MENIGHETSBLADET - Home - Online.no

Menighetsbladet for Lista, Herad og Farsund Nr 6 - 2010
Juleneket
Julefortelling av Ole Tian
Red.bm: Denne julefortellingen og fortellingen På hjemvei – en julekveld på side 28, er hentet fra et
gammelt julehefte fra 1994 som er kjøpt på Fretex. Er det noen som kan tenke seg å være av med gamle
julehefter, tar vi imot med takk, det er da bare å sende det til min adresse som står på side 3.
“Du har vel tid til å stoppe opp litt?” “Jo...”,
jeg dro litt på det. Lille julaften er liksom så
travel, og når en reiser rundt slik på kvelden
og leverer gaver og julehilsener, blir det ikke
så lange stoppen på hvert sted. Jeg tenkte meg
raskt om. Jeg visste jo at Arne bodde alene.
Jeg kom på ordene om at det beste du kan gi til
noen, er tiden din. “Joda Arne, takk for det, jeg
har det da ikke så travelt... “Det er noe jeg har
lyst til å fortelle deg, ser du.” Arne skranglet
med kopper inne på kjøkkenet. “Noe som
hendte for 50 år siden, da jeg var like ung som
du er nå.”
“Å, den gangen du arbeidet som skogsmann i
Gudbrandsdalen?” sa jeg, mens jeg forsiktig
dyttet en stor bjørkekubbe litt lenger inn i
peisvarmen. “Ja, kan du huske jeg nevnte den
lille koia jeg bodde i der oppe?” Arne kom
og satte seg. Jeg la begge hendene rundt den
varme tekoppen og strakk bena litt lenger
mot peisen. Arne fortsatte: “Du skjønner, det
bodde ei enke på et lite bruk like ved den koia.
Ja, jeg vet nå ikke om hun egentlig var enke
heller forresten. Det ble sagt at mannen hennes
hadde reist til sjøs og aldri kommet tilbake.
Men hun hadde i hvert fall en sønn denne
enkefru Antonsen. Han var av de enkle. Han
hadde, som vi sier, fått med seg liten bagasje.
Skole hadde han aldri gått på, og det var lett
å se at han hadde et handikap. Nede i bygda
gikk han under navnet Ås-Jens. Og han Ås-Jens var ganske kjent. Det var mange som ville drive gjøn,
eller prøve å narre han Ås-Jens når han var nedover i bygda for å handle for moren sin. Han hadde
nok vært utsatt for mange slags streker, han...
Jeg kan huske en sommer at det kom to smågutter løpende og la seg på lur bak koia mi. Jeg gikk ut og
spurte hva de holdt på med. Jo, de skulle se hvordan det gikk når han Ås-Jens kom hjem.
Nede i bygda hadde nemlig en kremmer fått lurt fra ham pengene ved å selge to tørre erter til ham, og
kalt det for pengefrø...
Jeg ristet oppgitt på hodet og ble stående på trappa. Jeg hadde nemlig en følelse av at småguttene ville
bli skuffet. Og ganske riktig. Mor til Ås-Jens møtte ham alt i porten. Etter noen korte ordvekslinger
Side 1