”Stedsforming basert på estetikk, byggeskikk og stedets historie”

”Stedsforming basert på estetikk,
byggeskikk og stedets historie”
Viktig og ikke alltid like klart
fokusert stoff
La oss konsentrere oss litt ..
om kvaliteter i nærmiljøet og
deres endringer over tid
..og deres avhengighet av OSS
1

Stortingsmeldinger
”Leve med
kulturminner”
Meget lesverdig; se bl.a. om
overordnede mål, bruksverdier,
muligheter, m.m.m.
”Miljøbyrapporten”
oppsummering etter
miljøbyarbeidet (RA)
”Bedre miljø i byer og
tettsteder”(01-02)
”Kultur og næring”
Kultur – næring
samfunnsbygging
gir perspektiver !
”Om
regionalpolitikken”
Betydningen
av å satse på
miljøvennlige
og attraktive
tettsteder som
strategi for å
sikre lokal og
regional
bosetting og
aktivitet…
+ St.m. nr. 21 (04-05)
om rikets miljøtilstand
Kulturminner kobles til samfunnsutvikling
med kvalitet, og er stadig i fokus:
basisstoff for samfunnsutviklere!
Høsten 2005: Oppsummering av arbeidet med
”Tettstedsprogrammet”: Avslutningskonferansen i
Molde i nov. nå
2

Staten: Hva kjennetegner god stedsutvikling?
Staten legitimerer:
setter stedsutvikling på dagsorden
Fylkeskommunen stimulerer
tar opp tettstedsutvikling som utviklingsstrategi
koordinerer regionale virkemidler, er partner
tilfører kompetanse, veileder
skaper læringsnettverk
Kommunen tar ansvar
forankrer politisk og organiserer administrativt, sikrer kompetanse
egne midler for å utløse private midler
Kommunen planlegger
visjonære planer hvor alle får eierskap
enkelttiltak satt inn i en helhet, - skal gi synergier m.m.
Kommunen samhandler
(rolledelinga i tettstedsprogrammet)
inviterer barn og unge, lokalt næringsliv, trekker inn ildsjeler o.a.
interesserte, bygger tillit, trygghet og respekt og lager forpliktende
partenerskap osv.
3

Norges forskningsråd i scenariet
Rikets miljøtilstand 2030:
-”Kulturarven vil bli et viktig profileringsog
utviklingselement i næringslivets og
lokale og regionale myndigheters
konkurranse om menneskelig kompetanse.”
-”Steder med levende og mangfoldig kultur
og attraktive bo - og leveområder blir
vinnerne når det gjelder å tiltrekke seg folk
og aktiviteter.”
4

Hva kjennetegner ”vår tid” lokalt?
Vi preges av
”effektivitet” : rask
saksbehandling et
hovedmål
Saker skal godkjennes
så sant forskriftene
tillater det
Prosjektplaner /
”frimerke-reguleringer”
Begrenset fokus/
kunnskap om form/
arkitektur og helhetlige
stedskvaliteter
Resultat:
Alle små og store
skritt bygger seg
opp til nye steder
med ny karakter:
tilnærmet ”anarki”
mht. estetikk,
byggeskikk og
”fravær” av
kulturhistorien;
stedene svekkes
miljømessig hele
tiden
Steder med
historiske sterke
kvaliteter brytes
gradvis ned
Tiltak:
Konkurransen mellom stedene tvinger
fram et fokus også på fysisk kvalitet ….
Økt bevissthet om
kvalitet
Bruk fagfolk
Forankre i
forpliktende
intensjonsvedtak i
KP
Byggeskikkpriser (?)
Referanseprosjekter
som inspirasjon /
forbilder
(”Gode steder i
Oppland”)
5

Våre fysiske omgivelser
Helheten rundt oss skapes til dels over store
tidsrom
Elementene preges av skaperøyeblikkets kultur- og
kunnskap; de er kunnskapsbærere
I ”kultur” ligger mange ting; - kunnskaper,
forestillinger, -verdiforståelse -, formforståelse, -
ferdighetsnivå
Det meste som skapes forsvinner, men NOE blir
igjen, - en tid
som vi får servert som VÅR (forgjengelige)
”virkelighet”
Ser vi og skjønner vi det vi ser rundt oss?
6

