Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Nr</strong>. 1<br />
Januar 2008 • www.nslf.no<br />
Rektors PISA-svar side 7
1)<br />
2)<br />
3)<br />
4)<br />
5)<br />
6)<br />
7)<br />
8)<br />
9)<br />
10) Kurstilbud.<br />
Ikke alle interaktive tavler er en<br />
Dette må du tenke på ved kjøp av<br />
interaktiv tavle<br />
Brukervennlighet. Det må være enkelt!<br />
Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler<br />
med elektroniske penner. Dersom pennen<br />
forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen<br />
ubrukelig.<br />
Kvalitet og driftssikkerhet.<br />
Programvare.<br />
Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye.<br />
Utbredelse i verden og i Norge.<br />
Undervisningsmateriale.<br />
Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan<br />
leverandøren også dekke fremtidige behov?<br />
- 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle<br />
Installasjon, service og support. Det er essensielt<br />
at man har en seriøs forhandler og et seriøst<br />
merkenavn, slik at man får hjelp også etter<br />
kjøpet.<br />
Stadig fl ere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser<br />
vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger<br />
en tavle som ikke dekker skolens behov.<br />
Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er<br />
gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste<br />
erfaringen.<br />
Viktige spørsmål SMART Board<br />
Kan man bruke fi ngeren som mus?<br />
Må man benytte en medfølgende, batteridrevet<br />
eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen?<br />
Har du referanser fra skoler som har benyttet<br />
produktet over lang tid?<br />
Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir<br />
den nok muligheter?<br />
Gratis programvare?<br />
Pedagogisk innhold for lærere?<br />
Unngår leverandøren å nevne at penner og elektronisk<br />
komponent har kortere garantitid?<br />
Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger?<br />
På hvilken interaktiv tavle fi nnes kompetansen<br />
og erfaringene?<br />
Finnes det en portal for deling av undervisningsopplegg<br />
og annet innhold til tavlen?<br />
Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for<br />
ulike produkter på samme programvareplattform?<br />
Finnes det et godt nok tilbud der du er?<br />
Finnes det et godt tilbud for kursing på<br />
produktene?<br />
Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet!<br />
For å fi nne din nærmeste forhandler: www.smartboard.no<br />
Styr alle applikasjoner med fi ngeren som mus.<br />
Enklere blir det ikke!<br />
Nei! Du kan bruke fi ngeren som mus, og til å<br />
skrive med! SMART Board vil alltid fungere.<br />
Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske<br />
skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for<br />
12 år siden benytter den samme tavlen i dag!<br />
SMART Board har referanseskoler over hele<br />
landet.<br />
SMART Board har den beste og mest omfattende<br />
programvaren, på norsk, som også er<br />
enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere.<br />
SMART Board programvarelisens er gratis. Lærere<br />
og elever kan laste ned og fritt benytte programvaren<br />
og de oppdateringer som kommer.<br />
Det desidert mest omfattende galleriet med over<br />
8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfi ler, fl ashfi<br />
ler, og hele undervisningsopplegg)<br />
SMART Board har 5 års garanti på hele produktet!<br />
Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert<br />
mest brukte interaktive tavle i Norge siden 1995.<br />
Over 4000 norske klasserom har SMART Board!<br />
SMART Board er også den mest brukte tavlen i<br />
næringsliv og offentlig sektor.<br />
Gratis portal for deling av norske undervisningsopplegg<br />
for SMART Board:<br />
www.smartskole.no<br />
SMART kan tilby det bredeste produktutvalget<br />
innen interaktive klasseromsløsninger.<br />
SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr.<br />
Interactive Norway er den norske distributøren<br />
av SMART Board. Vi har forhandlere over hele<br />
landet som tilbyr service og support på stedet.<br />
I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre<br />
websider.<br />
Vi har en egen kursavdeling med omfattende<br />
kurstilbud over hele landet.<br />
www.smartboard.no<br />
Importør: Interactive Norway
I N N H O L D<br />
n 4 Redaktørens tastetrykk<br />
n 4 Rektors PISA-svar<br />
n 6 Tegneserie<br />
n 7 Skolelederens<br />
favoritter<br />
n 8 Endringsprosesser og<br />
nye evalueringsformer<br />
n 11 Elevbedrift og tilpasset<br />
opplæring<br />
n 14 Fra ideologibasert til<br />
verdibasert styring og<br />
ledelse i skolen?<br />
n 16 I tetsjiktet<br />
n 18 Skolen i et kulturelt<br />
spenningsfelt<br />
n 20 En strengere skole?<br />
n 23 Spørrespalten<br />
FORSIDE:<br />
(Foto: T. Smedstad)<br />
Skolelederen<br />
<strong>Nr</strong>. 1 – 2008 – 23. årgang<br />
Utgiver:<br />
Norsk Skolelederforbund<br />
Lakkegata 21, 0187 Oslo<br />
Tlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10<br />
E-post: nslf@nslf.no www.nslf.no<br />
Skole LEDEREN<br />
Det er interessant å se at ikke bare lærere, elever og foreldre er<br />
opptatt av skolen. Nå står skole, opplæring, rammevilkår og<br />
resultater på agendaen i alle politiske partier, på skoleeiernivå,<br />
i skolene, UH-sektoren, i media og rundt<br />
middagsbordet i de tusen hjem. Sist ut var NHO som<br />
viet sin årskonferanse til kunnskap og utdanning.<br />
”Kunnskap, kunnskap, kunnskap”, ropte NHOlederen<br />
i beste cheerleaderstil. Volvo-sjefen var også<br />
klar i sin melding: ”Skolen er Volvos beste leverandør!”<br />
Det som undrer meg i denne debatten, ikke minst på NHO-konferansen, er det nesten<br />
totale fraværet av fokus på ledelse. Med ett hederlig unntak (Kunnskapsministeren<br />
nevnte at det må satses på skoleledelse) ble ikke skoleledelse nevnt. Og det til tross for<br />
at diskusjonen gikk om hvilke faktorer det er fornuftig å se nærmere på om en ønsker<br />
endring i skolen!<br />
Debatten har vært rimelig ensidig i forhold til læreren som den viktigste i skolen. Når<br />
gode resultater uteblir, slår det dermed tilbake på læreren. Mye kritikk har derfor blitt<br />
lærerne til del. Det er sterkt beklagelig. Det er jo ikke lærerne som foreslår og vedtar<br />
stadig nye reformer. Det er heller ikke lærerne som har bedt om å få stadig større del av<br />
oppdrageransvaret inn i skolen! Ikke har jeg tro på at denne negative lærerfokus bidrar<br />
til at flere søker seg til læreryrket når universitet og høyskoler denne våren skal kapre<br />
nye studenter! Uten nyrekruttering av dyktige lærere er det lett å forestille seg hvilke<br />
utfordringer ledelsen står overfor i tiden fremover.<br />
At skolen ikke oppnår de ønskede resultater, skyldes helt åpenbart mange ulike forhold.<br />
Det er heller ikke sikkert at det som skal til for å bedre resultatene på barnetrinnet, er<br />
de samme tiltak som er nødvendige i videregående opplæring. Vi har mye forskning på<br />
skole. Det er tid for å se nøye på de forskningsresultater vi har, samtidig som vi ser<br />
nøyere på hva som er suksessfaktorene der de lykkes. Noen får det jo faktisk til! Hva er<br />
det de gjør? Hvilke prioriteringer er gjort på skolenivå og på skoleeiernivå? Hvilke tiltak<br />
har effekt?<br />
Vi har verken tid eller råd til å vente med å reise respekten og statusen til skolen, ledelsen<br />
og læreren og troen på eleven! Forslag til konkrete tiltak må vurderes og prioriteres!<br />
Ikke alt kan endres på en gang, og vi er ikke sikre på om alt har like god effekt.<br />
Det er klart vi kan lykkes i å snu den negative trenden. Det er avhengig av evne og vilje<br />
til å ta tunge løft, til å stille klare krav, ha positive forventninger og etterspørre og følge<br />
opp resultater. På alle plan! Her må elever, lærere, ledere, foreldre, politikere, skoleeiere<br />
og næringsliv ta tak. Og medias rolle? Å skape optimisme og bygge opp under det gode<br />
arbeidet!<br />
Norsk Skolelederforbund er<br />
medlem av Yrkesorganisasjonenes<br />
entralforbund.<br />
Ansvarlig redaktør:<br />
Tormod Smedstad<br />
tlf. 24 10 19 16<br />
E-post: tsm@nslf.no<br />
Sats og trykk:<br />
Merkur-Trykk AS<br />
Tlf: 23 33 92 00<br />
Godkjent opplag 1. halvår 2007:<br />
5765 eks.s<br />
ISSN 082-2062.<br />
Signerte artikler avspeiler ikke<br />
nødvendigvis forbundets mening, og<br />
står for forfatterens egen regning.<br />
Annonser:<br />
Lars-Kristian Berg<br />
Brugata 14, 6. etg – 0186 Oslo<br />
Tlf: 22 17 35 23 – Fax: 23 16 34 31<br />
E-post: lakrismedia@ventelo.net<br />
Utgivelsesplan 2008, Skolelederen<br />
nr materialfrist utgivelse<br />
2 11.02 21.02<br />
3 05.03 14.03<br />
4 15.04 25.04<br />
5 19.05 29.05<br />
6 16.06 26.06<br />
7 19.08 29.08<br />
8 22.09 02.10<br />
9 22.10 31.10<br />
10 24.11 04.12
Nettverk<br />
Mange vil nok være skeptisk til den monopoliseringen av skolelederutdanningen<br />
som vi ser i England; men at det er dimensjoner over<br />
arbeidet til National College for School Leadership (NCSL), er det ingen<br />
tvil om. De har et budsjett på 80 millioner pund, og en målgruppe på<br />
25 000 rektorer, 75 000 assisterende rektorer og 220 000 mellomledere.<br />
NSCL har 40 lederprogram hvert år og omtrent 30 000 mennesker deltar<br />
på disse. Programmene er differensiert ut i fra hvilket behov du har; det<br />
er for eksempel program for kommende ledere, mellomledere og<br />
erfarne ledere. Det er også innført et obligatorisk nasjonalt<br />
kvalifiseringsprogram for de som skal bli rektorer, NPQH, som NCSL har<br />
ansvaret for. Colleget satser på en blanding av elektronisk læring og<br />
felles kurs ansikt til ansikt – læring i grupper er viktig.<br />
Personalised learning, personlig tilrettelagt læring, er et viktig stikkord<br />
også for NCSL. De har opprettet såkalte leadership pathways. Gjennom å<br />
svare på et elektronisk skjema om din bakgrunn, sterke og svake sider<br />
