TemamediepåvirkNiNg mediepåvirkNiNg - Voksne for Barn

Tema
Nr. 1 // 2012 91. årgaNg
MAGASINET
VOKSNE FOR BARN
på Nett med eleveNe:
akademieT vgs
bruker sosiale medier
i under visningen
Forbrukerombudet:
reklameTrykkeT moT barn og
unge er sTørre enn noen gang
superNytt:
nå skal supernyTT-redaksjonen
forberede barn og unge på
TerrorreTTsaken
mediepåvirkNiNg
– hvordan veilede barna
Norges eNeste spesialblad om barN og uNges psykiske helse
for barn og unges psykiske helse
Atle Dyregrov:
om indirekTe
virkning av
kaTasTrofer

Innhold Nr 1 // 2012
6
10
14
21
26
akTuelT
Supernytt
De mener vi kan snakke med barn om
alt – hvis vi gjør det på riktig måte.
Å forklare det uforklarlige
Atle Dyregrov om indirekte virkninger
av katastrofer gjennom mediepåvirkning.
pÅ nett med elevene
Akademiet videregående skole i
Drammen har et bevisst forhold til
bruk av sosiale medier i undervisningen.
facebook blir Skolefag i
tySkland
Norske eksperter synes det er lurt.
forbrukerombudet:
Unge voksne og netthandel er del av
Forbrukerombudets fokusområde i år.
MagasiNet voksNe for barN
6
14
26
18
30
35
38
innspill
enqueten
Skoleelever ved en videregående
skole i Drammen snakker om sine
tanker om terrorrettsaken som
snart kommer opp.
bøker
Vi anmelder aktuelle bøker
bekymring:
Moren synes sønnen tilbringer for
mye tid på sosiale medier og nett.
strømninger
Kriser, traumer og læring
Utgiver Organisasjonen voksne for Barn Adresse stortorvet 10, 0155 Oslo telefOn 23 10 06 10 telefAx 23 10 06 11 e-pOst vfb@vfb.no internett vfb.no BAnkgirO 7032.05.82189
AnsvArlig redAktør generalsekretær randi talseth redAktør Birthe Bratvold birthe.bratvold@vfb.no i redAksjOnen ingeborg Wiese, therese Borge, Bo Mathisen, sidsel skotland, ina nergård,
Heidi kristiansen og Helga forus design grafisk form as, lill@grafiskform.no trykk Unitedpress fOrsidefOtO Bo Mathisen ABOnneMent kr. 350,- pr. år for 4 nummer MedleMskAp kr. 390,- pr.
år løssAlg kr. 90,- pr. magasin OpplAg 5 000 issn 0801-1346
Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved
adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM».
2
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012

eT neTT du kan bli fangeT i
– MeN også få tilgaNg på iNteressaNt «faNgst»
AlltiD når vi tAr i bruk nye kAnAler for formidling, er det
farene og vårt behov for kontroll som blir i fokus først. Og det er
selvsagt viktig. Like fullt er erfaringene at vi etter en tid lærer oss å
nyttiggjøre kanalene på en, for de fleste, hensiktsmessig måte. Helt
fra trykkekunsten ble oppfunnet, bøker, bilder og film kom på
markedet til i dag med så mange mulige formidlingsformer og
crossover-publisering har alle vakt bekymringer og diskusjon.
Særlig viktig er debatten om hvordan vi skal forholde oss til
barnas bruk av alle mulighetene. Med en fortid som bibliotekar
kjenner jeg godt igjen synspunktene og advarslene. På 60-70-tallet
var jeg så heldig å få undervisning i hvordan man lager film – et
samarbeid mellom realskolen og den lokale kinoen i min hjemby
Molde. Flott undervisning hvor vi lærte å skille mellom gode og
dårlige filmer, lage anmeldelser med mer. Det ble skjellsettende for
mitt vedkommende. Vegen til fornuftig bruk av formidling – i alle
former – er gjennom kompetanse til å vurdere hva du blir servert
og hva du selv vil bruke tida di på. Da må man kunne noe om både
teknikk og bedømning av innholdet kvalitativt.
Ikke minst er det fascinerende med alle mulighetene som åpner
seg når vi ser på de nye sosiale mediene. Men før vi ser på den
siden, så må det understrekes at også med nett- tilgang er det de
som ikke har gode veiledere i form av gode voksne – foreldre og
lærere – som er i størst risiko. Risiko for å søke etter menneskelig
kontakt og bli grovt utnyttet, eller utlevere seg selv fordi de ikke vet
forskjellen på hva som er intimt og privat og det som deles åpent.
Flere er nok i faresonen nå fordi vi voksne ikke gjør jobben vår med
å følge med og i det minste være interessert. Svaret er definitivt ikke
å blokkere all bruk av de nye sosiale mediene fordi vi som voksne
ikke kan og vet, det vil bare være en svært midlertidig løsning som
også øker faren for at barnet faller utenfor sosialt. Det er interessant
å se reportasjen her i dette Magasinet som forteller om skolers
«deT gjelder å følge med på hva
som skjer, slik aT vi ikke misTer
konTrollen over oss selv.»
iNNspill krOnikk leder
rAnDi tAlseth
Generalsekretær, Voksne for Barn
nye policy ifht å ta i bruk Facebook, for eksempel. En fruktbar tilnærming
hvor mulighetene blir utgangspunktet.
et meget viktig poeng som vi ikke benytter oss av så mye i de
vestlige demokratiske land, er nettopp den politiske kraften som
ligger i å organisere grupper, opprør, motstand, demonstrasjoner
og lignende gjennom for eksempel Facebook. Kanskje ikke
avgjørende for oss i Norge, men det viser nettets demokratiske
mulig heter. I Voksne for Barn etablerer vi lukkede grupper for barn
og unge med erfaringer fra å ha foreldre med psykiske lidelser og/
eller rusmisbruk. Det blir et alternativt treffsted og kontakt kan tas
etter eget behov og voksne deltar som støtte underveis.
Klart vi skal følge med på farene – vi etterlater elektroniske spor
både for hvor vi er, hva vi liker og hva vi deltar på – om vi deler det
med omverdenen. De siste dagene har jeg mottatt flere kommentarer
på min Facebook-side hvor enkeltpersoner ber om å bli slettet
fra kommentar- og like- mulighetene. Årsaken er at Google vil
benytte informasjonene på hva vi liker og kommenterer i reklamesammenheng.
Så det gjelder å følge med hva som skjer slik at vi
ikke mister kontrollen over oss selv. Igjen – kunnskap om hvordan
dette fungerer kan antakelig gjøre oss litt mer påholdne i å legge ut
«alt» og kun benytte mulighetene ut ifra de behov du selv har valgt
at alle disse kanalene skal fylle. Som voksne må vi gå foran og gjøre
dette samtidig som vi tar de nødvendige samtalene med barna våre
om nettopp dette. l
Foto: Christopher olssøN 3
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

skolen.
deres
e måte.
kelig.
d.
.
r for at
t og trivsel.
og at
lseiskolen.no
opplæring.
irektoratet.
.
Barn.
sMå stoff
Zippys venner
iNspirasjoNssaMliNger i
«Zippys venner»
i januar ble det arrangert to inspirasjonstreff
for «Zippys venner», en i Flekkefjord
og en i bergen.
Samlingene var for de som år etter år gir «Zippys
venner» videre til nye elever og lærere, og de som
utgjør et støtteapparat omkring disse.
Deltakere i programmet trenger å møtes på tvers av
kommuner og avstander, og at det kan være nyttig å bli
oppdatert på den siste utviklingen. Nyttige erfaringer
både fra klasserommene og fra implementeringsgrupper
i kommunene ble delt, og dette ga nye tanker
og ny inspirasjon til alle.
Hilde Viste Håland redegjorde for status og erfaring i
Zippy og om videreføringen av programmet som gjør at
det nå omfatter hele småskoletrinnet. Marit Reinertsen
presenterte sin masteroppgave med tittelen: «Et språk
for følelser? En kvalitativ studie av skoleprogrammet
Zippys venner». Deltakerne fortalte historier fra elever
som tydelig har lært bedre mestringsstrategier gjennom
«Zippys venner». Det er motiverende og inspirerende å
høre at målsettingene blir nådd, at elever har praktisk
nytte av arbeidet som blir gjort og at stadig flere
kommuner implementerer Zippy i sine planer for skole
og oppvekst. Landet over er man nå i gang med å
planlegge årets workshops slik at nye personer kan
læres opp og sertifiseres.
Zippys
venner
FORTELLING nr. 1 – Vi har mange
følelser
MODUL 1 Del 1: Å være lei seg. å være glad
FØLELSER
Del 2: Å være sint eller irritert
Del 3: Å være sjalu
Del 4: Å være nervøs
FORTELLING nr. 2 – Under dynen
Del 1: Å bedre kommunikasjonen
MODUL 2 Del 2: Å lytte
KOMMUNIKASJON
Del 3: Hvem kan hjelpe?
Del 4: Å si det du egentlig vil si
MODUL 3
VENNER OG
UVENNER
FORTELLING nr. 3 – Er du min
venn?
Del 1: Hvordan beholde en venn
Del 2: Å mestre ensomhet og avvisning
Del 3: Hvordan takle konflikter med venner
Del 4: Hvordan få nye venner
FORTELLING nr. 4 – Stopp
mobbingen
Del 1: Hvordan gjenkjenne en god løsning
Del 2: Mobbing
Del 3: Å løse problemer
Del 4: Å hjelpe andre med å takle konflikter
MODUL 4
Å TAKLE
KONFLIKTER
FORTELLING nr. 5 – Å si farvel
MODUL 5
Skal stå på side Del 1: Forandring og tap er en del av livet 4 i bladet
Å TAKLE
FORANDRING OG Del 2: Å mestre dødsfall
TAP Del 3: Besøk på kirkegården
Del 4: Å lære av forandring og tap
© 2003 Partnership for Children. All rights reserved.
for mer info, se vfb.no, Zippys venner.
4
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
MODULER
FORTELLING nr. 6 – Vi greier det
sammen
MODUL 6 Del 1: Ulike mestringsstrategier
VI MESTRER DET Del 2. Hvordan vi hjelper andre
SAMMEN
Del 3: Å tilpasse seg nye situasjoner
Del 4: Vi feirer sammen
vennskap på Nett
ny doktorgrad om tenåringers nettvennskap kan
dempe foreldres bekymringer. barn og unge er
generelt svært ansvarlige når de ferdes på internett.
Selv om voksne ofte kan være bekymret for hva barna foretar seg på
nettet, viser ny forskning at de har ganske god kontroll på sine virtuelle
liv. Det skriver dr.dk.
– Noen av dem gir uttrykk for at de har funnet sin beste venn på nettet,
sier Malene Charlotte Larsen fra Institut for Kommunikation ved
Aalborg universitet, som har skrevet doktorgrad om barn og unges
vennskap på nettet.
Gjennom fem år har hun fulgt Internett­vanene hos en gruppe
12­18­åringer. Hun mener at vennskapsbegrepet ikke har endret seg, på
tross av de nye nettvennene.
– Én jente sier til og med at det beste ved venninnen er at de aldri har
møtt hverandre i virkeligheten – at man kan få disse vennskapene som
man kanskje ikke har hatt mulighet for før, sier hun.
Samtidig framhever hun at foreldrene heller ikke må bli forskrekket når
barna plutselig framstår som mer eller mindre gift med venner eller
venninner på Facebook, eller bruker sterke uttrykk som «elsker deg».
Ordene blir bare brukt for å framheve hvem av vennene på nettet de er
sterkt knyttet til.
(Kilde: forskning.no)

nye plakaTer!
eldbjørg ribe har laget to flotte
plakater for oss. Tekstene er barn og
ungdoms egne tanker formidlet på
skriveverksted i regi av Voksne for Barn.
Noen må bry seg
Den ene plakaten slår fast at alle trenger å bli sett og tatt vare på, «noen må bry seg».
Den andre har tema «født til å skinne» og minner om at alle barn er født til å skinne,
og må få mulighet til det.
plakaTene
kosTer
kr. 80,per
sTk.
De kan bestilles i vår
nettbutikk på
vfb.no.
5
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

aktuelt nyheter for bArn
6
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
«deT skjer så mye anneT
i verden, så hvor mye
plass vi vil gi reTTsaken
i sendingene er
avhengig av mye.»
nyheTsankere: Benedicte
Bendiksen og Stian Presthus bytter
på å lede Supernytt­sendingene.

