Standpunkt 3-2010 - Nei til EU

Standpunkt 

ny geneRalsekRetæR: 

satser på 

kunnskap 

Side 8-9 

Islandsk neI-ungdom: 

Side 18 

n – Pilen peker 

nedover for de 

små landene i 

unionen. den 

makten lisboatraktaten 

gir eu-parlamentet tas 

ikke fra eu-kommisjonen, 

men fra ministerrådet og 

de nasjonale parlamentene, 

mener den danske euparlamentarikeren 

søren 

søndergaard. Side 10-11 

gRunnlovsjubIleum: 

Side 16-17 

euRo-tRøbbel: 

På besøk i norge mens vi venter sentralstat 

på 2014 eller kaos? 

det demokRatIske undeRskuddet I eu 

Side 3 

3|2010 

neitileu.no 

Parlament 

uten oppslutning 

63 % 

61 % 

da gRete FaRemo ga oss gladnyheten... 

schengen 

n Fredag 24. februar 1995 sto justisminister Grete Faremo frem 

i Dagsrevyen med et viktig budskap: Den nordiske passfriheten 

sto i fare, fordi de andre nordiske landene nå tenkte seg inn i det 

såkalte Schengen-samarbeidet. 

b-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 

uten folkelig forankring: 

Oppslutningen om valg til EUparlamentet 

går stadig nedover. 

59 % 

56,8 % 

49,2 % 

45,6 % 

43,2 % 

Side 4-5 

verv 

& vinn! 

la det gå sport i det: Nei 

til EU lover flotte premier 

til de som verver 3 eller 

flere nye medlemmer. 

side 14 

20. årgang. Opplag: 48 000


2 2010-3 leder 

heming olaussen 

leder i nei til eu 

Et tredje alternativ? 

norsk eu-debatt handler i utgangspunktet 

om et ja eller nei til norsk EUmedlemskap. 

Den debatten er for tida mindre 

aktuell, sjøl om ja-sida prøver så godt 

den kan å stable på beina en ny omkamp. 

Antakeligvis i 2015, i følge signaler fra den 

kanten. 

Fokus er nå på EØS-avtalen og enkelte av 

de andre avtalene Norge har inngått med 

EU. EØS-avtalen er på samme tid det limet 

som holder koalisjonsregjeringer sammen 

her i landet – og følgelig en skjør plante – og 

på den andre siden det mest konkrete uttrykk 

for et forhold mellom Norge og EU 

som mange ser på som uhyre problematisk. 

EU-tilpasning er en måte å uttrykke forholdet 

på. Nei til EU er, og har vært, svært 

kritiske til avtalen, spesielt dens dynamiske 

og ensidige karakter, som gir Norge en 

slags klientrolle eller avhengighetsforhold 

til EU. EU på sin side dikterer temmelig 

ensidig premissene for «samarbeidet» ved 

at det kun er EUs lover som skal overføres 

til Norge, og ikke omvendt. Det hører 

også med i bildet at de garantier som ble 

gitt ved inngåelsen i 1994 av Gro Harlem 

Brundtland (assistert av blant andre Jonas 

Gahr Støre) har vist seg å være skrift i sand, 

hva enten vi snakker om hjemfall, alkoholpolitikk, 

industrikraftregime, faglige rettigheter 

eller vetoretten i EØS som grunnlovsgaranti. 

Sist demonstrert ved Høyres 

unnfallenhet i forhold til å bruke vetoretten 

mot datalagringsdirektivet. «Storebror kan 

komme og ta oss.» 

det har etter hvert vokst fram en EØSkritikk 

og -bekymring i mange leire, ikke 

minst i fagbevegelsen, men også i forbrukermiljøer, 

innafor transportsektoren, 

blant de postansatte, i IKT- og menneskerettmiljøer 

osv. «De fire dommene», 

datalagringsdirektiv, forbrukerdirektiv, 

bankinnskuddsdirektiv, postdirektiv, vikarbyrådirektiv 

– lista er lengre enn lang 

over EU-lovgivning som påvirker og endrer 

det norske samfunnet i en bestemt retning 

– økt konkurranse, mer markedsstyring, 

mindre fellesskapstenking, mer jus, mindre 

nasjonal politikk. 

Ja-sida har også kasta seg på bølgen av 

EØS-kritikk, men da handler det nesten 

aldri om innholdet i direktivene, bare at vi 

ikke er medlem og inne i EU og påvirker. 

Ja-sida prøver til og med å rane begrepet 

«demokratisk underskudd» og gi det sitt 

eget, taktiske innhold; det er ikke lenger 

EU som preges av demokratisk underskudd. 

Det er Norge. Fordi vi ikke er medlemmer 

av EU! Snedig. 

I den grad en kan si at ja-sida har hatt 

hell med seg i noe som helst de siste årene, 

er det kanskje denne idéen om at «Norge er 

nesten-medlem av EU uten politisk innflytelse». 

Altså demokratisk underskudd. Nei 

til EU vil ta fatt i denne forvrengninga og 

gå enda mer offensivt til verks for å tilbakevise 

dette som humbug. 

mot dette bakteppet skal regjeringa altså 

nå evaluere hele EØS-avtalen, i det såkalte 

«Sejersted-utvalget». Nei til EU har gitt 

en foreløpig positiv vurdering av utvalget, 

dets sammensetning og mandat. Det sitter 

noen folk med kritisk sans der, og Sejersted 

sjøl må ansees som en redelig fyr. Både Nei 

til EU og UMEU er representert i referansegruppa, 

sammen med en rekke andre 

organisasjoner, noen klart på nei-sida. Men 

utvalget lider av en åpenbar mangel: Det 

skal ikke utrede alternativer til EØS. Det 

har utenriksministeren satt en stopper for. 

Når ja-sida nå likevel skal «utrede alternativet» 

ja til medlemskap, i et utvalg leda 

av rederipresidenten Elisabeth Grieg, kreves 

det et motsvar. Det blir maktpåliggende 

å stable på beina et tredje alternativ i denne 

debatten, slik at Stortinget og folket ikke 

skal sys enda tettere inn i den tvangstrøya 

det er å ha bare alternativene EØS og EUmedlemskap 

å velge mellom. Hva er bra og 

dårlig med Sveits’ avtale? Hva ligger det i 

EØS-avtalens formulering i at dersom den 

oppløses trer den opprinnelige frihandelsavtalen 

automatisk i kraft? Hvordan griper 

GATT- og WTO-reglene inn i en situasjon 

der EØS-avtalen sies opp? Er EU forhindra 

fra å pålegge norske varer nye toll- og avgiftsbelastninger? 

Hva med de avtaler EU 

har med andre ikke-EU-stater i Europa, for 

eksempel Russland? Og – hva med å utvide 

EFTA med nye land og søke et omforent, 

ikke-dynamisk felles avtaleverk med EU? 

Er det en opsjon? 

det finnes i dag ikke ett åpenbart alternativ 

til EØS som samtidig medfører fortsatt 

ikke-medlemskap. Det må utredes. Saklig 

fundert, på forskningsmessig basis, basert 

på internasjonale erfaringer koplet med 

erfaringene vi nå har etter 15 år med EØS. 

Dette er ikke bare viktig for Nei til EU eller 

nei-sida, men for det norske samfunnet. Det 

norske folk vil ikke ha EU-medlemskapet. 

Så lenge det ikke finnes et realistisk tredje 

alternativ vil EØS fortsette å være basisen 

for Norges forhold til EU, uansett kritikk 

fra både den ene og annen kant. 

Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen er alltid glad for tips fra leserne. Epost: standpunkt@neitileu.no | SMS: Send NTEU tips [ditt tips] til 2030. 

Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen 

Redaktør: Inge Matland 

(Sindre Humberset har permisjon) 

Layout: Eivind Formoe 

Redaksjon: Torunn Kanutte Husvik, Morten 

Harper, Jens Kihl, Hege Lothe og Dag Seierstad 

Korrektur: Randi Alsos og Remi Moen 

Opplag: 48 000 

Post- og besøksadresse: Storgata 32, 

0184 Oslo 

Kontakt oss: standpunkt@neitileu.no 

Telefon: 22 17 90 20 

Medlemskap i Nei til EU 

koster 290,– kroner pr. år, og kan 

betales inn til kontonummer 

7874 05 01517. 

,, sItatet 

«Svenska folket har sagt nej till ett euromedlemskap 

med tydlig majoritet. Vi ska inte 

aktualisera en ny folkomröstning förrän vi har ett 

riktigt folkligt krav på det. Och det har vi inte idag.» 

göran Persson, tidligere svensk statsminister, til e24.se 

Trykkansvarlig: Datatrykk 

Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og 

informasjon. Budskapet i annonser og istikk 

står for annonsørens regning, og trenger ikke 

være sammenfallende med Nei til EUs syn.

,, en pengeunion øker 

spenningene mellom de land 

som inngår i unionen. 

euro-prosjektet: Pengeunionen på randen av kollaps. 

I løpet av et par måneder er EU på full 

fart inn i et helt nytt terreng. 3. mai går 10- 

11 medlemsland sammen i en pengeunion 

med euro som felles valuta. Begivenheten 

kommer til å hylles inn i uendelige mengder 

euro-svada av typen: De sa vi ikke ville 

greie det ... 

men denne pengeunionen er på ingen 

måte «dømt til å lykkes». Og den kan bare 

lykkes hvis pengeunionen inngår i et prosjekt 

av langt større rekkevidde: Det å bygge 

om EU til en sentralisert storstat midt i 

Europa. Hvis ikke det skjer, vil pengeunionen 

før eller seinere sprenges. 

Det viser all erfaring med tidligere pengeunioner 

i Europa. De fleste av dem oppsto 

på 1800-tallet, og de tre pengeunionene som 

overlevde, var der hvor pengeunionen var del 

av å bygge en ny stat av tidligere uavhengige 

kantoner (Sveits) eller av bystater og fyrstedømmer 

(Tyskland og Italia). 

De andre pengeunionene, den tysk-østerrikske 

pengeunionen fra 1857, pengeunionen 

mellom Belgia, Frankrike, Sveits og Italia 

fra 1865 og pengeunionen mellom Norge, 

Sverige og Danmark fra 1872 brøt sammen 

nettopp fordi det aldri var snakk om å bygge 

pengeunionene inn en felles statsdannelse. 

en pengeunion øker spenningene mellom 

de land som inngår i unionen. Ikke alle land 

er tjent med samme pengepolitikk. Det blir 

derfor kamp om hvilken pengepolitikk som 

skal føres. I neste omgang blir det kamp om 

hvordan de som taper kampen om pengepolitikken, 

skal få kompensasjon for tapet. 

I tillegg forrykkes stadig balansen mellom 

landsdeler og mellom land av andre grunner. 

En fiskerikrise rammer kyststrøk og ikke 

innlandet, et kraftig fall i oljepris rammer 

Norge og ikke land som innfører olje, osv. 

Internt i et land motvirkes slike «ytre 

sjokk» på to måter: 

• Ved pengestøtte til de områdene som 

rammes (Finnmarkspakker o.l.) 

• Ved automatisk virkende mekanismer 

gjennom skatter, avgifter, trygder o.l. 

I praksis betyr det siste mer enn det første. 

Rammes inntektene i en bestemt del av 

landet, betales det automatisk mindre i skatt 

og avgifter i denne delen av landet – og det 

utløses større trygdeytelser og andre overføringer 

til denne landsdelen – uten at verken 

Storting eller Regjering behøver å fatte noen 

nye vedtak om det. 

Tilsvarende ubalanse mellom stater motvirkes 

derimot normalt ved at valutakursene 

mellom statene endres. Det kan skje ved politiske 

vedtak (ved at valutaen skrives opp eller 

ned) eller ved at markedet over tid endrer 

valutakursene. 

I eus pengeunion fins ingen av disse 

mulighetene. Valutakursene mellom medlemsland 

kan ikke lenger endres. Samtidig er 

EU-budsjettet alt for lite til at det kan tjene 

som buffer i slike situasjoner. 

EU-budsjettet er på 1,27 prosent av det 

samlede brutto nasjonalprodukt i EU-statene, 

og det skal ikke økes. I de enkelte medlemsstatene 

passerer 30-50 prosent av brutto 

nasjonalproduktet gjennom offentlige budsjetter. 

Det er dette som gjør at de automatiske 

motkreftene gjennom skatter, avgifter 

og trygdeytelser bidrar så det monner når 

enkelte landsdeler rammes. 

Pengeunionen vil derfor forsterke ulikhetene 

mellom land i økonomisk oppgang og 

land i nedgang. eler stagnasjon. Forskjellen 

på «vinnere» og «tapere» kan fort bli langt 

større enn i dagens EU. Det vil bli umulig 

for regjeringene å skjule dette for velgerne. 

Det vil bli like umulig å skjule at det skyldes 

pengeunionen. Noen partier vil satse valgkampene 

sine på å angripe pengeunionen. 

Ingen ting er verre for franske, tyske, britiske 

eller italienske velgere enn å oppleve at de 

kommer dårligere ut enn folk på den andre 

sida av grensa. 

medlemslandene i pengeunionen kommer 

derfor til å stilles overfor et valg av 

så stor rekkevidde at det foreløpig knapt 

diskuteres: Enten må EU ta over samme ansvar 

for den økonomiske balansen mellom 

k o m m e n ta r 

3 


2010-3 

Sentralstat eller kaos? 

de ulike delene av EU som staten har i vanlige 

nasjonalstater, eller så må EU godta at 

pengeunionen ikke er liv laga. 

skal eu ta ansvaret for økonomisk utvikling 

og økonomisk balanse skal på alvor, 

trengs det et EU-budsjett som er 10-15 

ganger større enn det er i dag. Det betyr at 

EU må ta over store deler av de skatter og 

avgifter som i dag havner i statskassene. 

Og det betyr at EU tar over en stor del av 

de oppgavene som i dag finansieres over 

statsbudsjettene. Det betyr kort og godt at 

medlemsstatene ender som delstater i ny 

storstat i Europa. 

(Denne artikkelen stod første gang på trykk i 

Standpunkt nr.1/1998) 

Dag Seierstad 

dag seierstad 

varamedlem til styret i nei til eu 

Varamedlem til styret i Nei til EU


4 2010-3 b a kg r u n n 

24. FebRuaR 1995: 

dagsrevyens sch 

n Fredag 24. februar 1995 sto justisminister Grete 

Faremo frem i Dagsrevyen med et viktig budskap: Den 

nordiske passfriheten sto i fare, fordi de andre nordiske 

landene nå tenkte seg inn i det såkalte Schengensamarbeidet 

som var opprettet mellom en del EU-land. 

n Dette ville innebære deltakelse i en ordning med 

streng grensekontroll utad, overfor land utenfor, og 

ville dermed føre med seg grensekontroll langs Kjølen, 

mellom Norge og Sverige. men problemet kunne 

«heldigvis» løses ved en form for norsk tilslutning 

til schengen. 

Justisministeren fremstilte det hele som 

en gladnyhet som nærmest hadde ramlet 

ned fra himmelen. Hun gjorde det til 

et hovedpoeng at innen Schengen ville 

alle nordmenn kunne reise passfritt i alle 

Schengen-land. 

NRK Dagsrevyen stilte ingen kritiske 

spørsmål, og reportasjen var ledsaget av 

bilder av glade nordmenn på sydenferie, 

som om det var det saken gjaldt. 

Dette var første gang Schengensamarbeidet, 

og Norges forhold til 

Schengen, var blitt presentert med et 

stort oppslag i et toneangivende riksdekkende 

medium. 

et kupp 

I avisene fikk vi dagen etter stadfestet 

det justisministeren også hadde opplyst, 

nemlig at en nordisk arbeidsgruppe hadde 

arbeidet med Schengen-saken, med 

sikte på Nordisk Råds sesjon i Reykjavik 

to dager senere. Overfor en uforberedt 

offentlighet hadde det preg av kupp. 

Bildet som ble gitt av saken var at 

norsk tilslutning til Schengen-avtalen 

var nødvendig og ønskelig av hensyn til 

opprettholdelsen av det som populært 

kalles «den nordiske passunion». Det 

retoriske budskapet var at Schengen 

hadde med frihet å gjøre: Vi ville ikke 

bare opprettholde passfriheten i Norden, 

vi skulle også få bevege oss passfritt i 

alle Schengen-landene. Samtidig ble det 

poengtert at Schengen-avtalen ville bidra 

sterkt til å minske grenseoverskridende 

kriminalitet. 

Budskapet fra regjeringen var enkelt, 

og todelt: 1. Norge er avhengig av 

Schengen-avtalen for å bevare passfriheten 

i Norden. 2. For øvrig er Schengenavtalen 

helt ufarlig. 

Det regjeringen ikke fortalte, var at de 

andre nordiske landene sa at de ikke ville 

gå med i Schengen-samarbeidet, dersom 

det innebar slutt på den nordiske passfriheten. 

Med andre ord: Hvis Norge sa nei 

til å gå med i Schengen-prosjektet, ville 

også de andre nordiske landene si nei. 

avtalen 

I dag kan vi slå fast at vi ikke kan reise uten 

pass utenfor Norden likevel. Samtidig kan 

vi konstatere at den grenseoverskridende 

kriminaliteten har eksplodert. Over hele 

Norge rapporteres det om mer eller mindre 

profesjonelle kriminelle bander som 

begår innbrudd, tyverier, overfall og ran. 

Mange steder forteller avisene at lokalpolitiet 

står maktesløst overfor denne nye, 

godt organiserte kriminaliteten. 

Grensene er blitt vidåpne for utenlandske 

banditter. 

Samtidig sørger Schengen-samarbeidet 

for å bygge høye murer mot flyktninger 

utenfra. Det rapporteres om en bevisst 

og beinhard utestengningspolitikk, og 

interneringsleire i Italia, Spania og Hellas. 

Det finnes detaljerte retningslinjer for 

hvordan grensevaktene skal opptre. Men 

disse retningslinjene er hemmelige. 

Schengen-avtalen består av 142 artikler, 

en mengde underpunkter og utbygd 

med omfattende og detaljerte reglement 

som aldri er offentliggjort. 

et indre spaningsfellesskap 

Fordi grensene innen Schengen-området 

er åpnet fullstendig, kan politisamarbeidet 

fort ta former som truer personvern 

og rettssikkerhet. Politi i ett Schengenland 

gis på visse vilkår rett til å overvåke 

mistenkte i andre Schengen-land, og til å 

forfølge mistenkte inn i andre Schengenland. 

I stedet for den åpne kontrollen ved 

grensene, har vi fått skjult kontroll i områdene 

inntil grensene og andre former 

for kontroll «på åpen gate». 

Schengen-avtalen åpner for en overvåkning 

som ikke bare retter seg mot kriminelle. 

Avtalen spesifiserer for eksempel 

at uønskede utlendinger, «vitner», «ledsagere 

eller passasjerer» kan overvåkes og 

registreres. «Handlinger som utgjør en 

trussel mot offentlig orden og sikkerhet» 

skal også overvåkes og registreres. 

«stater i staten» 

I mange Schengen-land er politiet dessuten 


bakgRunn 

«stater i staten» i langt større grad enn vi 

er vant til i Norge. Med Schengen-avtalen 

er Norge blitt bundet av en politiovervåkning 

vi har liten eller ingen oversikt eller 

innflytelse over. På den måten bidrar vi 

til å utvikle et internasjonalisert politi 

som kan komme til å rive seg løs fra reell 

demokratisk kontroll. 

Mye tyder på at vi går mot et stort, felles 

registrerings- og overvåkningssystem i 

Europa. En slik utvikling vil kunne få dypt 

alvorlige politiske implikasjoner. 

