Last ned KULT nr 3 / 2005 - opPslaget.no

ÕËÔÌ
ÚËÔÔÜ×ÍÌÎ×ÞËÍÖÑÒ
Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿­·²
º±® ®»¹·±²»² Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾«
Ò® í ó Ÿ®¹¿²¹ î ó éò ¼»­»³¾»® îððë

ÕËÔÌ«®
¹»­¬»² Ola
T. Lånke
Õ«´¬«® · ¬·¼»²
Det blir sagt at "tidene skifter og vi med dem". Denne sannhet gjelder vel mer i dag
enn noen gang. Ikke minst gjelder det hva vi bruker tiden til, og pengene. For et par - tre
generasjoner siden hadde de ßeste nok med kampen for det daglige brød. I dag forteller
statistikken at Ola Nordmann bare bruker 10-12 prosent i snitt av sin inntekt til
livsopphold. Det betyr at han kan bruke mye mer til andre ting; til å reise og se, nyte og
oppleve. Folks endrede livsmønster åpner helt nye perspektiver også for myndigheter og
andre som skal legge til rette for samfunnets verdiskaping.
Det er ikke tvil om at mange vil ut i det store utland for å se og oppleve. En bølge av
landsmenn har slått seg ned med feriehus eller time-share-leiligheter i land som Spania,
Italia, Tyrkia osv. Det er ikke grunn til å tro at denne bølgen vil avta med det første.
Likevel tror jeg det er plass til å tenke alternativt. Alle vil ikke foretrekke utlandet til
enhver tid. Internasjonalt ser vi også en annen trend, nemlig at mange vil reise
"alternativt". De vil fylle sin fritid med meningsfylt innhold. Sydens sol er ikke å forakte,
men det Þnnes også andre verdier, tenker mange. De vil lære, de vil bli kjent med
historie, religion, miljø og mennesker. Kort sagt vil de utvide horisonten og øke sin
sosiale kompetanse.
Hvilke muligheter åpner dette? Jo, i en tid hvor folk foretar raske forßytninger vil de
rekke over mer på kortere tid. De vil i økende grad etterspørre kvalitet og søke til det
opprinnelige og ekte. I bygde-Norge Þnnes disse ressursene over alt. Kultur og
kulturminner, landskap, fauna, bygninger, skikker og tradisjoner. Det gjelder å se og ta i
bruk. Jeg tror vi hittil bare har sett begynnelsen på hva disse ressursene kan bety i den
fremtidige verdiskaping i våre bygder. Bare etter å ha bladd gjennom noen nummer av
KULT forvisses jeg om at her ligger enorme verdier som kan utnyttes bedre enn tilfelle er
i dag. I en framtid hvor færre og færre vil kunne brødfø seg gjennom tradisjonelle
næringer, blir det avgjørende at vi klarer å utvikle vår kreativitet. Og i stedet for å
betrakte forandringer som en truende fare - mot liv og eksistens bør en heller se etter
muligheter. Allerede har vi sett gode eksempler på at noen har lyktes med det.
Et stikkord som oftere går igjen i diskusjonen om næringsutvikling er "kultur". Våre
statlige myndigheter har tatt til orde for å gjøre mer aktivt bruk av kulturen i
næringssammenheng. I året som gikk var jeg med og behandlet to stortingsmeldinger
hvor dette temaet stod sentralt. Den ene hadde tittelen "Kultur og næring" og den andre
het "Leve med kulturminner". Den første endte med et vedtak i Stortinget om at
Regjeringen skal utarbeide en sektorovergripende handlingsplan, der det
næringspolitiske virkemiddelapparat tas i bruk for å utnytte det potensial som ligger i
skjæringsfeltet mellom kultur og næring. I den andre meldingen ble det satt fokus på
bruken av kulturminner og kulturmiljøer og den betydning disse har som ressurser i
samfunnet. Stortinget ga sin tilslutning til igangsetting av ßere tiltak for å sikre
bevaringen av kulturminnene og for utnyttelsen av disse som ressurser. Stikkordene her:
Vern gjennom bruk.