tar barN på
dypesTe alvor
De mener en kAn snAkke meD bArn om Alt – hvis en gjør Det på en
skikkelig måte. Nå skal superNytt-redaksjoNeN forberede barN og uNge
på terrorrettssakeN.
tekst siDsel skotlAnD Foto bo mAthisen og ole kAlAnD/nrk
– Vi jobber først og fremst med saker fra dag til dag, men i dag har
vi en fra redaksjonen nede i Tinghuset. Hun lager en reportasje om
hva som skjer i en rettssak. Den skal vi sende før 16. april.
Live Kaldestad er prosjektleder i Supernytt. Nå forbereder hun og
de andre seg på å forberede barna. Om få uker vil mediene i Norge
nemlig være teppelagt av terrorrettssaken etter Utøya og
Regjeringskvartalet. Men hva skjer egentlig i en rettssak, hva gjør en
forsvarer, hva er en sakkyndig og en sakkyndigrapport? Og kan vi
snakke med barna om alt?
også for voksne. Supernytt er ett av NRKs nyeste skudd på
stammen hva gjelder nyheter. 4. januar 2010 gikk første sending på
lufta – sju år etter at NRK-medarbeider Kaldestad var hjemme høygravid
med sitt andre barn og så på NRK sin dekning av invasjonen
av Irak. Nå er hun redaksjonell leder for en stab på ti som tar barn
på dypeste alvor og gir dem tilpassede, dagsaktuelle nyheter fra
mandag til fredag.
– Fra i dag fikk vi tildelt 30 ekstra sekunder, faktisk, så nå varer
sendingene i 8,5 minutter, stråler prosjektlederen.
Før hadde de bare åtte.
Målgruppa for Supernytt er barn mellom 8 og 12 år – med
11-åringen i fokus. Å lage nyheter for denne gruppa er en balansegang.
– Verken språket eller innholdet må være for vanskelig eller for
komplekst, men det må heller ikke være naivt og banalt, forteller
Kaldestad.
Denne balansegangen treffer de så til gangs at også mange voksne
velger Supernytt. Særlig voksne som ikke kan norsk så godt, eller
som ikke er så orientert i nyhetsbildet.
mest frA DAg til DAg. Vi vil vite mer om hvordan de planlegger
den store tunge rettsaken som «rammer» Norge i april. For vi vet den
vil bli opprørende, vi vet det vil bli en slags unntakstilstand i landet
disse ti ukene saken er berammet til – om ikke en så total unntaks-
tilstand som etter 22. juli. Da var det midt i sommerferien og
Supernytt-redaksjonen var spredt for alle vinder. Alt måtte tas på
sparket med det mannskapet som var tilgjengelig.
Denne gangen kan de forberede unntakstilstanden.
– Det er egentlig vanskelig å si akkurat hvordan vi forbereder oss
til dette.
supernyTT-redaksjonen: I mars blir det arrangert fagdag for alle i
NRK som skal jobbe med terrorrettsaken. Alle i Supernytt skal delta.
Vaktsjef Ragnhild Irene Skaara drar litt på det.
– Det vil stort sett bli fra dag til dag-jobbing i de ukene også.
Men noen saker har de altså bestemt seg for å lage på forhånd.
Først og fremst den allerede omtalte om hva som skjer i en rettsak og
hvordan rettsystemet er. Men de skal også gjøre et intervju med Geir
Lippestad, forsvareren til terroristen, om hva det vil si å være
forsvarer. Om disse sakene blir sendt før eller under rettsaken har de
foreløpig ikke svar på.
Supernytt samarbeider også med resten av NRK på rettssaks-
7
MagasiNet voksNe for barN
1/2012
v

aktuelt nyheter for bArn
dekkingen, og i mars blir det arrangert fagdag for alle som skal jobbe
med denne saken. Den skal hele Supernytt-redaksjonen delta på.
velger stoff meD hArD hånD. – Foreløpig er vi i drodlingsfasen
på temaer og saker, men vi må nok si noe om hvorfor det er så
veldig stor interesse for og så mye oppmerksomhet rundt denne
rettsaken, sier Kaldestad.
I Supernytt kommer det ikke til å være om dette hver dag. Det kan
i alle fall Kaldestad og Skaara si med stor sikkerhet allerede nå.
– Det skjer så mye annet i verden, så hvor mye plass vi vil gi
rettsaken i sendingene er avhengig av mye, sier Kaldestad.
En liten sendeflate hjelper dem å sile.
– Vi må velge stoff med hard hånd når alt skal inn på 8,5 minutter.
På den måten blir vi veldig skjerpede, legger vaktsjefen til.
forklArer og setter i sAmmenheng. Supernytt lager ordentlige
nyheter. Men sendingene skiller seg likevel en del fra voksennyhetene
– og ikke bare på enkelhet i språk og innhold. De gir for
eksempel alltid bakgrunn for sakene de tar opp, det gjør ikke alltid
8
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
leder redaksjonen:
Redaksjonell leder Live Kaldestad
(til høyre) sammen med vaktsjef
Ragnhild Irene Skaara.
Dagsrevyen.
– Vi tar som regel utgangspunkt i nyheter som allerede er i nyhetsbildet,
forklarer dem og setter dem i sammenheng, forteller Kaldestad.
– Vårt mål er ikke å være først ute med det siste, men å gi barn
kunnskap og informasjon om det som skjer på en måte de forstår.
– En annen ting som skiller oss er at vi ofte demper ned der
voksennyheter ofte hauser opp, fortsetter vaktsjefen.
– Vi skal være sannferdige, men ikke skremme.
I tillegg til å følge det daglige nyhetsbilde lager de også aktualitetssaker
og saker som angår målgruppa spesielt.
– Her forleden hadde vi for eksempel et innslag om at stadig flere
barn får syreskader på tennene, forteller prosjektlederen.
I blant tar de opp egne temaer som kan gå over ei uke. Da blir
noen minutter av sendinga satt av til dette hver dag, som for eksempel
ulike innslag om nettvett.
Supernytt bruker også musikk i sendingene.
bArnA De viktigste råDgiverne. Mye tyder på at de grepene de
tar er vellykkede, for de unge lovende vil ha Supernytt – og de vil ha
mer.
– Vi får ekstremt mange tips om saker og masse tilbakemeldinger
– både i kommentarfeltene under sakene våre på nettet og i e-post,
forteller Kaldestad.
Barna får også komme med råd og synspunkter ansikt til ansikt
med redaksjonen.
– Vi har noe vi kaller fokusgrupper. Med ujevne mellomrom
reiser vi ut til to skoler – nye hver gang – og snakker med 6. klassingene.
Vi viser sendinger og spør dem hva de liker og ikke liker, og om
de synes at Supernytt passer for dem. De fleste svare ja. Deretter
intervjuer vi dem i mindre grupper, sier hun.
Utover dette har ikke Supernytt noen faste rådgivende instanser.
Alle avgjørelser om saker og vinklinger blir tatt på redaksjonsmøtene.
– Ingen andre redigerer sendingene våre, men vi søker eksterne
råd hvis vi trenger å drodle med noen. Det kan være leger, politiet,
PST (Politiets sikkerhetstjeneste) eller andre eksperter på relevante
fagfelt, forklarer Kaldestad.
AlvDAlssAken en utforDring. En rådgiver de bruker ofte er
Jon-Håkon Schultz (som også har fast spalte her i magasinet, red.
anm.).
«vårT mål er ikke å
være førsT uTe med
deT sisTe, men å gi barn
kunnskap og informasjon
om deT som skjer
på en måTe de forsTår.»

«vi demper ned
der voksen-
nyheTer ofTe
hauser opp.»
– Når vi er veldig i tvil om vi skal dekke en sak, eller hvordan vi
skal vinkle den, kan det være godt å diskutere med en som har solid
barnefaglig kompetanse, sier Skaara, men understreker at det alltid
er redaksjonen som tar den endelige avgjørelsen.
– Vi mener en kan snakke med barn om alt – hvis en gjør det på
en skikkelig måte. Og vi er innom veldig mange vanskelige saker,
legger Kaldestad til.
Særlig Alvdalssaken var en stor utfordring. Hvordan skulle den
for eksempel bildelegges? Her brukte de mye grafikk – hus med
gardiner som ble trukket igjen for eksempel.
Hun mener de lyktes spesielt godt med dekkinga av den saken.
Det mente TV-bransjen også, og ga dem den gjeve Gullruten. Og det
er ikke den eneste prisen Supernytt-redaksjonen har fått: I fjor fikk
de også NRKs egen journalistpris i tillegg til Redd Barnas barnerettighetspris.
En annen sak Kaldestad er spesielt stolt av er den halvtimes
ekstrasendingen om terrorsaken de hadde 21. august – i forbindelse
med skolestart. Det var en lang og gjennomarbeidet sending.
– Vi vet at mange lærere brukte den i informasjons- og samtalearbeidet
med klassene sine. Den har hatt over 50 000 visninger på
nettet. Mange av dem vet vi var for hele klasser, så den nådde mange
barn, sier hun.
mye mAkt. – Dere har mye makt til å definere hvordan ting er og skal
oppfattes. Voksne bruker mange nyhetskilder, mens mange barn
antakelig bare bruker dere. Hva tenker dere om det?
– Ja, vi har mye makt. Når det skjer noe er det Supernytt barna
sjekker. De stoler på våre forklaringer. Vi er veldig bevisste på det og
ydmyke overfor den rollen. Derfor er det alltid flere som ser på
manusene. Det skal ikke være en personlig avsender av budskapet
vårt, og meninger folk i redaksjonen måtte ha skal ikke skinne
gjennom, svarer Skaara.
Denne makten er også en av grunnene til at mangfold er spesielt
mye makT: Supernytt er veldig bevisste og ydmyke overfor
rollen sin. Derfor er det alltid flere som ser på manusene.
viktig for Supernytt-redaksjonen. De vil ha mange bein å stå på. At
redaksjonen består av folk med ulike erfaringer og ulike dialekter, at
den har god kjønnsbalanse, mangfold i etnisk bakgrunn og en så god
aldersspredning som mulig, er kriterier det blir lagt vekt på når nye
skal ansettes.
Men kompetanse er viktigst – formidlingsevne foran kamera for
de som jobber som reportere og programledere, og nyhetsjournalistisk
kompetanse for alle.
Nesten alle har jobbet med voksennyheter tidligere. De som ikke
har det har jobbet med formidling til barn.
– For det er mye vanskeligere å lage nyheter for barn enn for
voksne – og like viktig, avslutter prosjektleder Live Kaldestad. Hun
vet hva hun snakker om, for hun har jobbet med voksennyheter i
mange år. l
Supernytt
› kom på lufta første gang 4. januar 2010
› har en redaksjon på 10 redaksjonelle medarbeidere (nylig
utvida fra 8) + én grafiker
› sender kl. 18.50 på alle hverdager + reprise kl. 13.35 dagen etter
› sendingen blir laget et par timer før den går på lufta
› har også mulighet til å gå direkte
› sender Supernytt miks lørdag og søndag med noen av de
viktigste sakene fra uka som gikk
› har 8,5 minutter sendetid
› sender ikke i skoleferiene
› har alle sendingene liggende på
Supernytts nettside:
www.nrksuper.no/supernytt
9
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

10
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012

å forklare deT
uforklarlige
«vi verken
kan eller
skal skåne
barna.»
terrorAngrepet 22. juli er umulig å forstå for De
Aller fleste Av oss, MeN Når rettssakeN koMMer
Må vi forberede oss på å Måtte forklare i alle fall
det soM går aN og forklare.
tekst siDsel skotlAnD foto bergens tiDenDe illustrasjoNsfoto colourbox.no
jeg har vært med å lage mange forklaringer
for barn etter dramatiske hendelser,
men dette er uten tvil det mest utfordrende
vi har skullet forklare. Vi må rett og
slett fortelle at terrorhandlingene 22. juli også
for oss voksne er vanskelig å forstå, sier Atle
Dyregrov, psykolog og leder ved Senter for
Krisepsykologi i Bergen.
behov for vAnlig hverDAg. Når rettsaken
kommer opp i april blir dette det vi alle
snakker om – igjen. Og vi verken kan eller skal
skåne barna, mener psykologen.
Vi må forklare. Gi informasjon på deres
nivå. Barna vil uansett ta det inn på et eller
annet vis, derfor er det viktig at voksne deltar
aktivt i samtalen.
Som for oss voksne er det fra media barna
vil få det største trykket under rettssaken.
Men selv om vi ikke skal skåne dem bør vi
bidra til å begrense mengden informasjon de
blir utsatt for, mener psykologen.
Men det er forskjell på de barna som er
personlig berørt og de som ikke er det.
De som er personlig berørt gjennom at de
selv har vært på Utøya, er pårørende til noen
som er drept eller skadet eller kjenner noen
som er drept eller skadet, har større informasjonsbehov
enn andre barn. Men også berørte
barn har behov for vanlige hverdager, «fri» fra
mediebombardementet, i disse månedene,
understreker Dyregrov.
må regulere inntrykksmengDen.
Senter for Krisepsykologi har utarbeidet
tema meDiepåvirkning
mestringsråd for de direkte berørte barna.
Disse rådene inkluderer også håndtering av
medietrykket, og det er Helsedirektoratet som
har regien på hvordan de skal distribueres,
forteller Dyregrov. Han påpeker at det er
usedvanlig mange i berørte-gruppen. Det er
også uvanlig at de berørte etter en katastrofe
er så spredd utover landet. Katastrofer pleier å
ramme lokalt, og da er det lett å samle de som
er berørt. Nå må dette håndteres regionalt.
– Omtalen fra rettsaken gir det vi kaller
traumatisk påminnelse, og kan sette i gang
reaksjoner liknende de som berørte opplevde
i forbindelse med drapene.
– Når det gjelder alle de andre barna, råder
vi de voksne til å sørge for at de ikke blir utsatt
for det store medietrykket, at de får lov til å
være vanlige barn. Voksne kan også gjerne
råde eldre ungdommer til å begrense mengden.
De voksne må finne måter å regulere
inntrykksmengden på særlig i begynnelsen og
på slutten av rettsaken, når medietrykket vil
være størst.
verre enn virkeligheten. Barn snapper
opp mye – fra nett, aviser, TV og samtaler
mellom folk. De vet ofte mer enn vi tror, men
har ikke den samme forståelsen som utgangspunkt
for bearbeiding som voksne. De har
god fantasi og kan lage seg forestillinger som
er verre enn virkeligheten. Derfor er det viktig
å bruke tid sammen med dem dersom de har
sett på nyhetene eller lest noe på nettet.
Dyregrov oppfordrer voksne til å la barna se
på Supernytt. Men også det bør de voksne se v
11
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

tema meDiepåvirkning
«barn har god fanTasi og kan
lage seg foresTillinger som er
verre enn virkeligheTen »
sammen med dem og snakke med dem om etterpå.
– Vær sensitive for hva de tar inn, og vær oppmerksom på at ting
plutselig kan komme opp – særlig like før sovetid. Ta det når det
kommer. Vær beredt på å måtte gå inn og forklare, oppfordrer
krise psykologen.
ikke blAnD inn egne følelser. Men hvordan skal vi snakke
med barn om dette, undrer vi.
– Det er vanskelig …, svarer han oppriktig.
– Vi pleier ofte å snakke om tankesykdommer, men med denne
gjerningsmannen er det litt problematisk, for vi vet ikke om det er
12
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
det han lider av før dommen har falt. Alternativet er å si at han har
«tankeforstyrrelser» eller «tankefeil» det er litt mildere, og bedre
betegnelser.
Videre oppfordrer Atle Dyregrov voksne om å fortelle om hva
som skjer i en rettssak, hva straff er, hva en forsvarer er, og dersom
gjerningsmannen ikke kommer i fengsel fordi han er syk, men må
på sykehus: at han blir godt passet på. Han slipper ikke ut før han er
helt frisk.
– Ikke bland inn for mye egne følelser. Barna kan bli redde på
grunn av de voksnes følelser og sinne. Vær så informativ og saklig
som mulig, avslutter Atle Dyregrov. l

