Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 4 / 2006 - Steinar Rettedal

Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 4 / 2006

Lund Prestegjeld 

2 

Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 4 / 2006 

3 

4-6 

7 

8 

9 

10-11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18-19 

20-21 

22 

23 

24 

25 

26-27 

28-29 

30 

31 

Innhold: 

Innhold: 

Biskopens juletanker 

Han innante 

Tiende 

Frykt og glede i Burma 

Linda Jorud i Burma 

Anja Birkeland i Bolivia 

Fellesmøter 07 

Barnas 

Juletreet 

Nattverd 

Møter 

Slekters gang 

Gudstjenester 

Annonser 

Det skjer i Heskestad 

Konfirmanter 2007 

Idol-Maren konsert mm 

Hva skjer i UK? 

Bara - Der barn føder 

Bildekavalkade 

Frivillighet 

Fredsfyrsten 

Stoff til neste nummer 

må leveres innen 8. februar 

Se også kjøreplanen 

på side 23.

isk biskop bisk op 

Jeg hører av og til at mennesker sier: 

” Da jeg kom til tro.” Men kanskje 

er det rettere å si: ” Da troen kom til 

meg.” 

Vi kan saktens søke 

Gud. Mange søker 

Gud. Lengselen 

etter et siste 

ankerfeste i livet – 

for tid og evighet 

sitter dypt i oss. Men 

til sjuende og sist må vi bli oppsøkt. 

Vi greier aldri å finne Gud. Vi må 

bli funnet av den Gud som var villig 

til å bøye seg ned – helt ned. Så er 

ikke det vi gjør avgjørende, ikke det 

vi vet eller mestrer. Bare det Gud 

gjør, avgjør vår nåtid og framtid. 

Den Gud som i julenatten bøyde seg 

Juletank uletank uletanker uletank er v vved 

v ed 

Er Ernst Er nst Baasland 

Baasland 

helt ned til oss i Jesus Kristus, han 

er det òg som fortsatt kommer helt 

ned og tenner troen i våre hjerter. 

Søke og bli oppsøkt 

Slik blir julebudskapet nettopp 

evangeliet om den nære Gud. Jul 

innebærer at Guds verden og vår 

ikke er atskilt med lysårs avstand. 

Jorden er gjort landfast med 

himmelen. Jesus har vist oss hvor 

Gud er: I vår hverdag er vår fest.I 

våre små gleder og store sorger. Fra 

Jesu fødsel av, er Gud sammenfiltret 

med vår historie. 

Jo mer vi grunner på 

julens mysterium, jo 

mer aner vi hvor 

uendelig dypt det er. 

Den Gud som favner 

kosmos kommer til 

vårt vesle støvkorn av 

en klode – som et 

sårbart barn på mors 

fang. ”Han som all verden er for 

trang, her ligger han på moders 

fang”, sang Martin Luther i sin 

store julesalme. 

Slike mysterier skal en ikke tukle 

med, men lovprise. Slik englene 

lærte oss å synge: 

” Ære være Gud i det høyeste!” 


Biskopens juletanker 

3

Han innante 

4 

Tekst: Arne Lindland. 

Torolf Nordbø, bedre 

kjent som ”Han 

innante” fra Indre 

Erfjord, har besøkt 

Lund i mange ulike 

sammenhenger. Moi 

var hans første 

ferieparadis. En av 

hans tanter tok han 

som liten gutt med på 

ferie til sine to 

venninner, Gudrun og 

Magda Tjøtta. De 

bodde over snopebutikken 

og det var midt 

i smørøyet for gutten. 

Her fikk han et av sine 

første møter med noen 

av Norges største 

komikere. Søstrene 

hadde mange kristne 

plater, men også plater 

med store revyartister 

som Rolf Just Nilsen. 

Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 4 / / 2006 

Han Han innante 

innante 

Han har også gode minner fra 

Lundheim: 

-Det var et fantastisk miljø her med 

Johan Sandstad, Kjell Erfjord og 

andre. Det mest fantastiske 

konsertlokalet i Rogaland, blant alle 

musikere, var på Lundetun på Moi. 

Jeg har spilt her to ganger med 

gruppa ”Notlaget”og har gode 

minner herfra. I fjor spilte vi revy 

og i september i år var jeg med på 

NMS sin misjonscafe på Lundetun 

Hvem er Torolf Nordbø? 

Jeg er oppvokst på Finnøy. Far var 

leder i pinsemenigheten, men han tok 

oss mye med i kirka og andre kristne 

sammenhenger. Som ungdom spilte 

jeg i rockeband, men venner fikk 

meg med inn i det kristne skolelaget. 

Jeg reiste hjemmefra som 15 åring 

og følte etter hvert behov for å 

komme tilbake til Finnøy sammen 

med kamerater. Jeg gikk derfor et 

halvt år på husmorskolen hvor jeg 

lærte veldig mye og har også tatt 

husstellskole som en av to privatister 

i Norge! Jeg har fått en enorm 

respekt for husmoryrket og deres 

strevsomme hverdag. 

Seinere tok jeg lærerutdanning med 

personaladministrasjon. Jeg har 

praktisert som lærer på videregående 

skole med allmennfag i 10 år. Men 

jeg har også arbeidet med oljeboring, 

anleggsarbeid og som 

misjonsarbeider. Nå er jeg artist på 

heltid.

Foto: S.R. 

Torolf Nordbø 

Er ”Han innante” og Torolf 

Nordbø en og samme person? 

-Nei. ”Han innante” er en slags 

kloning mellom mine negative sider 

og min fars positive egenskaper. 

Jeg er veldig forsiktig med å blande 

Jesus inn i personen ”Han innante”. 

Men han har en onkel som er 

sangemissær som er flinkere til å 

treffe hjertene enn tonene. 

Hva betyr Jesus for Torolf 

Nordbø? 

Jesus betyr veldig mye for meg. 

Etter hvert har jeg fått mer og mer 

tro på han, og mindre og mindre tro 

på Torolf. Evangeliet er grunnlaget 

for det meste positive på jorda: For 

eksempel demokrati, likeverd og 

barmhjertighet. I Afrika opplevde 

jeg på nært hold hvordan evangeliet 

frigjorde folk. De fikk en enorm 

selvfølelse og ansvar for hverandre 

fordi alle mennesker er like verdifulle 

for Gud. Den viktigste kraften i 

verden har vært vekkelser. I 

Colombia som er et av verdens mest 

kriminelle land, har de gjort 

vitenskapelige undersøkelser som 

viser hvordan vekkelser kan forandre 

samfunnet. Mennesker får møte 

kjærligheten gjennom Jesus som 

person og kan begynne å bli glade i 

seg selv, fordi de selv kan få tilgivelse 

og gi slipp på selvforakten. I tillegg 

gir det håp å vite hvor vi er og hvor 

vi skal. Det er kraft i nåden og Guds 

ord, og Bibelen er jo også en 

fullkommen bruksanvisning for 

menneskene. 

Er ikke kristendommen bare 

for mislykkede mennesker? 

Nei, absolutt ikke. Det er storartet 

å ha kontakt med Skaperen. Vi 

trenger denne kontakten. 

Statistikken sier at ca. 40 % av 

menneskene vil før eller seinere 

komme i en alvorlig livskrise. Det 

å ha kontakt med Jesus er en 

slags oppladning. Det har med 

tilgivelse å gjøre og å få bort alt 

det negative. Et av menneskets 

største problem er at vi ikke gjør 

opp med oss selv, andre og Gud. 

Det fører til at problemene 

fortrenges og lett skaper store 

psykiske problemer for oss. Vi 

må gå til han som døde for 

syndene våre og få rettledning. 

Jeg hadde selv en stor nedtur. 

Jeg levde på et enormt overskudd 

en tid med nesten to jobber. Så 

opplede jeg plutselig Consemulykka 

1985 der 10 arbeidskamerater 

plutselig ble drept og 

blant dem en av de beste 

kameratene mine. Jeg hadde 

ikke lært hvor svak og skjør jeg 

var. Rett etterpå reiste jeg til 

Afrika som misjonsarbeider og 

søkte ikke sjelesørger eller 

psykolog. Jeg opplevde angst i 

2 år til jeg begynte å søke hjelp 

hos kristne psykologer og 

»» 


Han innante 

5

Han innante 

6 

»» 

sjelesørgere. Gjennom hjelp fra 

menigheten og gjennom mosjon 

kom jeg meg tilbake uten 

sykemelding. Jeg mener vi har et 

ansvar for ånd, sjel og legeme. En 

del kristne har lite fokus på legemet 

som er vårt åndelige tempel, men 

jeg tror at alle tre delene henger 

Foto: S.R. 

sammen. Idrettslag gjør en 

kjempejobb og fysisk aktivitet kan 

også være en slags form for 

gudstjeneste. 

Nå går jeg i Normisjon 

sin menighet og jeg må få si hvor 

viktig menigheten er. Jeg har 

arbeidet i mange røffe miljø, og ser 

mer og mer hvor viktig kontakten 

med menigheten er. 

Du nevnte at du hadde vært 

misjonsarbeider. Hva slags 

forhold har du til misjonen? 

Jeg har vokst opp i misjonen. Far 

min tok oss med i mange 

misjonssammenhenger og det har 

alltid bodd mye utlendinger hjemme 

hos oss. Verden har derfor alltid 

vært ganske liten. Jeg er veldig 

interessert i forholdet mellom iland 

og uland. Vi dør av overforbruk og 

i uland av for lite. Det var nok litt 

Lund Lund og og Heskestad Menighetsblad nr. nr. 4 4 / / 2006 

av dette som gjennom Det norske 

Misjonsforbundet førte oss til 

Kongo Brazzaville (Fransk Kongo) 

der jeg arbeidet som lærer og 

engasjerte meg som 

ungdomsarbeider. Jeg har opplevd 

veldig mye i Afrika og det er et 

fantastisk folk. Jeg spilte blant 

annet i et band i kirka der og jeg 

lærte dem Country og de lærte meg 

Afrikansk pop. 

