100 år med forskning i Norge - Nysgjerrigper

100 år med forskning i Norge 

Medlemsblad for Nysgjerrigper, 1 – 2005. 12. årgang 

Avsender: Norges forskningsråd 

Returadresse: Nysgjerrigper 

Norges forskningsråd 

Postuttak – St. Hanshaugen 

0131 Oslo 

Eget bilag: Fysikk

Romskip for turister 

TEKST: EIRIK NEWTH 

I 2004 ble det første romskipet som 

var tegnet og bygd av privatpersoner, 

skutt opp i verdensrommet. Mannen 

som bygde romskipet, planlegger nå 

å bygge en større utgave av romskipet 

for passasjerer. Romskipet skal ha plass 

til minst seks passasjerer og to piloter. 

Om fi re år skal hvem som helst kunne 

bestille turer ut i verdensrommet. Billettene 

kan man bestille på nettadressen 

www.virgingalactic.com. 

Hei 

«Vi er alle blitt brutalt minnet på hvor 

forsvarsløse vi er overfor de sterke naturkreftene», 

sa Statsministeren i nyttårstalen 

sin. Våre tanker går til alle som 

er berørte av fl odbølgen som raserte 

store deler av Sørøst-Asia i romjulen. På 

side 22 skriver vi om hvordan en fl odbølge 

– eller tsunami – oppstår. 

Denne gangen har jeg pyntet meg i klær 

som folk brukte for 100 år siden. I 2005 

feirer nemlig Norge hundreårsdag. Vi 

skal også feire at Årets Nysgjerrigper 

2 

Men billig blir det ikke. For å komme 

opp i 140 kilometers høyde over jorda 

og være vektløs i tre–fi re minutter, må 

passasjerene betale godt over én million 

kroner! De av oss som drømmer om 

en tur opp i rommet, får trøste oss med 

at det er langt billigere enn prisen man 

må betale for en romtur i våre dager: 

fyller 15 år. Men vet du hvorfor vi egentlig 

feirer? Svaret gir vi deg på side 4. 

I forbindelse med konkurransens bursdag 

lanserer vi en ny tegnekonkurranse 

i februar. Vi inviterer barn over hele 

landet til å tegne en forsker. Du kan 

sende inn tegningene dine til 

nysgjerrigper.no og være med på å 

stemme fram en ny vinner hver måned. 

Håper dere er godt i gang med et spennende 

forskningsprosjekt til Årets 

I dag koster det hele 200 millioner 

kroner. Men romturisme vil sannsynligvis 

bli billigere med tiden. 

Om 20 år fi nnes det kanskje romskip 

som kan ta med passasjerer til store 

hoteller i verdensrommet. 

Jetfl yet «White Knight» tar med 

seg SpaceShipOne ut i verdensrommet. 

FOTO: WWW.SCALED.COM 

Nysgjerrigper 2005. 

Vi har ekstra mange 

fl otte premier og spesial-priser 

i år. Dere kan også jobbe med prosjektet 

på vårt nye nettsted: 

nysgjerrigpermetoden.no. 

Det er enda en som skal feires i 2005. 

For 100 år siden fant fysikeren Albert 

Einstein opp relativitetsteorien. 

Nysgjerrigper markerer jubileet 

med et eget fysikkbilag 

i dette nummeret. 

hei 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang

Nysgjerrigper er Norges forskningsråds 

tilbud til alle elever og lærere i 

1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigper og 

nett stedet nysgjerrigper.no er viktige 

deler av tilbudet. Hovedmålet er å 

oppmuntre barn og unge til å ta vare 

på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, 

utforskertrang og fantasi. Tiltaket er 

Forsknings rådets forsøk på en tidlig 

rekruttering av unge forskere. 

Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd 

Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken 

Redaksjon: Terje Stenstad 

– www.stenstad.no 

Design og illustrasjon: www.melkeveien.no 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Opplag: 88 000 

Nynorsk oversettelse/ 

språkkonsulent: Aud Søyland 

Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, 

Postuttak St. Hanshaugen, 

0131 Oslo 

Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55 

Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00 

Telefaks: 22 03 73 32 

Internett: www.nysgjerrigper.no 

E-post: nys@forskningsradet.no 

Norges forskningsråd ISSN: 0804-7502 

Forsidebilde: Forsiden viser en datamodell 

av et begrep innen fysikken som kalles 

for kvante-tunnelering. I såkalt kvantefysikk 

kan partikler finne veien gjennom 

solide vegger. FOTO: SPL/GV-PRESS 

MILJØMERKET 

241 393 

Trykksak 

Medlemskap 

For enkeltmedlemmer koster 

det 100 kroner i året. I første 

tilsending får du en velkomstpakke 

med små overraskelser 

– sammen med bankgiro. Deretter 

mottar du bladet Nysgjerrigper 

fire – seks ganger årlig. Husk 

underskrift fra en voksen. 

Klassemedlemskap koster 

100 kroner i året. Både elev og 

lærer får hver sin avis (maks. 30 

eks.) Klasse medlemmer mottar 

ikke velkomstpakke. Du kan også 

melde deg inn på 

nysgjerrigper.no 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang 

Navn på medlem (eller skole og klasse): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Postnummer: . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fylke. . . . . . . . . . . . . . . . . 

Fødselsdato og -år: . . . . . . . . . . . . . . . . . .Telefon:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Foresattes/lærers navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Medlems/lærers e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Antall elever og lærer(e) i klassen: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

innhold 

Innhold 

Romskip for turister ............................................................................... 2 

Om: Romturisme, astronomi, ny forskning 

Hurra! Hurra! Hurra! ............................................................................. 4 

Om: Jubileum, feiring, Norges 100 årsjubileum 

Tema: Glimt fra Norge 1905–2005 ....................................................6–11 

Om: Forskning, forskere, teknologi og oppfi nnelser i utvalg gjennom siste 100 år 

Kryssord / Nyheter på nysgjerrigper.no ........................................12 

Bilag om fysikk ................................................................................ 13–20 

Om: Fysikk, hav og vann, jagerfl y, superledende tog, astrofysikk, 

mobiltelefon, teleportasjon, tyngdekraft, Albert Einstein 

Nysgjerrignøtta/Løsning på kryssord og matematiske utfordringer ....21 

Hvordan oppstår en tsunami? ............................................................. 22 

Om: Tsunami/fl odbølger, naturfenomen, geologi, jordskjelv, hav og vann 

Forskerfabrikken: Mektige sugekrefter ..............................................23 

Om: Eksperimentering, aktiviteter, kapillærkrefter, kromatografi 

Verdens minste gartnere ...................................................................... 26 

Om: Snegler, maur, sopp, biologi, hvitløk 

Matematiske utfordringer .................................................................... 28 

Om: Matematikk, nøtter, aktiviteter 

Årets Nysgjerrigper 2005 ...................................................................... 29 

Om: Konkurranseutlysning, nysgjerrigpermetoden.no, tips til deltakere, premiedryss 

Rundt omkring ....................................................................................... 30 

Om: Fugler, fi sk, kilogram, solfl ekker, marsvin, kveite, astrofysikk, 

biologi, marsvin, hav og vann 

Innhold i neste utgave av Nysgjerrigper ..............................................32 

3 

Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, 

Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo 

www.nysgjerrigper.no

Hurra! 

Hurra for deg som fyller ditt år, synger vi når noen feirer 

bursdag. Mennesker over hele verden feirer spesielle 

anledninger. Men hvorfor feirer og jubilerer vi egentlig? 

TEKST: MARIANNE LØKEN 

I år fyller barnas forskerkonkurranse 

Årets Nysgjerrigper 15 år. Det er 100 år 

siden fysikeren Albert Einstein lanserte 

Den spesielle relativitetsteorien, og det 

er dessuten 100 år siden Norge gikk 

ut av unionen med Sverige – og kong 

Haakon 7. og dronning Maud ble vår 

konge og dronning. 

Hvert år går nordmenn i 17. mai-tog og 

synger nasjonalsangen for å feire Norges 

grunnlov. Mange synes det er viktig å 

feire store begivenheter for å minne oss 

selv på historien vår. Dette er en av 

grunnene til at vi feirer og jubilerer. 

Feirer kjærligheten til naturen 

I Ituriskogen nordøst i Zaïre i Afrika 

lever det et folkeslag som heter mbutipygmeene. 

Pygmeer lever i små grup- 

Hur 

per på rundt 20 personer. De bor i små 

løvhytter i skogen. Hvert år mellom juli 

og oktober feirer de sin kjærlighet til 

skogen som gir dem mat, klær og tak 

over hodet. 

Forskere som studerer forskjellige folkegrupper, 

kalles sosialantropologer. 

Når sosialantropologer undersøker 

hvorfor vi mennesker feirer oss selv og 

andre, studerer de ofte det som kalles 

4 hurra hurra hurra nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang

a! Hurra! 

ritualer. Et ritual handler blant annet 

om hvorfor vi mennesker liker å feire. 

Mbuti-pygmeene utfører små og store 

ritualer fordi de ønsker å vise sin takknemmelighet 

til naturen. 

Mye å feire 

I mange land er det vanlig å konfi rmere 

seg, og mange gifter seg når de blir voksne. 

Konfi rmasjon og bryllup er ritualer vi 

gjennomfører fordi vi ønsker å innrette 

oss etter samfunnets regler. 

Barn over hele verden feirer 

bursdag hvert år. På 60-årsdagen 

inviterer kanskje bestemor på 

kake, og vi har med oss gaver. 

Vi mennesker er tydeligvis veldig glade 

i å feire. Og i år har du ekstra mye å 

feire, enten du er nordmann eller 

nysgjerrigper – eller begge deler! 

Jubelår 

Jubileum er latinsk og betyr jubelår eller 

jubelfest, mens den som feirer et jubileum, 

kalles en jubilant. I begynnelsen ble jubelfestene 

holdt fordi det var gått et rundt antall 

år, som for eksempel 10, 25, 50 eller 100 år 

siden noe spesielt skjedde. 

Jubelåret var navnet på et høytidsår som skulle 

feires hvert femtiende år. For mange, mange år 

siden ble det bestemt at slavene i Israel skulle frigis 

hvert femtiende år – altså hvert jubelår. Hvert 

jubelår fra og med år 1350 gav den romerskkatolske 

kirken enkelte kriminelle muligheten til 

å dra på korstog eller pilegrimsreise, i stedet for 

å havne i fengsel. 