innenfor ledelse – og ved at 10 av dine kolleger som kjenner deg svarer<br />
på det samme – vil du få en personlig tilpasset læringsvei med moduler<br />
som er tilpasset dine behov.<br />
Det skal bli spennende å se hvor regjeringen lander når det gjelder form<br />
og innhold på skolelederutdanning i Norge. Det er sikkert noe å hente<br />
fra England også; og her er en ide det burde kunne være mulig å gripe<br />
fatt i – nemlig å utvikle et elektronisk nettverkssamarbeid mellom<br />
skoleledere. NCSL drifter og organiserer et omfattende nettverk med<br />
120 000 deltakere – ca halvparten av dem er aktive. Det er selvfølgelig<br />
helt andre tall som vil være aktuelle i Norge, men det sier noe om at<br />
interessen og behovet for et slikt verktøy er tilstede hos skoleledere. Her<br />
arrangeres det webkonferanser og tematiske diskusjonsgrupper. De har<br />
av og til en såkalt ”live session” på en halv time sent på dagen med et<br />
bestemt tema – og med en ekspert som legger det fram – der folk kan<br />
komme med innspill og spørsmål. Disse sesjonene kan en også spille om<br />
igjen dersom en ikke hadde tid på det aktuelle tidspunktet.<br />
Nå viser det seg, i følge Internet World Statistics, at Norge faktisk er<br />
fremst i verden på nettbruk! I siste måling fremkommer det at 88 % av<br />
den samlede befolkningen i Norge har tilgang til Internett. Tallet er aller<br />
høyest i verden, og vesentlig høyere enn for eksempel USA. Norge slår<br />
også både svensker og dansker i målingen. (Endelig ...) Så norske<br />
skoleledere er sikkert også modne for et organisert elektronisk<br />
samarbeid gjennom diskusjonsgrupper og webkonferanser.<br />
Skolelederen • 1-08<br />
Rektors P<br />
Rektorene ved PISAskolene<br />
svarer også på<br />
spørreskjema om<br />
ressursmessige forhold<br />
ved skolen, måter å<br />
organisere elevene på,<br />
oppfatning av<br />
foreldrene som pressgruppe<br />
og ansvar for<br />
administrative og<br />
pedagogiske oppgaver.<br />
TEkST Og FOTO: TORmOD SmEDSTaD<br />
I boka Tid for tunge løft av Kjærnsli, Lie,<br />
Olsen og Roe gis det en analyse av de<br />
norske PISA-resultatene. Her er det<br />
også et eget kapittel om Skoledata (som<br />
Eva K. Narvhus er medforfatter på)<br />
hvor resultatene av spørreskjemaet til<br />
rektorene drøftes. Det følgende er basert<br />
på dette kapittelet.<br />
Når det gjelder spørreskjemaet til rektorene,<br />
kan en også her sammenlikne<br />
med utviklingen fra forrige undersøkelse<br />
– og med hva rektorer i andre land<br />
svarer. Det er særlig interessant å sammenlikne<br />
med de andre nordiske land.<br />
Det er vel kjent nå at Finland skårer<br />
”skyhøyt” over Norge i alle fagene i<br />
undersøkelsen – og at vi ligger dårligst<br />
an blant de nordiske landene. Er det<br />
ting i rektor-vurderingene som kan peke<br />
ut noen årsaker til at det er slik?<br />
Ressurssituasjonen<br />
Rektorene ble spurt om hvorvidt mangel<br />
på kvalifiserte lærere – særlig i norsk,<br />
naturfag og matematikk hemmet undervisningen.<br />
Norske rektorer rapporterer<br />
en positiv utvikling når det gjelder
ISa-svar<br />
kvalifiserte norsklærere, mens 20 prosent<br />
mener at undervisningen hemmes<br />
av for dårlig kvalifiserte naturfaglærere.<br />
Situasjonen i matematikk er litt bedre<br />
enn ved forrige PISA-undersøkelse<br />
(2003), men fortsatt er det grunn til bekymring<br />
for undervisningen i dette faget<br />
mener 17 prosent av norske rektorer.<br />
Vi ligger litt over OECD-gjennomsnittet<br />
når det gjelder rektorers ”bekymring”<br />
for mangel på kvalifiserte naturfag- og<br />
matematikklærere – og faller også dårligere<br />
ut enn de andre nordiske landene. I<br />
Finland og Sverige er rektorene mer fornøyd<br />
med lærerne sine enn gjennomsnittet<br />
i OECD.<br />
De pedagogiske ressursene som norske<br />
rektorer ser ut til å savne mest, er godt<br />
utrustede naturfagrom og pedagogisk<br />
programvare. Hele 39 prosent av norske<br />
rektorer mener at mangel på undervisningsmateriell<br />
hemmer undervisningen.<br />
Rektorene i de andre nordiske land ser<br />
ut til å oppleve situasjonen som mindre<br />
problematisk enn de norske rektorene.<br />
Det understrekes at undersøkelsen bygger<br />
på subjektive betraktninger fra rektorene<br />
og ikke kan brukes som en beskrivelse<br />
på at det faktisk er slik. Selv om<br />
Norge er ett av de sju OECD-land som<br />
er best stilt når det gjelder datamaskiner,<br />
er det flest rektorer i Norge (og Sverige)<br />
som oppgir at mangelen på datamaskiner<br />
er hemmende for undervisningen. Det<br />
er ikke sikkert forklaringen er at norske<br />
rektorer er mer kravstore, det kan for<br />
eksempel hende at det er vår læreplan<br />
som stiller større krav til bruk av datamaskiner<br />
i undervisningen.<br />
Organisering av elevene<br />
Spørreskjemaet i PISA har spørsmål om<br />
skolene på 10. trinn organiserer undervisningen<br />
forskjellig for elever med ulike<br />
forutsetninger. Det er gjennomgående<br />
mer uvanlig å organisere elevene etter<br />
evner på tvers av trinn i alle fag i de<br />
nordiske land enn gjennomsnittlige i<br />
OECD. Norge er det landet i Norden<br />
der slik gruppering foregår desidert<br />
Oversyn<br />
20 % av de norske rektorene i PISA-undersøkelsen mener at<br />
naturfagsundervisningen hemmes av for dårlige faglærere<br />
Til tross for at Norge er blant de best stilte OECD-land når det<br />
gjelder datamaskiner, er det flest rektorer i Norge som oppgir at<br />
de mener at mangelen på datamaskiner er hemmende for<br />
undervisningen<br />
Blant de nordiske land er det i Norge – og i Finland – minst<br />
vanlig å gruppere elevene etter evner innenfor trinnet<br />
Rektorene i Norge rapporterer i liten grad om en autonom<br />
pedagogisk ledelse<br />
minst. Omkring en tredel av de finske,<br />
svenske og islandske rektorene oppgir at<br />
elevene blir gruppert på denne måten i<br />
noen fag. I Norge og Finland er det<br />
minst vanlig å gruppere elevene etter<br />
evner innenfor trinnet.<br />
Press fra foreldrene?<br />
Bare 9 prosent av de norske rektorene<br />
sier at de opplever et konstant press fra<br />
foreldrene, men over halvparten mener<br />
at et mindretall av foreldrene utøver et<br />
visst press på skolen når det gjelder elevenes<br />
faglige prestasjoner. Vi kan merke<br />
oss at svenske foreldre ser ut til å være<br />
mye mer pågående enn de norske, mens<br />
de finske skiller seg ut ved å utøve lite<br />
press på skolen. De har kanskje stor tiltro<br />
til at skolen kan ta ansvaret for elevenes<br />
undervisning?<br />
Øke naturfaginteressen<br />
Siden naturfag er fokusfag for PISA<br />
2006 har rektorene fått en del spørsmål<br />
om skolens bidrag til å fremme elevenes<br />
interesse for faget. Her viser det seg at<br />
samtlige nordiske land ligger under<br />
OECD-gjennomsnittet, både når det<br />
gjelder å legge til rette for aktiviteter<br />
som kan fremme elevenes naturfaginter-<br />
Marit Kjærnsli er forsker ved ILS og arbeider med PISA-undersøkelsene i Norge. Her<br />
sitter hun sammen med statsråd Solhjell på en fagkonferanse om resultatene fra PISA<br />
og PIRLS.<br />
Skolelederen • 1-08
esse generelt, og aktiviteter som kan<br />
fremme interessen for miljøspørsmål.<br />
Det kan nevnes at ikke-OECD-land<br />
som Thailand og Russland utmerker seg<br />
ved å legge til rette for slike aktiviteter.<br />
Skolers autonomi<br />
Det er en internasjonal trend at offentlig<br />
sektor i større grad desentraliseres og<br />
at styringen skjer lokalt. Det blir ofte<br />
satt en standard sentralt med beskrivelse<br />
av målsettinger og kvalitetskrav. Penger<br />
overføres med liten grad av øremerking.<br />
I spørreskjemaet til rektorene var det listet<br />
opp en rekke områder med spørsmål<br />
om hvilke beslutningstakere som hadde<br />
et betydelig ansvar for hver av dem. Det<br />
var både administrative elementer, slik<br />
som tilsetting av lærere og sette opp<br />
budsjett for skolen, og spørsmål om pedagogisk<br />
ledelse. Eksempler på det siste<br />
er å bestemme kriterier for orden og<br />
oppførsel, retningslinjer for vurdering<br />
og bestemme innholdet i fagene. Det er<br />
mange muligheter for feilkilder knyttet<br />
til tolkning og svar på disse spørsmålene,<br />
men det mest markante trekket er at<br />
norsk skole i liten grad preges av at det<br />
er et styre som fatter viktige beslutninger.<br />
Norske rektorer og lærere oppgir at<br />
de har stor innflytelse på administrative<br />
oppgaver, men norske rektorer (og lærere)<br />
oppgir at de i mindre grad enn<br />
Skole<br />
C<br />
info consensus<br />
- enkel<br />
vei til god<br />
informasjon!<br />
Mats & Margrete<br />
Per-Erik Pettersen/ts<br />
Skolelederen • 1-08<br />
OECD-landene har ansvaret for pedagogiske<br />
oppgaver. Kommunen pekes ut<br />
som et viktig beslutningsnivå i norsk<br />
skole, og Utdanningsdirektoratet har<br />
stor betydning når det gjelder styring av<br />
det faglige innholdet og vurdering. Rektorene<br />
i Norge rapporterer i liten grad<br />
om en autonom pedagogisk ledelse.<br />
Skolelederne anser seg som ansvarlig for<br />
administrative oppgaver, men sier at<br />
(Illustrasjonsfoto)<br />
dette ansvaret deles med skoleeier. Finske<br />
rektorer rapporterer at kommunenivået<br />
er mer betydningsfullt når det<br />
gjelder ansettelser og at det nasjonale nivået<br />
har stor innflytelse på lønnsspørsmål.<br />
Når det gjelder elevenes medbestemmelse,<br />
rapporterer bare 25 prosent av<br />
rektorene at elevene har direkte innvirkning<br />
på pensum og vurderingspraksis. n
Skolelederens<br />
favoritter<br />
Navn: Stein-Eirik Hansen<br />
Skole: Spildra skole<br />
Skoleslag: Barneskole<br />
Skolens visjon: All vår virksomhet<br />
skal bygges på trygghet, trivsel<br />
og samhørighet<br />
Hva er din viktigste egenskap som skoleleder?<br />
Full av energi, allsidig bakgrunn.<br />
Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?<br />