I Norge opplever vi et bredt og tverrpolitisk 

opprør mot planene om å la EUs 

datalagringsdirektiv bli innlemmet i 

norsk lovverk. Det kunne kanskje være 

en idé å se datalagringsdirektivet i sammenheng 

med Schengen-avtalen, og de 

konsekvenser denne har fått. EU har tatt 

syvmilsskritt i retning av et registrerings- 

og overvåkingssamfunn, der vanlige 

borgere anses som mistenkte, og der den 

demokratiske kontrollen med etatene og 

systemene som står for overvåkningen 

smuldrer bort. 

Vi bør kunne forvente at utvalget 

som skal utrede EØS-avtalen også går 

Schengen-avtalen nærmere i sømmene. 

EØS-utredningen ledes av professor 

Fredrik Sejersted, som var medforfatter i 

boken «Schengen og grunnloven» (1999). 

Sejersteds holdning er at Schengenavtalen 

ikke er i strid med grunnloven. 

Hva EØS-utvalget vil konkludere med, er 

en annen sak. Vil andre syn få slippe til når 

det gjelder vurderingen av Schengen? 

av Inge matland 

Teksten er basert på sitater fra «Det får 

være grenser» (1996) og «Hvem vant?» 

(1999), utgitt av Nei til EU. 

Fri flyt av va 

schengen-avtalen ble undertegnet i 

1985 ombord i elvebåten «Princess 

marie-astrid», som lå til kai i 

schengen i luxembourg. det er blitt 

en turbulent seilas – kriminalpolitisk 

sett – med en eksplosiv vekst i den 

mobile kriminaliteten i europa. 

Sammenbruddet i Sovjetunionen og liberaliseringen 

av finansmarkedene forsterket 

denne utviklingen. Arne Johannessen, som 

nå er leder i Politiets Fellesforbund (PF), 

og tidligere politiinspektør Truls Fyhn var 

blant dem som advarte sterkt mot Schengenavtalen. 

I et intervju med undertegnede i 

Adresseavisen 29. november 1988 sa Fyhn 

følgende: – Et Europa uten grenser blir et eldorado 

for narkokriminelle bander og helere 

som fritt kan frakte sitt tyvegods omkring i 

Europa. Det vil ramme tusenvis av mennesker 

i Norge og få drastiske samfunnsmessige 

konsekvenser. Vi kan miste kontrollen fullstendig, 

advarte Fyhn som den gang var leder 

for narkotikaavsnitt i oslopolitiet. 

supermarked for kriminelle 

Fyhn var i godt selskap. Politi og tollere over

hele Europa var blant dem som advarte 

sterkest mot en fjerning av grensekontrollene, 

som er selve grunnsteinen i Schengenavtalen. 

I dag omfatter Schengen 25 land 

med rundt 400 millioner innbyggere. Det 

er blitt et «supermarked» for kriminelle, 

der Norge er blant landene på øverste hylle. 

I Norge og Norden gjorde den mobile vinningskriminaliteten 

et kraftig byks oppover 

da nye EU-land i sentraleuropa og Baltikum 

ble med i Schengen. 

Storbritannia og Irland valgte å stå 

utenfor Schengen-samarbeidet, primært 

fordi de ønsket å beholde retten til å drive 

systematiske grensekontroller for å stanse 

ulovlig innvandring og kriminalitet. Norge 

har den samme muligheten. Det er ingen 

skam å snu, som det heter i fjellvettregelen. 

Færre politidistrikter? 

Flere kompenserende tiltak i Schengensamarbeidet, 

som for eksempel Schengen 

Information System (SIS), har ikke klart å 

demme opp for flommen av grensekryssende 

kriminalitet i medlemslandene. Det 

er heller ingen grunn til at politidirektør 

Ingelin Killengreens utspill om færre politidistrikter 

i Norge får særlig betydning 

i denne sammenheng. Økt politisamarbeid 

nasjonalt og internasjonalt er helt nødvendig, 

men det må ikke bli et mantra i kampen 

mot denne type kriminalitet. 

mest kostnadseffektivt 

PF-leder Arne Johannessen er ikke i tvil 

om at systematiske grensekontroller basert 

på best mulig etterretningsinformasjon 

er mest kostnadseffektivt for å bekjempe 

b a kg r u n n 

engen-gladnyhet 

,, Fordi grensene 

innen schengenområdet 

er åpnet 

fullstendig, kan 

politisamarbeidet 

fort ta former som 

truer personvern 

og rettssikkerhet. 

rer, personer, tjenester – og kriminelle 

advarte mot schengen: PF-leder Arne Johannessen (t.v.) og politimester Truls Fyhn. 

FOTO: EIRIK HELLAND URKE og RUNE STOLTZ BERTINUSSEN 

GODT SAGT 

– I eus hellige navn 

Magnus Marsdal i Dagsavisen 20. 

mars 2010 (som svar på spørsmål 

om Norge bør bli med i EU): 

– Nei, men halve EU er visst på vei 

inn i Norge, i alle fall halvparten av 

Øst-Europas ransaktivster. Vi kaster 

ut flyktninger, men i EUs hellige navn 

er det visst fritt fram for kjeltringer. 

Genialt system. 

grenseoverskridende kriminalitet. Når det 

ikke lar seg gjøre, bør myndighetene og 

politiet bruke alle de muligheter og midler 

som finnes for å styrke de grensenære kontrollene. 

Det er desto viktigere for å hindre 

at ulovlige innvandrere og kriminelle som 

er utvist, kommer tilbake til Norge, understreker 

han. 

milliarder av kroner 

Problemet er at mange av de kriminelle 

utlendingene kommer tilbake til Norge så 

lenge grensen mot Sverige er som en åpen 

låvedør. Norge risikerer å bruke milliarder 

av kroner på denne svingdørspolitikken i 

årene som kommer, inkludert utgifter til 

rettssaker og soning i Norge. Justisminister 

Knut Storberget skal bli «hardere i klypa» 

og uttransportere flere grunnløse asylsøkere 

og kriminelle. Men Norge har i dag 

begrensede muligheter til å hindre at disse 

personene kommer tilbake til Norge hvis 

de ønsker det. 

av oddvar lind 

standpunkt@neitileu.no 

5 


2010-3


6 2010-3 n y h e t e r 

RobeRt nybeRg 

koRt & godt 

Telemark gjekk mot EU-direktiv – 

sikra 200 arbeidsplassar 

n eit nytt eu-direktiv sender 

nesten heile busstransporten i 

Noreg ut på anbod. Heile? Nei! 

Telemark fylke gjer framleis 

motstand. 

EU-direktivet sender i praksis 

all busstransport ut på anbod. 

No er det opp til fylka å 

finne lokale løysingar på dei 

nye krava, som etter planen 

blir implementert i norsk lovverk 

i år. 

Men med tre røysters overvekt 

gjekk fleirtalet i Telemark 

fylkesting inn for ikkje å konkurranseutsetje 

busstilbodet i 

distrikts-Telemark. Telemark 

Bilruter har i hundre år 

trafikkert vegane i fylket, og 

det får dei truleg halde fram 

med dei neste åra: 

– I Vest-Telemark er trafikkgrunnlaget 

såpass lite at 

marknadsmekanismane ikkje 

fungerer. Difor meiner eg det 

er all grunn for busstilbodet 

i åra framover, og hindre at 

anbod kunne ta knekken på 

Telemark Bilruter med fleire 

hundre lokale arbeidsplassar, 

seier fylkesvaraordførar Lars 

Bjaadal frå Senterpartiet til 

Vest-Telemark Blad. 

I Telemark er det Vestviken 

kollektivtrafikk (VKT) som 

organiserer busstilbodet. 

svenske streker 

i standpunkt 

n den svenske tegneren Robert nybergs skarpe 

streker blir fra nå av et fast innslag i standpunkt. 

Robert bor i stockholmsforstaden Farsta med lena 

og to barn, og har tegnet på heltid i over 20 år. 

han har en omfattende merittliste, fra bøker, 

magasiner og aviser. han har også hatt flere 

utstillinger. nybergs tegninger er kjent for 

leserne av blant annet Folket i bild kulturfront, 

metallarbetaren, kamratposten, aftonbladet, 

dagens nyheter – og for leserne av kritiska eufakta, 

utgitt av svenske nej till eu. og nå kan også 

standpunkts lesere bli kjent med denne fabelaktige 

svenskens vasse penn. 

Fylkestingsfleirtalet har difor 

vedteke at ei eventuell bot frå 

Klagenemnda for offentlege 

anskaffingar (KOFA) skal lastast 

fylket og ikkje VKT. 

På spørsmål om han fryktar 

reaksjonar frå EU eller 

KOFA, svarer Bernt Dahle i 

Transportbransjens foreining 

i Telemark slik: 

– Det er sjølvsagt ei utfordring 

som me må ta omsyn til. 

Me meiner sjølv at selskapa 

har ei rasjonell drift til beste 

for lokalsamfunna. Difor trur 

eg på ei god løysing med lokal 

forankring. 

Fattiges adgang til medisin EU-truet 

n eus frihandelsavtale truer 

fattiges adgang til medisin. Den 

nye handelsavtalen mellom EU 

og India kan bety dødsstøtet 

for den indiske produksjonen 

av billig kopimedisin, skriver 

den danske avisen Information. 

92 prosent av alle hiv-smittede 

i behandling i de fattige 

landene får i dag medisin som 

er produsert i India, og landet 

er beskrevet som «de fattiges 

apotek». Organisasjonen Leger 

uten grenser mener at EU på en 

Danskene sier nei til euro 

n dansk flertall mot euroen: 50 

prosent av danskene sier nei til euroen i 

en meningsmåling foretatt av Megafon 

for dansk TV2 og avisen Politiken. – 

Det er blitt tydelig at euroen ikke er til 

rekke områder stiller krav som 

i praksis vil bety at medisinen 

til bl.a. aidspasienter i Afrika 

ikke lenger vil være på 

markedet. 

gavn for alminnelige borgere, sier Rina 

Ronja Kari (bildet) i Folkebevægelsen 

mod EU i en kommentar til målingen, 

som ble offentliggjort i danske medier 

13. mai. 

THE GMO 

COOKBOOK 

h 

katastrofeoppskrifter 

– for hele familien 

n greenpeace-aktivister kledde 

seg ut som stjernekokker og delte ut 

hundrevis av anti-GMO-kokebøker 

til medarbeidere i EU-kommisjonen 

i Brussel i slutten av april. 

Medlemmer av EU-parlamentet, 

og også EUs helsekommissær John 

Dalli, var blant de utvalgte som fikk 

tildelt det fargerike, åttesiders heftet 

JOSÉ MANUEL BARROSO 

& JOHN DALLI’S 

GOOD 

FOOD 

GONE 

BAD 

GENETICALLY MODIFIED 

RECIPES FOR DISASTER 

A treat for the whole EU family 

– Good Food Gone Bad – Genetically 

Modified Recipes for Disaster. 

– Genmanipulering av fødevarer 

skader både bønder, forbrukere 

og miljøet, og gir en håndfull storselskaper 

kontroll over maten vår, 

sa Marco Contiero, talsmann for 

Greenpeace under aksjonen i EUhovedstaden. 

FOTO: RAUL LEIKAS

n 9. april lanserteeuropabevegelsen 

sin 

nye kampanje 

for å få Norge 

innlemmet i EU. 

Ja-siden har i sakens anledning 

nedsatt en egen arbeidsgruppe, ledet 

av tidligere president i norges 

Rederiforbund, elisabeth grieg. 

Nyheten avstedkom prompte følgende 

twitter-melding fra Frank 

Rossavik, journalist og forfatter, 

og tidligere aktiv på ja-siden: 

«Europabevegelsen dytter frem en 

redertopp, som tror på ny folkeavstemning 

om fem år. Søtt.» 

n Den konservative 

tankesmien 

Civita inviterte 

til frokostmøte på 

Café Christiania i 

Oslo 22. april, med 

det toppaktuelle temaet «Hva 

er det med jasiden?». Her skulle 

man diskutere dagens begredelige 

tilstand, der et gjenstridig 

folk i over fem år nå – på samtlige 

meningsmålinger – har sagt nei til 

innlemmelse i unionen. Lederen 

i alna høyre, berit solli, deltok 

på møtet, og gjengir sine inntrykk 

på sin blogg på http://beritsolli. 

wordpress.com: 

«Imorges så jeg maling tørke. På 

EU-debatt med tittelen “Hva er det 

med Ja-siden?”. 

Ja-siden er kjedelig. Det er det 

som er med Ja-siden. I Høyre lærer 

jeg om EU av flinke mennesker hele 

tiden. Jeg hører og tar inn, og vil jo 

selv stemme “ja” når jeg blir bedt 

om det fordi EU er en god ting som 

sikrer fred og velstand. 

Men det er grått å høre om EU. 

Hver gang. Og jeg lærer aldri, for jeg 

vil virkelig gjerne være engasjert. 

Senest nå i morges, ga jeg saken 

et nytt forsøk på frokostmøte hos 

Civita. Jeg stoler på Civita. Aldri en 

døll morgen på Café Christiania. 

Men i morges måtte jeg bare gå 

midt i andre taler. Først dro generalsekretær 

i Europabevegelsen 

Trygve Nordby i min tålmodighet, 

og deretter tidligere leder i 

Europabevegelsen Sigurd Grytten. 

Det er mulig siste taler, Erna, berget 

morgenen for dem som ble, men da 

hadde jeg gått på jobb for lengst. 

Nordby og Grytten snakket 

om valgresultatet i 1993 

(ja, stortingsvalget), analyserte 

n y h e t e r 

Europautredningen på nett 

www.europautredningen.no 

7 



medieblikk 

Inge matland 

regjeringsalternativer som ikke vil NETTIPS 

retorikken flittig i sin iver etter på 

ta i saken, var oppgitte over at nordmenn 

ikke skjønner hvor mange 

land som er blitt med, anbefalte å 

beskrive det smertefulle norske 

utenforskap, antyder ja-rådgiveren 

intern oppvask på ja-siden: «Takk, 

Denne gang presenterer vi tre nettsider vi tror 

våre lesere vil ha stor nytte av – om alt fra 

lese Lisboatraktaten, og briefet med 

“sist jeg var i EU”. Jøjemeg. 

Jeg fikk faktisk lyst til å stemme 

“nei” bare på trass.» 

dette kan jeg ta videre. Sitatet er 

forøvrig fire år gammelt da, og ikke 

en tid da Frisvold var tilknyttet 

Europabevegelsen.» 

britisk EU-skepsis til Utenriksdepartementets 

viktige Europautredning til kampen mot EUs 

datalagringsdirektiv. God fornøyelse! 

kultuRnytt 

n En som muligens 

finner en 

ny folkeavstemning 

helt 

uinteressant, er 

Høyres nikolai 

astrup. Han slår nemlig fast, 

på twitter 12. mai, at Norge allerede 

er innlemmet i unionen: 

«Skuffende hvor lite fokus USA har 

på enøk og energieffektivisering. Til 

og med Norge er bedre, og vi er en 

sinke i EU.» 

 

 

n eu-kommisjonen ønsker å fjerne momsfritaket 

for festivaler i Danmark. Det kan få 

billettprisene til å stige med opptil 25 prosent, 

melder den danske avisen B.T. EU-kommisjonen 

anmodet i januar i år den danske regjeringen om å 

gjøre festivalene momspliktige. 

n Utenriksminister 

jonas 

gahr støres 

kjærlighetsforhold 

til eøsavtalen 

er omsider 

formelt 

bekreftet. Det 

er ingen andre enn ministeren 

selv som tar bladet – i denne sammenheng 

dagbladet 11. mai – fra 

munnen med følgende erklæring: 

«Det er vanskelig å være forelsket 

i det indre marked, som Jacques 

Delors sa, men det er faktisk mulig å 

bli glad i EØS-avtalen. Og da snakker 

jeg ikke om elskov, men det å 

være glad i.» 

• At norge og 

Russland er 

blitt enige om 

en delelinjeavtale 

i nord, kommer 

som et skudd for baugen for 

en del fremstående personer på 

ja-siden, som i årevis har hamret 

inn at Norge ikke kommer noen 

vei i nord så lenge vi «står alene». 

Når budskapet så blir gjort 

til skamme, rykker Christian P. 

Fjellstad, informasjonsrådgiver i 

europabevegelsen, ut på twitter 

(12. mai) og erklærer: «... jeg kjenner 

ingen i den organiserte jasiden 

som har sagt dette om delelinjen». 

Når han så blir konfrontert med 

sitater fra Europabevegelsens leder 

Paal Frisvold, som er en av 

dem som har brukt «uten-EUkommer-vi-ingen-vei-i-nord» 

n Rett timing er 

neppe EUs paradegren: 

Mens europrosjektet 

befant 

seg på randen av 

kollaps, fant eu-kommisjonen 

12. mai at tiden var inne til å spre 

sitt nyeste gledesbudskap gjennom 

internasjonale pressebyråer. 

Kommisjonens jubelmelding er at 

den har gitt grønt lys til at estland 

kan innføre euro som fast valuta fra 

årsskiftet. Hørte vi fyrverkeri? 

n Høyres jan 

tore sanner 

ble gjenstand 

for skjeve smil 

på twitter, 

etter at han i 

klassekampen 

gjorde et nummer av at krisen i 

Hellas «ikke skyldes EU». I en 

Twitter-melding som gikk igjen 

i dagene etterpå het det «Krisa i 

Hellas skyldes ikke EU, sier Sanner 

til Klassekampen idag. Nei, årsaken 

er at de ikke betaler skatt. Hvilket 

parti var nå dét igjen?» 

n EU-motstanden 

nådde nye 

høyder i midten 

av mai. I en meningsmålingutført 

av sentio for avisene nationen 

og klassekampen, svarte bare 30,3 

prosent av befolkningen at de er 

for norsk innlemmelse i unionen, 

mens hele 56,9 prosent sier nei. 

Flere meningsmålinger har bekreftet 

den sterke norske motstanden 

mot EU, sågar med enda bedre 

målinger for nei-siden. Professor i 

statsvitenskap, dag harald Claes, 

kommenterte meningsmålingene 

slik i klassekampen 15. mai: «Det 

begynner å bli veldig vanskelig å 

identifisere fordelene ved norsk 

EU-medlemskap,» sa professoren, 

før han la til: «Jeg tror ikke vi er 

med i EU før jeg har pakket sammen 

sakene mine for godt.» 

Til opplysning: Claes er 48 år 

gammel. 

n hvis danmark ikke etterkommer kravet, kan 

det ende med at saken kommer for EU-domstolen. 

Sekretariatssjef i Festivaldanmark, Jakob Brixvold, 

mener at en tapt sak vil få store konsekvenser 

for de humanitære organisasjoner som i dag 

får deler av inntektene sine fra festivalene. 

I januar 2010 besluttet regjeringen å oppnevne et utvalg som 

skal foreta en gjennomgang av EØS-avtalen og øvrige avtaler med 

EU. Utvalget er forskningsbasert og bredt sammensatt, og blant 

medlemmene er Dag Seierstad, som er der i kraft av sin enorme 

kompetanse på EU/EØS-spørsmål. Utvalget ledes av professor Fredrik 

Sejersted og har til sammen 12 medlemmer, og endelig rapport skal 

leveres høsten 2011. Det er opprettet en hjemmeside med informasjon 

om mandat, sammensetning, aktiviteter og nyhetsdekning, der 

Standpunkts lesere vil kunne holde seg oppdatert om arbeidets gang. 