Korstog er navnet på krigstokt i middelalderen 

som hadde til hensikt å spre katolsk kristendom, 

mens pilegrimen er en som reiser til et hellig 

sted, gjerne til en helgengrav. 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang hurra hurra hurra 

5 

FOTO: SCANPIX, ESPEN WÆHLE OG PHOTOGRAPHER’S CHOICE/GETTY IMAGES

TEMA GLIMT FRA NORGE 1905–2005 

Nysgjerrigper tar et tilbakeblikk på noe 

av det som har skjedd innen forskning, 

teknologi, oppdagelser og oppfi nnelser i 

Norge fra 1905–2005. 

TEKST: TERJE STENSTAD/DAGNY HOLM 

1905: Fysikeren Kristian Birkeland fi nner 

opp kunstgjødsel. Når planter 

vokser, bruker de opp en del av næringsstoff 

ene i jorda, særlig et stoff 

som heter nitrogen. Derfor trenger de 

gjødsel. Birkelands løsning er å lage 

nitrogengjødsel av luft! Sammen med 

Sam Eyde starter han fabrikken Norsk 

Hydro. Fabrikken blir grunnlagt i 1905, 

og kunstgjødsel satt i produksjon året 

etter. Kristian Birkeland er også kjent 

for sin forskning på nordlyset. Du ser 

han ofte: Han er nemlig mannen på 

200-kronerseddelen. 

1905–1915 

1909: Ole Evinrude fi nner opp den 

første påhengsmotoren. Året 

etter tar han patent. Evinrudemotoren 

er stadig populær. 

1911: Roald Amundsen når fram til 

Sydpolen sammen med fi re andre 

menn. De er de første i verden 

som klarer dette. 

Roald Amundsen blir første 

mann i verden som går på 

ski til Sydpolen. 

FOTO: SCANPIX 

1912: Zoologen Kristine Bonnevie blir 

den første kvinnelige professoren i 

Norge. 

1918: 3. april måles norgeshistoriens 

dypeste snø: 585 cm i Grjotrusti i 

Ulvik. 

1916–1925 

Til venstre på bildet ser du Roald 

Amundsen. Han hadde med seg fl yet 

«Kristine» på Maud-ekspedisjonen. 

Her er han sammen med Oskar Omdal 

på vei for å undersøke den ukjente eskimolandsbyen 

«Deering» ved Alaskakysten. 

FOTO: SCANPIX 

1918: Polarekspedisjonen Maud starter 

og kommer til å vare i sju år. Meteorologen 

og havforskeren Harald Ulrik 

Sverdrup er vitenskapelig sjef, mens 

Roald Amundsen leder ekspedisjonen. 

Fridtjof Nansen på vei i kajakk 

mot Nordpolen sammen med 

Hjalmar Johansen. 

FOTO: CAMERA PRESS/SCANPIX 

1922: I 1922 blir forskeren 

Fridtjof Nansen tildelt 

Nobels fredspris for 

å ha hjulpet mange mennesker 

i nød. Men han er 

kjent for mye annet: Tidlig 

på 1880-tallet reiste han til havet 

rundt Nordpolen for å ta prøver 

av enkle organismer som lever i havet. 

Da han kom tilbake til Norge, studerte 

han nervesystemet til disse organismene, 

og presenterte teorier som ble 

anerkjent av andre forskere først 80 år 

senere! Fridtjof Nansen forsket også 

på hvordan isen forandret seg i Arktis. 

Han gikk dessuten på ski tvers over 

Grønland, og i 1893 la han ut på en ekspedisjon 

med skuta Fram til Nordpolen. 

Han kom ikke helt fram til polen, 

men han kom lenger nord enn noen 

hadde vært tidligere. 

EISCAT-radaren er et instrument som 

gjør det mulig å forske på det som skjer 

i luftlagene utenfor kloden vår. Denne 

radaren står på Svalbard. FOTO: M. RYEN 

1925: 14. august blir Svalbard en del av 

Norge. Svalbard er navnet på fl ere øyer 

som ligger i Nordishavet mellom Norge 

og Nordpolen. Mer enn halvparten 

av øyene er dekt av isbreer. I dag 

er Svalbard et viktig sted for forskere. 

Her driver de blant annet med polarforskning, 

luft- og miljøforskning og 

romforskning. 

6 glimt fra norge 1905-2005 nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang

1925: Th or Bjørklund fi nner opp oste– 

høvelen. Ostehøvelen gjør det lett å 

skjære tynne skiver av osten. Noen 

mener den er en typisk norsk oppfi nnelse, 

for i mange andre land vil folk 

ha mye større og tykkere osteskiver. 

Ostehøvelen er typisk norsk. Denne 

høvelen fi kk pris under Ostens dag i 2001. 

FOTO: CORNELIUS POPPE / SCANPIX 

1926–1935 

1927: Erik Rotheim fi nner opp 

sprayboksen. Han jobber 

på Alf Bjerckes lakkfabrikk, 

og den første 

sprayboksen er til lakk. 

Men den har en lei uvane: 

Hullet som lakken 

skal komme ut av, blir så 

fort tett. Derfor selger fabrikken 

oppfi nnelsen til 

USA, og der blir problemene 

løst. 

Sprayboksen er en norsk 

oppfi nnelse. 

FOTO: TERJE STENSTAD 

1928: Polfareren Roald Amundsen dør, 

56 år gammel. 

1930: Botanikere (planteeksperter) fra 

mange land møtes og snakker om 

hvilke blomster som er typiske for 

de forskjellige landene. De 

norske botanikerne mener at 

bergfrue må være Norges 

nasjonalblomst, siden det er 

en typisk fj ellplante som 

trives best i Norge. 

Bergfrue er Norges nasjonalblomst. 

FOTO: OVE BERGER- 

SEN/NN/SAMFOTO 

1930: Et 33 år gammelt mysterium 

blir løst: På Kvitøya nord for 

Svalbard fi nner norske oppdagere 

dagboknotater, fotografi 

er og rester etter mennesker. 

Alt tilhører tre svenske 

eventyrere som forsvant 

i 1897. I en luftballong satte 

svenskene av gårde fra Spitsbergen 

på Svalbard, og målet 

var å fl y over Nordpolen. 

I dagboka forteller svenskene 

at de måtte nødlande, og at de 

ventet på at kulden skulle ta 

livet av dem. 

1930: Fridtjof Nansen dør. 

Eventyreren Thor Heyerdahl som ung 

mann. I 1995 ble han kåret til Æresnysgjerrigper 

av Nysgjerrigper. 

FOTO: AP/SCANPIX 

1936–1945 

1937: Hvem var menneskene som først 

kom hit? Hvor kom de fra? Th or Heyerdahl 

stiller disse spørsmålene da 

han besøker Polynesia-øyene i Stillehavet 

dette året. Jo mer han grubler, 

desto sikrere blir han på at de første 

menneskene som kom hit, var fra Sør- 

Amerika og ikke fra Sørøst-Asia, slik 

andre hevdet. Ti år senere gjennomfører 

han den store Kon-Tiki-ekspedisjonen, 

for å prøve å fi nne et svar. 

1940: Waldemar Christofer Brøgger 

dør. Han var en svært kjent geolog, og 

kartla hvilke mineraler som fi nnes i 

stein i Oslo-området. 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang glimt fra norge 1905-2005 7

1947: 27. april heiser de det norske fl agget 

på fl åten Kon-Tiki, oppkalt etter 

den søramerikanske solguden Tiki. De 

er seks stykker om bord, alle nordmenn, 

bortsett fra svensken Bengt Danielsson. 

De andre heter Knut Haugland, Erik 

Hesselberg, Torstein Raaby og Herman 

Watzinger. Lederen for ekspedisjonen 

er Th or Heyerdahl, og de skal prøve å 

bevise at det er mulig å reise helt fra 

Peru til Polynesia-øyene i Stillehavet på 

en fl åte av balsa. 101 dager senere beviser 

de at det er mulig! 

Med Kon-Tiki beviste Thor Heyerdahl at 

det var mulig å krysse Stillehavet på en 

fl åte av balsatre. FOTO: KON-TIKI MUSEET 

1946–1955 

1951: Dette året dør meteorologen, forskeren 

og professoren Vilhelm Bjerknes. 

Mye av det han fant ut, har vært 

med på å gjøre værmeldingene sikrere 

og bedre over hele verden. 

1954: Nusse er navnet på den aller første 

norske datamaskinen. Nusse er 

forkortelse for «Norsk Universal Siffermaskin 

Sekvensstyrt Elektronisk». 

Datamaskinen kunne utføre 200 utregninger 

i sekundet. Maskinen var til 

liten praktisk nytte, men 

den betydde mye for 

utviklingen av 

datamaskiner 

i Norge. 

Datamaskinen 

Nusse. 

FOTO: NORSK 

REGNESENTRAL 

Bilen Troll ble bare lagd 

i fem eksemplarer. FOTO: 

BJØRN RØRAAS/LUNDE KOMMUNE 

1954: Den siste totale solformørkelsen 

inntreff er i Norge. Neste sjanse er først 

i 2097. 

1956–1965 

1956: – En sensasjon! Slik lyder overskriftene 

da det blir kjent at Norge har 

fått sin første bilfabrikk. Tre ambisiøse 

nordmenn i Lunde i Telemark er i 

gang med å lage Troll, Norges første 

bil. Bilen skal bygges i plast, og likner 

på sportsbiler som Porsche og Ferrari. 

Målet er å lage 30 biler hver måned, 

og bilene skal selges både i Norge og 

til utlandet. Men mange er skeptiske 

til om telemarkingene vil få det til. 

Satsingen får først støtte og oppmuntrende 

ord fra norske myndigheter. 

men det tar ikke lang tid før det går 

galt: Bilen blir for dyr å lage, og klarer 

ikke å konkurrere mot billigere biler 

fra andre europeiske land. Myndighetene 

blir presset av russerne, som ikke 

vil kjøpe fi sk fra oss hvis Norge ikke 

kjøper biler fra dem. Slik går det troll 

i ord for skeptikerne, og eventyret om 

Troll er over allerede etter at det er 

lagd fem biler. 

1957: Havforskeren Bjørn Helland- 

Hansen dør. Han var med Fridtjof 

Nansen på forskningsskuta «Michael 

Sars» i årene fra 1900–04, og skrev 

storverket «Th e Norwegian Sea» 

sammen med ham. 