Skoler er utrolig forskjellig – skaff deg en mentor – spør!<br />
Hvilke egenskaper har din favorittlærer?<br />
Brennende engasjement – nær ungen. Pedagog ikke lærer.<br />
Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din<br />
favorittdag se ut?<br />
0830-1030: Ulike historietema med gode fortellere + eget<br />
arbeid, bare avbrutt av korte lufteturer.<br />
1030-1200: Språktema i grupper inndelt etter motivasjon.<br />
1200-1300: Egentrening og lunch<br />
1300-1500: Matte/fysikk/naturfag og Lego League/Newton<br />
1500-1600: Egenarbeid eller bare sløve foran 47 tommeren låst<br />
på Discovery channel sammen med andre elever.<br />
Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur – hvor ville<br />
den gå?<br />
Vinter: Storbyferie i London med spekket program, fra<br />
museum til museum og kamp til kamp.<br />
Sommer: Dit bobilen tar meg og fruen.<br />
Hvilken bok er du glad for å ha lest?<br />
”Summerhill school” av A.S. Neill en gang på 70-tallet.<br />
Hvilken cd må du bare lytte til når du er i godt humør?<br />
Siste fra akapellagruppen Pust.<br />
Hva kunne du tenke deg å ha vært enda flinkere til?<br />
Som nordlending – kalle en spade for ei greip !<br />
Har du et favorittsitat eller favorittordtak?<br />
Du er den du selv sier du er.<br />
Hvilket måltid serverer du helst når du får gode venner på<br />
besøk?<br />
Rødsei fra Sør-Salten med stekt spekk – grønnerter og mandelpotet<br />
+ dram og vann.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Skolelederen • 1-08
I N T E R v j u<br />
Endringsprosesser og<br />
nye evalueringsformer<br />
Skoler er på vei inn i en verden hvor de vil bli vurdert og evaluert av ulike<br />
instanser og for ulike formål. Dette skjer samtidig som skolen selv,<br />
kommunen og staten stiller dem overfor ulike krav og presser i forskjellig<br />
retning. Hvordan kan skoler mestre denne nye verdenen, og hvordan kan<br />
de lære seg å utnytte disse nye omgivelser som tilfang for egen utvikling?<br />
Universitetslektor Gjert Langfeldt fra<br />
Universitetet i Agder.<br />
Skolelederen • 1-08<br />
INTERvju Og FOTO: TORmOD SmEDSTaD<br />
Forskningsprosjektet ASAP – Achieving<br />
School Accountability in Practice – tar<br />
for seg endringsprosesser som gjelder<br />
bruk av nye evalueringsformer i utdanningsvirksomheten<br />
og reiser spørsmålet<br />
om ansvarsbetingelsene blir endret som<br />
ledd i en sentral og regional omstillingsprosess.<br />
Et sentralt mål i prosjektet er<br />
undersøke om bruk av nye evalueringsverktøy<br />
kan sies å ha de forventede resultater<br />
i form av nye kunnskaps- og<br />
læringsformer i utdanningssystemet.<br />
Prosjektet involverer flere høyskoler og<br />
doktorgrader.<br />
– Det startet for fem-seks år siden<br />
med utgangspunkt i en diskusjon om<br />
hvordan styring i det moderne samfunn<br />
skjedde, forteller Gjert Langfeldt som er<br />
førsteamanuensis ved Universitetet i<br />
Agder. Han er sentral i ASAP-prosjektet.<br />
– Det begynte å skje styring av skoler<br />
som vi ikke fikk til å stemme med de<br />
teoriene vi hadde.<br />
Dette pirrer naturligvis en forskers<br />
nysgjerrighet! Langfeldt og kolleger la<br />
hodene i bløtt og kom fram med en<br />
skisse til et nytt forskningsprosjekt –<br />
ASAP. Dette prosjektet er antakelig det<br />
første som studerer accountability på utdanningsområdet.<br />
ansvarsstyring<br />
Accountability-begrepet er ikke så helt<br />
enkelt å oversette til norsk. Det har med<br />
ansvarsplikt å gjøre, men for skoleledere<br />
kan det problematiseres hvem og hva en<br />
bør stå til ansvar for.<br />
– Begrepet har lang fartstid som styringsbegrep<br />
på andre områder, forklarer<br />
Langfeldt, for eksempel innenfor økonomi<br />
og statsvitenskap. Hvis jeg skal si<br />
noe samlet om begrepsbetydningen, må<br />
det ta utgangspunkt i at all opplæringsvirksomhet<br />
er noe som vi som samfunnsdeltakere<br />
har organisert for hverandre.<br />
Accountability blir en måte å<br />
styre utdanning på – en måte vi organiserer<br />
innsikt om opplæring på. Det er<br />
delvis en styringslogikk og delvis en styringsteknologi.<br />
Logikken ligger i å sette<br />
elevenes resultater som mål for skolenes<br />
kvalitet og at skolene må stå til rette for<br />
disse. Teknologien ligger i det at man tar<br />
i bruk tester for å kartlegge disse resulatene.<br />
Vi har prøvd å lansere ordet ansvarsstyring<br />
på norsk, men vet ikke om<br />
det vil slå rot i norsk språkbruk.<br />
Smaker ikke dette litt av amerikansk<br />
skoletenkning?<br />
– Jo, men den grunnleggende logikken i<br />
denne styringsformen er tatt i bruk i<br />
norsk skole siden 2003 ved innføringen<br />
av Nasjonalt system for kvalitetsvurdering.<br />
Det ser ut til at staten ikke har bestemt<br />
seg for i hvilken grad testresultater<br />
skal offentliggjøres, men slik offentliggjøring<br />
er et neste skritt i ansvarsstyringslogikken.Offentliggjøringenforutsetter<br />
at foreldrene skal få velge skole<br />
fritt. Langfeldt føyer til at dette, etter
hans mening, er et tåpelig premiss i og<br />
med at ikke alle skolekretser er like.<br />
– Det siste leddet i accountability-tenkningen<br />
består i å belønne skoler som<br />
gjør det godt og straffe de som gjør det<br />
dårlig. Dette siste er ikke tatt i bruk i<br />
norsk skole, kanskje med unntak av<br />
Oslo, men vi ser altså at accountabilitytenkningen<br />
i varierende grad er på vei<br />
inn i norsk skole.<br />
Fritt skolevalg?<br />
ASAP-prosjektet er et paraplyprosjekt<br />
som består av 10–11 mindre prosjekt<br />
innenfor en helhetlig ramme. Kvalitet i<br />
skolen består dels av strukturkvalitet,<br />
dels av prosess og dels av resultat. – Disse<br />
tre kvalitetsaspektene kan en studere<br />
på statlig-, lokalt- og skolenivå. I prosjektet<br />
har vi satt opp en egen matrise<br />
for dette. Innenfor området ”lokalt nivå<br />
og strukturkvalitet” har vi studert valgfrihet<br />
– i betydningen foreldre og elevers<br />
frihet til å velge skolested. Vi har kartlagt<br />
fire kommuner med tre typiske løsninger<br />
og har prøvd å undersøke hvem<br />
denne valgfriheten er fornuftig for. Konklusjon<br />
er, brutalt sagt, at det blir som å<br />
flytte nissen med på lasset: for at fritt<br />
Oversyn<br />
ASAP er det første forskningsprosjektet som studereraccountability på<br />
utdanningsområdet – et sentralt spørsmål er om bruk av nye evalueringsverktøy<br />
gir resultater i form av nye kunnskaps- og læringsformer i<br />
utdanningssystemet<br />
Ansvarsstyring/accountability setter elevenes resultater som mål for<br />
skolenes kvalitet, og det tas i bruk tester for å måle resultatene<br />
Har foreldrene gode nok kunnskaper til å velge skoler fritt?<br />
Det et misforhold mellom hvordan lærere og rektorer ønsker å bruke<br />
kartlegging av elevenes resultater og læringsstrategier – hva skiller?<br />
skolevalg skal kunne gi elevene en bedre<br />
skolegang så må foreldrene være kompetente<br />
til å velge mellom skoler, og det ser<br />
det ikke ut til at de er. Det ser mer ut til<br />
at de velger i forhold til hva andre i deres<br />
sosiale gruppe gjør, sier Langfeldt.<br />
Resultatkvalitet<br />
Innenfor ASAP er det også et prosjekt<br />
som tar for seg skolenivå og resultatkvalitet.<br />
Hvordan oppfører de skolene seg<br />
som får veldig dårlige tilbakemeldinger?<br />
Her viser det seg at en helt sentral mekanisme<br />
for å forholde seg til ytre press i<br />
forhold til resultatene, er at skolene selv<br />
besinner seg og finner ut hva som er viktig<br />
for dem. Hva er her-og-nå-situasjonen?<br />
Denne typen profesjonelle refleksjoner<br />
ser ut til å være en viktig motor<br />
for endring.<br />
Hva med forholdet stat, kommune og<br />
lokalt nivå?<br />
– Vi har også undersøkt hvordan<br />
kommunene prøver å tilpasse seg statlig<br />
styring under disse nye rammebetingelsene.<br />
Her framkommer det at selv om<br />
staten er den aktive part i å skape ny<br />
Vil du bruke mindre tid på administrasjon?<br />
Unique Oppvekst – Datasystemer for enkel og god administrasjon av<br />
Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten<br />
Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst<br />
Visma Unique AS<br />
Biskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: +47 46 40 40 00 Faks: +47 21 52 53 01 visma.no<br />
Skolelederen • 1-08
styring, så føler staten seg bundet av<br />
inntektssystemets spilleregler. De kan<br />
derfor ikke styre så direkte inn i skolen<br />
som ønskelig. Samtidig føler skolen og<br />
kommunene seg presset av staten til å ta<br />
ansvar for kvalitetsaspekt ved skolen<br />
som de tradisjonelt ikke har forholdt seg<br />
til. Også da virker det som evnen til organisasjonslæring<br />
og skolevurdering –<br />
det å bedømme situasjonen profesjonelt<br />
– ser ut til å være en nøkkel til å utvikle<br />
nye tiltak og ny beredskap<br />
på kommunesiden.<br />
Det er først gjennom<br />
at skolene setter<br />
seg sammen og diskuterer<br />
hva er utfordringene<br />
nå? at det ser ut til<br />
at en får opp nye<br />
handlingsalternativ og<br />
nye handlingsrom.<br />
Det å få tak i denne<br />
dynamikken, understreker<br />
Langfeldt, er<br />
noe av det som er selve<br />
dilemmaet med ansvarsstyring.<br />
Denne<br />
styringslogikken kan<br />
bli positiv hvis den<br />
ikke tolkes for vidt –<br />
for eksempel ved at den skal være en<br />
teknisk orientering mot høyere prestasjoner.<br />
Det er viktige å møte behovet for<br />
profesjonalisering og læring som lærere<br />
og rektorer har.<br />
Inn i klasserommet<br />
Et siste eksempel på data fra undersøkelsen<br />
er hvordan forholdet mellom<br />
lærer og elev endrer seg når en tar i bruk<br />
ansvarsstyringsstrategier. En del Osloskoler<br />
ble spurt om hva de kunne tenke<br />
seg å bruke kartleggingen av elevenes resultater<br />
og læringsstrategier til. Lærerne<br />
ser på denne typen feedback som noe de<br />
kan nyttiggjøre seg i sin profesjonelle<br />
aktivitet – knytta til planlegging og<br />
