1 Oppdal+ - Oppdal kommune

Oppdal+
Oppdal+
1

2 Oppdal+

Hvis Oppdal klarer å styre all utvikling knyttet til området inn mot sentrum og samtidig
komprimerer dette, ligger alt til rette for at Oppdal både kan skape et unikt reisemål og
det levende sentrum man ønsker seg.
For tilreisende vil Oppdal kunne fremstå som et praktisk tilrettelagt, komfortabelt og
miljøvennlig alternativ, unikt i Nordisk samenheng. En destinasjon med lett tilgang fra
storbyene og tilbud om både rå natur og intimt byliv. For Oppdals innbyggere vil Oppdal
gjenoppstå med ny energi og med livskraft utover det man kan forvente i ei lita bygd.
Sentrum må igjen bli sentrum for de aktivitetene som beboerene og brukerne av Oppdal
benytter seg av, og da er Oppdal nødt til å revurdere turistens rolle i bygda. Er Oppdal
klar for det?
Oppdal+
3

Oppdal
REN, Rå Og tEtt på
drar man til Oppdal kan man kjenne ren og rå natur på kloss hold, både sommer som
vinter. destinasjonen har tilbud både for ekstremsportsutøveren og familiefaren.
Oppdal har nærhet til både dovrefjell og trollheimen, i tillegg til Norges største alpine
skiområde. dette gjør Oppdal til en attraktiv destinasjon. I 2009 hadde Oppdal i
underkant av 220.000 gjestedøgn, og i tillegg til de eksisterende 3000 fritidsboligene
bygges det hvert år 100-150 nye. Oppdal er landets største sauekommune, og er den
største kommunen i Sør-trøndelag fylke.Kommunen har primært verdiskapning innen
industri, deretter kommer handel og reiseliv.
av de 6600 innbyggerene i kommunen bor over halvparten i Oppdal sentrum. Skoler,
kulturtilbud, uteliv, handel og andre tjenester er tilgjengelige i bygda. det tveeggede
sverdet er at RV70 og E6 begge går rett gjennom sentrum. dette skaper god tilgang
for bilister, men tilsidesetter samtidig alle andre. (Om sommeren passerer det en bil
hvert 10. sekund i hele døgnet på E6, og hvert 13.5. sekund i hele døgnet på Rv70).
Kommunikasjonen ut til tur- og skiområdene er dessuten primært tilrettelagt for
motoriserte kjøretøy, ikke for annen ferdsel. Sentrum deles også opp av jernbanen og
elva ålma.
Et boblende bygdeliv kløyves av økt regional og lokal trafikk, og det er på tide at Oppdal
får lov til å gro sitt sentrum, nok en gang koble seg til naturen, og føre tungtrafikken
utenom sentrum.
Når E6 skal legges i ny trassé, åpner mulighetene seg for Oppdal til å bygge oppunder
sitt sentrum, og stryrke sin allerede sterke posisjon som destinasjon. Når bilene trekkes
ut av sentrum, trekkes landskapet inn og sentrumsområdet komprimeres. Slik gis livet,
og ikke bilen, hovedfokus i Oppdal.
4 Oppdal+
ekstremsport
Natur
friluftsliv

visjOn
det er i dualiteten mellom en tettere by og en bedre relasjon til det
omkringliggende landskap at Oppdals fremtidige bystruktur skal finnes.
Nettopp av denne grunn kobler Oppdal+ landskap, byliv og aktivitet i ett
hovedgrep. Helhetsgrepet defineres av to primære fotgjengerstrøk, som
danner et + gjennom byen. den grønne elva, og den gamle E6.
Naturen ledes som en grønn elv sentralt inn gjennom byen. En rekreativ
turvei som knytter funksjonene i landskapet (skisenteret, skolene,
idrettsanlegget, fritidsparken) til byens funksjoner (møteplassen,
skysstasjonen, rådhuset og kulturhuset).
Samtidig fortettes byen omkring et urbant hovedstrøk. Hovedstrøket
spenner mellom ålma og torgsentret og forbeholdes myke trafikkanter. det
er en fortetningsstrategi, som skaper et mer kompakt og levende sentrum,
samtidig med at det skapes et klart byromshierarki.
Oppdal+
5

