Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Internasjonalisering 

- Det er en betydelig 

interesse verden over 

for HiLoad. Alle venter 

på å se den første i 

aksjon, selv om mange 

ble betrygget av 

modellprøvene som 

allerede er gjort i 30 

meter høye bølger. 

Derfra og ut tror vi det 

handler om stor etterspørsel, 

sier president 

. 

og CEO Tore Lea i 

Remora ASA 

Side 20-23 

Jåttå-toppen 

- Fellesoperativt hovedkvarter 

(FOHK) har ansvaret for å planlegge 

og lede alle Forsvarets operasjoner 

. 

i fred, krise og krig, sier viseadmiral 

Jan Reksten. 

Side 6 - 9 

Norsk teknologi 

Sevan-plattformen er hittil solgt i 

fem eksemplarer - til oljeproduksjon 

og boring - i tre verdensdeler. 

Den første plattformen tas i bruk i 

Brasil juni 2007. 

Side 14 - 15 

. . 

Rosenkilden NÆRINGSLIVS- 

MAGASINET 

NR. 04 - 2007 

ÅRGANG 13 

Næringstreffet 2007 

Den 6. juni spør vi hvordan regionen 

står rustet til å møte fremtiden. Kåre 

Willoch er hovedtaler og snakker om 

Fremskritt med forbedringsmuligheter 

Side 26-27

26 

Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Jostein Soland. I redaksjonen: Erik Lindboe, Egil Rugland, Trude Refvem Hembre, 

Cathrine Gjertsen og Randi Øglænd, Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Telefon: 51 51 08 80. Telefaks: 51 

51 08 81. E-post: post@stavanger-chamber.no. www.stavanger-chamber.no. Opplag: 14.000. Forsidefoto: Eric Johanessen/BITMAP. Årgang: 

13. Redaksjonen avsluttet 24. april 2007. Tema for neste nummer er: Nyskaping. 

TEMA: EKSPORT OG INTERNASJONALISERING 

INNHOLD 

KILDEN: KVIDE NEGRAR OG 

SVARTE KINESARE SIDE 5 

PROFILEN: JAN REKSTEN SIDE 6-9 

NY I NÆRINGSFORENINGEN: 

Mexico er et land som er spesielt 

attraktivt for norsk leverandørindustri, 

men også for Statoil 

og Hydro som har hatt kontorer 

på oppstrømssiden i flere år, og 

som har prosjektsamarbeidsavtaler 

med Mexicos nasjonale 

oljeselskap Pemex. Det sier 

Berit Rynning, regionaldirektør i 

INTSOK, utlånt fra Statoil. 

TRAVEL RETAIL NORWAY SIDE 10-11 

SEVAN MARINE SIDE 14-15 

INNSPILL FRA MEDLEMMENE SIDE 16-18 

REMORA ASA OG HILOAD SIDE 20-23 

MANIFESTASJON SIDE 24 

VELKOMMEN INN SIDE 25 

NÆRINGSTREFFET 2007 SIDE 26-29 

MEXICO - ET SPENNENDE MARKED SIDE 30-31 

Globaliseringen har medvirket til 

en velstand som man knapt 

våget å drømme om for bare et 

par menneskealdre siden. Men 

systemet har alvorlige skyggesider. 

Flere utviklingsland er ikke 

kommet skikkelig med i fremgangen, 

skriver Kåre Willoch i 

presentasjonen av sitt foredrag 

på Næringstreffet 6. juni. 

32 

Da polske Magdalena Nicolaysen 

kom til Norge, måtte hun starte 

på bunnen. Nå hjelper hun andre 

i samme situasjon. - Det er aldri 

lett å flytte til et nytt land. Men 

det er språket som er den største 

barrieren, mener Magdalena 

Nicolaysen fra Polen. 

Statoil er sterkt til stede i de 

nordafrikanske ørkenområdene. 

I Algerie har selskapet allerede 

en solid posisjon med produksjon 

og leting. I Libya er seismiske 

innsamlinger i gang i 

områder som er lite utforsket, 

og i Egypt er Statoil nylig tildelt 

operatørskap i to dypvannsblokker. 

30 40 

GODT FOTFESTE I AFRIKA SIDE 32-34 

KUNNSKAPEKSPORT SIDE 36-38 

FRA VASKEHJELP TIL DAGLIG LEDER SIDE 40-42 

NYTT FRA BRUSSEL SIDE 45 

INNSIKT OG UTSYN SIDE 48 

ARBEIDSLIVETS TEKSTAR SIDE 49 

NYTT OM NAVN SIDE 50 

STYRELEDERS SPALTE SIDE 51

”Beine vegen” 

NÆRHET TIL DET FJERNE… 

”Beine vegen” kan også brukes om den måten Stavangerregionen 

har gått ut i verden på. Fra vikingferder til utvandringen til 

Amerika, for en misjonsvirksomhet mot Afrika – og senere mot 

Kina, Japan og Sør-Amerika. For ikke snakke om sildeeksport og 

kornimport, om hermetikk og oljevirksomhet. Alltid rett ut – mot 

Nordsjøen eller over Atlanteren. Videre mot de fjerneste kontinenter. 

Til de menneskene som lever og virker på andre siden av 

havet – og under de fjerneste himmelstrøk. 

Slik bygde regionen vår opp skipsfarten, slik bygde vi opp 

hermetikkindustrien og slik ble forutsetningene gitt for oljeog 

gassindustrien og grunnlaget skapt for vår økonomiske suksesshistorie. 

Det handler om noe så paradoksalt som at Sør-Vestlandet ligger 

nærmest det fjerne. Rett og slett på snuten av Den skandinaviske 

katten – halvøyen som har sitt rotfeste i Finland og 

Russland. Derfor fikk vi Det norske misjonsselskap alt i 1842, 

derfor var det på nære nippet at SAS valgte Sola i stedet for 

Kastrup som base for sine atlanterhavsflygninger, derfor valgte 

NATO Jåttå som sin sin base i nord. Og derfor har utenlandske 

oljeog offshoreselskaper valgt vår adresse som sin. 

DET GLOBALE BLIR DET NORMALE 

Internasjonal er ikke noe du kan bli, det er noe du er nettopp på 

grunn av beliggenhet – gjennom kystkulturen som har bundet 

folk sammen etter som nye muligheter er oppdaget for samhandel 

og samliv. Les vikingsagaene eller Kiellands romaner – som 

handler om mennesker som søker nye utfordringer med viten og 

LEDER 2–3 

Er det begrepet bønder og detaljister har lagt til 

grunn for ferskvare og sporbarhet ved salg av 

norske landbruksprodukter. Forbrukene skal få 

ferskvarer av høy kvalitet og vite hvem som har 

produsert varene. 

vilje på jakt etter nye markeder. Som har vågd seg lengre og 

lengre ut i verden – fordi de har opplevd og levd trygghet. 

Misjonæren som sjømannen som hermetikkbaronen. For ikke å 

snakke om vår leverandørindustri som har utviklet seg til å bli 

landets eneste internasjonale industriklynge. Med enorme omsetningstall 

– eksportverdier i 2006 alene på rundt regnet 50 milliarder 

kroner. Med 40.000 av landets 80.000 medarbeidere 

innenfor denne industrien i vår region. 

La dette være bakteppet når Rosenkilden forteller historien om 

Statoil og Nord-Afrika, om Sevan Marine og ny norsk plattformteknologi 

til Brasil – om Laerdal Medical i Kina. Sammen med 

historiene om arkeologen Magdalena fra Polen som blir vaskehjelp 

i Norge før hun kan sette seg i sjefsstolen i rekrutteringsfirmaet 

KN Job Consulting. Og rekken av alle de andre historier. 

MED INTERNASJONALE GENER 

Vedtaket om å legge StatoilHydros internasjonale avdeling til Oslo 

har framkalt spørsmålsfjes hos pionerene i og driverne av landets 

viktigste og eneste internasjonale industriklynge: - Er ikke nettopp 

forklaringen på Den norske suksesshistorien at vi har maktet 

å gå ”beine vegen”, fått ”nærheten til det fjerne” og maktet å 

gjøre “det globale til det normale”. Fordi de naturgitte forutsetningene 

er så sterke, og de historiske føringene så klare – at 

landsdelen har fått ”internasjonale gener”... 

Vi snakker om ”tyå”.

OM INTERNASJONALISERING: 

Sør-Vestlandet var da behørig stemplet som ”Det mørke fastland” 

av Arne Garborg - etter ”The Dark Continent” – datidens 

betegnelse på Afrika. Der altså uopplyste hedninger levde. Og her 

sågar noen av oss vokste opp i firemannsboliger på to plan, i 

”Niggeren” på Våland, det nærmeste en kunne komme leiekaserner 

i småhusbyen Stavanger. 

HVITE NEGRER 

Ordet neger åpnet øynene for en annen verdensdel. Vi fornemmet 

at vi hørte til i en større, global sammenheng. Denne fikk vi etter 

hvert utdypet gjennom negro spirituals og fortellinger om slavehandelen 

– dandert med hjemvendte sjøgutters historier fra alle 

verdens hjørner. Før vi selv ga oss studier og arbeidsliv i vold. Der 

følelsen av å bli overstyrt er blitt mer og mer beklemmende etter 

hvert som rikdommen har økt her hjemme. Misjonærene – vår 

barndoms høvdinger - har forsvunnet inn i vår bevissthetsjungel. 

I vår tid er det kapitalen som driver oss – med stor rikdom som 

resultat. Eller tomhet. Der arbeidet i verste fall ikke gir andre 

perspektiver enn å skape mer kapital. Fordi forståelsen av mål og 

mening uteblir. Riktignok fri for tradisjonelt fysisk slit. Men der 

fraværet av sammenheng er påfallende. Fordi kapital også kan 

representere rå makt – som bryter opp våre forventninger til det 

gode liv. 

StatoilHydro-fusjonen er det siste eksemplet på slike forventningsbrudd. 

En hel generasjon brukte fellesskapet til å utvikle 

Statoil til en ”bottom up”-organisasjon. Der selskapet ble bygd 

opp nedenfra. Der vektleggingen av helse og miljø har vist seg å 

være særdeles lønnsomt. 

Så opplever vi at Statoilmodellen kastes over bord når 

StatoilHydro virkelig skal sette seil for de sju hav. Statsministeren 

har sertifisert ”skuta”. Kast loss! Med et mannskap som ikke helt 

ser mål og mening med seilasen. 

Vi nevnte negrer. Hvordan blir den generasjonen som bygde 

opp Statoil nå behandlet? De har produsert penger så det holder 

KILDEN 4–5 

”Kvide negrar og svarte kinesare” 

Kildens overskrift inviterer til trøbbel. Opplyste mennesker skal ikke la ordet neger 

løpe over sitt tastatur. Har vi fått høre. Vi som møtte verden fra siste benk på søndagsskolen 

i Misjonsbyen Stavanger. Der ord som Afrika, Misjonmarken og neger – ledsaget 

av utallige lysbilder og knitrende smalfilmer åpnet våre ører og øyne for en større 

verden, med åndelig og materiell hjelp som nøkkelen til et verdigere liv for våre søsken 

i Afrika. Før Torbjørn Egners barnetimer gjorde hottentotter og negerhøvdinger til 

ren underholdning. 

Tekst: Jostein Soland 

Tegning: Bjørn Helgøy 

for AS Norge og sitter riktignok igjen med gode avtaler. Men vi 

snakker her om StatoilHydros forventninger til mål og mening: 

Hvor stor må kapitalen bli for at den skal skape mer mening? 

SVARTE KINESERE 

Vi fortsetter vår tankerekke og ser på hvordan rikdommen gjør 

folk flest enda rikere. Lave renter og billig import gir fortsatt høy 

reallønnsvekst. Vi kan kjøpe stadig mer samtidig som prisnivået 

holdes nede. Fordi kineserne er smarte og i stand til å finne fram 

til enda smartere produksjonssystemer. Maurflittige som de er, 

leverer de i det stille. Uten å invitere til internasjonale konflikter 

– godt beskyttet av sitt ”kulturteppe” - vår tids kinesiske mur. 

Resultatene uteblir ikke. Veksten i Kina ligger på godt over det 

dobbelte av den vestlige verdens. Nye flyplasser og motorveier 

åpnes, verdens største damprosjekt er gjennomført, og kineserne 

har begynt å kjøre bil. Sjanghai er verdens suverent største by og 

fortsatt største byggeplass. Beijing OL skal bli ”the best ever”. 

Kommunistene i Folkerepublikken har gjort USA til sitt største 

eksportmarked, og er utrolig nok blitt USAs største kreditor… 

Kina ligger heldigvis like langt borte fra oss som Kyoto. Vi hører 

at kineserne må starte opp et kullkraftverk hver uke for å sikre 

fortsatt vekst. Og registrerer meldingen knapt nok med et gjesp. 

Inntil vi selv opplever at det skjer noe med været. Før FNs klimapanel 

kommer med sine langsiktige værmeldinger som er illevarslende. 

Så sitter vi her i Rosenkilde-huset på Det mørke fastland, vi fra 

”Niggeren” som blir hvitere og hvitere, mens kineserne sotes 

ned. 

I en verden der kapitalen og det frie marked har skapt et konsum 

som nå må betales med klimakvoter, CO2-avgifter og framtidige 

restriksjoner på alle fossile energiuttak. I en verden der 

planøkonomien var erklært død kan vi ønske StatoilHydro lykke til 

ut på De sju hav – mens vi bivåner at Stavangers tusenårssted 

utenfor Rosenkilde-huset belegges med granitt - ikke fra Kina - 

men fra India. I granittlandet Norge. 

Fordi Asia er billigst akkurat nå…

Sjef for Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), viseadmiral Jan Reksten har bakgrunn som marineoffiser med skal vi kalle det praksis fra u-båt og fregatt etter forutgående 

gjennomført Sjøkrigsskole i Bergen. - Det var en tid som fortalte meg at Forsvaret var en interessant karrierevei, og jeg fikk øynene opp for Forsvarets tilbud. 

Det er spennende jobber forbundet med mye ansvar, sier Reksten. 

Jåttå-toppen 

Her er det bare å innrømme: Når det gjelder innsats i det norske 

forsvaret, stiller vi med et plettfritt rulleblad. Den eneste erfaringen 

vi har er fra fotballens edle kunst innen grenen forsvarsspill, 

men ikke på sjenerende høyt nasjonalt nivå. Snarere på 

lokalt løkkenivå. Forsvarsspill er den delen av spillet som går ut 

på å forhindre at motparten får mål. Nå er det ustoppelig hevdet 

at angrep er det beste forsvar på den grønne matten.

Tekst: Egil Rugland 

Foto: Eric Johanessen/BITMAP 

Det er mulig at det gjelder også i militær 

sammenheng uten at vi er sikre. Dette er 

disse nokså umilitære tanker som rinner 

oss i hu før vårt møte med sjef for 

Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), viseadmiral 

Jan Reksten. For vår erfaring 

ellers fra Sivilforsvaret og førstelagføreroppgaven 

i redningstjenesten strekker 

neppe til som tung faglig forsvarsfaglig 

ballast. 

TIL JÅTTÅ 

På den annen side er vi såpass oppegående 

at vi skjønner at vi skal til Jåttå der 

Reksten og FOHK holder til. 

Vi vet også at Jan Reksten overtok stillingen 

etter Tomas Colin Archer som på 

sett og vis seilte sin egen sjø etter at han 

ble pensjonert i 2005. 

Reksten-navnet maner frem bilder av 

Bergensadel, Fisketorget, Fløybanen, kaffeordfører 

Friele, og laget som er så godt 

at det nesten ikke går an. Dette siste er 

da helt korrekt. Brann-tilhengerne klamrer 

seg til seriemesterskapet i 1963 med 

Kniksen, Pesen og Jollen. For siden har 

det ikke gått an. 

Men det går kanskje an sånn en passant, 

å høre med admiralen om han tilhører 

Reksten-familien som har satt sitt 

preg på byen på så mange områder. 

- Hele Reksten-familien stammer fra 

Reksten utenfor Florø, sier bergenseren 

og Brann-tilhengeren, skal det vise seg, 

Jan Reksten. Selv eier jeg en familieeiendom 

i Flora kommune og reiser dit i 

påsken. Men rent familiært ellers var min 

farfar fetter av Hilmar Reksten. 

SÅ VET VI DET. 

Nå har det seg slik at vi møter FOHK-sjefen 

på fredag den trettende, men det er 

umulig å registrere noe truende på vei 

inn i hovedkvarteret på Jåttå utover de 

strenge sikkerhetsbestemmelsene som 

gjelder. 

PROFILEN: JAN REKSTEN 6–7 

- Fellesoperativt hovedkvarter 

(FOHK) er den 

sentrale fellesoperative 

kommandoen, og har 

ansvaret for å planlegge 

og lede alle Forsvarets 

operasjoner i fred, krise 

og krig, sier viseadmiral 

Jan Reksten. Det er 

utgangspunkt for et 

utstrakt samarbeid med 

etater i nasjonal og 

internasjonal sammenheng. 

Jan Reksten overtok stillingen som 

FOHK-sjef 1. september 2005. 

- Dette er en stilling som en blir beordret 

til og utnevnt av regjeringen i statsråd 

etter å ha søkt stillingen og vist villighet 

til å ta den, sier Reksten. 

MARINEOFFISER 

58-åringen har bakgrunn som marineoffiser 

med skal vi kalle det praksis fra ubåt 

og fregatt etter forutgående gjennomført 

Sjøkrigsskole i Bergen. 

- Det var en tid som fortalte meg at 

Forsvaret var en interessant karrierevei, 

og jeg fikk øynene opp for Forsvarets tilbud. 

Det er spennende jobber forbundet 

med mye ansvar, sier Reksten. 

Ansvaret og karrieren har toppet seg 

som FOHK-sjef som blir siste jobb for 

Reksten, før han pensjonerer seg om to 

år. 

KRIG OG FRED 

- Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) er 

den sentrale fellesoperative kommandoen, 

og har ansvaret for å planlegge og

- Det er ingen hemmelighet at vi i de siste 10-15 årene har sett store endringer innen Forsvaret. Det førte også til en omlegging av styrkene i NATO. Fra store enheter 

til deployerbare styrker, sier Jan Reksten. 

lede alle Forsvarets operasjoner i fred, 

krise og krig, sier Reksten. Det er 

utgangspunkt for et utstrakt samarbeid 

med etater i nasjonal og internasjonal 

sammenheng. FOHK er samlokalisert 

med Natos treningssenter Joint Warfare 

Centre. 

Landsdelskommando Nord-Norge er 

underlagt FOHK og er lokalisert på Reitan 

utenfor Bodø. 

La oss også nevne at alle de 13 heimevernsdistriktene 

i Norge hører med til den 

operative virksomheten. 

NETTVERK 

- Stillingen innebærer at jeg får tilgang til 

et nettverk på nasjonal basis som omfatter 

offentlige etater som politi, toll, fylkesmenn, 

ordførere, havnemyndigheter, 

hovedredningssentralen, luftfart og kystforvaltning 

og i mindre grad næringslivet. 

Men næringslivskontakten blir likevel 

opprettholdt gjennom arrangementer i 

kommunal regi eller via selskaper i regionene. 

- FOHK har et stort internasjonalt 

engasjement, sier Reksten. Det er knyttet 

til styrker i utlandet og i første rekke til 

hovedstyrken i Mazar-e Sharif, Meymaneh 

og Kabul i Afghanistan. Men vi har også 

styrker på Balkan i Bosnia, Kosovo og har 

observatører i Sudan, Etiopia og er representert 

med FN-observatører i Midt- 

Østen, Libanon, Israel, Egypt og i tillegg 

Nepal. 

- Norske styrker er også ute på oppdrag 

som flypatruljering i Middelhavet, og 

bemanner MTB-er på Kypros. Totalt 

dreier det seg om 700-800 faste norske 

styrker i utlandet. I tillegg kommer andre 

styrker på midlertidige oppdrag knyttet til 

aktiviteter som foregår. 

- Den andre biten av virksomheten er 

det tette samarbeidet med NATO-landene 

og andre land. Det topper seg i forbindelse 

med øvelser. Nylig var 18 land 

representert på øvelsen Cold Response 

2007 i Nord-Norge. 

