NA130 (ordinær eksamen) - Høgskolen i Sør-Trøndelag
NA130 (ordinær eksamen) - Høgskolen i Sør-Trøndelag
NA130 (ordinær eksamen) - Høgskolen i Sør-Trøndelag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Høgskolen</strong> i <strong>Sør</strong>-<strong>Trøndelag</strong><br />
Avdeling for lærer- og tolkeutdanning<br />
Side 1 av 8<br />
Individuell skriftlig<br />
EKSAMEN I NATURFAG 1, <strong>NA130</strong>-B, 30 studiepoeng<br />
ORDINÆR EKSAMEN 20.12.05. BOKMÅL<br />
Sensur faller innen 11.01.06.<br />
Resultatet blir tilgjengelig på studentweb samtidig med registrering av<br />
sensur i studentdatabasen, senest første virkedag etter sensurfrist<br />
(se http://www.hist.no/intern/studentweb/).<br />
NB!! <strong>Sør</strong>g for at du har PIN-koden til studentweb i god tid før sensuren er klar (står på giro for<br />
semesterbetaling. PIN-kodebrev kan om nødvendig skrives ut i servicesenteret, men dette kan<br />
ta noen dager).<br />
Timer: 6<br />
Hjelpemidler: Læreplanverket for grunnskolen (L-97) og Kunnskapsløftet (L06),<br />
tabeller i fysikk og kjemi, lommeregner pluss 2 gulark i hvert av<br />
fagene fysikk og kjemi og 1 gulark i geofag.<br />
Informasjon: Alle oppgavene skal besvares. For å få karakteren E eller bedre, må<br />
deloppgaver på alle oppgavene i alle fagene være bestått<br />
Oppgave 1 (Geofag – 20 %)<br />
a) Gjør greie for viktige eksogene (ytre) landskapsdannende prosesser som preger<br />
nåtidslandskapet under marin grense. Ta gjerne utgangspunkt i Trondheimsområdet<br />
(fra Selbusjøen og fra Støren og ned til fjorden).<br />
b) Været varsles ofte i media. Kartet på figuren under gir oss noe informasjon om<br />
temperatur, nedbør og vind. Forklar disse tre symbolene med tilhørende måleenheter,<br />
og gi et kort værvarsel for <strong>Sør</strong>landet og Nord-Norge.
Oppgave 2 (Reaksjonstyper og beregninger - 20 %)<br />
a) Når en jern(II)løsning tilsettes NH3, kan følgende reaksjon finne sted:<br />
Fe 2+ (aq) + NH3 (aq) + H2O (l) → Fe(OH)2 (s) + NH4 + (aq)<br />
i) Sett navn på reaktantene og produktene i reaksjonen<br />
ii) Balanser reaksjonsligningen<br />
iii) Denne reaksjonen representerer to reaksjonstyper. Hvilke?<br />
b) Fe(OH)2 vil etter hvert reagere videre med oksygen i lufta og danne<br />
jernoksidhydroksid, FeOOH, også kalt rust:<br />
4 Fe(OH)2 (s) + O2 (g) → 4 FeOOH (s) + 2H2O<br />
Denne reaksjonen er en redoksreaksjon.<br />
i) Hva er oksidasjonsmiddel i reaksjonen?<br />
ii) Hva er reduksjonsmiddel i reaksjonen?<br />
c) Hvor mange mol Fe(II)løsning må til for å få dannet 2 g Fe(OH)2?<br />
Side 2 av 8<br />
d) Hvor stort volum av NH3 må tilsettes for å bruke opp alle Fe 2+ -ionene og danne 2g<br />
Fe(OH)2 når konsentrasjonen er 6M?<br />
e) Hvor mange gram rust dannes når Fe(OH)2 reagerer i luft (O2 er i overskudd)?<br />
f) Bestem oksidasjontallet til jern i følgende forbindelser:<br />
i) Fe(OH)2 ii) FeOOH iii) Fe iv) K3Fe(CN)6<br />
g) Tegn elektronkonfigurasjonen til jern og forklar ut fra denne hvorfor jern har<br />
magnetiske egenskaper.<br />
Oppgave 3 (Bindinger, stoffer og egenskaper -15 %)<br />
a) Gjør rede for de ulike bindingstypene vi finner mellom atomer i molekyler og i salter.<br />
Gi eksempler.<br />
b) Vi tilsetter fast natriumklorid i vann. Forklar hva som skjer på makro- og mikronivå og<br />