Er ikke misjon kulturimperialisme? 

90 % av det norsk misjon har gjort 

i utlandet er et fantastisk arbeid. 

De vestlige bedriftene som gikk 

best, handlet med alkohol og tobakk 

og presset på dem 

en kloakkultur. Jeg 

er enormt stolt av 

norsk misjon. Selv 

ateister som har reist 

en del har sett 

hvilken positiv betydning misjonen 

har hatt. Presidenten i landet ga i 

en samtale med Gro Harlem 

Brundtland klart utrykk for den 

positive betydningen misjonen 

hadde for han selv og landet. 

Det er viktig at vi hjelper dem 

økonomisk, men de må få se 

kraften i at folk møter Jesus som 

sann Gud og sant menneske. Dette 

frigjør enorme krefter. 

Hvordan er du engasjert i 

misjonen i dag? 

Jeg har mine personlige 

misjonsprosjekt som jeg støtter. I 

tillegg har vi gitt bort 10 % av 

aksjene i revyselskapet vårt. Det 

er enormt viktig å støtte misjonen. 

Det beste vi har å gi videre er 

imidlertid Jesus. Hvorfor skal vi 

ikke gi dem det beste vi har i tillegg 

til materiell hjelp? Den treenige Gud 

har ansvaret for ånd, sjel og legeme. 

Hvordan reagerer folk på at du 

er en kristen moromann? 

Jeg har fått veldig mange positive 

tilbakemeldinger på at de synes det 

er så kjekt å kunne le skikkelig uten 

slibrigheter og banning. Alle liker 

nok ikke min stil, det vet jeg, men 

jeg har fått mange trivelige 

tilbakemeldinger. 

Har du blitt respektert hjemme 

for humoren? 

Ikke alltid. Jeg har gjort mye dumt 

opp gjennom tidene og derfor har 

jeg også fått mange gode kritiske 

tilbakemeldinger. Hvis jeg er 

usikker på noe jeg har tenkt å 

framføre, kontakter jeg pastoren og 

får en vurdering. 

Har du noen ønsker når du skal 

underholde folk? 

Det skal være kjapt med poeng, en 

viss originalitet og akustisk musikk. 

I tillegg har vi alltid en seriøs 

“Det beste vi har å 

gi videre er Jesus” 

tone. Den ene revyen tar for seg 

det ”pysiske” som går på hvor 

skjøre og forskjellige vi er som 

mennesker. Den andre revyen ”I 

to-takt med tiden” tar mer for seg 

det ”pillesofiske” med spark mot 

postmodernismen og overfladiske 

trender. De tre grunnleggende ”

pillesofiske” spørsmålene er: 

1. Hvem er jeg? 2. Hvor ofte? 

3. Hvem betaler? 

Er du moromann privat? 

Jeg trives godt sammen med folk 

og trives også godt alene. Jeg leser 

kristen litteratur og det trenger jeg. 

Tidligere følte jeg nok presset mer 

på å være morsom i sosiale 

sammenhenger. Men en positiv 

følge av den meningsløse Consemulykka 

var nok at jeg fikk lagt denne 

rollen mer av meg. Jeg tror nok 

jeg blir sett på som gladlynt, men 

er nok også en del melankoliker. 

Hvordan ville et liv uten tro på 

Jesus vært for deg? 

Det ville vært fryktelig meningsløst. 

Jeg har opplevd en del vanskelige 

ting i livet, men jeg synes likevel 

livet på jorda er storartet. Det er 

viktig at vi identifiserer oss med 

Jesus sine interesserer på jorda. Men 

jeg tror vi har det beste i vente når 

vi en dag skal forlate jorda og treffe 

Jesus. 

Tiende 

Tiende 

bare av pengene? 

Bibelen oppfordrer oss til å gi 

1/10 av vår inntekt til Guds rike. 

Mange har opplevd velsignelsen 

med å gi tilbake noe av vår 

overflod og dele med de som 

trenger det mye mer enn oss. 

Aksjon Håp konserten i Lund 

kirke mandag 30. oktober ga oss 

noen sterke glimt fra menneskers 

livssituasjon i andre land. Det som 

for oss er småpenger er forskjellen 

mellom liv eller død for mange 

mennesker, et liv uten håp 

eller et liv med håp. 

Tenk hva vi kunne 

utrettet hvis alle 

mennesker i 

Norge ga 1 /10 

av inntekten til 

gode formål! 

Tenk på all den 

velsignelsen de 

som trenger det 

går glipp av og 

velsignelsen vi går 

glipp av ved å ikke gi 

litt av vår overflod 

tilbake! 

Nå nærmer det seg jul, en tid der 

vi i verdens rikeste land bruker 

mer penger på oss selv enn ellers 

i året. Hva om vi omfordelte litt 

av godene fra oss selv til noen 

som ikke trenger all verdens juggel, 

men mat og medisiner for å 

overleve? Vi har muligheten, de 

har håpet! Vi er Guds hender i 

verden! 

I oktober ble det arrangert 

Frivillighetsseminar over to dager 

i Gand kirke. Noen av oss var så 

heldige at vi fikk være med på dette 

og bli inspirert. Tonje Haugeto 

Stang, som vi kjenner fra andakter 

i radioen og menighetsweekend på 

Audnastrand for noen år siden, var 

en av foredragsholderne. Hun 

kastet fram en ny 

dimensjon av å gi 

tiende. Hun 

oppfordret oss til å 

tenke på tiende i 

andre sammenhenger 

også. 

Hva om vi ga 

tiende av vår 

fritid til 

menigheten 

eller tiende 

av vårt 

arbeid? 

En snekker 

kunne for 

eksempel bruke noen 

timer hver uke til praktiske 

formål. En personalsjef kunne 

bruke noen timer til 

personaladministrasjon av lønnede 

og frivillige medarbeidere i 

menigheten, en barnehagelærer 

kunne bruke noen timer på råd og 

vink til frivillige som driver 

barnearbeid. 

Vi er Guds hender i verden, vi har 

muligheten! 

A.L. 


Tiende 

7

Frykt og glede i Burma 

8 

Ed Brown 

”Vi har fanget opp noen 

radiosendinger fra 

militærbrigaden noen kilometer 

unna oss. Det ser ut til at en av 

de fire landsbyene i området 

skal bli angrepet i løpet av de 

neste tre dagene.” 

Tekst: Ed Brown 

Foto: Christian Solidarity 

Worldwide 

Det er ”Paul” som forteller meg 

det, han er leder i en liten landsby 

i Burma. Jeg er på reise for Norsk 

Misjon i Øst og er i landsbyen på 

en snarvisitt. Paul sier: 

– I løpet av de 10 siste årene har 

denne landsbyen blitt angrepet en 

håndfull ganger, og befolkningen 

har måttet flykte og starte helt fra 

”scratch”. 

Vakkert land 

De som reiser til Burma som 

turister, forteller ofte at de blir møtt 

med vennlighet av befolkningen og 

blir trollbundet av den vakre 

naturen og den eksotiske kulturen. 

Burma er tilsynelatende et paradis 

på jorden. Men dykker man litt 

under overflaten, vil man oppleve 

en helt annen side av dette vakre 

landet. For Burma er et diktatur, en 

politistat, ledet av en militærjunta – 

SPDC (State Peace and 

Development Council). Etter annen 

verdenskrig ble Burma et 

selvstendig land. Fra 1948 ble det 

holdt demokratiske valg, men i 

mangel på en samlende leder for alle 

de etniske gruppene vokste det frem 

en sterk mistillit dem imellom. 



Frykt og glede i 

Diktatur 

Tiden ble moden for coup d´etat – 

statskupp. I 1962 tok general Ne 

Barn leker foran kirken i en av de 

truede landsbyene 

Win makten og innførte 

militærdiktatur som styresett. Under 

Ne Wins ledelse ble Burma mer og 

mer isolert fra verdenssamfunnet. 

Burma gikk fra å være et av Asias 

rikeste land (landet var eksempelvis 

verdens største riseksportør før 

annen verdenskrig) til å være et av 

verdens ti fattigste, med matmangel 

i mange regioner. Konstant 

overvåkning av befolkningen, redsel 

Bur Burma Bur ma 

for at naboen skal angi deg for å 

være illojal mot regjeringen, 

forsvinninger, tortur og frykt er en 

del av hverdagen for burmesere 

flest. Og situasjonen er verst for 

de etniske minoritetene. 

Søndag 

De mange minoritetsfolkene lever 

i konstant frykt for at alt skal bli 

tatt fra dem – at landsbyen og 

hjemmet skal bli ødelagt, noen bli 

drept, voldtatt eller tvunget til å 

arbeide for soldatene. Men, til 

tross for denne frykten er gleden 

aldri langt unna. Den samme 

”Paul” som nettopp har fortalt 

meg at landsbyen hans kanskje vil 

bli angrepet snart, inviterer meg 

noen minutter senere med på 

gudstjeneste. Skulle de ikke heller 

forberede seg på en mulig flukt, 

lurer jeg på? Men nei, dette er i 

Guds hender: ”Nå er det søndag, 

så vi skal til kirken for å lovsynge 

Herren og ha felleskap med 

hverandre.” 

Å lytte 

Det er vanskelig for oss i Vesten å 

fatte at frykt og glede kan leve så 

tett på hverandre. Men den lidende 

kirke er også den seirende kirke. Og 

vi i Norge kan lære mye når vi lytter 

til stemmene til våre lidende og 

seirende trossøsken. 