primære intensjOner
VEIEN tIl Et lEVENdE SENtRUM I Oppdal
Utviklingen av et nytt sentrum i Oppdal hviler på to premisser:
det må komprimeres og det må legges til rette for at sentrum
blir sentralt for den aktiviteten som foregår i og rundt Oppdal.
Med det eksisterende befolkningsgrunnlaget er det vanskelig å
se andre bærekraftige løsninger, både sosialt og økonomisk, for å
oppnå det livskraftige sentrum Oppdal ønsker.
sentrum må bli sentrum
Fremtidens brukere av Oppdal sentrum består av en liten men mangfoldig
gruppe mennesker. I dag har kun en brøkdel av de potensielle brukerne
av sentrum dette i umiddelbar nærhet. Samtidig utgjør det totale antall
mennesker som potensielt vil kunne benytte seg av sentrum fortsatt kun
halvparten av innbyggerantallet i en alminnelig norsk småby - småbyer som
selv har utfordringer knyttet til å skape livskraftige og sosiale sentra. Hvordan
skal da Oppdal få det til?
Forskjønning og oppstramming av sentrumsområdet er ikke nok. Sentrum
må bli sentrum for de aktivitetene som beboerene og brukerne av Oppdal
benytter seg av, og da er Oppdal nødt til å revurdere turistens rolle i bygda.
Unik geografi
Normalt består steder som Oppdal av to sentrum; et lokalt handelssentrum,
ikke ulikt slik Oppdal fremstår i dag, og et sentrum knyttet
til reiselivsaktiviteter i form av alpinanlegg og områder med hotell og
fritidsboliger bygget ut i forbindelse med dette. Sistnevnte er gjerne det
som tiltrekker seg størst investeringer. Normalt har denne oppdelingen
å gjøre med tradisjonelle ønsker knyttet til fritidsboligen, samt at
de rekreasjonsområdene tilreisende søker sjelden befinner seg der
bygdesentrum ligger. det tradisjonelle sentrum blir kun et sted man parkerer
og fyller opp handleposene før man reiser videre, eller der hvor man skifter
fra regional til lokal transport for å nå sluttdestinasjonen. Det unike med
Oppdal er at det tradisjonelle sentrum og de rekreative områdene langt på vei
sammenfaller i geografisk plassering. Dette åpner for en helt ny type utvikling
som grunnlag for et levende sentrum.
vi foreslår å skape en utvikling der man er bevisst på å gjøre
disse to sentra til ett og samme sted, og vår påstand er at dette
er eneste mulighet til å skape nok befolkningsgrunnlag for et
levende sentrum, samt å generere nok investeringer for å oppnå
en ønsket fortetting og forskjønning. Oppdal sentrum skal skape
rom for en levende og lokal møteplass, men det nye sentrum må
da nødvendigvis også bli en møteplass mellom lokalbefolkning
og turisten, mellom Oppdal og omverdenen.
6 Oppdal+
sentrum skal bli en komprimert og kondensert versjon av Oppdal
Rekreasjonsområdene må gjøres lett tilgjengelig fra sentrum. dette viser
konkurranseprogrammet at Oppdal allerede har forstått. I sentrum starter
i fremtiden både stiene og skiløypene innover fjellet, og her hopper du på
heisen opp på fjelltoppen. Her møter du også alt det Oppdal har å by på av
lokale varer og tilbud. Sentrum må bli en kondensert form av Oppdal. alt
Oppdal har av særegenhet og kvaliteter må være tilgjengelig her. det er
også her du ankommer enten det er med tog, buss eller bil, og det er her
du skal bo mens du er på besøk i Oppdal. Et nytt bygulv som strekker seg
langs med den gamle E6 møter i vårt forslag en helt ny grønn sentrumsakse
som skal forbinde de store grøntarealene utenfor sentrum sammen. I møte
mellom disse to sentrumsaksene skal den nye møteplassen ligge, selve
bytorget i Oppdal. Rundt de to aksene fortettes bebyggelsen innenfor et
klart avgrenset område. den nye kryss-aksen sørger for ny form og identitet
i den gamle asfaltørkenen, og i det nye sentrum kobles både rekreasjon,
transport, kultur, handel og overnattingsmuligheter sammen med lokale
møteplasser. Sentrumsbebyggelsen skal både inneholde næring, bolig og
servicefunksjoner. Her skal også den fremtidige fritidsbolig-utbyggelsen
foregå. Ikke på fjellet eller ved alpinanleggene, men der de hører hjemme:
i sentrum. Stedet skaper grunnlag for ny næring og vekst, men også møte
mellom alle som har et forhold til Oppdal; sentrumsbeboerene, befolkningen
fra distriktet rundt, eierne av fritidsboliger og turistene.
tydelige hierarki
En klar oppdeling mellom det nye bysentrum, eneboligområder, grønne
arealer og infrastruktur skaper hierarki og fjerner de udefinerte forbindelsene
som finnes i dag. Ved fortetning klarlegges grenser og overganger i
bystrukturen og skaper klare og trygge forbindelser mellom de forskjellige
funksjonene og aktivitetene i Oppdal.
Oppdal sentrum må fortsatt være enkelt tilgjengelig for bilen, men dens
plass må integreres på nytt. Et antall parkeringshus i utkanten av det nye
sentrum gjør det enda enklere å parkere sentralt i Oppdal, men gjør det
overflødig å benytte bilen inne i sentrum. parkering nær kjøpesentre gjør
spaserturen med handleposene kort. I de nye sentrumsaksene er det de myke
trafikkantene som står i sentrum.
attraktivt reisemål, mangfoldig lokalsentrum
det nye sentrum i Oppdal skal fremstå som det mest attraktive valget
for fremtidens turist som har miljøvennlige, praktiske og komfortable
destinasjoner som favoritter. de vil velge steder som kan by på både rå natur
og intimt og aktivt byliv. det kan det nye Oppdal. alt vil være tilgjengelig
i det man trår ut av toget eller bussen. det nye sentrum vil også skape en
mangfoldig møteplass for Oppdals egne innbyggere. det skal være et sted
hvor man både møter hverandre og omverdenen i en helt ny miks. For
Oppdals innbyggere vil Oppdal gjenoppstå med ny energi og med livskraft
utover det man kan forvente i ei lita bygd.

side 5
Geografi - étt sentrum
Normalt består steder som Oppdal av to sentrum; et lokalt
handels-sentrum, og et sentrum knyttet til reiselivsaktiviteter i
form av alpinanlegg og områder med hotell, fritidsboliger og servicefunksjoner
bygget ut i forbindelse med dette. Det unike med
Oppdal er at det tradisjonelle sentrum og de rekreative områdene
langt på vei sammenfaller i geografisk plassering.
Tradisjonelt utviklingsmønster:
“Gamle” rurale sentra tappet for folk og
funksjoner gjennom etterkrigstidens
urbaniseringsprosess.
Rekreasjonsområde – lokalisering av
fritidsboliger. Her vokser nye
rekreasjons-”byer” i utmarka frem.
Kilde-diagram: Østlandsforskning
RV70
Befolkning
Oppdal består av 6600 innbyggere. Kun halvparten av disse bor
i sentrum. I tillegg kommer 3000 hytteeiere, samt 220.000 gjestedøgn
i året, noe som i gjennomsnitt tilsvarer 400 familier (3
pers) hver natt tilknyttet fridagene gjennom hele året. Det vil si
at kun en brøkdel av de potensielle brukerne av sentrum har dette
i umiddelbar nærhet, samt at det totale antall mennesker som
potensielt vil kunne benytte seg av sentrum fortsatt kun utgjør
halvparten av innbyggerantallet i en alminnelig norsk småby.
Dyp snø, store fjell
Oppdal er kjent som et av de beste områdene for
løssnøkjøring i Norge, og det er tilgjengelig rett
utenfor døren for sentrumsbeboerne!
R= 3 km
Alpinanlegg
R= 2 km
E6
R= 1 km
Dovrebanen
N
Trendene innen reiseliv og
fritidsboliger er i endring
Det har skjedd et markant brudd med det ”enkle” hyttelivet.
For noen få år siden ville utvikling av fritidsboliger i Oppdal
sentrum virket fåfengt. Hvem vil vel bo der når det finnes alternativer
på fjellet? I dag ser det annerledes ut. Komfort, tilgjengelighet
og tilgang til urbane kvaliteter kombinert med friluftsliv
betegner fremtidens fritidsboligeier. Oppdal har alle tiders muligheter
til å tilby nettopp dette i et fremtidig nytt sentrum.
Kilde: Østlandsforskning
Knutepunkt
Sammenliknet med andre friluftsområder og destinasjoner i Norge
stiller Oppdal i en egen liga sammen med Geilo når det gjelder
tilgjengelighet. Oppdal sentrum har både stasjon på jernbanen
mellom to av Norges største byer, er kun en avkjøring unna E6 og
er samtidig tilgjengelig for nordvestlandet via RV70. Det er det få
som kan matche.
Oppdal+
7