”Steds - / by - og samfunnsutvikling”
planfaglig p.t.:
En mengde tema og
krevende utredninger
Ofte faglig fragmentert
tenkning
”NÅ- ståstedet” alene
som utgangspunkt (- gir
ikke god oversikt!)
Vi må trekke oss tilbake for å se
bedre…
Vi må ta historien til hjelp som
orienteringsståsted
for å forenkle, få oversikt,
distanse og ro, se sammenhenger
og
velge gjennomtenkt
handlingsmåte
Ved å bruke det historiske rommet samler vi trådene og
jobber bedre både mentalt og kunnskapsmessig, kunnskapsmessig,
+
”Kulturarven som ressurs for verdiskaping og GOD lokal
og regional utvikling.” Identitet som kraft.
7

”Historiens gang….”
Tilværelsen er dynamisk; - endring pågår hele tiden
Få elementer overlever i det lange løp, men
de gir form til framtiden…
Der elementene overlever, endres
konteksten rundt dem
Selv der fysisk substans overlever endres
erfaringer og forestillinger
Om enkeltobjekter forsvinner overlever
andre forhold hvor disse inngikk som deler
(by - og stedsform, (infra)strukturer, bruksmåter,
assosiasjoner, navn, tradisjoner osv.)
8

”Hva var Egypt uten pyramidene?”
Hva var Norge uten….
VEGA
..våre ”verdensarvområder”?
Slik kunne vi fortsette for hvert eneste sted…
Eks.: Hva var Trondheim uten Nidarosdomen, -
eller Lillehammer uten Storgata ??
9

Fastpunktene; Kulturminnenes
betydning for ”stedene”…
Monumentene..
de som slår an tonen…
.og vil også nødvendigvis måtte gjøre det i deres videre utvikling…
De er stedenes etablerte hjørnesteiner 10
både fysisk og mentalt / kulturelt

Det er det som har skjedd / er
bygd i et område som
manifesterer / etablerer stedet …
…byen som resultat av disse
hendelsene, både de ”viktige” og de
”hverdagslige”, - og som arena.
Det er sporene av hendelsene
som gjør dette stedet til det DET er
..dvs. en enorm kilde til opplevelse, berikelse og videre
utvikling gjennom nettopp vår egen aktivitet, -
..dersom vi bruker det historiske materialet / aktiviserer
dette i det vi selv gjør; da forvalter vi arven
Og da bygger vi ikke bare ”enkelthus”, - men innholdsrike
kvalitetssterke STEDER ... sammen med forgjengerne våre 11

Det å bygge STEDER vil si å innordne
enkeltelementene i en helhetlig,
overordnet tanke, en samlende
konkretisert visjon:
et ”byplangrep”
Stedet som
komposisjon:
..uten felles partitur / noter spiller
vi hver vår melodi = visuell støy
Siden det meste av det vårt nye prosjekt MÅ spille sammen
med forlengst er bygd, må vi forholde oss bevisst til dette (!)
12

Foredling av det etablerte, - relasjoner vi ikke
må glemme; (alt henger sammen)
Bygningene som personligheter er avspeilinger
av byggerne
Bygningenes fellesskap, deres rolle i helheten, - i
samspillet med alt det andre, - (harmoniske
klanger / samstemte instrumenter?)
Helhetens system; steds- og bylandskapet;
systemet til ”det gode sted” som også vårt eget
prosjekt bidrar til å forsterke eller svekke…
Forholdet til - landskapet, topografien osv. - de
andre bygg, - romdannelser, - strukturer
13

Eks. Trondheims bylandskap...
De historiske hjørnesteinene ”lager” stedet…
Landskapet som utgangspunkt
Sterke, strategisk plasserte
elementer i samspill
”Almuen” underordner seg dette
Hovedtema med variasjoner i en
klangrikdom
EKS.1
14

..og er fremdeles byens sentrale
elementer..
HVOR
TRONDHEIM
VAR EN AV
DE FØRSTE
HOS OSS
med
omfattende
regulering til
bevaring
TIDLIG REGULERINGSPLAN
MED STOR GRAD AV VERN
15