1959: Arkeologen Charlotte Blindheim 

graver ut nye spor etter vikingene på 

handelsplassen Kaupang i Vestfold. 

Nede ved sjøen fi nner hun rester etter 

seks små hus. Hun fi nner også mange 

redskaper, smykker og materialer, i tillegg 

til potteskår, glass og søppel. Det 

er tydelig at mange mennesker har 

bodd og arbeidet her for lenge siden. 

Funn fra vikingbyen Kaupang. 

FOTO: KAUPANG-UTGRAVNINGENE 

1960: Torbjørn Christiansen fi nner opp 

juksemaskinen. Ei «jukse» er et fi skesnøre 

med mange kroker og noe tungt 

i enden. Dette snøret må rykkes opp og 

slippes ned hele tiden for at fi sken skal 

bite på. Før juksemaskinen kom, var 

«juksinga» hardt arbeid for fi skerne på 

fi skebåtene. En juksemaskin er altså en 

maskin som rykker juksa opp og slipper 

den ned. Da skjønner du nok at det 

ikke nytter å bruke juksemaskin for å 

jukse seg til å vinne i ludo! 


1966–1975 

1969: Olje har gjort Norge til et av verdens 

rikeste land. Første gang vi begynte 

å bore etter olje, var det mange 

som trodde at vi ikke ville fi nne olje. 

Selv en av oljedirektørene hadde så liten 

tro at han samme året tilbød seg å 

drikke opp all den oljen man fant. Lille 

julaften samme år spruter oljen opp. 

Gjett om det er en som angrer på hva 

han har sagt! 

Norge fant olje i Nordsjøen i 1969. 

FOTO: STATOIL 

1969: Dette året vandrer to sveitsiske 

forskere over Hardangervidda. Her 

blir de nysgjerrige på en type sopp 

som vokser i jorda – en type sopp 

de ikke hadde sett før. De tar derfor 

med seg prøver hjem og undersøker 

soppen. Det viser seg at soppen inneholder 

stoff et cyklosporin, som er 

viktig for å kunne transplantere 

organer. Takket være denne lille 

soppen blir det mulig å transplantere 

hjerter, nyrer og andre organer. 

1970: Det norske «lakseeventyret» 

starter i 1970, da Norges første oppdrettsanlegg 

for laks åpner utenfor 

øya Hitra. Siden er hundrevis av oppdrettsanlegg 

åpnet, og hvert år selger 

vi laks til utlandet for store summer. 

Norge er størst i verden på oppdrett og 

eksport av laks. Halvparten av all oppdrettsfi 

sk kommer fra landet vårt. 

1970: 35,6 ºC viser gradestokken i Nesbyen 

i Buskerud den 20. juni. Det er 

den varmeste temperaturen i Norge 

noensinne. 

1976–1985 

1977: Tor Sørnes fi nner opp nøkkelkortet. 

Hoteller og passasjerskip over 

hele verden bruker Sørnes’ nøkkelkort 

i låsene på dørene inn til rommene. 

Hver ny gjest får et nytt nøkkelkort. 

Dermed nytter det ikke for skurker 

å snike med seg nøkkelen når de drar, 

og så bruke den til å komme seg inn 

med siden. 

Norge er størst i verden på 

oppdrett og eksport av laks. 

FOTO: EKSPORTUTVALGET FOR FISK 

1978: John Ugelstad fi nner ut hvordan 

man kan lage bitte bitte små og helt 

like plastkuler. Slike kuler er nemlig 

kjekke å ha til mange slags forskning. 

De er så små at de fi nt får plass inne i 

blodårene. Derfor bruker legene dem 

blant annet til å frakte medisiner til 

riktig sted inne i kroppen. Kulene går 

under navnet Dynabeads i 

dag, men kalles også for 

Ugelstad-kulene. 

Oppfi nnelsen til 

John Ugelstad 

hjelper til å 

frakte medisin 

til riktig sted i 

kroppen FOTO: 

DYNAL BIOTECH 

1981: Svein Nortvedt fi nner 

opp redningsstrømpen. En redningsstrømpe 

er et slags rør som folk 

kan skli ned i når de må fort ut av et 

hus, en båt eller en oljeplattform på 

grunn av brann eller andre ulykker. 

Den er laget av ringer, netting, fj ærer 

og sklibrett, og sørger for at folk kommer 

seg trygt og passe fort ned. 

1985: Svein Rosseland dør, 91 år gammel. 

Han var professor i astrofysikk, 

og blir hyllet for å ha gjort astrofysikk 

kjent blant folk fl est i Norge. I 1976 fi kk 

han en asteroide oppkalt etter seg – og 

etter sin død et krater på månen! 

1990: I Brekke i Sogn og Fjordane faller 

det 5596 mm nedbør – og det utgjør 

rekorden som det fuktigste året i historien. 


1992: Fiskere får de første kongekrabbene 

i garnene sine i Varangerfj orden 

i Finnmark. Krabbene er opprinnelig 

satt ut i havet nord for Russland. 

1986–1995 

Liv Arnesen på vei mot Sydpolen 

i 1994. FOTO: REUTER/SCANPIX 

1994: Liv Arnesen blir den første kvinnen 

som går alene på ski til Sydpolen. 

Hun bruker 50 dager på den 1200 km 

lange skituren. 

Kongekrabbene kommer! 

FOTO: PER EIDE/EKSPORTUTVALGET FOR FISK 

Oljeplattformen Troll A blir slept ut i 

Nordsjøen. FOTO: HYDRO 

1995: Oljeplattformen Troll A blir fl yttet 

fra land og langt ut i Nordsjøen. Plattformen 

er verdens høyeste byggverk i 

betong, og det største byggverket som 

mennesker har fl yttet. Plattformen er 

472 meter høy og veier en million femti 

tusen tonn. 

Denne hodeskallen tilhører en av de 

første kvinnene i Norge. FOTO: ANNE WIN- 

TERTHUN/NIKU 

1994: En mann oppdager en hodeskalle 

i sjøen i Søgne, helt sør på tuppen av 

Norge. Hodeskallen ligger på én meters 

dyp, og viser seg å tilhøre en kvinne 

som levde for nesten 9000 år siden! 

Da forskerne setter i gang undersøkelser, 

fi nner de rester etter fl ere 

andre mennesker som levde i den 

eldre steinalderen. Disse menneskene 

bosatte seg i landet vårt etter siste 

istid. 

1996–2005 

1999: Vår tids største skattejakt er i 

gang, og den foregår i arvestoff et til 

fi sk, sjødyr og planter som lever i havet. 

Forskere i Tromsø oppdager stoffet 

chlamycin i haneskjell, og klarer 

å framstille det kunstig. Stoff et blir 

brukt i medisiner som dreper farlige 

bakterier, og er svært dyrebart. 


2000: Denne tredje undersøkelsen av 

vikingenes handelsby Kaupang viser 

fl ere spor som tyder på at Kaupang 

faktisk var en by der mennesker bodde 

hele året. Et område på omtrent to mål 

skal graves ut og undersøkes i tre år. 

2000: Norske forskere blir ferdige med 

et kart over genene (arvestoff et) til 

laks. Kunnskapen gjør det mulig å få 

bedre laksesorter – blant annet med 

riktig smak og utseende. 

2001: Norges største arkeologiske utgravning 

fra steinalderen starter. Arbeidet 

foregår ved den nye hovedveien 

mellom Norge og Sverige ved Svinesund 

i Østfold. Utgravningene foregår 

fram til 2003. Forskerne fi nner 77 boplasser, 

og får mange svar på hvordan 

menneskene levde for mange tusen år 

siden. 

2001: Lærdalstunnelen i Sogn 

og Fjordane åpner. Tunnelen 

er 24,5 kilometer lang, og er 

dermed verdens lengste. 

Lærdalstunnelen er verdens 

lengste. FOTO: MARIT HOMMEDAL/ 

SCANPIX 

2002: På Svalbard fi nner paleontologer 

fotspor etter dinosaurer. Dette er det 

eneste funnet av dinosaurer i Norge. 

2002: 18. april dør eventyreren og vitenskapsmannen 

Th or Heyerdahl. 

2002: Havforskere fi nner verdens største 

dyphavskorallrev. Korallrevet ligger 

utenfor Røst i Lofoten. 

To av artene forskerne har hentet opp 

fra havdypet. FOTO: ØYSTEIN PAULSEN/IMR 

2004: Forskningsfartøyet «G.O. Sars» er 

verdens mest avanserte forskningsfartøy 

for havforskning. Sommeren 2004 

undersøker forskere fra Norge og mange 

andre land livet i havet langs Den 

midtatlantiske rygg, helt fra Island 

til Azorene. MAR-ECO heter forskningsprosjektet, 

og forskerne oppdager 

mange nye arter fi sk og blekksprut 

som ingen noensinne har sett før! 

Norske forskere gjør stadig nye oppdagelser og oppfi nnelser. 

I fremtiden trenger vi mange fl ere forskere. Kanskje har 

du lyst til å bli forsker når du blir stor? 


nysgjerrigper.no 

Nysgjerrigper lanserer læringsressursen 

nysgjerrigpermetoden.no 

Nettstedet nysgjerrigpermetoden.no er et verktøy der klassen 

kan opprette et eller fl ere arbeidsområder på Internett for 

å arbeide med vitenskapelig prosjektarbeid i klassen. 

