MENIGHETSBLADET - Home - Online.no

More documents

Recommendations

Info

Menighetsbladet for Lista, Herad og Farsund Nr 6 - 2010 “Jeg var bare tredve år gammel den gangen. Sønnen min, Arne, var fire, og vi gikk hjemmefra og bort til søsteren min da kirkeklokkene ringte julen inn,” sa den gamle pastoren. Han var på besøk hos noen gode venner, da de kom til å snakke om hvor leit det var at han etter bare seks års ekteskap ble alene med den lille gutten de hadde. Den elskelige unge kvinnen ble revet bort i en bilulykke... “Ja”, sa han, og trakk pusten dypt: “Det er snart femti år siden det nå, og jeg syntes likesom alt raste sammen omkring meg da jeg fikk bud om ulykken. Men den lille gutten vår var til stor trøst og hjelp i den tiden, og jeg måtte jo forsøke å gjøre det trivelig for ham. Han savnet nok moren sin, men det er rart med slike små, det går fortere over om det kommer sorger, når en er liten.” Den gamle pastoren rugget på seg og så på de andre, og smilte litt ettertenksomt: “Det ble julaften, det året, allikevel. Som jeg sa, vi gikk den snaue kilometeren bort til søsteren min. Hun hadde flere barn, og jeg er sikker på at Arne syntes han hadde det fint hos dem. Det var pyntet så pent med all slags julestas. Det var god mat og alt var vel og bra slik, men den første julen alene var en tung tid.” Den gamle mannen ristet unnskyldende på hodet: “Ja, jeg sitter og smiler litt nå, for det ble en livserfaring På hjemvei – en julekveld Julefortelling av Ole B. Jarlvang Side 2 å ta med seg, allikevel. “Ja, sa han igjen og nikket: “Jeg tenker på hjemveien, da vi gikk hjem på julekvelden...” Han gjorde en pause, så fram for seg og myste. Det var tydelig at en spesiell hendelse fra den kvelden opptok tankene hans. Den snart åtti år gamle pastoren hadde et ansikt som var preget av alderen, men det hadde et mildt drag bestandig. Den hvite hårkronen og den høyreiste holdningen ga inntrykk av at han hadde kommet gjennom de mange livets stormer. Han holdt andakter, talte en gang i mellom på bedehuset, og alle merket seg at det var en himmellengsel i forkynneren nå. Han rettet seg brått opp, kremtet litt og fortsatte: “Jo, da vi skulle gå hjemover, sa Arne: Jeg vil bære alle pakkene! Han hadde fått ganske mange presanger, og da han stabbet i vei gjennom snøen, lo han og snakket om lekene han hadde med seg. Jeg måtte la ham bære alle gavene når han så gjerne ville, men jeg var jo klar over at det nok kunne bli litt for tungt etter hvert, og slik ble det. Vi hadde ikke gått langt før han spurte om jeg kunne bære to av de største pakkene. Det var en brannbil og en eske med byggeklosser. Etter enda et stykke vei lurte han på om ikke jeg kunne ta noen flere pakker. Det var tungt å
Menighetsbladet for Lista, Herad og Farsund. Nr 6 - 2010 gå i snøen for så små ben. Da vi begynte å nærme oss hjemmet vårt, gikk han foran meg med en liten pakke som han holdt i hyssingen. De andre hadde jeg tatt hånd om. Jeg pekte framover og sa oppmuntrende til Arne, at nå kunne vi se lysene i vinduene hjemme. Jeg forsto at han begynte å bli sliten av å gå, for han stoppet for å hvile. Jeg glemmer ikke lille Arne, der han sto i snøen med den lille pakken, og han sa: Ja, jeg ser at vi snart er framme, men pappa, kan du ikke bære meg også, det siste stykket?” Pastoren så fra den ene til den andre. Så sa han lavt: “Det er kanskje ikke så interessant for dere, dette her, men for meg har det blitt en verdifull livsvisdom.” Han knep leppene sammen og nikket mange ganger. De andre så avventende på ham. Han fortsatte: “Det er slik, at vi alle har en far i himmelen. Ja, vi har en far, og når vi er unge så viser det seg at vi også alle sammen har fått mange “gaver.” Når jeg ser tilbake, tenker jeg på hvor optimistisk jeg var. Det gjaldt jo å ha mange slike gaver, evner, tid, krefter, muligheter, ungdom... Det er egentlig gaver alt sammen, og vi “bærer” alt sammen så gjerne. Jeg skal klare alt! Ja, vi tenker vel alle slik. Men det har nok blitt med meg, som med Arne, den gangen. Etter hvert under vandringen på livsveien, så har jeg bedt Herren om å hjelpe meg å bære... Noe er blitt for tungt, og da er det godt å ha en som er sterkere, som kan bære byrdene, en far som vandrer med meg....hjemover. Nå ber jeg slik som Arne gjorde den gangen, selv om jeg “ser lysene fra hjemmet”. Jeg takker for alle “gavene”, men nå har jeg lært å overlate alt til Herren, og jeg vet at han, det er min Far, han vil bære meg det siste stykket....hjem. Farsund kommune tlf: 38 38 20 00 REMA 1000 tlf: 38 39 77 91 La Beauté, Vanse Butikken som kler deg. str. 38-56 mobil: 971 110 84 Farsund Advokatene tlf: 38 38 97 50 www.farsundadvokatene.no ZAHL’S AGENTUR tlf: 38 39 37 16 Hansen Renovasjon AS tlf: 38 39 24 10 It Companiet AS tlf: 38 39 19 99 www.itcompaniet.com Jernvareforetningen Bjørn Øslebø tlf: 38 39 00 12 Side 2 Revisorsenteret Farsund tlf: 38 39 16 00 Andreas Bjørn Salvesen tlf: 38 39 59 59 STÅLESEN Brønnboring AS tlf: 38 39 34 31 / 909 85 172 Malerbua A/S tlf: 38 39 02 63 www.malerbua-farsund.no
Page 1 and 2: Vanse kirke Vestbygda kapell Herad
Page 3 and 4: Menighetsbladet for Lista, Herad og
Page 5 and 6: ”Det blir for mye av advent og ju
Page 7 and 8: Fredag 22. oktober hadde Vestre Spi
Page 13 and 14: Etter det så har han blitt farfar
Page 19 and 20: Tirsdag 21. desember Skolegudstjene
Page 21 and 22: Vanse kirke Tobias Mikalsen 05.09 V
Page 23 and 24: Som diakon ser jeg mange vakre ting
Page 27: Menighetsbladet for Lista, Herad og
Page 31 and 32: Marit & Irene eller Marit Stokken o
Page 35 and 36: Enda et julegavetips med fin sang o

MENIGHETSBLADET - Home - Online.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?