De britiske valgvinnernes EU-syn 

http://www.conservatives.com/Policy/Where_ 

we_stand/europe.aspx 

det største partiet i den 

nye britiske regjeringen er 

kjent som et av de mest EUskeptiske 

større partier i hele 

Europa. David Cameron og hans 

konservative parti har inntatt 

de fleste maktposisjoner i 

regjeringskontorene i London. 

Blant annet er den kjente EUmotstander 

(eller EU-skeptiker, 

som britene kaller det), William 

Hague, blitt utenriksminister. I 

regjeringen sitter også det langt 

mer EU-vennlige Liberaldemokratiske partiet, men det er ventet at 

valgets vinnere, de konservative, vil bidra til at Storbritannia fremstår 

som langt mindre positiv til europeisk integrasjon. På hjemmesiden 

til Tory-partiet fremgår det tydelig hvordan partiet stiller seg til EUpolitikken, 

og gjennomgangstemaet er ønsket om å ta tilbake makt fra 

Brussel, samt taler og artikler av fremtredende politikere om hvordan 

man ønsker fremtidens EU. 

På nett med Nei til EU WEB: neitileu.no (Nei til EUs nettsider) TWITTER: twitter.com/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer) 

IDENTI.CA: identi.ca/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer) FACEBOOK: facebook.com (Meld deg inn i gruppen neitileu) 

David Cameron. 

Stopp EUs datalagringsdirektiv 

www.stoppdld.no/ 

til tross for høyre-landsmøtets vent-og-se-og-la-Erna-bestemmevedtak 

om EUs datalagringsdirektiv, fortsetter kampen mot 

overvåkningssamfunnet med uforminsket styrke. Organisasjonen Stopp 

Datalagringsdirektivet (Stopp DLD) ble stiftet 3. november 2009 og er 

en uvanlig bred, tverrpolitisk og uavhengig kampanjeorganisasjon som 

har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative 

konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i 

norsk lov. Nettsidene inneholder et vell av informasjon om EU-direktivet 

som er blant de minst populære i historien, og oppdateres jevnlig med 

nye nei-argumenter og informasjon om nye allierte i kampen mot EUsystemets 

ønske om overvåkning av folk flest. 

Tysk plakat mot datalagringsdirektivet.


8 2010-2 i n t e r vj u 

PeR kRIstIan dotteRud eR neI tIl eus nye geneRalsekRetæR: 

– vi satser på k 

– Nei til EU skal være en troverdig og 

seriøs kunnskapsorganisasjon, som 

også andre kan ha nytte av. 

Ordene kommer fra Per Kristian 

Dotterud (49), som i april overtok 

som generalsekretær i Nei til EU 

etter Jostein Lindland. 

Den nye generalsekretæren, 

som er fra Steinkjer men bor i 

Oslo, kommer fra stillingen som 

rådgiver i Barne- likestillings- 

og inkluderingsdepartementet. 

Tidligere har han vært direktør 

for Likestillingssenteret og daglig 

leder i Reform – ressurssenter for 

menn. Han har også ledet Sosial 

vakttjeneste ved Legevakten i Oslo. 

Av utdannelse er han sosionom og 

har i tillegg en Master of management-grad. 

Han overtar den administrative 

ledelsen i Nei til EU i en tid 

da medlemskapsspørsmålet ikke 

står på den aktuelle dagsordenen. 

Samtlige meningsmålinger de siste 

fem årene har vist at et klart flertall 

av befolkningen ikke ønsker innlemmelse 

i unionen. 

– En ny folkeavstemning om 

norsk EU-medlemskap virker i dag 

fjern, sier Dotterud, som poengterer 

at to forutsetninger må være 

tilstede for at denne situasjonen 

skal endre seg. 

– Det må skje en klar og langvarig 

endring i opinionen, og vi må 

få en annen sammensetning på 

Stortinget som gir grunnlag for en 

annen regjeringsplattform enn dagens 

Soria Moria II som stenger for 

en EU-søknad. Men allerede i 2013 

kan situasjonen være annerledes, 

og det må vi være forberedt på. At 

det i dag går bra for nei-siden må 

ikke få som konsekvens at vi lener 

oss tilbake i en slags selvtilfredshet. 

Vi er en folkebevegelse. Vi må 

aldri tillate oss å bli sedate, men 

sørge for å være godt synlige i den 

offentlige debatten, og hele tiden 

være tilstede der folk er. 

samspill 

Den første tiden i den nye jobben 

ser han på som en intensiv læringsperiode. 

Og i Nei til EU skjer det alltid 

noe. Den nye generalsekretæren 

hadde ikke før satt seg i sjefsstolen, 

før han ble konfrontert med det 

akutte problemet at Nei til EUs 

telefonsentral plutselig brøt sammen. 

Telefonsystemet var av gammelt 

merke, og ifølge leverandøren 

kunne det ikke lenger repareres. 

Og selv om vi lever i en tid med 

internett og mobiltelefoni, er det 

krise for en stor organisasjon når 

hovedtelefonforbindelsen forsvinner 

over natten. Etter en grundig 

gjennomgang av alternativer som 

mobil- og ip-telefoni og forskjellige 

leverandørs diverse tilbud, 

fikk Dotterud på plass et flunkende 

nytt telefonsystem før noen rakk å 

si summetone. 

– Det ble kanskje en vel hektisk 

start på den nye jobben? 

– Det er en utfordring å komme 

inn i en hvilken som helst organisasjon 

utenfra. Man må bli kjent med 

organisasjonens kultur og logistikk 

– på bred basis. Det er viktig for 

meg å lære fort, knekke koder og 

få oversikt, og sånn sett er praktiske 

utfordringer som krever raske 

og gode løsninger en flott måte å 

komme hurtig inn i jobben på, sier 

Dotterud. 

Han understreker at han er opptatt 

av at de ansatte med sin kompetanse 

må være med på å legge 

premissene for arbeidet. 

– Det har slått meg at Nei til EU 

har et imponerende aktivitetsnivå, 

både sentralt og lokalt, blant tillitsvalgte 

og ansatte. Det er tydelig 

at dette ikke er en organisasjon som 

sitter med hendene i fanget og venter 

på at noe skal skje. Nei til EU er, 

og skal være, en aktiv kunnskapsorganisasjon. 

Vi skal gå til kildene og 

sjekke fakta, og gå både EU og norske 

myndigheter etter i sømmene. 

På den måten skal vi være en kilde 

til kunnskap i samfunnsdebatten, 

også for andre enn oss selv. Vi må 

fremstå som troverdige og pålitelige 

i vår argumentasjon. 

Selv om Nei til EU seiler i medvind, 

medlemstallet passerte i fjor 

30.000, understreker den nye generalsekretæren 

at man alltid skal 

sette spørsmålstegn ved måten 

man jobber på. 

Fornyelse og utvikling 

– Alle organisasjoner trenger fornyelse 

og utvikling. I enhver organisasjon 

danner det seg kulturer 

og måter å gjøre ting på som en bør 

stille spørsmål ved. Det er ligger i 

mange menneskers natur å uttrykke 

endringsmotvilje. «Sånn har vi 

alltid gjort det» eller «dette har vi 

prøvd før, og det fungerte ikke» er 

velkjente fraser i de fleste organisasjoner. 

Dotterud presiserer at 

han uttrykker seg generelt, og ikke 

spesielt peker på Nei til EU. I en 

endrings- og utviklingsprosess er 

ledelse alltid en utfordring, kanskje 

spesielt i en så stor og bredt sammensatt 

organisasjon som vår. Her 

må vi få til en synergi, eller kall det 

gjerne en symbiose, mellom organisasjonens 

vedtak, medlemmer, tillitsvalgte 

og ansatte, sier Dotterud, 

som presiserer at han ønsker å sette 

sitt fingeravtrykk på disse organisatoriske 

utfordringene. 

– På mange måter tror jeg vi kan 

snakke om en situasjonsbestemt 

ledelse, noe som kan bety ulik ledelse 

i ulike situasjoner. Vi må ta ett 

skritt om gangen, samtidig som vi 

har et langsiktig perspektiv på det 

vi driver med. 

ny generalsekretær: – Vi skal gå til kildene og sjekke fakta, og gå både EU og norske myndigheter etter i sømmene, sier Per 

Med sin yrkesfaglige bakgrunn 

har han solid erfaring i å arbeide 

med mennesker, på mange plan. 

– Det å jobbe med mennesker 

har en del fellestrekk. Det handler 

om å se den enkeltes ressurser og 

muligheter. Hvis vi bare fokuserer 

på det et menneske ikke får til, så 

mislykkes vi. Det er ganske universell 

tenking. 

– Hvorfor sier du nei til EU? 

– For meg veier det demokratiske 

underskuddet i unionen tyngst. Vi 

ser at EU mangler folkelig forankring. 

Oppslutningen om valg til 

EU-parlamentet ligger lavt, med 

et foreløpig bunnivå i fjor på 43 

prosent. 

et mangfoldig samfunn 

– Norge har endret seg siden folkeavstemningen 

i 1994. Vi er blitt 

et multikulturelt samfunn. Det 

betyr at vi må ha mangfoldet som 

et reelt perspektiv i arbeidet vårt. 

Vi må sørge for at organisasjonen 

rekrutterer bredt. Vi må kommunisere 

med minoritetsbefolkningen, 

understreker Dotterud. 

– Minoritetsbefolkningen er en 

ressurs med erfaringer, kunnskaper 

og perspektiv som Nei til EU 

tildels mangler i dag. Vi skal fremstå 

som internasjonalt orienterte, 

og for et mangfoldig og fargerikt 

samfunn. Her må vi ha en bevisst 

politikk. Vi må bli enda flinkere 

til å kommunisere med forskjellige 

grupper i samfunnet. Vi må 

være konkret og målrettet i vårt 

budskap, og snakke et språk folk 

forstår. Kall det gjerne en segregert 

satsing. Budskapet vårt til en 

person med innvandrerbakgrunn 

i Oslo blir kanskje annerledes enn 

til en bonde i Trøndelag eller en 

oljearbeider i Stavanger. Det er for 

eksempel ikke sikkert at alle er veldig 

interessert i EUs helikopterdirektiv. 

Men ansatte i oljeindustrien 

er sannsynligvis svært opptatt av 

akkurat dette. Som en del av det å 

sikre mangfold og representasjon, 

er det også fortsatt viktig å ha et 

kjønnsperspektiv i arbeidet. Det vil 

fortsatt være viktig å arbeide med å 

rekruttere kvinner til tillitsverv og 

som ansatte. 

Internasjonal solidaritet 

Den nye generalsekretæren mener 

at også Nei til EU skal være opptatt 

av det som i reklamespråket kalles 

merkevarebygging. 

– De store mediene har tradisjonelt 

ikke vært på vår side, og

unnskap 

Kristian Dotterud. f o t o: e i v i n d f o r m o e 

det vil fortsatt være en utfordring 

for oss. Vi ser også at noen av våre 

motstandere prøver å sette et nisseluestempel 

på oss. Det hersker 

mange steder et hegemonisk syn 

på hva Nei til EU er – som for eksempel 

at vi er «en organisasjon 

som fremmer primærnæringene 

og distriktene». Og selvfølgelig er 

primærnæringene og distriktene 

viktige for oss. På samme måte 

som internasjonal solidaritet er 

en av våre absolutte grunnpilarer. 

Det er ingen motsetninger i dette, 

og vi må klare å få frem begge deler. 

Det er opp til oss selv å jobbe 

langsiktig med den identiteten vi 

ønsker at Nei til EU skal ha. Dette 

må det jobbes grundig med. 

Dotterud blir ikke overvettes 

begeistret når enkelte begrunner 

sin EU-motstand i at unionen er 

ute etter «å ta pengene våre», slik 

et par innringere i et debattprogram 

på NRK P1 ga uttrykk for 

nylig. 

– Vi må jobbe mot sånne «oss 

selv nærmest»-holdninger, og 

fokusere på at vårt nei til EU er 

et ja til solidaritet, folkestyre og 

demokrati. Dette er vårt hovedbudskap. 

eøs-avtalen 

Samtidig må Nei til EU ta tak i den 

delen av EUs politikk som rammer 

oss gjennom EØS-avtalen. 

– Her er datalagringsdirektivet 

et godt eksempel. Direktivet er 

møtt med massiv motstand og protester 

fra det politiske Norge, uavhengig 

av både partitilhørighet og 

synet på norsk EU-medlemskap. I 

den brede og prinsipielle debatten 

om personvern og retten til en 

privat sfære har vi til og med store 

deler av pressen på vår side. Vi 

opplever at Høyre er i strid med 

seg selv i denne saken, og bruk av 

reservasjonsretten er mer nærliggende 

enn noen gang. Parallelt 

med dette arbeider vi med å vise 

hvordan også andre EU-direktiv 

griper inn i norsk samfunnsliv 

på en måte folk flest ikke ønsker. 

Postdirektivet og vikarbyrådirektivet 

er bare to stikkord i så 

måte, sier Per Kristian Dotterud, 

som sammen med politisk leder 

Heming Olaussen nå holder tømmene 

i Norges tredje største politiske 

organisasjon. 


inge.matland@neitileu.no 

10 2010-2 nyheter 

i n t e r vj u 9 

eiNar már gUðmUNdssoN: 



koRt & godt 

– EU-kommisjonen Flå skin vil 

samordne budsjettene 

– Det må radikal forandring til, men E 

n slik vil kommisjonen ha det med de andre EU-landene i 

i eu: Regjeringene må møte i en prosess Kommisjonen har 

mener Brussel og den samordne islandske statsbud- døpt forfatteren til «Europa-semester». Eina 

sjettene sine før de fremmes for Bakgrunnen er selvsagt den 

hjemlandets parlament. Det kan 

Han 

bli 

er 

framtida 

en av sagaøyas 

for EUs 

mest 

medlems- 

kjente 

forfattere 

land fra 

og 

januar 

vinner 

2011 

av 

som 

Nordisk 

følge 

råds 

av 

litteraturpris. 

et forslag EU-kommisjonen 

Etter en politisk 

har 

dvale 

fremmet. 

i flere tiår, 

Alle 

står 

regjerin- 

Einar 

Már 

gene 

Guðmundsson 

skal før de 

igjen 

presenterer 

på barrikadene. 

sine nasjonale Den utløsende statsbudsjet- årsaken 

er at ter, hans på forhånd hjemland gjennomgå er kastet ut og i 

økonomisk koordinere ruin budsjettpolitikken 

grunnet vanstyre 

fra markedsfundamentalistiske 

økonomiske krisen i Hellas og 

andre 

kultstatus 

EU-land 

rundt 

som 

dem. 

ettertryk- 

Grådighete 

kelig 

tok overhånd 

har brutt 

for 

lovverket 

finansfyrsten 

i EUs 

pengeunion. 

og når bankenes 

Det krever 

virksomhet 

at stats- 

va 

budsjettet 

ti ganger 

ikke 

større 

har 

enn 

underskudd 

BNP, mått 

over 

det gå 

tre 

galt. 

prosent 

Men man 

av nasjonal- 

må huske p 

produktet, at alle partiene eller (med at statsgjelden unntak av d 

overstiger Venstre-grønne) 60 prosent. var med (abcny- på å før 

heter.no) en politikk som tilrettela for denn 

virksomheten. 

politikere, og grådige finansvikin- – Hva er årsaken til at du og and 

ger. Standpunkt møtte ham da han islendinger protesterer nå, bør der 

Støtt Heimssýn 

gjestet Attac Norges konferanse ikke ta ansvar for deres overmot? 

i Oslo. n den islandske 

– For litt siden nei-organisasjo- 

ble Islands økonomi 

hyllet fra så nen vel heimssýn Jonas Gahr 

Støre som IMFs økonomer, og nei til eu hva har var 

og kunnskapsoverføring. – Island har et ansvar, Det men sli 

trengs situasjonen penger er til nå blant er det annet forsøks 

reisevirksomhet kaninene som stilles og oversetting. til ansvar fo 

Støtt finansaristokratiets den islandske eksperimente 

nei-siden 

det egentlig laget et som samarbeidsprosjekt 

gikk galt? 

ved Kun å et gi et fåtall bidrag av Islands til Nei til befolknin EUs 

– hvor Islands formålet økonomi er å var støtte et nyli- opp solidaritetskonto. 

visste i hele tatt hva Icesave var fø 

beralt om eksperiment, den islandske som nei-siden ekspan- kontonummeret Gordon Brown brukte er terrorlov 

sjonsvikingene gjennom erfaringsutveksling 

utnyttet til det fulle. 1503.14.50877. 

givingen mot oss. Icesave var j 

Det hele har sin rot i privatiserin- innenfor lovverket i Storbritanni 

gen av bankene og opprettelsen et finanslovverk Gordon Brow 

av kvotesystemet 

! 

n Islendinger i fiskeriene. vil trekke Den eu-søknaden: selv var arkitekten 75 % av islendingene bak. Hvorfo 

politiske ønsker eliten delte at EU-søknaden bankene mel- skal skal trekkes hele Islands tilbake, befolkning ifølge en må 

lom seg, internettmåling og solgte dem for foretatt slikk av og radiostasjonen te betale for Bylgjan. et fåtall finansfyr 

ingenting til sine nærmeste ven- sters ugjerninger, mens de sel 

ner. n Finansfyrstene Følg utviklingen utnyttet på Island: dette Følg det går som fri i skjer sitt eksil på Island i utlandet? på våre En a 

rommet, nettsider. og det neitileu.no/kunnskapsbank/islands_eu_debatt 

ble skapt en slags dem ble sågar invitert til verden 

n troms nei til eu: http://troms.neitileu.no 

vett gir deg bakgrunnen! 

Lisboatraktaten og 

eUs utvikling – 40,- 

EUs nye traktat 

Gjør Lisboatraktaten EU mer lik en europeisk 

forbundsstat? Kan traktaten redusere EUs 

demokratiske underskudd? Hva betyr den 

for Norges forhold til EU? Lisboatraktaten 

trådte i kraft 1. desember 2009. Den 

endrer beslutningsreglene i unionen, og 

flytter mer makt fra medlemslandene 

til EUs organer. VETT nr. 1–2010 drøfter 

innholdet og konsekvensene av EUs nye 

traktat. Forfatteren Morten Harper er 

utredningsleder i Nei til EU. 

Gjør Lisboatraktaten 

EU mer lik en europeisk 

forbundsstat? 

Kan traktaten redusere 

EUs demokratiske 

underskudd? 

Hva betyr den for Norges 

forhold til EU? 

Lisboatraktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Den 

endrer beslutningsreglene i unionen, og flytter mer makt fra 

medlemslandene til EUs organer. Nei til EUs skriftserie VETT 

nr. 1 2010 drøfter innholdet og konsekvensene av EUs nye traktat. 

Forfatteren Morten Harper er utredningsleder i Nei til EU. 

ISBN 978-82-91-02647-3 

9 788291 026473 

neitileu.no 

B-BLAD 

 

Nei til EU 

 

 

Finanskrisen og eU – 40,- 

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 4–2009 tar for 

seg finanskrisen og EU. Har EU-systemet bidratt 

til finanskrisen? Hva betyr den for arbeidslivet 

og velferdspolitikken? Skal EU få større makt 

over finanspolitikken? 64 sider. Redaktør: Marte 

Nilsen. 

sagaøyas nye virkelighet – 40,- 

VETT nr. 3–2009 går inn i debatten for og 

mot EU på Island. Hva er situasjonen på 

Island, og har et eventuelt EU-medlemskap 

noen betydning for Norge? 64 sider. Redaktør: 

Morten Harper. 