På nettsiden følger dere en seks trinns «oppskrift» på hvordan 

et forskningsprosjekt kan gjennomføres. Dere kan legge 

inn tekst, bilder, tabeller og skjema, og underveis kan 

læreren hente tips til fremgangsmåte 

og fremdrift rundt 

hvert trinn i forskningsarbeidet. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bortover 

1 Svarord 

2 Oppdiktet fortelling 

8 Sitte på hest i fart 

9 Pattedyr som gjerne 

legger på svøm 

11 Konjunksjon 

13 Er 

15 Elv på spansk, også kortnavnet 

på kjent by i Brasil 

16 Gruppe mennesker som 

bestemmer i retten 

18 Det du sitter på oppå 

hesten (fl ertall) 

20 Matrett 

22 Europamesterskap 

24 Feiring, betyr også 

«jubelår» 

25 Tallord 

26 Bjørn Krogh 

27 Jentenavn 

28 Du heller te oppi en slik en 

30 Flire 

31 Fred Olsen 

32 Type slange 

34 Mat eller drikke full av 

energi 

39 Fortidsform av å tegne 

40 By i Japan 

Ny tegnekonkurranse 

på nett: Tegn en forsker 

Nedover: 

3 Skru 

4 Verdens mest berømte 

forsker 

5 Tallord 

6 Si din mening 

7 Her bor fuglen (bestemt 

form) 

10 Stillhet 

11 Otto Jespersen 

12 Leder som mennesker ser 

opp til, ener på sitt felt 

13 Fag på skolen 

14 Planet 

17 Serveres til jul mange 

steder i landet 

19 Sted å ha penger 

21 Og liknende 

23 Populær smak, gjerne 

brukt om klær 

24 Svarord 

28 Jentenavn 

29 Sinte 

30 Foten til et dyr 

31 Tjukk 

33 Kjent vaskemiddel-merke 

35 «Jeg» på nynorsk 

36 Rudolf Nilsen 

37 Annet navn for data 

38 To like 

I de første årene av konkurransen Årets Nysgjerrigper, 

kunne man også sende inn tegninger. Mange valgte å tegne 

en forsker. Nå er det 15 år siden de første tegningene kom 

inn til konkurransen, og dette markerer vi sammen med 

Norsk Romsenter. 

15. februar lanserer vi tegnekonkurransen «Tegn en forsker 

– slik du forestiller deg en forsker i arbeid». Husk at det kan 

forskes på alt mulig! Du må ta bilde av tegningen din, eller 

skanne den og sende den inn elektronisk. Hver måned kan 

du være med på å kåre en vinner som mottar fi ne premier. 

Høsten 2005 kårer vi en hovedvinner som blir invitert til 

Astrofestivalen i Oslo. Her vil vinneren motta fl otte 

premier, heder og ære. Du kan klikke deg inn på konkurransens 

nettsider fra nysgjerrigper.no eller romsenter.no 

12 

kryssord og tema nysgjerrigper.no eller tittel nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang

Fysikk

Merkelig vann 

TEKST: TERJE STENSTAD 

Alle stoff er kan opptre i tre forskjellige former: fast, fl ytende 

og gassform. Vanligvis oppfører stoff ene seg slik 

at de utvider seg når de blir varmet opp, mens de krymper 

når vi avkjøler dem. Vann, derimot, utvider seg når 

det fryser, og går over i fast form. Det har du helt sikkert 

også fått oppleve når du har lagt en fl aske brus i fryseren 

og glemt den igjen. Brus inneholder vann, og kan få hele 

fl asken til å sprekke på grunn av plassmangel. 

Fysikkåret 2005 

2005 er det internasjonale fysikkåret. 

I anledning feiringen, gir Nysgjerrigper ut 

dette bilaget om fysikk. 

Det spennende bildet på forsiden av 

bilaget viser et mønster som er blitt til når 

elektroner beveger seg i et såkalt «elektrisk 

landskap». FOTO: SPL/GV-PRESS 

Stoff i farten 

TEKST: TERJE STENSTAD 

De minste delene av et stoff er hele 

tiden i bevegelse. Når et stoff varmes 

opp, beveger disse delene seg raskere 

og raskere og trenger større plass. Derfor 

utvider stoff er seg når de blir varmet 

opp. Dette har du kanskje opplevd 

selv, hvis du har prøvd å åpne et glass 

syltetøy, og lokket sitter dønn fast. 

Uansett hvor hardt du tar i, lar det seg 

ikke åpne. Men du vet råd: Du tar glasset 

under springen med varmt vann, 

og plopp! – så er lokket åpent. 

Det som skjer, er altså at partiklene i 

metallet i lokket beveger seg mer og 

trenger større plass når de blir oppvarmet. 

Slik blir lokket ørlite større 

enn det var. Glass utvider seg også ved 

oppvarming, men ikke så mye som 

metallokket. 

bilag: fysikk 


Har du lang vei til skolen? 

Hadde det ikke vært kjekt 

om du kunne gå inn i en 

maskin i gangen, trykke på 

en knapp, og så befant du 

deg på skolen? Dette 

kalles å teleportere, og 

mange forskere har drømt 

om å lage en slik maskin. 

TEKST: BJØRN H. SAMSET 

Korleis fungerer mobiltelefonen? 

Du er på ferie i Stockholm når tante Anne 

ringjer frå ein drosje midt i New York. Korleis 

har mobiltelefonen hennar funne din, og 

korleis kan de snakke saman? 

TEKST: BJØRN H. SAMSET 

Er det mulig å teleportere? 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang bilag: fysikk 

Ein mobiltelefon er ein avansert radio som både kan sende og ta 

imot svake signal. Tante Annes telefon sender eit radiosignal til 

ein sterk sendar i nærleiken, som så sender det opp til ein satellitt 

i bane rundt jorda. Derfrå går signalet til Noreg, til ein datamaskin 

som kan fortelje at du for tida er i Stockholm. Så går 

det opp igjen til ein satellitt, og til slutt når det din telefon. Den 

ringjer, og alt dette skjer på berre nokre få sekund. Faktisk går 

signala med same fart som lyset, og det er fordi radiosignala frå 

telefonen din er akkurat det same som lys. Heldigvis er dei av 

ein type som auget vårt ikkje kan sjå, for hadde vi kunna sjå mobilstråling, 

så hadde lufta snart vorte heilt ugjennomsiktig. 

Så seier du «hallo». Mikrofonen i din telefon tek opp lyden og 

gjer han om til radiosignal, som så blir sende den same lange 

vegen tilbake til New York med lysfart. Til slutt gjer tante Annes 

telefon signala om til lyd igjen, og ho kan høyre kva du seier, 

nesten samtidig med at du seier det. 

I fi lmer og tegneserier fi nnes det ofte 

teleport-maskiner. Petter Smart har 

lagd ganske mange varianter av dem, 

men i virkeligheten har vi ikke hatt 

slike maskiner. Men for et par år siden 

klarte noen fysikere å «teleportere» 

en bitte liten partikkel fra ett sted til 

et annet. De fi kk dette til ved å bruke 

en maskin med laserstråler og veldig 

nøyaktige speil. 

Men det betyr ikke at vi snart kan 

kjøpe vår egen teleport-maskin i butikken. 

Fysikerne klarte å teleportere 

partikkelen fordi så små ting oppfører 

seg helt annerledes enn det vi er vant 

til at større ting gjør. For eksempel 

kan bitte små partikler hoppe gjennom 

en solid vegg, eller være fl ere steder 

på én gang. Dette høres veldig rart 

ut, men det er bare fordi vi mennesker 

er altfor store til å kunne teleporteres. 

Men kunne vi ikke da teleportere 

en og en av partiklene vi er lagd av? 

Kanskje, men vi består av så enormt 

mange partikler! Selv med de raskeste 

maskinene vi kan forestille oss, trengs 

det fl ere millioner år å overføre all den 

informasjonen som trengs for et helt 

menneske – så da er det kanskje like 

greit å bare gå til skolen allikevel?

FOTO: J.B. SAVOSNICK/M. BAZILJEVICH 

Raskere enn torden 

Bli med Nysgjerrigpers utsendte på 

tur i jagerfl y. Det går raskt for seg 

– raskere enn torden! 

Foto av et F18 fl y som bryter lydmuren og lager en sky. 

FOTO: SPL/GV-PRESS 

TEKST: MICHAEL BAZILJEVICH 

G-buksa må sitte riktig Fallskjermen er på Pilot og baksetepassasjer Ombordstigning Klart for start 

bilag: fysikk nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang

Jeg står bak jagerfl yet jeg snart skal 

sitte i. I enden av fl yet stirrer jeg inn i 

to store, gapende og runde hull. Hullene 

er jetmotorenes dyser. Det er der 

de glohete gassene fra motorene snart 

skal sprute ut med enorm kraft. Gassene 

som kommer ut av dysene, vil dytte 

det 7,5 tonn tunge fl yet motsatt vei 

– akkurat som fl ammen på en nyttårsrakett 

skyver raketten av gårde. 

Et slikt fl y skal bevege seg så kjapt som 

mulig, både når det går rett fram, og 

når det svinger. Et jagerfl y er et kampfl 

y, og jo bedre fl yet er til å bevege seg, 

desto større sjanse har piloten til å vinne 

en luftkamp. Samtidig er jagerfl yene 

fantastiske eksempler på avansert 

teknologi. Grensene tøyes både når det 

gjelder pilot, motor, materialer og evne 

til å fl y. 

Flytypen jeg skal være med i, heter F-5 

og er bygd i USA. Toppfarten til F-5fl 

yet er på 1500 km/t, og det kan svinge 

så brått at jeg nesten kan besvime. Til 

sammenlikning kjører vi i 80 km/t på 

norske landeveier. Det er kanskje ikke 

rart at jeg er ganske spent! 

Piloten heter Kjetil Hjerpås, har masse 

erfaring med å fl y både F-5 og det enda 

raskere F-16-fl yet. Jeg får være det piloten 

kaller baksetepassasjer. 

Take off Fantastisk utsikt På vei ned i loop 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang bilag: fysikk 

I cockpiten, der vi skal sitte, vil det ikke 

være nok luft til å puste i når vi kommer 

opp i høyden. Derfor må vi puste 

inn luft gjennom en maske. Jeg må 

også ha på meg en hjelm og en spesiell 

bukse som blåses opp med luft slik 

at den strammer rundt beina. Denne 

kalles for en G-bukse og gjør at blodet 

i beina presses tilbake mot hodet når 

fl yet svinger brått. Det gjør at vi tåler 

bråere svinger. 

Etter å ha fått på meg en nød-drakt og 

fallskjerm klatrer jeg inn i cockpiten. 

Jeg får hjelp til å feste belter og slanger 

riktig, og senker ned glasstaket over 

meg. Alt er klart for take-off fra Rygge 

fl ystasjon. 

Pilot Kjetil kjører fl yet ut på rullebanen 

og gir full gass. Vi kommer raskt opp 

i 320 km/t, og fl yet stiger opp i luften. 

Det oppleves omtrent som å ta av med 

et passasjerfl y, selv om utsikten er mye 

bedre. Glasstaket gir fri utsikt både 

framover og til sidene. 

Vi krysser først Oslofj orden og kommer 

inn over Luftforsvarets lavt-fl ygningsområde 

på Luksefj ell. Flyet er 

bare 60 meter over bakken når vi suser 

fram i en fart på nesten 800 km/t. Det 

går vanvittig fort! Piloten fører jagerfl 

yet opp langs fj elltoppene og snur det 

over slik at vi nesten kommer på hodet 

når fl yet svinger ned langs fj ellsidene. 