8 Oppdal+
mUlighetsstUdie

mUlighetsstUdie - OverOrdna plan
Videregående skole
OVERORdNa plaN 1:4000
Idrettshall
Sportspark
Barneskole
Hovden Skisenter
Kulturhuset
Rådhus
Møteplassen
Skiløype / turveg
Skysstasjon
Fritidsparken
Oppdal+
til Skytterhuset
9

mUlighetsstUdie - fOrtetning
Et tEttERE SENtRUM
Oppdal Sentrum skal tilpasses i størrelsen til det
antallet personer som skal ferdes i byen.
prosjektet foreslår å forminske størrelsen på
det eksisterende sentrum, og samtidig gi det
gjenværende sentrum mulighet for en tettere
bebyggelse.
Ved fortetning av bebyggelsen, og ved å skape
kortere avstander mellom forskjellige funksjoner,
fortettes menneskemengden markant og det
skapes aktivitet og byliv.
10 Oppdal+
Oppdal´S 3 SONER
For å tilby besøkende og lokale forskjellige
bymessige kvaliteter, og skape et klarere hieraki
i Opplands bebygde landskap, foreslår vi å
definere 3 soner i Oppdal. Hver sone er basert på
forskjellige bymessige intensjoner og bør få et
planlegningsgrunnlag, som understøtter dette.
• Sentrum, hvor tettheten er stor, og aktiviteter
og handel preger gatebildet.
• Villaene, som i sitt uttrykk er meget grønne,
preget av lave saltakshus i landskapet.
• landskapet, hvor man drar på lengre turer
og dyrker friluftslivet i de grønne rekreative
naturområder i dalen, såvel som i fjellet.
KVaRtalER
de eksistererende byggefeltene definerer byens
fremtidige forandring.
de nye byrommene er avgrenset og skaper en
klar oppdeling imellom offentlig byrom og privat
eiendom. dette sikrer veldefinerte byrom langs
det urbane strøket og skaper samtidig et klart
byromshieraki.
I en fortettet by er denne differensieringen viktig
- både for å skape privathet for beboere i sentrum,
men like mye for å skape aktivitet og liv i de
offentlige gatene.
Ny BEByggElSE
Nye bygninger tilføyes i det nye sentrum for å
styrke bymessigheten og skape forskjellige romlige
opplevelser i byen.
de nye bygningene er med på å definere kvartalene,
og tettheten sikrer at det skapes en forside og en
bakside for bebyggelsen.
den nye bebyggelsen er 40% boliger, 20% kontorer,
20% publikumsorientert erhverv og offentlige
tjenester og 20% parkering (ca. 1070 p-plasser).
I alt bygges og fortettes det nye sentrum med ca.
142.000 m 2 .
NyE VIllaOMRådER
det foreslås stukket ut tre nye villaområder med i
alt ca. 75 nye villaer i periferien av det nye sentrum.
de nye villaområdene er med på å definere det
nye, mer kompakte sentrum.
Områdene stukket ut til villaer representerer en
stor verdi for grunneierene via en god beliggenhet
i tett tilknytning til sentrum og med naturen like
utenfor døren.

mUlighetsstUdie - fOrbindelser
ByROMSgatEN
den gamle E6 eller dovrevegen, omdannes til et
shared space, hvor de myke trafikkanter har første
prioritet.
dette nye fotgjengerstrøket skaper en
tverrgående forbindelse i byen og spennes
ut mellom Elveplassen mot sydvest og
torgsenterplassen mot nordøst. Varierte former
for aktiviteter og opphold etableres i hele gatens
forløp.
gRøNN ElV
En grønn forbindelses ledes inn gjennom
sentrum. By og landskap, sammenflettes i et
integrert opplevelsesrum.
det grønne landskapet løper som en elv
gjennom det nye sentrumet og skaper et
sammenhengende strøk fra idrettsanlegg, skoler
og skiløyper til Fritidsparken og Skytterhuset - en
trygg og sikker forbindelse for myke trafikkanter
gjennom byen ut til rekreasjonsområder.
En direkte adgang fra sentrum til naturen - her
kan man om vinteren f.eks. ta på skiene i sentrum
og dra rett ut i terrenget.
NIVåFRIE FORBINdElSER
to forskjellige bro-strategier foreslås; et
igangsettende prosjekt består i hurtigst mulig
å bygge en bro, en lett konstruktion, som for
forholdsvis få midler forbinder byen på tvers over
E6 og jernbanen.
Barriererene i den eksisterende infrastrukturen
brytes dermed ned og gjør ferdselen for myke
trafikkanter tryggere.
Over tid foreslås det at broene over E6 og
jernbanen oppgraderes til en landskaplig struktur,
som skaper myke bevegelser og kan fungere som
en sentralt plassert bakke, fremfor en bro.
Forbindelsen på tvers av byen skaper optimale
muligheter for bruk av rekreasjonsområder på
alle sider av byen, da korte avstander og lettere
tilgjengelighet gir byens brukere flere muligheter.
OVERgaNgER
trygghet for myke trafikkanter står høyt på
prioriteringslisten ved utviklingen av det nye
sentrum. trygge overganger bryter ned trafikkale
barrierer og sikrer at byens sentrum oppfattes som
en helhet. dog mener vi, at biler ikke skal ses som
et dårlig element i byen, men fungere som en
integrert del, som tilfører liv til byen.
Broer kan være nødvendige, men også være en
kostbar affære og kan unngås visse steder ved
f.eks. å introdusere nye, sikre overganger med nye
’spilleregler’ for byens trafikk.
Overgangene plasseres strategiske steder i
byen, hvor det er kort avstand til f.eks. den
grønne elva eller gågaten, som er de primære
kommunikasjonsårene.
ElVa ålMa
Elva ålma er viktig for Oppdal sentrum og
tillegges forskjellige roller på forskjellige områder
av det nye sentrum.
der elva skaper grense for byens sentrum mot
sydvest, iscenesettes elva med en urban, rekreativ
karakter. En plass med trapper mot elva avslutter
byens fotgjengerstrøk og skaper nærhet til
vannet i et urbant landskap.
Mot sydøst, i Fritidsparken, har elva en mer
naturlig karakter og det etableres en sti og skapes
små fiskeplasser langs vassdraget.
det skapes en forbindelse mellom Elveplassen og
Fritidsparken langs åen, hvor den eksisterende
undergangen ved jernbanen benyttes - det
bevarer muligheten for forbindelse mellom
boligkvartererene mot sydvest og Fritidsparken.
Oppdal+
11