.. og alt det som etter hvert
følger opp; det VI selv gjør…
Madsø Ark.ktr. AS
Eggen Arkitekter AS
Ola Steen Ark. ktr
Ola Steen Ark. ktr.
?
..byen har en veletablert plattform som utgangspunkt for
god egenforståelse / klar karakter / …for alt
videre arbeid
Clausen, Fasting, Knudsen, Lund
16

Eks. lite
(studie)sted:
Tingvoll på
Nordmøre
Vågen
EKS. 2
Landskap / kommunikasjoner /
stedsomforming - vekst
Fjord – nye veier – omlegginger
Kr.sund
Ca.1950
Ca.1910 - 20
17

Det store, vakre kulturlandskapsrommet
kommer først til sin rett når
sentrumsområdet våkner og blir til noe.
Vågen: den forlatte arena?
Her er det muligheter!
? !
2002
18

Fylkeskirka (og
prestegården) som
historisk
!
tyngdepunkt
Vågen som
- et klart og vakkert overordnet
landskapsrom
- bebyggelsen jevnt fordelt, som en vev
over det hele
-men rommet har et ”fokus”, som er
svakt / utydelig
-Og som de gjør noe med.
…anlegget trenger en overordnet ”samtalepartner” i dette vakre
rommet, - det vil berike hele situasjonen.
?
19

Stedsanalyse
med planer hvor
en aktivt bruker
historien og
også tenker nytt;
løfter området
inn på et nytt
nivå i sin
utvikling
…det nye Tingvoll skal
være spennende å komme
til, og helst BLI på, -
…og en gang kanskje
flytte tilbake til ?? !!
Gammelt tun på
haugen
Nytt torg ved
fjorden, der det
”startet”
..bedre vannkontakt, bevisst fargebruk, - lage
variasjoner over rom og steder som henger
sammen, - med intimitet og opplevelse…
Med Drøppinggarden som det
idèmessige utgangspunkt …
2003
Nybygd hotell
og kino
Siktlinje til
kirka
Båt-trapp
Gammelt handelssted under oppussing
Torg-rom
Statue
Boligplaner
20

Siktlinjer og sammenhenger / samspill
kommunikasjon mellom hovedelementene som
planidè…
Hotell /
kulturbygg; 2004
Kirka sett fra Vågen / Torget…
Vågen sett fra kirka…
Nordveggen er på plass, -
og styrking av sydveggen
er under planlegging med
et nærings- og
boligprosjekt…
Miljøgate
og Torg;
2005
Skulptur;
2006
Kirkebyggeren Gunnar etterlot en
hilsen, og gjenoppstår på torget etter
850 år: han ser mot kirka samtidig
som han viser den fram…
…et byplangrep som
knytter kirka og
prestegården sammen
med torget over
fjorden, - lager dialog
mellom
hovedelementene
Situasjonen trekker oppmerksomheten mot
kirka inn i sentrum
21

Det gamle…
Miljøgate
Tydelig Torg
..og det nye
Videre
utvikling av
mer
konsentrert
sentrumsplan
.. basert på ønsket om en
ny god helhet, - og
konkrete utbyggingsønsker
22

For ”diffuse”
steder….
Utvikle stedskarakteren videre
basert på …
Forståelse av stedet og dets muligheter
Vilje til forbedring
Handling basert på å forsterke helhetspreget, lag sammenhenger
Bruk tidløst formspråk og eksponer tidsepokene
Utnytt landskapet
”Rydd” i bebyggelsen: stram opp, - lag klare formasjoner ved
nyanlegg
Eksponer og viderefør de historiske kvalitetene. Vær kreativ!
… lag et rikt, intimt, spennende og frodig sentralområde med
opplevelser og karakter!
Demp det uheldige, inntil det blir forbedret
Mål: Stedet skal trekke til seg folk som søker etter ”det
gode sted”.
23

EKS. 3
Mosjøen, -
historisk
stedsanalyse…
24

Stedets utvikling, - ”den store prosessen” som
referanseramme for det vi gjør
Hvilken prosess går vi inn i ?
Hvordan styrker vi stedet?
Oversikt over endringene i de ulike
romlige nivåer: Hva er relevant å
forholde seg til? - og på hvilke nivå?
Bevissthet om dette som forutsetning
for å lykkes
25