MeNNeskeskapte katastrofer
skremmer mest
DrAp og terrorhAnDlinger teNker vi at vi kuNNe forhiNdret – aNdre
katastrofer er Mer ute av vår koNtroll.
tekst siDsel skotlAnD illustrasjoNsfoto colourbox.no
Barn blir berørt av de store katastrofene som
blir formidlet gjennom mediene. Og særlig de
visuelle mediene påvirker, som TV og nett.
– Vi har i løpet av de siste ti årene, etter
11. september, lært mye om indirekte virkninger
av katastrofer gjennom mediepåvirkning,
forteller krisepsykolog Atle Dyregrov.
Også en del barn som ikke var berørt
direkte ble svært oppskakede og urolige.
– Barn har veldig levende fantasi og
spørsmålet «kan dette skje med oss» blir fort
påtrengende, sier han.
tre Dimensjoner. Krisepsykologene
snakker om tre dimensjoner som sammen
virker inn og bestemmer hvordan et barn
reagerer:
• Situasjonen: – hvor mye er barnet
berørt av hendelsen og hvor sterkt er
barnet eksponert for katastrofen/
ulykken gjennom for eksempel media
• Personen: – hvor robust/sårbar er
barnet, hvor lett har det for å bli redd,
hva har barnet opplevd tidligere
• Støttesystemet: – hva slags støtteapparat
finnes det for barnet, har det foreldre
som klarer å håndtere dette riktig, som
snakker med og trøster barnet, lærere,
venner, øvrig familie/nære voksne
– Hvordan disse tre dimensjonene er
kombinert er viktig for hvordan barn mestrer
inn trykkene de får. Et barn som har
opplevd mye vondt tidligere, og som i tillegg
skårer dårlig på de andre variablene, altså er
engstelig eller sårbar og har et dårlig støttesystem,
er det som blir mest negativt
påvirket og kan komme til å slite lenge,
forklarer Dyregrov.
ikke mentAle skADer. Men han understreker
at det sjelden er snakk om mentale
skader.
– Så alvorlig er det ikke. Det handler først
og fremst om økt engstelse, uro, bekymring,
separasjonsangst, søvnproblemer og mangel
på konsentra sjon over en viss periode, sier
han.
De færreste som ikke er direkte berørt av
en katastrofe vil slite med dette over tid.
Alder har også en betydning for
reaksjonen:
Små barn reagerer mest på foreldrenes
reaksjon, de blir urolige dersom foreldrene
er urolige. Større barn tar inn omverdenen
mer direkte, men er avhengig av foreldrene
for å forstå, mens ungdommer har større
kapasitet til å leve seg inn i andres situasjon
– «det kunne vært meg». De er bedre enn de
mindre til å korrigere feilinformasjon, men
dårligere enn voksne til følelses regulering.
Det trenger de ofte hjelp og støtte til.
tema meDiepåvirkning
ute Av vår kontroll. Både voksne og
barn reagerer også ulikt ettersom hvilken
type katastrofe som har skjedd.
– Menneskeskapte katastrofer som
terror handlinger og drap virker sterkere på
både voksne og barn enn naturkatastrofer
og «tekniske»-katastrofer som ulykker med
transportmidler. Vi tror det er fordi vi tenker
at det kunne vært så mye lettere å forhindre
de menneskeskapte. De andre oppleves
som mye mer tilfeldige og ute av vår
kontroll, forklarer psykologen.
«små barn reagerer mesT
på foreldrenes reaksjon »
Dette gjelder spesielt for de som er
direkte rammet, men også de som blir indirekte
berørt gjennom mediene opplever det
på denne måten, viser det seg.
Dyregrov påpeker at dette også gjenspeiler
seg i mediene: Naturkatastrofer og
ulykker blir fortere borte fra mediebildet
enn drap og terrorhandlinger. Dermed blir
de også lettere borte for oss. l
13
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

aktuelt sosiAle meDier
på neTT
Med eleveNe
akadeMiet videregåeNde skole ble kåret til eN av norges beste
viDere gåenDe skoler i eN NasjoNal elevuNdersøkelse høsteN 2011.
deN privateide skoleN hAr et bevisst forholD til bruk Av sosiAle
meDier i uNdervisNiNgeN.
tekst birthe brAtvolD foto bo mAthisen
Skolen hadde tidligere blokket Facebook i timene, elevene hadde
kun tilgang i midttimen. Det har de gått bort fra.
– Facebook brukes ikke bare til å fange opp sladder og hva andre
har spist til middag, eller at noen har sovnet i en time. Vi så at elevene
også bruker det til å koordinere skoleprosjekter. De utveksler
dokumenter, de skaffer seg kontaktinfo og lager avtaler, forteller
Tonje Moberg, medielærer og teamleder for medier og kommunikasjon
på Akademiet videregående skole i Drammen.
AlltiD tilgjengelige. Elevene sitter med mac’en oppe store
deler av dagen. Regelen er at de ikke skal bruke den i timen. Moberg
og de andre medielærerne ved Akademiet velger heller å spille på
lag med elevene og Facebook-bruken enn å motarbeide den.
– Jeg har troen på hele tiden å ha følerne ute på hvor elevene
befinner seg, hvilke interesser de har, hvordan bruker de mediene
og så videre. Og så prøve å gjøre noe fornuftig ut av det i stedet for
å si nei hele veien, sier Moberg.
Hun mener det er viktig å forstå den tilgjengeligheten de unge
hele tiden «må» ha, at det er en belastning for dem å måtte være
tilgjengelig 24/7.
– De har mobilen under hodeputa, de er alltid på, de får ikke lov
til å være av. Da går de glipp av masse, og det er klart at det er en
kjempeutfordring i undervisningssammenheng. Det tar fokus fra
undervisningen, bare 30 sekunder inn på Facebook for å sjekke
oppdateringer fører til at du har gått glipp av masse informasjon,
sier Moberg.
Når hun merker at elevene begynner å bli slitne og miste fokus,
har hun metoder for å hente dem inn igjen.
– Kan jeg gjøre noen grep for å fange interessen, kjøre noen
14
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
tankeavbrudd for så å hente dem inn igjen senere? Da kan det være
at vi går vi inn og oppdaterer Facebook, vi setter en status der som
er litt morsom for alle sammen. Eller vi går inn på mobilen og
sender en melding – som kanskje kan benyttes i faglig sammenheng.
Hvis man kan gjøre det til en konkret oppgave som har noe
å gjøre med det stoffet du jobber med, så kan man fint innlemme
Facebook i undervisningen, sier hun.
lærere på fAcebook. Tre av lærerne ved skolen har opprettet
lærerprofiler på Facebook. De opplever å få raskere kontakt med
elevene her enn via sms.
– Ved å bruke Facebook når vi alle elevene i en klasse, sier
Moberg.
Skolen bruker It’s learning som læringsplattform, men elevene
er ikke så ofte innom der.
– Alle elevene er på Facebook, og de har det også ofte tilknyttet
telefonene sine. Når vi trenger noe av dem, at vi skal gi beskjeder
om noe som skjer dagen etter eller som vi plutselig kommer på i
forhold til undervisningssammenheng, har vi svar fra alle i løpet av
fem minutter idet vi sender ut melding på Facebook, forteller hun.
Ikke alle elevene har lærerne som venn, men veldig mange.
– Jeg har en gruppe i tredjeklasse som jeg er kontaktlærer for –
disse har jeg oppfordret til å være venn med meg på Facebook. På
den måten har vi også en unik mulighet til å se hva de er opptatt av
og hvilke interesser de har. Dette bruker vi aktivt i undervisningssammenheng.
Det er kjempespennende, pluss at du selvsagt også
kan fange opp hvis det er noe som ikke er ålreit mellom enkelte
personer, sier Moberg.
Det kan virke rart at elevene ønsker å være venner med læreren
v

lærerprofil: Medielærer
Tonje Moberg bruker Facebook
aktivt i undervisningen.
«hvis man kan gjøre deT Til
en konkreT oppgave som har
noe å gjøre med deT sToffeT
du jobber med, så kan man
finT innlemme facebook i
undervisningen.»
15
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

aktuelt sosiAle meDier
elevene Tipser: Om
det skjer negative ting
som mobbing på nett,
kommer elevene ofte til
læreren og forteller det.
på Facebook. Men elevene styrer hvem de vil at skal se hva, så å være
venn med læreren er uproblematisk, mener Moberg. Fra å være et
nettsted hvor en postet alt til alle har de fleste nå forstått at en kan
lukke grupper.
– Det er ikke er så ofte de oppdaterer statusen på hovedsiden sin.
De velger ut fra hva de publiserer, hvem som skal få se det, og bruker
lukkede grupper, sier Moberg.
En elev kan ha utrolig mange grupper ut fra hvem de kommuniserer
med – for eksempel «Russegruppa», «Idrettsgruppa» osv. Er de
en person når de er russ, og en annen når de snakker om idrett. De
velger å publisere der det passer, mener Moberg.
Men det hender selvsagt at noen legger ut noe på statusen sin som
kanskje ikke faller i like god jord hos alle de hundrevis av vennene.
– Vi fokuserer mye på det i undervisningen, bevisstgjøring – du
må huske på hvem som har tilgang på det du legger ut. Det kan være
både en venninne og en gammel tante på 70. De må tenke gjennom
hva de publiserer, hvordan det kan oppfattes, sier Moberg.
utforDrenDe grupper Skolen har en policy om at alle elevene i
en klasse må være venner på Facebook. Om noen blir ekskludert kan
det bli sett på som mobbing.
– Du får ikke lov til å blokke folk i klassen. Hvis en eller to ikke
16
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
elevunderSØkelSen
Det er Utdanningsdirektoratet som hvert år gjennomfører elevundersøkelsen
– blant annet på videregående skoler. 405 skoler
deltok i undersøkelsen, og Akademiet ble kåret til den skolen
med best læringsmiljø.
Elevundersøkelsen gir elevene muligheten til å si sin mening
om forhold som er viktige for læring og trivsel på skolen.
Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan
de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de
opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med
elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet.
I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing
på skolen. Elevene uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse
i fagene og om utdannings­ og yrkesveiledningen
de får.
får være med, er det nesten like ille som mobbing. Det er uttalt fra
vår side at de skal være venner med alle i klassen, forteller Moberg.
Likevel, og til tross for at læreren er venn og ser mye av aktiviteten
på Facebook, så er det de lukkede gruppene som er utfordringen.
– Det er der det stygge skjer. Mobbing og uthenging av folk. Det
er et klart drawback, og dette har en selvfølgelig ikke tilgang på med
mindre en er med i den lukkede gruppen, sier hun.
Det har også hendt at lærere har blitt hengt ut.
– Det kan føre til at en lærer faktisk får en hel klasse mot seg og
får en kjempetøff hverdag. Derfor er bevisstgjøring om hva sånt kan
føre til er veldig viktig. Noe som begynner som en spøk kan fort
utvikle seg til noe mye, mye verre som de ikke ser konsekvensen av,
sier Moberg.
Lærerne fanger det opp ved at elevene kommer til dem og
forteller det. Eller de tar skjermdump av ting som skjer på Facebook
og sender til læreren.
– Det er et veldig positivt trekk ved elevene, at de faktisk er såpass
fair mot de som blir mobba, at de går til oss for å si fra at nå er det
noe som skjer, sier Moberg.
kursing Av forelDre. Mange voksne vet ikke hva sosiale medier
er. De burde tatt seg et kurs for å skjønne hva deres barn holder på
med, mener Moberg.
– Mange foreldre vet ikke engang at barna er på Facebook. De
har ingen kontroll på hva barna gjør, og det er et faresignal, sier hun.
Så hva kan man gjøre med det?
Moberg mener at en god begynnelse er at grunnskolen tar tak i
det. De må få inn foredragsholdere til foreldrene for en bevisstgjøring.
– Det er superviktig. Både for å forstå viktigheten av godt nettvett
og alle fallgruver og utfordringer som er der. Spesielt i forhold til
mobbing og det med å møte folk du har møtt på nettet. Det er
ganske høye tall blant unge som har fått seg en venn på nettet som
de senere har møtt utenfor skjermen, og der er det mye stygt som
har skjedd. Den vinklingen er viktig, sier Moberg. l

alltid tilgjengelig
kareN eMilie Wiker (18) er elev ved akadeMiet vgs. huN begyNte å bruke
facebook soM 13-åriNg og har allerede laNg fartstid. Den største
forDelen og ulempen er tilgjengeligheten, MeNer huN.
tekst birthe brAtvolD foto bo mAthisen
Karen kjenner en som ikke er på Facebook. En kompis som er like
gammel som henne. Han prøver å holde seg unna sosiale medier
fordi han mener det tar over for mye av livet.
– Jeg er jo enig i det, men jeg vet ikke hvorvidt alt er negativt,
sier hun.
Hun glemte å invitere kompisen i bursdagen sin, nettopp fordi
han ikke er på Facebook.
– Da fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet, jeg kom på det dagen
før bursdagen, at «Oi, søren!».
Man tar det for gitt at alle er der. Sånn skal det være, det er som
mobilen, det er en del av vår hverdag. Det er sånn man får
kommunisert, sier hun.
Karen bruker Facebook en god del hver dag og har over 500
venner på nettsamfunnet.
– Den beste med Facebook er nettopp det sosiale, at «alle» er
der. Det er enkelt å få tak i dem man trenger. Hvis de ikke er pålogget
akkurat da kan man være sikker på at beskjeden blir mottatt
innen et par timer, sier hun.
Og det er et stort pluss å kunne chatte og dele bilder og statusoppdateringer
med venner som bor langt unna.
– Samtidig er det jo også negativt at man alltid er tilgjengelig.
Men det må man nesten tåle, sier hun.
bevisst på konsekvenser. Hun er bevisst på hva hun legger ut
bevissT: Karen E.
Wiker er bevisst på
hva hun legger ut på
nett. Her med klassekamerat
Kristian Berg.
på profilen sin.
– Jeg er venn med tre av tre søsken, mamma, tanta mi og læreren
min. Så jeg passer jo på hva jeg legger ut, uansett. Og jeg bruker ikke
mye grupper. Alle vennene mine kan se alt jeg legger ut, sier hun.
Hun passer på at hun ikke publiserer noe hun kan komme til å
angre på.
– Jeg legger ikke ut ting som mammaer ikke kan se, av den enkle
grunn at det kan skaffe meg trøbbel senere i livet. Jeg vil ikke angre
på noe jeg la ut da jeg var 18. Alt man legger ut kan få konsekvenser,
sier Karen.
forstyrrer ikke. Å chatte på Facebook går ikke på bekostning av
å møte hverandre på «ordentlig». De fleste møtes som de gjorde før.
– Det er fortsatt en bedre opplevelse å sitte og prate face to face
over en kaffe, enn å sitte og chatte med smileys, mener hun.
For det meste er hun på Facebook mens hun gjør andre ting,
også skolearbeid.
– Som regel har jeg mac’en på fanget mens jeg ser på TV, spiller
eller jeg har Facebook i bakgrunnen mens jeg gjør lekser. Det er
mye som kan distrahere meg bort fra skolearbeidet, men Facebook
er ikke det verste. Jeg klarer fint å jobbe med en oppgave og
samtidig chatte på Facebook, det er verre hvis jeg finner ut at jeg
skal ta meg en pause og spille litt Playstation, ler Karen. l
17
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