100 års Udvikling i Oppdal
UtVIKlINgSStRatEgI
Hva er det som gjør at man opplever et byområde som en bydel? primært krever det
egenkarakter (lokalhistorie), sammenhengskraft(programmatisk/materialemessig)
og at skiftet som skjer i den overordnede bystruktur oppleves, når man beveger seg
fra andre bydeler til denne. Helhetsplanen er en visjon om tette og livlige byrom
gjennomskåret av et grønt landskapsdrag. det er en drøm om å skape et tett og
livlig bysenter i en tett symbiose med det omkringliggende landskap. En by hvor
bymessighet og landskap møtes og tilsammen skaper unike byrom og opplevelser. det
er prosjektets vilkår at utviklingsområdet står overfor en fremtid, hvor nye aktører vil
bli involvert og hvor nye parametre vil påvirke prosjektet. prosjektet er derfor ikke kun
en tradisjonell fiksert masterplan. prosjektet er i større grad et planlegningsverktøy
for utviklingen av Oppdal sentrum. prosjektet bygger således på en drøm om å
skape noe unikt. Samtidig forankres denne drømmen i virkeligheten ved å arbeide
med byutviklingens premisser, som krever strategiske tiltak og redskaper for å
kunne realiseres. dette er med på å sikre et robust og sterkt forslag, hvor prosjektets
kvaliteter vil bestå også i fremtiden.
FlEKSIBIlItEt Og KValItEt
på grunn av at prosjektets kontekst er i utvikling, arbeides det med en fleksibilitet
innenfor noen definerte rammer. det er intensjonen at prosjektet skal kunne oppta
fremtidige forandringer. Eksempelvis kan prosjektets utarbeidede hierarkier og
regelsett også ta opp disse forandringene, som så presiseres ytterligere i samspill med
Oppdal Kommune og eventuelt potensielle investorer.
Identitetsstudiet og Mulighetsstudiet beskriver tilsammen prosjektets visjon og
prosjektets primære kvalitetsparametre. detaljstudiet og estetikkveilederen beskriver
prosjektets prinsipper og strategier, som tilsammen skisserer hvordan kommunen med
fleksible prinsipper over tid skal oppnå prosjektets visjon. disse to deler av prosjektet
søker helt overordnet å kombinere en sterk og ambisiøs visjon med en robust og
fleksibel utviklingsstrategi.
FaSEplaN
Nedenforstående faseplan kommer med et glimt - en rekke øyeblikksbilder - på
hvordan utviklingsprosessen kunne munne ut og ta form. dette skal ikke ses som
en fastlåst faseplan, men mer som en slags “demonstrasjon” av de kvaliteter, som
prosjektet ønsker å oppnå.
12 Oppdal+
oppdal
http://www.oppdal.com/no/Vinter/
Et Nytt Oppdal SENtRUM:
• Når konkurransen er avgjort lages en fleksibel og fremtidssikret utviklingsplan for
prosjektet, som tar utgangspunkt i eksisterende kvaliteter, muligheter og utfordringer.
• Utvikling av byer skjer over mange år i en glidende utvikling - hvilket sikrer optimale
forhold for byens borgere og gjester.
• Utvikling over mange år skjer dog aldri uten motstand - vi blir klokere og endringer
kan forekomme, derfor er det viktigt å skape en fleksibel utviklingplan, som kan tåle
endringer over tid. prosjektet sikres ved å være fleksibelt og f.eks. kun ha behov for at
gå ett skritt tilbake i prosessen i stedet for å være nødt på å skape et helt nytt prosjekt
på bakgrunn av ny viten eller nye behov.
• Brandingmuligheter for byen i forhold til det nye prosjektet.
oppdal oppdal
sa klart sa klart
oppdal
http://www.oppdal.com/no/Vinter/
FaSE 0:
• allerede fra dag 1 etter offentliggjørelse av vinnerprosjektet, vil det skje endringer i
Oppdal sentrum:
• Etablering av utstilling av prosjektet i kulturhuset
• lage en hjemmeside for profilering til en bred interessentgruppe
omkring det nye prosjektet.
• En liten del av den nye møteplassen etableres og det stilles ut forskjellige
midlertidige installasjoner, som vil være med på å skape oppmersomhet
omkring prosjektet - f.eks. små samtalebenker, beplantning, belysning mv.

FaSE 1:
• den nye E6 anlegges og RV70 forbindes til den.
• gamle E6 lukkes av, og integrert trafikk og byliv etableres på den gamle
hovedveien.
• Møteplassen anlegges.
• En lett brokonstruktion skaper forbindelse over E6, jernbane og elva
• det fortettes med ytterligere bebyggelse mot handlegaten og det grønne draget, så
det skapes kant mot de viktige forbindelsene; den grønne elva og fotgjengerstrøket.
• to mindre plasser etableres for å avslutte det nye fotgjengerstrøket:
• Elveplassen avslutter fotgjengerstrøket mot sydvest og skaper en tett
forbindelse mellom sentrum og elva.
• torgsenterplassen avslutter fotgjengerstrøket mot nordøst, og sikrer
fortsatt aktivitet i den hyggelige aunevegen og sammenkobler de
eksisterende kvaliteter med et nytt samlende strøk for byen.
• Et p-hus plasseres ved torgsenter plassen (?)
• Et p-hus plasseres ved Elveplassen (?)
FaSE 2:
• anleggelse av det grønne draget gjennom byen påbegynnes - bl.a. med beplantning
og oppholdsplasser med benker mm. spesielt i nærheten av Møteplassen.
• to mindre plasser forbinder de to viktige institusjoner; Kulturhuset og Skysstasjonen
via den grønne aksen på tvers av byen:
• Foran kulturhuset etableres kulturplassen, som er tett knyttet til den
grønne forbindelsen i gjennom byen. Her introduseres byen for myke
trafikanter kommende fra rekreasjonsområdet nordvest for byen og fra
skiløypen.
• perrongen ved Skysstasjonen kobles til det grønne strøket mot sydvest og
skaper en ankomstplass for tog- og busspassasjerer.
• Et p-hus plasseres tett ved Skysstasjonen (?)
• Et p-hus plasseres ved Kulturhuset (?)
• det grønne draget gjennom byen utvides med mer beplantning, belegning,
belysning og forskjellige oppholdsplasser.
• landskapelig bro påbegynnes med forbindelse over E6 - amfiteater mot Møteplassen
integreres i landskapsbroen.
• Møteplassen plasseres dit den grønne forbindelsen og handlegaten møtes
FaSE 3:
• Flere nye bygninger oppføres i sentrum for å skape større tetthet.
• Små plasser langs handlegaten anlegges og det skapes mulighet for
både parkering, bevegelse for myke trafikkanter og opphold i hele gatens lengde.
• tomter stikkes ut i de nye villaområdene utenfor sentrum
VISjON FOR UtVIKlINg
• Ikke-bevaringsverdige bygninger rives ned og skaper plass til nytt byggeri.
• Noen få steder i byen bygges høyere bygninger, som kan fungere som holdepunkter
for viktige plasser eller funksjoner i sentrum.
• Visjonen for Oppdal sentrum er å skape et klart avgrenset og kompakt bysentrum,
som tydeliggjør byens og landskapets funksjoner og hierakiet i mellom bysentrum og
perifer villabebyggelse.
• En heis plasseres i bunn av skiløypen nær plassen ved kulturhuset.
Oppdal+
13