Det vi gjør må forankres i det som er bygd og skapt…
The DIVE Concept
D: describe – I: interpret (tolke) – V: valuate (verdisette)
– E: enable (aktivisere)
Verdifastsette
og bruke
Hva
bruker vi,
- og
hvordan?
2005
1977-2005
1937-1977
1900-1937
1800-1900
1700-1800
1644-1700
Beskrive, tolke, forklare historien, - ut fra
det vi kan se i dag:
STEDETS HISTORISKE LESBARHET
avgjørende
Betydningen av de historiske
elementene, - vår respekt for disse
”Fortellinger” & fysiske
elementer fra
utviklingsprosessen
Særtrekk / det tidstypiske for sin tid
Vi forflytter oss mht. historisk forståelse, noe
som gir resonnementene større legitimitet og
gjennomslagskraft
Hva finner vi?
Nå
2005
1977-2005
1937-1977
1900-1937
1800-1900
1700-1800
1644-1700
26

Mosjøen,..bakover fra 1940
HISTORIC
DEVELOPMENT
PROCESS
1940 -
1924
1900 -
1876
1870 -
1800
Bilder og beskrivelser
De enkelte elementer tydelig vist
ved siden av hverandre…
se hvordan det var for å kunne
drøfte det
FOKUS
27

Oversikt over perioder med forskjellige
planprinsipper:
Samlet framstilling av
ulike planprinsipper og
bygninger fra de
samme perioder, - for
å se sammenhengen
mellom disse
periodene og forstå
situasjonen i byen i
dag
Mosjøen: byutviklingen
har foregått i tre
hovedfaser:
Fase 1: Sjøgata-
Skjervgata, ingen
formell plan SORT
Fase 2: Plan av 1876, -
kvartalsplan RØDT
Fase 3: Plan av 1924,
inspirert av
hagebyidealene GRØNT
28

..begrunnelse for valg av videre studieområder
Kommunen prioriterer overgangssonene
Her størst endringspress
Arbeidet påvirker begge soner
Håp: Arbeidet vil få generell metodeverdi
En studie her antas å gi størst utbytte
Vernet
Sjøgata
Studieområde
Effekt
forretningskjernen
Effekt
boligkvadraturen
Chr. Qvales gt.
C.M.Havigs gt.
29

Neste trinn i den grunnleggende faktabeskrivelsen…
Bybildet endres gradvis i sentrum
Beskriv endringsprosessen for
bygningene i det lange løp Denne beskrivelsen er basis for diskusjonene
Forandring, - i kvartalene, - Hvor finner vi verdiene?
eiendomsvis og for den enkelt - de tingene vi ønsker å ta vare på og føre videre?
bygning
Basiskunnskap for kommuneplanen
Kilder: kommunens arkiver, - og forpliktende intensjonsvedtak i denne
musèene, de mange fotos,
eiernes kunnskap…
- grunnlaget for all arealplanlegging og
prosjektutvikling / alle fysiske endringer
30

Hvilke karakteristiske bygningsformer har vi fra denne perioden?
- og hva med deres verdier, - og sårbarhet / akseptable endringsmuligheter?
Denne typen oppsto da det ble innført murtvang for
toetasjers bygninger i 1904.
Dette ble da maksimumsvolumet for trebygninger.
Disse svært karakteristiske bygningene ble oppført i
et stort antall, - alle både like og forskjellige, - og
mange står fremdeles og er i god forfatning.
Det er viktig å ta vare på den karakteristiske bygningsformen /
karakteren når du bygger på og til denne typen hus, og sikre det
nødvendige rom for dem når du fortetter i området.
Hvor går grensene for hva formen og områdekarakteren kan tåle av
endringer? – Hvilke løsninger anbefaler vi?
31

Nå: Det bør lages veiledere for hvordan man bygger på og mellom
disse bygningene, - forholdet til gaterommet, kvartalet, - gammel og ny
arkitektur innenfor samme formramme osv. …
Detaljene
Form / volum
Det gamle miljøet / omgivelsene…
Skisser / illustrasjoner , beskrivelser og
begrunnelser. Kunnskap og motivasjon er
grunnleggende forutsetninger…
…som endres kontinuerlig
Bystrukturen
De forskjellige perioder og deres
basisbestemmelser...
Definer lokal karakter, - hva er den spesielle måten å gjøre tingene på nettopp
her? Viktig å vite og forholde seg til…
Beskriv hvordan vi bør gjøre det når vi foretar endringer; av fasader, ang.
tilbygg, andre endringer i området, hagene, gateelementene osv .
Målgruppen er eiere, utbyggere, saksbehandlere politikere ….
32