vi bAre spør
JA, vi blir påvirket!
i miDten Av April stArter rettsAken mot AnDers behring breivik.
meDieDekningen vil bli mAssiv. vi har sNakket Med feM elever
ved akadeMiet vgs i draMMeN oM hva de teNker oM det. de går
alle på studieretNiNg Medier og koMMuNikasjoN.
foto bo mAthisen
1. Hva synes du om mediedekningen som har vært fra 22/7 og frem til nå?
2. Ser du på nyhetssendinger? TV2/NRK/Supernytt?
3. Leser du aviser?
4. Bruker du andre medier for å oppdatere deg på nyhetsbildet, i så fall hvilke?
5. Fæle bilder og vonde saker i mediene – tror du at du blir påvirket av det?
i så fall på hvilken måte?
6. Snakker du og vennene dine noe om det?
7. tror du at du vil følge med når 22/7­saken kommer opp?
8. Hvordan tror du i så fall at det vil bli?
9. Frykter du noe i den forbindelse?
magnus (17)
1. Først og fremst er det en av de alvorligste
sakene i norsk historie. Men til tider har det
blitt for mye. Noen medier spinner på de
samme faktaene flere ganger. Det føles nesten
som om de går for kvantitet i stedet for
kvalitet.
2. Ja, jeg ser på nyhetssendinger for å holde
meg oppdatert, men også for å henge med
som en «mediamann». Både når det kommer
18
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
til teori, inspirasjon og også kritikk.
3. Jeg leser aviser av og til, men kun de
sakene jeg finner interessante ut fra egne
verdier og interesser.
4. Jeg bruker Internett og sosiale medier i
stor grad for å holde meg oppdatert på
nyhets bildet.
5. Selvfølgelig blir jeg påvirket av vonde
saker i mediene. Men det avhenger av hvor
«vond» saken er da vi ungdommer blir mer
og mer immune ettersom hva vi ser. Saker
fra Norge kontra utenlandske saker påvirker
meg forskjellig – Norge har liksom alltid
vært «det beste landet å bo i» – det har vi
nå alle opplevd at kanskje ikke helt stemmer.
6. Mine skolevenner og jeg snakker mye om
slike saker siden teori, erfaring og interesse
opptar oss både generelt og som tema for
timene på skolen.
7. Ja, jeg vil definitivt følge med når denne
saken blir tatt opp igjen, selv om jeg føler
meg veldig mettet på navnet Breivik. Om jeg
noen ganger fjerner meg fra det eller blir
foran skjermen og følger med er en annen
sak. Men jeg mener likevel at det vil være
naivt å «rømme» fra en så viktig sak som
etterlater så store spor i norsk historie.
8. Som sagt er jeg litt mett, det vil bli
interessant hva saken vil ende som.
9. Jeg frykter ingenting i denne forbindelse.
Jeg har god tro på Norge og landets
regelverk.
arThur (16)
1. Jeg syns det har vært mer av
alt på TV, siden 22/7.
2. Nei, jeg ser ikke på noe sånt
for tiden.
3. Jeg leser nettaviser, som
f.eks. VG og Dagbladet.
4. Jeg bruker de sosiale
mediene mest, og ved hjelp av
dem kan jeg holde meg
oppdatert.
5. Jeg tror vi blir påvirket av
bilder. Når vi har bilder blir det
lettere å se alt for seg.
Ansiktsuttrykk, resultater av
vold osv. er alle blitt vanligere,
og det kan til slutt ende med at
vi aksepterer det i en større
grad, noe som igjen ikke er det
beste, synes jeg. Mediene spiller
mye på vold og «action».
6. Noen venner interesserer
seg for det, og da er det som
regel et samtaleemne.
7. Det skal jeg.
8. -
9. Nei, egentlig ikke.

ine (16)
1. Jeg synes det har vært veldig mye mediedekning.
Kanskje til og med litt for mye den
første måneden. Andre nyheter som også
var viktig rundt om i verden slapp ikke til i
den første perioden.
2. Jeg er en ung jente som interesserer meg
for veldig mye og har mye å gjøre. Jeg
ender da dessverre ikke opp ofte i sofaen
for å se på nyhetssendinger med mor og
far, men jeg husker jeg så mye på nyhetssendingene
når 22/7 saken var i fokus.
3. Jeg leser nettaviser noen ganger i uken.
4. Det dukker opp linker til nyhetsartikler
stadig vekk på Facebook som jeg alltid
klikker på. Veldig kjekt, for da vet jeg på
forhånd at det er ganske sikkert at det er
noe interessant.
5. Jeg tror jeg blir svært påvirket av det.
Og det håper jeg alle andre blir også. For
eksempel når 22/7 skjedde ble jeg satt ut.
Jeg skjønte ikke hvordan en slik ting kunne
skje i bitte lille Norge og det endret mitt
syn på livet ganske kraftig.
6. Hvis det er en sak som er interessant å
snakke om, diskuterer jeg gjerne dette med
venner på sosiale medier eller over en kaffe
i byen.
7. Det vet jeg at jeg vil.
8. Jeg regner med at media kommer til å
være tilstede like mye som de var like etter
22/7. Altså veldig mye. Regner også med at
nyhetssendingene kommer til å ha dette i
fokus og at uansett hvor vi leser eller ser
kommer vi til å få med oss noe av saken om
vi vil eller ikke.
9. Jeg frykter vonde minner og tanker.
simen (17)
1. Jeg synes det var vært
mye, samtidig er jo dette en
sak det er viktig å informere
om. Men jeg mener det har
vært for mye irrelevante og
unødvendige artikler rundt
saken.
2. Ja, som oftest i hvert fall
en gang om dagen.
3. Ja, både papir og nettutgaver.
4. Som sagt både papir og
nett, og da via både Mac og
iPhone.
5. Så klart påvirker det oss,
det er jo med å få oss til å
danne sterkere meninger.
Samtidig gjør det oss jo
triste.
6. Ja, det er jo sånn som
dukker opp som samtaleemne
ganske ofte, og noe vi
alle mener noe om.
7. Jeg vil nok det, men nok
ikke så mye som i sommer.
8. Jeg tror mye av det som
kommer frem er viktig og
nødvendig, mens mye av den
sladderdelen i mediene
kommer til og grave opp mye
unødvendig og tullete.
9. Nei, men man håper jo han
får den straffen han fortjener.
anya (18)
1. Jeg synes det har vært veldig
variert og mye mediedekning. Kanskje
litt for mye med tanke på hvordan
ofrene må ha det. De har stadig blitt
minnet på det som har skjedd. Det kan
også føles litt masete med så mye.
I hvert fall i forhold til ABB. Rett etter
at det hadde skjedd skulle det bare
mangle at det var så mye medieomtale,
fordi alt annet føltes og var
uviktig i forhold.
2. Jeg ser på NRK, men ikke hver dag.
3. Leser nettaviser. NRK, aftenposten,
DT, VG og Dagbladet.
4. Nei.
5. Det er fascinerende og viktig å få
sett. Jeg tror jeg blir påvirket på den
måten at jeg kanskje synes det er
interessant fordi saken er noe utenom
det vanlige. Jeg blir også kanskje mer
immun mot slike saker/bilder.
6. Ja, mer om sånne saker enn andre.
7. Ja, litt i hvert fall.
8. Jeg tror det kommer til å være mye
oppstyr. Tror det kan bli slitsomt for
de som har opplevd det som skjedde
på Utøya.
9. At ABB får for mye oppmerksomhet.
Jeg synes allerede han har fått for
mye oppmerksomhet.
19
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

aktuelt sosiAle meDier
fakta oM facebook
› Skapt av den amerikanske
collegestundenten Mark
Zuckerberg i 2004, opprinnelig
til internt bruk for å kåre
Harvards mest populære
student.
› Det er over 600 millioner
brukere på Facebook.
› Nesten en milliard bilder blir
lastet opp til til Facebook hver
eneste måned.
› 50 prosent av brukerne oppdaterer
statusen sin hver dag.
› 69 prosent av den norske
befolk ningen er på Facebook.
› Etter NRK og TV2 er Facebook
det tredje største mediet i
Norge.
› En amerikansk studie viste at
85 prosent av kvinnene som ble
spurt, hadde blitt irritert på
Facebook­vennene sine. Det
som plaget dem mest var all
klagingen. Hele 63 prosent fikk
nok av det. 32 prosent fikk
noia av skryting over såkalt
perfekte liv.
vokSne for barn pÅ facebook
Organisasjonen har vært på Facebook siden
november 2009. Her postes innlegg og kommentarer
i forhold til saker som opptar Voksne for barn.
› 6496 «liker» Voksne for Barn pr. 16. februar 2012
› 84 prosent av disse er kvinner
› 35 prosent av disse er i alderen 35­44 år
› 133 nye «liker» oss den siste måneden
› De fleste nye kommer fordi de ser aktivitet om
Voksne for Barn på veggen til en venn
› 3033 besøkende til våre nettsider siste måneden,
kom via Facebook
20
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
11 Tips Til gode
facebook-MaNerer
1. Ikke vær overivrig med å legge til nye venner. Du kan
vente med å legge til venners venner som du har møtt
én gang.
2. Ikke si ja til venneforespørsler til personer du ikke vet
hvem er. Det er ikke trygt.
3. Ikke overdriv statusoppdateringene dine. Statusfeltet
er ment for å gi oppdateringer om noe andre kan synes
er spennende å høre om, ikke hverdagsprat og sutring.
Positive meldinger slår alltid best an i sosiale medier.
4. Ikke legg til en venn mer enn én gang. Hvis du ikke
får svar, eller du plutselig ikke finner vedkommende
på vennelisten din lenger, så er sjansen stor for at det
er en grunn til det.
5. Vis god dømmekraft når det gjelder tagging av bilder.
Spør de som er på bildene først om det er OK å legge
de ut, og så tagge de.
6. Ikke del alt. Hvis du deltar på spill, så finnes det
gjerne en knapp som gir deg anledning til å skjule alle
poengscorene dine. Bruk den!
7. Ikke skriv med store bokstaver hvis du ikke ønsker å
vise at du ROPER!
8. Ikke bruk Facebook-veggen til å klage over venner,
naboen, læreren eller sjefen. Ta det opp med de
direkte. Det setter deg selv i et dårlig lys å bruke
sosiale medier til dette.
9. Se an responsen før du begynner en lang samtale på
chatten.
10. Ikke gi innbruddstyver eller andre kunnskapen ved å
poste for detaljert informasjon på veggen din.
11. Bruk sunn fornuft! Ikke gjør eller si noe på Facebook
som du ikke kan stå for ute i den virkelige verden.

facebook
blir skolefag i tysklaNd
sosiale Medier blir eget fag i skoleN i tysklaNd. en goD iDé, MeNer
Norske eksperter.
tekst hAns chr. hAnsson/vg foto iDium
Mens flere norske skoler vil jage Facebook ut av klasserommene, går
tyskerne motsatt vei.
– Unge mennesker må kjenne moderne medier, være i stand til å
bruke dem – og kunne ta del i å forme dem kreativt, sier Bernd
Althusmann, undervisningsminister i Niedersachsen, ifølge avisen
Die Welt.
I den nordtyske delstaten med om lag åtte millioner innbyggere
vil sosiale medier, med hovedvekt på Facebook, bli eget skolefag fra
2012. Bayern overveier en lignende løsning, hvor fokus i særlig grad
vil rettes mot personvern.
nøkkelkompetAnse. – Mediekompetanse er i dag en nøkkelkompetanse
som å lese, skrive og regne, sier Christine Hawighorst,
leder for delstatsadministrasjonen i Hannover. Der er eksperter
allerede i gang med å meisle ut læreplanene for «Medienkunde».
Kristian Osestad, leder for Sosiale medier i teknologiselskapet
Idium og gründer av Facebook-skolen, mener kunnskap om nye
medier er avgjørende. Han hilser det tyske tiltaket velkommen.
– For elevene vil delaktighet og forståelse for de ulike sosiale
kodeksene være grunnleggende for å delta i det sosiale livet i og
utenom skoletiden. Digital samhandling er nøkkelordet for de aller
fleste yrker fremover, sier Osestad til VG.
Allerede fra barneskolen er god opplæring helt nødvendig,
mener han.
utforDring for lærerne. – Ikke for at elevene skal kunne
chatte om dagligdagse ting på Facebook, men for at de skal kunne
lære å samhandle om oppgaver i skolehverdagen på en mest mulig
effektiv måte. Bevisstgjøring rundt elevenes evne til å skille mellom
hva som er nyttig og nødvendig informasjon og tidsbruk – og hva
som er fritid og dårlig bruk av tid er svært relevant, påpeker
Facebook-eksperten.
Osestad mener den store utfordringen vil være lærernes kompetanse
og forståelse for bruken. Dét har man tenkt på i Niedersachsen,
der lærere skal sendes på videreutdanning før det nye faget lanseres.
Det skal ikke bare fokuseres på muligheter sosial medier gir, men
også farer. Derfor vil personvern- og datakrimeksperter fra politiet
bli koblet inn. Cybermobbing og ekstremisme blir også tema,
skriver Die Welt.
eksperT: Kristian Osestad er
gründer av Facebook­skolen og
applauderer tiltaket i Tyskland.
fornuftig tiltAk. Berit Skog, førsteamanuensis ved Institutt for
sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, synes ideen lyder god. Hun
har gjort flere studier om nordmenns bruk av Facebook.
– Det er viktig å kunne forholde seg til Facebook og sosiale
medier, og ikke minst kunne ivareta personvernet. Skolefaget som
opprettes i Niedersachsen høres ut som et fornuftig tiltak, kommenterer
hun.
– Jeg tror vi bare har sett starten på en grunnendring i måten
kompetanseoverføring foregår i skolen. For morgendagens elever
blir det en selvfølge å bruke sosiale medier i skolehverdagen, poengterer
Kristian Osestad. l
21
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

tema meDiepåvirkning
TilliT
bedre eNN
koNtroll
det er ikke Nok at foreldre lager faste regler ruNdt
barNas Nettbruk. i tillegg Må de «følge Med i tiMeN»
og kaNskje aller viktigst, snAkke meD bArnA om
Deres DigitAle hverDAg.
tekst ingeborg Wiese foto monA norDøy
illustrasjoNsfoto colourbox.no
Det mener Trine Grung (40), mor til en gutt på 13 og ei jente på 11.
Hun er en kjent stemme fra NRK P3, har gjort blogging til karriere
og er i dag kreativ leder i Chills AS.
– Faste regler er selvfølgelig viktig, men de må gi mening for
ungene. Foreldre må ikke lage regler for å slippe å følge med på hva
de unge driver med, mener hun.
bArnA mer kompetente. Mange foreldre føler seg spesielt
utfordret i forhold til barnas nettbruk. De ser at barna bruker stadig
mer tid foran en eller annen form for skjerm, samtidig som de må
innse at barna ofte er mer kompetente enn dem i bruken av digitale
og sosiale medier. Det kan enten medføre unødvendig strenge og
rigide regler, eller at man slipper tømmene helt og lar barna få styre
nettbruken sin selv.
– Jeg ser for eksempel at enkelte av spillene datteren min er
opptatt av, appellerer veldig til hennes kreativitet. Det heier jeg på,
og synes det er morsomt når jeg får lov til å være kreativ sammen
med henne foran PCen. Men uansett hvor bra, kreativt eller ufarlig
et spill er, får ikke mine barn sitte mer enn maks halvannen time av
gangen. Jeg har nok en innebygd klokke som varsler, først og fremst
fordi jeg vil at de også skal ha tid til andre ting, være ute og aktive,
22
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
Tid: Trine Grung er nøye
med hvor mye tid ungene får
til disposisjon foran PCen.