90000 > 

MILJØMERKET 

241 Trykksak 600 

eUs politi- og 

justissamarbeid 

– i dag og i morgon – 40,- 

VETT nr. 2–2009 fokuserer på Schengenavtalen 

og utviklingen innenfor EUs politi- 

og justissamarbeid, spesielt i asyl- og 

flyktningpolitikken. 48 sider. 

Redaktør: Kjell Arnestad. 

vett 

Nei til EUs skriftserie 

Nr. 1 

Stadig mer union 

Lisboatraktaten og EUs utvikling 

Bestilling og abonnement: Send en epost til bestilling@neitileu.no 

(abonnement er gratis for medlemmer). Alle VETT-utgivelser kan lastes ned 

fra Nei til EUs nettsider: www.neitileu.no. 

STADIG MER UNION 

NY! 

neitileu.no



lIsboa-tRaktaten: 

Pilen peker 

for de små 

FAKTA 

– Den makten Lisboatraktaten gir EU-parlamentet tas ikke 

fra EU-kommisjonen, men fra ministerrådet og de nasjonale 

parlamentene, mener den danske EU-parlamentarikeren 

Søren Søndergaard. 1a. Uttalelser fra Den økonomiske og sosiale 

komiteen (ESC) og Regionkomiteen (COR) 

Hvert år behandler EU-parlamentet flere 

tusen små og store saker. 

– Det er en strøm av lover der de fleste 

representantene ikke aner hva de stemmer 

om. Den oppsiktsvekkende uttalelsen 

kommer fra Søren Søndergaard, 

som har tre års fartstid i parlamentet for 

Folkebevægelsen mod EU. 

Når Standpunkt møter den danske EUparlamentarikeren 

i parlamentskomplekset, 

som ligger i det såkalte EU-kvarteret 

i den østlige delen av Brussel, er han midt 

i forberedelsene til ettermiddagens plenumsdebatt. 

Han er Folkebevægelsens 

eneste representant, men er tilsluttet den 

venstregrønne-partigruppen GUE/NGL. 

Taletiden i debattene fordeles gjennom de 

politiske gruppene, og hver gruppe får tid 

ut fra antallet medlemmer. 

– GUE/NGL representerer cirka tyve 

millioner velgere. I debatten i dag om det 

såkalte borgerinitiativet har vi ett minutt, 

som jeg har fått tildelt. Det er alt vi får si i 

den debatten, forteller Søndergaard. 

Politiske koder 

EU-parlamentet behandler saker på så 

mange forskjellige områder at det er nesten 

umulig for representantene å sette seg 

inn i alt. Mange av de nasjonale partiene 

er små, og det er få å fordele sakene på. 

Søndergaard mener språkproblemer og 

ulike sosiale og politiske koder gjør at 

de felles EU-gruppene for partiene ofte 

fungerer dårlig. 

– EU har mange offisielle språk, men 

når vi behandler saker har vi ofte bare en 

hastig, halvdårlig oversettelse på fransk 

å holde oss til. Endringsforslag fra parlamentarikerne 

blir ofte ikke oversatt i det 

hele tatt før saken er behandlet, så vi må 

ta stilling til forslag på 

italiensk, gresk og så videre. Da er det jo 

ikke alltid like enkelt å finne ut hva som 

er det egentlige innholdet i forslaget, sier 

Søndergaard oppgitt. 

I sin egen verden 

Før han inntok EU-parlamentet, var 

Søndergaard medlem av det danske 

Folketinget i 11 år. 

– Som folketingsmedlem ble jeg ofte 

advarte mot schengen: – Det er en strøm av lover i EU-parlamentet der de fleste 

representantene ikke aner hva de stemmer om, sier Folkebevægelsen mod EUs 

Søren Søndergaard. FOTO: FOLKEBEVÆGELSEN MOD EU 

stoppet i den lokale matbutikken av folk 

som lurte på den og den saken. Nå får jeg 

bare mer spøkefulle kommentarer: «Så 

du er hjemme på ferie?» eller «Er du blitt 

prøveløslatt?» Det er ingen som sier noe 

om hva som foregår i EU, fordi det vet de 

ikke og bryr seg ikke noe om. 

Søndergaard har snakket seg varm, og 

fortsetter: 

– EU-parlamentet fungerer ikke i et 

tomrom, men i et annet rom enn den demokratiske 

deltagelsen. Det er ikke er fru 

Hansen eller herr Berg på Coop-butikken 

som påvirker. Går jeg ned til en av kaféene 

på Luxembourg-plassen rett utenfor her, 

er det ingen som kjenner meg. De som 

påvirker er de som kan sende folk hit, som 

kjenner saksgangen, har kontakter og kan 

lage overbevisende materiell på mange 

språk. Det er de store matvarekonsernene, 

bilprodusentene, energiselskapene. 

– Lobbyisme er vel også en utfordring 

for de nasjonale parlamentene? 

– Jo, men relasjonen til velgerne er en 

helt annen. Som folketingsmedlem levde 

jeg midt blant de jeg skulle representere. 

Jeg måtte svare for det jeg gjorde til naboen. 

Ledelsen i EU-parlamentet forsøker 

derimot å gjøre oss parlamentarikere 

til en særlig gruppe, med levevilkår og 

interesser felles med hverandre fremfor 

befolkningen vi kommer fra og skal 

representere. 

landene mister makt 

Lisboatraktaten gir EU-parlamentet mer 

makt. Søndergaard kjenner seg ikke igjen 

i EUs offisielle fremstilling av dette som en 

demokratisering av unionen. 

– Den makten Lisboatraktaten gir EUparlamentet 

tas ikke fra EU-kommisjonen, 

men fra ministerrådet og de nasjonale 

parlamentene, påpeker han. 

– På en rekke områder endres prosedyren 

fra enstemmighet i rådet til at EUparlamentet 

kommer inn i behandlingen. 

Hvis rådet må treffe beslutninger med 

enstemmighet, så har de nasjonale parlamentene 

absolutt makt. Desto flere saksfelt 

EU-parlamentet kommer inn på, desto mer 

makt fratas de nasjonale parlamentene. 

Som EU-medlem ville Norge trolig få 

12 representanter i parlamentet, av totalt 

750. Ved en eventuell utvidelse med flere 

nye medlemsland vil det bli enda færre 

representanter, kanskje bare seks ifølge 

Søndergaard. 

– Pilen peker nedover for de små landene 

i EU, sier han lakonisk. 

av morten harper 

morten.harper@neitileu.no 

Ps! Søren Søndergaard holder foredrag ved 

Nei til EUs konferanse om Lisboatraktaten i 

n den alminnelig 

5. Rådet godkjenner alle endringer fra EP 

6. Rådet kan vedta loven slik den er endret 

12. EP godkjenner den felles holdningen 

eller unnlater å kommentere den 

13. Loven er ansett vedtatt 

19. Rådet godkjenner endringene av den felles 

(i) med et kvalifisert flertall hvis Kommisjonen har gitt 

(ii) enstemmig hvis Kommisjonen har gitt en neg 

20. Loven er vedtatt som endret 

24. Forlikskomiteen blir enig om en felles teks 

25. Parlamentet og Rådet vedtar loven i tråd 

med den omforente teksten 

26. Loven er vedtatt 

7. EP 

8. Rå 

14 

15. Lo 

23

t 

n y h e t e r 

nedover 

landene 

e prosedyren 

1. Forslag fra EU-kommisjonen 

2. Første behandling i EU-parlamentet (EP) 

4. Første behandling i Ministerrådet 

har godkjent forslaget uten endringer 

det kan vedta loven 

11. Andre gangs behandling i EP 

. EP avviser den felles holdningen 

ven er ansett ikke vedtatt 

18. Andre gangs behandling i rådet 

holdningen 

en positiv uttalelse 

ativ uttalelse 

. Forliksprosedyre 

27. Parlamentet og Rådet godkjenner 

ikke teksten 

28. Loven er ikke vedtatt 

22. Forlikskomiteen innkalles 

9. Felles holdning i Rådet 

16. EP foreslår 

endringer til den felles 

holdningen 

29. Forlikskomiteen enes ikke om en felles tekst 

3. Endret forslag fra Kommisjonen 

21. Rådet godkjenner ikke endringene av den felles holdningen 

30. Loven er ikke vedtatt 

10. Melding fra 

Kommisjonen om den felles 

holdningen 

17. Uttalelse fra 

Kommisjonen om EPs 

endringer 

I hvert eneste valg til eu-parlamentet 

har oppslutningen gått nedover. 

hva betyr lisboatraktaten for 

parlamentet? 

EU-parlamentet er EUs eneste direktevalgte 

organ. Parlamentet kan heller ikke 

etter Lisboatraktaten fremme lovforslag 

(direktiver eller forordninger). Det er 

det fortsatt bare EU-kommisjonen som 

kan gjøre. 

Parlamentet kan heller ikke vedta lover 

alene. Kommisjonens forslag må godkjennes 

også av ministrene i rådet. Hvis 

parlamentet og rådet ikke blir enig, går 

saken videre til forliksbehandling mellom 

de to. 

Lisboatraktaten betyr at EUparlamentet 

har fått mer å si bl.a. når 

det gjelder landbrukspolitikken, fiskeri, 

handel, strafferett, politisamarbeid og 

budsjettet i EU. Saker som angår skatter 

og sosialpolitikk har parlamentet ikke 

myndighet over. Det samme gjelder utenriks- 

og sikkerhetspolitikk. 

63 % 

61 % 

uten folkelig forankring: 

Oppslutningen om valg til EUparlamentet 

går stadig nedover. 

11 

n Parlament uten oppslutning 

Felles offentlighet? 

Ved valget til EU-parlamentet sommeren 

2009 stemte bare 43,24 prosent av 

de som kunne stemme. Oppslutningen 

har aldri vært lavere. Det første valget 

ble holdt i 1979 med 63 prosent oppslutning. 

Ved hver traktatendring siden har 

EU-parlamentet fått noe mer makt. Og 

ved hvert eneste valg, fjorårets var det 

syvende, har deltagelsen gått nedover. 

Siden 1979 har parlamentsvalget mistet 

en tredjedel av oppslutningen. 

Rapporten The lowest of the low fra 

partigruppen EU Democrats viser at 

valgene til EU-parlamentet har minst 

deltagelse og interesse av alle valg og 

folkeavstemninger i medlemslandene. 

For eksempel stemte under 40 prosent 

av svenskene på kandidatene til EUparlamentet, 

mens deltagelsen i riksdagsvalgene 

ligger omkring 80 prosent. 

Det hjalp lite at EU brukte 18 millioner 

euro (96 millioner kroner) på informasjon 

og reklame foran valget. Det ikke finnes 

noen felles europeisk offentlighet. Valget 

sommeren 2009 var ikke ett EU-valg, 

men mange nasjonale valg med sprikende 

dagsorden. 

59 % 

56,8 % 

49,2 % 

45,6 % 

43,2 % 



© nteu|GFX 2010



Årsmøte 

i kviteseid 

n kviteseid nei til eu har nyleg 

hatt eit svært godt besøkt 

årsmøte. I tillegg til dei vanlege 

årsmøtesakene, som gjekk greitt 

unna, var det open post med 

orientering om dei viktigaste 

Nei til EU-sakene for tida ved 

regionsekretæren i Telemark og 

Agderfylka, John Øyslebø. 

Dette var nyttig informasjon 

for lokallaget. Elles hadde 

årsmøtet gleda av å bli vitja av 

han som drog i gang lokallaget 

i Kviteseid og var formann i 

mange år, nemleg tidlegare lensmann 

og stortingsmann Jørgen 

Sønstebø, som tok turen frå Bø. 

Det var elles nydeleg servering 

og aktuell meiningsutveksling 

om EU-spørsmålet. Leiar i valnemnda, 

Eivind Aasmundstveit, 

la fram forslaget til val av styre 

og andre tillitsverv, som årsmøtet 

slutta seg til, og der resultatet 

blei slik: Leiar Eilef Tveit, nestleiar 

Bjørn Nordskog, sekretær 

Jon Ingebretsen, kasserar 

Trond Fjågesund, styremedlem 

Eivind Gjerde. Varafolk 

er Halvor Draugedal, Harald 

Smeland og Hege Margrethe 

Bjåland. Olav Berge er revisor, 

og i valnemnda er Olav Fjalestad 

ny leiar, medan Ottar Kvålseth 

og Magnhild Nordskog Ek 

Brynilsen er medlemer. 

Utsendingar til fylkesårsmøtet 

er dei av styremedlemene 

som ikkje er tillitsvalde i fylkeslaget, 

nemleg Trond Fjågesund, 

Bjørn Nordskog og Eivind 

Gjerde, med styret sine tre varamedlemer 

som varafolk. 

Årmøtet vedtok resolusjonen 

nedanfor, som samtidig går som 

høyringsuttale til Regjeringa. 

Jon Ingebretsen 

nei til datalagringsdirektivet 

n Når EU sitt datalagringsdirektiv 

skal gjennom ei politisk 

handsaming på Stortinget, må 

dei folkevalde der seie nei til å 

vedtake dette. I motsatt fall og 

ved innføring av dette direktivet, 

vil private teleoperatørselskap 

sitje på detaljar om min og 

din kommunikasjon på telefon, 

sms og e-post. Direktivet pålegg 

nemleg teleoperatørar og 

internettleverandørar å lagre 

opplysningar om tid, stad og 

mottakarar av telefon, sms og 

internettilgang i minimum seks 

månader og maksimum to år. 

Føremålet med direktivet skal 

vera å bekjempe terror og organisert 

kriminalitet. Men det blir 

feil å gjera så store inngrep i folk 

flest sin private kommunikasjon. 

Skulle dette bli innført, vil 

alle bli handsama som potensielt 

kriminelle. 

Sjølvsagt er det viktig å finne 

gode verkemiddel som kan fange 

opp alvorleg kriminalitet og 

bekjempe terror. Men overvaking 

av lovlydige borgarar sin 

private kommunikasjon kan 

umogleg vera det rette svaret for 

å avdekke og kome desse store 

samfunnsproblema til livs. 

Årsmøtet i Kviteseid Nei til EU 

ambassadøR janos heRman: 

– eu ønsker bred 

debatt om arktis 

EUs ambassadør til Norge og 

Island, Janos Herman, la ikke 

skjul på at han befant seg i uvante 

omgivelser, da han i mai besøkte 

Nei til EUs hovedkontor i Oslo. 

På møtet orienterte han Nei til EUs 

forsvars- og sikkerhetsutvalg om 

unionens Arktis-strategi. 

– Nordområdene åpner for økt 

samarbeid mellom Norge og EU, 

innledet ambassadøren, som mente 

at unionen, med medlemsland 

som Danmark og Finland, også 

er arktisk. EU-parlamentet har 

da også vedtatt at man ønsker en 

Arktis-traktat, i stedet for å bygge 

på nåværende folkerett. 

Dette reserverte ambassadøren 

seg mot, og poengterte at 

Kommisjonen og Ministerrådet i 

EU legger folkeretten til grunn, og 

ikke ser behovet for en ny traktat. 

– Ingen setter spørsmålstegn ved 

at det er fem land – Norge, Canada, 

USA, Russland og Grønland/ 

Danmark – som har særskilte rettigheter 

i Arktis ut fra internasjonal 

rett, sa Herman, og la til at EU anerkjenner 

Arktisk Råd som arena for 

avklaringer i nordområdene. Her 

er EU ikke med, men Kommisjonen 

har søkt om at unionen får bli fast 

observatør i rådet. Så langt har 

Russland og Canada sagt nei til 

at EU skal få en slik status. Kina, 

Rindal Nei til EU hadde invitert 

leder for LO Trondheim, Arne 

Byrkjeflot, og Rindal-ordfører John 

Ole Aspli til sitt årsmøte i mars. 

Byrkjeflot innledet om årsakene 

til den voldsomme økningen 

i strømprisene. Det frie energimarkedet 

ble innført i Norge i 1991, 

før dagens EØS-avtale. Han påpekte 

at EØS-avtalen gjør det nærmest 

umulig å reversere energiloven, 

og at den dessuten vanskeliggjør å 

skaffe seg langsiktige kraftkontrakter 

til konkurransedyktige vilkår 

for industrien. 

Byrkjeflot fremholdt at strøm må 

være en nasjonal ressurs, og ikke en 

vare som selges til høystbydende. 

Han tok også opp EUs postdirektiv. 

Om monopolet til Posten 

Japan, Italia og Storbritannia har 

for øvrig også søkt om observatørstatus 

i rådet. EU deltar imidlertid 

i noen av arbeidsgruppene i Arktisk 

Råd. 

Selv om EU har utarbeidet en 

Arktis-strategi som inneholder et 

førtitalls små og store tiltak, fremholdt 

Herman at unionen per i dag 

ikke har noen arktisk politikk. 

– EU-kommisjonen ønsker å 

lansere en bred debatt om dette i 

EU. 

På spørsmål om det ikke er problematisk 

for EU at Grønland ikke 

er med i EU, svarte ambassadøren 

at det hadde vært «enklere» om 

landet var med, men han understreket 

at EU ønsket et nært samarbeid 

med Grønland når det gjelder 

den videre utviklingen i Arktis. 

Og om delelinjeavtalen mellom 

Norge og Russland, kunne Herman 

fortelle at det ikke forelå noen offisiell 

reaksjon fra EU. Hans egen 

vurdering var at dette er en gunstig 

og stabiliserende avtale. 


inge.matland@neitileu.no 

Norge forsvinner, betyr dette at det 

ikke lenger vil være mulig å opprettholde 

lik porto og postlevering 

seks dager i uken i vårt langstrakte 

land. Prisene for å sende post vil 

På besøk hos nei til eu: EUs ambassadør Janos Herman orienterte 

om unionens Arktis-strategi. foto: k a u r g r ø n l i e n 

RIndal neI tIl eu: 

Fokus på strømprisene 

På årsmøtet til Rindal Nei til EU ble blant annet strømprisene og 

postdirektivet debattert. 

takk til ordføreren: Leder for Rindal Nei til EU, Jon Storløkken 

Bolme, takker ordfører John Ole Aspli for innlegget. 

bli lavere i det sentrale østlandsområdet 

enn i resten av landet. 

Byrkjeflot mener at distrikts-Norge 

må benytte seg av sin rett i henhold 

til EØS-avtalen og kreve at det 

legges ned veto mot direktivet. 

Ordfører John Ole Aspli sa seg 

enig med Byrkjeflot både i at dagens 

energilov må fjernes og at 

postdirektivet ikke kan gjelde for 

Norge. 

Leder i Rindal Nei til EU, Jon 

Storløkken Bolme, er fornøyd med 

et konstruktivt årsmøte med en 

god debatt, og godt frammøte. 

Rindal Nei til EU har for tiden 

167 medlemmer, noe som er svært 

høyt i forhold til innbyggertallet, og 

best i Møre og Romsdal. 

Årsmøtet uttalte tilfredshet med 

at EØS-avtalen nå kommer under 

lupen i en offentlig utredning. 

Kilde: Avisen Driva

– Bruken av vikarer fører 

til et dårligere arbeidsmiljø, 

sier Lars Johnsen, 

nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund. 

