100 år med forskning i Norge - Nysgjerrigper
100 år med forskning i Norge - Nysgjerrigper
100 år med forskning i Norge - Nysgjerrigper
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Supre superledere<br />
Det er verken tryllekunst<br />
eller science fi ction: Snart<br />
kommer lydløse tog som<br />
svever.<br />
TEKST: MICHAEL BAZILJEVICH/TERJE STENSTAD<br />
En magnet svever i løse luften over en superleder. FOTO: MO-LAB<br />
Lynraske, svevende tog er snart virkelighet<br />
ved hjelp av superledere. For å forstå<br />
hvordan en superleder virker, må du<br />
først vite litt om strøm: Strøm er elektroner<br />
som beveger seg i et stoff . I en vanlig<br />
strømledning møter elektronene motstand<br />
n<strong>år</strong> de beveger seg. Dette gjør ledningen<br />
varm, og varmen er ofte bortkastet<br />
energi. Hvis vi lar det gå for stor strøm<br />
gjennom ledningen, smelter den. Det er<br />
derfor vi har sikringer i huset v<strong>år</strong>t. Sikringen<br />
g<strong>år</strong> i stykker før ledningen smelter,<br />
og stopper strømmen.<br />
Svevetog som bruker<br />
superledende elektromagneter,<br />
blir testet<br />
i Japan. Toget har en<br />
foreløpig toppfart på<br />
581 km/t! FOTO: GETTY<br />
IMAGES NEWS<br />
I superlederen møter ikke strømmen<br />
motstand. Der<strong>med</strong> kan strømmen gå og<br />
gå i millioner av <strong>år</strong> i en superleder, uten<br />
at den blir det minste varm. Men da er<br />
det vel bare å bytte ut alle ledninger <strong>med</strong><br />
superledere?<br />
Så enkelt er det ikke. Superledere må<br />
nemlig kjøles kraftig ned for å virke. Da<br />
snakker vi ikke om temperaturen på en<br />
kald vinterdag, for superlederen må kjøles<br />
ned til nesten minus 200 grader Celsius,<br />
for eksempel ved hjelp av fl ytende<br />
nitrogen. Superledere egner seg derfor<br />
ikke til husbruk. En superleder blir heller<br />
brukt n<strong>år</strong> vi trenger å sende veldig mye<br />
strøm, for eksempel gjennom mange viklinger.<br />
Viklinger brukes til å lage motorer,<br />
transformatorer og elektromagneter. Jo<br />
fl ere og tettere viklingene er, desto sterkere<br />
blir motoren eller elektromagneten.<br />
Med superledere kan vi kjøre sterkere<br />
strøm og få bedre motorer.<br />
Det er i Japan man nå lager et tog som<br />
svever i løse lufta ved hjelp av superledende<br />
elektromagneter. Toget har foreløpig<br />
en toppfart på 581 km/t. (Det hurtigste<br />
toget i <strong>Norge</strong> g<strong>år</strong> i 220 km/t.) Kanskje er<br />
det ikke lenge til du kan suse behagelig av<br />
g<strong>år</strong>de på et superraskt, lydløst svevetog?<br />
Ansvarlig utgiver: <strong>Norge</strong>s <strong>forskning</strong>sråd Redaktør: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad – www.stenstad.no<br />
Design og illustrasjon:Melkeveien Designkontor Bilag til <strong>Nysgjerrigper</strong> 1–05 Produsert <strong>med</strong> støtte fra Naturfagsenteret<br />
20 tema eller tittel nysgjerrigper – 1-2005, 12. <strong>år</strong>gang
Change language