(Artikkelen stod opprinnelig i Ropet 

fra Øst 6/2006, magasinet til Norsk 

Misjon i Øst. Les mer på 

www.nmio.no)

Tekst: Linda Jorud 

I tjeneste for 

Bur Burmeser 

Bur meser mesere meser 

Mange vet at Linda Jorud reiste fra Moi til Myanmar (tidligere Burma) i høst. Vi har 

bedt henne fortelle litt, og her er svaret fra Yangon 

Det første møtet 

24 august reiste ei ung jente ut i det 

store ukjente utland. Jeg skulle reise 

til Myanmar, til et folk som lever 

under dårlige forhold og er utelukket 

av resten av verden. Det skulle bli 

en lang reise og en reise alene. Det 

var skummelt, men jeg hadde en ro 

inni meg, for jeg visste at det var 

her Far hadde en plan for meg. 1 

September satte jeg mine bein på 

burmesisk jord, og jeg var så glad 

for at nå var jeg endelig her. Du gikk 

ut av flyplassen og 

der møter du vennlige 

fjes, menn som går i 

skjørt, og røde 

munner som tyder på 

mange års tygging av 

beatel-nøtter. Jeg gikk 

ut på markedet og der er det 

aromatiske dufter, fargerike 

grønnsaker og vakre ting og kjøpe. 

Du møter på munker i orange 

dakter, som samler inn offergaver 

til Buddah, og de går i lange rekker 

for å gjøre dette. I bakgrunnen hører 

du en stemme som leser opp vers 

fra buddah-bibelen, og du ser folk 

som sitter og tilber en budda-statue. 

Dette folket er sterkt buddistisk, og 

de prøver og leve et godt liv uten å 

gjøre feil. 

Mitt hjerte blir trist når jeg ser dette, 

for jeg vet at de egentlig søker etter 

noe annet, etter den levende Gud. 

Prosjektet MCP 

Etter et par dager, begynnte jeg med 

arbeidet mitt her nede. Jeg jobber 

med et omsorgs-prosjekt som heter 

Myanmar Compassion Project. 

Eller MCP som det heter her. De 

har doktorer, tannleger og apotek. 

De har et medisin-team som reiser 

rundt på barnehjem for å sjekke 

barna og sjekke forholdene der. 

MCP hjelper 6000 barnehjemsbarn 

rundt i Myanmar, eller 175 

barnehjem. De fleste er i Yangon, 

men også noen andre steder i 

Myanmar. Jeg reiser rundt med 

medisin-teamet på frivillig basis, og 

hjelper dem med behandling, og jeg 

“Du kjenner tårene presse 

på, og alt du vil er å gråte.” 

er også en oppmuntring til barna. 

Leker med dem og bruker tid med 

dem. Du møter på mange 

hjerteknusere, og du møter også 

situasjoner du ville vært foruten. 

Mange barn er syke, og mange er 

det ikke håp for. Å gå fra et barn 

som ser på deg med uskyldige øyne, 

med en bønn om hjelp og vite at 

snart kommer han/hun til og dø, er 

helt grusomt. Du kjenner tårene 

presse på, og alt du vil er å gråte. 

Men det positive er at du kan hjelpe 

mange barn som trenger det, og de 

fleste blir friske. Og det er ikke noe 

annet enn det som gleder mer. 

Jeg jobber også på et bibliotek 

som heter Christian Media Center, 

eller CMC. Her er jeg engelsklærer 

2 dager i uken, og har 18 studenter. 

Foto: privat 

De er fra 16-30 år, så det er et vidt 

spektum. De er gløgge, og jeg har 

fått god kontakt med dem. Og det 

er et mål vi har. Ikke bare 

undervise, men også skape 

vennskap, for å få en mulighet til 

og fortelle om Far til dem. 

Språket 

Ellers så er jeg opptatt med å lære 

Burmesisk, og det tar tid, men det 

går bedre og bedre for hver dag. 

Språk er utrolig viktig, 

og burmeserene syntes det er så gøy 

at en utlending kan snakke deres 

språk. Det skaper kontakt med folk, 

og du viser at du er interessert i 

deres liv og kultur. 

Gleden 

Jeg blir så velsignet av å være her 

nede, og jeg elsker dette folkeslaget. 

Jeg møter på så mange folk som 

virkelig velsigner meg, og jeg blir 

også minnet på hvor fantastisk Far 

har skapt hvert enkelt individ. Alle 

har sin egen personlighet, 

forskjellige kulturer, forskjellige 

språk, ser forskjellige ut, har 

forskjellige gaver, og Far ser hver 

enkelt. Det gjør at jeg blir så 

takknemlig, at Han har tid til meg, at 

han vet alt om meg og at jeg kan 

komme til Han med alt. Og Han har 

alt under kontroll, hvor enn vi er i 

verden. 

Dersom du ønsker å støtte arbeidet 

til Linda Jorud kan du gi en gave til 

kontonummer : 3213 20 20891 

Red. 



Linda Jorud i tjeneste for Burmesere 

9


10 


Sucre og oss 

Nå sitter vi i Sucre, Bolivias 

hovedstad. Mange tror at La Paz er 

hovedstaden i Bolivia fordi 

regjeringen sitter der, men slik er 

det altså ikke. Sucre har ca 180.000 

innbyggere og er på 

størrelse med Bergen. 

Byen er riktig nok noe 

annerledes. Den ligger 

Studiepraks 

Tekst: Anja Birkeland på hele 2800 meters 

Praksis i ett helt 

annerledes land? Høres 

det spennende ut? 

Min venninne Maren 

Tveit Christiansen og jeg 

er utsendt fra Høyskolen 

i Bergen for å ha vår 

tredje års praksis i Bolivia. 

Høyskolen vår tilbyr 

utenlandspraksis og 

utenlandsstudier, så da vi 

så ”Bolivia” som en av 

mulighetene på en 

korketavle i Bergen 

bestemte vi oss for, ”dit 

skal vi!” Og sånn ble 

det... Noe helt annerledes 

enn hva jeg noengang 

har gjort tidligere.. 3 

måneder i Sør- Amerikas 

fattigste land. ..Midt oppi 

kulturbarrierer, 

språkvansker og få 

økonomiske ressurser, 

jobber vi med barna på 

Hogar Sucre i Bolivias 

hovedstad. 

Foto:Privat 

høyde, noe som er 

høyere enn ethvert fjell 

i Norge. Vi er litt stolte 

av at vi driver høydetrening hver 

dag! ..Riktignok kompenserer vi 

kaloritapet med lett tilgjengelig 

godteri, men dog. Bolivia har ingen 

kyst, men allikevel variert landskap 

som består av Andesfjellene og en 

liten del av Amazonas. 

Bolivia har dessuten den 

høyeste prosenten 

indianere i verden, hele 

60%! 95% er katolikker, 

men manges tro er en 

blanding av katolisime 

og indiansk tro. Pacha 

mamá (moder jord) 

betyr like mye for dem 

som Jomfru Maria. Det 

resulterer i en del 

uvante, men spennende 

tradisjoner. 

Barnehjemmet 

Barnehjemmet vi jobber 

på heter Hogar Sucre. 

Hogar betyr hjem på 

spansk. Barnehjemmet 

er ett av 19 under 

organisasjonen Sedeges 

som er en barne og 

familie organisasjon. 

Denne jobber med 

forebygging og diverse 

tiltak, deriblant 

barnehjemmene. 

Barnehjemmet har 42 

barn mellom 5 og 18 år. Guttene er 

der av forskjellige grunner, men 

hovedårsaken i nesten hver sak er 

fattidom og manglende økonomiske 

ressurser. De fleste barna går på 

skole, men på barnehjemmet får de 

også muligheten til å lære seg et yrke 

som gir dem bedre muligheter til å 

klare seg etter fylte 18, når de må 

forlate hjemmet. Guttene har 

mulighet til å tilegne seg yrker som: 

agronom, metallmekaniker, snekker 

eller baker. 

Barnehjemmet har flere ansatte, 

blant annet sosionomen vi følger i 

arbeidet, men også pedagog, 

psykolog, tannlege, lege, vaskerikjøkkenansatte 

og en administrator 

som i tillegg til å ha ansvar for det 

administrative fungerer som en 

husmor. Barna har daglige oppgaver 

som skal utføres: skole, verksted og 

lekser, men det er også tid til å leke. 

Våre oppgaver på barnehjemmet 

I begynnelsen, siden vi ikke pratet 

noe særlig spansk, lekte vi mye. 

Etterhvert som språket gradvis 

festet seg, ble arbeidet vårt mer og 

mer sosialfaglig. Det er utrolig

spennende å jobbe her og vi blir 

møtt med helt andre 

problemstillinger enn hjemme. Mest 

på grunn av ressursmangel, men 

også annet lovverk og organisering 

av tilbudene som eksisterer. Jobben 

is i Bolivia 

består i oppfølging og 

inntakssamtaler med familier og 

barn, men også mye annet. Vi drar 

på hjemmebesøk, besøker sykehus, 

deltar på seminarer, møter, 

organiserer journaler, verksted og 

leker. Akkurat nå jobber vi i tillegg 

med en messe om adopsjon og 

forsømmelse. Håpet er at denne skal 

forebygge forsømmelse, samtidig 

som en ønsker at flere mennesker i 

Bolivia skal adoptere ”egne” barn. 

Det og fosterfamilier er det ikke 

kultur for her. Bolivia har ikke 

ressurser til å betale fosterforeldre 

og de som adopterer er de som ikke 

selv får barn. 

Å være sosionom i Bolivia 

er hardt arbeid. Her får man ikke 

betalt for overtid, selv om en hver 

dag 

jobber over 8 timer, og en 

deler ett 20 kvm kontor 

med 11 andre. De har 

ansvar for flere brukere 

enn hver sosionom i Norge 

og de har færre effektive 

hjelpemidler. Den politiske 

organiseringen her fører til 

inneffektivitet og hyppige 

utskiftninger. De ansatte skal være 

presidentens ”menn”. Akkurat nå 

jobber vi med sisteårs studenter fra 

Potosi. De har praksis på samme 

kontoret. Mer tålmodige 

mennesker skal en lete 

lenge etter, de tar seg tid 

til å forklare det vi ikke 

forstår, og har betydd 

masse for meg. 