Jeg vet at noen vil riste oppgitt på hodet av slike tanker. Dette er urealistisk. Det var
kanskje noen som sa det da den første Rennebumartnan ble lansert. De sier neppe det
samme i dag. Nå er Birka på statsbudsjettet fra 2006, som et fremtidig nasjonalt
kompetansesenter innen husßid og håndverk.
Bruk av kulturminner? I Oppdal har de konkrete planer om å få til en interessant
utnyttelse av gravfeltet på Vang. Det blir svært spennende se hva det kan bli til. Det
samme gjelder et annet prosjekt, nemlig den unike "seterbyen Vålåskaret" i Meldal, hvor
tilsvarende arbeid er satt i gang. Slik Þnnes det langt ßere kulturminner av høy verdi i
bygdene enn mange er klar over. Det er på tide å se nærmere på hvordan disse også kan
utnyttes i en helhetlig sammenheng med tanke på ny verdiskaping? Et annet aktuelt
tema er nå satt på det internasjonale kartet under betegnelsen "slow food". Mange er
opptatt av å ta vare på våre mattradisjoner. Disse er en viktig del av kulturen som også
må inn i denne helhetssammenhengen.
Kultur er i tiden som aldri før. Barn og unge blir på en helt annen måte i dag stimulert
til kunstnerisk og kulturell virksomhet. Kulturskole og kulturell skolesekk er stikkord.
De lærer og inspireres til å bruke sine skapende evner. Dette åpner muligheter til et
innholdsrikt liv for den enkelte og til skapende virksomheter i bygdene. Jeg er overbevist
om at dette også vil kunne være et tiltrekkende mål både for mennesker som vil se og
oppleve og for de som måtte søke etter et fast sted å bosette seg.
Av Ola T. Lånke, stortingsrepresentant
- medlem av Stortingets kulturkomite i åtte år og levende opptatt av kulturvern.
Õ«´¬
Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿­·²»¬ º±® ®»¹·±²»²
Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾«
Redaktør:
Dagnn Vold
dagÞnn@mediaproÞl-as.no
Annonsekonsulent:
Mari Haugset
mari@mediaproÞl-as.no
Redaksjon og abonnement:
Mediaprol AS
Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu
Telefon 72 42 76 66 - Telefax 72 42 79 97
epost: dagÞnn@mediaproÞl-as.no
Kulturkontakter:
Meldal - kulturkonsulent Kari Garberg
tlf. 72 49 51 00
Midtre Gauldal - kultursekretær
May Britt Aas
tlf. 72 40 30 63
Oppdal-kulturlederKari Storli Simonsen
tlf 72 40 15 10
Rennebu - enhetsleder Astri Snildal
tlf 72 42 81 67
Annonser:
MediaproÞl AS
Abonnement 2005:
Kulturmagasinet sendes gratis alle
husstander i Meldal, Midtre Gauldal,
Oppdal og Rennebu.
Abonnement utenom regionen kr 100,-
Opplag: 8 000
Produksjon/Utgiver:
MediaproÞl AS, Berkåk
Trykk:
ST Trykk AS, Orkanger
Forsiden:
Fredheim skole, Støren
Foto: DagÞnn Vold
Õ«´¬ ðíóîððë

Ù±¼ Ö«´
Ü»¬ ´§­»® · ­¬·´´» ¹®»²¼»®
¿ª ¬·²¼®¿²¼» ´±­ · µª»´¼ô
±¹ ¬«­»²¼» ¾¿®²»¸»²¼»®
³±¬ ¸·³³»´»² ´±­¿ ¸»´¼ò
God kulturell jul og et godt nytt år til dere alle!
- DagÞnn Vold -
Utgivelser 2006
- Jakob Sande
Nr. Utgivelse Frist for stoff
Nr. 1 onsdag 22. mars torsdag 9. mars
Annonsepriser 2006
1/1 side kr 5.500,00
1/2 side kr 3.000,00
1/4 side kr 1.650,00
1/8 side kr 900,00
pr. mm kunngjøringer kr 6,20
Prisene inkluderer oppsett og farger.
Mva. kommer i tillegg.