Dette er viktig for at vi skal presses 

inn i setet i svingen og ikke 

dras ut av setet. Kroppen 

tåler nemlig 

bedre å bli 

pres- 

Luftforsvarets Flygeskole: 

www.mil.no/luft/bardufoss-fl ystn/start/luftforsvarets_fl ygeskole 

Norsk Luftfartsmuseum: 

www.aviation-museum.com/Velkommen/default.htm 

Norsk Aero Klubb: www.nak.no 

set ned i setet, enn å bli presset ut av 

det. Jeg kjenner at jeg trykkes kraftig 

ned i stolen i svingene. Det føles som 

om jeg blir tyngre, og det er vanskelig å 

løfte på armene. 

På det meste blir jeg fi re ganger så 

tung. Dette kalles for 4G. Ved 2G begynner 

G-buksa å fylles med luft. Jeg 

kjenner tydelig hvordan den blåses opp 

når vi svinger. Flygningen minner litt 

om å kjøre i en berg-og-dalbane, bare 

hundre ganger kulere. Når jagerfl ypilotene 

trener, opplever de 5–6G mye av 

tiden, og de kan komme opp i hele 9G. 

Vi fortsetter over Sør-Norge og ut mot 

åpent hav. Flyet går opp i over 10 000 

meters høyde, og piloten øker farten. 

Fartsmåleren foran meg viser at vi passerer 

Mach 1. Det betyr at vi nettopp 

har brutt lydmuren. Inne i fl yet merker 

jeg ingen forskjell, men vi beveger oss 

nå raskere enn torden. I denne høyden 

er det omtrent 1070 km/t eller 300 meter 

i sekundet. Det er rart å tenke på at 

lyden fl yet lager nå, ikke rekker å bre 

seg foran fl yet, men blir hengende etter. 

Når lyden som henger etter fl yet, 

når ned til noen som står på bakken, 

vil de høre et kraftig drønn, et overlydssmell. 

Derfor bryter vi lydmuren 

høyt oppe over åpent hav. 

Flyet bremser ned til lavere fart, og vi 

drar inn over land igjen. Etter en loop, 

hvor vi både fl yr rett opp og så rett ned, 

drar vi tilbake til Rygge fl ystasjon. 

Jeg er tilbake etter min drømmetur, og 

kan ikke la være å misunne dem som 

ofte får muligheten til å svinge seg 

mellom skyer og fj ell. Jeg kunne allerede 

tenkt meg en tur til ... 

Verdens raskeste fl y (SR-71). FOTO: NASA 

17

Robotbilane på Mars kjører vidare 


Dei to robotbilane på Mars, «Spirit» 

og «Opportunity», held fram kjøreturen 

sin over den raude planeten. 

Bilane landa på Mars i januar 2004. 

Eigentleg vart dei konstruerte for å 

kjøre i berre tre månader. Men fordi 

dei lagar energi med solceller, kan robotbilane 

halde på til viktige delar blir 

I slutten av oktober 2004 fl øy romsonden 

Cassini forbi Saturns måne Titan 

og tok nærbilder av planeten. Cassini 

ble sendt opp fra jorda i 1997, og har 

reist mer enn tre milliarder kilometer 

for å komme fram. Det er ikke lett 

å fotografere Titan, den eneste månen 

i solsystemet som har en atmosfære 

med tette skyer. Men blant de mange 

hundre bildene som ble tatt, var det 

også noen som tyder på at Titan kan ha 

kratre og fj ell. 

utslitne, til bilane kjører seg fast eller 

veltar, eller til støv i atmosfæren legg 

seg på solcellene og sperrar for lyset. 

Spirit utforskar ein åsrygg i eit kjempesvært 

krater som heiter Gusev. Her har 

han mellom anna teke fl eire fl otte bilete 

av utsikta over krateret. Opportunity 

Saturns måne utforskes 

Forbifl ygningen var en del av forberedelsene 

til at romsonden Huygens 

skulle kunne lande på Titan. Huygens 

landet på Titan i januar. Romsonden 

fulgte med Cassini på ferden ut til Saturn. 

Det er første gang et romfartøy 

har landet på en annen planets måne. 

Forskerne håper på å fi nne kjemiske 

stoff er på Titan som fantes for milliarder 

av år siden da solsystemet ble dannet. 

Disse stoff ene kan ha vært viktige 

da livet oppsto på jorda. 

har kjørt rundt i det vesle krateret Endurance 

i fl eire månader. Han har bora 

hol i 21 steinar for å fi nne spor etter 

vatn, men no er han ferdig og har sett 

kursen mot kanten av krateret. Forskarane 

er spente på om sanden er så laus 

at bilen kan bli ståande og spinne utan 

å kome seg ut av Endurance-krateret. 

Dette biletet er teke av Opportunity 

på Mars. Hjulspora viser tydeleg korleis 

roveren har streva seg gjennom stein i 

Endurance-krateret. FOTO: NASA/JPL 

bilag: fysikk 

Foto av Saturns måne Titan. Bildet 

er satt sammen av ni bilder tatt fra 

romsonden Cassini. 

FOTO: NASA/JPL/SPACE SCIENCE INSTITUTE 


Den rare 

tyngdekraften 

– Skulle ønske ingen ting hadde tyngde, tenker du 

kanskje mens du sleper en steintung sekk hjem fra 

skolen. Men egentlig bør du være glad. Uten tyngdekraften 

kunne du lett ramlet av planeten og forsvunnet 

ut i verdensrommet! 

TEKST: INGRID SPILDE 

Gravitasjonen, tyngdekraften som holder 

deg fast på jorda, er en ganske så 

merkelig greie. Den får alle ting i hele 

universet til å hale og dra i hverandre, 

som om alle kjemper mot hverandre i 

en gedigen tautrekkingskonkurranse. 

Jorda drar til seg sola og månen, som 

igjen trekker tilbake av alle krefter. 

Alle tre haler i deg, og du suger til deg 

både jorda og Nysgjerrigper-bladet. 

Men hvorfor merker du bare dragsuget 

fra jordkloden? 

Gravitasjonskraften blir sterkere hos 

ting som har stor masse. Jo mindre 

avstand det er mellom to ting, desto 

hardere trekker de på hverandre. Du og 

Nysgjerrigper-bladet er så små at dere 

ikke kan kjenne hverandres kraft, selv 

når du holder det i hendene dine. Klodens 

kraft er derimot en milliard ganger 

sterkere enn din, og kan holde både 

folk, biler og hus på plass. Jordas gra- 

vitasjon er faktisk så kraftig at den kan 

holde månen fast i banen sin, selv om 

den svever så langt unna. 

Vektløs 

Visste du at det er tyngdekraften som 

bestemmer hva du veier? Når du går på 

badevekta, viser tallene i virkeligheten 

hvor hardt kloden klarer å trekke deg 

ned. Flytter du til en mindre planet, 

veier du plutselig fl ere kilo mindre. På 

månen veier du bare en sjettedel av det 

du veier her på jorda. Der oppe kan du 

hoppe rundt som en kenguru, selv med 

haugevis av tungt utstyr på ryggen. Og 

slår du deg ned på en bitte liten asteroide, 

veier du så lite at du kan ta skikkelig 

sats og hoppe ut i bane. Ute i tomrommet 

blir du til slutt helt vektløs. 

Einstein og rommadrassen 

Det er fortsatt mye forskerne ikke vet 

om tyngdekraften. For hundre år siden 

tenkte forskeren Albert Einstein at 

gravitasjonen slett ikke var noen usynlig 

kraft, men noen merkelige groper i 

verdensrommet. 

– Tenk om universet virker som en 

slags myk madrass? funderte han. Når 

man legger en tung stein oppi, lages 

det en fordypning. Og alle småting 

som kommer trillende forbi, vil bøye av 

og rulle nedover mot steinen, akkurat 

som om de blir trukket mot den. 

I dag tror de fl este fysikere på Einsteins 

teori, som også kalles for Den spesielle 

relativitetsteorien. Nå har NASA sendt 

opp romsonden Gravity Probe B for å 

fi nne beviser. Den har superavansert 

utstyr som skal jakte på groper i verdensrommet 

helt fram til i mai i år. 

Romsonden 

Gravity Probe B. 

ILLUSTRASJON: KATHE- 

RINE STEPHENSON, STAN- 

FORD UNIVERSITY AND 

LOCKHEED MARTIN COR- 

PORATION 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang tema eller tittel 

Bildet av fysikeren Albert Einstein speiler seg i en 

kvartsrotor, som er del av det superavanserte utstyret 

i romsonden Gravity Probe B. Deler av romsonden ser 

du også over. FOTO: GRAVITY PROBE B, STANFORD UNIVERSITY 

19

Supre superledere 

Det er verken tryllekunst 

eller science fi ction: Snart 

kommer lydløse tog som 

svever. 

TEKST: MICHAEL BAZILJEVICH/TERJE STENSTAD 

En magnet svever i løse luften over en superleder. FOTO: MO-LAB 

Lynraske, svevende tog er snart virkelighet 

ved hjelp av superledere. For å forstå 

hvordan en superleder virker, må du 

først vite litt om strøm: Strøm er elektroner 

som beveger seg i et stoff . I en vanlig 

strømledning møter elektronene motstand 

når de beveger seg. Dette gjør ledningen 

varm, og varmen er ofte bortkastet 

energi. Hvis vi lar det gå for stor strøm 

gjennom ledningen, smelter den. Det er 

derfor vi har sikringer i huset vårt. Sikringen 

går i stykker før ledningen smelter, 

og stopper strømmen. 

Svevetog som bruker 

superledende elektromagneter, 

blir testet 

i Japan. Toget har en 

foreløpig toppfart på 

581 km/t! FOTO: GETTY 

IMAGES NEWS 

I superlederen møter ikke strømmen 

motstand. Dermed kan strømmen gå og 

gå i millioner av år i en superleder, uten 

at den blir det minste varm. Men da er 

det vel bare å bytte ut alle ledninger med 

superledere? 