FotoAnja Birkeland 

Utfordringer. 

En vil alltid møte 

utfordringer i praksis, 

om en er i Norge eller i 

Bolivia. Den største 

hindringen har vært 

språket. Vi gikk på 

spanskkurs før vi dro, 

men går også her. 

Allikevel kan man støte 

på mennesker som ikke 

forstår hva en sier, 

nettopp fordi de prater 

quechua eller aymara. 

Dessuten, prøver vi å 

tilpasse oss en helt 

annerledes kultur og en 

annen humor. Her er det 

ingen som ler av vitsene 

fra norsk tv!..vi går også 

med fattigdommen tett 

innpå oss, barn og eldre 

som tigger, og som jeg vet ikke har 

penger, løshunder som synes 

norske hvite legger ser ut som ett 

nydelig måltid, andre lyder når en 

skal sovne om natta, annen mat og 

bare ett supermarked til 180.000 

mennesker. Selvfølgelig savner jeg 

også familie, venner og kjæreste. 

Men samtidig... 

Gleder... 

Det beste med å være i Bolivia er de 

nydelige menneskene jeg omgir meg 

med! Før vi kom hit hadde 

Høyskolen ordnet oss en 

kjempehyggelig kontaktperson. Han 

kom hit som misjonær på midten 

av 90 – tallet, og nå har han slått 

seg ned her med sin bolivianske 

kone. Han var med å starte 

menigheten vi er en del av. Jeg er 

så heldig at jeg får være med i 

menighetens ungdomsgruppe. Hver 

søndag møtes en gjeng på nærmere 

20 stk til en liten samling og 

boliviansk volleyball. Ungdommene 

og ungdomslederne har omsluttet 

oss med kjærlighet, og vi kunne ikke 

vært mer velkomne. Gudstjenestene 

i menigheten vår er veldig lik 

gudstjenestene hjemme, men den 

største forskjellen er at menigheten 

samles hjemme hos hverandre. Det 

gjør gudstjenesten mer personlig og 

intim. 

Mennesker som gjør inntrykk 

Det er mange mennesker som gjør 

inntrykk på meg. Kollegaene på 

Sedeges støtter oss og er tålmodige, 

menneskene i menigheten tar vare 

på oss som om vi alltid har vært en 

del av livet deres, ungene på 

barnehjemet har gitt oss en tillitt 

som er beundringsverdig og 

spansklæreren vår lærer oss om 

boliviansk kultur som ingen andre. 

Hvis vi lurer på hvorfor ingen går i 

Calle Potosi om natta, hvorfor ingen 

kaster ting til hverandre og hvorfor 

en kan se skjelettbiter i 

jordhusmursteinene er hun den en 

skal spørre. 

Det blir rart å dra, jeg har det jo 

fint, også her. 

Det er en utfordring å klare meg 

uten mine nærmeste, uten kjøttkaker 

og ferdigposer, men samtidig så 

lærerrikt. Å måtte kaste seg ut i ett 

nytt språk, en ny kultur og måtte 

takle det fordi vi ikke har noe annet 

valg, er skremmende, men jeg kunne 

ikke lært mer. Vennlige Bolivia, 

omtenksomme mennesker, 

fargerike klær, brune daler, spansk 

og løshunder er blitt en del av 

»» 



11

Fellesemøter 2007 

12 

Fellesmøter 

ellesmøter 

25.-28. januar 2007 

I slutten av januar er det 

igjen duket for store 

fellesmøter i Lund. Det er 

et samarbeid mellom 

Pinsemenigheten Sion, og 

Lund og Heskestad 

Menigheter. Hovedtaler 

denne gangen er Knut 

Svein Dale. 

program 

»» 

Dag 

Torsdag 

Fredag 

Fredag 

Lørdag 

Lørdag 

Søndag 

Søndag 

Tema: Lær meg og Led meg 

Klokkeslett 

kl. 19.00 

kl. 10,30 

kl. 19.00 

kl. 11.00 

kl. 19.00 

kl. 11.00 

kl. 18.00 

hverdagen min som jeg kommer til 

å savne. Turen og tiden med barna 

og Bolivia er noe jeg vil huske for 

resten av livet som en unik 

opplevelse. Mens jeg har vært her 

har jeg lært mye om å stole på Gud. 

Jeg kan ikke gå i egen kraft. Når vi 

blir bitt av skorpioner, besøker byer 

4500 meter over havet, blir syke og 

tar taxi alene om natta, da vet jeg at 

Gud beskytter meg. Sangen ”Gud 

er så glad i meg..” fra den tiden jeg 

gikk i barnegospel har blitt flittig 


Knut Svein Dale er fra Øygarden 

vest for Bergen, men bor nå i 

Kristiansand og det har han gjort 

de siste 30 årene. Han har reist som 

barne- og ungdomsarbeider i 

Indremisjonen og siden som 

forkynner. Han begynte i Namdalen 

Sted 

Åpningsmøte Heskestad kyrkje 

Formiddagstreff Sion 

Møte Lund kirke 

Bibeltime Lund Menighetssenter 

Møte Sion 

Storfamiliemøte Sion 

Avslutningsmøte Lund kirke 

brukt på dårlige veier og i andre 

kritiske situasjoner. Selvutviklingen 

har vært stor. 

Gud har gitt meg en mulighet 

Jeg innser også at Gud har gikk meg 

en kjempe mulighet, til å reise og til 

å lære, både om relasjoner, fag, 

språk, om kulturer og kulturmoeter. 

Bolivia er ett land som etterspør dine 

ressurser, også jeg har noe å bidra 

med. Det er en kultur jeg vil anbefale 

andre å besøke. Annerledes og 

og har fortsatt på Sørlandet. Han er 

gift med Grete og de har 3 gutter. 

Han preker for unge og gamle, og 

han tar også gjerne gitaren fatt med 

sang og spill. 

Ta med deg noen og kom på 

Fellesmøtene! 

Merknad 

Lær meg din kjærlighet. 

Sosialt fellesskap med andakt og mat. 

Lær meg dine veier. Etter møtet Åpent 

hus på Menighetssenteret for ungdommen. 

Formiddagsmat. 

Led meg på dine veier. Etter møtet 

Åpent hus i Sion for ungdommen. 

Rexkids, Kongebarna, Barnegospel 

og Lundbago. Enkel servering. 

Led meg til målet.Gave til Bibelseskapet. 

Bønn 30 min. før møtene begynner. Sang og kollekt på møtene Velkommen!! 

Foto:Privat 

fremmed. Jeg reiser nok tilbake en 

dag, for å jobbe eller for å besøke, 

det vet jeg ikke. Å jobbe her har 

gitt meg innblikk i en fasinerende 

kultur og jeg har fått venner og 

kunnskap for livet. 

”Det du setter deg fore skal lykkes, 

og lys skal skinne på dine veier.” 

Job 22.28 

Ønsker du å lese mer om oss i 

Bolivia? Sjekk ut bloggsiden vår: 

www.boliviapraksis.blogspot.com


Barnas 

13

Juletreet 

14 

Kristne symboler 

v/ Fred Lyder Klungland 

Juletr uletr uletreet- uletr eet 

det det g ggrønne 

g rønne g gglitr 

g litr litrende litr ende 

Jul og juletre hører sammen. Slik er 

det for de fleste. Ingen jul uten 

juletre. Slik har det ikke alltid vært. 

I 1605 fortelles det fra Strasbourg i 

Tyskland at folk stilte opp et grantre 

inne i huset under julefeiringen. De 

brukte forskjellig pynt, men ikke lys. 

Lysene kom mange år senere. 

Juletreet er blitt betraktet som en 

protestantisk skikk. Så sent som i 

1896 ble protestantismen kalt juletre 

– religionen. 

Skikken med juletrær spredte seg 

fra Tyskland via Danmark til Norge. 

Først omkring 1900 regner vi med 

at juletre er blitt alminnelig utbredt 

omtrent overalt i Norge. I dag er 

juletre vanlig i stua hjemme, i kirker 

og kristne forsamlingslokaler, 

butikksentra, gater og torg. 

Gustava Kielland forteller fra 

feiringen julaften i hennes hjem i 

Lyngdal prestegård i 1840 – årene. 

Hun nevner at juletrepynten nok med 


tiden er blitt mer luksuriøs og gavene 

mer kostbare enn de var før, men 

tilføyer: ”Hva der har holdt sig 

uforandret, er den barnlige glade 

sang om Barnet i Betlehem under 

Vandringen Haand i Haand om det 

straalende Juletræ.” 

Juletreet er en gran fra skogen som 

vi tar inn i stua – et eviggrønt tre. 

Selve treet har noe å si oss. Det er 

et symbol på det evige liv som ble 

brakt til jorden av barnet i krybben. 

Juletreet står framfor alt for Livets 

tre i Guds paradis. Både på Bibelens 

første blad (1 Mos 2, 8 – 9) og 

Bibelens siste blad (Åp 22, 2) møter 

vi livstreet. Juletreet peker på Jesus 

Kristus som ble født for å gi 

menneskene evig liv. 

Mange pynter juletreet slik de er 

vant til, uten å tenke på hvorfor det 

pyntes akkurat slik. Det er store 

muligheter for å pynte treet, ikke 

bare vakkert, men slik at det står 

der som et meningsfylt symbol. 

F. eks. med flagg fra mange land 

som forteller at overfor barnet i 

krybben er vi ikke ”jøde eller 

greker”, vi er alle ett i Jesus Kristus. 

Etter hvert ble det vanlig med lys 

på juletreet. Når juletreets lys er tent 

forteller det om Ham som sa: ”Jeg 

er verdens lys.” 