Han mener at et stadig 

skifte av arbeidstakere 

Lars Johnsen gir mindre ansvar for arbeidsmiljøet, 

og både de 

sosiale forhold, sikkerheten på jobben og 

det kollektive ansvaret for arbeidsplassen 

svekkes. – Bruk av vikarer og midlertidige 

ansettelser fører til lavere organisasjonsgrad 

og dermed svekka kampkraft i den 

enkelte bedrift og i bransjen, noe som også 

gir dårligere lønns- og arbeidsvilkår for 

den enkelte bedrift og for bransjen som helhet, 

sier Johnsen. Dette får støtte fra Stein 

Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse, som 

sier at man med stadig mer bruk av vikarer 

vil få et arbeidsmarked hvor de ansatte ikke 

får de rettighetene de har krav på. 

likebehandling 

EUs nye bemanningsdirektiv (også kalt 

vikarbyrådirektivet) slår fast at vikarer skal 

ha de samme grunnleggende arbeids- og ansettelsesvilkår 

som om de var er fast ansatt i 

samme virksomhet (likebehandlingsprinsippet). 

Dette er ifølge Lars 

Johnsen en klar fordel, 

men han frykter likevel at 

det kan by på problemer, 

fordi direktivet ikke sier 

noe tydelig om for eksempel 

hva slags lønn som 

skal legges til grunn for 

vikarene. – Bestemmelsen 

i vikardirektivet sikrer 

ikke ansiennitetstillegg, 

pensjonsrettigheter og 

andre sosiale rettigheter, 

sier Johnsen til 

Standpunkt. 

mer allmenngjøring? 

Stein Evju 

Også Stein Evju, professor 

i arbeidsrett ved 

Universitetet i Oslo, mener at direktivets 

likebehandlingsprinsipp kan by på visse 

problemer. – I Norge er lønn i stor grad 

regulert gjennom tariffavtaler, og det er lite 

oversiktlig hva som faktisk vil være sammenlignbar 

lønn. For en utleiebedrift kan 

det åpenbart være et problem, sier Evju til 

Standpunkt. Han mener en mulig løsning 

kan være at Arbeidstilsynet kan gis oppgaven 

som kontaktpunkt og informasjonsgiver 

om hvilke vilkår som gjelder for innleide 

arbeidstakere. 

Ingen restriksjoner 

I tillegg til likebehandlingsprinsippet slår 

direktivet fast at begrensninger i bruk av 

innleie kun kan begrunnes i det som kalles 

«allmenne hensyn». Ifølge professor Evju 

innebærer ikke dette noe annet enn det som 

allerede følger av de alminnelige tjenestereglene 

etter EF-traktaten og EØS-avtalen og 

EU-domstolens praksis. Likevel mener Evju 

at det er bestemmelser i Arbeidsmiljøloven 

som vil kunne utgjøre restriksjoner i EØSrettslig 

forstand. Han nevner § 14-12 om 

innleie og dens kobling til § 14-9 om midlertidige 

ansettelser. Men han påpeker at det avgjørende 

vil være om slike restriksjoner kan 

anses begrunnet i legitime hensyn og ikke 

er for vidtgående. – Dette er en omfattende 

diskusjon, og svaret er diskutabelt, sier Evju 

til Standpunkt. 

Dette kan bety at det til syvende og sist er 

EU- og EFTA-domstolene som avgjør hvilke 

restriksjoner som er lovlige eller ikke. 

Lars Johnsen i Transportarbeiderforbundet 

frykter at dersom vikarbyrådirektivet 

fører til at dagens lov- og avtaleverk må ofres 

på fleksibilitetens alter, vil situasjonen i deler 

av transportbransjen forverres betraktelig. 

– I dag fører vi en kamp for faste ansettelser 

og heltidsstillinger på basis av dagens 

lov- og avtaleverk, sier han. – Til tross for 

dette regelverket er bruken av vikarer/midlertidige 

i mange bedrifter betydelig, ofte 

over 10 prosent. Uten dagens reguleringer 

ville det kun bli en minimumsbemanning 

i flere bedrifter, faste ansettelser ville bli 

unntaket og midlertidig ansatte regelen. 

Innsynsrett 

Johnsen sier at det er viktig at dagens lov og 

hovedregel om faste ansettelser må opprettholdes. 

Både han og Stein Guldbrandsen fra 

Fagforbundet mener at det er viktig at fagforeninger 

får mulighet til å ta ut stevning mot 

n y h e t e r 

13 



vIl Faste stIllIngeR blI unntaket? 

eu-vikarer til tjeneste 

Tillitsvalgte i flere bransjer er bekymret 

over det stadig voksende antallet vikarer 

og innleide i det norske arbeidsmarkedet. 

Stein 

Guldbrandsen 

Bedriftsøkonomi preger EUs festtaler om likelønn 

og likestilling, i stedet for hva samfunnet 

som helhet tjener på et mindre kjønnsdelt 

arbeidsmarked. 

Norsk ja-side argumenterer ofte for at 

EU er en pådriver i likestillingspolitikken, 

og at likestilling er et argument for norsk 

EU-medlemskap. Men når EU skal argumentere 

for sine likestillingsstiltak, er det kun 

markedsøkonomiske argumenter som teller: 

likestilling er bra for konkurranseevnen og 

den økonomiske veksten. Likestillingstiltak 

begrenses kun til vilkårene i arbeidslivet, og 

til likebehandling. 

Samtidig setter EU foten ned for særegne 

tiltak for å styrke kvinners stilling. Norge 

har for eksempel måtte bøye seg for EFTAdomstolens 

vedtak i saken om øremerking av 

høyere vitenskapelige stillinger for kvinner 

ved universitetene. 

EU-kommissær for sysselsetting og sosiale 

saker, Vladimir Spidla, mener kvinner virker 

postitivt inn på effektiviteten i arbeidslivet, 

og at kvinnelige bedriftsledere kan skilte med 

bedre resultater for sine bedrifter enn bedrifter 

som har menn i ledelsen. – I krisetider er det 

riktig å være aktive på likestillingsområdet, 

fordi diskriminering er ineffektivt, sier kommisjonær 

Spidla – og fokuserte dermed på 

bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi 

i det startskuddet for likelønnskampanjen 

gikk. 

sverige som foregangsland 

EU-kommisjonen mener medlemslandene 

kan endre sine lovverk for å tette lønnsgapet. 

Likestillingslover er ikke en selvfølge i alle EUs 

medlemsland og nå ønsker EU-kommisjonen å 

skilte med den svenske likestillingsloven som 

ett godt eksempel til etterfølgelse. Samtidig 

sier svenske kvinner at EU ikke prioriterer 

spørsmål om lønn, fødselspermisjoner og at 

transportarbeiderforbundet: Frykter at vikarbyrådirektivet fører til at dagens lov- og 

avtaleverk må ofres på fleksibilitetens alter. foto: n o b i n a 

politikken er for mannsdominert, i følge en 

undersøkelse fra Europaparlamentet. 

dialog fremfor krav 

I Norge har kvotering vært ett av mange 

viktige tiltak for likestilling, og i et kjønnsdelt 

arbeidsmarked er kvotering et av tiltakene 

for likelønn. Men EU vil ikke stille krav om 

kvotering. Spørsmålet for EU blir om deres 

verktøykasse kan tas alvorlig når kommisjonen 

ikke stiller krav til medlemslandene 

og heller ikke bevilger penger. Den norske 

Likelønnskommisjonen slo i 2008 fast at staten 

måtte gå inn med 3 milliarder for å tette 

lønnsgapet i offentlig sektor i Norge. Hvor stor 

sum det da vil være behov for i EU sier kommisjonen 

ingenting om. Men de gir gjerne gode 

råd og lager fine annonsekampanjer. 

av Ingeborg sanner 

ingeborg.sanner@neitileu.no 

bedrifter for brudd på regelverket om bruk av 

vikarer og midlertidig ansettelser. 

– Uavhengig av vikardirektivets skjebne 

må de innleide sikres lønn minimum på nivå 

med innleiebedriften, og de tillitsvalgte må 

få innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår for 

både faste og midlertidig ansatte i egen bedrift, 

sier Lars Johnsen. 

Ikke i faresonen? 

De to tillitsvalgte får noe hjelp fra professor 

Evju, som mener at bestemmelser om dokumentasjon 

av innleides lønns- og arbeidsvilkår 

må anses akseptable. 

– EU/EØS-retten setter begrensninger for 

hva slags ordninger man kan ha på nasjonalt 

plan, men det er ikke det samme som at 

ethvert tiltak for å ivareta nasjonale arbeidstakere 

og det nasjonale arbeidsmarkedet vil 

være forbudt, sier Evju. 

Så spørs det om fagbevegelsen skal ta 

sjansen på å stole på slike lovnader og slippe 

enda flere EU-direktiver inn i arbeidslivet. 

av hilde loftesnes nylén 

hilde.nylen@neitileu.no 

dIskRImIneRIng eR IneFFektIvt: 

– eu som pådriver for likelønn? 

EU-kommisjonens likelønnskampanje handler i hovedsak om gode råd og annonsering. 

FAKTA 

lønnsforskjeller 

• EU-kommisjonen la i mars 

2009 frem en kampanje for likestillingstiltak. 

Informasjonsarbeid 

og annonsering står høyt på listen 

i kommisjonens kampanje, og det 

foreslås at medlemslandene kan 

pålegge bedrifter å legge fram 

planer for å oppnå likelønn. 

• Kvinner i EU tjener i snitt 17,4 

prosent mindre enn menn. Til 

sammenligning er tallet for Norge 

15 prosent.

14 Standpunkt 


Årets vervekampanje har 

så langt gitt over tusen nye 

medlemmer til nei til eu. 

Kjønnsstatistikken viser prosentandelen 60-40 i mennenes 

favør. Vi gjentar derfor igjen vår oppfordring om å verve 

enda flere kvinner. Alle meningsmålinger viser at det er stort 

flertall for nei til EU blant kvinner i Norge, så derfor ønsker 

vi oss mange flere kvinner med i organisasjonen. For å vise at 

vi mener alvor, gir vi TO POENG for hver kvinne du verver, og 

ETT POENG for hver mann. Er dere med? 

Premiene 

4 vervepoeng: 

Du får to valgfrie artikler fra Nei til EUs 

nettbutikk. 

6 vervepoeng: 

Du får et mini-pledd fra Røros-tweed. 

www.rorostweed.no 

10 vervepoeng: 

Du får et bok-gavekort på 750 kroner. 


Du får et bok-gavekort på 1000 kroner 


Du får et gavekort på sport- og fritidsutstyr eller 

interiør verdt 1500 kroner. 


Du får et gavekort på sport- og fritidsutstyr eller interiør 

verdt 3000 kroner. 

Bli med, du også! Alle ververe kan velge om de vil cashe ut premie 

med en gang eller spare opp til de store premiene. 

hva gjør du? 

Send en mail til medlem@neitileu.no dersom du vil 

registrere deg som medlemsverver. Du vil da få tilsendt 

verveblokk, vervegiroer og vervetips fra Nei til EU sentralt. 

neI tIl eu-butIkken 

sommerens kuleste t-skjorter er her! 

Nei til EUs nye t-skjorter er i 70 % økologisk, miljøvennlig bomull og 

i 30 % miljøvennlig bambus. Puster bedre i sommervarmen. 

Tekstilene er stemplet Confidence in Textiles, according to Oeko-Tex Association 

og Global Organic Textile Standard, godkjent arbeidsmessig av Fair Wear Foundation. 

T-skjortene er produsert i Kina og føres av 

Camisagreen.no i Trondheim. 

Velg mellom to flotte motiv: 

Klart vi må inn for å påvirke og Verda er større enn EU 

To bakgrunnsfarger: Svart og bladgrønn 

To modeller: Dame og unisex 

Fire størrelser: S, M, L, XL (sistnevnte kun i unisexmodellen) 

bestill på epost: neitileu@neitileu.no 

Fylkestoppen 

De beste fylkene pr. 12. mai 2010 

Møre og Romsdal 112 

Hordaland 97 

Oslo 72 

vervetoppen 

De beste ververne pr. 12. mai 2010 

jon bolme 45 

ole kvalheim 17 

egil johannesen 6 

Odd Åsmundhavn 5 

Terje Bjørlo 4 

Gerd Werkeland 4 

Reza Rezaee 3 

Ivar Belck-Olsen 3 

Listene viser antall vervede. 

hovedPRemIe: den som 

verver flest vinner en 

gRatIs hotellWeekend 

FoR to på langesund bad. 

www.langesundbad.no 

kun 

120 kr 

© nteu|PROMO 2010

dansk læRlIngPlan: 

møter eu-veggen 

Både Noreg og Danmark slit med å skaffe 

nok lærlingplassar. Men tiltakspakka 

danske kommunar no lanserer, strid mot 

EU-reglane. 

Ingrid 

Liland. 

tinget. Sammen med en 

i sjakk. 

ret) 

jø- og 

Us ønske om økt 

rer til sentralisering 

er til overforbruk 

ansport og 

for lite for de 

problemene, og for 

På klimatoppmøtet 

ble EU satt på 

dre land og regioner 

iljø er et viktig nei- 

EU kan vi fremme 

internasjonale 

r EU tenker fri flyt. 

nettside: www.neitileu.no e-post: neitileu@neitileu.no 

Fleire norske rapportar 

har dei siste åra konkludert 

med at talet på tilgjengelege 

læreplassar er 

for lågt, og at dette er ein 

viktig grunn til fråfallet 

i vidaregåande opplæring 

i Noreg. Tidlegare 

utdanningsminister 

Gudmund Hernes lan- 

serte rapporten «Gull av gråstein» 4. mars. 

Der skriv han at ansvaret ikkje minst ligg 

hjå kommunar og fylkeskommunar for å 

skaffe til veges dei manglande plassane. 

Men når Kommunernes Landsforening 

(KL) no tilrår danske kommunar å krevje 

lærlingplassar når dei lyser ut anbod, møter 

KL konkurransereglane frå EU. 

Fråfallet i vidaregåande opplæring i 

Noreg er på 30 prosent, medan det er 35 

prosent i Danmark. Hjå danskane manglar 

over 7000 elevar lærlingplass, og talet 

har stige med 85 prosent på eitt år. Difor 

ynskjer KL no å krevje lærlingplassar når 

dei inngår kontraktar med byggebransjen. 

Men Kim Boyter, leiar i Dansk Industri Øst- 

Jylland, meiner tiltaket er ulovleg. Grunnen 

er at han meiner kommunane ikkje har lov 

til å stille krav om at verksemdene skal ta 

inn lærlingar for å få kontraktar. Ettersom 

denne saka går inn under konkurranseregelverket 

og regelverket om offentlege 

anskaffingar, vil det høgst truleg òg gjelde 

norske kommunar. 

I Noreg meinte Ungdomsalliansen mot 

Tenestedirektivet at ei innføring av dette 

direktivet ville kunne føre til færre lær- 

lingplassar i Noreg, av di fleire utanlandske 

verksemder, som ikkje tek inn lærlingar, vil 

kunne vinne kontraktar i Noreg. No syner 

det seg altså òg at andre delar av EØSavtalen 

gjer det vanskeleg å nå målet om å 

gje lærlingplass til alle. 

– eit sjansespel 

– I dag er det slik at den som byrjar i ei 

utdanning ikkje kan vere sikker på å få 

fullføre. Den dårlege stoda for lærlingar 

n Ønsket om et levende demokrati 

var den viktigste grunnen til at folk 

i Norge stemte nei i 1994. Siden 

den gang har EUs demokratiske 

problemer økt. Myndighet over 

n Ønsket om et levende demokrati 

stadig nye områder overføres fra 

var den viktigste grunnen til at folk 

nasjonalstatene til EU. Innbyggerne 

i Norge stemte nei i 1994. Siden 

i EU har liten oversikt over hva 

den gang har EUs demokratiske 

som skjer bak de lukkete dørene i 

problemer økt. Myndighet over 

Brussel. I 2009 stemte bare 43,2 

stadig nye områder overføres fra 

prosent av velgerne ved valget til 

nasjonalstatene til EU. Innbyggerne 

EU-parlamentet. Utenfor EU kan 

i EU har liten oversikt over hva 

vi ha et folkestyre hvor folk deltar, 

som skjer bak de lukkete dørene i 

og politikerne står til ansvar for 

Brussel. I 2009 stemte bare 43,2 

velgerne. 

prosent av velgerne ved valget til 

EU-parlamentet. Utenfor EU kan 

vi ha et folkestyre hvor folk deltar, 

og politikerne står til ansvar for 

velgerne. 

n EU snakker ofte med bare én 

stemme i viktige internasjonale 

fora som FN. Lisboatraktaten betyr 

at enda mer av utenrikspolitikken 

n I Verdens handelsorganisasjon samordnes. (WTO) Under en bedre middag 

er EU en pådriver for at de for fattige EU-eliten i Brussel ble den britiske 

landene skal tillate multinasjonale baronessen Catherine Ashton i 

selskaper å etablere seg. EU 2009 presser utnevnt til unionens første 

også på for at tidligere koloniland faste utenriksminister. skal Sverige har 

inngå urimelige frihandelsavtaler. endret stemmegivningen Det 

i FN etter 

betyr i praksis at u-landene at hindres landet ble EU-medlem. Tidligere 

i å bygge opp egne velferdssamfunn stemte Sverige like ofte med land fra 

og produksjon. EU har kuttet sør som kraftig fra nord. Som EU-medlem 

i u-hjelpen til Afrika. Støtten stemmer vris Sverige nesten aldri med 

mot Balkan og middelhavsområdet. sør. At EU i økende grad ensretter 

Som betingelse for bistanden utenrikspolitikken kreves er et viktig 

liberalisering og privatisering. argument EUs mot norsk medlemskap. 

opptreden overfor verdens Utenfor fattige EU kan Norge være en 

betyr at Norge fortsatt bør selvstendig stå utenfor stemme i verden. 

unionen. Utenfor EU kan vi føre en 

solidarisk handels- og bistandspolitikk. 


Svarsending 0331 

0090 Oslo 

ny bRosjyRe 

n I Verdens handelsorganisasjon (WTO) 

er EU en pådriver for at de fattige 

landene skal tillate multinasjonale 

selskaper å etablere seg. EU presser 

også på for at tidligere koloniland skal 

n I Verdens handelsorganisasjon (WTO) 

inngå urimelige frihandelsavtaler. Det 

er EU en pådriver for at de fattige 

betyr i praksis at u-landene hindres 

landene skal tillate multinasjonale 

i å bygge opp egne velferdssamfunn 

selskaper å etablere seg. EU presser 

og produksjon. EU har kuttet kraftig 

også på for at tidligere koloniland skal 

i u-hjelpen til Afrika. Støtten vris 

inngå urimelige frihandelsavtaler. Det 

mot Balkan og middelhavsområdet. 

betyr i praksis at u-landene hindres 

Som betingelse for bistanden kreves 

i å bygge opp egne velferdssamfunn 

liberalisering og privatisering. EUs 

og produksjon. EU har kuttet kraftig 

opptreden overfor verdens fattige 

i u-hjelpen til Afrika. Støtten vris 

betyr at Norge fortsatt bør stå utenfor 

mot Balkan og middelhavsområdet. 


Som betingelse for bistanden kreves 


liberalisering og privatisering. EUs 

opptreden overfor verdens fattige 

betyr at Norge fortsatt bør stå utenfor 



gjer utdanning til eit sjansespel, seier Ingrid 

Liland. Ho er leiar i Elevorganisasjonen 

(EO), som organiserer titusenvis av elevar 

som er på veg til å bli, er eller skulle ha vore 

lærlingar. 

– Dei som ikkje får lærlingplass må gå 

allmenn påbygging i staden for å få den 

praksisen dei treng. Dette gjer dei lite attraktive 

i arbeidsmarknaden, påpeikar 

Liland. Ho meiner det ikkje er ein akseptabel 

situasjon før alle elevar som treng det 

får lærlingplass og høve til å ta fagbrevet. 