Så enkelt er det ikke. Superledere må 

nemlig kjøles kraftig ned for å virke. Da 

snakker vi ikke om temperaturen på en 

kald vinterdag, for superlederen må kjøles 

ned til nesten minus 200 grader Celsius, 

for eksempel ved hjelp av fl ytende 

nitrogen. Superledere egner seg derfor 

ikke til husbruk. En superleder blir heller 

brukt når vi trenger å sende veldig mye 

strøm, for eksempel gjennom mange viklinger. 

Viklinger brukes til å lage motorer, 

transformatorer og elektromagneter. Jo 

fl ere og tettere viklingene er, desto sterkere 

blir motoren eller elektromagneten. 

Med superledere kan vi kjøre sterkere 

strøm og få bedre motorer. 

Det er i Japan man nå lager et tog som 

svever i løse lufta ved hjelp av superledende 

elektromagneter. Toget har foreløpig 

en toppfart på 581 km/t. (Det hurtigste 

toget i Norge går i 220 km/t.) Kanskje er 

det ikke lenge til du kan suse behagelig av 

gårde på et superraskt, lydløst svevetog? 

Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad – www.stenstad.no 

Design og illustrasjon:Melkeveien Designkontor Bilag til Nysgjerrigper 1–05 Produsert med støtte fra Naturfagsenteret 

20 tema eller tittel nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang

Nysgjerrignøtta i forrige utgave: 

Mitt favorittdyr 

Også denne gang har vi fått 

haugevis av tegninger. 

Vinnerne får tilsendt T-skjorte 

og bok-merke. Se fl ere tegninger 

på nysgjerrigper.no under 

«spill og konkurranser». 

Bjørnar Holm, Frogner skole, Sørum 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anita Høyer Wester 11 år. 

Vevelstadåsen skole, Langhus 

Nina, Frogner skole, 

Sørum 

 

 

 

 

 

 

 

Frida-Marie Rødahl Hjartåsen 11 år. 

Storvoll skole, Storfoshei 

Stian Våtmyr, Blakstad skule, Ikornnes 

Nysgjerrignøtta 

Tegn noe som har med fysikk å gjøre, 

og skriv 10–15 ord om hvorfor den handler om fysikk. 

Send inn tegningen til: Nysgjerrigper 

Norges forskningsråd, 

Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo 

Du kan også skanne tegningen og sende den på e-post til 

nys@forskningsradet.no Merk e-posten eller 

konvolutten: Nysgjerrignøtta 1-05 

Husk å skrive navn, adresse, alder og skole. 

Frist: 13. mars. Fem vinnere får tegningen sin på trykk og får 

tilsendt T-skjorte og klistremerke i premie. 

Ladning 1=⅔ +⅔ -⅓ , ladning 0=⅔ -⅓ -⅓ 

Carsten er 40 år (CERN gir 3+5+18+14=40) 

Løsninger matematiske utfordringer s. 28 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang 

tema nysgjerrignøtta 

eller tittel 21

Tsunami er et japansk ord. 

Tsu betyr havn, og nami 

betyr bølge. Ordet ble først 

tatt i bruk av japanske 

fi skere som hadde vært ute 

på sjøen og knapt merket 

noe til en bølge. Da de 

kom inn til havnen så de at 

bølgen hadde gjort store 

ødeleggelser. 

TEKST: NORUNN K. TORHEIM 

En tsunami oppstår som oftest fordi 

det har vært et undersjøisk jordskjelv. 

Så hvordan oppstår et jordskjelv? Jo, 

jordskorpa er delt inn i fl ere plater som 

ligger oppå en bevegelig mantel. Mantelen 

er den delen av jorda som ligger 

mellom jordskorpa og kjernen. Jordskorpeplatene 

kan bevege seg 10 cm i 

året. I grensene mellom platene kan 

det oppstå så store spenninger at en av 

platene plutselig hever seg. Dette fører 

til rystelser i jordskorpa. 

 

 

 

 

 

 

22 

Hvordan oppstår en 

tsunami? 

 

 

 

 

Havbunnen hever seg 

Dersom jordskjelvet er undersjøisk, vil 

havbunnen heve seg. Og da vil også 

vannet over havbunnen heve seg. Dersom 

skjelvet er kraftig, er grunnlaget 

lagt for en tsunami. Vannet som hever 

seg, forplanter seg nemlig som en 

bølge. Ute på havet er bølgen lang og 

kan ha en fart på opptil 800 kilometer i 

timen, men bølgen er ikke spesielt høy. 

De som er ute på havet i båt merker 

derfor ikke noe særlig til den. Men når 

tsunamien kommer inn på grunt vann, 

bremses den og dermed blir bølgen 

kortere og høyere. Det som treff er land, 

kan være en høy vegg av vann som er 

fl ere titalls meter høy – og som har så 

stor kraft at den kan gjøre store ødeleggelser. 

Noen områder kan få et forvarsel 

om det som skal skje ved at det 

kommer en bølgedal som trekker vannet 

tilbake før selve bølgen kommer. 

 

 

 

 

 

Richters skala 

Rystelsene som jordskjelv forårsaker, 

blir målt med seismografer. Styrken til 

jordskjelv måles i Richters skala. For 

hver gang du går opp et helt tall på skalaen, 

øker energiutløsningen 32 ganger. 

Det betyr at et jordskjelv som måler 7.0 

på Richters skala, har 32 ganger sterkere 

energi enn et som måler 6.0, og 

1000 ganger større energi enn et på 5.0. 

Jordskjelvet i Sørøst-Asia 26. desember 

2004, målte 9,0 på Richters skala. Det 

er det sterkeste skjelvet siden et skjelv 

som målte 9,5 i Chile i 1964. 

Flodbølger i Norge 

Også fj ellskred og undersjøiske ras og 

vulkaner eller meteoritter som lander i 

sjøen kan forårsake tsunamier. I Norge, 

og spesielt på Nordvestlandet, har vi hatt 

fl odbølger som har oppstått på grunn av 

fj ellskred eller undersjøiske ras. 

 

 

 

 

Animasjon av tsunami: www. 

forskning.no/Artikler/2005/ 

januar/1104933787.84 

Mer om fl odbølgen i Sørøst- 

Asia: www.reddbarna.no 

hvordan oppstår en tsunami nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang

Ein kopp med 

varmt vatn 

Kjeks utan 

pynt eller fyll 

Stoppeklokke 

ved Hanne S. Finstad 

Dyppar du ein kjeks eller ei kake for lenge i varm te eller kakao, går han i oppløysing, og 

teen blir full av kjekssmular. Men dyppar du han derimot akkurat passe lenge, får du ei 

mjuk sak som er full av smak når du puttar henne i munnen. Kva for krefter er det 

eigentleg som verkar når kjeks og andre godbitar trekkjer til seg fukt? 

Flat eller på høgkant? 

Kva skjer? 

Kjeksen du la fl att, brukte 2–4 gonger så lang tid 

på å bli gjennomvåt som den du heldt på høgkant. 

Kjeksen på høgkant vart nemleg «angripen» av 

vatn frå begge sider. 

Slik gjer du 

1 Hald kjeksen mellom to fi ngrar og 

senk cirka halvparten av han ned i 

vatnet. Kor lang tid tek det før denne 

delen av kjeksen er gjennomvåt og 

går i oppløysing? Noter tida på eit 

ark og gjenta forsøket minst tre 

gonger. 

2 Legg kjeksen på ein gaff el og 

senk han ned i koppen slik at så 

mykje som mogleg av undersida 

møter vassfl ata. Kor mange sekund 

tek det før kjeksen er gjennomvåt? 

Noter tida på eit ark og 

gjenta forsøket minst tre gonger. 

3 Rekn ut gjennomsnittstida for begge 

forsøka. Var det nokon forskjell? 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang forskerfabrikken: mektige sugekrefter 

23

Varmt vatn Tusjpenn 

Slik gjer du 

Linjal 

Stoppeklokke 

Ein sekretær som 

kan skrive for deg. 

1 Frå eit punkt i ytterkanten 

av kjeksen måler du opp 

desse avstandane inn mot 

midten: 0,5 cm, 1 cm og 

2 cm. Merk av med penn. 

2 Gjer klar stoppeklokka og trykk på 

start i det du set ytterkanten av kjeksen 

ned i varmt vatn. Få hjelp av sekretæren 

til å notere ned kor mange 

sekund vatnet bruker på å trekkje 

opp til dei avmerkte strekane. 

24 

Fleire kjeks 

utan fyll og pynt 

Kapillærkrefter 

Kva for krefter får vatnet til å trekkje inn i 

kjeksen? Gjer dette forsøket for å undersøkje 

saka nærmare: 

3 Gjenta forsøket 6 gonger og før inn 

tala i ein tabell. Verdiar som avvik 

veldig frå fl eirtalet, slettar du. Kanskje 

var denne kjeksen litt annleis 

enn dei andre, eller du var litt uoppmerksam 

eller klønete under eksperimentet? 

Akkurat slike vurderingar 

må også forskarar gjere når dei samlar 

inn data. Derfor er det viktig å 

gjenta forsøk mange gonger. 

4 Rekn ut kor mykje tid det gjennomsnittleg 

tok for vatnet å nå opp til 

merka ved 0,5, 1,0 og 2,0 cm. 

Kva skjer? 

Vatnet bruker cirka 4 gonger lenger tid 

på å nå 1 cm-merket enn det bruker på 

å nå 0,5 cm. Det same gjeld tida vassfronten 

bruker for å nå 2 cm-merket 

samanlikna med 1 cm-merket. Når du 

doblar avstanden, bruker altså vatnet 

fi re gonger lenger tid på å nå fram. 

Slik oppfører vatn seg når det blir påverka 

av kapillærkrefter. Kapillærkrefter 

oppstår når vatn trengjer inn i tronge 

porer. Då oppstår ei tiltrekningskraft 

mellom vassmolekylar og veggen 

som omgir dei, slik at vatnet blir trekt 

oppover. Den engelske fysikaren Len 

Fisher har gjort dette forsøket før deg. 

Fordi vatnet trekkjer seg inn i kjeks på 

denne måten, trur han det er tronge 

porer i kjeks, og at det oppstår kapillærkrefter 

i disse porene når vi dyppar 

kjeksen i vatn. Kapillærkrefter kan 

brukast til mykje nyttig, for eksempel 

kromatografi . 

forskerfabrikken: mektige sugekrefter nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang

Kromatografi med tusj 

Kromatografi er ein metode forskarar 

ofte bruker for å skilje ulike 

stoff frå kvarandre. Det kan vere 

nyttig når ein vil undersøkje kva 

for stoff som fi nst i ein blodprøve. 