Mediaprol AS
tlf 72 42 76 66 - epost: dagÞnn@mediaproÞl-as.no
Heder i sølv til Liv Strand
- side 7
×ÒÒØÑÔÜ
Kulturgjesten 2
Juletrefest i Budal 5
Nils Knivmaker 5
Vi synger julen inn 7
Julelektyre fra biblioteket 7
Ung skaperlyst 7
Heder i sølv for husßid 9
Engleutstilling på Å 11
Fra samme kirke? 11
Nytt historiehefte om Åmotsdalen 11
Historiske årsskrift 12
Sæterboka - en luggum julegave 12
Vedlikehold i Vålåskaret 12
Rotor - en motor i Midtre Gauldal 13
Turboka 13
Trønderske dialekter 15
Far tå folk 17
Kulturminnet 17
Smykker ut stortingsbenker 17
Har klokka ringt for siste gang? 19
Klinger og lefse til jul 21
RognesSonglag med balsam 21
Ungdommens Kulturmønstring 23
Maret på Vang 23
Õ«´¬ ðíóîððë í

ß´´» ¹±¼»
¬·²¹ »®
* ö Gjelder Ù»´¼»® ved ¾»­¬·´´·²¹ bestilling før ºa® den ¿² 30. îððê sept-05
P ÕÑÕÕ ÚÎß ÍßÒÍ ÛÎÌ×ÔÍÌÛÜÛ ÑÙ ÔßÙÛÎ ËÌÍq ÕÌÛ ÎÛÌÌÛÎ
Þ»­aµ ±¹­” ª”® P µaµµ»²¿ª¼»´·²¹ ÎÛÐÎÛÍÛÒÌßÒÌ ÚÎß°” Ó×ÛÔÛ ÑÐÐÜßÔ ÞÛÍq ÕÛÎ ÑÍÍ ÊÊÍ ßóÍ
Ì»´»º±² éî ìî ïì ëé
Ô¿²¹ °»²¬ ¬±®­¼¿¹ ïò ­»°¬ò ¬·´ µ´ò îîòðð
ì
Ê· ¸»´°»® ¼»¹ ³»¼ ”
´»¹¹» º®¿³
­¬®a³ ¬·´ ¸§¬¬¿ ¼·
í
Ê· ¸¿® ¼§µ¬·¹» »´»µ¬®·µ»®» ­±³
·²­¬¿´´»®»® µ±²¬¿µ¬»²» ±¹ ¾®§¬»®²»
¼»® ¼« a²­µ»® ¼»³
× ª”® ¾«¬·µµ º”® ¼« µa°¬
µ±³º§®ô ÌÊ »¬½
Ê¿²´·¹» °²·²¹­¬·¼»® ðèòððP ïêòðð
Ôa ®¼¿¹ ­¬»²¹¬ò
ØÇÌÌÛÎ
· ´¿º¬ ±¹ ­¬¿ª´¿º¬
±¹ ØÇÌÌÛÌÑÓÌÛÎ
°” Ò»®­µ±¹»² ±¹ Ñ°°¼¿´
©©©ò´«²¼¸¿²¼´¿º¬ò²±
¬´º éî ìî êì çð
Ú®·´«º¬­´·ª ó Ö»¹»®»
Ì«¾¾­ ¬®«¹»® ó Ü««² ª”°»²­µ¿°
Ô¿º¿§»¬¬» ¿µ¬®¿¼·±»® ó ͱ®¼·² ¸a®­»´ª»®²
ݱ²¬¿½¬ ¸«²¼»°»·´»® ó Ü®»­­«®¾”²¼
ÜÝóïëë Ó·½®±íõò
Ô¿º¿§»¬¬» ­»¬¬»® »² ²§ ­¬¿²¼¿®¼ º±® ¸ª¿ ­±³ µ®»ª»­ ¿ª »²
¿µ¬®¿¼·±ò Ò” ê É¿¬¬ò Û¬ ­µ®·¬¬ º±®¿² ¿´´»ÿ
ͬ»·²¿® ηµ­¬¿¼ô Ó»´¼¿´ ó ¬´º çðè íî îéð ó ®·µ­¬¿¼­à±²´·²»ò²±
[ÐÒ×ÒÙÍÌ×ÜÛÎæ çóîð øïè÷
Ì»´»º±² éî ìí íð íï
Ì»´»º±² éî ìí íð ëë
Ì»´»º±² éî ìí íð íé
Ì»´»º±² éî ìí íð ëê
Ì»´»º±² éî ìí íð ìð
Ì»´»º±² éî ìí íð íë
°±­¬ çóïéøïí÷
Ì»´»º±² éî ìí ïï ëè
ͬ(®»²
ß°±¬»µ
çóïêòíðøïí÷
Ì»´»º±² éî ìí èð èð
Ì»´»º±² éî ìí íð êð
Ì»´»º±² éî ìí íð ìí
Ì»´»º±² éî ìí íð íé
Ì»´»º±² éî ìí íð ëê
Ù¿«´¼¿´ Û²»®¹· ßÍ
Ì»´»º±² éî ìí ëè ðð
Ì»´»º±² éî ìí ïç ìì
³»¼´»³­­»®ª·½»
Ì»´»º±² éî ìí íð îð
Ê·²³±²±°±´»¬
Ì»´»º±² éî ìí íì êð
Ó¿²ó±²­æ ïïóïê ̱®­æïðóïé Ú®»æ ïðóïè Ô(®æïðóïë
Õ«´¬ ðíóîððë

Gammeldags juletrefest i Budal
