MENIGHETSBLADET - Home - Online.no

Som diakon ser jeg mange
vakre ting. Nød, ja, og sorg.
Men i dag har jeg lyst å se
det fra en annen side – se det
vakre.
Menighetsbladet for Lista, Herad og Farsund. Nr 6 - 2010
Diakonens Side
Vi lever i en verden der det
skjer mye vondt. Kriger og
naturkatastrofer fører til enorme
menneskelige lidelser. Også
i vårt nærmiljø finnes mennesker
med dramatiske historier
– blant flyktningene som kommer
til vår kommune, som bor
i vårt nabolag. Men det finnes
også annen smerte – alvorlig
sykdom, sorg, oppløste familier
– for å nevne noe. Dette er ting
vi må forholde oss til. Om vi
har det aldri så godt – det finnes
mange eksempler på hvordan
en god hverdag på ett øyeblikk
kan snus. En trafikkulykke med
død eller alvorlig personskade
– og hverdagen snus for langt
flere mennesker enn de som var
direkte involvert i ulykken.
Og det er her det vakre kommer
inn. Nøden er der alltid – det vil
alltid være noen som lider. Det
er alltid noen som har behov
for hjelp, støtte, omsorg og
forbønn. Og dette ser jeg ofte
som diakon – jeg ser mennesker
som stiller opp, engasjerer seg
– som gjør noe for dem som har
det vondt.
Jeg ser mennesker som inviterer
flyktninger hjem til seg og som
kjører dem når de har behov for
skyss, jeg ser mennesker som
NOE VAKKERT
Diakon Astrid M. Nøtland
besøker syke og ensomme, jeg ser mennesker som taler andres sak
i møte med et kynisk system – som ikke tåler den urett som blir
begått mot andre.
Her om dagen så jeg noe som virkelig var vakkert: Jeg arrangerte
bønnevandring for ungdomskoret i Farsund. Jeg satt og så på
ungdommene som gikk stille rundt i kirka. Stanset ved ulike bønnestasjoner
– ba for oppløste familier, mobbeoffer, flyktninger og
andre nødlidende. Lysgloben var full av tente lys. Korset jeg hadde
satt opp var fullt av bønnelapper – bekjennelser eller andre byrder
de ønsket å legge av hos Jesus. Alterringen var full av ungdommer
som knelte. Og vakrest av alt: Jeg så ungdommer som gikk sammen
to og to – holdt rundt hverandre og var sammen i bønn. Det
ante meg at noen av disse ungdommene bar på tunge byrder – og
så viste de dyp omsorg for hverandre.
Det vil alltid være nød og smerte – så lenge jorda består. Det må vi
forholde oss til. Og det kan vi gjøre ved å bære hverandres byrder.
Ikke lukke øynene for nøden, holde den på avstand så lenge vi
ikke er rammet selv. Vi kan skape vakre øyeblikk midt i smerten,
vi kan lindre nød, vi kan hjelpe noen som lider til å holde ut, tenne
håp. Godt fellesskap, oppriktig omsorg, varm oppmuntring – det er
vakkert, en dyrebar skatt midt i nød og smerte.
I Bibelen kan vi lese om en lam mann som ble båret til Jesus av
fire venner. De laget endatil hull i taket og firte mannen ned foran
Jesus – huset var nemlig så fullt av mennesker at de kom ikke inn
gjennom døra. Å hjelpe noen som lider kan koste – vi kan møte
hindringer. Men la det ikke stoppe oss!
Julen handler om en Gud som steg dypt ned for å
hjelpe oss mennesker. En Gud som gav avkall på
alt fordi Han elsker oss. Denne kjærligheten kan
vi få lov til å bringe videre!
Det skaper vakre
øyeblikk, det tenner lys i mørke!
Side 2