Gode planprosesser trenger forankring i det
som har skjedd tidligere…
…slik at alle skjønner bakgrunnen for den utfordringen en står
overfor, og den sammenhengen det nye skal inn i.
Historiematrise i
tid - rom er en
”enkel” og god
måte å vise
hovedtrekkene i
utviklingen, og den
viser oss hvor vi
evt. bør gå videre i
utdypingen av de
historiske
”forutsetninger”.
Oppdage, registrere, beskrive,
tolke, verdisette og tenke videre
bruk: - hovedpunktene i en logisk
overgang for å gjøre historien praktisk
og logisk anvendbar for hva som skal
skje videre
Det er viktig at befolkning/ eiere
skjønner at historieelementene er
verdifulle!
De vil da føle et spesielt ansvar
for å opptre ansvarlig, søke å ta
vare på dem og selv tilføre
kvalitet.
33

Det mest
elementære
”FØR” –
OG ETTER –
eksemplet..
Destruert mellomfase..
En ”klassiker” fra 70-åras
Helsingør som vekket
mange…
Har vi slike
eksempler hos
oss som vi må
gjøre noe med?
Reeatblert helstøpt
preg
34

”Noen av vår
tids mest
interessante
moderne
bygg er skapt
i møte med
eldre
byggekunst.”
Sverre Fehn
Nordnes, Bergen
35

”LØPER MAN
ETTER
FORTIDEN VIL
MAN ALDRI NÅ
DEN IGJEN, -
KUN VED Å
MANIFESTERE
NUET FÅR MAN
FORTIDEN I
TALE”
Sverre Fehn
Koldinghus
36

Pyttergrend i Sandviken / Bergen i
flere trinn…
Stadig rikere helhet…
Bergens 1. komm.
Arkitekturpris,- i 1992
Ark. Steinar Enehaug
37

Hamar…
Kunstbanken, Hedmark
kunstsenter
(Anderssen og Fremming AS)
38

Kontrast - lek
fascinerer, gleder
og sjokkerer..
Tidsforskjellene
forsterker effekten
Tramp i klaveret, eller et ”nødvendig” crescendo i
landskapet? – Hva skal til for å bli synlig og spille en rolle her?
Bergensdalen
og Lom
..hva er gamle mur - og
tømmerhus uten stål og
glass?
Men husk varsomheten, faren for overtramp ligger alltid på lur…
39

Sterke kontraster…
Det norske teater
Div. i
Oslo…
Christiania Torv
Apotekergata 10 Dark arkitekter AS
40

Vågsbunnen som
et rikt
kulturhistorisk
område..
..gammelt og
nytt i skjønn
spenning..
.. Nedre Hamburgersmug…
Siv.ark. MNAL Helèn og Bigom
Vågsbunnen med Zachariasbryggen
!
osv..
41

VISJONEN blir realitet når
resultatet blir et spennende samspill av elementer
fra flere tidsepoker, -
kultursprang over noen hundre år er virkelig en opplevelse
Du store tid..!
!
..tenk om VI også klarer å sprenge grensene
og ser morgendagens løsninger..
..hvilke ytterligheter
som samarbeider!
42

Det gamle
samiske hellige
STEDET
Stedsutvikling på kulturhistorisk
og
identitetsmessig
utgangspunkt bremser
ikke mulighetene, tvert
om..
..og et av de
viktige nye
Sametinget i Karasjok
Stein Halvorsen
43

Fehns ….spennende
konkurranseutkast til
utvidelse av Det Kongelige
teater i København i -96; noe
helt for seg selv!
Stilkontraster i elegant
samspill
44

Falkestrasse 6 i Wien:
Kontrast tak - hus
Ekstremt spennende
kontrast; her bobler /
koker modernismen
over i en klassisistisk
bygningskropp: som
en kjele som koker
over!
Arkitekt; Coop
Himmelblau
45