Onsdag 4. januar ønsker Kulturens Venner i Midtre Gauldal å slå et slag for den gammeldagse juletrefesten. Da inviterer de
sammen med folkeakademiet og kulturkontoret alle i kommunen til juletrefest i Budal ßerbrukshus kl 19.30. Naturligvis vil
juletregang stå sentralt, og Kirsti Marie Reitan i Kulturens Venner forteller at det også vil bli gammeldags servering med poser med
brød og kakao til.
Ellers vil utßytta budaling Per Gunnar Voll, nå bosatt på Lillehammer, komme å fortelle om juletrefester før i tiden. Voll har
nettopp gitt ut boka «12 lodd sølv». Solveig Rise vil lese dikt skrevet av hennes far Einar Tilseth og Budal Songlag vil delta.
Ò·´­ µ²·ª³¿µ»®
Døpenamnet er Nils Karl Magnus
Karlsen. Sine barne- og grunnskoleår
hadde han på Orkanger, men ßytta
senere til Oppdal der han nå som
pensjonist bor sammen med kona Åse.
Blikkenslager var den yrkesaktive tittelen, men
Nils er mest kjent som en dyktig knivmaker og
reparatør. Sjøl vil han ikke tallfeste knivproduksjonen,
men vi blir enige om at det er et tall
med minst to nuller bakom. Nils er en lettlynt,
humørfylt kar med glimt i øyet. Han har vanskelig
for å sitte i ro uten arbeid mellom hendene, betror
kona Åse oss.
Blikkenslager og altmuligmann
På Orkanger drev familien, med far Karl
Magnus Karlsen i spissen, et stort blikkenslagerverksted.
Etter ßytting til Oppdal ble
blikkenslageryrket gjenopptatt, men i mindre
målestokk. Jeg går fortsatt forbi mange takrenner
jeg har montert her på Oppdal, sier Nils. Det
borger for kvalitet mener han, når en vurderer alle
åra som er gått siden han monterte dem. Han måtte
oppgi blikkenslageryrket på grunn av armer og
skuldre som streiket, men Nils ble slett ikke
arbeidsløs for det. Alle i nærmiljøet vet at når noe
slutter å fungere er det lurt å ta turen til Nils å få
det reparert. Veskelås og små Þnstilte saker er midt
i blinken for en netthendt kar. Og som en ekte
Petter Smart blir de ßeste av problemene løst på
kjøkkenbordet eller i garasjen "sjå om Nils".
Handlag med kniv en slektsarv
Det var av min far Karl Magnus jeg lærte
knivmakeri, forteller Nils. Far var viden kjent som
ßink kniv- og klokkemaker. Langt uti slekta var
også "Stum-Kal", som har mange vakre kniver og
sølvarbeider etter seg her i Oppdal.