PLANLEGGING 

- Det er et omfattende arbeid å planlegge 

de store øvelsene vi har, og det krever 

nøyaktige forberedelser. Det tar en egen 

planavdeling seg av, og utarbeider militære 

plandokumenter som danner basis 

for det vi gjør. En sambandsavdeling er 

ansvarlig for intern og ekstern kommunikasjon 

og en logistikkgruppe som er opptatt 

av planlegging av forsyninger, bygningsmasse, 

transport for å nevne noe. 

På Jåttå er det til sammen 600 faste 

arbeidsplasser fordelt på to hovedkvarter 

som er samlokalisert. 270-280 offiserer 

fra 25 land er tilknyttet NATOs Joint 

Warfare Centre. I tillegg kommer 200 

vernepliktige soldater som til enhver tid 

er tilknyttet anleggene. Joint Warfare 

Center driver med opptrening og opplæring 

av NATO-offiserer som skal ut i 

internasjonale operasjoner som for 

eksempel i Afghanistan. Det skjer også 

opplæring og trening av eksempelvis irakiske 

offiserer og ledere. 

- Dette betyr at vi er en stor arbeids- 

plass i Stavanger, sier Reksten. 

Det kan bli flere. For tiden har NATO 

store byggeprosesser i forbindelse med 

byggingen av et enormt treningssenter. 

Senteret skal stå ferdig i løpet av to år. 

FOHK er til enhver tid underlagt den 

politiske hverdagen i Norge. 

POLITIKK 

- Det politiske aspektet i Forsvaret ivaretas 

av Forsvarsdepartementet og 

Forsvarssjefen, sier Reksten. Alt vi gjør er 

nøye underlagt politisk kontroll. Det vi 

foretar oss er på direktiver fra de politiske 

myndigheter. Det medfører at jeg 

har hyppig kontakt med myndighetene i 

Oslo. Hver morgen er det videokonferanse 

med Forsvarsministeren og 

Forsvarssjefen om aktuelle utfordringer. I 

tillegg har vi også hver morgen videokonferanse 

med Landsdelskommando Nord- 

Norge der Trond Grytting er sjef. 

Kommandoen har ansvar for overvåkning 

og kontroll over nord-områdene med 

utgangspunkt i Bodø. 

OMSTILLING 

I løpet av de siste årene har det skjedd en 

nesten dramatisk omstilling av Forsvaret. 

Det har sammenheng med en politisk 

internasjonal utvikling som har endret 

verden radikalt militært sett. 

Sovjetunionen falt i 1990. Warsawapakten 

ble oppløst. Den kalde krigen mellom øst 

og vest ble avblåst. Forsvarsbudsjettene 

ble mindre. Det var tid for omstilling. 

- Norge har et forsvar som et tilpasset

den situasjonen vi er i, når det gjelder 

sikkerhet og økonomi, sier Reksten. Det 

er ingen hemmelighet at vi i de siste 10- 

15 årene har sett store endringer innen 

Forsvaret. Det førte også til en omlegging 

av styrkene i NATO. Fra store enheter til 

deployerbare styrker. Det vil si mindre 

styrker som kan settes inn raskt og effektivt. 

- For Forsvaret i Norge ble det en vanskelig 

balansegang, og det var ikke mulig 

å opprettholde aktiviteten og styrkene fra 

1990-årene. Bruk av pengene skjer nå ut 

fra en vurdering av hva som er viktig i 

fremtiden mer enn fortiden. 

TERROR 

Nå vil noen kanskje si at den kalde krigen 

er avløst av en slags varm krig. Kampen 

mot internasjonal terror. En form for krig 

som krever noe helt annet enn de klassiske 

forsvarsdisipliner. Det er en variant 

av geriljakrig med små grupperinger som 

holder til i vanskelig terreng og som ofte 

angriper uten forvarsel. Afghanistan og 

Irak er illustrerende eksempler. 

- Vi fikk et vendepunkt etter 11. september 

2001 med krigen mot terror som 

ble et nytt område. Det er den begivenheten 

om har ført til satsingen på spesialstyrker 

i større grad enn tidligere. Det er 

en utvikling mot små fleksible styrker og 

- Jeg må være tilgjengelig hele døgnet og har 150 

reisedøgn pr år. De går med til å besøke styrker i 

inn- og utland og opprettholde kontakten med 

andre miljøer i Forsvaret spesielt i Oslo. 

bort fra mobiliserbare styrker. 

- Spesialiserte styrker er best i stand til 

å møte terror på en mest mulig effektiv 

måte. Det gjelder også for de norske styrkene 

i Afghanistan som har et godt 

utgangspunkt for å operere på egenhånd i 

en vanskelig situasjon. For tiden er det i 

gang et arbeid med å meisle ut den videre 

strategien for Forsvarets betydning. I den 

diskusjonen deltar Reksten med innspill 

til Forsvarssjefen som skal legge frem en 

anbefaling høsten 2007 om hvordan 

Forsvaret skal utvikles i fremtiden. 

Nå er det lite som tyder på at Jan 

Reksten har sjenerende fritidsproblemer. 

TILGJENGELIG 

- Jeg må være tilgjengelig hele døgnet og 

har 150 reisedøgn pr år. De går med til å 

besøke styrker i inn- og utland og opprettholde 

kontakten med andre miljøer i 

Forsvaret spesielt i Oslo. Det blir lange 

dager både ute og hjemme. To dager er 

ikke like. Men på den annen side er det 

lystbetont. Jeg har valgt det frivillig, og 

det er utfordrende å være med på viktige 

militære operasjoner ute og hjemme. Jeg 

føler at jeg får mye igjen for det og får 

kontakt med mennesker på mange plan. 

REGIONEN 

Reksten flyttet hit for to år siden etter å 

PROFILEN: JAN REKSTEN 8–9 

- Jeg liker Rogaland bedre og bedre, sier han. Stavanger har 

småbyens sjarme og storbyens tilbud med opplevelser i kultur. 

Det virker ryddig og ordentlig her. Husene er velstelte og 

godt vedlikeholdt. Folk vet hva de driver med. 

ha vært innom i perioden 2000-2002. 

- Jeg liker Rogaland bedre og bedre, 

sier han. Stavanger har småbyens sjarme 

og storbyens tilbud med opplevelser i kultur. 

Det virker ryddig og ordentlig her. 

Husene er velstelte og godt vedlikeholdt. 

Folk vet hva de driver med. På mange 

måter er Rogaland et mønsterfylke. Det 

eneste er at det blir lite skigåing. 

FOR Å HOLDE OSS TIL REGIONEN. 

- Mange av de utlendingene jeg møter er 

meget interessert i å høre om utviklingen 

av norsk olje ikke bare fordi olje er en 

knapphetsfaktor, men også fordi oljeinstallasjoner 

er potensielle terrormål, sier 

Jan Reksten. 

Om to år flytter Reksten tilbake til 

Bergen og kan igjen innfinne seg på 

Brann stadion. For det viser at FOHK-sjefen 

er relativt svoren Brann-tilhenger, 

men han har også fått sansen for Viking, 

og har sett opp til flere kamper på Viking 

stadion. 

Men så er heller ikke veien lang fra 

Jåtten til Viking stadion. 

- Nå holder jeg både med Brann og 

Viking, sier Reksten. 

Han var ikke tilstede da Viking vant 5-0 

i fjor.

Europamester i 

Duty Free 

Selvfølgelig skal vi ikke fly så mye nå for tiden. Vi får så 

dårlig samvittighet, tenker på Al Gore og hans dommedagsprofetier 

om global oppvarming, stigende hav og farvel 

til snø og ski i Sirdal i påsken. Men vi flyr likevel for å oppleve 

den store verden og nåja, gleden av å handle Duty- 

Free. 

Tekst: Egil Rugland 


Mens vi i fordums tider måtte ile rundt på 

Heathrow og raske til oss de Duty-Free 

varene før en rusten stemme i høyttaleren 

forkynte avgang til Stavanger om to 

minutter, kan vi nå gjøre det i fred og fordragelighet. 

Ta oss god tid på Sola både 

før avgang og etter ankomst i Duty-Free 

butikken som til tider er ganske sprengt. 

Men mange tar det med et smil fordi 

utvalget er forlokkende og prisene overkommelige. 

På Sola er det Travel Retail Norway 

som det heter på norsk, som driver Duty- 

Free butikken, og butikksjef eller Store 

Manager, Ivar Gram Klette, geleider oss 

gjennom sikkerhetskontrollen selv om vi 

bare skal en etasje opp for å se på tilbudet 

av de ettertraktede varene. 

Travel Retail Norway vant anbudsrunden 

om ny kontrakt om drift av Duty-Free 

på Sola i desember 2004, med en 

kontraktsperiode som går ut i 2011. 

Selskapet eies av tyske Gebrüder 

Heinemann og norske Esthetique med 

50 % hver. 

OMBYGGING 

- Vi arvet en parfymebutikk og en tradisjonell 

butikk med tradisjonelle Duty- 

Free-produkter etter SAS Trading, sier 

Ivar Gram Klette. – I juni 2005 startet 

ombyggingen til en butikk som stod ferdig 

1. april 2006. Med nye kvotebestemmelser 

og muligheten til å handle på både 

avgang og ankomst har vi merket sterk 

oppgang i omsetningen. 

De reisendes handlelyst blir nå tilfredsstilt 

av 26 årsverk fordelt på heltid og deltid, 

og med en toppbemanning på nærmere 

60 i hektiske tider som sommerrushet. 

Denne relativt betydelige bemanningen 

kan det bli god bruk for. Hør bare: 

- Vi disponerer i dag et areal på 566 

m2, men vi har planer om utvide med nye 

300m2 frem til 2009, sier Gram Klette. 

I tider med norsk kamp om å få tildelt 

OL i 2018 har Travel Retail ambisjoner 

fullt på høyde med idrettsprestasjoner. 

EUROPAMESTER 

- Travel Retail skal være den beste Duty- 

Free operatøren i Europa, fastslår Gram 

Klette. Det skal vi oppnå med gode priser, 

høy grad av service, og det er selvsagt 

kundens behov som står i fokus. I 2010 

skal vi være Europamester på vårt 

område. 

Nå er det ikke tilfeldig at år 2010 representerer 

en slags milepæl. 

- Vi har allerede startet kampen for å 

fornye kontrakten. 

Rosenkilden avlegger Duty-Free-butikken 

et besøk da det faktisk er fremkommelig 

for de reisende. 

– Det er en smule rolig nå, bekrefter 

Gram Klette, men dette henger sammen 

med avgangs- og ankomsttider. Vi merker 

en klar tendens til at det er mer effektiv 

og rolig handel når de reisende kommer 

til Sola. Hovedpoenget for oss er å løse 

utfordringene med logistikken slik at vi 

har det rette vareutvalget og den rette 

bemanning til rett tid for å unngå køer. 

Hva vi handler for i butikken på Sola vil 

ikke Gram Klette ut med i rene summer, 

men han gir følgende indikasjon. 

PALLE PÅ PALLE 

- I løpet av en uke fyller vi opp med 

mellom 70 og 80 paller av alle typer 

varer. I høysesongen kan det dreie seg 

om 120 til 130 paller i uken. 

Som vi vet er Stavanger-regionen velsignet 

med oljevirksomhet, og er nesten 

norsk mester i verdiskaping. I det hele 

tatt: Vi reiser mye. 

- Det er i kraft av regionens næringsmønster 

et sterkt innslag av businessreisende, 

men også mange som reiser 

privat i weekender til storbyene, sier 

Gram Klette. – Næringsliv og industri går 

godt, og vi har forhåpninger om økt trafikk 

i forbindelse med statusen som 

Europeisk Kulturhovedstad i 2008. 

NYE FLYVNINGER 

- Vi har også forventninger til de nye 

rutene som starter opp i april/mai, med 

direkte flyvninger til Riga (Air Baltic) og til 

Praha, Paris og Berlin (Norwegian), sier 

Ivar Gram Klette med fortid i Sports Club, 

First 1 og Shell Marketing.

NY I NÆRINGSFORENINGEN: TRAVEL RETAIL NORWAY 10–11 

- Travel Retail skal være den beste Duty-Free operatøren i Europa, fastslår Gram Klette. Det skal vi oppnå med gode priser, høy grad av service, og det er selvsagt 

kundens behov som står i fokus, forteller butikksjef eller Store Manager, Ivar Gram Klette- Vi har en fremtidig ambisjon om at alle museumsanleggene i løpet av ett 

år skal ha like mange besøkende som Stavangers innbyggertall, det vil si rundt 115.000, sier Gunnar Nerheim, direktør ved Stavanger Museum.

Møter i Næringsforeningen 8.mai - 6. juni 

TIRSDAG 8. MAI 

Regional infrastruktur om 20 år 

Halvdagsseminar og bedriftsbesøk 

Godsterminalen på Ganddal 

Kl. 11.00 – 13.30 

- Transportplan for Vestlandet 

- E39 – Rogfast ferdig, firefelts til 

Ålgård? 

- Jernbanespor til Risavika? 

- Den regionale infrastrukturen om 

20 år 

Etter møtet vil det bli omvisning på det 

nye godsterminalanlegget på Ganddal. 

FOREDRAGSHOLDERE 

Gunnar Eiterjord, fylkessamferdselssjef 

Rogaland fylkeskommune, Ole 

Konttorp, utbyggingssjef 

Jernbaneverket og Inge Oliversen, 

adm.dir. Keppel Norway AS 

Møtet er et samarbeid med Stavangerregionen 

Næringsutvikling 

TORSDAG 10. OG 

FREDAG 11. MAI n 

Ryfylkekonferansen 

Konferanse 

Ryfylke Turisthotell, Sand 

Konferanse om merkevaren Ryfylke. 

FREDAG 11. MAI 

Erfaringer fra europeiske 

kulturhovedsteder 

Lunsjmøte 

Rosenkildehuset 

Kl. 11.00 – 12.30 

- Varige effekter og læring 

- Manglende fokus på etterbruk, 

erfaringer fra andre store nasjonale 

kulturarrangementer (OL på 

Lillehammer 1994 og Bergen2000) 

- Stavanger2008, et dannelsesprosjekt? 

Næringsforeningen inviterer til debatt. 


Rolf Norås, strategidirektør 

Stavanger2008, Terje Gloppen, tidligere 

direktører for Bergen 2000 og prosjektleder 

i kulturavdelingen til LOOC m.fl. 

TIRSDAG 15. MAI 

Forskning og innovasjon 

Halvdagsseminar 


Kl. 11.00 – 14.00 

Hvordan skape en god region for forskning 

og innovasjon? 

- Hva kan Innovasjon Norge bidra med? 

- Innovasjonsprosesser i kunnskapsparken 

– prekubator og inkubator 

- Fra ide til produkt – kommersialisering 

av forskningsresultater 

- Forskningen ved SUS - SAFER og 

akuttmedisinsk forskning 

- Stavanger Helseforskning et viktig 

redskap i forskningen 


Karl Bøe Skogen, direktør Innovasjon 

Norge avd. Rogaland, Kristin Husebø, 

adm.dir Prekubator Rogaland 

Kunnskapspark, Marit B. Hagland, leder 

Inkubatoren i Rogaland, Stein Tore 

Nilsen, fagdirektør SUS, Elisabeth 

Schanche, informasjonssjef SUS, Eldar 

Søreide, professor SUS, Terje Våland, 

adm.dir. Stavanger Helseforskning 

FREDAG 9. MAI 

Rekruttering til byggebransjen 

Lunsjmøte 


Kl. 11.00 - 12.30 

- Hva gjør bransjen selv for å 

rekruttere, nå og fremover? 

- Hvordan jobbe mot fagskolene 

og skoleverket? 

- Opplæringskontorets oppgaver 


Per Roy Haaland, opplæringskonsulent, 

Svein Aase, daglig leder Stavanger 

Installasjon, Magne Bergset, daglig 

leder Opplæringskontoret for Bygg- og 

Anleggsteknikk, repr. fra byggebransjen 

FREDAG 1. JUNI 

Mennesket og næring — et 

musisk perspektiv 

Halvdagsmøte 


Kl. 11.00 - 14.00 

Kompetanseutvikling mellom næring og 

kulturliv: 

- Kan den gi effekter? 

Med boka "Det Musiske Mennesket" 

kastet Jon-Roar Bjørkvold seg inn i 

dagens brennbare debatt om kunnskap 

og kultur, læring og ledelse. Han mener 

at en internasjonal ideologi må snus, og 

at mennesket må ha prioritet over makt 

og marked. 

- Om musisk ledelse: Fra takt og tukt 

til rytme og jazz 

- Om en Stortingsmelding uten begrep 

om kultur: Kultur for læring 

- Om mennesket som verdiskaper: 

Musisk modernisering 

- Om populærkultur, ungdom og makt: 

Imperiet kaller 

- Om en travel utdanningsminister på 

ville veier: Reformer på tverke 

- Om nasjonale prøver under Bush: All 

schools left behind 

FOREDRAGSHOLDER 

Jon-Roar Bjørkvold, Dr. philos., professor 

i musikkvitenskap. 

TIRSDAG 5. JUNI 

Børskandidater 

Lunsjmøte 


Kl. 11.00 – 13.00 

Status for Rogalandsindeksen 

- Utvikling og utsikter for aksjene i 

Rogalandsindeksen 

- Presentasjon av nye selskaper 


Leif Sandtorv, aksjemegler og Ole- 

Andreas Krohn, markeds- og aksjeanalytiker, 

DnB NOR og Dag Olav 

Tennfjord, finansdirektør Hexagon 

Composites ASA 

ONSDAG 6. JUNI 

Næringstreffet 2007 

Bransjemøter 

Hotel Atlantic 

kl. 13.00 - 17.00 + kveld 

Møt Næringsforeningen under åpent 

bransjetreff. 

Se eget program side 26 - 27 i dette 

nummeret av Rosenkilden

Næringsforeningen har ledige kontorer til utleie i 1. etasje. Hele etasjen er renovert, og 

består nå av i alt 13 kontorer. Næringsforeningen disponerer selv flere av disse, bla. til vår 

markedsavdeling og til vårt prosjekt Ny i Rogaland. 

Kontorene er ca 12 kvadratmeter, og fullt møblert med ny innredning fra Aarsland Møbler 

og Magnar Eikeland. Leien inkluderer tilgang til møterom, sentralbordtjenester og rengjøring. 

Interesserte bes henvende seg til Jostein Soland, adm. direktør i Næringsforeningen i 

Stavanger-regionen på tlf. 480 33 000 eller 

på e-post j-soland@stavanger-chamber.no. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lokaler til leie

- Vi prøver å være lokale i de markedene vi opererer i, sier CEO i Sevan Marine Jan Erik Tveteraas. Derfor har vi opprettet kontorer på de stedene vi har sentrale medarbeidere. 

Fordelen med det er at våre medarbeidere får et godt nettverk og kjenner den lokale kulturen. Fra venstre Jan Erik Tveteraas, Egil Kvannli og Birte 

Norheim ved hovedkontoret i Tananger. Bildet høyre side: - Vi har utviklet ny teknologi og det gjør at vi skiller oss ut som en attraktiv arbeidsplass, og vi har etablert 

oss i Brasil, Kina, Singapore, England, Nederland og har kontorer i Oslo, Trondheim, Arendal og Tananger. Vi er konkurransedyktige i det internasjonale markedet. 

Med ny norsk 

teknologi ut i verden 

Sevan Marine er et internasjonalt selskap med hovedkontor 

i Tananger. Bedriften har utviklet en flytende 

konstruksjon som har mange anvendelsesområder. 

Sevan-plattformen er hittil solgt i fem eksemplarer - 

til oljeproduksjon og boring - i tre verdensdeler. Den 

første plattformen tas i bruk i Brasil juni 2007.

Tekst: Trude Refvem Hembre 

Foto: s. 14 Eric Johanessen/ 

BITMAP 

Sevan Marine ble etablert i 2001 av tre 

gründere som var kolleger i Navis. Navis 

blir nesten Sevan baklengs... Visjonen er 

å bli verdensledende på egenutviklet teknologi 

i et krevende offshoremarked. 