14 Oppdal+
detaljstUdie

Sportspark
detaljstUdie - OverOrdna plan
Supermarket
OVERORdNa plaN 1:2000
Elveplassen
Kulturhuset
torgsentret
Rådhus torgsenterplassen
Hotel
Møteplassen
Heis
Bro over E6
Shopping
Hotel
Bro over jernbanen
Hotel
Skysstation
Busstasjon
Fritidsparken
Oppdal+
Bro over elva
15

detaljstUdie - byrOmshieraki
MøtEplaSSEN
på Møteplassen smelter fotgjengerstrøket
sammen med landskapet og danner en sentral
plass. det er på Møteplassen at visjonen om den
landskapelige og tette by kuliminerer. Her kan
man sitte på en café i solen, omgitt av mennesker
og bygninger, samtidig som en langrennsløper
stryker forbi gjennom det grønne draget.
I sommerperioden kan biler krysse Møteplassen i
et shared space. I vinterperioden, når det er snø,
lukkes veien ved Møteplassen og det etableres en
snebelagt forbindelse fra skiløypen til stasjonen,
som biler ikke kan passere.
Når økonomien tillater det, etableres en heis på
plassen i bunn av skiløypa ved kulturhuset som
fører direkte til Hovden Skisenter, og gi denne god
kobling opp mot Møteplassen.
16 Oppdal+
ByENS plaSSER
det nye sentrum er bygget opp omkring
forskjellige typer av byrom. Møteplassen er den
største og viktigste av plassene og er plassert
helt sentralt i krysset mellom den grønne elva og
fotgjengerstrøket. Byens sekundære plasser ligger
som innganger til byen fra landskapet.
den grønne elva knyttes i utkanten av sentrum
til en plass - mot nord er det plassen foran
Kulturhuset og mot sør er det perrongene
ved stasjonen, som kobler den grønne elva til
Stasjonstorget.
Fotgjengerstrøket spennes ut mellom to plasser;
mot sydvest ligger Elveplassen og mot nordøst
ligger torgsenterplassen.
lOMMEpaRKER
Små lommeparker legger seg som semiprivate
ankomsthager i tette kvartalsstrukturer og skaper
variasjon i byens rom.
lommeparkerne skaper en privat sfære for
kvartalets beboere. I en tett by, er det viktig å
etablere disse små hemmelige hagene, som gir
karakter til kvartalet og skaper luft på begge sider
av boligene.
lys og luft kan fint skapes i en tett by, og faktisk
vil mellomrommene føles mere betydningsfulle
når de er klart definerte av bebyggelsens tetthet.
INFRaStRUKtUR
den største veien i Oppdal er hovedveien, E6
mellom trondheim og Oslo, som skjærer seg
gjennom Oppdal Sentrum og legger seg som en
barriere på tvers av byen.
E6 forutsettes flyttet til en ny trassé lengre
mot sydøst, som blir den nye trafikkale pulsen.
to rundkjøringer på den nye E6 blir primære
atkomstveier til Oppdal Sentrum.
RV70 forbindes til E6 midt i Oppdal Sentrum i
en av rundkjøringene. RV70 endrer karakter ved
overgangen fra åpen vei til bysone - endring i
belegningsmateriale, beplantning og belysning
senker trafikkens hastighet og gjør byen sikrere
for myke trafikkanter.
den gamle E6 omdannes til gågate med
‘shared space’. Her kreves mer oppmerksomhet fra
bilistene til de øvrige trafikkanter.
paRKERINg
parkering skjer primært i parkeringshus fordelt
rundt i byen, hvor det er god tilgjengelighet til
byens forskjellige tilbud. parkeringshusene ligger
tett ved fotgjengerstrøket eller den grønne elva.
p-husene er ikke spesielt store, da de skal tilpasse
seg byens skala og ikke ligge som store ensomme
bygninger. I denne skissen for parkeringshusene
finnes det i alt 900 parkeringsplasser, men økes
behovet, er planen fleksibel så andre bygninger
kan bygges som p-hus.
langs den gamle E6, hvor det etableres shared
space, er det enkelte steder mulighet for kortvarig
gateparkering (f.eks. 30 min. parkering).

detaljstUdie - prOgrammering
Sport
Barneskole
Rådhus
Kulturhus
Hotel
Hotel
Skysstationen
Hotel
EKSIStERENdE BygNINgER
Mange av de eksisterende bygningene genererer
allerede idag liv og aktivitet i Oppdal sentrum.
Viktige bygninger er bl.a. hotellene, Kulturhuset,
rådhuset, skolene og Skysstasjonen.
Ved å iscenesette disse bygningene i ny kontekst
kan de være med på å bevare byens kvaliteter og
sjel og samtidig være identitetsskapende for de
forskjellige områdene i byens sentrum.
En strategi om å bevare så mange eksisterende
bygninger som mulig, bunner i en bæredyktig
tankegang. Byen utvikles og omdannes over
lengre tid - når gamle bygninger forgår erstattes
de av nye, men som utgangspunkt river man ikke
ned eksisterende, velfungerende bygninger for å
gi plass til nye.
FORtEtNINg OMKRINg
dE pRIMæRE FORBINdElSENE
den nye bebyggelsen plasseres i mellom de
eksisterende bygninger i sentrum og skaper
tetthet, men bygningvolumene tilpasses i forhold
til byens eksisterende skala og tar både volum og
høyde i betraktning i deres tilpasning.
Høydene av de nye bygningene varierer primært
fra 2 til 4 etasjer .
det bygges høyere mot de to primære
forbindelsene for å skape et klart hieraki i byens
rom. dessuten kan man mot de større byrom
bygge større, ettersom bygningenes høyde ikke
utelukkende vil skape skyggerom, som ville være
tilfellet for mindre byrom.
5
4
3
2
plaSSERINg aV BUtIKKER,
OFFENtlIg SERVIcE Og KONtORER
I områder med butikker, offentlig service
og kontorer skapes det en naturlig
gjennomstrømning av mennesker, som beveger
seg til og fra. plasseringen av disse funksjonene
er derfor strategisk viktig, når det skal skapes et
sentrum med liv og aktivitet i bybildet.
Butikker, offentlig service og kontorer plasseres
primært i det nye fotgjengerstrøket og sekundært
ved den grønne elva mellom Kulturhuset og
Skysstasjonen, hvor mindre services er plassert -
f.eks. kaffebar eller iskiosk.
Bakkeplan opptas av handel/publikumsorientert
erhverv og offentlige funksjoner, mens kontorer
plasseres på de øvre etasjer.
plaSSERINg aV BOlIgER
Boliger er med på å skape dybde og liv i byens
fasader. graden av privathet varierer når boliger
mikses med butikker, erhverv og kontorer.
Boliger plasseres generelt litt i bakgrunnen
for all den offentlige trafikken og det skapes
mindre gårder ved boligene, som blir semiprivate
ankomsthager for beboerene.
For å sikre byen mot å bli en spøkelsesby utenfor
ferieperiodene i høysesongene (sommer og
vinter), skal det i noen boliger være boplikt.
Fritidsboliger er selvfølgelig en viktig boligype for
Oppdal, som hvert år huser mange turister, men
det er viktig å ha en rimelig fordeling mellom
fritidsboliger og helårsboliger.
pRIMæRE aKtIVItEtSSONER
de primære aktivitetssonene i Oppdal er bygget
opp som to hovedakser med hver sin karakter:
landskapsdrag og urbant fotgjengerstrøk. de to
tilbyr vidt forskjellige aktiviteter og opphold.
Om vinteren er det helt store trekkplasteret
selvfølgelig muligheten for at stå på ski. Her
vil Møteplassen få en sentral betydning - både
alpinister og langrenssløpere kan krysse over
Møteplassen på vei i gjennom byen - og alle kan
samles på byens sentrale plass.
Om sommeren vil det spesielt være klatring, golf,
mountainbiking/downhill og vannring, som er
de primære aktiviteter sammen med det urbane
utendørsliv.
I Oppdal handler det primært om fysisk aktivitet i
samspill med bylivet, både sommer og vinter.
Oppdal+
17