Fem millionar arbeidslause ungdomar 

Arbeidsløysa for ungdom (under 25 år) 

var på 20,6 prosent i februar 2010, i fylgje 

Eurostat, statistikkbyrået til EU. Til saman 

er det no fem millionar ungdomar i EU som 

står utan arbeid. Arbeidsløysa for ungdom 

har auka med 2,2 prosentpoeng sidan februar 

i fjor, og både Latvia og Spania har no 

ei arbeidsløyse i denne gruppa på over førti 

prosent. I både Sverige og Finland går kvar 

fjerde ungdom arbeidsledig, medan talet er 

14 prosent i Danmark. Det respektive talet 

for Noreg er 8,4 prosent, i fylgje same byrå, 

og talet er svakt på veg nedover. Det einaste 

EU-landet med ei ungdomsarbeidsløyse 

under ti prosent er Nederland, som kan 

skilte med 7,3. 

– Det offentlege møter stadig nye hinder 

frå EU i arbeidet med å finne gode tiltak for å 

betre lærlingstoda. Er mangelen på effektive 

verkty noko EO kjenner att? 

– I samband med finanskrisa kom regjeringa 

med ekstra midlar som skulle kompensere 

for ekstrautgiftene i verksemder 

som har lærlingar. Men utanom dette ser vi 

fåe tiltak med effekt. Alle snakkar mykje om 

at det er viktig å betre lærlingstoda i Noreg, 

men det er vanskeleg å sjå kva som faktisk 

kan fungere. Elevorganisasjonen meiner 

at det offentlege må stille større krav til 

næringslivet – men òg til seg sjølv, avsluttar 

EO-leiar Ingrid Liland. 

av jens kihl 

jens.kihl@neitileu.no 

gReI og hendIg: brosjyren «Fire 

grunner til å si nei til eu» følger som bilag til denne 

utgaven av standpunkt. denne egner seg godt når du skal 

ut og verve flere medlemmer til nei til eu. trenger du 

flere eksemplarer, kan de bestilles på telefon 22 17 90 20 

eller via epost til bestilling@neitileu.no. 

Nei til EU trenger din støtte fordi: 

• Nei til EUs arbeid er viktig for å hindre at EU-tilhengerne i 

Norge prøver seg med en omkamp om norsk medlemskap i 

• EU. 

• Nei til EU skal være en pådriver for at norske myndigheter 

fører en mer aktiv politikk overfor EU. 

• Nei til EU jobber for at Norge skal legge ned veto mot EØSdirektiv 

som er skadelig for personvern, helse, miljø og velferd. 

Nei til EU er en grasrotbevegelse som jobber for å holde Norge 

utenfor EU. Vi har i dag over 30 000 medlemmer, og lokallag 

over hele landet. Dersom du i likhet med oss tror at Norge kan 

klare seg godt utenfor EU, og at det er viktig for folkestyret, 

miljø og solidaritet at vi beholder handlefriheten utenfor 

unionen, oppfordrer vi deg til å gå ett steg videre. Som Nei til 

EU-medlem viser du at du vil være med på å styre framtida. 

n EU løser ikke miljø- og 

klimaproblemene. EUs ønske om økt 

økonomisk vekst fører til sentralisering 

og stordrift. Det leder til overforbruk 

av ressurser, økt transport og 


forurensning. EU er for lite for de 


store, globale miljøproblemene, og for 

økonomisk vekst fører til sentralisering 

stort for de lokale. På klimatoppmøtet 


i København i 2009 ble EU satt på 


sidelinjen, mens andre land og regioner 


styrte debatten. Miljø er et viktig nei- 


argument. Utenfor EU kan vi fremme 


miljø og utvikling i internasjonale 


organer som FN, der EU tenker fri flyt. 


styrte debatten. Miljø er et viktig neiargument. 

Utenfor EU kan vi fremme 







samordnes. Under en bedre middag 


for EU-eliten i Brussel ble den britiske 


baronessen Catherine Ashton i 


2009 utnevnt til unionens første 


faste utenriksminister. Sverige har 


endret stemmegivningen i FN etter 


at landet ble EU-medlem. Tidligere 


stemte Sverige like ofte med land fra 


sør som fra nord. Som EU-medlem 


stemmer Sverige nesten aldri med 


sør. At EU i økende grad ensretter 


utenrikspolitikken er et viktig 


argument mot norsk medlemskap. 


Utenfor EU kan Norge være en 


selvstendig stemme i verden. 






Folkestyre Solidaritet Miljø Handlefrihet 

Folkestyre 



økonomisk vekst fører til sentralisering Solidaritet 


stemme i viktige internasjonale Miljø fora som FN. Lisboatraktaten betyr 

Handlefrihet 

www.neitileu.no 

E-post: neitileu@neitileu.no 

Telefon: 22 17 90 20 

merket ligger i orginal størrelse 








styrte debatten. Miljø er et viktig neiargument. 

Utenfor EU kan vi fremme 




Storgata 32 

0184 Oslo 

















Handlefrihet 

Solidaritet Miljø Handlefrihet 

Fire grunner til å si nei til EU 

1 

2 3 4 

MANDAG 07.09.09 

✱ ROVDYR · 7 

Skal telle bjørner 

med DNA 

DISTRIKTSBAROMETER · 4-5 

DISTRIKTS-NORGES RIKSAVIS · NR. 205 · 2009 · www.nationen.no 

Mener EU har 

for mye makt 

✱ NATIONEN RUNDT · 14 

Prøv Nationen 

i 3 uker! 

Vi holder deg oppdatert på: 

Passivhus 

gir aktivitet 

Høyre og Ap fram, 

de andre går tilbake 

Nationens meningsmåling en uke før 

valget viser at både Høyre og Ap går fram 

med rundt 2 prosentpoeng. 

FOTO: SIRI JUELL RASMUSSEN 

6 av 10 nordmenn mener at EU har 

for mye makt i Norge. Samtidig 

sier ekspertene at EUs innfl ytelse 

kommer til å øke. 

Men Erna kan smile bredere enn Jens. På 

tross av Aps framgang viser målingen at 

de borgerlige partiene har fl ertall. Side 10 og 11 

• Hva som skjer i forholdet mellom Norge og EU 

• Hvordan EU- og EØS-regler påvirker deg i Norge 

• Norsk EU-debatt på Stortinget, i organisasjonene 

og på grasrotnivå 

• Politiske hendelser og endringer i EU-systemet 

• WTO-avtalen, globale trender, storpolitikk og 

storøkonomi som kan få ringvirkninger for 

norsk landbruk, næringsliv og distriktspolitikk 

Slik gjør du: 

• Telefon: Ring 21 31 44 41 

• SMS: Send kodeord «NATABO» til 2097. 

• E-post: abonnement@nationen.no 

Merk med «NATABO» 

Distriktenes næringsavis 

KOMMENTAR · 3 

✱ POLITIKK · 6 

Regjeringsutfall 

har lite å si 

A-AVIS 

IMAGEBYGGING 

«Borten hadde en klar 

formening om 

hvordan han 

ville framstå – 

han sørget selv 

for å bli fotografert 

uten 

klær. Dagens 

politikere 

har tatt 

det noen 

hakk 

lenger.» 

Pernille Huseby 

er politisk redaktør i Nationen. 

Både nei-folk, ja-folk og 

EU-forskere er enige om 

at for EU-saken spiller det 

liten rolle hvilke partier 

som havner i regjering. 

✱ MILJØ · 12 

15 Standpunkt 


Pukkellaksen 

innvaderer Finnmark 

I flere tiår har russerne 

satt ut stillehavslaks. Nå er 

arten i ferd med å tilpasse 

seg forholdene, og tar seg 

til rett i norske elver. 

FORSKNING · 16 

helt 

Gratis! 

Ingen bindingstid! 

Ingen 

forpliktelser! 

Vil ha lam 

fra eget land 

Alle vil eksportere lammekjøtt. 

Men både nordmenn og 

innbyggere i andre land 

foretrekker hjemlige råvarer. 

Foto: Pierre Heckler/ Colourbox.com


16 2010-3 k o m m e n ta r 

jubIleum FoR gRunnloven: 

mens vi ven 

Det nærmer seg 200-årsjubiléet 

for Norges Grunnlov. Om få år 

skal vi feire at landet fikk sin egen 

Grunnlov i 1814. 

Skjønt… er det lov til å feire? Blir 

det et jubileum? Eller skal også 

denne milepælen i nasjonens historie 

knapt markeres – som i 2005? 

Og bakom lurer EU-saken… 

Den 7. juni 2004 var det nøyaktig 

ett år til hundreårsdagen 

for unionsoppløsningen i 1905. Da 

uttalte daværende statsminister 

Kjell Magne Bondevik at «Rammen 

som er lagt for 100-årsjubiléet for 

Norge som selvstendig nasjon, kan 

nasjonalt bidra til å gi oss et nytt 

og åpnere perspektiv på oss selv.» 

Samme dag var hovedfokuset til 

utenriksminister Jan Petersen at 

«Vi skal ikke spille på vår nasjonale 

selvbevissthet og bedrive navlebeskuelse». 

Kunne man ane en noe 

ulik tilnærming mellom stats- og 

utenriksministeren i spørsmålet 

om hvordan 2005-feiringen skulle 

foregå? Kan det ha noe med deres 

motstridende syn på EU å gjøre? 

Hvorom allting er: Det synes hevet 

over tvil at det var en viss spenning 

knyttet til hvordan Norge skulle 

håndtere feiringen av unionsoppløsningen, 

i lys av at den viktigste 

politiske målsetningen til utenriksministeren 

og flere med ham var 

ønsket om snarlig norsk innlemmelse 

i en ny union. 

Det var utenriksminister 

Petersens tilnærming som kom 

til å prege Norge i 2005. Det var 

nemlig få andre enn statsministeren 

og Nei til EU som snakket om 

«jubileum». Feiringen ble erstattet 

av en selvkritisk markering, preget 

av humørløshet og manende pekefingre 

fra fjern og nær. Godt hjulpet 

av de som hadde ansvar for den offentlige 

markeringen, ble det etter 

hvert åpenbart at meningen var at 

2005 skulle vise hvor selvopptatt og 

innadvendt det moderne Norge er. 

Gleden noen måtte føle med tanke 

på at det var hundre år siden den 

udemokratiske unionen med svenskene 

på fredelig vis ble oppløst, 

satte seg fast i halsen. Tilfeldig? 

Neppe. 

skandalen «norge 2005 as» 

Det praktiske og strategiske hovedansvaret 

for 2005 ble lagt til 

det statlige selskapet Hundreårsmarkeringen 

Norge 2005 AS, kjent 

som «Norge 2005 AS». Selskapet 

ble opprettet etter beslutning i 

Stortinget, eid av Kultur- og kirkedepartementet 

og finansiert ved statlige 

tilskudd på om lag 200 millioner 

kroner. Hovedoppgaven var å utvikle 

det offisielle 2005-programmet 

samt gjennomføring og koordinering 

av tiltak. Oppdraget var 

gitt av Kulturdepartementet: 

«Hundreårsmarkeringen 1905–2005 

har som formål å utvide perspektivet 

på vårt lands historie, verdier og 

fremtidsmuligheter slik at vi ser mer 

av Norge som verdensborger. Det legges 

vekt på at markeringen skal være 

utadvendt og inkluderende, og programmet 

for markeringen skal skape 

engasjement, innlevelse og debatt 

om hvilke veivalg Norge står ovenfor 

nasjonalt og internasjonalt.» 

Det skulle snart vise seg at 

Norge 2005 AS ble en regelrett 

skandale. I selskapets egen sluttrapport 

heter det at man hadde 

«ledelsesmessige svakheter og 

mangelfull økonomistyring». 

Så vel Regjeringsadvokaten som 

Riksrevisjonen kom med sviende 

kritikk for «mangelfull rapportering 

fra daglig ledelse«, «ikke 

økonomisk forsvarlig drift», brudd 

på regelverket om offentlige anskaffelser 

og aksjelovens bestemmelser. 

Følgelig ble så vel styre som ledelse 

skiftet ut før halve jubileumsåret 

var omme, lenge før selve høydepunktet 

for markeringen, 7. juni. 

22. april trakk direktør Jan Erik 

Raanes seg med umiddelbar virkning. 

Innen den tid hadde imidlertid 

Raanes og Norge 2005 AS 

klart å sette sitt tydelige preg på 

året. Enkelte vil kanskje være vel 

så kritisk til selskapets strategisk/ 

politiske tilnærming som de økonomiske 

disposisjonene. 

nasjonal selvpisking 

Fra første stund la direktør Jan 

Erik Raanes i Norge 2005 AS vekt 

på at «Dette er ikke tenkt å bli et 

nasjonalt jubileum». Raanes ønsket 

nemlig at markeringen ikke skulle 

være «nasjonalistisk og selvgratulerende», 

ettersom hundreårsmarkeringen 

i hans øyne handlet om 

«å vise at Norge på ingen måte har 

stått alene», men har fått impulser 

fra omverdenen. 

Markering av årstall som 1814, 

1905 og 1945 vil grunnet sterkt 

minnefellesskap skape forventninger 

om fest og høytid for mange 

nordmenn. Men etter hvert som 

ukene gikk i 2005, begynte en del å 

spørre seg hvor det egentlig ble av 

feiringen av unionsoppløsningen. 

To måneder inn i jubileumsåret 

uttalte forskerne Olaf Aagedal og 

Ånund Brottveit til NRK at markeringen 

så langt hadde vært vesentlig 

mer beskjeden enn de hadde 

nytt jubileum: Dersom det er korrekt at ja-sida her i landet virkelig ønsker en ny folkeavstemning om innlemmelse i Den europeisk 

forventet seg. De mente det skyldes 

at enkelte var «livredde for 

Lillehammereffekten», og ikke 

ønsket tilsvarende begeistring og 

«nasjonalt brus» som det hadde 

vært rundt OL i 1994. De to sosiologene 

konkluderte med at «Nå 

skal det være selvkritisk og litt selvpiskende». 

En høyst berettiget 

observasjon. 

I tillegg til tradisjonelle tiltak 

som bokutgivelser, minnemynt, 

konserter, utstillinger og møter 

rundt om i landet, var det mest 

iøynefallende – og medieomtalte 

– tiltaket som Norge 2005 gjennomførte, 

spørreundersøkelser 

om Norges omdømme i utlandet. 

En undersøkelse gjort blant innbyggerne 

i åtte land fikk særlig 

stor oppmerksomhet høsten 2004. 

Norge 2005 AS valgte å presentere 

resultatene fra undersøkelsen slik: 

«Nordmenn er de mest selvtilfredse 

mennesker på denne planeten». 

I pressemeldingen het det at omverden 

oppfattet nordmenn som 

«introverte, egoistiske, nasjonalistiske, 

ikke veldig interessante», 

og at «Sammen med andre land i 

Vest-Europa mener også Canada 

og USA at utsagnet om Norge som 

en ”nasjon dominert av egoisme” 

er en god beskrivelse av Norge.» 

De sterkt negative karakteristikkene 

avstedkom selvsagt medieomtale, 

og undersøkelsen havnet på 

førstesiden i Dagbladet 21. september 

2004 og fikk fire helsider inne i 

avisen. Blant annet trykte avisen en 

kronikk av den danske redaktøren 

i Ekstra Bladet, Hans Engell, om 

hans syn på Norge. Kronikken var 

bestilt av Norge 2005 AS for å sette 

fart på debatten, og som ventet var 

Engell, kjent EU-tilhenger og tidligere 

formann i det danske Høyre, 

ikke nådig: «Norge sitter rik, feit og 

selvtilfreds på sidelinja i Europa, 

deler ut penger til fattige land, og 

tjener enda mer på oljepriser så 

høye at de fattige landenes økonomi 

blir knekket.» – Norge taper 

innflytelse og betydning i Europa 

og verden fordi man står utenfor 

EU, skrev Engell, mens man «kompenserer 

for landets avmakt ved 

å dyrke en innbilsk oppfatning av 

seg selv som humanitær stormakt 

og internasjonal fredsmekler». 

Ikke overraskende sto en liten 

hærskare av norske EU-tilhengere 

parat med kommentarer til Engells 

utsagn. Blant dem var daværende 

forsker (nå Ap-statssekretær) Espen 

Barth Eide, som ga dansken rett i at 

nordmenn er «rike og selvtilfredse». 

Høyremannen Kåre Willoch 

på sin side mente Norge var «kaldt, 

isolert og lite synlig» fordi vi ikke 

er med i EU. Oppslaget er senere 

fra forskerhold presist omtalt som 

«tabloidisert meningsutveksling 

rundt nasjonale stereotypier». Regi 

og iscenesettelse: Norge 2005 AS. 

Det viser seg imidlertid at undersøkelsen 

led av åpenbare kvalitative 

mangler. Dersom man grundig leste 

pressemeldingen som Norge 2005 

AS sendte ut sammen med resultatene, 

fant man et ikke ubetydelig 

forbehold fra direktør Jan Erik 

Raanes: «La meg imidlertid understreke 

at dette ikke er en statistisk 

valid undersøkelse». Det hindret 

ham ikke i å påstå at «nok en gang 

viser undersøkelser vi har foretatt 

at omverdenes syn på oss selv 

ikke stemmer helt med vårt eget 

selv-bilde». Direktør Raanes` kommentar 

var videre at «her hjemme 

oppfatter vi oss som en humanitær 

fredsfyrste, der ute har man ikke 

helt fått med seg akkurat det. Det er 

med andre ord en avgrunn mellom 

vårt nasjonale selvbilde og det bilde 

våre nære omgivelser har av oss, en 

avgrunn som uten tvil er verd en 

drøftelse». 

selvtilfreds pakk i lusekofte 

Den konservative danske redaktør 

Ebell var på ingen måte alene om 

å kritisere Norge. Våre hjemlige 

aviser synes å elske at omverden 

justerer vårt selvbilde gjennom 

ren sjikane. Den 31. januar 2005 

het det over hele førstesiden i VG: 

«Sveriges største avis hisser til unionsstrid: 

Stempler nordmenn som 

pakk». I avisen fyrte Aftonbladets

ter på 2014 

e union i 2015, er det all grunn til å imøtese Grunnlovsjubiléet i 2014 med den største spenning og interesse. 

spaltist Johanne Hildebrandt av 

følgende salve: «Se hva det har blitt 

av nordmennene: Sunne, svinerike, 

lusekoftekledte velter de seg i sin 

selvtilfredshet, overbevist om at de 

er Skandinavias stjerner. De vil ikke 

engang være med i EU, holder seg 

for gode for det, så klart. Hvorfor 

skulle de dele og søke seg ut i verden? 

De anser seg jo for å være best, 

det pakket.» 

Noe overraskende ble Hildebrandts 

kronikk, som hadde den 

megetsigende tittelen «Vi klarer oss 

best uten våre brødre i lusekofter», 

møtt med forståelse hos direktøren 

for Norge 2005 AS. Jan Erik Raanes 

uttalte at kommentarene fra redaktør 

Ebell og skribent Hildebrant 

«ikke var helt skivebom», siden de 

støttet opp under resultatene i den 

omtalte spørreundersøkelsen. 

Blant de mange som etter hvert 

så seg grundig lei av den negative 

og politiske slagsiden i 2005-markeringen 

her tillands, var EUmotstanderen 

Trond Giske, kulturpolitisk 

talsmann i Arbeiderpartiet. 

