100 år med forskning i Norge - Nysgjerrigper

More documents

Recommendations

Info

Merkelig vann TEKST: TERJE STENSTAD Alle stoff er kan opptre i tre forskjellige former: fast, fl ytende og gassform. Vanligvis oppfører stoff ene seg slik at de utvider seg når de blir varmet opp, mens de krymper når vi avkjøler dem. Vann, derimot, utvider seg når det fryser, og går over i fast form. Det har du helt sikkert også fått oppleve når du har lagt en fl aske brus i fryseren og glemt den igjen. Brus inneholder vann, og kan få hele fl asken til å sprekke på grunn av plassmangel. Fysikkåret 2005 2005 er det internasjonale fysikkåret. I anledning feiringen, gir Nysgjerrigper ut dette bilaget om fysikk. Det spennende bildet på forsiden av bilaget viser et mønster som er blitt til når elektroner beveger seg i et såkalt «elektrisk landskap». FOTO: SPL/GV-PRESS Stoff i farten TEKST: TERJE STENSTAD De minste delene av et stoff er hele tiden i bevegelse. Når et stoff varmes opp, beveger disse delene seg raskere og raskere og trenger større plass. Derfor utvider stoff er seg når de blir varmet opp. Dette har du kanskje opplevd selv, hvis du har prøvd å åpne et glass syltetøy, og lokket sitter dønn fast. Uansett hvor hardt du tar i, lar det seg ikke åpne. Men du vet råd: Du tar glasset under springen med varmt vann, og plopp! – så er lokket åpent. Det som skjer, er altså at partiklene i metallet i lokket beveger seg mer og trenger større plass når de blir oppvarmet. Slik blir lokket ørlite større enn det var. Glass utvider seg også ved oppvarming, men ikke så mye som metallokket. bilag: fysikk nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang
Har du lang vei til skolen? Hadde det ikke vært kjekt om du kunne gå inn i en maskin i gangen, trykke på en knapp, og så befant du deg på skolen? Dette kalles å teleportere, og mange forskere har drømt om å lage en slik maskin. TEKST: BJØRN H. SAMSET Korleis fungerer mobiltelefonen? Du er på ferie i Stockholm når tante Anne ringjer frå ein drosje midt i New York. Korleis har mobiltelefonen hennar funne din, og korleis kan de snakke saman? TEKST: BJØRN H. SAMSET Er det mulig å teleportere? nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang bilag: fysikk Ein mobiltelefon er ein avansert radio som både kan sende og ta imot svake signal. Tante Annes telefon sender eit radiosignal til ein sterk sendar i nærleiken, som så sender det opp til ein satellitt i bane rundt jorda. Derfrå går signalet til Noreg, til ein datamaskin som kan fortelje at du for tida er i Stockholm. Så går det opp igjen til ein satellitt, og til slutt når det din telefon. Den ringjer, og alt dette skjer på berre nokre få sekund. Faktisk går signala med same fart som lyset, og det er fordi radiosignala frå telefonen din er akkurat det same som lys. Heldigvis er dei av ein type som auget vårt ikkje kan sjå, for hadde vi kunna sjå mobilstråling, så hadde lufta snart vorte heilt ugjennomsiktig. Så seier du «hallo». Mikrofonen i din telefon tek opp lyden og gjer han om til radiosignal, som så blir sende den same lange vegen tilbake til New York med lysfart. Til slutt gjer tante Annes telefon signala om til lyd igjen, og ho kan høyre kva du seier, nesten samtidig med at du seier det. I fi lmer og tegneserier fi nnes det ofte teleport-maskiner. Petter Smart har lagd ganske mange varianter av dem, men i virkeligheten har vi ikke hatt slike maskiner. Men for et par år siden klarte noen fysikere å «teleportere» en bitte liten partikkel fra ett sted til et annet. De fi kk dette til ved å bruke en maskin med laserstråler og veldig nøyaktige speil. Men det betyr ikke at vi snart kan kjøpe vår egen teleport-maskin i butikken. Fysikerne klarte å teleportere partikkelen fordi så små ting oppfører seg helt annerledes enn det vi er vant til at større ting gjør. For eksempel kan bitte små partikler hoppe gjennom en solid vegg, eller være fl ere steder på én gang. Dette høres veldig rart ut, men det er bare fordi vi mennesker er altfor store til å kunne teleporteres. Men kunne vi ikke da teleportere en og en av partiklene vi er lagd av? Kanskje, men vi består av så enormt mange partikler! Selv med de raskeste maskinene vi kan forestille oss, trengs det fl ere millioner år å overføre all den informasjonen som trengs for et helt menneske – så da er det kanskje like greit å bare gå til skolen allikevel?
Page 1 and 2: 100 år med forskning i Norge Medle
Page 3 and 4: Nysgjerrigper er Norges forskningsr
Page 5 and 6: a! Hurra! ritualer. Et ritual handl
Page 7 and 8: 1925: Th or Bjørklund fi nner opp
Page 9 and 10: 1966-1975 1969: Olje har gjort Norg
Page 11 and 12: 2000: Denne tredje undersøkelsen a
Page 13: Fysikk
Page 17 and 18: Jeg står bak jagerfl yet jeg snart
Page 19 and 20: Den rare tyngdekraften - Skulle øn
Page 21 and 22: Nysgjerrignøtta i forrige utgave:
Page 23 and 24: Ein kopp med varmt vatn Kjeks utan
Page 25 and 26: Kromatografi med tusj Kromatografi
Page 27 and 28: Snegler hater hvitløk! FOTO: OVE B
Page 29 and 30: Barnas forskningskonkurranse fyller
Page 31 and 32: FOTO: ROYAL SWEDISH ACADEMY OF SCIE

100 år med forskning i Norge - Nysgjerrigper

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?