gjennomføring av undervisning. Men<br />
de er reserverte i forhold til å bruke dette<br />
som styringsintrument. Rektorene,<br />
derimot, svarer at de gjerne vil bruke<br />
dette som styringsinstrument og ønsker<br />
at denne kunnskapen kan være med på<br />
å forme undervisningen. – I de dataene<br />
vi har er det også et misforhold mellom<br />
lærere og rektorer, i den forstand at rektorene<br />
oppgir at de tror at lærerne vil<br />
reagere på samme måte som dem, mens<br />
materialet viser at det ønsker lærerne<br />
10<br />
Skolelederen • 1-08<br />
ikke å gjøre. Lærerne ønsker altså at det<br />
å stilles til ansvar skal være en hjelp for<br />
dem i deres planlegging og at det ikke<br />
skal brukes til styring.<br />
Hva betyr så dette?<br />
– Jeg tror det betyr at accountability representerer<br />
sterke samfunnsmessige<br />
krefter, og det er kompleksiteten i den<br />
moderne styringa som gjør at en begynner<br />
å stille denne typen styringsspørs-<br />
mål. Det er ingen grunn til å tro at<br />
denne typen spørsmål kommer til å forsvinne.<br />
Utfordringen blir å klare å forbinde<br />
denne typen styringssignaler med<br />
den profesjonelle kompetansen som lærerne<br />
har. Det som tidligere var å ta ansvar,<br />
er nå blitt til å plassere ansvar, og<br />
dermed er det også åpnet et rom for å<br />
stille til ansvar.<br />
ansvarsstyring og skoleledelse<br />
Vi kommer inn på betydningen av ansvarsstyringstenkningen<br />
og skoleledelse,<br />
og Langfeldt mener at dette er et veiskille<br />
for norske skoleledere. – Skolelederne<br />
kan velge enten å gå mot rådmannen<br />
– og dermed ”forsvinne” – eller<br />
finne en plattform som ivaretar både<br />
styringsbehov og didaktiske behov. Enhver<br />
hendelse kan være grunnlag for<br />
styring. Ser man ting i et ledelsesperspektiv<br />
så er alt ”materiale” for ledelse,<br />
fra skoleklokka ringer til vaskehjelpen<br />
går hjem. Det som blir viktig for lederen<br />
er at lederens perspektiv ”oversettes” slik<br />
at de som skal bli ledet klarer å skjønne<br />
det og leve seg inn i det. Den lederen<br />
som ikke klarer denne oversettelsespro-<br />
sessen vil fort kunne få problemer. Det<br />
er all grunn til å insistere på at skoleledere<br />
må være profesjonelle i forhold til å<br />
drive skole!<br />
Sett i lys av ASAP-forskningen – hvordan<br />
reagerer du på at norske elever<br />
kommer så dårlig ut på de internasjonale<br />
testene?<br />
– Norsk skole er en del av en skandinavisk<br />
skoletradisjon. I denne tradisjonen<br />
skal skolen ikke bare kvalifisere,<br />
men også sosialisere.<br />
Skolen har i Skandinavia<br />
vært en del av<br />
nasjonsbyggingsprosessen.<br />
I amerikansk<br />
tradisjon er det for<br />
eksempel bare kvalifiseringsaspektet<br />
som<br />
er viktig. Det betyr<br />
at vi blir presset av<br />
de internasjonale<br />
prøvene mot en mer<br />
internasjonal dagsorden.<br />
Det betyr også<br />
at vi ikke uten videre<br />
skal vente at de skandinaviske<br />
resultatene<br />
skal være mer en<br />
middels fordi vi historisk<br />
sett har andre mål.<br />
Hva med den tilsynelatende dårlige<br />
korrelasjonen mellom trivsel og<br />
læring?<br />
– Det er gjort en studie (Kleven 94) som<br />
viser at det er en positiv sammenheng<br />
mellom trivsel og læring. Det er slik at<br />
på kort sikt vil trivsel være en motsetning<br />
til prestasjoner, men på lang sikt er<br />
trivsel en forutsetning for prestasjoner.<br />
Det viser igjen til at en må være veldig<br />
nøye med å ha et resultatbegrep som er<br />
gyldig i forhold til hvordan vi vil at våre<br />
barn og barnebarn skal ha det. Skolen<br />
må være noe mer enn å mestre gangetabellen.<br />
Langfeldt peker avslutningsvis på at<br />
tilbakemeldingene i forbindelse med de<br />
internasjonale undersøkelsene bør være<br />
et incitament til besinnelse og til samtale<br />
– og fornye det språket vi har om<br />
hva vi skal ha felles som offentlig oppdragelse.<br />
For øvrig kan vi opplyse at ASAP-prosjektet<br />
blant annet kommer til å resultere<br />
i ei bok som kommer ut i mars<br />
2008. (Ansvarlighet i skolen – en ny<br />
styringslogikk i utdanningsstyring.) n
Erik Monstad viser fram det nye kassaapparatet.<br />
Han har bl.a. ansvar for bestilling<br />
av varer over internett.<br />
Feliciano Rike Perez er en av<br />
de som har ansvaret for å drive<br />
Cafe Quart på skolesenteret.<br />
Her ser vi tre fra kjøkkengruppa, som hadde vaskedag da<br />
vi var på besøk: Blenda Chan Waiving, Skolelederen Hann • 1-08 Jacobsen 11 og<br />
Nina A. Føreland.
Elevbedrift og tilp<br />
– Mange har lett for å tenke at denne type skoleløp gir en generell<br />
redusert kompetanse, men det viktige er å gi eleven en høy<br />
spisskompetanse på et litt avgrenset felt, som gjør vedkommende til en<br />
dyktig, stabil og ettertraktet arbeidstaker, sier rektor Knut Aasen.<br />
TEkST Og FOTO: TORmOD SmEDSTaD<br />
Kvadraturen skolesenter i Kristiansand<br />
består av videregående skole, fagskole<br />
med maritim utdanning og ressurssenter/voksenopplæringssenter.<br />
Det er<br />
historisk sus over skolen: her er det drevet<br />
maritim utdannelse fra 1600-tallet,<br />
og Teknisk aftenskole ble etablert i<br />
1879. Temaet for denne reportasjen er<br />
imidlertid skolens tilrettelagte opplæringstilbud<br />
for elever med store lærevansker.<br />
Tilpassede ambisjoner<br />
Rektor Knut Aasen tar i mot oss for å<br />
vise rundt og fortelle om dette skoletilbudet.<br />
Han er tydeligvis engasjert i denne<br />
elevgruppas muligheter og vilkår.<br />
Det samme er avdelingsleder Bjørn<br />
Baugstø som har ansvaret for denne avdelingen.<br />
– Mange elever bruker masse tid på å<br />
forsøke å lære noe de ikke har et forhold<br />
til, sier rektor Knut Aasen. Det å ha et<br />
større trykk på basisferdigheter og heve<br />
kvalifikasjonene kan være bra for de ambisiøse,<br />
men noen elever bruker 10 år uten<br />
at de har lært noe fordi de ikke har ”de<br />
rette” forutsetningene. Vi må finne fram<br />
til noe de kan bli gode på slik at de får<br />
selvtillit. Da kan de også lære noe som en<br />
ellers ikke skulle ha trodd de kunne lære.<br />
Ettertraktet arbeidstaker<br />
På Kvadraturen har de elevbedrifter som<br />
er organisert som et konsern av flere av-<br />
Her ser vi lærling Tor Wikne, som underviser<br />
på trearbeidsgruppa, holde opp en<br />
del til et kjøkken sammen med rektor<br />
Knut Aasen.<br />
12<br />
Skolelederen • 1-08<br />
delinger, og de opprettes og legges ned<br />
hvert 2. år. Det normale for elevbedrif-<br />
ter er at de opprettes og legges ned i<br />
løpet av ett år, men siden disse elevene
asset opplæring<br />
er i et lengre løp, er det bedre med toårs<br />
sykluser. Dette er skoletilbud for elever<br />
som følger deler av ordinær læreplan,<br />
for eksempel med sikte på å bli lærekandidater.<br />
Det er en sammensatt gruppe<br />
elever; noen får ordinær jobb/lærekontrakt<br />
ved endt utdanning, andre går inn<br />
i vernede bedrifter.<br />
Skolen har hatt en kraftig økning i<br />
søkningen til disse elevplassene, og kapasiteten<br />
er sprengt. Aasen og Baugstø<br />
framhever at målsettingen må være å<br />
finne noe elevene er flinke til, la dem<br />
trene og bli trygge på et felt slik at de<br />
kan sikre seg en jobb når de er ferdige. I<br />
den første perioden prøver elevene ut<br />
hva de tror de passer best til, deretter går<br />
de inn i opplæring med tanke på en bestemt<br />
type jobb eller bedrift. I denne<br />
fasen kombineres ofte skole med utplassering.<br />
– Mange har lett for å tenke at<br />
denne type skoleløp gir en generell redusert<br />
kompetanse, men det viktige er å gi<br />
eleven en høy spisskompetanse på et litt<br />
avgrenset felt, som gjør vedkommende<br />
til en dyktig, stabil og ettertraktet arbeidstaker,<br />
sier Aasen.<br />
Elevbedriftene<br />
Skolens elevbedrifter dekker hver sine<br />
områder; trearbeid, metallarbeid, kjøkken,<br />
butikk og lager m.fl. – Det er viktig<br />
at elevene får trent på effektivitet slik<br />
at de kan klare seg i praksis, påpeker avdelingsleder<br />
Baugstø, og fortsetter:<br />
Noen av elevene driver for eksempel en<br />
kafé – Cafe Quart – på skolen. De er<br />
nødt til å holde et visst tempo og være<br />
klare til dagens servering – ellers får de<br />
reaksjoner fra resten av skolemiljøet.<br />
Det kan føre til en viss frustrasjon, men<br />
når de klarer det, er de bedre rusta til<br />
senere. Vi arbeider med konsekvenspedagogikk<br />
og elevbedrift, og dette<br />
henger godt sammen. En ting er at det<br />
får direkte konsekvens for salget dersom<br />
de ikke har kvalitet på produktene. En<br />
annen ting er at vi prøver å få elevene til<br />
å bevisstgjøre seg sitt eget liv og ta egne<br />
valg. I utdanningen sin kan de velge<br />
ulike moduler med ulik vanskegrad.<br />
– Det er god sosial trening å drive en<br />
kafé i skolemiljøet, og det oppfattes positivt<br />
av de andre elevene. Skal man<br />
snakke om integrering, er det viktig at<br />
de såkalt integrerte bidrar til skolemiljøet<br />
på en positiv måte, sier rektor<br />
Aasen.<br />
Avdelingsleder Bjørn Baugstø prøver ut<br />
hagemøbler som trearbeidsgruppa har<br />
laget.<br />
Samarbeid på tvers<br />
De forskjellige gruppene har felles<br />
undervisning i noen moduler, som<br />
HMS, hygiene og ungdomstid. Ellers er<br />
det viktig at opplæringen ligger så nært<br />
opp til virkeligheten som mulig. Kjøkkengruppa<br />
produserer for skolens kantine,<br />
men tar også på seg andre arrangementer<br />
og selger på bestilling. De kan<br />
også ta på seg servering og pynte bord.<br />
Dette er en stor utfordring, men det<br />
gjør også noe med holdningene når de<br />
klarer å mestre dette. Det er også ei<br />
gruppe som tar seg av salg, innkjøp, lagerføring<br />
og regnskap. Vi traff for eksempel<br />
eleven Erik Monstad som hadde<br />
lært seg å bestille varer over internett.<br />