Halvveis ut i året uttalte han syrlig 

til Aftenposten (2. juni) at «det kan 

godt hende at bestemoren din har 

noen dårlige egenskaper. Men det 

er ikke sikkert at det akkurat er på 

hundreårsdagen hennes du skal 

snakke om dem». På det tidspunkt 

hadde direktør Raanes for lengst 

forlatt sin post og omleggingen av 

Norge 2005 AS var i full gang for å 

redde stumpene. Men skaden var 

skjedd og føringene lagt. 

bevisste føringer 

Også fra forskerhold har 2005-markeringen 

vært gjenstand for betydelig 

undring, skepsis og kritikk. 

På tampen av 2005 publiserte sosiologene 

Olaf Aagedal og Ånund 

Brottveit artikkelen «Kampen om 

fortida: Unionsjubiléet som nasjonal 

identitetspolitikk« i tidsskriftet 

Sosiologi i dag, der de stilte det 

høyst betimelige spørsmålet om en 

selvkritisk markering som samtidig 

skal integrere en folkefest ikke 

egentlig er en umulig konstruksjon. 

De hadde tidligere undret seg 

over den mangel på begeistring 

som preget den offisielle markeringen 

av unionsoppløsningen. I Nytt 

Norsk Tidsskrift 2/2006 skrev de 

to artikkelen «Kunsten å jubilere – 

dyrekjøpte erfaringar frå unionsjubiléet», 

der et hovedpoeng er at «i 

Unionsjubiléet blei EU-spørsmålet 

tabuisert». De finner det oppsiktsvekkende 

at folkeavstemningen mot 

unionen 13. august 1905 («som lett 

kunne gje assosiasjonar til seinare 

folkeavstemmingar om medlemskap 

i unionar») ikke ble markert, 

selv om det var Nordens første folkeavstemning, 

med svært høy valgdeltakelse 

og «sensasjonell politisk 

mobilisering av kvinnene, som då 

ikkje hadde stemmerett, men som 

på kort tid samla inn over 244 000 

underskrifter». De konstaterer at 

verken Stortinget eller Norge 2005 

AS gjorde noe spesielt ut av denne 

dagen, «medan Nei til EU som tidlegare 

hadde fått nei frå Norge 2005 

på søknad om arrangementsstøtte, 

gjorde det til sin kampanjedag». 

Våren 2006 leverte Anders 

Ringereide og Mats Rønningen 

sin masteroppgave i sosiologi 

ved universitetet i Oslo. Tittel: 

«Hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen 

mellom Norge og 

Sverige: En sosiologisk studie av 

hvordan et nasjonalt jubileum blir 

gjort i dag». De påviser flere svakheter 

ved strategi og gjennomføring, 

og fastslår at Norge 2005 AS hadde 

et «postnasjonalt nasjonssyn» og 

at man «i markeringen hjemme, og 

særlig arrangementene hvor Norge 

2005 AS har vært involvert, har hatt 

et langt mer nasjonsproblematiserende 

syn» enn det Kongehuset og 

Stortinget har. I forlengelsen av det 

nasjonsproblematiserende synet til 

Norge 2005 AS lå en «klar antinasjonalistisk 

holdning». 

Ringereide og Rønningen påviser 

at en intensjon angivelig var å skape 

folkelig engasjement og debatt, men 

at Norge 2005 AS la meget klare 

premisser for debatten, noe som 

«kom frem i spørreundersøkelsene 

og deretter pressemeldingene som 

k o m m e n ta r 

ble sendt ut fra selskapet». Dette 

mener de «kan indikere at man har 

stått overfor et slags skinndemokrati 

der debatten på mange måter 

var styrt på forhånd». Man søkte 

aktivt å unngå koblinger mellom 

unionsoppløsningen og Den europeiske 

union – i parentes bemerket; 

i tråd med ønsket til utenriksminister 

Petersen, landets fremste EUtilhenger? 

De konstaterer i hvert 

fall at «Blant de utvalgte temaområdene 

som Norge 2005 AS ønsket 

debattert er det et tema som er fraværende, 

og som ville vært høyst 

aktuelt å inkorporere i debatten; 

EU-spørsmålet. EUs stadig sterkere 

interne integrasjon stiller spørsmål 

om suverenitet, selvstendighet og 

uavhengighet. Dette er spørsmål 

som er høyst aktuelle i forbindelse 

med Hundreårsmarkeringen og 

dens historiske grunnlag; unionsoppløsningen 

med Sverige. Det blir 

derfor nokså kunstig at man unngår 

dette spørsmålet. Fraværet av EUspørsmålet 

er ikke tilfeldig, men 

snarere en konsekvens av bevisste 

føringer lagt av Norge 2005 AS». 

Sosiologene Olaf Aagedal og 

Ånund Brottveit mener at når EUspørsmålet 

ble tabuisert i det statlige 

jubileumsprogrammet for 2005, 

henger det trolig sammen med tre 

ting – «konstellasjonar i norsk politikk 

som gjorde spørsmålet politisk 

upassande, redsle for å bringe eit så 

17 



splittande tema inn i ein jubileumskonsensus», 

og sist men ikke minst 

«redsle for at koplinga med unionsjubileum 

og EU ville auke norsk 

EU-motstand». Mye tyder på at den 

analysen har mye for seg. De ser på 

2005 simpelthen som en «historisk 

sjanse som glapp», fordi året burde 

ha stoff til en minnerik forestilling, 

«for ein regissør med eit budsjett 

på fleire hundre millionar, og med 

fleire millionar mobiliserbare statistar». 

Dette stykket blir ikke satt 

opp igjen før i 2055 og i 2105, slår 

de skuffet fast. 

om fire år 

Men allerede om fire år er det jo 

et nytt, potensielt minneverdig 

nasjonalt jubileum. Og én ting er 

klart: Dersom det er korrekt at jasida 

her i landet virkelig ønsker 

en ny folkeavstemning om innlemmelse 

i Den europeiske union i 

2015, er det all grunn til å imøtese 

Grunnlovsjubiléet i 2014 med den 

største spenning og interesse. Tida 

vil vise hvorvidt det blir lagt opp 

til feiring av Grunnlov og selvstendighet 

i 2014, eller om også dette 

nasjonale jubileum vil forsvinne 

i bevisste føringer, tabuisering, 

nasjonsproblematisering og skinndemokrati. 

av jo stein moen 

standpunkt@neitileu.no



– drakmer er 

best for hellas 

n det vakte oppsikt da BIprofessor 

Arne Jon 

Isachsen (bildet) tok 

bladet fra munnen 

i notatet «Hva nå, 

Hellas?», publisert 

som et av den profilerte økonomens 

månedsbrev: 

– Jeg vil ikke bli forbauset 

om Hellas tar tilbake sin valuta, 

samtidig som landet innleder 

gjeldsforhandlinger med sine 

utenlandske kreditorer, skriver 

Isachsen. Og forsetter: 

– Det er den beste løsningen 

for Hellas. Og trolig også best 

for de landene som har fordringer 

på den greske staten. 

Isachsen skisserer fire alternativer 

for Hellas, alt ettersom 

landet velger euro eller drakmer 

og å betale gjelden eller ikke: 

1. 

2. 

3. 

4. 

Beholde euro og nekte å 

betale. 

Ta tilbake drakmen og 

nekte å betale. 

Hellas beholder euro uten 

å skrive ned gjelden. 

Hellas tar drakmen tilbake, 

uten å nedskrive gjelden. 

Han vurderer det andre alternativet 

som den mest sannsynlige 

løsningen: Hellas tar tilbake sin 

valuta, som nedskrives kraftig. 

Samtidig innleder landet gjeldsforhandlinger 

med de utenlandske 

kreditorene. Isachsen, 

som er ekspert på internasjonal 

økonomi, viser til Argentina 

som eksempel på at noe tilsvarende 

er gjort før. I 2001 sto 

Argentina for tidenes største 

betalingsnekt for utenlandsk 

statsgjeld, og frikoblet pesoen 

fra dollarkursen. 

– Ved å ta tilbake drakme 

som valuta for så å skrive ned 

kursen med 25-30 prosent mot 

euro, vil Hellas med ett slag 

få den konkurranseevnen tilbake 

som en for høy inflasjon 

for lenge har ødelagt, påpeker 

han. Og utdyper: 

– Det blir lettere for Hellas 

å selge sine varer og tjenester i 

utlandet samtidig som den 

jevne greker må betale mer for 

importerte goder. Den økonomiske 

veksten tar seg opp. Det 

gjør statens inntekter også. Det 

blir lettere å betjene statsgjelden. 

Om i tillegg den greske 

statens gjeld til utlandet skrives 

ned, samtidig som nedbetalingstiden 

forlenges, vil kreditorene 

ha større ro for at de får 

pengene sine igjen. 

Både alternativ én og tre vil 

kreve en lang og pinefull periode 

med lønnskutt for Hellas, 

mener Isachsen. Det tredje alternativet 

er hva man arbeider 

ut fra på offisielt hold. 

– EUs prestisje står på spill 

– prosjektet felles mynt blir til å 

smile av om Hellas blir hevet ut 

av ØMU eller får avkortet sin 

statsgjeld. 

– Alternativ fire har en viss 

logikk. Man tar drakmen tilbake 

og skriver kraftig ned sin egen, 

gamle valuta. Det blir lettere å få 

fart på produksjonen. Og evnen 

til betjening av statsgjelden 

bedres. 

Morten Harper 

På karl johan: Kristian Taagerud (bak), Kjetil Gjønnes, Stefnir Húni Kristjansson, Brynja Halldorsdottir, Espen Volden og Frida Angell på vei mot 

Slottsplassen. 

PÅ besøk I oslo: 

unge islendinger 

sier nei til eu 

6. februar i år ble det islandske Ungdom mot EU stiftet. 

Organisasjonen har fått navnet Ísafold, og er godt i gang med 

arbeidet mot islandsk EU-medlemskap. 

I mars var to grupper fra Ungdom 

mot EU på studietur til Island, og i 

mai kom Baldur Ingi Haldorsson, 

Brynja Halldorsdottir, Olafur 

Hannesson og Stefnir Kristjansson 

fra Ísafolds styre til Oslo for å lære 

mer om vår argumentasjon mot 

EU-medlemskap. 

Ísafold er en helt fersk organisasjon, 

men har til tross for sin unge 

alder allerede fått til mye. Leder 

Brynja er svært fornøyd med de 

første månedenes progresjon. 

– De første månedene har vært 

veldig travle. Vi har startet opp ni 

arbeidsgrupper som jobber med å 

samle informasjon om ulike tema, 

og i mars hadde vi et stort seminar 

på universitetet i Reykjavik, som 

var veldig vellykket og samlet nesten 

100 studenter. Vi har også hatt 

besøk av to grupper fra Ungdom 

mot EU, én fra Bergen og én fra Oslo 

og Akershus. Jeg er utrolig glad for 

å se hvor fort organisasjonen har 

vokst, men vi kan alltid gjøre det 

enda bedre, forteller hun. 

Da Ungdom mot EU var på Island 

i mars, ble det klart at de to organisasjonene 

har mye å lære av hverandre, 

og man ble derfor enige om at 

Ísafold skulle komme til Norge for å 

lære mer om norsk argumentasjon 

mot EU-medlemskap. 

stortinget 

Fredag formiddag ble brukt på 

Stortinget, hvor vi fikk omvisning 

av Stine Renate Håheim, som også 

snakket om hvordan det er å være 

nei-kvinne i et ja-parti. På ettermiddagen 

fikk deltagerne møte representanter 

fra SUs sentralstyre, 

før Roy Pedersen innledet om faglige 

rettigheter. Lørdag gikk med til 

et seminar med ulike innledninger 

fra flere av Ungdom mot EUs samarbeidsorganisasjoner. 

De fleste 

innledningene gikk på temaer som 

er nye for Ísafold, og det var jo også 

meningen. Emnet som lå nærmest 

det Ísafold har jobbet med tidligere, 

var nok Senterungdommens innledning 

om EU og landbrukspolitikk 

ved Johannes Rindal. Senere 

var vi innom temaer som Schengen, 

EPA, språk og kultur, likestilling og 

økonomisk politikk. 

Olafur, medieansvarlig i Ísafolds 

styre, er veldig fornøyd med utbyttet 

av studieturen. 

– Denne studieturen til Oslo 

har vært veldig lærerik for oss. 

Vi har fått mange nye poenger vi 

kan bruke i debatten hjemme, og 

vi fikk også god kontakt med både 

Ungdom mot EU og andre organisasjoner 

som vi kan samarbeide 

videre med, forteller han. 

Ísafold har mange planer for 

sommeren og høsten, og det første 

året ser ut til å gi god uttelling på 

medlemstallet. 

– Det neste prosjektet vårt er 

en markering i forbindelse med 

Islands nasjonaldag 17. juni, sier 

Stefnir. – Vi jobber også med å 

kontakte ungdomsskoler og videregående 

skoler rundt omkring i 

landet. 

skoledebatt 

Baldur, som er økonomiansvarlig, 

jobber også for å få innpass på skoler. 

Han fikk gleden av å være med 

Ungdom mot EUs reisesekretær 

på debatt på Grefsen videregående 

skole. 

– Jeg lærte masse av å være med 

på skoledebatt med Ungdom mot 

EU, og jeg ser frem til å begynne 

med skolebesøk på Island. 

sommerpatrulje 

Det er dessuten planer om en sommerpatrulje 

som skal ha møter i 

småbyer og tettsteder rundt omkring 

i landet i sommer. Dette arbeidet 

har som mål å øke kunnskapen 

om EU-spørsmålet og å rekruttere 

flere medlemmer. Hittil har 

organisasjonen fått 200 medlemmer 

og 1500 tilknyttede gjennom 

Facebook. 

Baldur har håp om å nå 3000 

medlemmer i år, og Stefnir er også 

svært positiv. 

– Vi jobber hele tiden med rekruttering, 

og forhåpentligvis vil de 

nye nettsidene våre gjøre oss enda 

mer synlige. Så lenge islendingene 

får vite sannheten om EU vil de 

se at EU ikke er riktig for Island, 

og stemme mot medlemskap i en 

eventuell folkeavstemning, understreker 

han. 

De er alle enige om at det å spre 

kunnskap om EU er det viktigste de 

kan gjøre nå. 

– Vi samarbeider gjerne med andre 

EU-skeptikere, og de som måtte 

ha idéer eller forslag til hvordan vi 

kan arbeide fremover er mer enn 

velkomne til å kontakte oss, enten 

på våre nettsider www.xnei.is eller 

via vår Facebook-side. 

av tale marthe dæhlen 

tale@umeu.no

n y h e t e r 

jevnakeR: 

eøs-reglar hindrar 

krav om tariffavtale 

Dei tilsette hos Åsmund Pettersen 

& Sønn AS på Jevnaker 

streikar for retten til tariffavtale. 

Firmaet har mellom anna eit 

stort oppdrag for Gran kommune, 

Brandbu idrettspark, med ein prislapp 

på 26 millionar kroner over to 

år. Det har fått lokale politikarar 

til å spørja kva som kan gjerast for 

å setja foten ned. Pål Eriksen, gruppeleiar 

for Arbeidarpartiet i Gran, 

stilte spørsmål i kommunestyret 

sist veke om ein kan krevja at dei 

som utfører oppdrag for kommunen 

skal ha tariffavtale for sine 

tilsette. 

– Førebels har vi fått til svar at 

det formelt ikkje er høve til å stilla 

krav om tariffavtale. Går ikkje det, 

må vi vurdera kva vi elles kan gjera. 

Vi ønskjer ikkje å ha avtalar med eit 

firma som ikkje vil inngå tariffavtale 

med sine tilsette, seier Eriksen 

til Klassekampen. 

Ifølgje forskrifta om lønns- og 

arbeidsvilkår i offentlege kontraktar 

skal det krevjast at dei tilsette 

«har lønns- og arbeidsvilkår som 

ikke er dårligere enn det som følger 

av gjeldende landsomfattende 

tariffavtale, eller det som ellers er 

normalt for vedkommende sted og 

yrke». 

Eit avgjerande spørsmål i denne 

samanhengen blir om pensjonsvilkår 

høyrer med til «lønns- og 

arbeidsvilkår». Dei tilsette hos 

Åsmund Pettersen AS har ordna 

lønnsforhold, men ikkje tilgang til 

avtalefesta pensjon (AFP). 

– Det er ikkje tvil om at pensjon 

og AFP høyrer med til det vi omtalar 

som lønns- og arbeidsvilkår 

I brussels gater: Så å si samtlige EU-land var representert med sine 

posttillitsvalgte i demonstrasjonen. f o t o: h a n s-j a c o b s c h u lt z, p o s t ko m 

stoPP eus PostdIRektIv! 

19 

eøs-reglar: Dei streikande har fått til svar at det formelt ikkje er høve til å stilla krav om tariffavtale. 

når det er tale om norske forhold, 

men her kjem avgrensingar i kva 

ein kan krevja etter tenestereglane 

i EØS-regelverket inn, seier Håkon 

Angell, nestleiar i juridisk avdeling 



Post-protesten 

Postillitsvalgte fra hele Europa demonstrerte mot 

postdirektivet i Brussel. 

Den norske delegasjonen troppet 

mannssterke opp med mer enn 20 tillitsvalgte 

fra Postkom. 

– Demonstrasjonen gikk over all 

forventning, sier forbundsleder Odd 

Christian Øverland. – Vi har også 

vært i møter med den norske EUdelegasjonen 

og EU-kommisjonen, og 

knyttet tettere bånd til den europeiske 

fagbevegelsen. Så å si samtlige EUland 

var representert med sine posttillitsvalgte 

i demonstrasjonen, og det er 

unison enighet om at dette direktivet er 

en uønsket utvikling, sier han. 

Kampen mot liberaliseringer i postverket 

kommer ikke for første gang. 

Det har vært diskutert og foreslått 

før. Senest representert ved regjeringen 

Bondevik II, som hadde en uttalt 

målsetning om å gjennomføre dette 

allerede i 2007. Før den tid satte en 

rød-grønn regjering en stopper for 

det da de vant valget i 2005. 

Denne gangen kommer kravet om 

liberalisering fra Brussel. EU har nemlig 

vedtatt et EØS-relevant postdirektiv 

som vi få store konsekvenser for oss. 

Det er klart for en omkamp om postliberaliseringen. 

Soria Moria II slår fast 

at direktivet skal utsettes, men den sier 

fint lite om et veto eller om andre måter 

å omgå denne liberaliseringen på. 

Det har vært omlegginger og 

i LO. 

– Forskrifta er nokså open, 

men den må lesast i lys av EØSregelverket 

og krav om likebehandling. 

Her vil dessutan retten til 

endringer i Posten, eller Posten og 

Bring, som det nå skal omtales som. 

Den nye logoen har fått pepper for 

å ligne mistenkelig på «Pokemon»varemerket, 

mens Bring er blitt den 

nye, grønne og lønnsomme merkevaren 

som det nå skal satses på. Ved å 

gjøre disse endringene allerede nå, kan 

det spekuleres i om Posten allerede har 

gitt opp kampen om liberaliseringer og 

forsøker å redde stumpene med denne 

nye «nordiske utfordreren». 

De konsesjonsbelagte oppgavene 

er igjen i Posten. Bring er altså skilt ut 

fordi det kan gå med overskudd. Dette 

er altså en tilpassing for framtidig salg 

av det til nå hundre prosent offentlig 

eide Posten. 

EUs tredje postdirektiv skal etter 

intensjonen være innført i unionen før 

året er omme. Flere EU-land vurderer 

utsettelse. Danmark er et av dem. Når 

Danmark med sine relativt beskjedne 

avstander frykter direktivet, er det 

grunn til å være på vakt. Det vil nemlig 

ramme våre distrikter enda hardere 

enn hva tilfellet er i vårt naboland i sør. 