Før i tida stod juletreet på en 

korsfot av grove planker. Livets tre 

og korsets tre, der Jesus døde, 

henger sammen. Både korsfoten og 

gavene viser at Gud er kjærlighet. 

”Du grønne, glitrende tre, god dag! 

Velkommen, du som vi ser så 

gjerne, 

med julelys og med norske flagg 

og høyt i toppen den blanke stjerne! 

Ja, den må skinne for den skal 

minne 

oss om vår Gud.” (Johan Krohn)

v/ kateket 

Rolf Eriksen 

Jesus selv ba oss feire nattverden. 

’Gjør dette til minne om meg,’ 

sa han (Luk 22,19) 

Gud har gitt oss bestemte 

kraftkilder slik at vi kan vokse i 

troen og bære frukt til glede for våre 

medmennesker. Nattverden er en 

slik kraftkilde. 

Nattverden er et måltid av brød 

(oblat) og vin der vi mottar Jesus 

selv. Det er en konkret måte å ta 

imot Jesus på. Slik kroppen vår vet 

at den har fått i seg mat og drikke, 

slik skal vi vite at vi har mottatt 

Jesus selv i dette måltidet. ’Dette er 

mitt legeme, dette er mitt blod,’ sa 

Jesus. 

Nattverden ble innstiftet av Jesus 

i den natt da han ble forrådt. Den 

kvelden åt de det jødiske 

påskemåltid til minne om utgangen 

av Egypt. Måltidet var fullt av 

symbolikk, og Jesus overførte 

symbolikken til nattverdmåltidet. 

Påskemåltidet ble feiret som et 

oppbruddsmåltid som skulle minne 

folket om oppbruddet fra Egypt og 

ørkenvandringen. Det ble feiret som 

forsoningsmåltid hvor folket kunne 

spise påskelammet etter at Guds 

straffende engel hadde gått forbi de 

hus der blodet fra påskelammet var 

strøket på dørstolpene. Det var også 

et pakts- og samfunnsmåltid som 

skulle minne folket om den nye 

begynnelse som Herren gav dem 

etter utgangen av Egypt. 

Disse momenter finner vi igjen i 

nattverdfeiringen. Den minner oss 

om at vi er underveis, at vi skal leve 

Spør Spørsmålskassen 

Spør smålskassen 

Hvorfor feirer vi 

na nattv na ttv ttver ttv er erd? er d? 

i oppbrudd (være beredt) og se fram 

mot han som kommer. Nattverden 

er den nye pakts forsoningsmåltid 

der vi mottar det blod ’som utøses 

for mange til syndenes forlatelse.’ 

(Mt. 26,28) Jesus erstatter nå 

påskelammet. Han er Guds lam 

(Joh. 1,29), han er vårt påskelam 

som ble slaktet (1 Kor 5,7). Slik 

jødene ved oppbruddet fra Egypt ble 

skånet for dødsengelens straff da 

blodet ble strøket på dørstolpene, 

slik skånes vi for Guds vrede og 

straff ved troen på vårt påskelam: 

Jesus. Og Jesus møter vi på en 

spesiell måte i nattverden: 

Jesus er virkelig til stede 

Brødet og vinen vi mottar, er mer 

enn en illustrasjon av Jesu død. 

’Dette er mitt legeme … Dette er 

mitt blod.’ Vi mottar Jesus selv, vi 

får del i den oppståtte Kristus og 

hans liv. Dette forstår vi neppe med 

vår tanke, men vi tror på de ord 

Jesus sa da han innstiftet 

nattverden. 

Vi får syndenes forlatelse 

’Dette er mitt blod, paktens blod, 

som utøses for mange til syndenes 

forlatelse,’ sa Jesus (Matt 26,28). 

Når vi i tro mottar nattverden, tilsies 

vi Guds tilgivelse i Jesu navn. Jesus 

har fullført frelsen, i nattverden 

møter han oss og gir oss del i alle 

sine gaver. Vi behøver ikke å 

prestere noe for å motta nattverden. 

Det er en misforståelse at vi skal 

gjøre oss fortjent til det. Gud ser 

ikke etter vår verdighet, bare om vi 

ønsker å motta tilgivelse og høre 

Jesus til. 

Vi får samfunn med Kristus og 

alle troende 

Når vi kneler rundt alteret og mottar 

Herrens legeme og blod, er vi alle 

på samme nivå. Alle er vi syndere i 

fellesskap om den samme Frelser. 

Fordi det er ett brød, er vi alle ett 

legeme. For vi har alle del i det 

ene brød (1 Kor 10,17). Fellesskapet 

går to veier: en ’vertikal’ og en 

’horisontal.’ Vi får samfunn med 

Gud, og vi knyttes sammen med alle 

troende som lemmer på det samme 

legeme. 

Vi bekjenner Kristi navn 

Å delta i nattverden er en 

bekjennelseshandling. Vi ’forkynner 

Herrens død’ (1 Kor 11,26). Når vi 

går fram til alteret, er det i seg selv 

en måte å fortelle andre at vi 

bekjenner Jesu navn. Vi går ikke 

fram til alteret fordi vi er gode nok, 

men fordi vi har bruk for Jesus. 

Vær derfor frimodige og bruk 

nattverden. 

Vi ser fram mot målet 

Når vi samles rundt Herrens bord, 

er det en forsmak på det himmelske 

festmåltid, en forsmak på den fest 

og glede som en gang skal bli 

virkelighet på den nye jord. La oss 

derfor feire nattverden i glede og 

forventning til Jesus som snart 

kommer igjen. 


Spørsmålskassen 

15

16 

Lund Menighetssenter Moi Bedehus 

Møtene begynner kl. 19.30 

Bønn kl. 19.00 

Desember: 

06.12. Delemøte 

13.12. Advent/Julemøte 

20.12. Evt. delemøte (Se etter plakat) 

Januar: 

03.01. Utgår 

10.01. Felles bønnemøte med Sion 

17.01. Leser vi bibelen? v/ Tom Børge Frøvik 

24.01. Utgår 

31.01. Glimt fra Afrikatur v/ Ann Margret og 

Rolf 

Februar: 

07.02. LEVEL v/ Anders Mathias Larsen 

14.02. Tema-kveld v/ MR 

21.02. Fastegudstjenestem/ skriftemål 

28.02. Møte v/NMS 

Mars: 

07.03. Bibelundervisning. Maria Magdalena 

v/ Åsmund Steinnes 

14.03. Møte v/ Israelsmisjonen og Per Larsen 

21.03. Årsmøte 

Det tas forbehold om at visse endringer kan skje! 

Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 2 4 / / 2006 

Desember: 

Torsdag 14, kl. 19.30: Bønnemøte. 

Søndag 17, kl. 18.00: Søndagsmøte. 


Fredag 29, kl. 18.00: Julefest Indremisjonen/ 

søndagskolen. 

Januar: 

Torsdag 4, kl. 19.30: Nattverdmøte 




Tirsdag 16 – Søn. 21: Møter Indremisjonen. 



Februar: 

Torsdag 1, kl. 19.30: Nattverdmøte. 



Fredag 9, kl. 19.30: Basar Indremisjonen 


Tirsdag 13 – Søn. 18: Møter Indremisj. 



Mars: 

Torsdag 1, kl. 19.30: Nattverdmøte. 






Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30. Aldersgruppe: 

Fra 5 klasse 

Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30. 

Aldersgruppe: Fra 4 år – 4. klasse 

Ungdomskvelder: Hver fredag kl. 19.30. 

Aldersgruppe: Fra 7. klasse 

Søndagskole: Annenhver søndag kl. 10.30

Døpte Jordfestet 

Jesus sier: “La de små 

barn komme til meg, og 

hindre dem ikke! For Guds 

rike hører slike til!” 

Mark. 10.14 

Lund: 

15.10. Karina Magdalena Bilstad-Røyland 

15.10. Mari Hamre 

15.10. Vetle Navrestad 

15.10. Tomine Omdal Stenberg 

15.10. Thomas Surdal 

Heskestad: 

19.11. Tonje Tuen Moi 

Lund: 

12.10. Eivind Arvid Moi 

13.10. Sverre Hamre 

09.11. Sigrid Nysted 

Heskestad: 

29.09. Vigg Sandsmark 

17.10. Daniel Stene 

20.10. Georg Grøssereid 

“Herre, lær oss å telle 

våre dager, så vi kan få 

visdom i hjertet!” 

Salme 90.12 

Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 2 4 / 2006 

17

Gudstjenester 

18 

Søndag er kirkedag 

1. S. I ADVENT 03. DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 

Matt 21, 1-9: «Inntoget i Jerusalem». 

Familiegudsteneste med utdeling av bok til 4-åringer. 

Offer til IKO 

1. S. I ADVENT 03. DES. LUND KIRKE KL. 17.00 

Lysmesse. Konfirmanter deltar 


Matt 24, 1-14: «Templet skal ødelegges», «Trengslene 

begynner». Offer til «Aksjon Håp». Nattverd 

FREDAG 15. DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 20.00 

Julekonsert 

3. S. I ADVENT 17. DES. BETEL, HOVSHERAD BEDEHUS KL. 11.00 

Matt 11, 2-10: «Jesu svar til døperen Johannes», «Jesus 

vitner om Johannes». Offer til Eik søndagsskole 


Julekonsert 

4. S. I ADVENT/JULAFTEN 24. DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 12.00 

Luk 2, 1-14: «Jesus vert fødd». Offer til Diakoniarbeidet i 

kyrkjelyden. Sang av Måndagsskolen og Heskestadkoret 

4. S. I ADVENT/JULAFTEN 24. DES. LUND KIRKE KL. 14.30 

Luk 2, 1-14: «Jesus blir født». Offer til Kirkens Nødhjelp. 

Sang av Barnegospel og Lundbago 

4. S. I ADVENT/JULAFTEN 24. DES. LUND KIRKE KL. 16.00 

Luk 2, 1-14: «Jesus blir født». Offer til Kirkens Nødhjelp. 