skriv reaksjonsligning.<br />
c) Vi tilsetter fast natriumklorid i sykloheksan, C6H12. Hva skjer? Begrunn svaret.<br />
d) Tegn strukturformel for og sett navn på følgende forbindelser:<br />
i) CH4 ii) C6H14 iii) C3H7OH iv) C5H10<br />
Dersom forbindelsene har isomerer, tegn og navnsett minst to av dem.<br />
e) Hvilke(n) av forbindelsene i d) vil kunne løses i vann? Forklar hvorfor.<br />
Oppgave 4 (Didaktikk - 5%)<br />
I L97 står det i Natur- og miljøfag under målområdet ”Stoffer, egenskaper og bruk”:<br />
5. klasse:<br />
I opplæringa skal elevene<br />
- lære om sentrale egenskaper ved metall, med hovedvekt på jern, sjå døme på jern<br />
som ruster og bli kjent med metoder for å hindre det
7. klasse.<br />
I opplæringa skal elevane<br />
Side 3 av 8<br />
- planleggje og gjere forsøk for å skilje eit stoff frå ei blanding ved bruk av fysiske<br />
prosessar som å sile, filtrere, løyse og fordampe, og sjå døme på korleis det blir<br />
nytta praktisk<br />
Ta utgangspunkt i ett av læreplanmålene, og lag et forslag til et eksperimentelt arbeid for<br />
målet. Begrunn dine valg.<br />
Oppgave 5 (Mekanikk - 15 %)<br />
I mekanikken studerer vi sammenhenger mellom fart, akselerasjon og krefter.<br />
Gitt at en kasse med massen 3,00 kg glir ned lengden 1,00 m på et skråplan. Skråplanet har<br />
en helningsvinkel på 30 o . Kassa har en startfart v0 = 0 og det virker en konstant friksjonskraft<br />
mellom kassa og skråplanet som er lik 5,00 N. Kassa fortsetter å gli et lite stykke når den<br />
kommer ned på det horisontale underlaget.<br />
a) Tegn inn kreftene som virker på kassa på skråplanet.<br />
b) Bruk Newton’s 2. lov til å beregne akselerasjonen til kassa på skråplanet.<br />
c) Bestem farten til kassa like før den treffer det horisontale underlaget.<br />
d) Beskriv et elevforsøk fra hverdagen der du har med eksempler som viser til at krefter<br />
hindrer bevegelse.<br />
Oppgave 6 (Lys, lyd og varme - 25 %)<br />
I geometrisk optikk studerer vi lysstrålenes egenskaper.<br />
a) Foreslå et elevforsøk hvor det vises til lysets brytning og refleksjon (skriv kort og lag<br />
en enkel skisse).<br />
b) Skriv kort om hva konvekse og konkave linser er. Beskriv egenskapene til disse og gi<br />
eksempler på hvor konvekse linser blir benyttet.<br />
Lydbølger kan bre seg i faste, flytende og gassformige legemer.<br />
c) Gi en kort forklaring på hvorfor lydfarten er større i faste stoffer enn i væsker og gass.<br />
d) Hvilken frekvens har en lydbølge som har en bølgelengde på 0,1 m, og som<br />
forplanter seg med en fart på 3480 m/s gjennom messing?<br />
I termofysikk ser vi på hvordan energibegrepet knyttes til forskjellige prosesser.<br />
e) Foreslå et elevforsøk som viser sammenhengen mellom termiske bevegelser (energi)<br />
og varme (skriv kort og lag en enkel skisse).<br />
f) Hvor mange gram vanndamp med temperaturen 130 o C trengs for å varme opp 200 g<br />
vann i en 100 g glassbeholder fra 20,0 o C til 50,0 o C?<br />
Konstanter:<br />
Tyngdens akselerasjon, g = 9,8 m/s 2<br />
Spesifikk varmekapasitet til vanndamp er cvanndamp = 2,01 · 10 3 J / kg · o C.<br />
Spesifikk varmekapasitet til vann i væskefase er cvann = 4,19 · 10 3 J / kg · o C.<br />
Spesifikk varmekapasitet til glass er cglass = 837 J / kg · o C.