sier Trine Grung.
Hun legger til at spillene langt på vei ser ut til å erstatte den gamle
leken med for eksempel dukker og biler. Men hun synes ikke det bør
bekymre dagens småbarnsforeldre, fordi mange av spillene bare er
en annen måte å leke og være kreativ på.
viktig meD sosiAle meDier. Hun mener at sosiale medier er
svært viktig for å forstå kommunikasjon. Facebook er ikke en motesak
som snart vil gå over, og jo tidligere barn og unge forstår og
mestrer online kommunikasjon, jo lettere vil det bli for dem å
skaffe seg jobb og andre nyttige kontakter senere i livet. I tillegg kan
det styrke skriveferdighetene deres å være aktive på nett.
– Jeg er jo en tidligere radiojournalist og har først og fremst
arbeidet med den muntlige formen. Jeg har blitt mye flinkere til å
skrive og uttrykke meg presist gjennom sosiale medier. Jeg er sikker
på at barn og unge også får mye nyttig skrivetrening gjennom å være
aktive på for eksempel Facebook, sier hun.
Samtidig som hun vil at barna skal bli dyktige på nett, er hun
også opptatt av å beskytte dem.
– Det er veldig lett å sjekke loggen og det er også enkelt å
installere foreldrekontroll. Det er to gode ting for foreldre å innføre
for å få bedre kontroll og oversikt, sier hun.
v
23
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

tema meDiepåvirkning
«kanskje deT aller vikTigsTe foreldrene
må gjøre er å snakke med barna om
deres digiTale hverdag.»
Og fra barna er ganske små bør de få vite at det finnes mange rare
mennesker der ute, og hva de skal være ekstra på vakt overfor.
Enhver kontakt som ønsker opplysninger om utseende, navn,
adresse eller telefonnummer bør barn ha lært å være skeptiske til og
varsle sine foreldre om.
liker At forelDre følger meD. Selv om man skal respektere
sine barns private sfære, er det mye på nettet som foreldre kan ha
nytte av å vite om og som kan være med på å bygge opp et naturlig
tillitsforhold mellom foreldre og barn.
– Jeg er nok over gjennomsnittet streng fordi jeg er så nøye på
tiden ungene mine får til disposisjon. Men de skjønner jo argumentasjonen
min og innser også selv at på grunn av idrett og andre aktiviteter
begrenser det seg selv. Jeg følger nok også over gjennomsnittet
godt med, fordi jeg er mye på nettet selv. Begge vet at jeg er inne
og sjekker loggen deres fra tid til annen, men bare hvis jeg synes at
jeg har en grunn, sier hun.
Trine Grung tror at barn flest vil synes det er positivt med
24
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
foreldre som følger med og bryr seg, som har lyst til å lære noe nytt,
i stedet for foreldre som bruker PCen eller TV som barnevakt.
– Jeg tror ikke at det er vanlig at barn prøver eller ønsker å lure
sine foreldre. Jeg tror derimot at faren for at noen skal lure barna er
mye større. Derfor er et tillitsforhold til noen trygge voksne viktig,
slik at de alltid har noen å snakke med hvis det dukker opp noe
ubehagelig, for eksempel pornografi, sier hun.
litt testing er lov. Nyere forskning viser imidlertid at barn og
unge er blitt flinke til å gjennomskue voksne som utgir seg for å
være yngre enn de er, og stadig færre lar seg lokke til videre kontakt.
Tobarnsmoren mener som sagt at man som foreldre bør ha lov til å
sjekke barnas logg, men at man heller ikke skal glemme at litt
utprøving og interesse for å smugtitte på noe ulovlig er noe som
hører ungdomstida til.
– Det er tross alt ikke sånn at alt har blitt så mye farligere bare
fordi det finnes i en datamaskin heller enn på glanset papir, avslutter
Trine Grung. l

nye reTningslinjer
for behaNdliNg av alvorlig
syke og døeNde barN
Multihandikappede Andrea fra Kristiansand døde for to år siden, 17 år
gammel. Foreldrenes mangeårige kamp, for et bedre lindrende tilbud til
datteren, har nå ført frem. Nå starter arbeidet med nye nasjonale
retnings linjer for alvorlig syke og døende barn, bekrefter Bent Høie (H),
leder av helse­ og omsorgskomiteen til NRK. Mammaen til Andrea,
Natasha Pedersen grunnla «JA til lindrende enhet og omsorg for barn»,
og organisasjonen skal delta i arbeidet med de nye retningslinjene.
Barnevakten er en organisasjon som gir råd
om barn og medier.
www.barnevakten.no
Plasseres før rubikkannonsene
PREP­kursledere og veiledere er alle opplært og
godkjent ved Samlivssenteret.
Quality Airport Hotel Stavanger, Stavanger - Sola
Sømmenveien 1, 4050 Sola
Quality Airport Hotel, Stavanger er med sin strategiske
beliggenhet et naturlig samlingspunkt for konferanser
med fokus på faglig innhold og sosialt samvær utenfor
storbyens «fristelser».
Vi ønsker alle hjertlig velkommen til Quality Airport
Hotel, Stavanger.
For informasjon: 51 94 20 00/konferanseavdelingen: 51 94 20 09
Mail: q.stavanger@choice.no
kurs
prep –
samlivskurs for par
Langhelgskurs i 2012 på
Aarholt-tunet Gjestegård,
Stokke i Vestfold:
Fredag kveld til søndag ettermiddag.
• 23.-25. mars,
• 9.-11. november og
• 30. november – 2. desember
PreP ønsker å ivareta og stimulere gjensidighet i
parforholdet, gjennom glede, moro, intimitet,
vennskap og verdier midt i den travle hverdagen.
Kurset som er livssynsnøytralt lærer par ferdig heter i
kommunikasjon, samhandling og problemløsning.
Kurset tar ikke sikte på personlige samtaler i grupper,
og har heller ingen terapeutisk tilnærming.
PreP er for par i alle aldre som ønsker å satse på
og utvikle forholdet.
Kursene er i regi av Voksne for Barn region
Vestfold/Buskerud i samarbeide med Aarholt­tunet
Gjestegård, Stokke i Vestfold og Samlivssenteret
Modum
Nær 1200 par har deltatt i våre samlivskurs på
Aarholt­tunet fra vi startet opp 2001.
Påmelding, spørsmål eller ønske om mer
informasjon rettes til:
Voksne for Barn Region Vestfold/Buskerud
Regionsekretær Norma Kaupang
E­post: Norma.Kaupang@vfb.no
Tel.: 918 84 441 / 33 33 26 34
eller til:
Aarholt­tunet Gjestegård
3160 Stokke
Tel.: 33 33 90 96
Faks: 33 33 90 97
Ingfrid Weydahl og Svein Aarholt
E­post: aarholt@online.no
www.samlivskurs.no
sMå stoff
25
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

aktuelt reklAme mot bArn og unge
forbrukerombudeT:
vi må være «på ballen»
hele tida
reklaMetrykket Mot barN og uNge er større eNN NoeN gaNg.
næringsDrivenDe bruker båDe tv-kAnAlene, mobiltelefonen, fAcebook
og blogg for å påvirke De unges kjøpekrAft og Deres lyst på noe nytt.
forbrukeroMbud gry Nergård har Mye huN Må følge Med på oM dageN.
tekst ingeborg Wiese foto therese borge illustrasjoNsfoto colourbox.no
– Det var nok enklere å være ombud for barn og unge før, på
1990-tallet, da mye handlet om å passe på at TV2 lot være å sende
reklame særlig rettet mot barn ti minutter før og etter barne-TV, ler
hun, men hun ler ikke av regelen i seg selv.
Den er hun glad for at står støtt i mylderet av reklame og mediepåvirkning
barn og unge utsettes for i en digital verden.
– Jeg fikk streng beskjed av den forrige sjefen min om at vi som
offentlig myndighet måtte på Facebook, for å være der utviklingen
av reklamen skjer raskt nå. Der har vi selv blant annet en side vi
kaller «ULURT», som er spesielt rettet mot aldersgruppen unge
voksne, fra 18-25 år, sier Gry Nergård, og forklarer det med at
denne aldersgruppen ofte må ta stilling til store og avgjørende valg
som myndige.
26
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
uerfArne unge trenger
informAsjon. Så fort man
fyller 18 år, får man en myndighet
og selvstendighet som
mange ikke er foreberedt på.
Det kan være å leie eller kjøpe
bolig, skaffe innbo forsikring,
kjøpe bil, skaffe seg jobb eller begynne på høgskole eller universitet.
Det er særlig henvendelser om private skoler Forbrukerombudet
mottar.
– Private skoler er flinke til å reklamere for seg, og vi opplever at
mange unge som har forhåndsbetalt en skoleplass får problemer
hvis de for eksempel ombestemmer seg og velger en offentlig skole i
stedet. De er uerfarne unge, og skal ikke bli behandlet som lettlurte
kunder. Prosjektet mot denne målgruppen er tosidig: De skal ha rett
til adekvat og rimelig informasjon, men de må også lære seg å lese
kontrakter grundig. Det er en modningsprosess å forstå at med fylte
18 år følger det mange rettigheter men også like mange plikter,
forklarer ombudet.
Av de rundt 8 500 henvendelsene som Forbrukerombudet mottar
hvert år, er bare et fåtall fra barn og unge. Forbrukerombudet er
rimelig sikker på at hovedgrunnen til det skyldes manglende
rettighets tenkning og ikke at de blir mindre lurt eller opplever seg
bedre behandlet enn voksne.
– Vi har hatt denne Facebook-siden et snaut år nå, og opplever
økende interesse gjennom spørsmål og flere som klikker på «liker».
Det er viktig for oss å ha en arena hvor vi treffer denne målgruppen,
sier hun.
«facebooksiden «ulurT»
er spesielT reTTeT moT unge
voksne, fra 18–25 år.» Forbrukerombud Gry Nergård
v

sTadig yngre: Stadig yngre
mennesker får kredittkort og
mulighet til å handle på nett.
27
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

aktuelt reklAme mot bArn og unge
neTThandel: Flere og
flere unge handler på nett.
«med mobilTelefonen og sosiale medier er
reklame TrykkeT så voldsomT aT deT ikke
lenger er hensikTsmessig å sTyre deTTe bare
gjennom regel verkeT.» Forbrukerombud Gry Nergård
I motsetning til gruppen unge voksne mener Gry Nergård at
yngre barn er rimelig godt beskyttet gjennom lovverket, og at norsk
næringsliv jevnt over har vært flinke til å vise aktsomhet når det
gjelder barn. Unge voksne er heller ikke rettsbeskyttet i samme grad
som barn, og derfor er satsningsområdet rettet mot dem, heller enn
mot de yngste.
oppgjør meD bloggerne. En gammel sannhet er at den
smarteste reklamen er den som du ikke skjønner er reklame.
Forbrukerombudet har sett seg lei på den sammenblandingen av
småpludring og kommersiell virksomhet som de største bloggerne i
landet ofte bedriver. Mange av dem eier enten selv, eller samarbeider
tett med store nettbutikker.
– Det kan være vanskelig å stå i mot når fotballfruen eller
bloggidolet ditt har på seg en lekker genser som du forstår at også
kan bli din ved bare noen få tastetrykk. Vi har pålagt dem å merke
bloggen sin med reklame. Det har blitt noe bedre, men vi er fortsatt
28
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
ikke fornøyd. Det gjemmes bort med liten skrift, og vi har nå en ny
runde med dem. Dette er mennesker som tjener godt på bloggen
sin, og som har mange svært unge og uerfarne tilhengere. Vi kan
anmelde dem for brudd på Markedsføringsloven hvis de ikke
skjerper seg, sier hun, og legger til at kommersiell virksomhet i
sosiale medier er greit så lenge det er opplagt at det er nettopp det.
Så lenge reklamen har eksistert har den vært underlagt et urgammelt
system som skiller tekst og reklame. Dette har vært et viktig prinsipp
for å sette mottakerne bedre i stand til å takle budskapet som
reklamen gir.
De unge liker netthAnDel. Netthandel er blitt en stor greie for
mange barn og unge. Forbrukerombudet ser både fordeler og
ulemper ved denne nesten eksplosive utviklingen. Hun er betenkt
over den korte tiden det lett går mellom å se noe man får lyst på til
å trykke på de nødvendige tastetrykkene, og vips, så er handelen i
boks. Gry Nergård ser også en utvikling hvor stadig yngre mennesker