- Vi har et norsk produkt som ble uttestet 

i 2001-2005. Etter fire år fikk vi vår 

første kontrakt. Vi trodde det ville ta 18 

måneder, men det tok fire år. Det har 

vært en tøff prosess å gå fra gründerselskap 

og over i kommersialiseringsfasen, 

erkjenner CEO Jan Erik Tveteraas. 

- Dessverre er det mange spennende 

gründerselskap som ikke kommer over 

denne krevende fasen. Vi stilte oss spørsmålet 

enkelte ganger: vil vi klare å skaffe 

nok midler til å drive videre? 

Sevan Marine ble børsnotert i 2004. 

Omsetning i 2006 var på 140 millioner 

norske kroner. 

KONKURRANSEFORTRINN 

- Vi har utviklet ny teknologi og det gjør at 

vi skiller oss ut som en attraktiv arbeidsplass. 

Vi har utviklet en anvendelig løsning 

som er enkel fordi den er modulbasert. 

– Det er akkurat som å bygge med 

lego, sier CEO Jan Erik Tveteraas med et 

smil. Videre er det en kostnadseffektiv 

løsning som egner seg til marginale felt 

som vi satser på (små og mellomstore 

felt med inntil 50.000 fat olje pr. dag). - 

Intensjonen var å lage en konstruksjon 

som ville tåle et røft miljø som i 

Nordsjøen. Et produksjonsskip har mange 

av de samme egenskapene, men skip må 

snu seg etter vind- og bølgeforhold. Det 

spesielle med Sevans konstruksjon er at 

den er rund, sier Tveteraas. 

Siviløkonomen Tveteraas forteller at 

de har benyttet obligasjonsmarkedet 

aktivt. Nå ligger børsverdien på 8,5 milliarder 

norske kroner. Sevan har, i likhet 

med de fleste børsnoterte norske 

selskap, et stort innslag av utenlandske 

aksjonærer (over 70%). En Sevan-plattform 

koster mellom 1,5 og 1,9 milliarder 

norske kroner. Denne leies så typisk ut 

med mannskap på 36 personer på fast 

utleie i 2,5-11 år. 

MARKEDER 

Sevan-plattformen egner seg godt i værharde 

områder som Nordsjøen, Brasil og 

Mexico Gulf. Derfor har vi valgt å satse på 

nettopp disse markedene, sier Tveteraas. 

På sikt satser vi også på Australia, New 

Zealand og Vest-Afrika. Vi har valgt ut 

marginale -”modne” - felt hvor vi satser 

på å hente ut mest mulig av gjenværende 

oljeressurser. 

- Vi prøver å være lokale i de markedene 

vi opererer i, sier Jan Erik 

Tveteraas. Derfor har vi opprettet kontorer 

på de stedene vi har sentrale medarbeidere. 

Fordelen med det er at våre 

medarbeidere får et godt nettverk og 

14–15 

kjenner den lokale 

kulturen. Det er viktig 

å ha respekt for 

andres kultur i 

internasjonalt 

arbeid, tilføyer 

Tveteraas. - Vi har 

etablert oss i Brasil, 

Kina, Singapore, 

England og 

Nederland, og har 

kontorer i Oslo, 

Trondheim, Arendal 

og Tananger. Vi er 

konkurransedyktige 

i det internasjonale 

markedet. Det er en 

styrke. - For øvrig 

er Stavanger en bra 

lokasjon for et oljeserviceselskap 

som 

oss. Her er et stort 

og viktig cluster for 

oljerelaterte virksomheter. 

MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT 

Hvordan er tilgangen på kompetent 

arbeidskraft? 

Sevan-sjefen ser på rekrutteringsoppgaven 

som en av de største utfordringene 

for regionen framover. - Vi har 

vært i en enorm investeringsfase, og jeg 

tror at arbeidsmarkedet vil bli enda 

strammere de neste par årene, sier 

Tveteraas. Dette fører til økte lønninger. 

På kort sikt kan ikke alle prosjektene som 

næringslivet har planer om, igangsettes 

nå, men må forlenges i tid. Med dagens 

oljepris og det gode kapitalmarkedet, er 

det klart at de menneskelige ressursene 

er en begrensende faktor: - Allerede nå 

er vi over maksimal utnyttelsesgrad, 

mener Tveteraas. 

Sevan Marine har 100 ansatte i Norge 

og over 70 i utlandet. 95% er ingeniørutdannet 

- en fin blanding av erfarne og 

unge folk. Tveteraas mener det å få tak i 

kvalifisert arbeidskraft er den største 

trusselen for bedriftens videre utvikling. 

STATOILHYDRO FUSJONEN 

Helt til slutt, hva synes du om 

StatoilHydro-fusjonen? 

-Jeg tror det er bra for dem, men dårlig 

for leverandørene. På sikt vil nok dette 

føre til en konsolidering av leverandørindustrien 

for å stille sterkere i forhandlinger.

AV JAN GJERDE 

I april er det 40 år siden jeg fikk min første 

stilling i et autorisert reklamebyrå. 

Den gang var autorisasjon (eller faglig 

godkjenning) et krav ikke bare til selve 

byrået, men også til leder og medarbeidere 

for å kunne utøve funksjoner, som. f. 

eks medierådgivning, markedsrådgivning 

og trykkteknisk rådgivning. Som leseren 

har forstått, er jeg gammel i faget – de 

fleste vil si både faglig ut-daterert og 

avblomstret. Til mitt forsvar kan jeg 

anføre at den viktigste kompetanse jeg 

bærer med meg fra tiden i bransjen er 

lærdom av noen av de feil jeg gjorde. De 

var ikke få. Så må jeg også få lov til å 

framheve at min sjef, Ivar T. Oftedal, 

hadde en naturlig begavelse når det gjaldt 

å gi sine medarbeidere utfordringer. De 

var ofte noen numre for store i forhold til 

det jeg hadde innabords av erfaring og 

kunnskap, men de ga rom for å lære og å 

vokse. Jeg husker godt at den dagen jeg 

begynte, fikk jeg en bokgave. Boken het: 

”Bluff your Way in Advertising”. Det var en 

slags ordbok, og beskjeden var: - Når du 

kan betydningen av disse ordene og har 

lært å bruke dem riktig, er du kommet 

langt på vei i din karriere i reklamebransjen. 

Den gang stod det fortsatt en viss 

nimbus omkring reklamefaget. Siden ble 

det markedsføring, eller aller helst marketing, 

til nød markedskommunikasjon. 

Som tittelen angir, var boken på engelsk, 

og det var selvsagt et pluss. De tilsvarende 

ordene på norsk hadde på langt 

nær den samme virkning på målgruppen. 

”Marketing mix” var nå engang mer sexy 

enn ”valg, sammensetning og vekting av 

konkurransemidler”, som daværende 

markedsføringsguru ved Norges 

Handelshøyskole, professor Leif Holbæk 

Hansen, ville ha sagt det. Kortere var det 

også. 

Jeg har akseptert at ”den nye vin” har 

inntatt arenaene. Det jeg lurer på, er: Har 

det skjedd noe vesentlig nytt i faget siden 

1960-70 tallet? Jeg tenker da ikke på 

framstillingsteknologi og medierevolusjonen, 

men på det fundamentale som har 

med kommunikasjon og retorikk å gjøre. 

Er det empiriske grunnlaget for faget 

styrket på disse årene? Hva ligger det bak 

alle disse nye ordene: posisjonering, merkevarebygging, 

benchmarking, corporate 

INNSPILL FRA MEDLEMMENE 16 

Ny vin på gamle 

flasker, eller var det 

speilvendt? 

Har det skjedd noe vesentlig nytt i reklamefaget 

siden 1960-70 tallet? Jeg tenker da ikke på framstillingsteknologi 

og medierevolusjonen, men på 

det fundamentale som har med kommunikasjon 

og retorikk å gjøre. Er det emiriske grunnlaget 

for faget styrket på disse årene? 

image, identitet, samhandling? Dette var 

spørsmål jeg satt igjen med etter å ha 

vært på frokostmøte i Næringsforeningen 

hvor temaet var ”Samordnet merkevarebygging 

i Stavangerregionen?” Det er ikke 

min oppgave å referere fra møtet eller 

dele ut karakterer til innlederne. Men jeg 

merket meg at representanten for et 

markedsføringsbyrå hevdet at annonser 

ikke var et relevant virkemiddel i denne 

sammenheng, mens representanten for 

reklamekampanjen for regionen opplyste 

at responsen hadde vært svært stor. Det 

”folk” hadde merket seg var listen over 

bedriftene som hadde betalt annonsene, 

ble det sagt i innlegget med den mantralignende 

tittel: ”Samhandling, samhandling, 

samhandling.” Sannheten er vel at 

disse tilbakemeldingene ikke kom fra 

”folk”, men fra Stavanger-regionens konkurrenter? 

Dette var altså rett før påske. Rett etter 

påske kom rapporten om Stavangerregionens 

omdømme. Det denne rapporten 

fortalte er at de institusjoner, direktører 

og informasjonsmedarbeidere som 

har arbeidet med markedsføring av regionen 

har mislykkes på sentrale områder.

“ 

Våre viktigste aktiva 

for å tiltrekke oss 

arbeidskraft og turister 

er ikke arbeidsplasser 

og natur, men utfordringer, 

kultur, historie, 

trygghet og opplevelser. 

Forklaringsvariablene vil nok sveve i luften 

ennå en stund, apekatten har ennå 

ikke fått noen skulder å sitte på. 

Jeg vil i frimodighet nevne tre faktorer 

som Stavangerregionen nå må forholde 

seg til: 

- Det er alt for mange aktører som 

arbeider med nesten de samme tingene 

og som i virkeligheten konkurrerer med 

hverandre. De skaper et forvirrende og 

uklart bilde av regionen, hvis de i det hele 

tatt når fram til andre enn hverandre. 

- Regionens selvforståelse er mangelfull, 

tekkelig beskjedenhet og respekt for 

andre er blitt erstattet av storaktighet, 

flotte ord og fett flesk for millioner. 

(Hovedstad meg ditt, hovedstad meg datt.) 

- Stavangerregionens utfordringer ligger 

ikke i andre regioner i Norge, aller 

minst i Oslo, men i globaliseringen. 

Å markedsføre Stavangerregionen som 

oljehovedstad er like tåpelig som om 

Cardiff skulle markedsføre seg som 

Storbritannias kullhovedstad. Først av alt 

må regionen sende sine bjellekuer på en 

petroholisk avrusningsanstalt. Dernest 

må den akseptere at våre viktigste aktiva 

for å tiltrekke oss arbeidskraft og turister 

ikke er arbeidsplasser og natur, men 

utfordringer, kultur, historie, trygghet og 

opplevelser. Til slutt: Vår framtid 

avhenger ikke av hvor hovedkontoret til 

Statoil ligger. I den debatten har vi dummet 

oss skikkelig ut. Det vil ta år å rette 

det opp. Heller ikke leverandørindustriens 

framtid ligger i dette spørsmålet. Det 

aller meste av leverandørindustrien er for 

lengst globalisert. Og de som ikke er blitt 

det ennå, er for seint ute. 

“ 

STAVANGER AFTENBLAD FOTO: RITA LINDÅS 

TI TUSEN GRUNNER 

FOR Å FLYTTE TIL 

STAVANGER-REGIONEN! 

www.greaterstavanger.com 

Er du åpen, energisk og nyskapende? Har du ambisjoner om å lykkes? Ønsker du en ny jobb? 

Stavanger-regionen har for tiden over ti tusen ledige stillinger innen både offentlig og 

privat sektor. Her er beslutningsveiene korte og det er lett å få ting gjort. 

I 2008 er Stavanger-regionen Europeisk kulturhovedstad. 

Vi vil gjerne ha deg med på folkefesten. Pakk kofferten og kom! 

Logg deg inn på våre nettsider! www.greaterstavanger.com og finn din nye jobb. 

www.stavanger2008.no 

www.regionstavanger.com 

www.rogfk.no 


Annonsen under er fra en felles markedskampanje i regi av Stavanger-regionen Næringsutvikling, for 

å trekke ny arbeidskraft til regionen. Den ble rykket inn i Aftenposten, Aftenbladet, Adresseavisen, 

Bergen Tidene, Fædrelandsvennen, Nordlys, og Dagens Næringsliv, og ble i tillegg omtalt redaksjonelt i 

en rekke nasjonale medier. I sitt innlegg til Rosenkilden hevder Jan Gjerde at regionen ikke har lykkes i 

å markedsføre regionen. 

Dag Terje Klarp Solvang og Bent Høie har etablert seg i 

"drømmeboligen". Med kort vei til det de trenger og full 

barnehagedekning, er alt tilrettelagt for et behagelig liv. 

www.greaterstavanger.com 

10.000 

MER ENN 

LEDIGE JOBBER I 

STAVANGER-REGIONEN! 

FINNØY KOMMUNE 

WWW.FINNOY.KOMMUNE.NO 

FORSAND KOMMUNE 

WWW.FORSAND.KOMMUNE.NO 

GJESDAL KOMMUNE 

WWW.GJESDAL.KOMMUNE.NO 

KLEPP KOMMUNE 

WWW.KLEPP.KOMMUNE.NO 

KVITSØY KOMMUNE 

WWW.KVITSOY.KOMMUNE.NO 

RANDABERG KOMMUNE 

WWW.RANDABERG.KOMMUNE.NO 

RENNESØY KOMMUNE 

WWW.RENNESOY.KOMMUNE.NO 

SANDNES KOMMUNE 

WWW.SANDNES.KOMMUNE.NO 

SOLA KOMMUNE 

WWW.SOLA.KOMMUNE.NO 

STAVANGER KOMMUNE 

WWW.STAVANGER.KOMMUNE.NO 

TIME KOMMUNE 

WWW.TIME.KOMMUNE.NO 

ACERGY NORWAY AS 

WWW.ACERGY-GROUP.COM 

AIBEL 

WWW.AIBEL.COM 

AKER KVÆRNER OFFSHORE PARTNER 

WWW.AKERJOBB.NO 

BAKER HUGHES 

WWW.BAKERHUGHES.NO 

DONG ENERGY 

WWW.DONGENERGY.NO 

ENI NORGE 

WWW.ENINORGE.NO 

FABRICOM 

WWW.FABRICOM.NO/JOBB 

KEPPEL NORWAY AS 

WWW.KEPPELNORWAY.COM 

LYSE 

WWW.LYSE.NO 

NATIONAL OILWELL VARCO 

WWW.NOV-NORWAY.NO 

NORSKE SHELL 

WWW.SHELL.NO 

OCEANEERING AS 

WWW.OCEANEERING.NO 

OILINFO 

WWW.OILINFO.NO 

PETORO 

WWW.PETORO.NO 

PETROLEUMSTILSYNET 

WWW.PTIL.NO/JOBB 

SCHLUMBERGER 

WWW.SLB.COM 

STATOIL 

WWW.STATOIL.COM 

SUBSEA 7 

WWW.SUBSEA7.COM 

TALISMAN ENERGY NORGE AS 

WWW.JOBBITALISMAN.NO 

TECHNIP NORGE AS 

WWW.TECHNIP.COM 

THE IKM GROUP 

WWW.IKM.NO 

WEATHERFORD NORGE AS 

WWW.WEATHERFORD.COM 

FOKUS BANK 

WWW.FOKUS.NO 

GE MONEY BANK 

WWW.GEMONEYBANK.NO 

SANDNES SPAREBANK 

WWW.SANDNES-SPAREBANK.NO 

SKAGEN FONDENE 

WWW.SKAGENFONDENE.NO 

BI STAVANGER 

WWW.BI.NO/STAVANGER 

CONECTA 

WWW.CONECTA.NO 

ENERGY VENTURES AS 

WWW.ENERGYVENTURES.NO 

ERGO GROUP AS 

WWW.ERGOGROUP.NO 

KUNNSKAPSPARKEN 

WWW.KUNNSKAPSPARKEN.NO 

LAERDAL 

WWW.LAERDAL.COM 

NÆRINGSFORENINGEN 

I STAVANGER-REGIONEN 

WWW.STAVANGER-CHAMBER.NO 

STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS 

WWW.SUS.NO 

UNIVERSITETET I STAVANGER 

WWW.UIS.NO 

”Marketing mix” var nå engang mer sexy enn 

”valg, sammensetning og vekting av konkurransemidler”, 

som daværende markedsføringsguru 

ved Norges Handelshøyskole, professor Leif 

Holbæk Hansen, ville ha sagt det. Kortere var 

det også.

AV NINA ØSTHUS 

Vi hjernevaskes av begreper som: innovasjon 

- nytenkning - kreativitet - endringsledelse 

- omstilling - paradigmer - nyvinninger 

- kunnskap - kompetanse - prosesser 

- strategier - visjon - human kapital 

- kommunikasjon - nettverk - organisajonsutvikling 

- reset the mind - tekniske 

revolusjoner og design etc. 

Paradokset oppstår når guruer som 

futuristen John Naisbitt uttaler at det ikke 

kommer til å bli produsert noen revolusjonerende 

nyvinning de neste 50-100 

årene. Er vi på kollisjonskurs med vår 

egen kunnskap? Er Lisboa-erklæringen 

fra 2000 (EU) sin målsetning om å bli verdens 

mest dynamiske kunnskapsbaserte 

økonomi tatt ut av en politisk desillusjon? 

Etter å ha lest uttallige bøker, artikler 

og rapporter som tar for seg det moderne 

emnet: ”Nyskapning i næringslivet”, ser 

jeg at de fleste peker på at vi trenger å 

forandre måten vi tenker på, og at 

næringslivet bør forandre sine arbeidsmetoder. 

Hva betyr dette i ytterste konsekvens? 

For her stopper det nemlig i de 

fleste bøker, artikler og rapporter som 

jeg har pløyd gjennom de siste fem årene. 

Jeg tror vi står overfor flere utfordringer, 

og den første er; 

Hvordan forstår vi de opplistede begrepene? 

Filosof Henri Bergson (1859-1941) 

sier at dersom vi skal snakke om bevissthetsutvidelse 

(les kunnskapsutvikling), 

blir vi tvungne til å snu på den alminnelige 

oppfatningen av begrepenes forestillingsinnhold. 

Dette betyr i korthet at vi må 

provosere og opponere mot bruken av 

kunnskapen som ligger bak ordene. F.eks 

når vi skal utforske det ukjente (UiS sin 

velkjente visjon), hvilke kritiske spørsmål 

stiller vi da som river ned de gamle forestillingene 

om hva det kjente inneholder? 

Hvorfor blir disse begrepene oppfattet 

som produserte ord, uten at det ligger 

noen ny forståelse i dem? Svar: - fordi det 

ikke er foretatt et intellektuelt arbeid, en 

refleksjon over kunnskapens betydning og 

tidsaktualitet. Her ligger et av dagens 

dilemmaer, næringslivets kunnskapsshopping 

versus kunnskapsforståelse og 

utvikling. Vi har aldri hatt større tilgang til 

kunnskap, men kanskje vi ikke helt vet 

hvordan vi skal videreutvikle den? Eller i 

mangel på vilje til å ta konsekvensene av 

å måtte forkaste gammel kunnskap, lar vi 

oss henføre av guruer og markedstrender? 

Paradokset fullfører seg selv når vi 

ikke tror at vi evner å skape noe nytt og 

tar det Naisbitt sier for god fisk. Det kan 

bety at det er måten vi bruker kunnskapen 

på som må forandre seg? 

Kunnskapssystemer og systemtenkning 

er relativt nye begreper både i akademia 

og forretningsverdenen. Noe av 

den mest spennende lesingen i de nyeste 

rapportene, er nettopp fokuset på systemene. 

Her snakkes det om innovativ 

tenkning som oppstår som et resultat av 

dynamikken i kompliserte prosesser. 

Systemene har den mulighet i seg å 

kunne forvalte mange kunnskaper på en 

gang. Det vil bli vår andre utfordring å 

styre denne forvaltningen slik at den fører 

til en refleksjon over kunnskapens betydning 

(semantikk). Hvordan oppstår kunnskapen? 

Hvordan settes den sammen? 