I dag koster det det samme å sende et 

brev med Posten til seg selv som det 

koster å sende et brev fra Lindesnes 

til Kirkenes. Det sikrer ikke bare rettferdige 

vilkår for den jevne postkortavsender, 

men også for næringslivet i 

f o t o: lo m e d i a 

organisasjonsfridom spela inn. AFP 

får du berre tilgang til ved å vera 

organisert, legg han til. 

(Klassekampen) 

distriktene. Skal man som forbruker 

betale det det faktisk koster å sende 

brev eller pakker de 2 267 kilometrene 

det faktisk er fra Lindesnes til 

Kirkenes, sier det seg selv at det vil bli 

dyrt. 

Skal man gå inn med offentlig finansiering 

av posttjenester i distriktene, 

vil man i praksis sponse store internasjonale 

postselskaper med millioner 

av kroner. Det er ingen naturlov at 

disse selskapene vil drive bedre eller 

mer effektivt enn Posten. Til syvende 

og sist er det bare lønn og prisen på 

posttjenester som kan «effektiviseres». 

Det betyr i klartekst dårligere lønn til 

postansatte og dyrere posttjenester. 

Her hjemme er kampen allerede 

i full gang. Ordføreroppropet talte 

151 kommuner allerede 26. august i 

fjor. Ordførere fra alle stortingspartiene 

har signert. Ordførere fra Gamvik 

og Nordkapp i nord til Arendal og 

Flekkefjord i sør. 

Det er ingen tvil om at postdirektivet 

vil få dramatiske konsekvenser. Det 

er helt sikkert at det finnes dyktighet 

og kampvilje til å formidle et klart og 

tydelig nei. Spørsmålet som gjenstår er 

om det finnes mot nok på Stortinget til 

nettopp det. 

eirik solbø lie 

standpunkt@neitileu.no


 

standpunkt 

Kalender 

For mer informasjon 

om For arrangementene, mer informasjon om se 

neitileu.no/hva_skjer 

arrangementene, se 

www.neitileu.no/hva_skjer/ 

September Januar 

4. september: Dagsseminar om 

lisboatraktaten. 17. januar: Askøy 

Wergelands 


hus, 

har 

Eidsvoll årsmøte verk, på kl. Kleppestø. 10.00. Innledere: Kl. 18.00. 

Pieter 25.-27. de Wilde januar: (doktorstipendiat Landsmøte i 

ved Arena ved UIO), Morten Harper 

(utredningsleder Ungdom mot EU i Nei går til EU) av stabelen og Helle på 

Hagenau Mysen (leder i Østfold. internasjonalt utvalg, 

Nei til EU). Bindende påmelding innen 

1. september. Det blir servert lunsj i 

Café Februar Standpunkt, og kaffe, te og frukt i 

pausene. 6. Februar: Kontakt: Årsmøte akershus@neitileu.no i Akers- 

ved hus regionsekretær Nei til EU. Arbeidersamfunnets 

Christian Nordbye. 

plass 1, Oslo, kl. 18. 18.00. september: 

13. februar: trygg Bergen matNei 

til EU 

har ekstraordinært 

konferanse. 

årsmøte. 

Tomb 

Øvre- 

Jordbrukskole i Råde i 

gaten 25. Se http://www.neitileu. 

Østfold, kl. 10.00. Har 

no/bergen for vi oppdatert nok mat i krisetider? info. 

Kan vi unngå 

14. februar: Tønsberg og Nøt- 

feilernæring i hele 

terøy Nei til EU. nasjoner? Fellesmøte Forutsigbar med 

foredrag. Separate eksport årsmøter og import? for 

Hvilken rolle har Norge 

lagene. Sted: Avholdsfolkets hus, 

og hvordan påvirker 

Tønsberg. EU oss og resten av 

23. februar: verden? Buskerud Innledere: Nei til Britt EU 

Skallerud (2. nestleder 

har årsmøte på Folkemusikksentret 

i Norges Bondelag), Ole 

i Prestfoss. Anton Teigen (leder i 

Norges 23. februar: Bonde- og Småbrukarlag. Årsmøte i Sør-Trøndelag 

fylkeslag arrangeres på Bak- 

Oktober 

ke gård. Trondheim lokallag har års- 

9.-10. møte oktober: samme dag, kvinnekonferanse. 

samme sted. 

Sett av datoene allerede nå! 

Mars 

16.-17. oktober: 

studentkonferanse. 

5. mars: Vestfold Nei til EU. Årsmøte. 

Sted: Grønt Fagsenter, Gjennestad, 

neste kl 19.00. standpunkt 

Frist 7.-9. for mars: innsendte Vårkonferanse bidrag til i Ung- 

nummer dom mot 4-2010 EU 6-9. er mars. 27. juli. 

April 

 

gRasRotandelen 

4.-5. april: Landskonferanse for 

n Nei Flere til EU. fylkeslag Tema: Klima i Nei og til EU. EU Oslo. 

er 6. registrert april: Rådsmøte for å kunne i Nei til få EU. din 

Grasrotandel når du tipper 

hos Norsk Tipping. Om ikke 

vi skulle være grasrota, hvem 

skulle Nei det til da være? EU Vi ble får 5 % 

av innsatsen, uten at det koster 

deg «ukas noe ekstra. helt» Alt du trenger 

gjøre, er å registrere din andel 

på ditt Nei til EU-fylkeslag. Hvis 

Rød Ungdoms nettsider kåret 

du tipper på nett, gjør du det 

Nei til EU til «ukas helt» etter 

når du har logget inn. Sjekk 

landsmøtet på Sørmarka. 

med ditt fylkeslag hvordan du 

gjør det. 

«Etter å ha fått 3000 nye medlemmer 

i fjor, er Nei til EU med sine 

28000 medlemmer den tredje stør- 

ste FRa politiske PRoFessoRmunn 

medlemsorganisasjonen 

i Norge etter Arbeiderpartiet 

og Kristelig Folkeparti. Professor Det er Janutrolig viktig for organisasjonen ne Haaland at den 

beholder sin styrke Matlary og vokser deler også 

i tider der EU ikke sine står synspunk- direkte på 

dagsorden, rett ter og slett om euro fordi gras- i 

rotmobilisering Dagbladet er det eneste 17. fortrinnet 

Nei-siden juli har 2003: overfor en Jaside 

som sitter med bukta og begge 

n endene «Franskmenn, i Stortinget, belgiere ledelsen og i Ar- 

tyskere beiderpartiet synes og det i de er store veldig mediene. 

praktisk 

På grunn 

med 

av glitrende 

felles valuta, 

organisatosærlig 

nå som grensene er visket 

risk og politisk arbeid mot EU kårer 

ut. Svenskene er mer følelses- 

vi Nei til EU til Ukas Helt!» heter det 

messige og vil ikke miste kro- 

på nettsidene til Rød Ungdom. 

na si. Svenskene er, som oss, veldig 

opptatt av nasjonale symboler. 

At de er så nasjonalistiske, 

gjør det vanskelig for dem 

å se verdien av euro-samarbeidet 

(...) Krona er et veldig viktig 

symbol, og få svensker har lyst 

til å kvitte seg med den. De har 

for sterke nasjonalistiske følelser. 

Sammen med flagg, grunnlov 

og kongefamilie er valutaen 

vår et av de sterkeste symbolene 

på nasjonalstaten. Nasjonalisme 

er den viktigste årsaken 

til Neste euro-motstanden.» Standpunkt 

Frist for innsendte bidrag er 

10. februar. 

 

kalendeR 

 

NEI TIL EUs MEDLEMSAVIS 

KAMPEN MOT TJENESTEDIREKTIVET: 

B-blad 

Returadresse: 

Arbeider samfunnets plass 1 

0181 Oslo 

 

 

Maria Hagberg: – EU gjør Ales Ree: Beklager slagside Margot Wallström: Vil ha Karina Rohr Sørensen: 

menneskene til varer i NRK-program om 1994 EU-kunnskap i skolene –Fri flyt vinner alltid i EU 

Side 10-11 

Side 4-5 

Side 7 

Side 8 

Fellesforbundet 

krever veto 

Seiersglade delegater 

og tilskuere reiste 

seg og applauderte da 

Fellesforbundet med 

overveldende flertall gikk 

inn for at Norge må bruke 

reservasjonsretten mot EUs 

tjenestedirektiv. 

– La oss ikke få et tjenestedirektiv 

som skal bestemme 

over vårt arbeidsliv. Vi må 

selv finne virkemidlene i 

kampen mot sosial dumping 

og økonomisk kriminalitet, sa 

Stein Aamdal fra talerstolen. 

Side 14, 15 og 16 

HEMING OLAUSSEN: SETT EU PÅ MILJØMUSEUM! 

Side 2 

Nummer 1-2008 

PÅ sIste 

endepunkt Endepunkt 

«Den siden som forsøker seg 

med 

«Den 

triks 

siden 

og 

som 

slagord 

forsøker 

vil tape» 

seg 

med triks og slagord vil tape» 

thoRbjøRn jagland, Dagbladet 12. mars 1994. 

THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars 1994. 

neitileu.no 3|2010 

meld 

deg inn 

i nei til eu! 

SMS: «NTEU namn og 

adressa di» til 2030 

Telefon: 22 17 90 20 

www.neitileu.no 

Margot Wallström: 

• Følg med på Nei til EUs nettsider, hvor det hver uke gis plass til gjesteskribenter 

som skriver om EU og EU-relaterte tema. Blant gjestene våre så langt 

kan vi nevne Stein Ørnhøi, Mali Steiro Tronsmoen, Dagfinn Høybråten, Odd Christian 

Øverland, Johannes Rindal, Kathrine Kleveland, Tale Marte Dæhlen og mange flere. 

EU-sex på 

YouTube – «en 

genistrek» 

• http://neitileu.no/kunnskapsbank/publikasjoner/ukens_skribent 

Lars Haltbrekken Kathrine Kleveland Tale Marte Dæhlen Dagfinn Høybråten Mali S. Tronsmoen 

EU-kommisjonens sex-fikserte 

filmsnutt på YouTube, tidligere 

omtalt her i Standpunkt 

og i utallige andre media, diskuteres 

fortsatt. På de svenske 

sosialdemokratenes webavis, 

Aktuelt i politiken, stiller EUparlamentarikeren 

Anna Hedh 

spørsmålet: – Hvor sexy er EU 

egentlig? 

Hedh tar utgangspunkt 

i EU-kommisjonens «Come 

Johannes Rindal Stein Ørnhøi 

together»-snutt, og sier at hun 

er så inderlig trøtt av dagens 

kamPen mot sosIal dumPIng: 

reklame som i så stor grad inneholder 

seksuelle antydninger. 

Vårt viktigste virkemiddel 

– Jeg synes det er bra at EUkommisjonen 

legger ut filmer 

på YouTube, men akkurat denne 

kunne de ha spart seg, skri- 

Høytidelig overrekkelse: En særdeles anonym representant for BMW, Daimler og Porsche får overrakt verstingeprisen 

jeg under vil den benytte satiriske seremonien denne på Witloof Bar i Brussel foto: sadaine/foee 

muligheten til å skrive om 

et av de viktigste virke- 

WORST midlene EU vi i fagbevegelsen 

LOBBYiNG AWARD: Av Morten Harper 

har i kampen mot sosial 

dumping, nemlig allmenn- 

Årets 

gjøringsloven.lobby- 

Formålet med allmenngjøringsloven 

er å sikre utenlandske arbeidstakere 

lønns- og arbeidsvilkår 

som er likeverdige med de 

ver hun. 

EU-kommisjonens Margot 

Wallström svarer at hun synes 

den aktuelle filmsnutten var en 

genistrek. 

– Videoklippet ble laget foran 

lanseringen av EUs mediaprogram. 

Det er en av fire korte 

filmer med klipp fra kvalitetsfilmer 

som har fått EU-støtte, 

som «Amélie fra Montmartre», 

«Farvel, Lenin» og «Slik som i 

himmelen». Takket være disse 

klippene har millioner av men- 

vilkår norske arbeidstakere har. 

nesker funnet EU-hjørnet på 

verstinger 

Og kampen mot sosial dumping 

YouTube. Siden i sommer har vi 

er en av de viktigste kampene 

publisert 77 videoklipp på EU- 

fagbevegelsen kjemper for tiden. 

tube, som har hatt over 7 millio- 

Den kampen handler kort og godt 

ner treff hittil, skriver den sven- 

om hva slags arbeidsliv vi vil ha 

ske EU-kommissæren. 

i Norge. 

Margot Wallström beretter 

Det er vel ingen stor overras- 

videre at folk ikke bare har titkelse 

når jeg forteller at det er 

tet på videoklippet om kjærlig- 

Tyske bilfabrikanter er kåret til fjorårets verste EU-lobbyister. 

ulikt syn på allmenngjøring av 

het, men også filmsnutter med 

tariffavtaler hos oss og hos ar- 

informasjon «om alt fra kam- 

Worst beidsgiverne. EU Lobbying Nylig Award falt det ble en i stått sammen om en massiv fortsatt drift av gamle reaktopen mot brannene i Hellas, ut- 

desember dom i Oslo delt tingrett ut for som tredje slår gang fast lobbykampanje som har utrer.viklingsbistand og klimafor- 

av at organisasjonene vedtaket om allmenngjøring Corporate vannet og forsinket kravene til De satiriske prisene kåres andringer til grensekontroller, 

eu er styrt ovenfra og ned: LOs nestleder Gerd Kristiansen er en av gjesteskribentene forbrukerbeskyttelse på Nei til EUs 

Europe av Verkstedsoverenskomsten Observatory, Friends for CO2-utslipp og kultur- 

nettsider. fra biler i EU. Tyske gjennom en åpen nettavstem- 

of arbeidstakere the Earth Europe, innen LobbyCon- skips- og Atomic Forum, en interesseorning, etter at arrangørene har støtte til europeisk film». 

trol verkstedindustrien og SpinWatch. er Hensikten gyldig. Vi ganisasjon for atomindustrien, nominert de verste kandidate- – Som kommissær med an- 

er er å meget øke offentlighetens tilfreds med denne kjenndom- fikk staten prisen ved Tariffnemnda Worst EU som Green- var en ne. allmenngjøringsforskrift Både privatpersoner er og det orsvar for kommunikasjon er jeg 

Norsk Teknologi inn saken for ESA, 

skapmen. til LO den og Fellesforbundet omstridte lobby- vant wash saksøkt. (verste grønnvasking) for også ganisasjoner adgang til kan å anvende sende lønns- inn for- stolt over å kunne presentere 

EFTAs overvåkningsorgan hvor 

EU på EUtube, der de fleste brupraksisen 

en knusende i Brussel. seier over de som en Det kampanje er et stort som tankekors skulle gi at vår inn- og slag. arbeidsvilkår Full begrunnelse som følger og omta- av de hevdet at allmenngjøringsloven 

kerne er unge mennesker som vi 

ønsker Fjorårets å svekke verstinger allmenngjøring ble de trykk motpart av at i privat kjernekraft sektor var vilmil- overenskomsten le av de andre selv kandidatene om disse gir på strider 

ellers 

mot 

ikke når 

EØS-avtalen 

i vår daglige kom- 

og 

tyske som verktøy bilfabrikantene mot sosial dumping. BMW, jø-lig og til å klimavennlig gå så langt for energi. at deler Hen- av et prisens høyere nettside: beskyttelsesnivå enn det at Tariffnemnda 

munikasjon, skriver 

ikke 

Wallström. 

kan 

Daimler Etter og begjæring Porsche. De fra har LO sikten norsk industri var å få kan oppslutning fortsette med om som www.worstlobby.eu/2007 

ellers følger av lovgivning. fastsette regler for Inge minstelønn Matland 

og Fellesforbundet vedtok sosial dumping. De har brukt For mange norske arbeidstakere og arbeidstid. ESA støttet LO: 

Tariffnemnda i oktober 2008 all- store ressurser på stevningen. ville en negativ dom kunne blitt Lov om allmengjøring strider 

menngjøring i verftsindustrien. Nå som saken er avklart, håper dramatisk. Sosial dumping har de verken mot EØS-avtalen eller 

Det falt NHO tungt for brystet. jeg vi kan få til et konstruktivt siste årene blitt et velkjent begrep. 

Tilbake Sammen med til ni berørte Rett skal verft være rett. samarbeid Det finnes om verdige politikere lønns- og unnlater Gjennom å diskutere media spørsmålet. har allmennheten 

tok NHO saken til en rettsappara- 

rekke debattanter arbeidsvilkår som også for arbeidsta- DN har helt rett fått i sin høre analyse, om men eksempler jeg er redd det på 

bulgarsk 

tet med påstand om skriver at det glitrende var kere«nå-må-vi-inn- fra andre land. ikke vil føre noe steds slavelignende hen. Nordmenn arbeidsforhold. 

er av natur et 

begått nivå feil i saksbehandlingen 

i-EU-dere»-innlegg Retten i norsk presse. slår fast svært det endringsvegrende LO Allmenngjøring folk, og styres som i denne verktøy saken 

utsendingsdirektivet. 

Allmenngjøringsloven er vårt 

viktigste virkemiddel i kampen 

mot sosial dumping. Vi har sikkert 

ikke sett det siste forsøket fra 

og om vedtaket var Som i strid en service med overfor hele tiden våre har ment, av nemlig følelser. er derfor helt nødvendig for arbeidsgivere på å svekke denne 

EØS-retten og utstasjonerings- 

lesere vil vi nå og at da allmenngjøringsloven trekke frem Det betyr og ikke fagbevegelsen at Norge trenger sin å forbli mulighet utenfor EU. til ordningen. Det er betryggende å se 

direktivet. Fredag falt noen den av klare ja-sidens Tariffnemndas debattperler. praktisering Den enkleste av måten å bekjempe er rett og slett uverdige at EU bestemmer lønns- og at de så langt ikke har fått støtte for 

 

dommen i Oslo tingrett Dagens som bidrag av- er denne et leserbrev er i samsvar fra med seg for EØS- å «straffe» arbeidsvilkår. 

verdens rikeste og mest selvopptatte dette verken hos ESA eller i norsk 

viste arbeidsgivernes Dagens påstander. Næringsliv: retten og utstasjoneringsdirektivet. 

land. Ved å innføre eksklusivt Det er tollregime ikke første mot norske gang va- rettsvesen. 

Denne saken berører mange Det innebærer at det rer er vil opptil vår økonomi arbeidsgivere raskt strupes og prøver bli redusert å få has til bul- på 

LO-medlemmer, Er EU en umulighet? og LO har stor norske myndigheter å definere garsk nivå. hva Da, men allmenngjøringsordningen. først da, vil EU-motstanden bli I 2007 bor- av gerd EU-kommisjonens 

kristiansen 

interesse DN skriver i en den, leder selv 28. om desember det var om den som sterke kan motstanden anses som minstelønn. te. Norske politikere I klaget som arbeidsgiverorganisasjonen 

ønsker medlemskap bør derfor nestleder videosnutter i LO finner du her: 

mot EU-medlemskap hos det norske folk, Avisen refererer noen be Brussel om den nødvendige hjelpen. 

http://youtube.com/user/ 

av årsakene, og legger selv til enda et argument, nemlig at våre 

Jon Aabye, Oslo eutube 

GJEST: 

GJEST: 

GJEST: 

GJEST: 

GJEST: 

GJEST: 

GJEST: 

GJEST:

Standpunkt 3-2010 - Nei til EU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?