material- / estetikkveileder - fOrbindelser gjennOm byen
URBaNt FOtgjENgERStRøK
den gamle E6 omdannes til byens urbane strøk, som skaper sammenheng
gjennom byen, parallelt med den nye E6.
Fotgjengerstrøket spenner mellom to plasser; torgsenterplassen i øst og
Elveplassen, som fordrer til opphold langs elva. Her møtes by og natur og det
er et lunt, solrikt oppholdssted mot sydvest.
langs fotgjengerstrøket opplever man forskjellige aktivitetslommer. caféer
har uteservering, det er mindre baner for ballspill. treklynger skaper le og
skygge, mindre parkeringsarealer flettes sammen med byliv. Et shared space
opprettes her, hvor både myke trafikanter og biler deler plass.
Fotgjengerstrøket blir byens nye handlegate, hvor trafikken avvikles i et rolig
tempo, hvor handlende kan sive gjennom gatene og hvor man kan ta seg en
hvil underveis i et av fotgjengerstrøkets mange oppholdsrom.
FOtgjENgERStRøKEt 1:500
FOtgjENgERStRøKEt 1:2000
- dE 3 plaSSENE; FOtgjENgERStRøKEt SpENNES Ut MEllOM ElVEplaSSEN, MøtEplaSSEN Og tORgSENtERplaSSEN Og FORBINdER ByEN MEd ElVa ålMa
18 Oppdal+

Oppdal+
19

material- / estetikkveileder - fOrbindelser gjennOm byen
dEN gRøNNE ElVa
landskapet er en viktig del av Oppdals identitet og derfor iscenesettes
landskapet nå i byen og blir en integrert del av bymiljøet. den grønne
landskapselva er en viktig forbindelse for prosjektet - landskapet knytter
byen til de omkringliggende områdene. Samtidig vil det nye landskapet
reise seg over E6, jernbanen og elva og skape sikre overganger over de
infrastrukturelle barrierene som finnes i dag. landskapselva forbinder hele
veien fra Idrettsparken, skolene og kulturhuset til Fritidsparken,
golfbanen og Skytterhuset. den møter byen gjennom to plasser i kanten
av byen; Kulturplassen mot nordvest og Stasjonstorget, som forbindes til
landskapselva via perrongen.
Nye stiforbindelser plasseres ut i området - spesielt i Fritidsparken - langs
elva, som spiller en sentral rolle i de landskapelige forbindelsene.
dEN gRøNNE ElVa 1:500
dEN gRøNNE ElVa 1:2000
- laNdSKapEt SKapER EN SIKKER FORBINdElSE på tVERS aV ByEN, HVOR tRaFIKKEN aVVIKlES plaNFRItt.
20 Oppdal+

Oppdal+
21

22 Oppdal+

mUlighetsstUdie - detaljerte planer
plaN ElVEplaSSEN 1:500
Lokal park
Furu park
Urbant parkgulv
Nedtrapping mot elven
“Shared space”
trakk/fotgjengere
Elven i torget
N
Oppdal+
1:500 23

pølseplassen
24 Oppdal+
Aktiivitetsbyrom
Gateparkering
plaN MøtEplaSSEN 1:500
Skiløype
Skifergården
Hotellplassen
Skibro/overgang
lunchplassen
Solveggen
N
1:500

Oppdal+
25

detaljstUdie - skyggebilder
SKyggEStUdIER aV dEt NyE Oppdal
det nye Oppdal er fortettet, og dette betyr at det er flere hus som kan kaste
skygge i sentrum. Ved detaljplanlegging tas det høyde for dette, og man må
være bevisst på hvor man er i verden. det nordiske lyset er skrått, noe som
gir det dets fantastiske fargespekter, men også dets lange skygger. de nye
byrommen må derfor aktivt utformes med tilgang på både lys og skygge.
Således skal man sikre tilgang på sol om vinteren, og mulighet til å ikke
blendes om sommeren.
26 Oppdal+
jevndøgn
Midtsommer
Midtvinters
Kl. 9
Kl. 12 Kl. 19

material- /
estetikkveileder
Oppdal+
27

material- / estetikkveileder - byrOmshierarki
MatERIalER aKtIVItEtER
BElySNINg
VEgEtaSjON
28 Oppdal+