Hva brukes den til? Alle som leser 

dagens aviser ser at dømmekraften bak 

beslutningene som tas, ikke alltid er av 

utsøkt kvalitet. Derfor må også systemene 

ha i seg muligheten for å bestride 

dømmekraft, og protestere over beslutningene 

som tas. Det er tross alt beslutningene 

som bestemmer hvilken kunnskap 

som har forkjørsrett, og hvilke kriterier 

som ligger til grunn for å tro på 

kunnskapen - eller ikke. 

Dette fører oss til den tredje utfordringen 

– å tørre å oppdage mulighetene i 

det ukjente. Kanskje en av de største 

utfordringene, fordi vi ofte gjør det vi tror 

er riktig, og som gir avkastning og sikkerhet 

i øyeblikket. Med fokus på prestisjen i 

å ha gjort det riktige, det som kan belønnes 

og hedres på kort sikt, slik at vi kan 

opprettholde vår posisjon og stilling. Når 


Å oppdage ny kunnskap innebærer 

risiko 

Hvem oppdager mulighetene, og hvordan kan næringslivet utnytte kunnskap 

slik at de klarer å skape noe nytt og verdifullt? 

vi ikke er villige til å rokke ved vår egen 

posisjon, beveger vi oss ikke ut i det 

ukjente. Kunnskapen er like mye koblet til 

posisjon, som posisjon er til kunnskap. 

Gjentagelse av kunnskap som hører til de 

ulike fagområder er et velkjent fenomen. 

Det kreves mot å rive seg løs fra flokken, 

og gå i opposisjon mot den kunnskapen 

du selv har vært en del av. 

Vår fjerde utfordring er å omsette 

kunnskap slik at den får direkte innvirkning 

på hvordan vi jobber og bruker kunnskap 

i næringslivets rutiner og organisasjonsmodeller. 

Ivar Frønes har i sin bok 

”På sporet av en ny tid”, skrevet: ”- at 

historien og fremtiden ikke er på vei et 

bestemt sted, men at vi kan gripe utviklingen, 

fange og forstå den og slik se 

dens mulige utfoldelse”. Slike fordypninger 

i samfunn, næringsstrukturer og 

trender, fordrer et utvidet kunnskapsgrunnlag 

for å finne ut hva som kan 

komme til å skje. Et slikt grunnlag er 

basert på komplisert kunnskap og iverksetter 

dyptgående refleksjon. Skal vi 

utvikle et næringsliv med fokus på verdien 

av kunnskap, må vi lage kunnskapsbaserte 

forretningssystemer som åpner 

for ny kunnskap. 

Fra økonomisk resultattenkning til 

ansvarlig kunnskapstenkning. Dersom 

dagens ledere skal bidra til kunnskapsutvikling, 

vil kravene til lederegenskaper 

strekke seg langt utover titler og omsetningsrekorder. 

Det vil stilles krav til kvaliteten 

og innholdet i tenkeprosessene, og 

evnen til å forstå hvordan nytenkning blir 

omsatt. For å bevise dette må dagens 

ledere plassere oppmerksomheten på 

viktige refleksjoner, de som viser at de 

bidrar med ny kunnskap og klokskap. 

Verdien av ny kunnskap viser seg ikke i 

kortsiktige perspektiver, og morgendagens 

ledere vil bli tvunget til å kjempe for 

noe de ikke helt vet utfallet av. Risikovilje 

knyttet til nevnte utfordringer er det lite 

av her i regionen

Protokoll fra den 15. ordinære generalforsamling i 

Næringsforeningen i Stavanger-regionen. 

Generalforsamlingen ble avholdt den 29. mars 2007, 

kl 1900-1930 i Rosenkildehuset. 

1. Valg av møteleder 

John Avaldsnes ble valgt 

2. Godkjenning av innkalling 

Innkalling ble godkjent 

3. Valg av to medlemmer til å undertegne 

protokollen 

Rune Hognestad og Nina Othilie Høiland ble valgt 

4. Styrets beretning for driftsåret 2006 

Styrets beretning for 2006 ble godkjent 

5. Regnskap for 2006 

Regnskapet for 2006 ble godkjent 

6. Revisors og kontrollutvalgets beretning 

Revisors og kontrollutvalgets beretning ble godkjent 

7. Fastsettelse av kontingent for 2008 

Kontingentsatsene for 2008: 

Antall ansatte Sum 

1-10 kr. 1.980,- 

11-30 kr. 3.900,- 

31-50 kr. 6.200,- 

51-100 kr. 7.800,- 

101 - kr. 8.900,- 

Studentmedlemskap: kr. 350,- 

Personlig medlemskap: kr. 1.350,- 

Pensjonistmedlemskap: kr. 450,- 

GENERALFORSAMLING I NÆRINGSFORENINGEN 19 

GENERALFORSAMLING 2007 - PROTOKOLL 

*connectedthinking 

8. Valg i henhold til vedtektene 

STYRET 

Leder: David Ottesen (Gjenvalg 1 år) 

Nestleder: John Lunde (Gjenvalg 2 år) 

Styremedlemmer: 

Hanne N. Berentzen (Gjenvalg 1år) 

Inge Brigt Aarbakke (Ikke på valg) 

John Avaldsnes (Gjenvalg 2 år) 

Rune Hognestad (Ikke på valg) 

Ina Eldøy (Ikke på valg 1 år) 

Dag Halvorsen (Ny 2 år) 

Therese Log Bergjord (Ny 2 år) 

Valgkomité 

Atle Eide (Ikke på valg 1 år) (leder) 

Leif Wilhelm Solland (Gjenvalg 2 år) 

Rune Jensen (Gjenvalg 2 år) 

Finn Egil Sørbø (Ikke på valg 1 år) 

Sissel Medby (Nyvalg 2 år) 

Lars Magne Markhus (Nyvalg 2 år) 

Kontrollkomité 

Hallvard Ween (Ikke på valg 1 år) (leder) 

Sigrun Sagedahl (Nyvalg 2 år) 

Jan Sivertsen (Nyvalg 2 år) 

Stavanger, 29. mars 2007 

Din lokale kompetansepartner: 

Revisjon. Virksomhetsutvikling. 

Internkontroll. Skatt og avgift.* 

PricewaterhouseCoopers, Pb 1508, 5505 Haugesund 

PricewaterhouseCoopers, Pb 8017, 4068 Stavanger 

www.pwc.no - 02316 

Næringsforenningen

Lokal revolusjon med 

globalt marked 

HiLoad er historien om hvordan vi snart får lasteteknologi på verdenshavene 

som overlever selv når Katrina og hennes venner 

raser, altså en liten revolusjon for verdens fartøybestand. 

Tekst: Jan Inge Reilstad 


LASTEFORMENE 

Jeg er på kontoret til president og CEO 

Tore Lea i Remora ASA og ber ham fortelle 

om oppfinnelsen HiLoad. 

- Per i dag finnes flere forskjellige, 

inkompatible lastesystemer for olje til 

havs alt etter dybdeforhold. Problemet er 

at alle disse krever hver for seg spesialiserte 

tankere. I tillegg er alle disse lastesystemene 

utsatt for værforholdene på en 

slik måte at regulariteten i lasting, og 

dermed også i produksjonen, lider. Det er 

begrenset hva en oljeinstallasjon kan produsere 

før den må tømmes, forteller Tore 

Lea. HiLoad er utviklet som en lasteteknologi 

som kan brukes over alt på alle 

båttyper under alle værforhold. 

Hva er det som finnes per i dag? Hva har 

vi f.eks. i Nordsjøen? 

- I Nordsjøen har vi noe som kalles lasting 

med dynamisk posisjonering (DP), det 

vil si at alle tankbåtene har installert en 

avansert teknologi som hele tiden automatisk 

holder båten i posisjon under lasting. 

Så å si alle andre steder i verden 

foregår posisjoneringen manuelt, ved 

hjelp av to til tre taubåter som holder tankeren 

i posisjon. Eller tankbåten forankres 

rett og slett, slik som f.eks. på 

Heidrun. Alle lastesystemer uten fast forankring 

av tanker er værutsatte. Den 

mest avanserte metoden, oljelasting med 

DP i Nordsjøen, tåler i dag bølgehøyder 

opp til ni meter. 

INNOVASJONEN 

Hva gjør HiLoad som disse ikke kan? 

- Gründerspørsmålene som ble stilt innledningsvis 

var tre. Motivet var å skape en 

lasteteknologi som 1. kunne håndtere alle 

typer tankbåter, 2. som kunne fungere på 

alle havdyp, og 3. hadde et så enkelt 

grensesnitt at det lett kunne flyttes og 

brukes på alle nye og eksisterende felt. 

HiLoad besvarer alle disse spørsmålene 

på beste vis. 

Det høres ut som en mutasjon av en båt 

og en, ja, jeg vet i grunnen ikke hva det 

andre skulle være… 

- Du er inne på noe. Jeg pleier å kalle det 

for et fartøy som er en båt og en semiplattform 

på en gang. Vi opptrer som et 

rederi, og har i god rederiånd allerede tilbudt 

fartøyet vårt verden over. 

Hva tåler HiLoad da, av bølger? 

- Vi har prøvd modeller i basseng ved 

Marintek i Trondheim. Vi simulerte med 

en 11 meter lang tanker og orkanstyrke á 

la Katrina, det vil si ca 30 meter høye bølger. 

Det gikk bra. Hvilket i praksis innebærer 

nærmest 100% regularitet for oljeinstallasjoner 

med HiLoad lasteteknologi i 

fremtiden. 

Men hva er det da som får HiLoad til å 

virke i all slags drittvær? 

- Friksjon. 

Friksjon? 

- HiLoad ser unektelig underlig ut. 

Nederst har den en stor utstikkende flate 

på mange hundre kvadratmeter dekket 

med friksjonsmateriale. Selve lastingen 

skjer ved at HiLoad senkes så langt ned 

at dette dekket glir under båten, så heves 

den igjen slik at friksjonsdekket setter 

seg fast under båten. HiLoad og båt er da 

ett, og lasting blir helt sikker, og kan skje 

nærmest uavhengig av vær. 

Hva slags proporsjoner snakker vi om? 

- HiLoad er 52 meter høy. Den vil veie 

4.000 tonn. Ha 11.000 hestekrefter og 13 

maskinrom. Det nye med HiLoad er at det 

er et selvstendig fartøy, som selv står for 

den dynamiske posisjoneringen av lastingen 

ved hjelp av radio- og telemetrisignaler. 

DP, altså dynamisk posisjonering, 

er flyttet fra tankbåt til lastefartøy. Dette, 

sammen med friksjonsprinsippet, gjør 

HiLoad til en helt ny generasjon lasteteknologi. 

POTENSIALET 

Det høres overbevisende ut. Men er det 

gitt at HiLoad vinner markedets tillit? 

- For å si det slik. Prisen på en HiLoad er 

lavere enn for en vanlig lastebøye per i 

dag. I tillegg sparer man utgifter til lastebåter. 

HiLoad vil være meget prisgunstig i 

seg selv. Allerede før man beregner 

gevinsten av den økte regulariteten og 

dermed den økte produksjonen. 

Men et produkt fra en liten bedrift i 

Norge … 

- Vår posisjon som en uavhengig teknologileverandør 

uten bindinger til noen av de

President og CEO Tore Lea i Remora ASA . 

20–21

Modeller av HiLOad er prøvd i basseng ved Marintek i 

Trondheim. Vi simulerte med en 11 meter lang tanker 

og orkanstyrke á la Katrina, det vil si ca 30 meter 

høye bølger. Det gikk bra. Hvilket i praksis innebærer 

nærmest 100% regularitet for oljeinstallasjoner 

med HiLoad lasteteknologi i fremtiden. 

- Det er en betydelig 

interesse verden over 

for HiLoad. Alle venter 

på å se den første i 

aksjon, selv om 

mange ble betrygget 

av modellprøvene 

som allerede er gjort i 

30 meter høye bølger. 

Derfra og ut tror vi det 

handler om stor etterspørsel. 

President og CEO Tore Lea i Remora ASA 

store selskapene, er en klar fordel for oss 

konkurransemessig. Og vi har allerede 

signert avtaler med de absolutt beste 

underleverandørene internasjonalt, slik at 

et eventuelt akutt reparasjonsbehov aldri 

skal ta mer enn 24 timer. Våre mulige 

kunder skal ikke få anledning til å tvile på 

kvaliteten vår. 

Så alle kan bruke HiLoad? 

- HiLoad håndterer alle båtstørrelser fra 

Panamax (max-størrelsen gjennom 

Panama-kanalen) til VLCC (Very Large 

Crude Carriers på 320.000 tonn). HiLoad 

opererer på vanndyp fra 30 meter og nedover. 

Kun en standard 24 tommers flens 

trengs for å laste olje med en HiLoad. Det 

er alt. 

Hvor er de største markedene? 

- Dypvannsområdene. Vest-Afrika. Sør- 

Amerika. Mexico-gulfen. Felt som ikke 

har fullt utviklet infrastruktur. Over alt 

hvor de har problemer eller vil forbedre 

regulariteten. Og selvsagt til alle nye felt. 

Snakker vi salg eller utleie? 

- Begge deler. Til nye felt er HiLoad en 

permanent løsning. Den første HiLoad, 

som nå er på vei til å bli bygget, er et 

avansert fartøy, men vi arbeider også med 

en forankret versjon av HiLoad-systemet 

som et alternativ til tradisjonelle turretsystemer. 

Remora er i dialog med flere 

oljeselskaper og kontraktører om kommende 

prosjekter hvor turretversjonen av 

HiLoad er aktuell. For felt som sliter med 

regulariteten kan HiLoad tenkes i en 

utleieløsning som avlastning i vanskelige 

perioder. 

Kan en HiLoad brukes til andre ting enn 

oljelasting? 

- Ja. Remora ASA arbeider med oljelasting 

til havs, fra oljeinstallasjon til tankbåt. 

TORP er et eget selskap som i sin tid 

ble fisjonert ut til å arbeide i andre enden, 

med lossing av LNG gass fra tankbåt til 

land. Vi snakker om regassifiseringsterminaler 

som kort sagt består av to 

HiLoads som gjør prosessen i to trinn. 

Det avventes en godkjenning for en første 

slik terminal i Alabama i disse tider. 

UTVIKLINGSHISTORIEN 

Når startet Remora opp? 

- Behovet for HiLoad ble identifisert første 

gang i 2000. I oppstarten samarbeidet 

vi med Conoco Philips. Allerede navnet på 

denne snodige installasjonen avslører vel 

at konseptet har avsenderadresse i Hiteckonsernet, 

nærmere bestemt Hitec 

Marine. 

Så Remora er en slags fortsettelse av 

Hitec Marine? 

- Remora ASA het i oppstarten Remora 

Technology, som ble etablert i 2002 for å 

utvikle og industrialisere HiLoad. Etter 

hvert utviklet vi også et samarbeid med 

Total, som i 2005 konkluderte med at 

konseptet tilfredsstilte alle krav. Alle 

mulige operasjons- og sikkerhetsanalyser 

var da gjennomførte. Verifikasjon, klassifikasjon 

og patentering i USA er nå på 

plass. 

Hvem betaler for moroa? 

- Det ble gjennomført en emisjon i fjor. 

Det er snakk om et 50-talls seriøse og 

tunge investorer. I forkant av emisjon var 

Remoras strategiske grep fastlagt. Enkelt

sagt å realisere HiLoad så raskt som 

mulig, bygge for å eie og leie ut. 

Hvem bygger? 

Vi hadde en internasjonal anbudsrunde i 

fjor høst. At det ble Vetco Aibel i 

Haugesund som fikk verftskontrakten er 

bare flott. I disse dager mottar verftet de 

siste tegningene fra Grenland-Framnes, 

som i denne siste fasen har vært inne 

som samarbeidspartner på detalj-engineering 

av HiLoad. 

Når er den første HiLoad klar til sin jomfrutur? 

- Vi har en drøm om å være ferdig akkurat 

i tide til at vi kan vise den frem på 

ONS i august 2008, før den sendes videre 

på sitt første oppdrag. En HiLoad i Vågen 

hadde vært noe, den ville tronet høyere 

enn Valbergtårnet. 

Og derfra regner dere med å ta verdensmarkedet? 

- Det er en betydelig interesse verden 

over for HiLoad. Alle venter på å se den 

første i aksjon, selv om mange ble betrygget 

av modellprøvene som allerede er 

gjort i 30 meter høye bølger. Derfra og ut 

tror vi det handler om stor etterspørsel. 

Vi er allerede i dialog med mange av våre 

potensielle kunder. 

GRÜNDEREN 

Tore Lea er en overbevisende forteller. På 

vei ut av kontoret på Viking Stadion var 

22–23 

jeg sikker på at det handlet om at han 

også hadde en god sak. Bak Tore Lea og 

bak HiLoad står igjen en av de viktigste 

innovatørene i norsk oljeindustri. Den 2. 

mai i år får han OTC Heritage Award i 

Houston på grunn av sitt lange gründerarbeid 

og sine mange teknologiske bidrag 

til utviklingen av verdens offshoreindustri. 

Tore Lea mente at det bare var en eller to 

personer som hadde fått denne prisen 

tidligere. Mottakerens visjon, skrives det 

fra OTC, har alltid vært å forbedre forholdet 

mellom menneske, maskin og miljø 

innenfor oljeindustrien. Joda, det er selvsagt 

Jon Gjedebo vi snakker om. 

Learn to speak with confidence 

NOW IN STAVANGER! 

23 00 33 60 

www.berlitz.no

Velkommen inn! 

IKKE MEDLEM? VIL DU VITE MER OM HVORDAN VI ARBEIDER HVER DAG FOR Å 

GJØRE DET ENKLERE FOR DEG Å DRIVE BEDRIFTEN DIN? 

NÆRINGSFORENINGEN ER HER FOR 

DEG OG DIN BEDRIFT 

Vi er her når du: 

. er opptatt av en sterk og god næringsutvikling 

på Vestlandet 

. har behov for å delta i det krevende og 

interessante samarbeidet med andre 

næringsdrivende om utvikling av regionen 

. ønsker å delta i våre prosjekter og dra 

nytte av den drivkraft som finnes her 

. har behov for at det blir bygget en sterk 

næringsklynge som tiltrekker seg større 

kunder enn hva du klarer alene 

. skal ha løst urimelige krav og restriksjoner 

til din bedrift fra myndigheter og 

beslutningstakere 

. er opptatt av rett plassering og areal til 

din bedrift 

. mener at utbygging av jernbane og vegnett 

skal opp i den hastighet Oslo-regionen 

har 

. 

GODE GRUNNER TIL Å VÆRE MEDLEM 

næringspolitisk innflytelse 

. kompetanseheving 

. lett tilgang til et interessant 

nettverk 

. 50 % medlemsrabatt på alle 

lunsjmøter 

. rabatt på de fleste seminarer 

. rabatt på ATA-Carnet og 

opprinnelsessertifisering 

. sosiale arrangementer 

. synliggjøring på våre nettsider 

. magasinet Rosenkilden 

. engasjement i ressursgrupper 

. rabatt på annonser i Rosenkilden 

. rabatt på leie av lokaler i 


. enkel påmelding til 

arrangementene . halvårlige aktivitetsplaner . 

rabatt på Næringsforeningens 

tilbud Ny i Rogaland 

TENK OM ALLE HER I REGIONEN BARE 

SA JAVEL? 

Vi vil noe her i regionen. Helt siden noen 

fikk gehør for hvor hovedstaden for 

oljeindustrien skulle ligge, har både viljen 

og selvbevisstheten økt. Et felles forum 

for samfunnsdebatt har i denne perioden 

vokst til å bli landets største 

næringsforening, med over 2.800 medlemmer. 

Her treffer du bransjekolleger, 

potensielle kunder og leverandører, med 

både en geografisk og bransjemessig 

spredning. 

Og vi har mye å tilby den enkelte: 

Inspirerende møter, sterke nettverk, politisk 

tyngde og diskusjoner hvor takhøyden 

er stor. 

Javel? Akkurat! 

www.stavanger-chamber.no

I stedet for å spre Næringsforeningen i 

Trondheim sine arrangement utover høsten, 

slo vi mange av disse sammen til én 

ettermiddag med følgende program: 1,5 

timers plenumseminar med Amund Djuve 

fra Dagens Næringsliv som trekkplaster, 

etterfulgt av 19 parallelle sesjoner. 