Fordampningsvarmen til vann er lf = 02,26 · 10 6 J / kg.<br />
Formler:<br />
F = m .a<br />
vf = vo + a . t<br />
v = f .<br />
Q = c . m . T<br />
Q = lf · m<br />
Side 4 av 8
Høgskulen i <strong>Sør</strong>-<strong>Trøndelag</strong><br />
Avdeling for lærar- og tolkeutdanning<br />
Eksamenstype<br />
EKSAMEN I NATURFAG 1, <strong>NA130</strong>, 30 studiepoeng<br />
Side 5 av 8<br />
ORDINÆR EKSAMEN 20. desember 2005 NYNORSK<br />
Sensur fell innan dato.<br />
Resultatet vert tilgjengeleg på studentweb samtidig med registrering av sensur i<br />
studentdatabasen, seinast første verkedag etter sensurfrist<br />
(sjå http://www.hist.no/intern/studentweb/)<br />
NB!! <strong>Sør</strong>g for at du har PIN-koden til studentweb i god tid før sensur fell (står på giro for<br />
semesterbetaling. PIN-kodebrev kan om nødvendig skrivast ut i servicesenteret, men dette kan<br />
ta nokre dagar).<br />
Timar: 6<br />
Hjelpemiddel: Tabellar i kjemi og fysikk, ”gulark” i kvart av faga fysikk og kjemi, 1<br />
”gulark” i geofag.<br />
Informasjon: Alle oppgåvene skal bevarast . For å få karakteren E eller betre, må<br />
deloppgåver på alle oppgåvene i alle faga være bestått.<br />
Oppgåve 1 (Geofag - 10 %)<br />
a) Gjer greie for viktige eksogene (ytre) landskapsdannande prosessar som pregar<br />
notidslandskapet under den marine grensa. Ta gjerne utgangspunkt i<br />
Trondheimsområdet (frå Selbusjøen og frå Støren og ned til fjorden).<br />
b) Været varslas ofte i media. Kartet på figuren under gir oss noe informasjon om<br />
temperatur, nedbør og vind. Forklar disse tre symbola med tilhørande<br />
måleeiningar, og gi et kort vêrvarsel for <strong>Sør</strong>landet og Nord - Noreg.
Oppgåve 2 (Reaksjonstypar og utrekningar - 20 %)<br />
a) Når ei jern(II)løysing blir sett til NH3, kan følgjande reaksjon finne stad:<br />
Fe 2+ (aq) + NH3 (aq) + H2O (l) → Fe(OH)2 (s) + NH4 + (aq)<br />
i) Sett namn på reaktantane og produkta i reaksjonen<br />
ii) Balanser reaksjonslikninga.<br />
iii) Denne reaksjonen representerer to reaksjonstypar. Kva for?<br />
b) Fe(OH)2 vil etter kvart reagere vidare med oksygen i lufta og danne<br />
jernoksidhydroksid, FeOOH, også kalla rust:<br />
4 Fe(OH)2 (s) + O2 (g) → 4 FeOOH (s) + 2H2O<br />
Denne reaksjonen er ein redoksreaksjon.<br />
i) Kva er oksidasjonsmiddel i reaksjonen?<br />
ii) Kva er reduksjonsmiddel i reaksjonen?<br />
c) Kor mange mol Fe(II)løysning må til for å få danna 2 g Fe(OH)2?<br />
Side 6 av 8<br />
d) Kor stort volum av NH3 må settes til for å bruke opp alle Fe 2+ -ionane og danne 2g<br />
Fe(OH)2 når konsentrasjonen er 6M?<br />
e) Kor mange gram rust vert danna når Fe(OH)2 reagerer i luft (O2 er i overskot)?<br />
f) Finn oksidasjonstalet til jern i følgjande sambindingar:<br />
i) Fe(OH)2 ii) FeOOH iii) Fe iv) K3Fe(CN)6<br />
g) Teikn elektronkonfigurasjonen til jern og forklar ut frå denne kvifor jern kan vera<br />
magnetisk.<br />
Oppgåve 3 (Bindingar, stoff og eigenskapar -15 %)<br />
a) Gjer greie for de ulike bindingstypane vi finn mellom atomar i molekyler og i salt. Gje<br />
eksempel.<br />
b) Vi sett til fast natriumklorid i vatn. Forklar kva som hender på makro- og mikronivå og<br />
skriv reaksjonslikning.<br />
c) Vi sett til fast natriumklorid i sykloheksan, C6H12. Kva hender? Grunngje svaret.<br />
d) Teikn strukturformel for og sett namn på følgjande sameiningar:<br />
i) CH4 ii) C6H14 iii) C3H7OH iv) C5H10<br />
e) Vil nokre av sambindingane i d) kunne løysast i vatn? Forklar kvifor.