ByENS pRIMæRE ROM
I en fortettet by skapes hieraki imellom byens rom, og ved differensiering i
byrommene skapes et variert tilbud av opphold - hhv. stillesoner / aktivsoner.
Møteplassen er den sentrale plassen, de 4 plassene som ligger i kanten av
byen som avslutning av +’et, er byens sekundære plasser.
Som alternativ til lange ensartede gateforløp, er fotgjengerstrøket en
rekke av overlappende byrom, som skaper variasjon. I forløpet skapes små
oppholdsplasser med forskjellige uttrykk og soner for forskjellige aktiviteter.
Beplantning på hhv. fotgjengerstrøket og den grønne elva er særs forskjellig.
I byrommene er beplantningen ’innrammet’ av urbane belegninger og i det
grønne landskapet gror beplantningen mer vilt. Felles for de to forskjellige
beplantninger er at det tilstrebes å plante forskjellige sorter, som står i
blomst på forskjellige tider av året, så det alltid er noe å kikke på.
Møbleringen av offentlige rom er en viktig faktor i designet av gode utendørs
oppholdssteder. I de små bylommene langs fotgjengerstrøket skapes
opphold med avskjerming. Skjermet mot vind i de kaldere månedene,
kan man alikevel nyte solen og dens varme. I sommermånedene er
avskjermingen i form av oppholdssteder med tilgang på skygge. Noen
steder lages små forsenkninger i belegningen og skaper lune små ’gryter’,
hvor der er le og sol. Forskjellige muligheter for sitteplasser med den rette
avskjerming skaper mulighet for spontant opphold i byrommet og gjør, at
folk i lengre tid vil oppholde seg ute.
Belysning er et viktigt element for å skape en trygg by. lys skaper trygghet,
fordi man kan se over lengre avstander. Ved større veier velges belysning
som lyser opp hele veiens bredde for å skape sikker ferdsel. Stier lyses opp av
lave lyktestolper plassert i buktende rekker. disse definerer stiene - primært
i bysonen - men likeledes også på deler av stinettet, som fører fra sentrum
til boligområdene. En tredje belysning er ’uplights’, som f.eks. belyser større
trær nedenfra eller fungerer som lyskunst på byens plasser.
Belegninger skal understøtte god tilgjengelighet, et godt mikroklima, samt
god avledning av regnvann. på arealer uten biltrafikk velges materialer med
en høy grad av permeabilitet. F.eks. belegninger med mange og/eller brede
fuger eller porøse belegninger, som grus eller permeabel asfalt.
En kreativ landskaps- og byromsdannelse vil være en av faktorene som kan
gjøre en by verdifull i mer enn én forstand. økt fritid og interesse for naturens
mangfoldighet, samt lyst til mosjon og fokus på sunnhet, kan forbedre
livskvaliteten for byens borgere og være en stor gevinst for samfunnet.
Oppdal+
29

material- / estetikkveileder - fOrtetning av kvartaler
30 Oppdal+
UtVIKlINg aV KVaRtalER
Utviklingen av Oppdals nye identitet kan skje med
utgangspunkt i eksisterende bebyggelse. Strategien
for byutviklingen er, å bevare så mange bygninger
som mulig for at bevare byens identitet og sjel i en ny
plan.
Bevaring er også bæredyktig i den forstand, at man
gjenbruker eksisterende kvadratmetere og dermed
’sparer’ å bygge nytt.
denne strategien brukes i Oppdal og etterhvert som
byen utvikles og gamle bygninger forgår, tilføyes nye
for å bevare byens tette struktur. det er viktig at byen
utvikles over lengre tid, så byrommene ’drypper til’
og blir integrerte i byen fremfor å skape en mengde
fremmede byrom og bygninger.
Fortetning over tid
typologisk fleksibilitet
Ved fortetningen av sentrum planlegges større
kvartaler innenfor hvilke, størrelsen av de forskjellige
tomtene kan variere - alt avhengig av hvor stor tomt
en utvikler ønsker å kjøpe.
Ved å lage fleksible løsninger for tomter unngår
man at utviklingen at byen går i stå i forhold til
salg av eiendom. En utvikler kan stort sett få det
vedkommende ønsker og dermed kan tomtene med
større sannsynlighet lettere omsettes.
MIKS aV FUNKSjONER
En miks av funksjoner; boliger, kontorer og butikker,
skaper synergi og forskjellig aktivitet i byen.
Miksen av funksjonene er med på å skape
en blandet sammensetning av forskjellige
aktivitetsnivåer på forskjellige tider av døgnet.
Funksjonsprogrammeringen er viktig i forhold
til å skape en by som ikke lukker og slukker etter
butikkenes åpningstid, men bevarer aktiviteter i
gatebildet.
Om dagen er der spesielt aktivitet på de primære
fotgjengerforbindelsene; den grønne elva og
fotgjengerstrøket. I aften- og nattetimene flyttes
aktiviteten litt vekk fra disse og ut til boligerne, som er
plassert litt vekk fra de offentlige rommene.
dessuten har variasjon i funksjonene også innflytelse
på bygningsvolumene, som helt fysisk er med på å
skape differensieret fasadeforløp.
Forskjellige boligyper skaper en bred demografisk
sammensetning.
I Oppdal må det diskuteres en fordeling mellom
helårsboliger og fritidsboliger. Høysesongene tilfører
byen en stor andel beboere, som er med på å skape
byens liv. En fornuftig fordeling og blanding mellom
helårsboliger og fritidsboliger skal sikre at ingen
områder i byen kommer på å ligge øde utenfor
høysesongene.

ByggESKIKK Og MatERIalEBRUK
den lokale byggeskikken kjennetegnes ved at de
enkelte bygninger fremstår som klare, regulære
volumer organisert i tun. Formen understrekes av en
ren materialbruk. takene er saltak med små overheng,
bekledt med torv, skifer eller tre.
Materialemessig foreslår vi at det bygges videre på
karakteren av områdets eksisterende uttrykk.
Oppdalsskiferen foreslås som det primære materialet i
den nye bebyggelse i sentrum og kan kombineres med
bl.a. furu, som også finnes lokalt. Skiferens kalde farge
og harde uttrykk, blandes med fururens varme farge
og myke tekstur, og skaper kontrast i materialer både i
taktilitet og valører.
Som det primære materiale i sentrum, vil
Oppdalsskiferen bli et kjennetegn for byen - skiferen
blir forsterket som Oppdals varemerke.
Utenfor byen bygges det primært i tre, som de
eksisterende villaer utenfor sentrum. på den måten
skapes det stor forskjell, også i form av materialbruk,
mellom sentrum og periferi.
BOlIgytpOlOgIER
En liten skala fortsettes i byens sentrum - samme
typologi
Forskjellige boligtyper introduseres som et
utgangspunkt for det nye Oppdal Sentrum for å
sikre en bred demografisk sammensetning. dog er
programmeringen fleksibel, den kan endres og tilføyes
nye typer hvis behovet endres.
alle nye boliger har tilknyttet en form for private
uterom - altaner, takterrasser eller minihager.
I de nye villaområdene, i periferien, skapes et lignende
uttrykk, som i de eksisterende villaområdene - grønne,
frodige, private hager, skaper luft mellom husene.
Rekkehusene i byen har små hager vendt mot
lommeparkene i kvartalenes sentrum og har direkte
inngang fra gatenivå. Her har man alle byens funksjon
innenfor kort avstand og kan alligevel nyte en stund
i sin lille hage. Rekkehusene er noen steder koblet
sammen med ’baksiden’ av en butikk, hvor kun
inngangen til huset er på bakkeplan og resten av
boligen i andre etasje.
leilighetene er plasseret som de øvre etasjer i de
fleste bygninger, og størstedelen av leilighetene er
penthouses, eller leiligheter over 2 plan, med privat
takterasse. leilighetene varierer i størrelse - fra mindre
ferieleiligheter til større familieleiligheter.
Oppdal+
31