får kredittkort og muligheten til å handle på nett.
– Det blir liten tid til refleksjon, til å få tenkt seg om to ganger.
Det samme kan gjelde for barn og unge som spiller på nettet, og som
i iver og henførelse kjøper seg videre i spillet uten å forstå konsekvensene.
Alle de såkalte appene som har kommet bare det siste året
er en stor utfordring for oss å følge med på. Noen er gratis, men slett
ikke alle, og vi kan ikke forvente at barn og unge til enhver tid skal
gjennomskue hva som er reklame for noe salgbart og hva som ikke
koster noe. Ofte ser du bare reklamen, den blinker mot deg, mens
alle betingelsene som følger med står et helt annet sted, sier hun.
Men Gry Nergård vil også ha sagt at mange unge handler på nett
ut fra godt gjennomtenkt prisbevissthet. Noen kan til og med ha
vært i butikker og prøvd for eksempel klær, for så å gå hjem og
bestille dem til halve prisen på nettet.
– Jeg tror de unge liker det umiddelbare ved netthandel, samtidig
som de opplever det som billig. Det er interessant å merke seg at
veldig mye TV-reklame om dagen er for nettbutikker, og ikke så
mye for etablerte butikker som for eksempel H&M eller andre
kjeder, sier hun.
fAcebook påvirker mest. Forbrukerombudet nøler ikke med å
svare på spørsmålet om hvor mediepåvirkningen av barn og unge er
mest åpenbar: Facebook. Der tilbringer barn og unge store deler av
sin fritid, og reklamen er overalt og i alle former hele tiden.
– Med mobiltelefonen og sosiale medier er reklame trykket så
voldsomt at det ikke lenger er hensiktsmessig å styre dette bare
gjennom regel verket. Vi må ha grundig kompe tanseoppbygging i
tillegg, som gjør barn og unge i stand til å respondere på reklame.
Når selv ikke foreldre klarer å gjennomskue hva som er gratis og
ikke, på for eksempel iPhonen, kan man heller ikke forvente at
barna deres uten videre klarer det. Samtidig vet vi at mange barn og
unge er langt foran sine foreldre i digital kunnskap, sier Nergård.
Men hvem skal lære barna dette når foreldrene henger etter? Et
nærliggende svar er skolen, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
(BLD) er allerede i gang med et treårig prosjekt. Det
er opprettet en nasjonalt rådgivende gruppe, som skal gi råd til
hvordan man kan bedre forbrukerundervisningen fra barnehagen
og videre i skolen. Forbrukerombudet arbeider også med å få til en
todelt kontrakt ved kjøp av mobiltelefon. Én kontrakt for telefonen
og en annen for alle tilleggstjenestene den kan utføre. De fleste barn
og unge vil gjerne ha en mobil som er mye mer enn bare en telefon.
Derfor jobbes det nå for at det skal følge noen rettigheter med
mobilen, på samme måte som kortinnehavere har rettig heter i
forhold til bankene.
norge et foregAngslAnD. – Vi synes det er riktig at mobiloperatørene
må ta et visst ansvar når de selger dyre og avanserte
mobiltelefoner. Dette er en del av vår strategi for å styrke de unges
bevissthet rundt alt fra merkevarebygging til kontraktsinn gåelser.
Og parallelt med dette må vi selvfølgelig ha et godt lovverk. Da vi
fikk ny Markedsføringslov i 2009 fikk vi gjennom tre bestemmelser
som spesielt ivaretar barn, og det er vi fornøyd med. Men det gjelder
å følge med, for både reklame og merkevarebygging lurer seg lett inn
overalt, også i skolen, dessverre.
Men det er likevel viktig for ombudet å framheve Norge som et
foregangsland når det gjelder reklame rettet mot barn.
– Landene i Norden har hatt et godt samarbeid gjennom alle år
rundt temaet barn og reklame. Vi fikk like regler da TV-reklamen
kom. Mange andre europeiske land lo av de strenge reglene våre,
men nå ser vi på nye EU-direktiver at de kommer etter. Det er
morsomt, og styrker det nordiske samarbeidet på dette området,
sier Gry Nergård. l
«i moTseTning
Til gruppen unge
voksne er yngre
barn rimelig
godT beskyTTeT
gjennom lovverkeT.»
Forbrukerombud Gry Nergård
29
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

aktuelt bøker
Bokanmeldelse
Skorpen
– en bok om sorgen ved å miste en mamma.
Skorpen er en barnebok skrevet av den franske forfatteren CHarLOtte
mOundLiC (2009). La croute er den originale tittelen på boka. Boken er oversatt
til norsk av Marte Gresik og gitt ut på Gressvig forlag (2011).
OLiVier CaLLeC står bak illustrasjonene i boken.
skorpen er en av de vakreste bøkene
jeg har lest som handler om sorg. Den
er varm, rørende og ekte.
I boka møter vi en gutt som mister
mammaen sin. Allerede fra første
setning tar forfatteren oss med i
hand lingen på en gripende, brutalt
ærlig måte. «I dag tidlig døde
mamma». Forfatteren lar oss bli kjent
med gutten som er hovedpersonen i
handlingen og lar oss få ta del i sorgprosessene
hans på en overbevisende
måte. Vi blir også kjent med pappaen
til gutten, og mimmi som er mamma
sin mamma. Handlingen er enkel, men
tro verdig. Boka er skrevet på en måte
som gjør det enkelt å sette seg inn i
guttens verden. Gjennom et språk
barn forstår og vakre illustrasjoner
setter boka ord på vanskelige følelser.
Olivier Tallecs enkle, men virkningsfulle
illustrasjoner sammen med det
levende språket fungerer.
Å miste en forelder er en svært stor
påkjenning for et barn. Det finnes
frem deles en utbredt forestilling om at
vi skal skåne barn for vanskelige
følelser, og døden er fremdeles ett
tabubelagt område. Pappaen i
handlingen forsøker også å skåne
gutten ved å si at: «Hun er dratt sin vei
for alltid». Gutten vet at hun ikke er
dratt sin vei, men at hun er død og at
han aldri skal se henne igjen. Samtidig
fanta serer gutten på et barns vis om
at mamma fremdeles er der. Tittelen
på boka «Skorpen» symboliserer noe
positivt for gutten i boka. Det var
mamma som trøstet når gutten slo seg
tidligere, derfor pirker han borti
skorpen sånn at det begynner å blø,
for da hører han mammas stemme
som trøster.
Barn forstår ofte mer enn vi tror.
Det vet vi som jobber med barn. Vi
vet også at det å miste en mamma
ikke er noe som går over. Livet må gå
videre likevel. Forfatteren illustrerer
dette på en nydelig måte ved at minnene
om mamma lever videre i hjertet
hans og derfor blir sorgen lettere å
30
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
bære. Gutten i boken bærer ikke bare
sin egen sorg, men også på pappas og
mimmi sin sorg. Han tar stort ansvar:
«Jeg skal passe på deg», sier han til
pappa. For barn kan det å se den
andre gjenlevende forelderen sørge
være vel så tungt å bære som sorgen
over den som er død.
Som helsesøster har jeg selv fulgt
opp barn som har mistet en forelder.
Jeg vil anbefale denne boken til alle
som arbeider med barn eller pårørende
rundt barnet. Barn har ikke modenhet
eller ordforråd til å snakke om det
som er vanskelig på samme måte som
voksne. Boken kan være et verdifullt
bidrag som inngangsport for samtaler
og for å hjelpe barnet til å håndtere
sorgen.
Min erfaring er at barn trenger konkret
og tydelig informasjon tilpasset
deres utviklingsnivå. Dette gjør forfatteren
gjennom denne boka på en
overbevisende måte.
Mette Sømoe, Helsesøster
Bokomtale
Barneadvokaten
Advokat Thea W. Totland gir enkle og
klare svar på en rekke praktiske juridiske
spørsmål om barn – enten det
gjelder samvær, medbestemmelse,
pass, PPT, barnetrygd, barnevern,
helseopplysninger eller annet.
Temaene er valgt ut fra en erfaring av
hva som er de vanligste spørsmålene
knyttet til barn og jus. Boken er delt
inn etter emner, og har mange interne
henvisninger. Den har også et detaljert
stikkordregister, slik at det er lett å
finne frem til det man leter etter. Boken
er skrevet på et enkelt og forståelig
språk for å kunne leses uten forkunnskaper
i juss.
barneadvokaten er en oversiktlig og
nyttig oppslagsbok både for foreldre
og for barnevernspedagoger, helsesøstre
og andre som arbeider med
barn og unge.
forfatter: theA W. totlAnD
utgivelsesår: 2011

Bokomtale
Barndom under lupen
Å vokse opp i en foranderlig mediekultur
barndom under lupen. Å vokse opp i en foranderlig
mediekultur er en innføringsbok for studenter, lærere og
andre som er opptatt av barn, barndom og medier. Boka er
skrevet spesielt med tanke på fagene mediesosiologi,
medie pedagogikk og mediepsykologi i tillegg til lærer­ og
førskolelærer utdanningene. Hovedvekten er lagt på
nordiske medieprodukter, debatter og forskning, men det
vises også til internasjonal litteratur.
Å være barn innebærer i dag å ha tilgang til en rekke
medier, slik som TV, pc, dvd, cd, radio, aviser, bøker og
mobiltelefon. Internett muliggjør aktiviteter som gjerne
foregår parallelt, slik som informasjonssøk, underholdning
og kommunikasjon. Barns fritid er dessuten i økende grad
preget av gjøremål som koster penger, og barn er blitt
interessante som kjøpekraftige forbrukere. Økende
velstandsutvikling, fokus på barns rettigheter og en stadig
mer intensiv markedsføring av kommersielle produkter
rettet mot barn, ikke minst gjennom mediene, utgjør fundamentale
endringer i de materielle, sosiale og kulturelle
forholdene som preger barns dagligliv.
Forfatteren retter søkelys mot konkrete medieprodukter
som er laget for barn. Hun diskuterer for eksempel
hvordan TV­program og bøker reflekterer endringer i
synet på barn, barndom og barnekultur og hvordan barn er
blitt posisjonert i offentlige debatter og forskning omkring
medier og forbruk. Et viktig poeng i boka er hvordan så vel
debatter som litteratur omkring barn og medier uttrykker
både bekymring og ambivalens, men også en naiv tro på at
barn innehar en naturlig mediekompetanse.
forfatter: vebjørg tingstAD
utgivelsesår: 2006
bedre beskyTTelse
av barNs utvikliNg
i sin nye rapport foreslår raundalen­utvalget et nytt
prinsipp i barnevernet om at barnets tilknyting skal
ha forrang for det biologiske prinsippet.
Voksne for barn slutter seg i hovedsak til forslagene
i nOu­rapport 2012: 5: «bedre beskyttelse av barns
utvikling».
Det er svært positivt at vi nå får konkrete forslag til forbedringer
med hensyn til barns beskyttelse og rettssikkerhet. Den foreliggende
rapporten er meget omfattende, og i store trekk kan
Voksne for Barn slutte seg til både resonnementene,
synspunktene og forslagene i rapporten. Noen av forslagene må
imidlertid koples sammen med spesielle forutsetninger for at de
skal ha den ønskede virkningen.
Les hele NOU­rapporten «Bedre beskyttelse av barns utvikling»
på Regjeringen.no
vfbs egen «nettkjenning»
Prosjektet «nettkjenning» er nå i gang. Det vil si at det i
løpet av 2012 skal arrangeres to regionale samlinger i Oslo,
den første finner sted 6. mars. Skolene som deltar er
Bjørnholt vgs, Ullern vgs og Stovner vgs.
Under de regionale samlingene vil ressurspersonene på
hver skole bli «trent opp» i hvordan det skal jobbes inn mot
skolene.
– Etter samlingene arrangeres tre åpne foreldremøter, ett
på hver skole. Deretter skal hver skole i gang med hver sin
workshop, forklarer prosjektleder Terje Eckhoff i Voksne for
Barn.
Foreldrene skal lærere hvordan de snakker med
ungdommen sin om nettbruk. Ungdommen skal lære
hvordan de får et mer reflektert forhold til egen nettbruk.
Til slutt skal prosjektet evalueres.
Vi gleder oss til å se resultatene av dette prosjektet.
Les mer om nettkjenning på vfb.no, søk på «nettkjenning».
sMå stoff
31
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