Den gruppa han tilhører måtte også<br />
finne ut om det lønte seg å bestille halvlitere<br />
eller litere med melk, og de hadde<br />
lært seg å handtere et avansert kassaapparat.<br />
Skolen prøver for øvrig ofte å få<br />
til et samarbeid på tvers av gruppene. På<br />
den tidligere nevnte Cafe Quart er det<br />
for eksempel metall- og trearbeidsgruppa<br />
som har laget disken i kafeen. – I trearbeidsgruppa<br />
er det oppgaver for alle<br />
typer elever. Det lages parkbenker, utebenker<br />
og kjøkken på bestilling. Det er<br />
mange små deler og detaljer som skal<br />
jobbes med. Men det som leveres må<br />
være av god kvalitet, sier Baugstø.<br />
Elevbedriftene må registrere seg i<br />
Brønnøysundregisteret og føre regnskap.<br />
Overskuddet i bedriften brukes<br />
ofte til sosiale samlinger og turer.<br />
god trivsel<br />
Den elevgruppa vi snakker om setter<br />
pedagogene på en ekstra prøve. – Men<br />
vi tror at vi gjennom arbeidet her opparbeider<br />
kompetanse på skolen som vil<br />
styrke oss som helhet, sier Baugstø og<br />
Aasen. De er enige om at de som skole<br />
kan oppnå mye ved at lærerne får erfaring<br />
både med den ordinære elevgruppa<br />
og denne elevgruppa. De sier også at det<br />
er høy trivselsfaktor blant lærerne som<br />
underviser denne gruppa. Og nettopp<br />
det synes vi at vi fikk et inntrykk av da<br />
vi besøkte de forskjellige gruppene! n<br />
Skolelederen • 1-08<br />
13
1<br />
Fra ideologibasert til<br />
verdibasert styring og<br />
ledelse i skolen?<br />
Det har lenge vært en utbredt oppfatning i<br />
rådgivningskretser at ”livet er for kort til å jobbe<br />
med utvikling i skolen”. Min hypotese er at det<br />
er de samme årsaker som ligger til grunn for at<br />
norsk skole på mange måter er blitt akterutseilt<br />
hva gjelder konkrete læringsresultater.<br />
av: vIcTOR jENSEN<br />
Skolen som system (voksenmiljøet) er i<br />
dag ingen lærende organisasjon i stadig<br />
utvikling. Tvert i mot virker det som<br />
skolen og dets folk har forskanset seg<br />
langt inn i en krok, hvor en lever i sin<br />
egen verden og hvorfra en angstbitersk<br />
går til angrep på alt som truer dagens<br />
rådende ideologi.<br />
Harmonisyn og konfliktsyn<br />
Og hva kjennetegner skolens rådende<br />
ideologi? På sentralt hold i norsk skole<br />
synes det å råde et tildekkende harmonisyn,<br />
der faktisk uenighet, motsetninger<br />
og konflikter mellom interessentene<br />
ikke blir erkjent og håndtert på en åpen<br />
Skolelederen • 1-08<br />
og direkte måte. Det er faktisk ikke slik<br />
at foreldre/elever, lærere/skoleledelsen,<br />
lokal skoleeier (kommunen eller fylket)<br />
og storsamfunnet (staten og det øvrige<br />
samfunnsliv) i ett og alt har samme mål<br />
og er i samme båt. Men heller ikke er<br />
virkeligheten slik som grunnplanet i<br />
skolen forfekter – at alt er en interessekamp.<br />
På grunnplanet virker det altså<br />
som om det råder et konfliktsyn, der<br />
motsetninger og interessekonflikter blir<br />
forstørret opp og omkvedet er at ”ingen<br />
forstår og alle er i mot oss”.<br />
Demokratimodellen<br />
Min forståelse av hvordan en organisasjon<br />
fungerer på sitt beste er verken preget<br />
av et overdrevet harmonisyn eller<br />
konfliktsyn, men noe som ligger midt i<br />
victor jensen (53) har hovedfag i pedagogikk.<br />
Han har opprinnelig bakgrunn fra kommunal<br />
sektor (har jobbet 8 år som lærer), men har i de<br />
siste 20 årene jobbet som leder og rådgiver mest<br />
innen privat sektor – avbrutt av en del større,<br />
kommunale utviklingsoppdrag.<br />
Victor Jensen er i dag medeier og seniorkonsulent i<br />
rådgivningsselskapet ADI i Bergen, som har<br />
spesialisert seg på helhetlige og bærekraftige<br />
løsninger innen ledelse, administrasjon og styring.<br />
mellom. Det kalles for konsensus-, dialog-<br />
eller demokratimodellen. Mens<br />
harmoni- og konfliktmodellene er mest<br />
i slekt med ideologier, er konsensusmodellen<br />
mer verdi- og prosessbasert.<br />
Konsensusmodellen representerer et<br />
”både-og” hva gjelder motsatsen harmoni/konflikt.<br />
En erkjenner at interessentene<br />
til skolen har noe ulikt ståsted<br />
og perspektiv, men at mye overlapper og<br />
lar seg bringe sammen. Det er med andre<br />
ord mulig å samle interessentene<br />
rundt felles verdier og mål og lage multifunksjonelle<br />
løsninger (enkeltløsninger<br />
eller løsnings”pakker”, som representerer<br />
et gode til alle parter). Men da må<br />
det skapes hensiktmessige strukturer og<br />
utvikles vilje og evne til åpen dialog og<br />
gode, inkluderende prosesser. Og det er<br />
her at god styring, administrasjon og<br />
ledelse kommer inn. Vi ser noen gode<br />
eksempler på at dette er mulig å få til<br />
lokalt i norsk skole, men også at det er<br />
klare grenser for hvor langt en kan gå før<br />
dagens innadvendte regelverk og organisatoriske<br />
løsninger (frambrakt av<br />
dagens rådende ideologier) setter en<br />
stopper for videre utvikling.<br />
Lukket system<br />
Og hva er problemet med det rådende<br />
harmonisyn på toppen og det rådende<br />
konfliktsyn på grunnplanet i norsk skole<br />
– begge steder lukket mot omverdenen?<br />
Jo, for det første at norsk skole kommer<br />
i konflikt med seg selv og blir avsondret<br />
fra omverdenen. Det fører igjen til en<br />
masse dårlige kompromisser som gjør at<br />
reell utvikling stopper opp og som ingen<br />
utenforstående forstår innholdet i<br />
og bakgrunnen for. Reformer og avtaleverk<br />
i forhold til organisasjonene har på<br />
mange måter hemmet i stedet for fremmet<br />
læring og utvikling i skolen som
system. De siste 20–30 års reformer i norsk skole har vært<br />
overfladiske og utenpå og slett ikke preget av allmenn begeistring.<br />
Verken Arbeiderpartiet, Høyre eller SV har fått<br />
sving på å utvikle skolen som system og organisasjon – fordi<br />
det også her er ideologiene som har fått råde? Og ideologiene<br />
er pr. definisjon fundamentalistiske, retthaverske og ekskluderende.<br />
Det virker som de politisk-ideologiske løsningene er<br />
uttenkt på forhånd – mer eller mindre i detalj – reformdialogen<br />
og prosessen er mest for skuebrød å regne. I den grad det<br />
er prosesser, er disse preget av forhandlinger og kompromisser.<br />
Hvem synes eksempelvis et Samarbeidsutvalget ved en<br />
skole er et hensiktsmessig organ til å forvalte dens ressurser<br />
og utvikle skolen som organisasjon? Og hvordan er egentlig<br />
skolens autoritative modell for evaluering og egenutvikling<br />
– finnes den i det hele tatt?<br />
Ikke enten-eller<br />
Alternativet for norsk skole er, på alle plan, å konsolidere seg<br />
internt, før en åpner seg eksternt. En må legge vekk enteneller-ideologiene<br />
og de tildekkende maktstrategiene og rett<br />
og slett skape seg en plattform av felles verdier, der åpenhet i<br />
forhold til omverdenen bør være en klar verdi. Og vi snakker<br />
ikke om verdier i betydningen floskler og festtaler, men verdier<br />
som følges opp av konkret og forpliktende praksis (foretrukket<br />
og forpliktende organisasjonsatferd i hverdagen).<br />
Dersom eksempelvis læring er en kjerneverdi i skolen, så bør<br />
det blant annet bety at både kollegiet samlet og hver av<br />
lærerne skal ha en kompetanseutviklingsplan å jobbe etter<br />
osv. osv. Verdiplattformen kan med andre ord danne basis for<br />
en annen og mer involverende og forpliktende type styring,<br />
administrasjon og ledelse, samt læreratferd (lærerne må blant<br />
annet lokkes ut av hulen og lære seg å omgås og samspille<br />
med andre yrkesgrupper og annet arbeidsliv på en helt annen<br />
måte enn i dag).<br />
Med omforente, lokalt baserte verdier i høysetet kan en få<br />
ekte liv i skoledemokratiet, få et personale med topp motivasjon<br />
og oppnå bedre ressursutnyttelse og økonomi. Men som<br />
sagt er vilkåret at verdiene operasjonaliseres i konkret handling<br />
og i en god prosess. Og da trenger en planprosesser og organisering<br />
som ser klart annerledes ut enn i dag. Videre trenger en<br />
systematisk evaluering av forpliktende mål, tiltak og praksis.<br />
Det er også nødvendig å få til kontinuerlig læring og utvikling<br />
og mer anerkjennelse og belønning i voksenmiljøet (først og<br />
fremst ros), og som støtter opp om innsats, dyktighet og resultater.<br />
Noe må altså gjøres med den grunnleggende tekningen,<br />
som igjen styrer valget av tiltak og løsninger.<br />
verdibasert styring<br />
En mindre ideologibasert og en mer verdibasert styring og<br />
organisering i skolen er intet trylleformular, men vil på sikt<br />
kunne bety at en erstatter ”enten-eller” med ”både-og”. Det<br />
vil si å få til framvekst av en type tekning, prosesser og løsninger<br />
som fremmer både effektivitet og kvalitet, foreldre-/ elevtilfredshet<br />
og medarbeidertilfredshet, ressursutnyttelse og<br />
god økonomi osv. Disse verdibaserte, multifunksjonelle, bærekraftige<br />
løsningene innen ledelse, administrasjon og styring<br />
finnes i dag, men blir nesten ikke tatt i bruk i skolen. Må<br />
man være blindet av ideologiene og være i sin egen hule for<br />
ikke å få øynene opp? n<br />
Skolelederen • 1-08<br />
1
Målselv kommune<br />
skårer veldig høyt på<br />
de nasjonale prøvene<br />
– de ligger godt over<br />
15 % over landsgjennomsnittet<br />
på høyeste<br />
mestringsnivå i lesing<br />
og matematikk.<br />
TEkST Og FOTO: TORmOD SmEDSTaD<br />
Vi møttes på Fagerlidal skole i Bardufoss,<br />
den største rene barneskolen i<br />
Målselv kommune, rektor Børre Krudtå,<br />
tidligere rektor Tove Strand, rektor Einar<br />
Holmen og jeg. De to førstnevnte hører/hørte<br />
til Fagerlidal, Holmen til Osborg<br />
skole. Etter hvert sluttet også biblioteksjef<br />
Rita Kramvik seg til samtalen.<br />
Til tross for at mørketida preget<br />
omgivelsene, kan vi vel si at det ser lyst<br />
ut for Målselv: det var nemlig denne<br />
kommunen som lå nesten helt i teten<br />