På spørsmål om Nils også har drevet som
klokkemaker svarer han, "e har brøtte suinn nåen tå
dem å". Men klokkehandel er en Þn hobby, legger
han smilende til.
Om Nils har laget nydelige tobakksdåser, staup
og drikkehorn med graveringer og siseleringer en
mester verdig, er det kniv og slirer som står hans
hjerte nærmest. En "Nilskniv" er et praktarbeid
med Þnt graverte holker og nysølvplater. Skaftet
lager han av valbjørk og ibenholt. Knivbladet er det
for det meste Odd Morken på Sel som smir. Bedre
kjent som smeden på Jørundgård.
"Filmstjerne"
For ei tid sia var stuggu her full av lyskastere,
forteller Nils. Det var rene studioet, folk med
Þlmutstyr og kameraer overalt. Grunnen til
besøket var dokumentarÞlmen "Knivsmed", som
Glomdalsmuseet Þkk innspilt. Åses kjøkkenbord
med verktøy, og fagkunnskapene til Nils ble
grundig festet til Þlmen. Denne dokumentaren har
gått på kinoer over hele landet, forteller han. Nils
har også deltatt i en sekvens for Þlmen "Tradra".
Den underlige Þlmtittelen er romanispråk og betyr
egentlig å kjøre. Det er en og en halv times Þlm om
tater- liv på godt og vondt, forteller Nils. Sjøl var
han kanskje ikke helt enig i alle Þlmens
framstillinger av taterlivet, sett fra eget ståsted.
Etter kaffe og gode rundstykker forlater vi Nils.
Før vi rekker å smelle bildøra i lås, starter en motor
i garasjen.
Tekst/foto: Arne Lundaløkk
Õ«´¬ ðíóîððë ë

ê
Þ»­aµ­¿¼®»­­»æ Îa¸³» Ù”®¼ô Ñ®µ¿²¹»®
¬´º éî ìè íè ðð ó º¿¨ éî ìè íè ðï ó »°±­¬æ ±®µ¿²¹»®àµ±²¬±®°´¿²ò²±
Õ«´¬ ðíóîððë

Vi synger julen inn
Det er tradisjon for å synge julen inn i løpet av
desember. Den samme tradisjonen Þnnes i alle våre
kommuner, og de ßeste arrangement foregår rundt
den samme helga.
Oppdal:
18. des. Oppdal kirke kl 19.30
19. des. Lønset kirke kl 19.30
Når det er påske leser folk krim. Hva leser de
når det er jul? Vi kontaktet Liv Haugen og Marit
Bergsrønning på biblioteket på Løkken for å høre
folks lesevaner. Men svaret var at det er ingen
trend når det gjelder julelektyre for voksne. Barn
derimot har sine hobbybøker med juleinnhold, Alf
Prøysen og Sven Norquist - bøker som aldri går av
mote. Foreldre nå er mer bevisst på å gjøre ting
sammen med ungene. Det kan enten være
høytlesning eller lage ting sammen med ungene. Vi
setter frem hobbybøker ved skranken når det
nærmer seg desember, og de lånes alltid raskt ut,
forteller Liv Haugen.
35.000 titler
Liv Haugen kan fortelle at de tilsammen i
Meldal har 35.000 titler ved bibliotekene. Vi har
hatt økning i utlån hvert år i det siste, og sist
september hadde vi en økning på 10%, forteller en
strålende fornøyd Liv.
Allsidig utvalg
De voksne har ingen trend når det gjelder
julebøker, men det spenner over hele feltet. Anne B.
Ragde og Jo Nesbø er populære forfattere som de
venter stor etterspørsel etter nå fremover.
Lydbøker har blitt et nytt medium som har blitt
populært. Tilbudet her er i det siste utvidet kraftig,
og mange nyheter kommer også i form av lydbøker
med en gang. Det Þne med lydbøker er at det kan
kombineres med andre aktiviteter.
Filmer er også et nytt og økende tilbud ved
bibliotekene. IMeldal kjøper de inn norske Þlmer
og Þlmer som er bygd på kjente bøker.
Kanskje er biblioteket verdt et førjulsbesøk?