material- / estetikkveileder - bæredyktige Utviklingsprinsipper
32 Oppdal+
NatURlIg
REgNVaNNSHåNdtERINg
Store regnskyll kan skape flom i kloakkene, men ved
å integrere regnvannshåndteringen i byens utvikling,
kan man komme disse problemer i forkjøpet.
lokal regnvannshåndtering kan bl.a. avvikles
ved å benytte permeable belegninger i stedet for
ugjennomtrengelige belegninger og ved å lage
regnvannsbed, hvor vannet kan ledes. disse beddene
inngår som en del av byens møblering, og blir ført fra
byen og ned til elva i beplantede bånd.
Bæredyktig regnvannshåndtering minsker risikoen
for oversvømmelser, skaper økonomisk fordel i kraft
av avgiftsbesparelser og bedre grunnvannsbalanse.
Etableres det oppsamlingsbed, kan regnvannet
gjenbrukes til bl.a. vanning av byens grønne arealer
eller til toalettskyll.
OptIMERtE MIKROKlIMatISKE
FORHOld
Ved å utføre vurderinger av forholdet mellom vind, sol,
skygge og funksjonenes betydning for de foreslåtte
bymiljøer, er det intensjonen å optimere bydesign/
bystruktur for at unngå vindtunneler, uønsket
skyggepåvirkning og skape gode mikroklimaforhold i
de lokale byrommene.
En presis bearbeidning av vind- og solforhold skaper
optimale mikroklima og gode lysforhold i boligene.
Bl.a. tettheten i byens nye plan avhjelper problemer i
forhold til vindtunneler.
Mikroklimaet i beboerhøyde forbedres yttligere ved
aktiv bruk av beplantning, slik at kraftig vind ledes
over de steder man ferdes. En bevisst programmering
og høye første etasjer er med på å sørge for at alle
funksjoner har optimale solforhold.
KOMpaKtE Og FlEKSIBlE
BygNINgER
de grønneste ressursene er de som ikke brukes,
og derfor bør det tas initiativer til å sikre lavt
ressursforbruk i den nye bebyggelsen.
det arbeides med kompakte og høyisolerte
bygninger, som reduserer ressursforbruket og som
er tilpasningsdygtige over for skiftende tiders behov.
Bygningerne designes bl.a. med en høy førsteetasje,
som gir mulighet for fleksibilitet over tid – f.eks. en
transformering fra erhverv til bolig og tilbake igen.
dette kan understøttes ved å tilføye klausuler ved
tomtesalg, hvor byggherrene pålegges å inntenke
energiforbruk i både arkitektonisk utformning og
materialvalg, samt apparater i husstandene.
Ved å integrere informasjonsteknologi til styring av
strømforbruket samt å minimere forbruket av strøm,
kan vi sikre en bæredyktig elforsyning innenfor
området.
SyKlIStER Og gåENdE
pRIORItERES OVER BIlER
For å fremme bæredyktig transport i den lokale skala
skal myke trafikanter prioriteres over biler. dermed
skapes optimale forhold for fotgjengere og syklister og
bedre betingelser for byliv og opphold i byens rom.
Byen skal være tett sammensatt med korte avstander.
til de litt lengre reiser tilbyr byen et effektivt kollektivt
trafikksystem, hvor tog- og busstrafikken prioriteteres
fremfor biltrafikken.
parkeringen, skal i størst mulig grad plasseres i
parkeringshus, så det skapes bedre forutsetninger for
en tett by.
Sykling og gåing som transport, er bæredyktig både
for miljøet, anleggsøkonomien og for helsa. For å
fremme bæredyktig transport i den store skala, skapes
regionale opplevelsesrike, grønne forbindelser. de
regionale forbindelsene knyttes sammen med sikre
passasjer, offentlig transport, offentlig service og
spennende opplevelser.

INtEgRERt INFRaStRUKtUR Og
BylIV - SHaREd SpacE
trafikalt shared space er en bæredyktig strategi, der
gående trafikk, sitteopphold, cykeltrafik og biltrafik på
integreres på samme ’gulv’ i hele fotgjengerstrøkets
lengde.
Selve filosofien bak Shared Space, er å deregulere
trafikken og å integrere i stedet for å segregere.
Slik skapes det oppmerksomhet på hverandre,
ettersom ingen føler eierskap og holder på retten til
trafikrommet.
på bakgrunn av den økte oppmerksomheten rettet
mot de øvrige trafikanter, og ved hjelp av øyekontakt
og forhandling, om hvem som kjører først, avvikles
trafikken langsommere men mere smidig. Herav det
nye slagordet ”langsommere er hurtigere”.
OVERgaNgER
Forbindelser over veier er ikke til å unngå i byers
sentrum - og likeledes i Oppdal. Overganger kan
behandles på mange måter, som gjør overgangen
sikrere både i forhold til utforming og materialvalg.
Bilister reagerer normalt på at veien skifter karakter;
blir smalere, skifter belegning eller får midtrabat. Ved
å innføre forskjellige utformninger av overganger, vil
byen knyttens sammen med mer trygghet for de myke
trafikantene.
den mest utsatte overgangen, er over RV70 ved
kulturhuset, som ligger ved ankomsten til byen.
Her etableres et materialskifte et godt stykke fra
overgangen - f.eks. brosten - og veien utvides ved
selve overgangen, så det skapes en midtrabat i
kombinasjon med brede sebrastriper på veien.
KOMBINERtE ByROM
Både parkeringshus og -plasser kan skape merverdi
til konteksten ved inntenke dobbeltfunksjon. Således
kan parkeringsarealer være i bruk på alle tider av
døgnet.
grafikk på belegningen skaper dynamikk og
mulighet for lek og sport. F.eks. kan man på kvelden
spille ball på parkeringsplassene, hvilket skaper
en dobbeltprogrammeret funksjon for ellers ‘døde’
områder i byen etter butikkenes lukketid.
pRINSIpp FOR p-HUS
For å generere liv omkring p-husene, introduseres en
spesiell strategi for Oppdal.
p-husene plasseres omkring i byen med lett adgang til
byens primære strøk og handlesentra.
For det andre skal første etasje i p-husene brukes til
forskjellige aktiviteter - f.eks. innendørs skate park,
shopping, offentlig tjenester, undervisningslokaler,
fitnessenter, kunstverksted, musikkhus mm.
det er viktig, å unngå ’døde’ fasader mot offentlige
forbindelsesårer i byen for å skape aktivitet og
trygghet på gateplan.
Oppdal+
33

34 Oppdal+