Du kan teste ut effekten av kapillærkrefter 

under kromatografi 

slik: 

Svart vassløyseleg tusj 

Linjal 

Kapillærkunst 

Kapillærkrefter kombinert med tusj 

kan bli til fi ne kunstverk. Berre teikn 

krusedullar eller andre mønster på eit 

tjukt ark. Plasser det i vatn og sjå kva 

som skjer. Etterpå kan du teikne på 

andre delar av arket og plassere det 

med ei anna side ned i vatnet. Resultata 

kan bli ganske fl otte. 

Glas 

Blyant 

Eit glas med litt vatn nedst 

Litt tjukt kvitt papir 

klipt opp i smale striper 

Stoppeklokke 

Sekretær 

Tørste, kvite blomar, 

f.eks. nellikar 

Ein tusj som har fi n farge, 

og som du kan øydeleggje 

Vatn 

Slik gjer du 

1 Set ein strek ca. 1,5 cm frå den eine 

kanten av ein papirstrimmel med blyanten. 

Dette merket er start. Vidare 

innover på strimmelen merkjer du så 

opp med blyanten 0,5, 1,0 og 2,0 cm 

med ein tynn strek. 

2 Set ein liten strek med 

tusj oppå startmerket. 

3 Plasser strimmelen ned i 

glaset med vatn slik at vatnet 

ikkje når opp til startmerket. 

Slik gjer du 

1 Ta vatn nedst i glaset 

2 Ta ut fi lten inni tusjen som er full av fargestoff , og dypp han i 

vatnet slik at vatnet får ein sterk farge. 

3 Set blomen ned i vatnet og vent. 

I løpet av eit døgn endrar nelliken farge. Samtidig får du høve til 

å studere det fi ne nettverket av kapillærårer som fraktar vatn ut 

i kronblada. 

Kapillærkrefter i plantar 

4 Ver klar med stoppeklokka, 

for vatnet fl ytter seg 

raskt, og du skal starte 

klokka når vatnet når fram 

til startmerket. 

5 Få hjelp av sekretæren din 

til å notere tida det tek for 

vatnet å nå fram til 0,5-, 

1,0- og 2,0 cm-merket. 

6 Gjenta forsøket 3–6 gonger og fyll 

svara inn i ein tabell. 

Kva skjer? 

Akkurat som i kjeksforsøket ser du at tida vatnet bruker på å 

fl ytte seg over ein avstand, blir omtrent fi redobla når avstanden 

blir dobla. Kanskje du ikkje fekk ei nøyaktig fi redobling? Det 

kan kome av at det er vanskeleg å vere heilt nøyaktig, spesielt 

fordi tusjstreken ikkje er smal nok. 

Samtidig ser du at når vatnet passerer den farga streken, vil den 

svarte fargen i tusjen dele seg opp i ulike fargestoff . Nokre av 

desse sambindingane fl ytter seg sakte, andre raskare. På den 

måten kan dei skilje seg frå kvarandre. 

Tre utnyttar kapillærkrefter når dei skal få frakta vatn høgt over bakken. 

Inni stammen er det tynne porer der kapillærkreftene verkar. Di tynnare ei 

slik pore er, di høgare kan vatnet fraktast over bakken. For å få vatn fl eire 

titals meter opp må trea ha porer som er 100 gonger tynnare enn hårstrå – 

eller endå smalare. Blomar bruker også kapillærkrefter når dei drikk vatn. 

Det kan du utnytte til å farge kvite blomar slik du aldri har sett dei før. 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang forskerfabrikken: mektige sugekrefter 

25

Verdens minste 

gartnere 

Trodde du at menneskene er de eneste skapningene 

i verden som dyrker åkrer og kjøkkenhager? Enkelte 

snegler og maur dyrker sin egen sopp! 


I saltsumpene i Nord-Amerika freser 

små strandsnegler rundt på myrgresset. 

Forskerne har hele tiden trodd at 

de lever av å gomle gress. Nå viser det 

seg at det ikke stemmer. I virkeligheten 

spiser de nemlig sopp. 

Det er ikke sjampinjong sneglene har 

på menyen. Hvis bladene på det stive 

sumpgresset blir skadet, begynner det 

nemlig å vokse tynne, små sopptråder 

i sårene. Disse liker sneglene å stappe i 

seg. Nå er det slik at sumpgresset ikke 

blir skadet så lett. Det kunne derfor 

blitt langt mellom måltidene hvis ikke 

strandsneglen hadde vært en luring. 

I stedet for å vente på at soppen skal 

vokse av seg selv, dyrker sneglene soppen. 

De sleipe skapningene sklir opp og 

ned langs gresset mens de tygger opp 

Bladskjærermaur lever i regnskogen og 

dyrker sin egen sopp. FOTO: MINDEN/GV-PRESS 

lange skraper i overfl ata. Til slutt bæsjer 

de litt i såret for å gjødsle åkeren, 

før de åler seg av gårde til neste gressstrå. 

Etter kort tid begynner soppen å 

vokse, og når sneglen kommer tilbake, 

er maten servert. 

Strandsneglene er ikke de eneste småkrypene 

som dyrker sopp. Maurene 

har drevet med jordbruk i 50 millioner 

26 verdens minste gartnere nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang

Snegler hater hvitløk! FOTO: OVE BERGERSEN/NN/SAMFOTO 

år, og de aller fl inkeste gartnerne er 

bladskjærermaurene. 

Bladskjærermaur lever i regnskogen, 

og er ikke særlig vanskelig å få øye på. 

Halve tua myldrer nemlig oppe i trær, 

der de klipper løvet i små biter. Bladbitene 

tar de med seg hjem til maurtua. 

Hjemme i tua har mauren gravd ut 

digre rom under bakken. Hvert rom 

kan bli stort som en fotball, og de aller 

største tuene kan ha inntil tusen rom! 

Det er her bladbitene havner. Nede i 

mørket jobber nemlig hagearbeidsmaurene 

som rasper bladbitene til 

mos. Deretter sår de små soppsporer i 

det hele, og snart vokser det opp en fi n 

avling av deilig sopp. Gartnerne i tua 

har det temmelig travelt. De må stadig 

Snegler i hvitløk 

Noen snegler dyrker sin egen mat, 

mens de fl este forsyner seg av grønnsakene 

mennesker avler. Får de sjansen, 

knasker de i seg halve åkeren før vi får 

sukk for oss. Derfor sprøyter mange 

bønder og hageeiere avlingene sine 

med sneglegift. Men giften kan skade 

andre skapninger også. 

Nå tror forskerne de vet råd. De har nemlig 

funnet ut at sneglene hater hvitløk. Litt 

hvitløksvann i kjøkkenhagen kan være 

nok til å holde krypene unna kålen. 

luke vekk mugg og annet som gror opp 

av sopphagene. Men mauren vet råd: 

De lager sitt eget sprøytemiddel for å 

holde utøyet unna. 

Bladskjærermaurene er kanskje dyrerikets 

beste gartnere. Har de mange nok 

sopphager, kan de lage mat til over en 

million maur. 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang verdens minste gartnere 27 

FOTO: GV-PRESS

Matematiske utfordringer 

OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO 

– Oj, den er svær, er det sant at den er 

nesten 3 mil lang? 

– Ja, når den nye akseleratoren står 

ferdig i 2007 kommer det til å ligge en 

rundbane på 27 km under jorda her vi 

står nå. 

Mia og Marius står ved CERN-anlegget 

i Sveits. På CERN undersøker forskerne 

de minste byggeklossene i verden 

– og til det trenger de kjempedigre 

maskiner. En akselerator er som en hul 

smultring. Inni den sender forskerne 

små partikler fort rundt og rundt og 

lar dem kollidere i kjempefart. Det er 

Carsten, pappaen til Alexandra i klassen 

som har tatt med Mia og Marius 

til Sveits. Han er professor i fysikk. 

– Du Alexandra, hvor gammel er 

egentlig pappaen din? 

– Jo, avbryter Carsten, det kan jeg fortelle 

deg. Hvis du lar A=1, B=2, C=3 og 

helt til Å=29 så er jeg CERN år, det vil 

si C+E+R+N år. 

Oppgave 1 

Hvor gammel er Carsten? 

28 

– Dere skal få en oppgave til, som dere 

kan jobbe med mellom skiturene, sier 

Carsten. 

– Som dere vet er akseleratoren formet 

som en stor sirkel. Det rare er at hvis vi 

tar omkretsen av sirkelen og deler på 

diameteren – det vil si hvor langt det 

er tvers over sirkelen – får vi samme 

tall enten vi ser på en stor eller en liten 

sirkel. Rundt akseleratoren er det 

27 kilometer. Diameteren i sirkelen er 

8,6 kilometer. Deler vi de to tallene på 

hverandre får vi ca. 3,14. Dette tallet 

kalles π (pi). Nå påstår jeg at uansett 

hvor stor sirkelen er, så er forholdet 

mellom omkretsen og diameteren den 

samme, nemlig π. 

Finn runde ting og mål omkrets og 

diameter. Beregn π og se hvor nøyaktig 

du klarer å angi dette tallet. 

matematiske utfordringer 

– Jeg har hørt at det er noen små partikler 

som heter kvarker, sier Mia. 

– Ja, svarer Carsten, og det er to typer 

kvarker som er viktige, en type heter 

u og en heter d. Kvarkene har elektrisk 

ladning, pluss eller minus. Kvarken u 

har ladning +⅔ og d har ladning -⅓ . 

Vi kan sette sammen kvarker litt på 

samme måte som legoklosser og lage to 

nye og større partikler. Protonet settes 

sammen av tre kvarker. Når du legger 

sammen ladningene til de tre kvarkene 

blir det til sammen +1. Nøytronet kan 

også settes sammen av tre kvarker, men 

de skal til sammen ha ladning lik 0. 

Oppgave 2 

Kan du fi nne ut hvordan det gjøres? 


Barnas forskningskonkurranse 

fyller 15 år 

Jubileet feires med premiedryss og spesialpriser. Alle som går i 1.–7. klasse kan 

delta – i grupper på to eller fl ere. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe 

dere lurer på, og bruk gjerne «Nysgjerrigpers arbeidsmetode». Frist for innsending 

er 1. mai 2005. 