Midtre Gauldal
16.12. Singsås kirke kl 19.30
18.12. Støren kirke kl 16.00
18.12. Soknedal kirke kl 19.30
18.12. Budal kirke kl 20.00
Rennebu
16. 12. Innset kirke kl 18.00 og 20.00
- utdeling av Rennebu kommunes kulturpris
Ö«´»´»µ¬§®»²
º®¿ ¾·¾´·±¬»µ»¬á
Biblioteket på Løkken: Liv Haugen og Marit Bergsrønning frister Jan Erik Mjøen med bøker .
Åpningstider bibliotekene
MELDAL
Hovedbiblioteket tlf. 72 49 68 81
Tirsdag 10.00 - 15.00
Onsdag 10.00 - 19.00
Torsdag 14.00 - 19.00
Fredag 10.00 - 15.00
Lørdag 10.00 - 13.00
Grefstad lial tlf. 72 49 76 20
Onsdag 17.00 - 20.00
Torsdag 11.00 - 13.00
Storås llial tlf. 72 49 83 40
Onsdag 17.00 - 20.00
Torsdag 12.30 - 14.30
MIDTRE GAULDAL
tlf 72 40 32 52
Mandag - fredag 10 - 13 17 - 19 (unntatt fredag)
RENNEBU
tlf 72 42 81 70
Mandag og torsdag 16.00 - 19.00
Onsdag 10.00 - 13.00
OPPDAL
tlf 72 40 15 20
Mandag og torsdag 14.00-20.00
Onsdag 10.00-15.00
Lørdag 10.00-14.00
Siste åpningsdag før jul er torsdag 22. des.
I mellomjula har vi åpent onsdag og torsdag.
Tekst: DagÞnn Vold Foto: Olav Dombu
Meldal
07.12. Adventskonsert
i Meldal Samfunnshus
kl. 19.30
18.12. Meldal kirke
kl. 20.00
NYHET:
˲¹ ­µ¿°»®´§­¬
P º®¿ ·¼»
¬·´ ª·®µ»´·¹¸»¬
Interkommunal elevbedrift- og
entreprenørskapmesse 1. februar 2006.
Logo-juryen valgte forslaget til Marte Tøndel fra
Meldal som den beste logoen. Juryen bestod av
ordførerne Bjørn Rogstad (Rennebu), Erling Lenvik
(Midtre Gauldal) og Ingrid Skarstein (Meldal).
Meldal, Rennebu og Midtre Gauldal kommuner
samarbeider om en ny, felles
entreprenørskapsmesse for grunnskoler og
videregående skoler. Den har fått navnet Ung
skaperlyst fra idé til virkelighet, og skal
arrangeres i Meldalshallen 1. februar 2006.
Messa er et utstillingsvindu for elevbedrifter,
ungdomsbedrifter og andre entreprenørskapsprosjekter
i skolene. Elevene får egne stands for
presentasjon av sine bedrifter og prosjekter, og de
får mulighet til å konkurrere om priser innenfor
ulike kategorier. Fra scenen vil unge artister
underholde. Deltakere og besøkende vil også
kunne følge foredrag med tema entreprenørskap.
Dette er et arrangement for og med ungdom.
Veldig mange elever ved ungdomsskolene og de
videregående skolene i de tre kommunene er
involvert i arbeidet med messa. Elever fra
studieretning medier og kommunikasjon ved
Meldal videregående skole lager messeavis,
ungdomsbedrift på studieretning hotell og
næringsmiddelfag ved Meldal videregående skole
står for matservering/matsalg og en elev ved
Meldal ungdomsskole skal være konferansier.
Navnet på messa er resultat av en navne-og
logokonkurranse blant 9. klassinger ved Rennebu
ungdomsskole, studieretning salg og service ved
Gauldal videregående skole og
medier/kommunikasjon og formgivingsfag ved
Meldal videregående skole. Veldig mange gode
forslag kom inn. Fredag 11. november 2005 møttes
ordførerne for de tre arrangørkommunene, for å
kåre vinneren og dermed bestemme hva som blir
navnet og logoen for messa. Vinnerforslaget er
laget av Marte Tøndel, som er elev ved medier og
kommunikasjon på Meldal videregående skole.