Sang av Elvira, Emil og John 

JULEDAG 25. DES. LUND KIRKE KL. 11.00 

Joh 1, 1-5(6-8)9-14: «Ordet ble menneske». 

Offer til Menighetsfakultetet. Sang av Lund menighetskor 

2. JULEDAG 26. DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 

Apg 6, 8-15: «Stefanus». Offer til Kirkens Nødhjelp 

SØNDAG ETTER JUL 31.DES HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 

Luk 2, 25-38: «Simeon og Anna i templet». Nattverd 

NYTTÅRSAFTEN 31.DES. LUND KIRKE KL. 23.00 

Sal 103, 1-4. 8-12: «Min sjel lov Herren». Offer til 

Menneskeverd 


Søndag er kirkedag 

KRISTI ÅPENB.DAG 07. JAN. LUND KIRKE KL. 11.00 

Matt 2, 1-12: «Vismennene hyller Jesus». 

Familiegudstjeneste. Offer til Menighetsarbeidet 

1. S. E. KR. ÅPENB.DAG 14. JAN. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 

Luk 3, 15-17. 21-22: «Døyparen Johannes står fram» 

«Jesus vert døyp». Offer til kyrkjelyden 

2. S. E. KR. ÅPENB.DAG 21. JAN. LUND KIRKE KL. 11.00 

Joh 2, 1-11: «Bryllup i Kana». Offer til Bara-prosjektet. 

Nattverd 

SÅMANNSSØNDAG 04. FEBR. LUND KIRKE KL. 11.00 

Luk 8, 4-15: «Lignelsen om såmannen». 

Offer til Bibelselskapet 

KR. FORKLARELSESDAG 11. FEBR. HESKESTAD SAMFUNNSHUS, UALAND KL. 11.00 

Matt 17, 1-9: Læresveinane får sjå Jesu herlegdom». 

Offer til Bibelselskapet 

FASTELAVENSSØNDAG 18. FEBR. LUND KIRKE KL. 11.00 

Luk 18, 31-43: «Jesus taler for tredje gang om sin død og 

oppstandelse», «Den blinde ved Jeriko». 

Familiegudstjeneste. Offer til Lund menighetssenter 

ASKEONSDAG 21. FEBR. LUND KIRKE KL. 19.30 

Matt 6, 16-18: «Den rette faste». 

Fastegudstjeneste med skrifte 

1. S. I FASTE 25. FEBR. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 

Matt 4, 1-11: «Jesus vert freista». Nattverd 

2. S. I FASTE 04. MARS LUND KIRKE KL. 11.00 

1. Mos 32, 24-30: «Jakobs kamp». Familiegudstjeneste/ 

Barnas Misjonsdag. Offer til NMS 

3. S. I FASTE 11. MARS HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 

Luk 11, 14-23(-28): «Jesu makt over vonde ånder». 

Fam.gudsteneste/Barnas misjonsdag. 

Offer til Israelsmisjonen 

3. S. I FASTE 11. MARS LUND KIRKE KL. 19.00 

Gudstjenester 

Tomasmesse. Nattverd 


19

20 



21

Det skjer i Heskestad 

22 

Det Det Det Det Det skjer skjer skjer skjer skjer i i i Hesk Hesk Heskestad 

Hesk Heskestad 

estad estad estad 

Formiddagstreff i Heskestad 

I jubileumsåret 2005 starta 

Heskestad sokneråd opp eit forsøk 

med treff på formiddagen eit par 

gonger i halvåret. Dette var så 

vellukka at det har halde fram også 

i år. Treffet er meint å nå dei som 

ikkje går i fast arbeid på den tida av 

døgnet. 

Det er sett av mykje tid til drøs rundt 

ein kaffikopp, samt andakt og song. 

Torsdag 9. november hadde ein 

Kakeutlodning i Heskestad 

Heskestad sokneråd vil takka alle som kjøpte 

lodd 6.oktober til inntekt for Givartenesta 

for Lund og Heskestad. Dessverre gjekk alle 

rutene lens for lodd før dei hadde nådd heilt 

rundt. Dette beklagar vi sterkt, men lovar å 

få ordna det til neste gong. 

Juletrefest 

Heskestad Kulturhus, Eide 

Onsdag 3. januar kl. 19.00 

Arr. Frelsesarmeen, Egersund korps 

Du er velkommen! 


v/ Ingvar Vasshus 

besøk av Sverre Jakobsen frå NMS, 

som hadde andakt og John 

Nikolaisen som spela og song. Det 

var12 som møtte denne dagen. 

Sverre Jakobsen hadde laga ein fin 

serie om ei misjonærkvinne frå 

Heskestad som var ei av dei første 

misjonærane som kom til 

Madagaskar. 

I 1867 reiste Inger Eikelandsdal 

Nilsen saman med mannen frå 

Bergen til Madagaskar om bord i 

misjonsskuta «Elieser», ein tur som 

på den tida tok 210 dagar. Det er 

denne skuta som heng som modell 

i Heskestad kyrkje. Ho og familien 

blei på øya i 20 år. Historia var så 

interessent at ein vil prøva å få deler 

av ho inn i eit seinare nummer av 

Menighetsbladet. 

Julekonsert 

Heskestad kyrkje 

Fredag 15.desember kl 20.00 

-Anne Rusdal 

-Heskestadkoret 

-John Nikolaisen 

- Eigil Østrem 

Kaffi og enkel servering 

Billettpris. Vaksne kr 100, born gratis 

Savnet 

Har nokon sett to små bronsefuglar som 

er forsvunne frå toppen av ei gravstøtte på 

Heskestad kyrkjegard. I så fall kan du melda 

frå til kyrkjekontoret.

10 grunner til å 

elske menigheten 

Vi har hørt det før: Jesus er ok, men nei takk til kirken. Og det kan være 

mange grunner til at folk ikke liker menigheten. Noen har sår etter vonde 

opplevelser, andre kjenner den bare fra utsiden eller gjennom media. Men de 

fleste jeg kjenner som er med i en menighet, elsker fellesskapet der. Her er ti 

grunner til hvorfor så mange av oss gjør det: 

1. Menigheten er snart det eneste 

stedet i samfunnet hvor vi er 

sammen som en storfamilie. Her har 

alle sin plass fra de kommer i 

barnevogn til de går ut med rullator. 

2. Menigheten er et sted hvor sosial 

status og størrelsen på lønnskontoen 

er helt underordnet. 

3. I menigheten kneler vi sammen 

og mottar nattverden, uavhengig av 

kjønn, rase eller livshistorie. 

4. Menigheten er et sted hvor vi kan 

snakke sammen om livets store 

spørsmål. Hvor gjør man ellers det 

i dagens samfunn? 

5. I menigheten er alle verdifulle, og 

kan bidra med et eller annet. 

6. I menigheten får vi venner vi 

både kan le sammen med og be 

sammen med (og som vi kan gå på 

kafé sammen med.) 

7. I menigheten ser jeg så mye 

menneskelig svakhet, at jeg føler 

meg ganske på hjemmebane. 

8. I menigheten synger vi lovsanger 

til Gud sammen. 

9. I menigheten har vi gleden av å 

jobbe for et stort felles mål. 

10. I menigheten får jeg høre om 

Jesus. 

Denne listen kunne med letthet gjøres dobbelt så lang. Bare prøv selv. Ikke 

rart Paulus skrev: ”Jeg må alltid takke Gud for dere.” 2. Tess. 2,13-15 

Av teolog Per Eriksen 

Sakset fra avisen Vårt Land. 

Kjøreplan for Menighetsbladet 

2007 

Nr 

Nr 1: 

Nr 2: 

Nr 3: 

Nr 4: 

Siste frist 

for stoff 

08. februar 

19. april 

04. september 

08. november 

Ute ca. 

uke 10 

uke 21 

uke 40 

uke 50 

Har du stoff som du synes passer til Menighesbladet, 

er vi svært takknemlige for det.Det er veldig viktig at 

innleveringsfristene for stoff overholdes. 

Konf onf onfir onf ir irmanter ir manter 

2007 

2007 

Lund 

Julie Fauskanger 

Elin Kjellesvik 

Marielle Berg Lindland 

Elisabeth Kristina Røynestad 

Jim Alexander Røyland Birkeland 

Lars Even Edvardsen 

Truls Grøssareid Gursli 

Helge Hammerslund Skåland 

Erling Hammerslund Skåland 

Espen Navrestad 

Sebastian Mæland Pedersen 

Gabriel Skjærpe 

Øyvind Skåland 

Bjørnar Stenberg 

Iselin Eike 

Ingrid Rasmussen Klungland 

Elisabeth Mydland 

Cecilie Brøndum Rosenblad 

Nathalie Skåland 

Synnøve Skåland 

Stian Jensen Berrefjord 

Fillip Espeli Carstensen 

Nicklas Haukland 

Runar Helland 

Nickolas David Kuder 

Johannes Osorio Mydland 

Kristoffer Sjøveian 

Marius Sjøveian 

Vegard Blien Sjøveian 

Lena Kjørmo 

Linn Marita Surdal 

Regine Varhaug 

Ivan Bjørkeland 

Kent Tore Evje Rusdal 

Einar Skjærpe 

Bård Surdal 

Tomas Torsen 

Heskestad 

Lars Morten Helleren 

Per Arne Heskestad 

Terje Løvbrekke 

Bernt Skipstad Ollestad 

Brynjar Ollestad 

Bjørnar Skjærpe 

Tommy Stene 

Kjell Tore Refsland Sævik 

Svein Arild Tandrevoll 

Charlotte Mæland Olsen 


Konfirmanter 2007 mm. 

23

Idol-Maren med konsert m.m. 

24 


Foto: S.R. 

v/ Kristoffer Salvesen 

ungdomsarbeider 

Hva skjer i Moi Kristne 

Ungdomsklubb? 