De 19 seminarene var: 

* Bygg og anlegg - en innovativ bransje 

* Energibransjen Trøndelag - utviklingspotensialer 

* Handel – Trondheims største bransje 

mot nye høyder 

* Gatebruksplan Midtbyen Trøndelag – et 

havbrukseventyr 

* Hvordan sikrer vi vekst innen Olje og 

gass i Midt-Norge 

* Serveringsbransjen i Trondheim - utviklingspotensialer 

* Utfordringer i helsesektoren 

* Arealplanen for Trondheim kommune – 

er den tilstrekkelig? 

* Trøndersk finansnæring på høygir 

* Midt Norsk handelskammer - bedriftenes 

partner i verdens største forretningsnettverk 

* IKT-satsingen – er vi på rett veg 

* Reiselivsbyen Trondheim 

* Vegbygging og transportplanlegging i 

Trondheim og Trøndelag 

* Muligheter innen avfallsbransjen 

* Trondheims kreative næringer – ståsted 

og muligheter 

24–25 

“Manifestasjon Trondheim” 

Næringsforeningen i Trondheim (NiT) sin manifestasjon 25. 

september 2006 hadde ambisjoner om 300 deltakere. Vi måtte 

stenge dørene da vi nådde 540 næringslivsdeltakere. Hensikten 

var å lage en manifestasjon, dvs. et arrangement der næringslivet 

i Trondheim kunne vise seg fram. 

Tekst: Gunn Kari Hygen. adm. 

direktørNæringsforeningen i 

Trondheim (NiT) 

Foto: NiT 

Deretter tapasmiddag for alle hvor vi la 

beslag på hele Palmehaven i Hotell 

Britannia. 

Vi trodde ca. 300 skulle komme, men 

det ble 540 - langt over forventet. 

Hensikten fra NiT var todelt: å demonstrere 

tyngden og bredden i Trondheims 

næringsliv, samtidig vi arrangerte viktige 

seminarer for næringslivslederne. 

De parallelle seminarene var spesialkomponerte 

for den enkelte bransje eller 

tema. 

Deltakerne fikk et luksusproblem av 

typen: - Skal jeg følge finans- eller havbrukseminaret? 

Grunnen til suksessen var bl.a at fagrådene, 

som kjenner behovene til den 

enkelte bransje, hadde spesialsydd programmet. 

I tillegg var mye tid satt av til 

uformell mingling. 

Vi gjentar opplegget i høst.

Næringstreffet 

2007 

Sted: Atlantic Hall, Radisson 

SAS Atlantic Hotel 

Dato: Onsdag 06. juni 2007 

Klokkeslett: 13.00 

Tapas og mingling fra kl. 17.30 

Pris seminar Kr 290. 

Pris Tapas Kr 250 

Påmeldingsfrist: 21. mai. 

Bindende påmelding til 

Næringsforeningen på 

tlf 51 51 08 80 eller på 

www.stavanger-chamber.no/ 

møter. 

For mer informasjon: 

Www.stavanger-chamber.no 

eller kontakt June Grønnevik, 

51 51 08 86 

Muligheter og utfordringer 

FELLES MØTE FOR REGIONENS NÆRINGSLIV ONSDAG 6. JUNI I ATLANTIC HALL 

SETT AV DAGEN TIL DRØFTING AV HVORDAN VI MØTER DE 

MULIGHETER OG UTFORDRINGER VI STÅR OVERFOR. 

Næringstreffet tar utgangspunkt i Scenarier2020, og spør hvordan regionen står rustet til å møte 

fremtiden. Mye vil bli avgjort av kompetansen i regionen, ferdigheter og evne til nyskaping, av evne 

og vilje til samhandling og hvordan bedriftene formes av kapitalkrefter og internasjonalisering. 

Samspillet mellom kompetanse, bedriftsliv og samfunnsbygging er nøkkelen til vår ferd mot år 

2020. 

Program for Næringstreffet på Radisson SAS Atlantic Hotel 6. juni 2007 

Foredrag ved Kåre Willoch 

15.00 BRANSJESEMINARER 

13.00 FELLESSEMINAR 

Fremskritt med forbedringsmuligheter 

Historikk, positive virkninger og kritiske spørsmål i 

forbindelse med globaliseringen. 

Globaliseringen har medvirket til en velstand som 

man knapt våget å drømme om for bare et par menneskealdre 

siden. Men systemet har alvorlige skyggesider. 

Flere utviklingsland er ikke kommet skikkelig 

med i fremgangen. Velstandsveksten er urimelig fordelt 

innen mange samfunn. Belastningen på klodens 

ressurser og miljø er skremmende. Mange av disse 

problemene skyldes ikke globaliseringen – men at 

gjennomføringen av idéene bak den er ufullstendig. 

Særinteresser fører til at politikken bryter med viktige 

prinsipper for markedsøkonomien. Skadene på klodens 

miljø tilsier heller ikke mindre global markedsøkonomi, 

men bruk av de muligheter for samfunnsmessig 

styring av økonomien som markedsøkonomien 

gir 

Ressursgruppenes parallelle møter 

Næringsforeningen har 20 ressursgrupper. På Næringstreffet kan du velge mellom ulike bransjeseminar 

med mange interessante foredragsholdere. Vi presenterer siste nytt om bransjene, og vi 

vil dra i gang debatter og aktiviteter som vil styrke din bedrift og regionens næringsliv frem mot år 

2020. Hvert seminar skal avsluttes med debatt og konklusjon om mål for videre arbeid. 

17.30 MINGLING OG TAPAS 

Fullstendig program legges ut på våre internettsider. 

NOEN SMAKEBITER FRA PROGRAMMET 

”Energiske” utfordringer 

Energiområdet spenner svært vidt, har svært ulike utfordringer/muligheter og ikke minst ulik grad 

av modning. Vår region skal forsøke å utvikle alle områdene innenfor energibegrepet 'fra olje til 

fornybar energi', og vi skal se på hvordan vi kan skape en 'bærekraftig' region som gir like store 

muligheter for næringsutvikling og vekst 'etter oljå'. Hvordan går vi frem? 

Vekst i Bygg- og anleggsbransjen – krem eller krise? 

Bygg- og anleggsbransjen er preget av meget høy aktivitet, mangel på kvalifisert arbeidskraft, og 

klare signaler om mulig knapphet på ulike byggevarer. Framover vil det i regionen komme flere

store oppdrag innenfor samferdselssektoren og kultursektoren. Aktiviteten i forhold til næringsbygg 

og boligbygging vil fortsatt være høy. Hva gjør vi for å møte utfordringene? 

Nyskapende gründere 

Et hett marked med mye kapital og investorlyst åpner opp for nye produktområder, både kjente 

og ukjente. Gründerbedrifter har mulighet for rask endring og tilpassing, men er sårbare i forhold 

til tilgang på kompetanse og kapital. Hva med vår region – muligheter/utfordringer. 

Vekst og verdier 

Stavanger-regionen har oppnådd en sentral posisjon som landets største senter for kapitalforvaltning 

utenfor Oslo. Hvordan skaper vi merverdier som kommer hele regionen til gode? 

Fra lidenskap til forretning 

Stavanger2008 har som ambisjon å fremme kunstnerisk kvalitet, nyskaping og mangfold, og 

bidra til å bygge varige kunstneriske og kulturelle nettverk og næringsmessig utvikling. 

Utgangspunktet er med andre ord svært gunstig. Regionen har allerede en rekke årsverk inne de 

kulturelle næringene, men mangler en god del ledd i verdikjeden. Hvordan kan vi legge forholdene 

til rette for utvikling av de kulturelle og de kulturbaserte næringene? 

Kunnskapsutvikling - kultur for deling og samarbeid? 

Vil det være mulig å sørge for at Rogaland sammen får hevet sitt kompetansenivå? Hva skal i så 

fall til? Og hva gjøres for å videreutvikle kompetansen? Er det slik at når en person er fast 

ansatt, så har vedkommende nødvendig kompetanse - for all framtid? 

Regional infrastruktur, utvikling og stillstand – samtidig 

Vi får en flott godsterminal på Ganddal, og vi får et logistikk-knutepunkt av internasjonal karakter 

ute i Risavika, men hvordan skal godset komme seg fra Ganddal til Risavika, når politikerne 

ikke planlegger nødvendig utvikling av infrastrukturen i regionen? Hva skal til for å få fortgang i 

planene? 

Hurtigtog i retning Ryfylke 

Haukelibanen vil være et kjempeløft for næringslivet i regionen. Hva vil det bety for Ryfylke og 

Ryfylkepakken, som omhandler Ryfast, Sandsfjord bru, Ny RV 520 Sauda - Etne, ny forbindelse 

Forsand – Frafjord og utbedring av RV13? Og hva med Rogfast og E39? 

Rammebetingelser for handels- og servicenæringen i Stavanger-regionen 

Nærmere 16.000 er ansatt innen detaljhandelen i Rogaland, og næringen vokser raskt. Tilgang til 

dyktige medarbeidere vil være en flaskehals og vi som bransje må profilere oss og fremstå som 

en attraktiv næring med gode personlige og faglige utviklingsmuligheter for å sikre oss dyktige 

medarbeidere og ledere. Hva gjør vi? 

IKT-satsingen 

Kompetanse og rekruttering er de viktigste utfordringene. Vi må klare å holde oss i forkant av 

utviklingen. Langsiktighet og forutsigbarhet i bransjen er essensielt for at IKT-bransjen skal gå i 

riktig retning. IKT-bransjen er avhengig av kontinuerlig vekst og utvikling i energibransjen. På 

Næringstreffet vil vi ta opp viktige IKT-prosjekter for regionen 

Reiselivsregionen Stavanger – sammen hver for oss 

Nye målinger viser at Stavanger ikke oppleves som et attraktivt reisemål. Hvordan skal vi lykkes 

med en større samordning i regionen, samtidig som alle kommunene og reiselivsaktørene med 

sine særpreg og merkenavn kommer styrket ut av samarbeidet? 

Næringstreffet 2007 er i samarbeid med 

Næringstreffet 

2007 

IRIS utviklet Scenarier 2020 i 

2006 i samarbeid med 

Agderforskning (som er 

ansvarlig for Sørlandsscenariene) 

og Berrefjord og 

Thomassen AS (som er 

ansvarlig det scenariske konseptet). 

SpareBank 1 SR-Bank 

gjorde arbeidet mulig ved en 

gavetildeling til IRIS. 

- Hvis vi når målene i 

Scenarier 2020, har vi et 

travelt og godt næringsliv, 

fornøyde arbeidstakere, et 

samfunn preget av velstand – 

også om 14 år. Den utfordringen 

tar vi, sier Terje 

Vareberg, administrerende 

direktør i SpareBank 1 SR- 

Bank.

Regionens utfordringer og muligheter 

Rosenkilden stilte noen spørsmål til en del av våre ressursgrupper 

1) Hva er de viktigste utfordringene/mulighetene innenfor ditt område/bransje i vår region? 

2) Hva må til for at ditt område skal gå i positiv retning? 

3) Hva tror du vil påvirke ditt område av utenforliggende faktorer? 

Egil skjæveland 

Anne Lise Falch 

Anfinsen 

Hanne Tømta 

Vilhelm Skjærpe 

Ina Eldøy 

Bygg og anleggsbransjen 

1) Bygg og anleggsbransjen er preget av meget høy aktivitet, mangel på kvalifisert arbeidskraft, og i den senere 

tid klare signaler om mulig knapphet på ulike byggevarer. 

2) Framover vil det i regionen komme flere store oppdrag innenfor samferdselssektoren og kultursektoren. 

Aktiviteten i forhold til næringsbygg og boligbygging vil fortsatt være høy. 

3) Uttordringer som følge av endringer i enkelte sentrale forskrifter, innenfor miljø , energi, fagopplæring, forskning 

og utvikling vil være betydelige. 

Gründere og småbedrifter 

1) Få tak i folk med riktig kompetanse og klare holde på sine ansatte. Har man et unikt konsept, fokus på service 

og god personlig oppfølging vil det bety mye. Et hett marked med mye kapital og investorlyst åpner opp for nye 

produktområder, både kjente og ukjente. 

2) I en tid der det går godt, bør man også ha fokus på å investere i forsterkning og forankring av en god utvikling i 

selskapet. Oppnår man stabilitet, fornøyde kunder og gode leverandører, vil man kunne tilpasse seg markedsendringer 

bedre og være bedre rustet for å satse internasjonalt. 

3) Gründerbedrifter har mulighet for rask endring og tilpassing, men er sårbare i forhold til tilgang på kompetanse 

og kapital. 

Kultur og næring 

1) I Strategisk Næringsplan for Stavanger-regionen 2005-2020 er målsettingen at regionen skal bli en internasjonalt 

attraktiv og pulserende kultur- og opplevelsesregion. Videre har Stavanger2008 som ambisjon å fremme 

kunstnerisk kvalitet, nyskaping og mangfold, og bidra til å bygge varige kunstneriske og kulturelle nettverk og 

næringsmessig utvikling. Utgangspunktet er svært gunstig. Regionen har allerede en rekke årsverk inne de kulturelle 

næringene, men mangler en god del ledd i verdikjeden. Vi må derfor se på hvordan vi kan 

- legge forholdene til rette for utvikling av de kulturelle næringene og de kulturbaserte næringene 

- få utøverne til å utvikle gode forretningsmessige virksomheter 

- styrke og bevisstgjøre samarbeid mellom kulturlivet og det øvrige næringslivet 

2) Et godt nettverk, samarbeid mellom ulike sektorer, gode rammevilkår, tilbud om kompetanseutvikling og 

interessante møteplasser. 

3) Generell nedgang innen næringslivet i regionen – blir da brukt mindre tid og penger på kultur. 

Læring og kompetanse 

1) Tilgang på kvalifisert arbeidskraft. De viktigste faktorene er tilgang på kompetanse samt evne til å tilpasse seg 

endrede rammebetingelser (nyskapning). Dette siste kan bl.a. dreie seg om deling av kompetanse mellom 

bedrifter – altså mer effektiv kompetanseutnyttelse. 

2) Arbeid med å fremme regionen overfor kompetansen. Kultur for deling og samarbeid. 

3) Kapitaltilgangen avhengig av vekstkraftige bransjer. Dessuten tilpasning til endringer. 

Reiseliv 

1)Regionen vår trenger flere innbyggere, studenter, arbeidstakere og besøkende. Det er de samme kriteriene 

som legges til grunn når man vurderer hvor man vil leve, arbeide, studere og besøke. I forhold til konkurrerende 

regioner i Norge, er det for liten kunnskap om og kjennskap til regionen vår. Vi har også en etterspørselstruktur 

som gjør at presset på byen vår er stort midt i uken, moderat i helger og ferier. Vi må sikre jevnere etterspørsel, 

og slik et sikrere driftsgrunnlag innen reiselivbaserte næringer. Dette vil gi flere flyruter, hotellrom, opplevelsestilbud 

etc. og heve både kvalitet og forutsigbarhet for regionen. 

2) Erkjennelse av sammenhengene - felles "stemme" utad - økt fokus på å skape kunnskap og kjennskap - 

koordinering av ressursene - bidrag fra alle interessenter: næringsliv, offentlige, universitet og innbyggere. 

3) Konjunktursvingninger og investeringsvilje. Bransjen er generelt en svært makroøkonomisk avhengig næring. 

Mht. mikroøkonomiske faktorer vil utvikling av medarbeidere og deres kompetanse stå sentralt. 

Ryfylke 

1) Infrastrukturen er utfordring nr. 1. Dette gjeld heile Ryfylke og utfordringane er stigande til lengre innover i 

Ryfylke ein kjem. 

2) Først av alt: Det skjer mykje posititvt. Når det er sagt vil realisering av Ryfylkepakken utvilsomt vera dei tiltak 

som vil gjera mest for å snu retninga i positiv lei. Ryfylkepakken omhandlar: Ryfast, Sandsfjord bru, Ny Rv 520

Harald Løland 

Finn Egil Sørbø 

Ronny Knag 

Kurt Gjerde 

John Avaldsnes 

28–29 

Sauda - Etne, Ny forbindelse Forsand - Frafjord, utbetring av Rv 13. Finnfast er også ein del av pakken, men den 

er som kjent under bygging. Eit anna tiltak innan infrastrukturutvikling, som ville gitt næringslivet i heile regionen 

eit kjempeløft i positiv retning, er realisering av Haukelibanen. Det ville medført reisetid til f.eks. Stavanger, 

Bergen og Oslo som ein i dag berre drøymer om. 

3) Infrastruktur (Ryfylkepakken) er nemnt i pkt 1 og 2. Elles er tilgang på kapital ein stor utfordring i mange tilfelle. 

Utfordringar når det gjeld rekruttering av arbeidskraft med rett kompetanse er stigande og heng nøye 

saman med utviklinga på infrastrukturen. 

Sandnes & Jæren 

1) Utfordring nr.1 er tilgjengelighet . Gruppen har jobbet med infrastuktur –utvidelse av E39 – R44 – 

Bro over Gandsfjorden- ringvei rundt Sandnes – bybane . Trafikken står stille hver morgen og ettermiddag – 

samfunnet taper tid og store penger hver dag. 

2) Vi må få utvidet E39 med fire felt til Ålgård snarest – opprusting av R44, bro over Gandsfjorden innen 2010/12. 

En må påbegynne arbeidet med bybane omgående, og senest rett etter dobbeltsporet mellom Sandnes og 

Stavanger er ferdig. 

3) De bevilgende myndigheter ser ikke våre problem, og avsetter alt for lite midler til regionen. Det er vårt 

hovedproblem. 

Varehandel 

1) Næringsforeningens ressursgruppe for varehandel jobber for å bedre rammebetingelsene for handels- og 

servicenæringen i Stavanger-regionen, samt synliggjøre varehandelens verdiskapning. Varehandelsbransjen 

representerer den største arbeidsplassen i landet og vokser mer enn noen annen næring. Dette betyr også at 

bransjen har behov for flere dyktige folk innen fagområdet salg og service, og bransjen må derfor synliggjøre 

muligheter og tilbud som finnes for å utvikle medarbeidere og lederne. 

2) Vi må styrke arbeidet med å profilere en meget spennende bransje, synliggjøre mulighetene, og sikre en god 

rekruttering. Økt fokus på praksisplasser innen fagområdet salg og service ved informasjon til bedriftene om 

fordelene med å tilby lærlingplasser. Dette vil i tillegg styrke regionens verdiskapningsevne og konkurransekraft. 

3) Det arbeider nærmere 16.000 mennesker innen detaljhandelen i Rogaland og næringen vokser raskt. Tilgang 

til dyktige medarbeidere vil være en flaskehals, og vi må derfor profilere oss og fremstå som en spennende 

næring med store personlige og faglige utviklingsmuligheter, for å sikre oss dyktige medarbeidere og ledere. 

Yrkeshemmede 

1) I et marked med stort behov for arbeidskraft, representerer våre bedrifter en «ressurskilde». Gjennom bl.a. 

tiltak som Arbeid med bistand, har vi mange personer med ulik bakgrunn/interesse og som kan og vil være med 

og avhjelpe bemanningssituasjonen i det private næringslivet. Blant våre bedrifter i Stavanger/Jær-regionen, finnes 

ulik type produksjon. Én av våre utfordringer er å gjøre denne produksjonmuligheten bedre kjent for det 

lokale næringslivet. 

2) For at våre bedrifter skal utvikle seg er det viktig at «alle» blir kjent med hvordan vi jobber, med kundene i 

fokus, opptatt av kvalitet og ikke minst, får avkreftet at våre bedrifter tar arbeid fra andre bedrifter ved å underby 

på pris. 

3) Vi må øke kjennskapen til bedriftene våre, avstigmatisere menneskene og akseptere at våre bedrifter fyller en 

viktig funksjon, som både tilfredstiller våre kunders behov og ikke minst de menneskene som er involvert. 