når det gjaldt resultatene på de nasjonale<br />
prøvene!<br />
1<br />
Fra.v. ser vi rektor Einar Holmen, Osborg skole, tidl. rektor Tove Strand og<br />
nåværende rektor Børre Krudtå, Fagerlidal skole og biblioteksjef Rita Kramvik.<br />
I tetsjiktet<br />
Skolelederen • 1-08<br />
Mens landsgjennomsnittet på det høyeste<br />
mestringsnivå (3) for 5.klassinger i<br />
lesing ligger på 23,4 %, ligger Målselv<br />
på 40,3. De har bare 12,6 % på laveste<br />
mestringsnivå, mens landsgjennomsnittet<br />
her er 26,5. Det samme bildet ser vi<br />
i matematikk. Resultatet i engelsk også<br />
er høyt, men litt svakere enn i norsk og<br />
matematikk..<br />
grunnlaget<br />
Tidlig etter at L97 ble introdusert pekte<br />
de ut lesing og matematikk som satsingsområder<br />
i Målselv. De begynte også<br />
Her ser vi noen av elevene på femte trinn på Fagerlidal skole.<br />
med leseopplæring i 1. klasse. På den<br />
skolen vi besøkte hadde de satset systematisk<br />
på styrking av nye læreres kompetanse<br />
gjennom samarbeid med erfarne<br />
lærere. De hadde også gjennom drøftinger<br />
kommet fram til hvordan de ville<br />
drive leseopplæringen ved skolen – og<br />
skriftliggjort metodikken. Det skulle<br />
ikke være opp til den enkelte lærer å<br />
velge sin metode.<br />
– Det er ikke bare viktig å lære å lese,<br />
sier tidligere rektor Tove Strand, men<br />
lesing må holdes ved like hver dag! Vi<br />
ble vekket av lesetesten på 2. trinn som
fortalte oss at vi hadde mange elever<br />
under kritisk grense. Opplæringssjefen<br />
bad også om tilbakemelding på lesetestene<br />
og hvilke tiltak vi ville sette i verk.<br />
Det ble satt inn styrkingstimer på småskoletrinnet<br />
med større lærertetthet i basisfagene.<br />
Kommunen var også tidlig ute<br />
med å tenke på pedagogisk bruk av IKT.<br />
– Det er viktig at det finnes skolefaglig<br />
kompetanse på kommunalt nivå og at<br />
disse ikke bare er opptatt av økonomi og<br />
administrasjon, sier Tove Strand.<br />
Det kan også nevnes at noen av skolene<br />
i Målselv valgte å legge spesialundervisningstimene<br />
i etterkant av skoledagen<br />
slik at elevene ikke ble tatt ut av<br />
ordinær undervisning – selvfølgelig i<br />
nært samarbeid med foreldrene. Det at<br />
barnehagene har jobbet systematisk med<br />
sosialt handlingsprogram, og at mange<br />
barn har trent på samhandling, synes<br />
rektorene også de har sett virkningen av<br />
ved skolestart.<br />
Biblioteket<br />
Rektor Holmen trekker fram noen elementer<br />
fra sin skole, Osborg, som også<br />
kan ha vært med på å styrke leseresultatene.<br />
Han har pålagt sine lærere å lage en<br />
plan for leseopplæring fra 1. til 10. klasse<br />
– inspirert av programmet Gi rom for<br />
lesing! De har satt av en styrket ressurs til<br />
bibliotekansvarlig som har jobbet godt<br />
med å få opp utlånsaktiviteten. Elevene<br />
har også blitt aktive brukere av kommunens<br />
bibliotek. Biblioteksjef Rita Kramvik<br />
er opptatt av samarbeidet mellom<br />
bibliotek og skolebiblioteket og forteller<br />
at de blant annet har arrangert lesevake<br />
Oversyn<br />
Målselv kommune har et gjennomsnitt på 38,6 % på høyeste mestringsnivå<br />
i matematikk, lesing og norsk i 5. klasse, mens landsgjennomsnittet<br />
i disse tre fagene ligger på 24,8<br />
Flereav skolene har systematisk erfaringsoverføring fra erfarne lærere til<br />
nye lærere<br />
Det er blant annet utarbeidet en skriftliggjort metodikk, som alle må<br />
følge, for hvordan leseopplæringen skal drives<br />
med overnatting på biblioteket. Hun<br />
finner også en god korrelasjon mellom<br />
bibliotekets utlånsrate til barn og leseresultatene<br />
på de nasjonale prøvene.<br />
Kommuner i fylket som har lavt utlån,<br />
gjør det også dårlig i lesing på de nasjonale<br />
prøvene. Gode lesere låner flere<br />
bøker – og blir bedre lesere!<br />
kompetanse<br />
De tre rektorene vi har samlet er enige<br />
om at nytilsatte lærere har lært for lite<br />
om lese- og skriveopplæring i sin utdanning.<br />
Det er derfor viktig at de erfarne i<br />
kollegiet brukes aktivt til å styrke den<br />
samlede kompetansen på dette området.<br />
Når det gjelder resultatene fra de nasjonale<br />
prøvene, understreker de at det sikkert<br />
”kan gå opp og ned”, men årets<br />
resultater er hyggelig lesing. – Pedagogisk<br />
selvtillit er ikke uviktig, sier rektor<br />
Krudtå. – Vi er vel egentlig litt konservative,<br />
tilføyer Holmen, men vi har ikke<br />
VESTBY<br />
KOMMUNE<br />
kasta på båten det som har fungert bra.<br />
Alle tre understreker at det er viktig å<br />
være tydelig som skoleleder og etterspørre<br />
at vedtatte planer blir fulgt opp. Det<br />
skal gis rom for diskusjoner, men når<br />
man er blitt enige om noe, må<br />
skolelederen være vokter og verne om<br />
kursen.<br />
Foreldre<br />
Krudtå, som er nytilsatt rektor i kommunen,<br />
bringer inn et annet aspekt,<br />
nemlig foreldrenes engasjement. Han<br />
kommer fra en kommune hvor foreldrene<br />
også engasjerte seg i skolen, men<br />
da mer i forhold til uteområdet og lekeapparater.<br />
På sin nye skole har han lagt<br />
merke til at foreldrene etterspør kjernevirksomheten<br />
– de er opptatt av elevenes<br />
læring. Han sier at det viser at det er potensiale<br />
for å bruke foreldrene som ressurs.<br />
Det skaper også et ekstra trykk på<br />
skolen når foreldrene stiller krav. n<br />
Ny skole trenger Ny rektor<br />
Son skole, barnetrinn, åpnes i august 2008.<br />
To skoler nedlegges, og elever og personale samles i et nytt, tidsmessig<br />
skoleanlegg.<br />
Elevtall ved skolestart er ca.230, mens skolen på grunn av betydelig boligbygging<br />
er prosjektert for drøyt 500 elever.<br />
Dette krever en rektor med engasjement og kompetanse til å etablere en felles<br />
skolekultur.<br />
Tiltredelse 1.juni 2008.<br />
For nærmere opplysninger se vår hjemmeside: www.vestby.kommune.no<br />
Spørsmål om stillingen kan rettes til skolesjef Sverre Korslund, tlf. 64 98 01 00<br />
Det oppfordres til å bruke elektronisk søknadsskjema på våre hjemmesider,<br />
Søknads ID.: 07/2057.<br />
Søknadsfrist 08.02.08.<br />
Skolelederen • 1-08<br />
1
1<br />
Skolen i et kulturelt<br />
spenningsfelt<br />
– mellom management og faglighet<br />
Christian S. Nissen har jobbet i finansdepartementet i Danmark, vært<br />
ansatt i Danmarks Radio som generaldirektør, som administrerende<br />
direktør for Rikshospitalet og som administrator ved Nationalmuseet.<br />
Det var således en erfaren leder KS hadde invitert til å holde foredrag på<br />
Skolekonferansen 2007.<br />
TEkST Og FOTO: TORmOD SmEDSTaD<br />
To kulturer<br />
Nissen snakket om to kulturer med hvert<br />
sitt syn på ledelse og eksemplifiserte dette<br />
med å ta utgangspunkt i Isambard<br />
Kingdom Brunel og H.C. Andersen.<br />
Brunel var best kjent for at han revolusjonerte<br />
offentlige transportsystemer<br />
gjennom at han skapte the Great Western<br />
Railway, en rekke berømte dampskip<br />
og mange viktige broer. Han var<br />
britisk ingeniør og levde fra 1806–1859.<br />
Han står for det rasjonelle, det forutsigbare<br />
og styrbare – entrepenøren i management-kulturen.<br />
H.C. Andersen representerer<br />
”lærer-værelset-kulturen”. Det<br />
er humanisten og fagmannen som rår,<br />
og miljøet preges av det irrasjonelle og<br />
uforutsigelige.<br />
Etter Nissens mening befinner skolen<br />
seg i spenningsfeltet mellom det rasjonelle<br />
og det intuitive.<br />
Tre offentlige roller<br />
Politikere fastlegger den overordnede<br />
politikk, den sentrale forvaltning styrer<br />
regler og penger og skolens personale utfører<br />
den daglige drift. Kan det være slik<br />
at disse tre kulturer som her er representert<br />
ikke fungerer så godt sammen? Til<br />
tross for at Norden uten tvil har hatt<br />
suksess med offentlig sektor, blir det<br />
Skolelederen • 1-08<br />
stadig stilt spørsmål på kvaliteten i de<br />
offentlige ytelser.<br />
Nissen pekte på at den politiske kulturen<br />
siden begynnelsen av 80-tallet har<br />
beveget seg bort fra de politiske ideene<br />
og kampsakene til det mer funksjonelle<br />
prosjekt. Fokus er ikke lenger å bygge<br />
samfunnet opp, men å få det eksisterende<br />
samfunnet til å fungere bedre. De<br />
politiske motsetningene har også blitt<br />
mindre. Det har vært en kolossal vekst i<br />
de offentlige utgifter fra 1955 til 1982.<br />
Politikerne har gått over til en overordnet<br />
rammestyring. Forvaltningskulturen<br />
har fått desentralisert ansvar – og skal<br />
igjen gi ansvar til lokale ledere som skal<br />
skape rom for utvikling og omstilling.<br />
Den politiske kultur må derfor ikke<br />
blande seg i detaljene.<br />
Moderniseringsprogrammets rasjonalisme<br />
følger en lineær tankegang: Hvor<br />
står vi? Hvor vil vi hen? Hva skal vi<br />
gjøre? Hva oppnår vi? Så må man ha<br />
evaluering og justering for å fornye kursen.<br />
Det er en logisk og rasjonell styringssløyfe,<br />
men kan være problematisk<br />
som ledelses- og styringstenkning. Når<br />
den politiske kultur kommer inn med<br />
sine sparekrav og effektivitetskrav, bryter<br />
det inn i denne logiske rekken. Når<br />
man er nødt til å spare, blir man nødt til<br />
å prioritere. Men det representerer en<br />
annen type logikk enn det som ligger i<br />
tankegangen over.<br />
Forskjellige tankesystemer<br />
Det finnes også forskjellige rasjonaler i<br />
de forskjellige kulturer. Disse kan være<br />
både drivkraft for utvikling og barrierer<br />
for forandring. Når den økonomiske<br />
medarbeideren i finansdepartementet<br />
snakker om budsjettforbedring, betyr<br />
det besparelse i budsjettet! Dette er fjernt<br />
fra lærerværelsets anskuelser. Man ser<br />
forskjellige ting. Det er heller ikke bare<br />
en måte å tolke hva som er virksomhetens<br />
mål og misjon på. Forskjellige mennesker<br />
har forskjellige oppfatninger om<br />
veien og målet, og dette kan vanskeliggjøre<br />
et samarbeid.<br />