Moi Kristne ungdomsklubb har nå i 

flere år hatt en positiv økning i 

ungdommer som besøker våre 

kvelder. Også i år har denne 

økningen fortsatt. Nå har vi på et 

vanlig ungdomsmøte rundt 50 til 60 

ungdommer i fra 8. klasse til ca 3 

år på videregående. 

Et vanlig møte for oss varer normalt 

rett under en time og består av bønn, 

lovsang og ikke minst en tale. 

Talerne er fra menigheten og noen 

er hentet inn lokalt eller regionalt. 

Etter møtet er det vanlig at 

ungdommene er igjen i lokalene og 

har det sosialt. Det er ikke unormalt 

at det kommer en del etter møtene, 

så vi regner med at det i løpet av 

kvelden er innom ca 60 til 80 

ungdommer. 

På grunn av den positive økningen 

har ungdomsklubben de senere årene 

hatt noen store investeringer i nytt 

Full rulle i 

UK 

UK 

Moi Kristne ungdomsklubb 

utstyr. Tidligere har vi kjøpt inn 

projektor, PC og miksepult. I år har 

ungdomsklubben kjøpt inn tre nye 

spill, air- hockey, fotballspill og 

biljard. Dette er dyrt utstyr som vil 

følge ungdomsklubben i mange år 

fremover. 

Vi har også startet med oppussing 

på «loftet». Vegger, lister og tak er 

malt og nesten samtlige lamper 

skiftet ut. Videre står først og 

fremst nytt kjøkken på listen, men 

ungdommene ønsker også å bytte 

ut de gamle sofaene i noen litt mer 

praktiske sofagrupper. 

Ungdomsklubben har det som mål 

være en åpen ungdomsklubb med 

«stor takhøyde» der alle kan føle 

seg velkommen og møte Jesus på 

en levende måte. 

Som ungdomsarbeider er det for 

meg utrolig kjekt å se at så mange 

benytter seg av tilbudet. Og ikke 

minst er det gledelig å se utviklingen 

blant en del av ungdommene som 

jevnlig tør ta nye skritt sammen med 

Jesus. Det er en velsignelse å få være 

med på en slik utvikling. Og jeg tror 

at vi alle må være med å be om at 

Lund skal bli en misjonsskole der 

nye misjonærer for Guds rike 

utdannes, til å spre det glade 

budskap om veien til evigheten. 

Litt frimodig tør jeg også si at det 

er dyrt å drive med ungdomsarbeid. 

Innkjøp av nye spill kom på like 

over 20 000,- og nytt kjøkken 

kommer nok opp imot 5000,- til 10 

000,- Nye sofagrupper det tør jeg 

ikke tippe på hvor mye vil komme 

på. Men det ligger i hvert fall litt 

frem i tid. Uansett det jeg nå prøver 

å hinte frem er at vi trenger din hjelp. 

Ønsker du å støtte oss, så er vårt 

kontonummer: 3213.63.21950 

Gud velsigne dere alle! 


UK 

25

Bara - der barn føder barn 

26 

Foto: privat 

Sophie er datter til Sonja 

og Klaus-Christian 

Küspert som vi kjenner 

fra Baraprosjektet på 

Madagaskar som Lund 

Menighet støtter. Hun gir 

oss her et glimt inn i 

situasjonen til mange 

jenter i Bara som blir 

giftet bort 12-13 år gamle. 

Et barn føder 

Midt på natta banker det på døra til 

sykepleier Masoandro i landsbyen 

Mitsinjo i Bara der jeg har bodd i 

noen uker. Utenfor står ei kvinne, 

og i det svake lyset fra månen kan 

man skimte en oksekjerre stå parkert 

ved siden av den enkle sykestua. 

Det er 50 km til neste bilvei, så 

denne sykestua er den eneste 

muligheten folk i Mikoboka-fjellene 

har når de er syke. Det er ikke noen 

sykdom som er grunnen til at kvinna 

vekker Masoandro, men dattera 

hennes som skal føde. De bor i en 

landsby en halv dagsmarsj fra 

Mitsinjo, og i kveldingen begynte 

riene. 

Den lille kvinna som skal føde legges 

på sykesenga, og Masoandro ser at 

det er sant som mora sier; fødselen 


Et barn føder 

et barn 

er nær. Riene kommer oftere og 

oftere, og det virker ganske umulig 

at et helt barn skal komme ut av 

denne barnlige kroppen. Men selv 

om hun er veldig liten og hodet til 

barnet viker alt for stort, blir barnet 

født, omtrent to timer senere. 

Masoandro er glad for at fødselen 

gikk så bra – det er slett ikke alltid 

det går like knirkefrit, særlig ikke 

når kvinna er så liten. En fødsel så 

langt fra nærmeste sykehus kan 

være en risiko for både mora og 

barnets liv, for Masoandro kan ikke 

gjennomføre operasjoner i den enkle 

sykestua si. 

Like før vi skal gå tilbake til senga 

og sove i noen timer før det blir 

morgen, får jeg lov til å holde 

barnet. Den lille gutten veier litt over 

2000g, men virker helt frisk. Jeg 

gir barnet tilbake til bestemora og 

spør i forbifarta hvor gammel mora 

hans er. Svaret sjokkerer: Kvinna 

som nettopp har født sitt første barn 

er selv bare ei jente på 14 år! 

Nela og Tafy 

Masoandro forteller at det ikke er 

sjeldent at 13, 14 år gamle jenter 

blir giftet bort og blir gravide. Jeg 

får lov til å møte to 14 år gamle 

jenter fra Mitsinjo som begge er gift, 

Nela og Tafy. 

Nela, gift for tredje gang, har nå 

vært gift i fire måneder. De to første 

gangene var hun bare gift i 

henholdsvis ei uke og en måned 

fordi mennene hennes skilte seg fra 

henne etter eget forgodtbefinnende. 

Tekst: Sophie Küspert 

Hvis jenta vil skille seg fra mannen, 

er det noe vanskeligere, selv om 

Bara-kulturen generelt ikke har et 

så strengt syn på partnerskifte. 

Denne gangen bestemte Nela selv 

at hun ville gifte seg igjen, og hvem 

hun ville gifte seg med. 

Måtte dere spørre om lov til å gifte 

dere? 

-Ja, mannen min gikk til foreldrene 

mine med en okse og spurte om å 

få gifte seg med meg. 

Bryllupet er nå fire måneder siden, 

og det ser ut til at dette ekteskapet 

varer lengre enn noen få uker. 

Tafy, også 14 år gammel, giftet seg 

da hun var 12. Foreldrene fant en 

passende brudgom til henne, som 

var omtrent på hennes alder. 

Kjente du ham du skulle gifte deg 

med? 

-Nei, men før jeg sa ja til å gifte 

meg med ham, krevde jeg å få møte 

ham. 

Masoandro forteller at det nok er 

sant at hun gav sitt samtykke til å 

gifte seg, men egentlig hadde hennes 

mening ikke spilt noen rolle. Blant 

Baraene på landsbygda, bestemmer 

foreldrene hvem barna deres skal 

gifte seg med, og om jenta sier ja 

eller nei spiller en forholdsvis liten 

rolle. 

Bryllup 

-Et vanlig Bara–ekteskap er verken 

registrert i noen kirkebøker eller hos 

noen form for myndigheter, forteller

Foto: privat 

Masoandro. 

-Selvfølgelig, føyer han til. 

I disse landsbyene er verken kirka 

eller noen form for myndigheter 

representert, så folk lever helt etter 

sine egne regler. Som oftest er det 

forfedrene som har bestemt hva 

man må gjøre og hva man ikke får 

gjøre – også når det gjelder giftemål. 

Hvis foreldre vil gifte bort sønnen 

eller dattera, må de bare finne en 

passende ektefelle; om 

vedkommende er på barnets alder 

eller ikke, spiller ikke noen rolle. 

Når bryllupsdagen kommer, går 

bruden til brudgommens familie og 

vasker opp. Derfra føres hun til 

hennes foreldre av brudgommens 

familie. Brudgommen får spise først, 

før bruden spiser. Brudeparet med 

hele familien går så til deres 

framtidige hytte, og bruden tar med 

eiendelene sine. Som oftest er det 

bare snakk om ei pute, ei flettet 

gulvmatte og noen klær som hun 

bærer på hodet. Slik kan alle i 

landsbyen se at hun er en brud som 

bærer eiendelene fra 

barndomshjemmet til brudgommen 

sin. 

En mann kan ha flere koner, 

forteller Nela og Tafy. Antallet koner 

han kan ha er helt opp til hvor mange 

han kan fø. 

Kan jenta si imot hvis hun ikke vil 

at mannen skal ha flere koner? 

-Nei, svarer Nela, det er bare sånn 

det er, at mannen kan ha flere koner 

hvis han har nok okser og penger. 

-Men kona kan ikke ha flere menn, 

skyter Tafy inn. 

Skolegangen viker for 

giftemålet 

Ofte er jentene bedre enn guttene 

på skolen. Utviklingsarbeid satser 

ofte på kvinnene, og prøver å gi 

dem best mulig utdanning. I det 

minste burde jentene fullføre de 

fem første årene av grunnskolen 

(”école primaire”). 

En lærer i Ambatolahy, en landsby i 

Bara, forteller at jentene ganske ofte 

ikke kommer til skolestart når de 

skal begynne i tredje eller fjerde 

klasse. 

-Da vet jeg allerede at de har blitt 

giftet bort, sier han og rister på 

hodet. 

Marseline, ei jente fra Ambatolahy 

sluttet på skolen da hun var ferdig 

med tredje klasse fordi hun ble giftet 

bort til en 40 år gammel mann. To 

år etter at hun blei gift treffer jeg 

henne sammen med et lite barn som 

hun fødte i fjor. 

Du var flink på skolen, Marseline, 

ville du ikke fortsette? 