Energi 

1) Energiområdet spenner svært vidt. Utfordringer og mulighter er: a) Modningen av sokkelen(mer gass, mindre 

felt/mer subsea, aldringsproblemstillinger, fokus på fjerndrift, økt utvinningsgrad), behovet for økt aktivitsnivå og 

øke fokuset på teknologiutvikling innenfor oljeservice. b) Hvordan vi skal skape en 'bærekraftig' region som gir 

like store muligheter for næringsutvikling og vekst 'etter oljå'? Elementer knyttet til dette vil være å forfølge og 

identifisere økonomisk attraktive muligheter gjennom teknologi-, miljø- og forretningsutvikling i bred forstand 

c) Hvordan vi skal bruke vår regions unike posisjon som 'gasshub' til Europa, og som eneste region hvor gass er 

tatt i bruk i stor skala, til å søke nye markedsmuligheter, iverksette tiltak som løser de teknologiutfordringer vi 

står overfor, og ikke minst adressere de muligheter som ligger i internasjonalisering av teknologi som knyttes til 

gass- og gassteknologi . 

2) Alle områdene over behøver ulik medisin, i ulike doser og til ulik tid. Det vesentligste for regionen på vei 'fra 

olje til energi' er å sørge for at vi ikke forsøker å løse alle problemstillinger eller prioritere alle mulighetsområder 

samtidig og med like stor kraft og innsats. Vi må fokusere og prioritere og være konsekvente i forhold til 

implementering av vår regions Strategiske Næringsplan. 

3) De viktigste faktorene knytter seg til: tette og rette koblinger mellom næringslivet, forskningsinstitusjoner og 

utdanningsinstitusjoner, ha sterkt fokus på kompetanseområdet slik at vi klarer å tiltrekke oss, beholde og 

utvikle den kompetansen vi behøver for å videreutvikle regionen, samt jobbe aktivt med ressursforvaltningen

Mexico 

ET SPENNENDE MARKED FOR 

NORSKE SELSKAPER 

- Mexico er et land som er spesielt attraktivt for 

norsk leverandørindustri, men også for Statoil og 

Hydro som har hatt kontorer på oppstrømssiden i 

flere år, og som har prosjektsamarbeidsavtaler 

med Mexicos nasjonale oljeselskap Pemex. 

Tekst: Ragnar Åsland 

Foto: s. 31 Helen Kierulf Svane 

Det sier Berit Rynning, regionaldirektør i 

INTSOK, utlånt fra Statoil i en to års periode, 

og med ansvar for landene 

Kazakhstan, Venezuela og Mexico. 

”Mexico sitter på 1. parkett i forhold til 

verdens største energimarked, USA, og 

gjennom mange år har Mexico vært et 

viktig marked for leverandørindustrien 

som er etablert i Houston, Texas i den 

amerikanske delen av Mexico-golfen, ” 

sier Berit Rynning. I 2001 åpnet hun og 

ledet frem til 2003 Statoils kontor i hovedstaden 

Mexico by (City). Statoil hadde tre 

medarbeidere utlånt til Pemex i 2003-04, 

og selskapene har utvekslet kompetanse 

og erfaringer knyttet til leting og utbygging, 

og til disipliner som reservoarstyring, 

boring og prosjektledelse, forteller 

Rynning. Mexico er rike på olje og gass og 

har flere felt offshore som de ønsker å 

sikre maksimal utvinning fra. Ett av disse 

er Cantarell-feltet, ett av verdens største 

oljeog gassfelt med en daglig produksjon 

på 1,5 millioner fat hydrokarboner. 

Signalene som toppsjefen i Pemex, 

Jesus Reyes Heroles sender ut i disse 

dager, er ikke til å ta feil av: han ønsker å 

snu trenden med synkende oljeproduk- 

sjon. Pemex har hatt et fall i produksjonen 

på 200.000 fat årlig. Nå ønsker han 

en stor offensiv for å bore hundrevis av 

brønner over en fireårs periode, særlig 

fra et større område kalt Paleocanal de 

Chicontepec der det skjuler seg betydelige 

hydrokarbonressurser. Pemexsjefen 

ønsker hjelp fra internasjonale aktører, 

også norske. For StatoilHydro kan 

- Mexico-satsingen innebære oppdrag i 

form av servicekontrakter på kort sikt og 

muligens – dersom loven endrer seg, et 

operatøransvar eller partnerskap sett i et 

langtidsperspektiv. Reglene i Mexico er 

slik at utenlandske aktører ikke får 

lisensandeler slik de får på norsk sokkel, 

forklarer Rynning.

Men Mexico står overfor store tekniske 

og økonomiske utfordringer for å realisere 

sine planer. 

Pemex er i første rekke ute etter samarbeidsallianser 

med selskaper som har 

klart utfordringer på norsk sokkel knyttet 

til økt oljeutvinning fra modne felt, med 

vanskelige reservoarforhold, og til leting, 

kartlegging og senere produksjon fra felt 

som ligger på dypt vann. I den konkurransen 

bør StatoilHydro ligge godt an med 

sin kompetanse og breddeerfaring. 

Et seminar i regi av Intsok i samarbeid 

med Pemex, og med deltakelse fra 20 

norske bedrifter, ble nylig holdt i Ciudad 

del Carmen, sør i Mexico. Blant temaene 

var dypt vann, økt utvinning fra modne 

felt, og nye smarte måter å bore på, for 

eksempel horisontale brønner. Seminaret 

fikk svært god mottakelse. 

- Gjennom såkalte ”speed-dating” samtaler 

fikk flere av de norske selskapene 

anledning til å diskutere konkrete oppdrag 

direkte med nøkkelfolk i Pemex, forteller 

Berit Rynning. Intsok er døråpner 

og tilrettelegger for at våre medlemsbedrifter 

kan finne forretningsmuligheter i 

utlandet, og i Mexico ble flere viktige kontakter 

knyttet. Vi ser også mer og mer 

behovet for å tilrettelegge ”skreddersøm”, 

og ikke bare generelle presentasjonsmøter, 

fremholder hun. 

Mange norske leverandørbedrifter, 

blant andre tidligere Kværner, nå 

AkerKværner, har vært inne som leverandører 

til Pemex eller deres kontraktører. 

Flere norske bedrifter følger etter. Blant 

de nyere norske aktørene er IRIS 

( International Research Institute 

Stavanger) som er i ferd med å signere en 

MoU ( Memorandum of Understanding) 

om forskningssamarbeid med IMP, det 

statlige forskningsselskapet. Flere norske 

selskaper som eksempelvis Vetco Aibel, 

FMC og Seadrill er inne. Likedan 

Bergesen rederiet med sin nylig leverte 

FPSO ( kombinert produksjons- og lagerskip). 

- Når Mexico skal bygge ut sin oljeog 

gassvirksomhet til havs de kommende år, 

må vi sikre at norske bedrifter er med og 

konkurrerer om oppdragene, sier Berit 

Rynning, som synes det er positivt å få 

bruke sine internasjonale erfaringer fra 

Statoil-jobber i Venezuela, Mexico, 

England og Algerie til fordel for norsk 

industri. 

Berit Rønning i Mexico. Til høyre Dra. Georgina Kessel, Secretary of Energy, Mexico og Roger Enoksen, Oljeog 

energiminister i Norge.

Godt fotfeste i 

Nord-Afrika 

Statoil er sterkt til stede i de nordafrikanske 

ørkenområdene. I Algerie har selskapet allerede 

en solid posisjon med produksjon og leting. I 

Libya er seismiske innsamlinger i gang i områder 

som er lite utforsket, og i Egypt er Statoil nylig 

tildelt operatørskap i to dypvannsblokker. 

Tekst: Ragnar Åsland 

Foto: Øyvind Hagen/Statoil 

- Vi har vokst mye i det siste i Nord- 

Afrika. Det er to hoved grunner til vår 

sterke satsing i Nord-Afrika. Vi mener det 

er store områder her som er lite utforsket 

når det gjelder petroleumsressurser. 

Det andre er den geografiske beliggenheten. 

Både Algerie, Egypt og Libya ligger 

nær både det europeiske oljeog gassmarkedet 

og LNG-markedet i 

Atlanterhavs-bassenget.” Det sier Ottar 

Rekdal, direktør for Statoils virksomhet i 

Nord-Afrika. 

Satsingen i Nord-Afrika spiller godt opp 

til Statoils kompetanse på gass, LNG, 

reservoarstyring, store prosjekter og økt 

oljeutvinning, mener Rekdal. Også selskapets 

kompetanse innen dypvannsteknologi 

blir svært viktig fordi de to dypvannsblokkene 

som Statoil er tildelt ope- 

ratørskap for i Egypt, ligger på store havdyp, 

ned til 2.000 meter. 

I Libya skal Statoil starte innsamling av 

seismikk i løpet av dette året. Det skal i 

alt samles inn 5.000 kilometer med 2D 

seismikk, og leteboring er forventet å 

starte i slutten av 2008. 

MEDOPERATØR 

I Algerie er Statoil medoperatør i to av 

landets største produserende gassfelt, In 

Salah og In Amenas sammen med BP og 

statsoljeselskapet i Algerie, Sonatrach. 

Begge disse gigantfeltene ligger langt 

inne i Sahara-ørkenen. In Salah er til 

sammenligning 70 prosent så stort som 

Ormen Lange-feltet i Norskehavet som 

inneholder 375,2 milliarder kubikkmeter 

gass. In Amenas er større enn Nordsjøfeltene 

Sleipner-Øst og Sleipner-Vest til 

sammen, opplyser Rekdal. 

Statoil har allerede oppnådd gode relasjoner 

med myndighetene og samarbeidspartnerne 

i Algerie. I tillegg til driften av 

feltene In Salah og In Amenas har Statoil 

skutt seismikk og borer nå den første 

letebrønnen i blokken Hassi Mouina som 

selskapet er operatør for. 

ERFARINGER FRA NORDSJØEN 

Aktivitetene i Algerie foregår i ørkenklima 

med brennende hete, iskalde netter og 

sandstormer. Selve driften av de to feltene 

In Salah og In Amenas kan likevel til 

en viss grad sammenlignes med erfaringene 

fra norsk sokkel, mener Rekdal. 

Personell flys inn i ørkenen, først til 

Algeries oljeby Hassi Messaoud. Herfra 

går småfly ut til feltene In Salah og In 

Amenas. 

HASSI MOUINA 

Leteblokken Hassi Mouina er stor. Den 

dekker et område på 22.000 kvadratmeter, 

like stort som Vestfold fylke. 

Logistikken er imidlertid forskjellig fra 

norsk sokkel fordi transport av materiell 

må sendes landeveien over lange avstander, 

gjennom ugjestmildt terreng og sårbart 

ørkenlandskap.

Statoil borer nå den første letebrønnen i blokken Hassi Mouina som selskapet er operatør for. Leteblokken Hassi Mouina er stor. Den 

dekker et område på 22.000 kvadratmeter, like stort som Vestfold fylke. 

32–33

Leveransebildet er ifølge Rekdal 

sammenlignbart med slik det var i Norge 

tidligere, der utenlandske selskaper var 

med å utvikle og dyktiggjøre norsk industri. 

Han tror noe tilsvarende kan skje i 

Algerie og de andre landene i Nord- 

Afrika. Etter hvert vil det bygge seg opp 

en nasjonal kompetanse. Kanskje med et 

”Aker” i Libya og et ”Sintef” i Algerie. 

Samtidig er oljebransjen preget av at 

varer og tjenester omsettes i et internasjonalt 

marked. Rekdal tror derfor at 

også norske leverandørbedrifter vil være 

konkurransedyktige i disse landene 

gjennom sin erfaring fra norsk sokkel. 

Det er også mange erfarne driftsfolk 

som er på plass for Statoil i Algerie der 

selskapet har rundt 100 ansatte. 

- Driftsfolkene kommer i stor grad fra 

våre operasjoner i Nordsjøen,sier Rekdal. 

Vinnere av billetter til 

MaiJazz 

Næringsforeningen fikk tilgang på en del fribilletter 

til MaiJazz. 

Her er vinnerne: 

Offshore Resource Group AS 

Eldar Wiik 

Areal Forvaltning AS 

Harald Aksdal 

Satsingen i Nord- 

Afrika bygger godt 

opp under Statoils 

kompetanse på gass, 

LNG, reservoarstyring, 

store prosjekter 

og økt oljeutvinning, 

mener Ottar Rekdal, 

direktør for Statoils 

virksomhet i Nord- 

Afrika. 

LIBYA 

I Libya er det foreløpig rundt 10-12 personer 

som betjener Statoils kontor i hovedstaden 

Tripoli, mens det i Egypt per i dag 

er to personer. 

- De folkene vi har hentet fra Norge har 

gjort en utrolig god innsats. De er strålende 

ambassadører med sin kompetanse 

og sine kunnskaper, samtidig som det er 

fint å se hvordan de har klart å få til gode 

samarbeidsforhold med algirerne, sier 

Rekdal. 

Algerie, Libya og Egypt er betydelige 

oljenasjoner, ressursrike på olje og gass. 

Det er stor internasjonal konkurranse om 

innpass i disse landene. ”Alle” ønsker seg 

dit. 

ANBUDSRUNDENE 

Selve anbudsrundene foregår ved at 

interesserte selskaper kun byr på ett tall. 

Da gjelder det å ha det riktige tallet når 

konvoluttene åpnes. Tallene skrives på en 

tavle, og vinneren blir den som har gitt 

høyeste bud, forteller Rekdal, som selv 

har stor reiseaktivitet til de tre landene. 

Han er i Algerie minst én gang i måneden. 

Det er allerede avklart at aktivitetene 

som Ottar Rekdal har ansvar for i dag i 

Nord-Afrika samt Europa i det nye fusjonerte 

selskapet StatoilHydro, skal ligge i 

Stavanger. Mens resten av internasjonal 

avdeling flytter til Oslo, blir Rekdal og 

hans mannskap sittende i Stavanger som 

eneste INT-enhet, og der arbeidsoppgavene 

knyttet til de viktige satsingsområdene 

i Algerie, Libya, Egypt og Europa 

sikkert ikke blir mindre enn de er i dag. 

SKAGEN Fondene - Stavanger Fondsforvaltning AS 

Elisabeth Gausel 

REstart NLP Partner AS 

Torunn Usken 

PO Consulting AS 

Per Olav Hanssen 

Arne Bø Pedersen AS 

Trond Bø Pedersen 

Vi gratulerer! 

Nyheter

Saving more lives together 

Din seriøse Næringsmegler 

Det er de små bitene som 

skaper det store bildet... 

”Home of Laerdal” ligger i Stavanger og har 400 medarbeidere. 

Laerdal Medical er en dynamisk og energisk 

organisasjon bestående av mennesker med en variert 

kultur- og erfaringsbakgrunn. 

Laerdal Medical AS er internasjonal markedsleder i 

trenings- og behandlingsutstyr for livreddende førstehjelp. 

Selskapets produkter benyttes av sykehus, ambulanser, 

førstehjelps organisasjoner, opplæringsinstitusjoner og 

mange andre virksomheter verden over. Laerdal Medicals 

totale aktiviteter omfatter 1200 medarbeidere i 22 land. 

www.laerdal.com 

Mork & Partners i Stavanger er DIN seriøse 

rådgiver på Næringseiendom. Vi har god 

markedskunnskap, engasjement og faglig tyngde. 

Vi leverer alt av tjenester innen; 

Salg 

Utleie 

Verdivurderinger 

Søk 

Rådgivning 

Kongsgaten 24, 4005 Stavanger. P.O.Box 891, N-4004 

Stavanger. Tlf. + 47 51 91 00 50 Fax + 47 51 91 00 51 

E-post: stavanger@mork-partners.no. www.mork-partners.no

Kunnskapseksport 

Faller du om i Beijings travle gater er det ikke sikkert at noen vil 

ile til for starte hjerte – og lungeredning på deg. Om det samme 

skulle skje mens du rusler rundt Stokkavannet, er derimot sjansen 

for at en forbipasserende tar tak i situasjonen mye større. 

Kunnskap om hjerte- og lungeredning i de to byene er svært varierende. 

Akuttmedisinfirmaet Laerdal Medical AS opererer i både 

Stavanger og Beijing. Når de er i Kina selger de derfor ikke bare 

produkter, men også kunnskap om effektiv opplæring innefor 

akuttmedisin 

Tekst: Cathrine Gjertsen 

Foto: S. 37 Eric Johanessen/BIT- 

MAP, s. 38 Bernt Erik Rossavik 

- I Vesten har vi en uoffisiell grunnlov 

som sier at alle skal kunne bidra med 

førstehjelp for å redde liv. I land som Kina 

og India er situasjonen en annen. Det er 

ikke naturlig for vanlige folk å starte 

hjerte- lungeredning på andre. Årsaken til 

dette kan være mange. Opplæring i 

hjerte- lungeredning er i hvert fall ikke så 

vanlig som i Vesten. Vår oppgave er å tilpasse 

oss, og forstå den gjeldende kulturen 

og verdisettet i Kina, sier administrerende 

direktør i Laerdal Medical AS, Tor 

Morten Osmundsen. 

Ett av Laerdals suksesskriterier har 

vært forståelsen av hva markedet ønsker 

til enhver tid. De lytter til brukere, forskere, 

ambulansepersonell, leger og 

sykepleiere, for å fange opp ideer til nye 

produkter og forbedringsmuligheter for 

eksisterende produkter. Når de entrer 

nye markeder, er de derfor lyttende og 

bygger, som jærbuen, stein på stein. 

- Vi går forsiktig ut på de internasjonale 

markedene. I land som Kina samarbeidet 

vi med partnere i over 25 år før vi etablerte 

et eget salgsselskap. Vi leverer 

hovedsaklig utstyr til sykehus og ambulanser. 

Det er disse som ser at de har 

behov for våre produkter. I motsetning til 

land som Norge, ser ikke frivillige organisasjoner, 

idrettslag og næringslivet 

samme nytten av å trene på hjerte- lungeredning 

eller å ha hjertestartere parat 

om noe skulle skje, forklarer Osmundsen. 

For å bedre kunnskapen om hjerte- og 

lungeredning samt å leve opp til slagordet 

sitt ”Helping save lives” skal Laerdal 

bl.a. lære opp sikkerhetsarbeiderne 

under OL i Beijing neste sommer. 

- Sammen med Røde Kors skal vi lære 

opp alle de som skal jobbe med sikkerhetunder 

arrangementer. Vi skal bistå i 

opplæringen i hjerte- og lungeredning 

slik at de kan trø til om det er nødvendig, 

sier Tor Morten Osmundsen. 

KUNNSKAP OG OPPLÆRING 

Lardal driver opplæring og kunnskapsoverføring 

på mange måter og til mange 

ulike brukere. 

- Vi har etablert ulike brukergrupper i 

inn- og utland som møtes både fysisk og 

på internett, hvor de utveksler erfaringer 

og diskuterer problemstillinger. Med pro- 

duktene våre følger det også CD rom med 

bruksanvisninger på ulike språk. I tillegg 

finnes all informasjon også på nett. Den 

mest realistiske og spennende opplæringen 

foregår på det nye senteret vårt 

SAFER, mener Osmundsen. 

SAFER – Stavanger Acute Medicine 

Foundation for Education and Research, 

er et nytt senter som ligger vegg i vegg 

med Laerdal Medical sitt hovedkontor i 

Tanke Svilandsgate. Læringssenteret er 

et samarbeid mellom Universitetssjukehuset 

i Stavanger, Universitetet i 

Stavanger og Laerdal Medical AS. Her 

skal en drive akuttmedisinsk opplæring i 

troverdige omgivelser. 

- På SAFER driver vi med simuleringsprosesser. 

Helse- og ambulansepersonell 

får teste kunnskaper i ferdigheter i naturtro 

omgivelser. Her er rommene innredet 

som på sykehuset, vi har en ambulansebil 

utstyrt med kamera og lyd som benyttes i 

øvelsene. De som kommer hit for å lære, 

får ulike oppgaver som de løser i grupper. 

Etterpå får de se filmopptak av seansen 

og diskuterer og evaluerer deretter egen 

innsats, forteller Osmundsen. 

Senteret ble opprettet for et snaut år 

siden, men er nå fullt av kursfolk. 

Direktøren tror også utenlandske gjester

36 –37 

- Sim Baby er utviklet i Stavanger og produseres her i Stavanger, men eksporteres til hele verden. Den avanserte roboten koster mellom 200.000 og 300.000 kroner, 

men det er solgt hele 750 stykker siden produksjonstarten i 2005, forteller direktør i Laerdal Medical AS, Tor Morten Osmundsen.