Oppgåve 4 (Didaktikk - 5%)<br />
I L97 står det i Natur- og miljøfag under målområdet ”Stoff, eigenskapar og bruk”:<br />
5. klasse:<br />
I opplæringa skal elevane<br />
7. klasse.<br />
Side 7 av 8<br />
- lære om sentrale eigenskapar ved metall, med hovudvekt på jern, sjå døme på jern<br />
som ruster og bli kjent med metodar for å hindre det<br />
I opplæringa skal elevane<br />
- planleggje og gjere forsøk for å skilje eit stoff frå ei blanding ved bruk av fysiske<br />
prosessar som å sile, filtrere, løyse og fordampe, og sjå døme på korleis det blir<br />
nytta praktisk<br />
Ta utgangspunkt i eit av læreplanmåla, og lag eit forslag til eit eksperimentelt arbeid for<br />
målet. Grunngje dine val.<br />
Oppgåve (Mekanikk - 15 %)<br />
I mekanikken studerer vi samanhenger mellom fart, akselerasjon og krefter.<br />
Gitt at ei kasse med massen 3,00 kg sklir ned lengda 1,00 m på eit skråplan. Skråplanet har<br />
ein helingsvinkel på 30 o . Kassa har ein startfart v0 = 0 og det verkar ei konstant friksjonskraft<br />
mellom kassa og skråplanet som er lik 5,00 N. Kassa fortsett å skli eit lite stykke når den<br />
kjem ned på det horisontale underlaget.<br />
a) Teikn inn kreftene som v verkar på kassa på skråplanet.<br />
b) Bruk Newtons 2. lov til å rekne ut akselerasjonen til kassa på skråplanet.<br />
c) Fastsett farten til kassa like før den treffer det horisontale underlaget.<br />
d) Beskriv eit elevforsøk frå kvardagen der du har med eksemplar som viser til at krefter<br />
hindrar rørsle.<br />
Oppgåve (Lys, lyd og varme - 25 %)<br />
I geometrisk optikk studerer vi lysstrålanes eigenskapar.<br />
a) Foreslå eit elevforsøk kor det vert vist til lysets brytning og refleksjon (skriv kort og lag<br />
ei enkel skisse).<br />
b) Skriv kort om kva konvekse og konkave linser er. Beskriv eigenskapane til desse og<br />
gje eksempel på kor konvekse linser vert nytta.<br />
Lydbølgjer kan bre seg i faste, flytande og gassformige lekamar.<br />
c) Gje ei kort forklaring på kvifor lydfarten er større i faste stoffar enn i væsker og gass.<br />
d) Kva for frekvens har ein lydbølgje som har ei bølgjelengde på 0,1 m, og som<br />
forplantar seg med ein fart på 3480 m/s gjennom messing?<br />
I termofysikk ser vi på korleis energiomgrepet vert knytt til ulike prosessar.
Side 8 av 8<br />
e) Foreslå eit elevforsøk som viser samanhengen mellom termiske rørsler (energi) og<br />
varme (skriv kort og lag ei enkel skisse).<br />
f) Kor mange gram vassdamp med temperaturen 130 o C trengs for å varme opp 200 g<br />
vann i ein 100 g glasbehaldar frå 20,0 o C til 50,0 o C?<br />
Konstantar:<br />
Tyngdas akselerasjon, g = 9,8 m/s 2<br />
Spesifikk varmekapasitet til vassdamp er cvassdamp = 2,01 · 10 3 J / kg · o C.<br />
Spesifikk varmekapasitet til vatn i væskefase er cvatn = 4,19 · 10 3 J / kg · o C.<br />
Spesifikk varmekapasitet til glas er cglas = 837 J / kg · o C.<br />
Fordampingsvarmen til vatn er lf = 02,26 · 10 6 J / kg.<br />
Formler:<br />
F = m .a<br />
vf = vo + a . t<br />
v = f .<br />
Q = c . m . T<br />
Q = lf · m