-Selvfølgelig ville jeg det, sier hun 

og peker anklagende på mora som 

sitter ved siden av henne. 

-Men hun der nektet jo å betale om 

det så bare var en eneste stakkarslig 

blyant til meg! 

Da foreldrene nektet å betale den 

videre skolegangen for henne, sa 

Marseline ja til å gifte seg. Nå har 

hun blitt 16 år gammel, og sitter på 

hyttegulvet med sønnen på fanget 

og krangler med mora. 

Nela og Tafy, begge 14 år gamle 

Lillebroren hennes har nettopp 

fullført ”école primaire” og skal 

fortsette skolegangen, tilsvarende 

ungdomsskole, i nærmeste by. 

-Hvorfor kunne dere ikke i det 

minste betalt noen penner og ei 

skrivebok til meg? 

Marseline har blitt ei ung, men bitter 

mor. 

Å ta kvinnene på alvor 

Bistands- og utviklingsarbeidet i 

Bara området har et spesielt fokus 

på kvinner. Kvinner er en viktig 

målgruppe, uansett om det er snakk 

om nye jordbruksmetoder, 

skolegang eller fødselsattest til 

barna; mennene derimot er ofte 

både lite aktive og ikke alltid til å 

stole på. Har kvinnene derimot fått 

opplæring, tar de initiativ, og er 

villige til drive fram utviklingen på 

mange områder. Det at jenter i 12- 

13 års alderen giftes bort, er en sak 

som bør tas på alvor. Uten kvinner 

med kompetanse, går utviklingen i 

stå. Bindes jentene for tidlig, får de 

verken nok skolegang eller 

muligheter til å se noe annet enn de 

fem hyttene som landsbyen består 

av. 

Et svangerskap for ei 13 år gammel 

jente en veldig stor helserisiko, og 

etter det første barnet kommer det 

snart både nummer to, tre og ti. 

Hvor blei barndommen for jentene 

av når de er litt over 20 og ikke har 

gjort annet enn å bære på små barn 

de siste ti årene? 


Bara - der barn føder barn 

27

Bildeklipp 

28 

Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 2 4 / / 2006

Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 2 4 / 2006 

Bildeklipp 

29

Tanker etter et frivillighetsseminar 

30 

Tanker fra et 

I oktober ble det 

arrangert et frivillighetsseminar 

i Gand kirke. Her 

ble det fokusert på 

hvordan vi kan ta vare på 

hverandre og støtte 

hverandre i det frivillige 

arbeidet i menigheten. 

Her kommer noen tanker 

fra dette seminaret. 

Frivillighet er å bry seg 

om andre. Ingen lever for seg selv 

og ingen dør for seg selv. Kirka er 

helt avhengig av frivillige og kirka 

kan bare overleve hvis vi tar vare 

på de frivillige. Men i dag er 

frivillighet en kamp mot vår egen 

egoisme. Vårt samfunn går mer og 

mer over fra å være et 

organisasjonssamfunn til å bli et 

opplevelsessamfunn der vi hele tida 

skal underholdes, jfr. vår 

fjernsynskultur. 

Vi oppfordres 

derfor til å gå mot vår tids egoisme 

og melde oss til frivillighet i tjeneste 

for Gud. I denne tjenesten skal 

noen gjøre mindre enn i dag, mens 

mange skal gjøre mer. Vår vanligste 

unnskyldning er kanskje: ”Jeg har 

ikke tid”. For de fleste av oss er 

det ikke sant. Vi har tid til det vi 

virkelig vil. Men hva betyr mest for 

oss? Det første bud sier: ”Du skal 

ikke ha andre guder enn meg”. Jeg 

tror nok at vi alle har en eller flere 

avguder. 


frivillighetsseminar 

frivillighetsseminar 

Lever du et liv som du er fornøyd 

med? 

Hvis vi lever et liv for oss selv er vi 

nok ikke fornøyd med livet. Men 

lever vi et liv der vi betyr noe for 

andre er nok trivselen langt høyere. 

Vi er skapt til å være tjenere og 

medarbeidere for Herren! 

Hvem kan brukes i tjeneste for 

Jesus? 

Jesus valgte ikke ut de viktige 

menneskene da han valgte disiplene. 

Han valgte blant annet Peter som 

fornektet han. Han fikk navnet 

Klippen selv om han sviktet. Vi må 

som Jesus ikke se begrensningene 

i våre medarbeidere, men 

potensialene. 

Et ork eller en glede? 

Noen mennesker tror at for å tjene 

Gud må vi gjøre noe som vi vertfall 

ikke har lyst til. Dette er nok en feil 

tanke. Alle gjør best arbeid når vi 

gjør noe vi trives med. De fleste av 

oss har ikke prøvd alt og vi kan 

derfor ikke alltid vite hva vi trives 

med. Vi må derfor være villige til å 

forsøke noe nytt og også kunne 

innrømme for oss selv og andre at 

det ikke var vår tjeneste. Vi må 

spørre oss selv om hva vi har lyst 

til å gjøre. Gud holder verden oppe 

gjennom oss mennesker og da 

tjener vi Gud bedre hvis vi trives 

med det vi gjør. Vi vil også holde ut 

lenger. 

Tid 

Vi må også spørre oss selv om hva 

vi har tid til. Noen er i en livsfase 

der arbeid, familie og andre forhold 

krever mye av oss. Vi må derfor 

selv finne ut hva vi har tid til og vi 

må respektere hverandre for vår 

prioritering av tida. 

Ta vare på 

Vi må være bevisste på hvordan vi 

tar vare på våre medarbeidere. Vi 

må være snare til å rose og villige til 

å ta i mot rettledning. Alle har behov 

for å bli sett. Det kan også være 

sunt å bytte på tjeneste, men dette 

må være forutsigbart. Det er derfor 

viktig å avtale hvor lenge vi vil gå 

inn i en tjeneste. Når slutten av 

denne tida nærmer seg må vi spørre 

om våre medarbeidere er villig til å 

fortsette i tjenesten eller om de 

ønsker andre tjenester. Det er også 

viktig at vi kan takke hverandre 

etter avsluttet tjeneste. 

La oss alle finne våre tjenester med 

visjonen i det doble kjærlighetsbudet 

og misjonsbefalingen i hjertet! 

A.L.

Tekst: Torgeir Flateby, Styreleder i 

Den Norske Israelsmisjon 

For et barn er oss født, en sønn 

er oss gitt. Herreveldet er lagt 

på hans skulder, 

og hans navn skal 

være: Underfull Rådgiver, Veldig 

Gud, Evig Far og Fredsfyrste. 

Jesaja 9,6 

Vi som hører 

nyheter om 

Midtøstenkonflikten, 

kjenner godt 

til Jerusalem 

og Betlehem. 

Og vi vet at 

historien om 

Jesu fødsel er 

hentet fra 

disse stedene. 

Vismennene fra 

Østen ble ledet av 

en stjerne til 

Jerusalem for å 

finne jødenes 

konge. Det viste 

seg at 

stjernetydningen 

ikke hjalp dem helt 

fram. Kong Herodes fikk tak 

i overprestene og de 

skriftlærde. Ut fra det som 

stod skrevet i Det gamle testamente, 

fant de ut at jødenes konge skulle 

fødes i Betlehem. Dit dro 

vismennene for å tilbe den nyfødte 

kongen, og fant Jesus i en enkel 

stall. 

Juleevangeliet sier at det var Guds 

sønn som kom til jorden og ble 

menneske i Betlehem. 

Denne Jesus kalles i Bibelen for 

Fredsfyrste. Den gang var det ikke 

fred der han ble født. Romerne 

Fredsfyrsten 

hersket over jødene, og kong 

Herodes var en forferdelig hersker. 

Bare tenk på alle guttebarnene han 

drepte i Betlehem fordi han ville ha 

ryddet en mulig konge av veien! 

Heller ikke i dag er det fred i Israel, 

selv om vi på 

reiser dit opplever at det er fredelig. 

Det er skurrer litt når vi hører om 

selvmordsbombere og annen uro 

mellom jøder og palestinere i 

Fredsfyrstens fødeland. 

Kanskje var det ikke for å 

skape fred i Jerusalem og i 

Betlehem at Jesus kom? Kanskje 

var det heller ikke for å skape fred 

i betydningen julestemning at han 

kom? Når englene utenfor Betlehem 

sang til hyrdene om Jesus med sin 

glitrende englesang i mørket, hadde 

de et annet fredsperspektiv: ”Ære 

være Gud i det høyeste og fred på 

jorden blant mennesker som har 

Guds velbehag”. 

Juleevangeliet handler ikke om fred 

i jødenes Israel eller i palestinernes 

land, selv om vi ønsker oss fred der. 

Det handler heller 

ikke om fred i 

betydningen at det 

ikke skal være 

mer krig på jord. 

Det handler ikke 

om fredelig 

julestemning. Det 

handler om en 

annen fred. 

Juleevangeliet 

sier oss at Jesus 

kom til jord med 

Guds rike. Det er 

et rike med fred, 

glede og tilgivelse. 

Dette riket 

forkynner og 

lærer Jesus oss 

om. Guds rike er 

kommet nær. 

Omvend dere og tro 

på evangeliet. 

Gud vil skape sin fred i 

menneskenes hjerter. Jøden 

Jesus kom med et fredsrike som 

tilbyr frelse. Å ha kommet i en 

situasjon hvor en har fred med Gud, 

er å være frelst. Jesus inviterer seg 

som det lille barnet inn i vår 

julefeiring. Men han ber oss også 

ta imot han som den han var 

gjennom hele sitt liv med sin død 

og oppstandelse. Uten å ta i mot hele 

Frelseren blir det ingen fred verken 

for de som bor i Jerusalem, i 

Betlehem eller for deg og meg! 

KPK. 


Juleandakt 

31

Lund og Heskestad Menighetsblad nr. 4 / 2006 - Steinar Rettedal

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?