I dag er dukkeproduksjonen blitt mye mer avansert, forteller Tor Morten Osmundsen. Sim Baby, som er siste skudd på stammen, er en robot proppfull av avansert 

software. 

snart vil benytte senteret i opplæringssammenhenger. 

UTVIKLING OG NETTVERK 

Norge ligger på bunn i Europa når det 

gjelder forskning og utvikling, eksport av 

legemidler og medisinsk utstyr. Laerdal 

Medical er én av de få bedriftene i Norge 

som har klart å kapre en del av det lukrative 

helsemarkedet. 

- Noen av de viktigste grunnene til at vi 

har lykkes er, foruten nærhet til kundene, 

unike produkter og samkjørte prosesser, 

kontinuerlige forbedringer og solide sel- 

LAERDAL MEDICAL OG KINA 

Laerdal Medical AS etablerer nå salgskontor i Hangzhou 

og Beijing i Kina, i tillegg til salgskontor i Hong Kong etablert 

i 2005. Fra før har selskapet en monteringsfabrikk i 

Shanghai. Dette er et ledd i Laerdals globale strategi for 

å øke sin konkurransekraft. Etableringen bygger på 

Laerdals verdigrunnlag, og selskapet bidrar til lokalsamfunnet 

i form av opplæring av helsepersonell og med 

opplæring og utstyr til akutt-tjenesten. 

Laerdal Medical AS er en internasjonal markedsleder 

innen opplærings- og behandlingsutstyr for livreddende 

førstehjelp. Produktene brukes blant annet av sykehus, 

skapsverdier, gode eksterne partnere og 

nettverk, sier Osmundsen. Vi har opparbeidet 

gode relasjoner til erfarne forsknings- 

og brukermiljøer nasjonalt så vel 

som internasjonalt. Akuttmedisinvirksomheten 

vår begynte som et samarbeid 

med to leger. På 1960-tallet hadde vi 

utviklet en lekedukke i plast – den lille 

Anne-dukken. Legene Bjørn Lind fra Oslo 

og amerikanske Peter Safar hadde lagt 

merke til dukken, men ba om hjelp til å 

utvikle en større utgave til simuleringsoppgaver. 

I dag er dukkeproduksjonen blitt mye 

mer avansert. Sim Baby, som er siste 

skudd på stammen, er en robot proppfull 

av avansert software. Roboten brukes i 

opplæringen av team og kan simulere en 

rekke vanskelige situasjoner. 

- Sim Baby er utviklet i Stavanger og 

produseres her i Stavanger, men eksporteres 

til hele verden. Den avanserte roboten 

koster mellom 200.000 og 300.000 

kroner, men det er solgt hele 750 stykker 

siden produksjonstarten i 2005, forteller 

Osmundsen. 

ambulanser, førstehjelpsorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner. 

98 % av selskapets salg skjer utenfor Norge. 

Hovedkontoret er i Stavanger, men de har i tillegg kontorer 

i 22 land over hele verden. De har 1.200 ansatte 

hvorav 400 er i Norge. Omsetning i 2005 var 1,8 milliarder 

NOK 

Visjon 

Ingen skal dø eller invalidiseres unødvendig som følge av 

akutt sykdom eller alvorlige skader 

Fakta

Spa-Hotell Velvære - Rogalands første spahotell. 

4130 Hjelmeland. Tlf 51 75 12 00 

www.spahotellvelvaere.no 

Ryfylke Fjordferie - fred, ro og inspirasjon 

4139 Fister. Tlf 51 75 10 10 

www.fjordferie.no 

På Norda Hidle i Sjernarøyane kan konferansegjesten få 

kunnskap om erotikken i gamal tid. Med komfortable 

konferansebåtar er de raskt framme. Lokal mat av i dag 

smakar godt i Eldhuset, sjå på www.nordahidle.no. 

Treng du meir oversikt over tilboda? Kontakt nokre av 

dei som er vist her, sjå www.ryfylke.com, kurs og 

konferanse eller spør 

Reisemål Ryfylke as 

Tlf 51 75 95 10 www.ryfylke.com 

Erotisk og fruktbart 

i Ryfylke! 

Sauda Fjord Hotel - gode tradisjonar 

Tlf 52 78 12 11 sauda@online.no 

www.saudafjordhotel.no 

Fortidslandbyen Landa – ei reise i tid 

4110 Forsand. Tlf 954 28 451 

www.fortidslandsbyen.no 

Ramsvig Handelsstad – herskapelig på 

Ryfylke-vis 4170 Sjernarøy. Tlf 452 76 951 

51 71 02 50 www.ramsvig.no 

Rødne Fjord Cruise - konferansebåten 

Skagenkaien 35-37, 4006 Stavanger 

Tlf 51 89 52 70 www.rodne.no 

Veteran Fjordcruise AS 

– totaleverandør av Ryfylkeopplevelser 

Tlf 51 53 85 85 www.vfc.no 

Scan One - skreddarsyr konferansen 

Pb. 7029, 4004 Stavanger. Tlf 51 85 09 10 

www.scanone.no 

E 134 

30 min 

Ropeid 

Sauda 

110 min 

520 

Sand 

90 min 

60 min 

13 

R Y F Y L K E 

Nesvik 

N.-Hidle Hjelmeland 

55 min 

Steinnesvågen 

60 min 

45 min Judaberg 

Fister 

55 min 

45 min 

Mosterøy 

Årdal 

45 min 

55 min 

60 min 

Tau 

30 min 

30 min 

E 39 

13 

Stavanger 

45 min Oanes 

Lysefjorden 

Foto: Nils Hidle 

Layout Bindestreken Reklame

40–41 

Fra arkeolog til vaskehjelp 

til daglig leder 

Da polske Magdalena Nicolaysen kom til Norge, måtte hun 

starte på bunnen. Nå hjelper hun andre i samme situasjon. 

- Det er aldri lett å flytte til et nytt land. Men det er språket 

som er den største barrieren, mener Magdalena 

Nicolaysen fra Polen. 

Tekst: Helene Pahr-Iversen 


Hun er 33 år gammel og kom til Norge 

for seks år siden. Selv om hun er gift med 

en norsk mann, hadde hun ikke regnet 

med å bo i Norge. 

- Jeg hadde hele tiden sett for meg 

Italia, eller kanskje Frankrike. Et sted der 

jeg kunne jobbe med det jeg er utdannet i, 

sier hun. 

MASTER I ARKEOLOGI 

Nicolaysen er master i arkeologi fra universitetet 

i Warszawa. Det hjalp ikke mye 

da hun kom hit. 

Magdalena Nicolaysen trodde det 

skulle bli en grei sak å få jobb i Norge, 

men det ble det ikke. Det eneste hun fikk 

var vaskejobber. 

Etter en tid fikk hun jobb som servitør, 

men det var ikke særlig tilfredsstillende 

for en kvinne med flere års universitetsutdannelse. 

Gang på gang ble hun fortalt at hun 

måtte lære seg norsk. Det gjorde hun. 

- Mitt ønske var å bruke mine kunnskaper 

og få en god og spennende jobb, sier 

Nicolaysen. 

Hun lærte seg norsk og tok dessuten et 

års etablererkurs i regi av Internasjonalt 

Hus i Stavanger. Her lærte hun seg hvordan 

en utlending kunne starte sitt eget 

firma. 

Magdalena Nicolaysen prøvde seg så 

som smykkedesigner, noe hun synes var 

svært spennende. Men det norske smykkemarkedet 

er mettet, og det er meget 

vanskelig å livnære seg i et énmannsfirma 

som designer av dyre og eksklusive 

smykker. 

- Jeg måtte derfor prøve noe annet. 

Hele tiden har jeg hatt mange bedriftsideer, 

men jeg trengte noen som kunne gi 

meg råd. Jeg måtte vite om ideene mine 

var gangbare i det norske næringslivet, 

forteller hun. 

VIKTIG NETTVERK 

Magdalena Nicolaysen brukte tid på å 

kontakte flere norske firma for å drøfte 

muligheten for et samarbeid, blant andre 

Kreativt Næringssenter (KN). De var 

interessert, og i januar ble aksjeselskapet 

KN Job Consulting en realitet. 

- Mitt nettverk innen ingeniørmiljø og 

byggebransjen sammen med rekrutteringserfaringen 

som Kreativt 

Næringssenter har, gjør at selskapet i 

dag kan tilby tjenester med høy kvalitet 

innen bemanningstjenester, i nye lokaler i 

Stokkamyrveien på Forus, forteller hun. 

I dag arbeider tre personer med rekrut- 

tering og bemanning i firmaet. 

Nicolaysen er daglig leder. Med sine 

fordeler av godt kontaktnett i Polen, både 

i ingeniørmiljøer og innen byggevirksomhet, 

har interessen for tjenestene vært 

økende. Hun ser mulighetene til å ansette 

flere personer etter som oppdragene 

øker. 

- Jeg har meget gode kontakter, og alle 

arbeiderne er godkjente og veldig kompetente. 

Vi følger lover og regler til punkt og 

prikke. Det er slik vi har kontroll og kan 

bli best på denne type rekrutteringsvirksomhet, 

mener daglig leder Magdalena 

Nicolaysen. 

I tillegg til å rekruttere og formidle polske 

arbeidere til norsk næringsliv, tilbyr 

KN Job Consulting også kurs og seminarer 

til polakker og andre utlendinger om 

Norge, og om hvordan lykkes i det norske 

næringslivet. 

- Jeg er nå blitt den som går rundt og 

forteller andre at de må lære seg norsk, 

sier hun. 

NYTTIGE MEN DYRKJØPTE ERFA- 

RINGER 

Hennes egne erfaringer er nyttige, men 

nokså dyrekjøpte. Manglende språkkunnskaper 

gjør alt veldig vanskelig. 

- Det blir til slutt et spørsmål om å 

overleve og lykkes, eller å resignere og 

falle sammen, mener hun.

I ønsket om å lykkes fant hun den store 

motivasjonen, men hun sier selv at hun 

har kjempet hardt for å komme dit hun 

er. 

- Det er ikke så mange store kulturelle 

forskjeller mellom Norge og Polen, men 

det er de små tingene som kan bli vanskelige. 

Mye er likevel annerledes her, og 

det er tøft å forandre seg for å bli mer 

som en nordmann, synes Nicolaysen. 

Språket var den største barrieren, og 

hun syntes det var veldig tøft å sette seg 

på skolebenken etter mange års universi- 

tetsutdannelse for å lære og snakke på 

nytt. 

- Jeg tror det er mange som mister litt 

motet av det. Flere utlendinger som kommer 

hit for å jobbe, er høyt utdannet. Men 

det betyr lite hvis de ikke mestrer norsk 

til fulle, mener hun. 

Hun starter derfor i månedsskiftet 

april/mai med et tilbud om intensivt 

norskkurs - først og fremst rettet mot 

polakker, men også andre utlendinger. 

- Det viktigste når de lærer seg norsk, 

er å bruke språket. De må ut og snakke 

norsk - helst med nordmenn. Det er ikke 

så lett, men det er slik en lærer, påpeker 

Nicolaysen. 

I dag sier Magdalena Nicolaysen at 

hennes etableringsprosess i Norge er 

som en drøm. 

- Av og til må jeg klype meg i armen for 

å fatte at dette faktisk er meg og mitt liv. 

Jeg måtte starte helt på bunnen, men jeg 

kom meg oppover til slutt, jubler hun. 

Som aktive rådgivere, kompetansepartnere og problemløsere yter vi bistand til våre kunder innenfor alle strategiske og forretningsjuridiske områder. Vår spisskompetanse, sammen med vår 

bransjekunnskap og utpregede forretningsforståelse, gjør at vi er et naturlig valg for næringslivet og offentlig virksomhet over hele landet. Firmaet har i dag totalt 130 medarbeidere, hvorav 

80 advokater/fullmektiger og rådgivere ved kontorene i Oslo, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Hammerfest. 

VI HAR TREDOBLET VÅR STØRRELSE I STAVANGER OG KAN NÅ 

BISTÅ MED SPESIALKOMPETANSE INNENFOR 

- Skatt og avgift 

- Arbeidsrett 

- Fast eiendom og entreprise 

- Energi, petroleum og offshore 

FRITIDSBOLIG med brygge 

Langtidsleie - bedrift (- under bygging - ferdig januar 2008) 

8 store leiligheter med brygge leies ut 

på åremål. Midt i Rylke-bassenget med 

kun 30 minutter å kjøre til Stavanger. 

 

båret varme og separat saunaanlegg (2 stk). 

I tillegg har anlegget 6 stk hotellrom. 

Totalt 54 senger (65 med hemser) 

Fjordbris Hotell, 

Østhusvik 

på Rennesøy 

sjekk prospekt på 

www.fjordbris.no 

Ring telefon 

90 87 67 07 

for nærmere 

orientering. 

- Tvisteløsning og prosess 

- Selskapsrett og transaksjoner 

- IKT og immaterialrett 

- Børs og verdipapirrett 

- Insolvens og restrukturering 

- EU, konkurranse og markedsrett 

- Personvern 

- Bank og finansiering 

Stavanger - Oslo - Trondheim - Tromsø - Hammerfest 

www.steenstrup.no 

Tlf. 51 51 00 70 

Totalentreprenør:

Stavanger – Verden 

nå fi re ganger daglig 

Amsterdam fra 1710,- tur/retur 

23. april er det premiere for KLMs 

fjerde daglige avgang fra Stavanger til 

Amsterdam. La ikke forretninger vente, 

utsett ikke viktige beslutninger! KLM gir 

sine forretningsreisende større muligheter 

over hele verden, ganget med fi re! 

Prisene gjelder kun tur/retur reiser fra Stavanger og inkluderer serviceavgiften ved kjøp på internett. Skatter og fl yplassavgifter kan variere avhengig av valutakursene.

Betalingsterminal via internett 

Med betalingsterminal som kommuniserer via internett 

slipper du tellerskritt og oppstart for hver transaksjon. 

Ved kjøp slipper du dessuten månedsleie for terminalen! 

LAN vpn - i5100 

Nå kr. 8.300,- eks.mva 

Kan integreres mot kassesystem. 

Har du noe å vise frem, har vi resten. Belysning, mobillader, teip, 12 meter under taket, 

oppfi nnsomhet, rød løper, storskjerm, noen som vasker, tolkebokser og fremdriftsplan. 

Du har én person å forholde deg til og vi har mer enn 25 års erfaring som teknisk arrangør. 

Ingen utstillinger er like - men alle er like viktige. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Konsulentavdeling: Klubbgt 6 

Bredbåndsbutikk: Østervåg 47 

Tlf. 51 53 20 53 - www.hesbynett.no 

 

www.stavanger-forum.no 

AL-DENTE.NO foto: S. Sigbjørnsen

Pål Jacob Jacobsen 

Stavanger-regionens Europakontor 

pal@onemarket.be 

www.one-market.org 

Presidenten Jose Manuel Barroso i Europakommisjonen gir ros 

til næringslivet. På et seminar i Brussel 26. mars fortalte han om 

arbeidet med å skape enighet om en sterk energi- og klimaplan 

for EU. Fra starten var det nemlig bare ett av 27 land som ville ha 

bindende regler for CO2-utslipp. Da tok industrien initiativet – til 

stor glede og forundring for miljøbevegelsen – og stilte krav på 

bindende krav for å kunne tilpasse sine investeringer. 

EUs indre marked (1993) ble også gjennomført uten dramatikk 

– med flertallsbeslutninger og bindende lovgivning. 

Det verste for industrien er EU-mål som ikke er bindende. Et 

godt eksempel på dette er Lisboaprosessen fra 2000. Gjennom 

denne skulle EU bli verdens mest konkurransekraftige kunnskapsøkonomi 

i 2010. Ambitiøst og uten bindende krav, og egentlig 

helt umulig å få til. Med nordiske land som drivkraft skulle 

dette gjennomføres ved hjelp av benchmarking og ”name and 

shame” politikk. Benchmarkingen gikk på parametere som bruk 

NYTT FRA BRUSSEL 44–45 

Europeisk industri er trøtte av 

benchmarkingpolitikk 

EUs næringsliv vil gjerne ha regler og krav så lenge de er langsiktige 

og bindende, slik at man kan planlegge deretter. 

 

 

 

av mobil, satsing på forskning og antall kvinner i arbeid. Sikre vinnerkort 

for svensker, dansker og finner. Det var derfor ikke rart 

at de andre raskt gikk lei. 

Suksessen fra energi- og klimaplanen gir nå EU blod på tann, 

og nå skal også innovasjonspolitikken få bindende krav. Dette er i 

hvertfall ambisjonen til president Barroso, som etter energiplanen 

og 50-årsjubileet står sterkere politisk enn på lenge. 

Dansk næringsliv jublet høyt da de nye kravene ble bindende. 

Næringslivet i Stavanger-regionen bør følge eksempelet, og 

kaste seg over utfordringene som følger av nye krav. Kjempe for 

bindende krav, og kaste seg over utfordingene som følger om 

Norge også setter seg langsiktig og bindende mål. 

Med bindende regler gjelder det å være først på banen med 

innovasjoner. Myk benchmarking skaper lite handlingsvilje og 

stor usikkerhet.

5 PROFFE FOTOGRAFER 

Våre fotografer har fleksibilitet og erfaring til å løse alle typer fotooppdrag, enten 

i vårt studio, hos kunde eller på location. Digital bildebehandling og kvalitetssikring 

er også en viktig del av et fotooppdrag. Kontakt oss for en uforpliktende bildeprat. 

Tlf. 51 84 92 30 

Kvitsøygt. 91, 4014 Stavanger, post@bitmap.no, www.bitmap.no 

REKLAMEFOTO SCANNING DIGITAL UTSKRIFT MESSEDEKOR BILDEDATABASE 

BITMAP 1

Foto: GettyImages 

Share Benefi ts 

SHAREcat er en unik, web-basert samhandlingsløsning som 

inkluderer produsentdokumentasjon og besørger teknisk 

informasjon til prosjekter, modifi kasjoner, drift og vedlikehold. 

Les mer på www.sharecat.com 

Webløsninger - Internett-tjenester - Datakommunikasjon - Utstyr og drift - Datasikkerhet - CRM 

2.000 bedriftskunder i Rogaland 

Med over 70 ansatte og hovedkontor på Forus jobber vi med: 

Webløsninger 

Datakommunikasjon 

Datasikkerhet 

Hosting 

Bredbånd for bedrift 

Utstyr og drift 

Blant våre mange kunder finner man Total, Helse Øst, Oljedirektoratet, 

Jærradioen , Bavaria, Technor, Stavanger Parkering og West office. 

Ta kontakt og hør hva vi kan gjøre for din bedrift. 

Tlf: 51 95 80 00 eller sjekk våre hjemmesider: www.netpower.no 

Ventelo Stavanger 

Fabrikkveien 24 

4033 Stavanger 

Tlf: 51 81 62 62

INNSIKT OG UTSYN 

Lyrikk og fysikk 

- Forlaget gjorde et nummer ut av at du 

er utdannet i teoretisk fysikk, har en 

doktograd i biologisk nettverksmodellering 

og skriver dikt. Hvorfor synes vi den 

kombinasjonen er så spennende? – Jeg 

hører dette ofte.Kanskje er det bare en 

statistisk observasjon at så få naturvitere 

skriver? Som naturviter har man 

dessuten meldt sin interesse for et felt 

som har en mer begrenset innfallsvinkel 

på mennesker og naturen enn for 

eksempel lyrikken. 

Poetdebutant Geir Halnes til 

Morgenbladet 30. mars. 

Hva med innbyggerne? 

Byutvikling er ingen enkelt sak. Vi må ta 

hensyn til det politiske flertallet, utbyggerne 

og hva som er mulig. I tillegg må 

vi forholde oss til områdets historie. 

Greta Bryne, leder av Kommunalstyret 

for byutvikling i Stavanger, til SA 27. 

mars 2007 

Demokratisk underskudd i politikken? 

