MENIGHETSBLADET - Home - Online.no
MENIGHETSBLADET - Home - Online.no
MENIGHETSBLADET - Home - Online.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Menighetsbladet for Lista, Herad og Farsund Nr 6 - 2010<br />
“Jeg var bare tredve<br />
år gammel den gangen.<br />
Sønnen min,<br />
Arne, var fire, og vi<br />
gikk hjemmefra og<br />
bort til søsteren min<br />
da kirkeklokkene<br />
ringte julen inn,” sa<br />
den gamle pastoren.<br />
Han var på besøk<br />
hos <strong>no</strong>en gode venner,<br />
da de kom til<br />
å snakke om hvor<br />
leit det var at han<br />
etter bare seks års<br />
ekteskap ble alene<br />
med den lille gutten<br />
de hadde.<br />
Den elskelige<br />
unge kvinnen ble<br />
revet bort i en bilulykke...<br />
“Ja”, sa han, og<br />
trakk pusten dypt:<br />
“Det er snart femti<br />
år siden det nå, og<br />
jeg syntes likesom alt raste sammen omkring<br />
meg da jeg fikk bud om ulykken. Men den lille<br />
gutten vår var til stor trøst og hjelp i den tiden,<br />
og jeg måtte jo forsøke å gjøre det trivelig for<br />
ham. Han savnet <strong>no</strong>k moren sin, men det er rart<br />
med slike små, det går fortere over om det kommer<br />
sorger, når en er liten.”<br />
Den gamle pastoren rugget på seg og så på de<br />
andre, og smilte litt ettertenksomt: “Det ble<br />
julaften, det året, allikevel. Som jeg sa, vi gikk<br />
den snaue kilometeren bort til søsteren min. Hun<br />
hadde flere barn, og jeg er sikker på at Arne<br />
syntes han hadde det fint hos dem.<br />
Det var pyntet så pent med all slags julestas. Det<br />
var god mat og alt var vel og bra slik, men den<br />
første julen alene var en tung tid.” Den gamle<br />
mannen ristet unnskyldende på hodet: “Ja, jeg<br />
sitter og smiler litt nå, for det ble en livserfaring<br />
På hjemvei – en julekveld<br />
Julefortelling av Ole B. Jarlvang<br />
Side 2<br />
å ta med seg,<br />
allikevel. “Ja,<br />
sa han igjen og<br />
nikket: “Jeg<br />
tenker på hjemveien,<br />
da vi gikk<br />
hjem på julekvelden...”<br />
Han<br />
gjorde en pause,<br />
så fram for seg<br />
og myste.<br />
Det var tydelig<br />
at en spesiell<br />
hendelse fra den<br />
kvelden opptok<br />
tankene hans.<br />
Den snart åtti år<br />
gamle pastoren<br />
hadde et ansikt<br />
som var preget<br />
av alderen,<br />
men det hadde<br />
et mildt drag<br />
bestandig. Den<br />
hvite hårkronen<br />
og den høyreiste<br />
holdningen ga inntrykk av at han hadde kommet<br />
gjen<strong>no</strong>m de mange livets stormer. Han holdt<br />
andakter, talte en gang i mellom på bedehuset,<br />
og alle merket seg at det var en himmellengsel i<br />
forkynneren nå.<br />
Han rettet seg brått opp, kremtet litt og fortsatte:<br />
“Jo, da vi skulle gå hjemover, sa Arne: Jeg vil<br />
bære alle pakkene! Han hadde fått ganske mange<br />
presanger, og da han stabbet i vei gjen<strong>no</strong>m<br />
snøen, lo han og snakket om lekene han hadde<br />
med seg. Jeg måtte la ham bære alle gavene når<br />
han så gjerne ville, men jeg var jo klar over at<br />
det <strong>no</strong>k kunne bli litt for tungt etter hvert, og slik<br />
ble det. Vi hadde ikke gått langt før han spurte<br />
om jeg kunne bære to av de største pakkene. Det<br />
var en brannbil og en eske med byggeklosser.<br />
Etter enda et stykke vei lurte han på om ikke<br />
jeg kunne ta <strong>no</strong>en flere pakker. Det var tungt å
Change language