Kvalitetsbygg med 600
års tidsavstand betrakter
hverandre; og vi kommer
inn i spenningsfeltet!
Nytt rådhus i front mot
barokk-katedral i Murcia i
Spania: ekstrem kontrast
beriker
SPENNINGEN ER TIL Å …!
46

Utvidelsen av The National Gallery i
London…..
Robert Venturis nesten umerkelige og ...
..svært myke overgang mellom det klassiske og det
moderne…- de markante vinduene viskes gradvis vekk…
47

Grunnleggende for godt samspill gammelt - nytt:
Steder må ikke miljømessig brytes ned, men utvikles videre basert på
sitt særpreg / sin identitet
Historiske elementer må forvaltes med kunnskap og omsorg, og
miljøet som helhet må pleies ut fra kulturhistoriske kvaliteter / verdier
De nye elementene må komme inn basert på en helhetlig
forståelse
De nye elementene må være tydelig nye
De må relatere seg til det gamle særpreget, med premisser fra
det gamle mht. form, dimensjon, materialer og farge; ikke nødvendigvis
som ”tilpasningsarkitektur”, men med en klar relasjon; et mål om å
skape en ny god helhet
Både helhet og detaljer må ha kvalitet
Siktemål / ideal å lage tydelige og varige verdier som danner en stadig
rikere helhet.
Riktig utformede nyanlegg beriker og eksponerer det
gamle. ”MILJØET FOREDLES MOT NYE HØYDER”.
48

Sentrale stikkord om kvaliteter over tid…
Kulturhistorien en sentral del av det bærekraftige samfunn
Autentiske verdier overgår substitutter
De historiske landemerkene rundt oss, og de historiske
områdene og elementene gir karakter, identitet og kontinuitet
Identitet som ressurs
Økonomisk vekst setter historiske områder under press
Definer og beskriv verdiene, og legg dem til grunn for videre
utvikling, – aktiviser dem
Situasjons-/ stedsforståelse og formforståelse
er nødvendig om vi skal lage noe nytt med kvalitet
OBS: – hvilket ark tegner vi på? Ute i virkeligheten er de
sjelden blanke!
Likeså er ferdigheter i prosess / kommunikasjon
forutsetninger om vi skal klare å lage et stadig rikere
samfunn
49

Den lokale kulturen/ kunnskapen
avspeiler seg i alt som er (og blir) gjort
Det bygde speiler byggerne og forteller
mye interessant for den som gransker
omgivelsene
Stedet som kilde til egen kreativitet:
et interessant sted gir grunnlag for et
interessant liv; en forutsetning for
livskvalitet:
VINNERNE i vårt konkurranse- ,
kunnskaps- og flyttesamfunn!
50

..og Ra bidrar….Historie er
fascinerende og lærerikt, - og
ABSOLUTT nødvendig for god
stedsutvikling!
Riksantikvarens
læringssted om
stedsutvikling:
www.riksantikvaren.
no
”Nettsted for
tettsted”: litteratur ,
stedsanalyse, demo
av stedsutvikling
over tid m.m.
51

Fra….
TA FORTIDEN MED INN I FRAMTIDEN,
- DA BLIR DEN BEST!
Didrik Hvoslef-Eide Nils-Ole Lund
…til?
Byen som
kunstverk
-makter vi det?
.. Vi trenger både historien og
formingskreativiteten..
52

By / større tettsted: Stedsutvikling
under utbyggingspress
Investerings- og fortjenestemuligheter setter
fart i alle prosesser; krav til effektivitet og
tempo
Miljøet under press; kvalitetsfokus redusert(?)
- er dette en situasjon som er vedvarende eller
kun i en periode man er usikker når tar slutt??
Avgjørende for viljen til å få fram kvalitet og
helhet
Spesielt overordnede styringsplaner vanskelig
å få fram om de ikke alt foreligger:
prosjektene/ kapitalen ”kupper” arenaen/ styrer
utviklingen
Holdninger og kunnskap hos poltitikere og
forvaltning ekstra avgjørende: er de trenet i å
takle en slik situasjon?
Privat aktivitet sett i sammenheng med
offentlig styringsvilje og -evne
54