De som viser til at antallet personer 

som deltar i kirkelivet er for lavt, bør 

tenke på hvor mange som deltar i de 

politiske partiene. Det er neimen ikke 

mange som er med å velge ut kandidater 

til kommunestyrer og storting. Det er 

egentlig snakk om en håndfull personer. 

Stortingspresident Thorbjørn Jagland til 

Dagbladet 25. mars 2007. 

”Tillit bygges 

mellom 

mennesker – 

og kan ikke 

kontraktfestes” 

Bjørn Helliesen [Advokat] 

Kultureksport til Kina 

Norske Kunstforeninger sender en 

delegasjon fra Norge som en del av et 

større utviklingsprosjekt. Ett av målene 

er å etablere publikumsstyrte kunstforeninger 

i kinesiske regioner. 

SA 27. mars 2007 i forbindelse med presentasjon 

av Stavanger Kunstforenings 

nye intendant. 

Mateksport til Kina 

Sjømat er blant Norges viktigste 

eksportvarer til Kina, og det eksporteres 

årlig norsk sjømat til Kina for over 1 

milliard kroner. - Norsk laks har blitt et 

kvalitetsbegrep i Kina. De som vil ha 

kvalitet, etterspør laks fra Norge, sier 

statsråd Andersen. 

Pressmelding fra Fiskeri- og 

Kystdepartementet 28. mars 2007 

Hva kan det komme av? 

Det viser seg i praksis at ein kan få gjort 

like mykje på ei veke ved småsjukehus 

som ein gjer i løpet av ein heil månad 

ved dei store sjukehusa. 

Urolog Tørres Østrem, bosatt på 

Karmøy, opererer i Sauda og Egersund, 

SA 28. mars 2007 

Ja til hjerneflukt i helsesektoren 

Utviklingsminister Erik Solheim har takket 

ja til å delta i en internasjonal høynivågruppe, 

knyttet til Verdens 

Helseorganisasjon, som skal diskutere 

utfordringene rundt internasjonal 

migrasjon av helsearbeidere. 

Pressemelding fra UD 28. mars 2007 

Godt nytt om klima 

Kan lagring av CO2 bli et viktig bidrag til 

å løse verdens klimaproblem? FNs klimapanel 

(IPCC) har vurdert saken, og 

mener slik lagring kan komme til å 

utgjøre opptil halvparten av utslippskuttene 

i århundret som kommer. 

www.cicero.uio.no 

Klar tale fra Lund 

- I et mellomlangt og langt perspektiv 

må Statoil og Hydro posisjonere seg 

mer kraftfullt innenfor fornybar energi. 

Vil man være en langsiktig spiller 

innenfor energifeltet, tror jeg man også 

må avklare hvilken posisjon man ønsker 

å ta innenfor fornybar energi. Men i 

overskuelig fremtid er olje og gass den 

helt dominerende virksomheten i dette 

selskapet. 

Konsernsjef Helge Lund til Aftenposten 

3. april 2007 

Noe nytt under solen? 

Mange elevar i ungdomsskulen føler at 

dei mislukkast og at skulen ikkje verdsett 

det dei kan, meiner universitetslektor 

Elin Thuen ved Senter for åtferdsforsking 

ved Universitetet i Stavanger. - 

Etter kvart som elevane blir eldre, blir 

det større avstand mellom skulens innhald 

og elevane sine eigne liv og interesser, 

seier ho. 

Forskning.no 

Om å klippe snakketøyet 

Programmet var vellykket først og 

fremst på grunn av at gjestene var gode 

leverandører. Vi kan ikke "skrive opp" et 

intervjuobjekt, slik man kan i en avis. De 

må kunne bruke snakketøyet slik at 

andre får lyst til å høre hva de har å si. 

Klipper Leif Åge Reme, NRK, om Først 

& Sist til Morgenbladet 30. mars 2007 

Observans 

For å lære folks virkelige meninger å 

kjenne, skal en legge mer merke til hva 

de gjør enn hva de sier. 

Renatus Descartes, 1596-1650, fransk 

filosof og matematiker 

Endringsprosesser preger i stigende grad både enkeltmennesker 

og virksomheter. Når vi har fått ord på oss til å være nytenkende og 

annerledes i advokatbransjen, er det blant annet fordi vi har arbeidet 

tett med våre kunder og forbindelser. Vi er vant til utfordringer innen 

arbeidsforhold, selskap, skatt og kontrakter. 

Advokatfirma Helliesen_Kvernberg AS. 

Telefon 51 84 12 20 www.lawyer.no 

HELLIESEN_KVERNBERG 

ENGASJERTE_MENNESKER 

Foto: Tom Haga

KOMMUNIKATØREN 48–49 

”Ej he’ sjøl haurt de’, so de’ e’ heilt sikkert!” Det var min sunnmørske stefar 

som gjerne uttrykte seg slik når han skulle forsikre om at opplysningane 

han hadde var rette. Det betydde at han hadde late seg informere av 

pålitelege folk. 

I min barndommelege oppvekst på 

Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Møre 

og Romsdal) var det få vaksne menneske 

eg kjente som skreiv og las noko særleg. 

Dei tala derimot mykje saman. 

Handelsmenn, forretningsfolk, bønder, 

fiskarar, leiarar av familiefirma – dei leit i 

stor utstrekning på den nære, munnlege 

kontakten. Så klarte då mange av desse 

heller ikkje omstillinga til eit samfunn 

med høgare takt, raskare omsetting og 

konstante endringar. 

Etter kvart er det blitt nærmast umogleg 

å leve utan støtte i skriftbruk. Om ein 

så er ekspeditør på ein bensinstasjon, er 

det mange ulike slag skrive- og leseoperasjonar 

kvar dag å halde orden på, og 

over alt må meldingar skrivast eller informasjon 

plottast inn, helst på korrekt og 

føreskriven måte, elles går systema i stå. 

Til dels har vi fått heilt nye skilje mellom 

folk, ut frå koss dei taklar tekstbruken, 

men det har òg skapt heilt nye mulegheiter. 

Ein lærar på ein vidaregåande skule 

fortalde meg at bruken av elektroniske 

læringsprogram med opplegg for prosjektstyring, 

heilt endra åtferda til ein del 

av gutane på yrkesfagleg studieretning. 

Frå å ha bestemt seg for at dei korkje 

kunne lese eller skrive, laga dei no prosjekt 

med planteikningar og modellar og 

utrekningar og skildringar etter alle kunstens 

reglar, dei rekna det ikkje som 

arbeid ein gong, men vart heilt oppslukt. 

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen 

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen har arbeidd ved Universitetet i Bergen og Université March 

Bloch i Strasbourg. Han arbeidde 1996-98 med kunst- og kulturfomidling ved HiS og har 

vore professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger (tidl. HiS) sidan 2002. M.a. leiar 

for mastergradsprogrammet i lesevitskap og Literacy Studies. 

Arbeidslivets tekstar 

Ei frigjerande oppleving, tydelegvis. 

Vi har enno ikkje mykje norsk forsking 

på skriftbruken i arbeidslivet, diverre, 

men det er eit ganske stort tema i 

Sverige. Der er det fleire sentrale miljø, i 

Gøteborg, Uppsala og Stockholm særleg, 

som granskar ”brukstekstar” i arbeidslivet 

– protokollar, møtereferat, rapportar, 

pressemeldingar, internblad, medlemsblad 

(for alt frå kunstforeiningar til vedtaksførelegg, 

underlagsdokument, vedtaksdokument, 

kontraktsførearbeid, plandokument, 

arbeidsteikningar, instruksjonsbøker, 

instruksar, regelverk, brev, 

fylgjesetlar, e-post, internettbruk, elektroniske 

arkiv og så bortetter und so weiter. 

Folk er konstant omgjevne av noko 

Anna-Malin Karlsson i Stockholm gjerne 

kallar ”skrifthändelser”, vi ser, får opplese 

eller blir presentert for materiale der 

det førekjem skrift, i eininga. 

Kanskje ikkje svært overraskande, men 

heilt eintydig er svenskane komne til at 

nesten alle yrkesaktive brukar skrift ikkje 

berre meir, men langt meir enn for ti år 

sidan, i same eller eit liknande yrke. Og 

det gjeld ikkje berre funksjonær-yrke, 

ingeniørar, lærarar og forretningsfolk, 

men nær sagt absolutt alle yrke: 

Betongarbeidarar, snikkarar, bakarar, 

butikkbetjening, sjukepleiarar, langtransportsjåførar, 

bilmekanikarar. På god 

gammal svensk manér har ein del av 

desse undersøkingane ført til nye opplegg 

for meir samfunnsingeniørkunst i 

Folkhemmet: Såleis er det komme krav 

frå fleire fagforeiningar om betre ergonomiske 

skriveplassar og –utstyr for langtransportsjåførar, 

truckførarar, politifolk, 

parkvakter, reinhaldsarbeidarar (alt ved 

kjeldesorteringa blir det meir skrivearbeid). 

I prosjektet ”Skriftbruk i arbetslivet” 

har Anna-Malin Karlsson og andre registrert 

skriftprodukt og ”skrifthendingar” 

mellom bygningsarbeidarar, og er komne 

til at behova for bruken av skrift, og krava 

til tekstkompetanse, no spelar ei fundamental 

rolle for sjølve arbeidsordenen og 

opplegget av arbeidskvardagen, spesielt 

då evna til å samarbeide om planlegging 

og gjennomføring av prosjekt. Ikkje alle 

arbeidsgjevarar er godt nok merksame på 

dette, og kan dermed oppleve vanskar 

med å få arbeidsteama til å fungere godt, 

og å halde fristane for gjennomføringa av 

oppdraga/oppgåvene. Normalt vil det i 

denne nye økonomien, der språkkunnskapar 

i morsmål, engelsk og kanskje jamvel 

også fleire språk, ofte vere naudsynt for 

dei ansvarlege å gjere undersøkingar av 

korleis utøvarane av oppgåvene (arbeidarane, 

funksjonærane osb.) opplever sin 

eigen kompetanse, kvar den eventuelt 

kjem til kort og kva folk meiner det er 

gode til. – Partane i arbeidslivet i Noreg 

burde nok hjelpe til med å få gjennomført 

tilsvarande undersøkingar, det kan godt 

vere dei kan fortelje litt av kvart overraskande 

– og nyttig.

NYTT OM NAVN 

Hege Dyrhaug 

Moe 

Prosjektmedarbeider 

Kulturkompaniet 

Ny i Kulturkompaniet 

Hege Dyrhaug Moe er 

ansatt i 

Kulturkompaniet i fast 

stilling fra mai 2007. 

Hun har i en periode 

vikariert som trådtrek- 

ker, og vil i framtiden arbeide som prosjektmedarbeider i selskapet. 

Hege kommer opprinnelig fra Oslo og har en variert bakgrunn 

innen kultur og media. Blant annet har hun jobbet i NRK, 

AS Videomaker og for Petter Sandberg i Oslo-selskapet Gyro AS. 

I 2005 sluttet hun i jobben som kulturhusleder og kinosjef i Åmot 

kommune i Hedmark og flyttet til Sandnes. Hege er utdannet 

filmviter og tv-journalist, og har også erfaring fra TV Vest hvor hun 

har vært nyhetsreporter. 

Jostein Mæland 

Regionbanksjef 

DnB NOR 

Rogaland, Aust 

Agder og Vest 

Agder 

Ny regionbanksjef 

Jostein Mæland (46) 

er ansatt som DnB 

NOR’s Regionbanksjef 

for fylkene Vest 

Agder, Aust Agder og 

Rogaland, Han er utdannet 

siviløkonom 

og startet i DnB NOR konsernet i 1984 som markedssjef. Han 

har innehatt flere ledende stillinger innenfor ulike forretningsområder. 

Jostein Mæland er født og oppvokst på Tau og er nå 

bosatt i Sandnes. 

Jan S. Grimstad 

Direktør 

Partnersalg 

ErgoGroup 

Milfrid 

Håvardsholm 

Markedssjef 

ErgoGroup 

Ny regionbanksjef 

Jan S. Grimstad (49) 

er ansatt som 

Direktør Partnersalg. 

Han vil lede Ergo- 

Groups satsing på tjenestesalg 

med basis i 

IBM-relaterte løs- 

ninger. Grimstad har gjennom en årrekke hatt flere lederstillinger 

i IT-bransjen. Han har de siste seks årene hatt ulike 

funksjoner i Allianse, nå ErgoGroup, og har forut for dette hatt 

lederroller i Informatikk-nett, Esselte Office, Kontorutvikling 

og Emma Micro. 

Ny markedssjef 

Som markedssjef vil 

Milfrid Håvardsholm 

ha ansvaret for å 

implementere Ergo- 

Groups merkevarestrategi 

i forretningsområdeSMB-løsnin- 

ger, for planlegging og gjennomføring av kunderettede salgsog 

markedsaktiviteter, og for ulike kampanjer. Håvardsholm 

har de siste åtte årene vært ansvarlig for Allianses profil- og 

merkevarebygging og kundearrangement. Hun har tidligere 

erfaring som senior grafisk designer i Conoco Norge, nå 

ConocoPhillips, og som selvstendig konsulent. 

Jasmina Tvedt 

Trådtrekker 

Kulturkompaniet 

Torunn Usken 

og Oddvar 

Bakken 

REstart NLP 

Partner AS 

Ellen 

Gundersen 

Husebø 

Sales Executive 

ErgoGroup 

Ny i Kulturkompaniet 

Jasmina Tvedt begynte i 

Kulturkompaniet i mars 

2007. Hun kommer fra 

Kongeparken hvor hun 

de siste fem årene jobbet 

som salgsog eventansvarlig. 

Hun har tidli- 

gere bred erfaring fra Statoil hvor hun blant annet jobbet med tilrettelegging 

og gjennomføring av større arrangement. Jasmina 

har vært engasjert i forskjellige kulturarrangement bl.a. 

Pasjonsspillene i Domkirken, Hafrsfjordspillene, Stavanger 2000 

og Kapittel 98. I Kulturkompaniet skal hun jobbe med salg, produktutvikling 

og gjennomføring av ulike prosjekt. 

Nytt firma 

Torunn Usken og 

Oddvar Bakken 

har startet firmaet 

REstart 

NLP Partner AS 

der de tilbyr utdanninger, 

kurs 

og coaching. De jobber med basis i NLP og Enneagrammet og 

tilbudene baserer seg på å støtte mennesker og virksomheter 

i å forbedre sine prestasjoner. Begge har utdanning som HR 

Coach og NLP & Enneagramtrener fra Makani Holistic NLP 

Academy. 

Torunn har mange års erfaring fra forsikringsbransjen, hvor 

hun har jobbet tett opp mot ledere og selgere og ut mot 

næringslivet. Oddvar har erfaring fra bank og forsikring hvor 

han har jobbet som selger og leder. Han har erfaring fra konsulentvirksomhet 

som utviklingskonsulent med vekt på lederog 

virksomhetsutvikling. Han har også jobbet med rekruttering 

og styrearbeid. 

Ny Sales Executive 

Ellen Gundersen 

Husebø (39) er ansatt 

som Sales Executive 

utsourcingstjenester. 

Husebø er i teamet 

som vil ha ansvar for 

ErgoGroups satsing 

på IBM-løsninger og partnerskapet med Lawson, med fokus på 

drifts- og løsnings-leveranser på Lawson M3 (Movex) ERPplattform. 

Hun har de siste fem årene vært Key Account 

Manager innen IT-drift hos Allianse, nå ErgoGroup. Hun har 

tidligere arbeidet som konsulent/prosjektleder og selger i Song 

Networks, nå TDC Song. Hun har også erfaring innen produksjon 

og logistikk hos Lærdal Medical. Ellen er utdannet fra 

DPH, Høgskolen i Agder og BI.

David Ottesen 

STYRELEDERS SPALTE 50–51 

Eksport og internsjonalisering 

Først må jeg få lov å takke valgkomiteen og generalforsamlingen 

som har gitt meg fornyet tillit og bedt meg fortsette 

som styreleder i Næringsforeningen. Jeg ser frem til 

det videre arbeidet og kan love at jeg vil bidra som best jeg 

kan for å videreføre det flotte arbeidet som gjøres i foreningen. 

La meg samtidig benytte anledningen til å takke Sigrun 

Sagedahl og Jan Sivertsen som begge forlot styret ved 

denne korsvei etter fire aktive år. Deres innsats som styremedlemmer 

har bidratt til at vi er kommet så langt som vi 

er i dag, og det gleder meg at de ikke forlater foreningen 

helt, men fortsetter i kontrollkomiteen. 

Det er også en glede å ønske velkommen det nyvalgte 

styret med to nye medlemmer: Dag Halvorsen fra Sig. 

Halvorsen på Sandnes og Therese Log Bergjord fra 

Skretting AS. Vi har fått et solid sammensatt styre som 

borger for engasjement og initiativ fra hele foreningens 

nedslagsfelt. 

EKSPORT OG INTERNASJONALISERING 

Tema for denne utgaven av Rosenkilden er Eksport og 

Internasjonalisering, to sider av samme sak, skulle man 

tro. Her har vi likevel store områder vi kan jobbe bedre 

med. Eksport burde være synonymt med internasjonalisering, 

men vi har dessverre utallige eksempler på at så ikke 

er tilfellet. Denne utgaven viser heldigvis også eksempler 

på bedrifter som klart har forstått at skal man virkelig lykkes 

på eksportmarkedet, må man sette seg grundig inn i 

de markedene man er opptatt av å penetrere. Man må ta 

inn over seg markedets egenart, politisk så vel som kommersielt. 

Dette er ressurskrevende men også veldig spennende 

og gir store muligheter. Man må ”ha stå på-vilje”, 

Rosenkilden distribueres til private og offentlige 

virksomheter på Jæren og i Ryfylke. 

Priser 2007: (størrelser angitt med BxH) 

Helside: (utfallende) 210x297 mm, 186x270 Kr. 17.850.- 

Halvside: 186x134 mm (ligg.) Kr. 10.500.- 

Kvartside: 186x65 mm (ligg) Kr. 5.750.- 

samt evne og ressurser til å tenke langsiktig. Global merkevarebygging 

og profilering er ikke gjort over natten. Men 

ikke tro at du kan klare deg uten en klar profil. 

Et annet tema som også handler om internasjonalisering 

er perspektivet SSB tegnet i Stavanger Aftenblad lørdag 14. 

april. Under overskriften ”Norge kan ha to millioner innvandrere 

i 2060” ble forsjellige scenarier beskrevet, og der 

det mest dramatiske ledet til tallene i overskriften. 

Hypotesene som det her bygges på, handler mye om vårt 

fremtidige arbeidskraftbehov. Og det er her internasjonalisering 

med et annet fortegn kommer inn. Når vi i fremtiden 

har et stort behov for arbeidsinnvandring grunnet aldersammensetning 

og levealder, så er vi ikke alene om dette. 

Store deler av den industrialiserte verden har de samme 

behovene. Da blir det store spørsmålet, som jeg har vært 

inne på før i denne spalten: - Hvordan i all verden kan vi tro 

at disse menneskene vi så sårt trenger, ønsker å komme til 

oss her oppe i det kalde nord? 

Satt litt på spissen, men faktum er at vi må begynne å ta 

behovet for arbeidsinnvandring på alvor, og finne ut hvordan 

vi kan vinne i konkurranse med andre land som 

befinner seg i samme situasjon. 

Det kan jo tenkes at den pågående annonsekampajne for 

å trekke andre nordmenn til vår region bør få et mye større 

nedslagsfelt! 

Vi må med andre ord bli flinkere og mer aktive på den 

internasjonale arena. Da vil vi trekke til oss flere flinke folk. 

Innstikk: pris etter avtale. Fem prosent rabatt for medlemmer. 

For mer informasjon kontakt: 

Helge Gunnar Nesse på telefon: 51 51 08 85 eller e-post: 

nesse@stavanger-chamber.no. 

Frist for innlevering av materiell for neste nummer er 10. mai. 

Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS

Et annerledes tilbud til ditt arrangement 

i av byen 

B-blad 

Returadresse: Næringsforeningen i Stavanger-regionen 

Postboks 182, 4001 Stavanger 

www.stavanger-chamber.no 


STEDET FOR JUBILEER, BRYLLUP, KONFIRMASJONER OG ANDRE STORE BEGIVENHETER

Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?