Ledelse og medarbeidere tolker ofte<br />
omverdenen forskjellig og har forskjellige<br />
løsninger. Dette kan være dypt forankret<br />
i de profesjonelle kulturer. De er<br />
både drivkraft og utvikling – og barrierer<br />
for forandring.<br />
Det ”rasjonelle mennesket”<br />
Management-kulturen ser organisasjonen<br />
som en maskin som kan optimaliseres<br />
til å produsere bedre og billigere ytelser.<br />
Innsats og ytelser kan måles – både<br />
kvalitativt og kvantitativt. Det er et formål<br />
som uttrykkes gjennom handling og<br />
som får en konsekvens. Organisasjonens<br />
atferd er generaliserbar. Medarbeideren<br />
er en ressurs som skal ledes og motiveres.<br />
Innenfor denne tenkningen kan ledere<br />
gå fra den ene type virksomhet til en an-
Christian S. Nissen<br />
nen. Ledelse er en universell profesjon,<br />
og det vil være problematisk at skoleleder<br />
er fagperson; fordi vedkommende<br />
ikke kan frigjøre seg fra fagprofesjonen.<br />
I de fagprofesjonelle kulturer ser man<br />
på mennesket som vitende, søkende og<br />
følende. Medarbeiderne ser ofte seg selv i<br />
en høyere saks tjeneste. De har en særlig<br />
misjon og mening og framhever det unike<br />
både i eget arbeid og i organisasjonens eksistens<br />
og funksjon. Faglige og profesjonelle<br />
mål settes ofte høyere enn politisk<br />
styring, og det er stor skepsis mot kvantitative<br />
målinger. Det vil også være en tendens<br />
til kun å akseptere faglig ledelse.<br />
Hvordan skal man kombinere disse to<br />
kulturer i ledelsesarbeidet?<br />
Oversyn<br />
Skolen befinner seg i spenningsfeltet mellom det rasjonelle og det<br />
intuitive.<br />
Når den økonomiske medarbeideren i finansdepartementet snakker om<br />
budsjettforbedring, betyr det besparelse i budsjettet!<br />
Kunnskapssamfunnet er organisasjonene preget av det foranderlige,<br />
overraskende, normbrytende og usikre.<br />
Å utvikle aktørenes tankesystemer<br />
Som leder må du helt ned i ”maskinrommet”<br />
– hvis vi kan bruke en skipsmetafor<br />
– for å forene de forskjellige rasjonaler.<br />
Det blir vanskelig å seile hvis man navigerer<br />
forskjellig; man må kommunisere<br />
og prøve å forstå hverandre. Kunnskapssamfunnet<br />
innebærer en ny produksjonsog<br />
arbeidsmåte. I industrisamfunnet var<br />
prosessene logiske og rutinemessig, men<br />
også med små utviklingsmarginaler. I<br />
kunnskapssamfunnet er organisasjonene<br />
preget av det foranderlige, overraskende,<br />
normbrytende og usikre. De har stort utviklingspotensiale.<br />
Motto blir: Vi skal<br />
gjøre noe annet enn det vi gjør i dag, og<br />
noe annet enn det alle andre gjør. Individualitet,<br />
frihet og personlig utvikling står<br />
høyere enn sikkerhet og solidaritet. Man<br />
har tro på at egen personlig innsats gjør<br />
en forskjell. Ledelsesparametrene beveger<br />
seg fra regler, rutiner og manualer til risikovillighet,<br />
eksperimentering, selvstendighet,<br />
metoder og fokus på mål.<br />
Om å forene kulturer<br />
Organiseringen i skolen er grunnlagt i<br />
renessansen og i bondesamfunnet. Det<br />
er en tung prosess å flytte dette over i<br />
kunnskapssamfunnets tenkning som<br />
preges av frihet og utvikling, resultatansvar,<br />
annen belønning, individuell kultur<br />
og faglig kultur. Man må finne det<br />
sosiale rom til å handle sammen. De to<br />
verdener, management- og den fagprofesjonelle<br />
kultur, må komme hverandre i<br />
møte. Dette kan skje gjennom at det skal<br />
være plass til og aksept for bevisst variasjon<br />
og forskjellighet, men også aksept<br />
for politiske mål og rammestyring. Utførelses-<br />
og resultatansvaret delegeres, men<br />
det kombineres med ekstern evaluering<br />
og kontroll av resultatene. Skolelederne<br />
må gis et reelt ledelsesrom, men de må<br />
også vise vilje og evne til å lede i motvind.<br />
Til slutt sa Nissen at det må gjøres<br />
en kjempeinnsats for å løfte lærernes<br />
selvaktelse og status, men at det vil innebære<br />
et brudd med den proletariske solidaritetskultur.<br />
n<br />
Alle stemmer er<br />
like viktige!<br />
ReSound modeX er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel<br />
til skolen.<br />
Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir<br />
modeX det beste utgangspunktet for aktiv læring.<br />
Brukervennlig ”grip-og-tal” knapp, høytlesingsfunksjon<br />
og ingen ytre antenner er noen av<br />
egenskapene modeX tilbyr.<br />
modeX-Studentmikrofoner er et svært godt<br />
alternativ når alle skal bli hørt.<br />
GN ReSound AS<br />
Telefon 22 47 75 30, info@gnresound.no<br />
www.gnresound.no, www.resoundmodex.se<br />
Skolelederen • 1-08<br />
1
20<br />
i N N L E g g<br />
En strengere skole?<br />
av gEIR mEDIÅS, REkTOR NESSET uNgDOmSSkOLE<br />
Landets største avis brukte 5. juledag forsida til å presentere<br />
et ”folkekrav” om en strengere skole. I flere andre<br />
medier er også tema som folkeskikk, arbeidsinnsats, faglige<br />
resultater med videre knytta til skole tatt opp. Det er<br />
heldigvis mange som er opptatt av skole for tida.<br />
En strengere skole er ikke noe mål i seg selv. Det dette<br />
egentlig dreier seg om, er å skape et godt læringsmiljø<br />
hvor elevene er trygge og motiverte for å gjøre en skikkelig<br />
innsats i skolearbeidet; et godt sted å lære – et godt sted å<br />
være – jfr visjon for Nesset ungdomsskole.<br />
Et viktig element i dette er at elevene finner innholdet i<br />
skolen meningsfullt. Det gjør meg litt bekymret at statsråd<br />
Solhjell uttaler i Aftenposten 17.des 07 at vi nå skal<br />
ha en ”reformpause” i skolen. Dersom dette innebærer en<br />
reformstopp for å evaluere de siste reformer er det bra,<br />
men er det en konsolidering av slik vi har det nå, er det<br />
en pedagogisk ulykke! I alle fall må ungdomstrinnet gis<br />
muligheter til videre utvikling. Vår største utfordring på<br />
ungdomstrinnet er å øke bredden i opplæringstilbudet, la<br />
elevene bruke andre læringsarenaer enn de tradisjonelle; i<br />
det hele ta hensyn til at ungdommer er høyst ulike med<br />
tanke på evner, forutsetninger og interesser. Jeg er for<br />
eksempel etter hvert sterkt i tvil om det er riktig at alle<br />
elever skal lære seg et fremmedspråk i tillegg til engelsk,<br />
mange har egentlig nok med det. Det må bli enklere å<br />
sette i verk alternative opplegg for elever. Noen av<br />
barrierene som vanskeliggjør dette ligger i hodene på oss<br />
som arbeider i skolen, noen ligger i Læreplanen, som<br />
forventer at omtrent alle elever skal ha de samme fag/<br />
tema å arbeide med, og noen barrierer ligger i manglende<br />
ressurser for å kunne iverksette tiltak som vil gi mer tilpassa<br />
og motiverende undervisning for flere.<br />
Det er for meg et stort tankekors at rett etter at kommunestyret<br />
i Levanger har sett seg nødt til å redusere budsjettet<br />
for alle enheter i kommunen med 1% for 2008<br />
(0,5% for pleie/omsorg),<br />
kan vi lese et oppslag i Trønder-Avisa hvor overlege Wold<br />
ved BUP uttrykker stor bekymring knytta til en dramatisk<br />
økning i antall barn og unge med psykiske problemer<br />
i fylket vårt. I sitt innlegg på styringsdialogkonferansen<br />
etterlyser han forebyggende tiltak i skolen, og uttaler at de<br />
fleste voksne som sliter med depresjon og angst fikk de<br />
første symptomene i ungdomsskolen. Dette rimer dårlig<br />
med en budsjettreduksjon på 1%, som for vår del utgjør<br />
Skolelederen • 1-08<br />
ca 150.000,-. Etter hva jeg forstår så er ikke budsjettarbeidet<br />
i Levanger enestående, i mange kommuner blir<br />
budsjettene for oppvekstsektoren redusert.<br />
Vi frykter at vi i for liten grad vil makte å stille opp for<br />
ungdommer som har bruk for oss, og vi ser at vi i for stor<br />
grad må gjennomføre undervisning i store grupper og<br />
med for få alternativer på innhold. Skoledagen blir rett og<br />
slett ikke godt nok tilpasset de utfordringer mange ungdommer<br />
sliter med. Dette er også forhold som bidrar til<br />
den uroen som bremser læringsarbeidet ved alt for mange<br />
klasser og skoler.<br />
Nå er det imidlertid ikke slik at elever skal kunne gjøre<br />
hva de vil på skolen. Det kan være forklaringer på at elever<br />
ødelegger for andre, men vi vil uansett ikke kunne<br />
akseptere dette. Innenfor de rammer vi har ved skolen<br />
vår, skal alle bidra til en god skolekultur. Dårlig oppførsel<br />
kan alltids forklares, men aldri unnskyldes! Elever som<br />
ødelegger for andre, kan ikke få gjøre dette uten at det får<br />
tydelige konsekvenser.<br />
Det beste tiltaket vi som skole kan bruke, er å drive god<br />
undervisning! Det arbeides det også iherdig for å gjøre.<br />
Samtidig arbeider vi for å få elevene til å konsentrere seg<br />
om skolearbeidet; møte opp i rett tid, unngå avbrytelser,<br />
rydde i slutten av timen slik at vi er klar til oppstart i<br />
neste time osv. I tillegg må vi senke terskelen for å ta<br />
kontakt med heimene dersom en elev ødelegger for andre.<br />
Av respekt for medelevers arbeid kan vi uansett ikke godta<br />
at elever ødelegger arbeidet i klassen. Dersom en elev<br />
p.g.a. uro ikke kan være i en klasse/gruppe, får vi ta en<br />
samtale med eleven om hva som har skjedd. Viser eleven<br />
tegn til å roe seg ned slik at han/hun kan fortsette med<br />
skolearbeidet, gir vi eleven en sjanse til. Blir det ny uro,<br />
må foreldrene kontaktes, og de får komme å hente ungdommen<br />
sin. Dette løser sjelden konflikten, men av<br />
hensyn til de som viser at de vil arbeide med lærestoffet<br />
frykter jeg at vi noen ganger vil bli nødt til å vise bort en<br />
elev for resten av dagen.<br />
VGs forside i jula er et uttrykk for behov for å styrke<br />
læringsmiljøet i norsk skole, det gjelder også for oss ved<br />
Nesset ungdomsskole. Vi er i gang, og håper vi sammen<br />
med foreldre/foresatte lykkes med dette framover. Et<br />
viktig bidrag er at vi alle – heim og skole – felles signaliserer<br />
at læring er viktig og at læring koster krefter!