Konkurranseutlysningen fi nnes på nysgjerrigper.no, eller du kan få den tilsendt 

gratis i posten fra Nysgjerrigper. Førsteprisen er en tre dagers opplevelsestur 

med to overnattinger på hotell. Fire andre vinnere får sjekker på 10 000 og 

5000 kroner, og i år deles det også ut fl ere spesialpriser (se under). 

 

Nytt i årets konkurranse er at dere kan arbeide med prosjektet i Nysgjerrigpers 

nye verktøy på nettet: nysgjerrigpermetoden.no. Her kan elever og 

lærere opprette et arbeidsområde og legge inn tekst, bilder, tabeller og 

skjema. Underveis kan veilederen hente tips til fremgangsmåte og fremdrift 

rundt hvert trinn i forskningsarbeidet. 

Inspirasjon på nysgjerrigper.no 

Årets Nysgjerrigper: Informasjon 

om konkurransen, tildeling av midler 

fra Nysgjerrigperfondet og andre 

Nysgjerrigper-tiltak. Herfra kan 

også registreringsskjema og søknadsskjema 

lastes ned. 

Arkiv: Søk på ord eller klikk 

deg inn på tema (eks. «hav og 

vann») i en artikkelbase med 

mange hundre artikler. 

Lærerrommet: Informasjon til 

inspirasjon for læreren. Her fi nnes 

pdf av veiledningsheftet 

«Nysgjerrigpers arbeidsmetode». 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang tema årets eller nysgjerrigper tittel 

29 

Første- 

Hvor 

nende 

oni. 

ori 

000 

e fra 

ir det 

ner 

til 

5. 

TEKST: WWW.STENSTAD.NO DESIGN: WWW.MELKEVEIEN.NO FOTO: SVERRE JARILD (FORSIDE), TERJE STENSTAD OG MARIANNE LØKEN (BAKSIDE) 

PROSJEKTLEDER/KONTAKTPERSON: MARIANNE LØKEN, MLO@FORSKNINGSRADET.NO 

Barnas forskningskonkurranse 

fyller 15 år 

– premiedryss og spesialpriser! 

1894-konkurransefolder2.indd 1 223-06-04 

10:19:30 

Elever forsker: Les om prosjekter 

andre har utført, blant 

annet mange av fi nalistene fra 

tidligere konkurranser. 

Fem nye spesialpriser 

I tillegg til alle prisene Nysgjerrigper deler ut i 

konkurransen, har vi gode venner som ønsker å 

dele ut 5000 kroner hver til fem prosjekter som 

deltar i konkurransen. De fem spesialprisene er: 

KREATIVITETSPRIS – utdeles av 

Ungt Entreprenørskap www.ue.no 

FYSIKKPRIS – utdeles av Naturfagsenteret 

www.naturfagsenteret.no 

ENERGIPRIS – utdeles av ENOVA 

www.regnmakerne.no 

HELSEPRIS – utdeles av Kreftforeningen 

www.kreftforeningen.no 

TEKNOLOGI OG DESIGNPRIS – utdeles av 

RENATE www.renatesenteret.no 

Les mer på nysgjerrigper.no eller på 

nettstedene til våre samarbeidspartnere. 

FOTO: TERJE STENSTAD / MARIANNE LØKEN

FOTO: SCANPIX 

Oppfi nnsomme dyr 

TEKST: HANNE S. FINSTAD 

Ikke bare vi mennesker, men også dyr 

kan fi nne opp noe nytt. De kan også 

lære av hverandre. Laboratorieforsøk 

med akvariefi sken guppy, også kalt 

millionfi sk, viser for eksempel at den 

kan lære andre fi sker hvordan de fi nner 

veien gjennom en hinderløype for å få 

Verdifulle metallklumpar 


mat. Da en engelsk blåmeis lærte seg 

å åpne aluminiumsfolien på toppen av 

melkefl asker for å stjele melk, tok det 

ikke lang tid før andre blåmeiser lærte 

seg det samme. Har du selv lyst til å 

teste dyrs oppfi nnsomhet og læreevne, 

kan du forsøke å lage et fôringssystem 

I eit bombesikkert kvelv under jorda i London fi nst ein sylinder 

av platina som er 4 centimeter høg. I sylinderen er talet 18 inngravert. 

I USA fi nst ein heilt lik sylinder med namnet 20. Begge er 

kopiar av originalen som blir kalla store K. Den har vore oppbevart 

i eit strengt vakta kvelv i Paris i 120 år. I Noreg har vi eit tilsvarande 

lodd, som med jamne mellomrom blir kontrollert mot 

loddet i Paris. Alle desse metallsylindrane veg 1 kilo, og dei blir 

brukte når nokon skal kontrollere at ei vekt verkar som ho skal. 

No er mange bekymra for lodda. Dei vart nemleg laga i London 

i 1880-åra, på ei tid då det var mykje ureining. Det kan tenkjast 

at molekyl frå stoff som ureina London, sette seg i lodda 

den gongen. I så fall har desse dampa vekk med åra. Det betyr at 

lodda ikkje er så tunge som dei ein gong var. Men det er òg mogleg 

at lodda har vorte tyngre med åra fordi kvikksølv frå lufta 

har bunde seg til lodda. Uansett er det umogleg å sjekke om dei 

forandrar seg, for det er berre desse lodda som bestemmer kva 

ein kilo er. Vi har ingen annan sikker metode for å bestemme 

kor tung ein kilo eigentleg er. Derfor jobbar forskarar for å fi nne 

nye måtar som dei kan bruke til å bestemme ein kilo. I framtida 

tilsvarer ein kilo kanskje eit nøyaktig tal atom. 

Den originale K, 

slik han ser ut i 

eit bombesikkert 

kvelv i Paris. 

FOTO: BIPM 

for fugler eller ekorn som er litt innviklet. 

Deretter er det bare å følge med 

for å se om et dyr klarer å løse problemet 

og lære bort trikset til andre dyr. 

Les mer om dyr og intelligens på 

nysgjerrigper.no, for eksempel om 

kråka Betty. 

30 rundt omkring nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang

FOTO: ROYAL SWEDISH ACADEMY OF SCIENCES 

Marsvin store som okser 


Synes du marsvin er søte? Da har du ikke møtt kjempen som 

dundret rundt på kloden for åtte millioner år siden. Dagens 

marsvin har en gedigen forhistorisk slektning. Den var tre 

meter lang, veide like mye som en okse og hadde fortenner som 

var nesten like lange som bladet du holder i hendene! Kjempemarsvinet 

var rett og slett så svært at forskerne lurer på hvordan 

det klarte å holde seg på beina. De fl este gnagere som lever 

i dag, pleier å bøye føttene under seg akkurat som om de gjør 

armhevinger. Men tenk å gjøre armhevinger med 700 kilo på 

ryggen! Marsvinet styltet nok heller rundt på stive bein, og 

lignet kanskje mer på en bøff el enn en gnager. 

Forskerne tror at urmarsvinet likte seg i vannkanten, hvor det 

vasset rundt og knasket sjøgress og andre grønnsaker. Men det 

var best å passe tærne. I vannskorpa duppet nemlig glupske 

kjempekrokodiller. Oppe på landjorda var det heller ikke særlig 

trygt. Der lurte pungkatter og svære kjøttetende fugler som til 

og med kunne gjøre kål på et kjempemarsvin. Kanskje var det 

nettopp de farlige rovdyrene som sørget for at kjempegnagere 

ble utryddet? 

Flere solfl ekker 


Solfl ekker er kaldere og mørkere områder på solas overfl ate. 

Solfl ekkene skyldes kraftige magnetfelter på sola, og omtrent 

hvert ellevte år blir det spesielt mange av dem. Når det skjer, 

får vi også fl ere kraftige eksplosjoner på sola. Noe av gassen 

som slynges ut av eksplosjonene, treff er atmosfæren til jorda 

og lager nordlys. Det er derfor vi ser mer nordlys når det er 

mange solfl ekker. Sist det «toppet seg», var i 2001–02. 

Nå har forskere funnet ut at sola har fl ere fl ekker i vår tid enn 

den har hatt på over 8000 år. Dette har de oppdaget ved å se 

på mange tusen år gamle trestubber som er funnet i myrer. 

Stubbene inneholdt kjemiske stoff er som blir påvirket av 

eksplosjoner på sola, og ved å studere årringene (som forteller 

hvor gammelt et tre er,) kunne forskerne fi nne ut hvor mange 

solfl ekker det har vært på sola for lenge, lenge siden. Samtidig 

vet vi at jorda er varmere nå enn den har vært på mange tusen 

år. Kan det være de mange solfl ekkene, og ikke menneskenes 

utslipp av gass, som lager «drivhuseff ekt»? Noen forskere tror 

det, men de fl este mener fremdeles at vi har hovedansvaret for 

at klimaet blir varmere på planeten vår. 

nysgjerrigper – 1-2005, 12. årgang rundt omkring 

31 

FOTO: SPL/GV-PRESS

Antifrys i blodet 


Kanadiske forskere har tilbrakt mange timer med varme 

klær i et kjølelaboratorium. Her har de fi sket ut og undersøkt 

et protein som fi nnes i blodet til fl yndra. I vanlig romtemperatur 

blir det nemlig ødelagt. Uten proteinet fryser 

fl yndra til is om vinteren. På grunn av saltet i vannet fryser 

saltvann først ved minus 1,9 ˚C. Dermed må også fl yndra 

mestre en slik temperatur uten at blodet fryser til is. Det 

gjør den ved å lage antifryseproteiner som hindrer at 

vannet i blodet blir til iskrystaller. Også insekter og planter 

lager antifryseproteiner for å beskytte seg mot kulde. Noen 

forskere forsøker å lage planter som lager store mengder antifryseproteiner 

slik at de skal overleve frostnetter. Slike planter 

kan være veldig nyttige i land med et kaldt klima som det 

norske. Allikevel er det tvilsomt om slike planter blir tillatt. 

Man er redd for at evnen til å tåle kulde skal spre seg til ville 

arter. 

Nysgjerrigper 2-2005 inneholder artikler om arkitektur, teknologi og design. Du kan blant annet lese om hvordan forskere 

imiterer egenskaper hos dyr og stoff er fra naturen når de utvikler ny teknologi. Over 8 sider viser vi glimt fra forskning, 

oppdagelser og oppfi nnelser i verden de siste 100 årene. Bladet sendes til deg i slutten av april. 

FOTO: PER EIDE/SAMFOTO

100 år med forskning i Norge - Nysgjerrigper

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?