psychaid valgTe
voksne for barn
i fjor høst fikk voksNe for barN deN gledelige NyheteN oM at psykologi -
studeNteNe i oslo hADDe vAlgt tiltAket møteplAss og nettverk soM
forMål for siN hjelpeaksjoN psychaid. bøsseAksjonen finner steD
23.-24. mArs. og Nå har også psykologistudeNteNe i bergeN Meldt seg på.
tekst jAnnicke AnDersen og helgA forus Foto psycAiD og helgA forus
psychAid er psykologistudentenes hjelpeaksjon. Den ble første
gang arrangert i Oslo i 2004, og siden har vi hvert år valgt
å jobbe for et formål som fremmer psykisk helse, forteller
Erik Nakkerud.
Han går andre året på profesjonsstudiet i psykologi, og er leder
for PsychAid Oslo. Ifølge Nakkerud ble PsychAid startet fordi
psykolog studentene ønsket å gi et konkret uttrykk for sitt samfunnsengasjement.
Ved å organisere en hjelpeaksjon ville de føre engasjementet
videre til kommende generasjoner psykologistudenter.
– Vi ønsker å sette fokus på og informere om forskjellige psykiske
problemer. Et mål for oss er å belyse hva psykologi er, spre kunnskap
og informasjon om dette, og om hvordan psykologi kan brukes
i samfunnet, forteller Nakkerud.
relevAnt for psykologisstuDentene. I fjor høst sendte
Voksne for Barn en søknad om å bli årets formål og samarbeide
med PsychAid om å samle inn penger til Møteplass og Nettverk. Det
er et tiltak rettet mot ungdom som lever i familier med rusmisbruk
eller psykiske lidelser. Nakkerud forteller at de fikk inn sju søknader
fra ulike organisasjoner, og at deltakerne i PsychAid stemte over
hvilken de skulle velge.
– Jeg stemte på Møteplass og Nettverk fordi det er et formål som
er sterkt knyttet til psykisk helse og som henger godt sammen med
hvem vi i PsychAid er. Samtidig er Voksne for Barn en av de mest
relevante organisasjonene man kan jobbe med når man studerer
psykologi i Norge, mener han.
Tiltaket passer godt sammen både med psykologistudentenes
psychaid i bergen
– Vi er en liten gjeng som hadde lyst til å engasjere oss og syntes det
hørtes spennende ut å samarbeide med PsychAid i Oslo. Vi synes
det er viktig at psykologistudenter engasjerer seg i noe utenfor studiene
og at vi også kan bidra litt, sier Charlotte Wittek, den nye
lederen av PsychAid Bergen.
– Vi har ikke så mye erfaring men vi tar det som en spennende
utfordring. Vi tenkte at det er viktig å få PsychAid Bergen i gang
interesseområde, og med PsychAids målsetning om å tilgodese
tiltak rettet mot psykisk helse.
flest mulig bøssebærere. PsychAid Oslo har mange ulike
aktivi teter for å samle inn penger, de arrangerer bokbyttedag, kakesalg,
fagdag, og de administrerer studentenes skap for å få penger til
aksjonen. De søker også om penger fra næringslivet og foreninger
og har arrangert konserter og forestillinger til inntekt for aksjonen.
Men det viktigste og mest innbringende arrangementet er bøsseaksjonen,
som foregår 23.-24. mars.
– I fjor var det rundt seksti bøssebærere i Oslo, men vi håper å
kunne doble det tallet i år. På Psykologisk institutt går det over
tusen studenter, og vi har også tenkt å spørre medlemmer i Voksne
for Barn om å stille som bøssebærere. Vi ser at det viktigste er å ha
flest mulig bøssebærere. Det er her mesteparten av pengene blir
samlet inn, forteller Nakkerud.
I 2011 var det bare psykologistudentene i Oslo som arrangerte
PsychAid. Da samlet de inn 100 000 kroner til Unicef, og deres prosjekt
for fremme av barn og unges psykiske helse i familier som er
rammet av HIV og Aids i Mosambik. I år er de glade for at flere
psykologistudenter har sluttet seg til:
– Tidligere har aksjonen omfattet psykologistudenter over hele
landet, og psykologistudentene i Trondheim, Tromsø og Bergen har
også vært med. I år har psykologistudentene i Bergen sluttet seg til,
og vi hører også noen lyder fra Trondheim. Det er veldig positivt,
for vi håper å kunne bli mer nasjonale igjen, sier Erik Nakkerud. l
psykologistudentene i bergen var i flere år en del av psychaid. men ildsjelene ble ferdige med studiene og psykologistudentene i oslo
ble alene om hjelpeaksjonen. Nå vekkes psychaid bergen til live av en håndfull studenter ved profesjonsstudiet i psykologi i bergen.
32
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
igjen og at det hadde vært fint å få til en bra innsamlingsaksjon, legger
hun til. Med PsychAid Oslo og Voksne for Barn i ryggen er de
kommet godt i gang.
– Vi begynte å promotere oss selv og saken med å arrangere en
juleaksjon i kantina. Vi hadde plakater og bøsser der i hele
desember, og folk har begynt å legge merke til oss, sier Wittek.
Hun forteller at de har mange planer; de skal blant annet rekrut

leder:
erik nakkerud
er leder av
Psychaid i Oslo.
tere flere til PsychAid Bergen via et
allmøte på instituttet, og gjenoppta
tradisjonen med PsychAid-ballet, et
ball til inntekt for årets formål. Det
viktigste blir imidlertid å organisere
bøsseaksjonen som går av stabelen
samme helg som i Oslo.
– Jeg oppfordrer alle som bor i
Bergen eller omegn til å støtte opp
om aksjonen og bli bøssebærere 23.
eller 24. mars, avslutter Wittek.
bli bøssebærer!
bor du i eller ved Oslo eller bergen?
med deg som bøssebærer! Fredag 23. og
lørdag 24. mars blir det bøsseaksjon i
bergen og Oslo.
meld deg som bøssebærer på e­post
vfb@vfb.no eller på telefon 23 10 06 10.
spre kunnskap, skape engasjement og
samle inn penger.
aktuelt psychAiD
fakta:
› Psychaid er psykologistudentene
hjelpeaksjon.
› Første gang arrangert i
2004.
› tidligere formål bl.a.
uniCeF, blå kors,
LeVe!, rOs.
› arrangeres i år i Oslo og
bergen.
› Har som formål å bedre
psykisk helse, spre kunnskap,
skape engasjement
og samle inn penger.
gi din
sTøTTe!
Send kodeord
hjelpe
til 2490
(80 kroner)
33
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

aktuelt psychAiD
«å delTa har
giTT meg mer
moT Til å være
meg selv og Til
å si fra om
Ting.» Heidi
fellesskap gir sTyrke
hvA skAl til for å hA Det brA når en lever i fAmilier som sliter? heidi (17)
deltar på voksNe for barNs tiltak «Møteplass og NasjoNalt Nettverk».
huN setter pris på å Møte aNdre i saMMe situasjoN.
tekst jAnnicke AnDersen foto helgA forus
– Det er fint å ha et sted å snakke om ting
som er vanskelige, ting en ikke snakker med
andre om, sier Heidi.
Hun fikk vite om tiltaket gjennom helsesøster.
– Det var litt skummelt først, men jeg ble
fort kjent med alle og vi ble en veldig samlet
gjeng. Å delta har gitt meg mer mot til å være
meg selv og til å si fra om ting, sier Heidi.
Det som skAl til. Møteplass er laget for
og av ungdommene selv. De møtes jevnlig i
lokalmiljøet og er med på å bestemme
hvilke temaer de vil ta opp og hvordan de
vil jobbe med dem.
Alle deltakerne har med seg erfaringer
fra ulike situasjoner i familien, men hovedfokuset
er på å samle kunnskap og erfaringer
om hva som skal til for å ha det bra. Det
nasjonale nettverket arrangerer samlinger
over to-tre dager to ganger i året.
– Vi hadde vært i kontakt med ungdom
som lever i familier med rusmisbruk,
34
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
psykisk sykdom eller andre utfordringer i
flere sammenhenger og de uttrykte et sterkt
ønske om å møte andre ungdommer i
samme situasjon, sier Gro Kristiansen,
prosjektleder i Voksne for Barn.
Dermed ble Møteplass etablert.
Målet er å hjelpe ungdommen som
deltar direkte i tiltaket, og å bruke deres
bidrag til å gjøre tjenestetilbudet bedre.
– Ungdommene har mye erfaring og
kunnskap og de kan si noe om hva som er
god og nødvendig hjelp og hva som er viktig
i møtet mellom dem som brukere og
tjenestene, sier Kristiansen.
betyDningsfullt ArbeiD. Heidi er så
fornøyd med tiltaket at hun nå har planer
om selv å bli møteplassleder og starte opp
møteplass der hun bor.
– Fokuset er mer på deg som person enn
på problemene dine. Hva skal til for at du
har det bra? Jeg føler at jeg blir satt pris på
og jeg drar fra møtene med en god følelse.
glade: Heidi og Gro er begge glade for at PsychAid har
valgt Voksne for Barn som formål for hjelpeaksjonen sin.
Dette har jeg lyst å bringe videre til andre,
sier hun.
Formidling av kunnskapen videre til
fagfeltet gjøres blant annet ved å arrangere
egne erfaringskonferanser og ved å delta på
andres konferanser. Ungdommene fra
nettverket er naturlige deltakere på begge
arenaene.
– Ungdommene ser at det de gjør har en
betydning; ved å dele sine erfaringer kan de
gjøre en forskjell for andre som også har det
vanskelig. Å vite dette er i seg selv helsefremmende,
sier Kristiansen.
At PsychAid har i år har valgt Voksne for
Barn og Møteplass og Nettverk som formål
for hjelpeaksjonen sin, er de begge glade for.
– Det er kjempebra! Jeg er glad for at vi
får muligheten til å fortsette, sier Heidi.
Kristiansen er enig.
– Det betyr veldig mye for oss og er noe
vi er stolte av. Psykologistudentene er
viktige i den forstand at de er framtida for
mange av disse ungdommene, sier hun. l

I Bekymringstjenesten Voksne for Barn tilbyr vi en samtale med kvalifiserte fagper soner som har lang erfaring med barn og
unge, og som har taushetsplikt. Vi har også kompetanse på rettig heter og regler som berører barn og unges oppvekst og
psykiske helse. Du kan sende oss en e-post, hvis du foretrekker det fremfor en telefonsamtale. Har du synspunkter eller egne
erfaringer på temaet som tas opp? Engasjer deg i VfBs debatt forum på våre hjemmesider vfb.no!
Bare sosial på nettet
bekymringsTjenesTen
krOnikk
to Mødre syNes søNNeNe tilbriNger for Mye tid på sosiale Medier og
spilliNg på Nettet. De trenger råD om hvorDAn De kAn sette grenser
pc-brukeN til barNa.
Hei! Jeg er bekymret for min sønn på snart 15 år som går i 9.
klasse. Han er mye alene og sliter med å finne sin plass i en gruppe.
Han er stille, sjenert og har også til tider et kroppsspråk som
signalisererer at han ikke vil ha kontakt. Men han ønsker kontakt.
Hvis han er sammen med andre er det alltid noen som er yngre
enn ham selv. Han bruker mye tid på data. Sosiale medier og spill.
Jeg synes det blir for mye tid på nettet og er bekymret fordi det er
bare der han er «sosial». Samtidig er jeg redd for å ta dette vekk
siden det ofte er eneste kontakten han har til verden. Han sliter
også med skolearbeidet. Han har en tendens til å «bli borte» både i
timene og når han skal gjøre lekser. Han klarer ikke konsentrere seg
lenge om gangen. Jeg er bekymret for når han skal på videregående
om han ikke klarer å skape sosiale relasjoner og er redd han vil
ende opp som veldig ensom. Han går ikke på noe fritidsaktivitet.
Tidligere gikk han i korps og spilte fotball. I fotballen følte han seg
utenfor fordi han ikke klarte å hevde seg fysisk. Han vil ikke lenger
gå i korps fordi han føler seg dum, men er egentlig ganske
musikalsk, tror jeg. Han er ikke interessert når jeg prøver å foreslå
fritidsaktiviteter. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe ham? Jeg er litt redd
for å kjøre ham igjennom for mange utredninger, da han føler
kartleggingssituasjoner som ubehagelige. Han var igjennom en del i
forbindelse med utsatt skolegang
Hei! Jeg har en sønn på 13 år som sitter veldig mye på PC. Når
han har fri fra skolen kan det bli opp til 11 timer om dagen!
Når jeg ber han slutte blir han sint og irritert. Jeg jobber av og til
i helgene, så det er vanskelig for meg å holde styr på PC-bruken
hans. Pappaen tar det ikke så alvorlig, så jeg føler at jeg står alene
om ansvaret. Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre?
Hei, takk for at du skriver til oss!
Det er viktig at voksne setter grenser for barn og unges nettbruk.
Først og fremst er det viktig at dere som foreldre blir enige om
hvor mye tid dere mener det er akseptabelt at han bruker på spill.
Videre er det viktig at dere er lojale mot det dere har blitt enige
om. Snakk med sønnen din når dere begge er rolige, vær åpen og
lyttende og sørg for at dere sammen kommer fram til en avtale
Hei og takk for henvendelsen
Jeg tror utredning er det som må til hvis en skal klare å hjelpe din
sønn. Jeg anbefaler deg å kontakte fastlegen og kanskje snakke med
ham alene først om dine bekymringer. Det er viktig for din sønn at
han får hjelp til sitt problem. Hvis en fagperson skal hjelpe må han
vite for hva, slik at han kan gi riktig hjelp. Jeg vil anbefale deg å
snakke med sønnen din om hva han mener er problemet og hvordan
han tenker at det kan løses. Du kan lese om angst på godeforeldre.no
under «tema». Sjekk ut om det som står der stemmer med hvordan
han opplever at han har det. Hvis det er mer slik at han ikke forstår
de sosiale kodene bør du snakke med fastlegen om det. Det er viktig
at han får hjelp. Du kan eventuelt også snakke med kommunen og
høre om det finnes grupper for ungdom med ignende problemer, det
gjør det ofte lettere å se at han ikke er alene i verden. Spør han om
han opplever at det har blitt verre med årene, det er et godt «bevis»
for at noen må få lov til å hjelpe ham slik at han kan lære de sosiale
kodene han ikke selv finner ut av i dag.
Vennlig hilsen Bekymringstjenesten Voksne for Barn
som er gjensidig forpliktende. Siden blir det viktig at dere holder
på det dere har blitt enige om til tross for sinneutbrudd eller
protester. Lag gjerne en skriftlig avtale som dere alle tre signerer
(mor, far og barn), da er det ikke så lett å komme i etterkant å si
at; «det var ikke det vi ble enige om». Det kan være lurt å ha
PCen plassert i et fellesrom og at dere viser interesse for det han
driver med. Du kan gå inn på www.nettkidsa.no eller
www.barnevakten.no, og lese mer om barn og ungdom og
nettbruk. Videre er det viktig å holde tett dialog med skolen slik at
du raskt får tilbakemelding dersom spillingen går utover skolearbeid
eller det sosiale. Du kan lese mer om tenåringer under
«tema» på godeforeldre.no.
Vennlig hilsen Bekymringstjenesten Voksne for Barn
35
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