You bet!<br />
Så har verdens største teknologimesse igjen gått av stabelen – nemlig<br />
BETT-messa på Olympia i London. Flere enn seks hundre leverandører av<br />
teknologi til skolene stilte ut, over 100 seminarer ble arrangert og<br />
nærmere 30 000 deltakere besøkte de enorme messehallene. Mer om<br />
dette i neste nummer av Skolelederen.<br />
Skolelederen • 1-08<br />
21
TROMS fylkeskommune<br />
ROMSSA fylkkasuohkan<br />
22 C Per-Erik Skolelederen Pettersen/ts • 1-08<br />
Informasjon om<br />
Troms fylkeskommune<br />
på: www.tromsfylke.no<br />
Utdanningsetaten, Tromsø<br />
REKTORSTILLINGER<br />
Ledig fra snarest.<br />
Utl. saksnr. 0700356<br />
Senja videregående skole<br />
•<br />
Utl.saksnr. 0700358<br />
Nordkjosbotn videregående skole<br />
•<br />
Utl. Saksnr. 0700363<br />
Tromsø Maritime skole<br />
•<br />
Felles for stillingene over:<br />
• Åremål over 5 år, med mulighet for forlengelse en periode<br />
• Individuell lønn etter avtale<br />
• Kvinner oppfordres til å søke<br />
Søknadsfrist: 20. februar 2008.<br />
ASS. REKTOR<br />
•<br />
Vikariat i 2 år. Stillingen består av administrasjon og undervisning<br />
(70/30). Ledig fra snarest.<br />
Utl.saksnr. 0700357<br />
Senja videregående skole<br />
•<br />
Søknadsfrist: 5. mars 2008.<br />
Felles for alle stillingene :<br />
For tilsetting i videregående skole kreves politiattest.<br />
Stillingen skal fortrinnsvis søkes elektronisk.<br />
Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema<br />
finnes på www.tromsfylke.no eller www.zett.no<br />
LØRENSKOG KOMMUNE<br />
Lørenskog kommune er nabokommune til Oslo i<br />
nordøst. Kommunen har ca 31 000 innbyggere.<br />
Skole- og oppveksttjenesten består av 11<br />
grunnskoler, alternativ ungdomsskole, musikk- og<br />
kulturskole, 18 barnehager, pedagogisk-psykologisk<br />
konto og skole- og oppvekstsjefens kontor.<br />
Rektor<br />
Lørenskog kommune søker rektor til Rasta skole<br />
(1-7) og til Løkenåsen skole (1-10) fra 01.08.08.<br />
Kompetanse – Opplevelse – mestring i en flerkulturell<br />
skole – hver dag! (KOM) KOM til grunnskolen i<br />
Lørenskog for å være medå gi barn og unge høy<br />
kompetanse i grunnleggende ferdigheter, spennende<br />
opplevelser gjennom varierte læringsstrategier og<br />
mestring ut fra egne forutsetninger. Blant<br />
satsingsområdene i 2008 er grunnleggende<br />
ferdigheter, digital kompetanse, elevvurdering og<br />
migrasjonspedagogisk arbeid i Lørenskog.<br />
For fullstendig utlysning se www.finn.no eller<br />
www.lorenskog.kommune.no<br />
Henvendelser rettes til grunnskolesjef Dagfinn Cock<br />
på tlf 67 93 41 63 eller til skolenes rektorer.<br />
Søknadsfrist: 22. februar 2008.<br />
frantz.no<br />
FRANTZ<br />
Kongsvinger Kommune<br />
Tlf. 62 80 80 00 Fax: 62 80 80 10<br />
postmottak@kongsvinger.kommune.no<br />
Ledige stillinger<br />
Kongsvinger har vært by i over 150 år og kommunen har i<br />
dag vel 17.000 innbyggere og i vekst.. Kongsvinger er<br />
regionsenter for 7 kommuner med vel 53.000 innbyggere.<br />
Kongsvinger ligger sentralt på Østlandet med reiseavstand<br />
under 1 time til Gardermoen og vel 1 time til Oslo.<br />
Kongsvinger er grensekommune til Sverige. Kongsvinger<br />
kommune har vel 1.200 medarbeidere. Kommunen er<br />
organisert som 2-nivåkommune.<br />
Kommunen trenger flere ledere for videre utvikling av<br />
kommunen, og for styring og kvalitetssikring av<br />
kommunens forvaltning og tjenesteproduksjon. Utdanning<br />
og kompetanse er et viktig satsingsområde for kommunen<br />
og hele regionen.<br />
For å være med å videreutvikle oppvekssektoren i<br />
Kongsvinger kommune søker vi etter:<br />
Kommunalsjef Oppvekst<br />
Til å være rådmannens nærmeste administrative og<br />
faglige medarbeider innenfor oppvekst- og<br />
utdanningsområdet, søkes leder til nyopprettet stilling<br />
som kommunalsjef Oppvekst.<br />
Ansvarsområder:<br />
•Forebyggende arbeid barn/unge - oppvekstmiljø<br />
•Barnehager<br />
•Skoler<br />
•Utdanning og kompetanseutvikling i et regionalt<br />
perspektiv – interkommunalt samarbeid, samarbeid med<br />
videregående skole, høgskolesenter og næringsliv<br />
Rektor Marikollen skole<br />
Til å lede Marikollen skole søkes rektor med følgende<br />
ansvarsområde:<br />
•Enhetsleder for Marikollen skole med fullt økonomi-,<br />
personal-, fag- og brukeransvar<br />
•Leder for opplæringa ved skolen etter opplæringslova<br />
•Leder for SFO-virksomheten<br />
•Være kommunens representant mot lokalsamfunnet i<br />
bydelen når det gjelder det totale oppvekstmiljøet<br />
For begge stillingene gjelder:<br />
Kontaktperson: Rådmann Oddbjørn Vassli – tlf. 901 35 833<br />
epost: oddbjorn.vassli@kongsvinger.kommune.no<br />
Søknad med CV sendes Kongsvinger kommune,<br />
postmottak, 2226 Kongsvinger eller til<br />
postmottak@kongsvinger.kommune.no.<br />
innen 18. februar 2008.<br />
Fullstendig utlysningstekst:<br />
www.kongsvinger.kommune.no eller kontakt<br />
Servicetorget, tlf. 6280 8000<br />
frantz.no
<br />
?????? Spørrespalten ??????<br />
(Skolelederen har inngått et samarbeid med infoconsensus.<br />
I denne spalten vil vi videreformidle svar på spørsmål som er relevante for skolen.)<br />
DaTaBRILLER<br />
Jeg har nylig tatt en synsundersøkelse og fått beskjed om<br />
at jeg trenger såkalte databriller. I følge optikeren skal<br />
arbeidsgiver dekke utgiftene til slike briller. Stemmer det?<br />
Ja, det stemmer forutsatt at du arbeider jevnlig foran en<br />
dataskjerm.<br />
Begrepet databriller brukes som et samlebegrep for briller<br />
som er spesialtilpasset for bruk foran dataskjermen. Databriller<br />
regnes som et hjelpemiddel på arbeidsplassen og skal i<br />
følge forskrift til arbeidsmiljøloven om ”Arbeid ved dataskjerm”<br />
bekostes av arbeidsgiver.<br />
Arbeidstakere som arbeider ved dataskjerm har rett til synsundersøkelse.<br />
Oppstår det synsproblemer som vurderes å ha<br />
sammenheng med arbeid ved dataskjerm, har arbeidstaker<br />
rett til dekning av utgifter i forbindelse med synsundersøkelse<br />
og tilpassing av databriller hos optiker eller øyelege.<br />
Arbeidstaker har rett til å få dekket utgiftene til briller, dersom<br />
det skriftlige kan dokumenteres<br />
• At brillen som skal brukes ved skjermarbeid, er forskjellig<br />
fra arbeidstakerens egen brille, dvs. at egen brille ikke kan<br />
benyttes. Dette vil som regel gjelde personer over 40-45 år<br />
eller<br />
• At det er aktuelt med korreksjon av relativt svak langsynthet<br />
og/eller skjeve hornhinner eller liknende hos yngre<br />
mennesker som har spesielle problemer ved dataskjermarbeid,<br />
og som ikke bruker briller til daglig. Det kreves<br />
da særskilt og skriftlig begrunnelse fra øyelege/optiker i<br />
hvert enkelt tilfelle<br />
Retten til å få dekket utgiftene til databriller gjelder alle<br />
arbeidstakere som jevnlig og under en betydelig del av sitt<br />
arbeid utfører arbeid ved en dataskjerm. Det er ikke krav om<br />
at arbeidstakeren må benytte dataskjerm daglig. En lærer<br />
som utfører en stor del av sitt for- og etterarbeid til undervisningen<br />
foran dataskjermen vil således omfattes av<br />
forskriften.<br />
Forskriften pålegger arbeidsgiver å dekke utgiftene til en<br />
vanlig god brille. Ønsker arbeidstakeren en dyrere brille/<br />
innfatning, kan det inngås avtale om at arbeidstaker betaler<br />
merkostnaden selv.<br />
mEDISINERINg av ELEvER<br />
Ved vår skole har vi flere elever som er avhengig av å ta<br />
medisiner i løpet av skoledagen. Enkelte av elevene, særlig<br />
de yngste, trenger bistand fra en voksen. Skolen ønsker å<br />
legge til rette for at disse elevene får den bistanden de<br />
trenger, men har behov for praktisk hjelp til utvikling av<br />
gode rutiner med mer. Hvor kan vi henvende oss?<br />
Helse- og Omsorgsdepartementet har nylig vedtatt en endring<br />
i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskriften<br />
har nå fått en ny bestemmelse om legemiddelhåndtering<br />
i skole, barnehage og skolefritidsordninger. Bestemmelsen<br />
pålegger helsestasjons- og skolehelsetjenesten å bidra<br />
til at det etableres rutiner for legemiddelhåndtering i barnehager,<br />
skoler og skolefritidsordninger.<br />
Bestemmelsen trådte i kraft den 1. januar 2008.<br />
Slike rutiner kan blant annet innebære at det legges til rette<br />
for god kommunikasjon og samarbeid med elevens foreldre<br />
og det personalet som skal bistå eleven med medisineringen,<br />
samt råd og veiledning til den mer praktiske siden av legemiddelhåndteringen.<br />
Departementet forutsetter at skolen<br />
ved behov initierer kontakt med helsestasjons- og skolehelsetjenesten<br />
med en forespørsel om veiledning.<br />
Vi anbefaler derfor at dere kontakter skolehelsetjenesten i<br />
deres kommune og ber om veiledning.<br />
Det er ingen bestemmelser som direkte regulerer hvem som<br />
har det formelle overordnede ansvaret for medisinering av<br />
elever og barn i barnehage. Departementet har signalisert at<br />
man skal starte et arbeid med å få hjemlet det overordnede<br />
og formelle ansvaret for legemiddelhåndteringen i skoler,<br />
skolefritidsordning og barnehage.<br />
For Skolelederen
B-PostAbonnement<br />
Returadresse:<br />
Norsk Skolelederforbund<br />
Lakkegata 21<br />
0187 Oslo