«for voksne for barn represenTerer «mind The
gap» de kriTiske overgangene i eT barns liv.»
36
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012

mind The gap!
Begrepet «Mind the Gap» er vel best kjent fra – og lettest assosiert
med – fareskilter fra Metro og t-baner rundt om i verden. Overgangen
mellom perrong og t-banevogn er det absolutt viktig å være oppmerksom
på, det er noe de fleste er klar over. De fleste barn har også
en stødig hånd til å støtte seg til når dette gapet skal trås over.
– Vi i Voksne for Barn ønsker nå å rette flere voksnes oppmerksomhet
mot andre overganger og «gap» som kanskje ikke er like
åpenbare. For oss representerer «Mind the Gap» de kritiske overgangene
i et barns liv, de stolene det er mulig å falle mellom og
gapene det er en fare for å havne i, sier generalsekretær Randi Talseth
i Voksne for Barn.
Hvordan kan vi sikre at flere barn og unge også har stødige hender
i disse situasjonene og fasene? Hvordan bidra til at fareskiltene blir
like tydelige og gjenkjennelige ved slike overganger?
ekstrA utforDringer. Overganger representerer en endring i
barnets liv. Noen av disse vil være allmenne overganger, men for noen
vil de representere ekstra utfordringer. Barn og unge er sårbare i varierende
grad. Eksempler kan være overgangen fra barnehage til skole,
å gå fra å være barn til å være ungdom, eller det å få søsken.
Andre overganger kan representere en tydeligere definert risiko for
enkelte barn og familier. For eksempel at foreldrene skilles.
– Det er viktig at de voksne er ekstra oppmerksomme og støttende
overfor barna i disse fasene, sier Talseth.
Så har vi de overgangene som er knyttet til mer åpenbart dramatiske,
akutte eller omveltende hendelser, såkalte kriser. Dette kan være
hendelser med et individ, i en familie, eller også i et helt samfunn.
Hendelsene 22. juli, tsunamien, flomkatastrofer eller kriser i familien
– når mor eller far blir syk, dødsfall, når du røper familiens
«hemmelighet» og ingen følger opp, og mange, mange flere.
aktuelt minD the gAp
voksNe for barN har for 2012 valgt å ha «MiNd the gap» soM satsNiNgsoMåde.
det betyr at «minD the gAp» skAl være et overorDnet gjennomgAngstemA
for våre fAglige og sosiAlpolitiske sAtsninger dette året,
eN fellesNevNer for vårt fokus på MaNge areNaer soM er av betydNiNg
for barN og uNges oppvekst og psykiske helse.
tekst birthe brAtvolD og inA nergårD
krisehånDtering/veien viDere. Når krisen er et faktum har vi
mest fokus på den konkrete hendelsen ved akutt krisehåndtering.
Etter hendelsene 22. juli og andre dramatiske situasjoner har vi sett
hvor viktig det har vært å markere med fakkeltog, roseseremonier og
så videre. Men hva med oppfølging på vei tilbake til hverdagen igjen?
– Etter 22. juli ser vi heldigvis at dette har blitt tatt tak i av myndigheter
og fagfolk, men det er likevel mange av de overlevende som
sliter med å komme i gang med livet sitt igjen, sier Talseth.
Barn og unge som har spesielle livserfaringer, og som har opplevd
kriser og overganger av ulike slag – peker på viktigheten av voksne
som ikke gir opp, som gir håp, som er direkte og ærlige, og de forteller
om betydningen av å møte andre i samme situasjon.
– Vi ønsker å rope et varsko med vår Mind the Gap-satsning. Til
voksne generelt, til foreldre, til fagfolk og politikere. Hvordan kan vi
bidra til å gjøre gapene mindre, være gode og stødige hender, dytte
stolene nærmere hverandre – styrke oss selv og barna til å være enda
bedre i stand til å takle «gap’ene»?, spør Talseth.
ulike tiltAk. I løpet av 2012 vil Voksne for Barn i samarbeid med
lokallagene arrangere flere lokale Mestringsseminarer. Tema for disse
vil være «Mind the Gap – fra krise til hverdag». Det blir sendt ut
invitasjoner til disse når det nærmer seg.
Magasinet Voksne for Barn vil i hvert nummer ha med en sak som
omhandler en overgang. Vi vil også produsere brosjyremateriell om
temaet. I tillegg blir Mind the Gap tema for Voksne for Barn under
Verdensdagen for Psykisk Helse. Satsningsområdet «Mind the Gap»
vil vises i det meste Voksne for Barn foretar seg fremover. l
37
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

iNNspill sTrømninger
monA-iren hAuge Har en doktorgrad i psykologi, og har i mange år forsket på
barn og ungdom, med et særlig fokus på utviklingspsykologiske og kulturpsykologiske
aspekter. Hun har skrevet flere vitenskaplige artikler om betydningen av etnisitet,
kjønn og alder i unges utviklingsforløp.
jon-håkon schultz Utdannet allmennlærer og har en doktorgrad i spesialpedagogikk.
Han arbeider som forsker med temaer som ungdom og rusmidler,
kjønnslemlestelse og barn som er påvirket av krig. Han har skrevet flere fagbøker
om barn og ungdom i krise.
Begge ansatt som forskere i barneseksjonen ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold
og Traumatisk Stress (NKVTS). Senteret skal bidra til økt kunnskap om helsemessige
og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk hendelser kan medføre for barn,
ungdommer og voksne.
Kriser, traumer og læring
Tilrettelegging for læring i etterkant av kriser
etter terroreN og MassedrapeNe deN 22. juli er krisehåNdteriNg satt på
deN pedagogiske dagsordeN. lærerrollen er i enDring når Det gjelDer
peDAgogisk oppfølging av elever soM har opplevd skreMMeNde og
dyptgripeNde heNdelser.
illustrasjoN meese illustrAsjon & Design
vi husker goDt 17. jAnuAr 1991, dagen da Norge offisielt ble
deltager i Gulfkrigen ved å sende et norsk krigsskip til den persiske
gulf. Den samme dag dør kong Olav. Norge er i krig og vi har mistet
en kjær konge. Minnene vi har fra denne dagen er preget av en tung
og utrygg stemning. Landesorgen preget oss samtidig som vi daglig
fikk skremmende nyheter fra operasjon «Dessert Storm», om
SCUD-raketter og krigshandlinger.
Vi er ikke helt sikre, men vi mener å huske at skoleelevene ble
sendt hjem da kongen døde. Som utdanningsminister oppfordret
Gudmund Hernes skolene til å gi elevene fri. Bak dette lå den gamle
tanken om å vise respekt ved å avbryte de daglige gjøremålene.
Også i 1991 var det ofte slik at begge foreldrene var i arbeid. Når
elevene ble sendt hjem kom mange av dem hjem til et tomt hus.
Samme dag som kongen døde og Norge var i krig ble mange barn
dermed overlatt til seg selv.
Det er Drøye 20 år siDen disse hendelsene fant sted, men i
løpet av årene har synet på barns deltagelse og deres behov når
kriser rammer endret seg betraktelig. Der det tidligere rådet en
oppfatning om at det beste for barn var at slike hendelser ble møtt
med taushet, ser vi i dag at barns behov for å forstå og gjøre hendelsene
meningsbærende blir møtt og anerkjent. De blir forklart så
38
MagasiNet voksNe for barN
1 /2012
de kan forstå, og de blir tatt med så de får delta. Når barn blir møtt
med taushet, blir de overlatt til seg selv for å forstå det som har
skjedd. Når de blir forklart, og når de får svar på spørsmålene de
måtte ha – så er begrepene og samtalene redskaper som hjelper
dem og forstå og å bli tryggere.
Den 17. jAnuAr 1991 var det imidlertid mange barn i Oslo som
ikke ble sittende hjemme så veldig lenge. Sammen med voksne tok
de turen til slottsplassen der de store snøhaugene foran slottet ble
omskapt til et levende blomsterhav. Barn la igjen blomster, bamser
og tegninger, og fakler lyste opp. Dette var nytt. Da Diana omkom
i en bilulykke i august 1997, gjentok det samme seg foran
Buckingham Palace. Når vi ser tilbake kan disse hendelsene på sett
og vis sees som forløpere til hvordan små og store håndterte sorgen,
forskrekkelsen og fortvilelsen dagene etter 22. juli. Barna fikk være
med. Barnas nyhetssending, Supernytt, formidlet omfanget av
katastrofen, og forklarte hva som hadde skjedd. Barnas behov for å
forstå ble anerkjent og ikke minst formulert i en nøysom balansegang
mellom nøktern fakta og tilpassede forklaringer. Barn tegnet,
bar roser og ble tatt inn i sorgfelleskapet. Både i barnehagen og i
skolen ble terror og massedrap satt på den pedagogiske dagsordenen.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ba pedagogene om

«vi Trenger forTsaTT å definere og Tydeliggjøre pedagogrollen
i krisehåndTering, og særlig når deT gjelder de
individuelle krisene.»
å «gjenreise tryggheten» gjennom samtaler og forklaringer.
etter At hunDrevis Av ungDommer frA utøyA har returnert
til sine skolepulter og studieplasser har det også blitt et økt
fokus på individuell pedagogisk oppfølging med krisepedagogiske
metoder. Flere skoler har vist stor vilje og engasjement i å lete etter
og ta i bruk egnede pedagogiske metoder for å tilrettelegge opplæringen.
Og på dette området er lærerrollen i endring; det ser ut til
å gå i retning av at pedagoger i større grad ønsker å samarbeide med
helsetjenesten om elever som er utsatt for traumatisk stress. Vi vet at
kriser og traumer påvirker læringsforutsetningene, og alt som
påvirker læring bør angå pedagogene. Når det gjelder etableringen
av krise- og traumefeltet så er det en prosess som har pågått over tid
og det er i hovedsak psykiatere og psykologer som har etablert
fagfeltet. Etter hvert har det imidlertid blitt stilt spørsmål om
vorvidt en kanskje har gått litt for langt i å profesjonalisere hjelpe-
rrollen. I dette ligger det en erkjennelse om at det ikke er alt som skal
og bør profesjonaliseres og at andre yrkesgrupper kan bidra i krisehåndteringen.
vi opplever At Dette er begynnelsen på en nyttig pedagogisk
fagdiskusjon. Åpenheten om kollektive kriser har kommet
for å bli, og har gitt barnehage og skole nye oppgaver i møte med
barn og unge i krise. Men vi trenger fortsatt å definere og tydeliggjøre
pedagogrollen i krisehåndtering, og særlig når det gjelder de
individuelle krisene. De pedagogiske erfaringer som gjøres for ungdommene
som var på Utøya bør også kunne komme flere elever til
gode. Vi tenker på elever som har opplevd krig og flukt, de som
opplever vold i hjemmet og de som har vært utsatt for seksuelle
overgrep. Dette er de mer tause og individuelle krisene som fortsatt
trenger å bli satt ord på, og elevene trenger pedagogisk omsorg. l
39
MagasiNet voksNe for barN
1/2012

nyttige kontakter:
barn som pårørende og/eller
rusavhengige foreldre
Fagkoordinator Jan Steneby
Tlf: 23 10 06 25
Fagkoordinator Gro Kristiansen
Tlf: 23 10 38 50
foreldrestøttende arbeid
Fagkoordinator Thalita Blanck
Tlf: 23 10 06 23
arena
Programleder Karin Källsmyr,
Tlf: 23 10 06 13
Prosjektmedarbeider Ina Nergård
Tlf: 23 10 06 12
drømmeskolen og Zippys venner
Programleder
Nina Grindheim
Tlf: 23 10 06 14
Programmedarbeider
Zippys venner
Hilde Elvevold Randgaard
Tlf: 23 10 38 52
Programmedarbeider
Drømmeskolen
Terje Eckhoff
Tlf: 23 10 38 54
kommunikasjon og marked
Kommunikasjonsrådgiver Birthe Bratvold
Tlf: 23 10 06 20
Markedssekretær Cecilie Palmstrøm
Tlf: 23 10 06 19
Webredaktør Heidi Kristiansen
Tlf: 23 10 06 29
kurs og foredrag
Adm. koordinator Ingrid Hillblom
Tlf: 23 10 06 20
landsforeningen for barnevernsbarn
Tlf: 23 10 06 15
www.barnevernsbarna.no
møteplass for tenåringsforeldre
Prosjektleder Vigdis Ersvik
Tlf: 23 10 06 27
pårørende kompetanse
Fagkoordinator Merethe Toft
Tlf: 23 10 06 26
post@psenteret.no
Salgskontor støtteannonser
Salgsleder Tor­Herluf Skjærvik
Tlf: 32 82 95 04
Faks: 32 82 95 07
Adresse: Voksne for Barn – Salg,
Boks 4099 • 3005 Drammen
www.vfb.no
www.godeforeldre.no
www.narbarnerparorende.no
her er vi:
HOVedkOntOr
Stortorget 10 • 0155 OSLO
Tlf: 23 10 06 10 • Faks: 23 10 06 11
www.vfb.no
regiOnkOntOr
Regionsekretær Norma Kaupang, Torvmyrveien 53 • 3170 SEM
Tlf: 33 33 26 34 • normakaupang@vfb.no
LOkaLLag rakkestad
Heidi Kjeve, Midtåsen • 1890 RAKKESTAD
Mob: 41 62 23 20 • rakkestad@vfb.no
LOkaLLag øVre rOmerike
Ann­Christin Borgersen, Granlunden 22 • 2055 NORDKISA
Tlf: 67 20 06 60 Mob: 45 03 20 56 • ovreromerike@vfb.no
LOkaLLag drammen
Lene Bakkeheim, Solbakken 44 • 3011 DRAMMEN
drammen@vfb.no
LOkaLLag sandeFJOrd
Lars Flagstad, Laskenveien 57 • 3214 SANDEFJORD
Tlf: 41 30 90 34 • sandefjord@vfb.no
LOkaLLag tønsberg
Anka Yttri, Melsomvikvn 175 B • 3159 MELSOMVIK
Mob: 41 40 53 39 • tonsberg@vfb.no
LOkaLLag drangedaL
Åse Teigen Hamre • 3753 TØRDAL
Tlf: 35 99 92 03 Mob: 91 36 99 38 • drangedal@vfb.no
LOkaLLag Farsund Og LyngdaL
Margrethe Østhassel, Mellomveien 9 • 4560 VANSE
Tlf: 38 39 81 89 Mob: 40 47 99 08 • farsundlyngdal@vfb.no
LOkaLLag arendaL, grimstad Og Omegn
Inger Marie Espeland, Bråstad • 4848 ARENDAL
Tlf: 37 09 81 75 Mob: 90 75 01 32 • arendal@vfb.no
LOkaLLag stJørdaL Og maLVik
Inger Anne Kolsvik, Moan • 7560 VIKHAMMER
Mob: 93 20 58 84 • stjordalmalvik@vfb.no
LOkaLLag trOndHeim
Kathrine Sand, Pb 18 • 7221 MELHUS
Tlf: 98 66 07 41 Mob: 90 80 70 74
trondheim@vfb.no
LOkaLLag LOFOten
Kjell Amundsen, Hagveien 41 • 8370 LEKNES
Mob: 91 63 88 41 • lofoten@vfb.no
LOkaLLag bOdø
Sølvi Fredriksen Johannes Larsensv 4 • 8009 BODØ
Tlf: 75 51 64 51 Mob: 45 09 52 93 • bodo@vfb.no
LOkaLLag HaugaLandet
Elin Thorsen, Solstrandvn, 27 • 4250 KOPERVIK
Mob: 90 14 54 85 • haugalandet@vfb.no
B­Economic
Returadresse:
Voksne for Barn
Stortorvet 10
0155 Oslo