Sparebank1 Midt-Norge er hovedsponsor for
messa.
Arrangørene håper på god deltakelse fra
grunnskoler og videregående skoler i de tre
kommunene. Invitasjon blir også sendt til skolene i
Orkdal, Rindal og Oppdal.
Õ«´¬ ðíóîððë é

Õ±²¬®±´´ ¿ª ¼·¬¬
­·´±¬¿´»¿²´»¹¹
è
Ê· «¬ºa®»® µ±²¬®±´´ô ­»®ª·½»ô ®»°¿®¿­±² ±¹
­»®¬·B­»®·²¹ ¿ª ­·´±¬¿´»®ô
ª·²­ô ­°·´´ô ®»¼­µ¿°»® ±¹ ¬·´¾»¸a®ò
Ù±¼µ»²¬ ¿ª Ò±®­µ Í»®¬·B­»®·²¹ ¿ñ­ò
Bjerkli Landbruksservice
Ñ´» ß®²» Îa¬¬«³ô éîçè Þ«¼¿´»²
¬´ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî
©©©ò¾»®µ´·´¿²¼¾®«µ­­»®ª·½»ò²±
INTERDATA BERKÅK AS
Regnskap - Økonomi - Rådgivning
Autorisert Regnskapsførerselskap
Bruk din dyrebare tid til det
du tjener penger på!
Vi tar regnskapsarbeidet og
veileder i økonomiske spørsmål.
BERKÅK avd Soknedal avd Trondheim
Postmyrveien 19 2.etg. Meieribygningen Bratsbergvn. 5
7391 RENNEBU 7288 SOKNEDAL 7493 TRONDHEIM
tlf 72 42 82 00 tlf 72 43 34 07 tlf 73 82 26 57
www.interdata.no post@interdata.no
Õ«´¬ ðíóîððë

www.birka.net - en annerledes julegavebutikk
Birka, nasjonalt senter for kunst og håndverk, har kommet inn på Statsbudsjettet med en bevilgning på kr 500.000. Vi
håper naturligvis på mer, men ser det samtidig som en milepæl at vi har fått plass på Statsbudsjettet, forteller daglig leder
Audhild Øye.
Planen til Birka er å sette opp et bygg på Berkåk som skal bli en arena for kunst og håndverk. Audhild Øye sier at
reisingen av et slikt bygg nok vil ta litt tid, men at nettsiden www.birka.net kan fungere som arena inntil videre. Målet
vårt er å samle det meste av det som Þnnes av kunst og håndverk i landet på denne nettsiden. Vi har kommet godt i gang, og
nettsiden er i ferd med å bli en veiviser innen næringa. Her Þnnes det skikkelig mange julegaver med høy kvalitet, og
nettsiden gir deg telefonnummer og nettadresse til den kunstneren eller håndverkeren du ønsker å bestille julegaver fra.
Ø»¼»® · ­a´ª
º±® ¸«­A·¼
Liv Strand er selve inkarnasjonen på Innset
Husßidslag. Hun var med og startet laget for 20 år
siden, og hun har vært en kreativ og pådrivende
leder alle disse åra. Under årets Rennebumartna
Þkk hun utdelt Norsk Husßidslag sin Hedersnål i
sølv for sin innsats.
På bildet er det leder i Sør-Trøndelag Husßidslag
Ivar Dubvik som overrekker Liv hedersnåla med
diplom.
For tyve år siden var jeg innom vevstuggu på
Kvikne. Der syntes jeg det var så bra at noe slikt
måtte vi få i stand her på Innset også. Som sagt så
gjort. Vi startet Innset Husßidslag pr. telefon og
dannet et interimstyre. Deretter søkte vi
kommunen om å få ta over «1950-bygget» på
skolen - da det nettopp var bygd ny skole. Huset
Þkk vi disponere mot at vi betaler kostnadene med
det, og dermed var vi i gang, forteller Liv - som må
karakteriseres som et handlingens menneske.
Liv ble naturligvis valgt til leder, og det har hun
vært siden. Dem påstår at det stoppa hvis e
slutte som leder, men det e berre tull, vet du. Det e
itj formann som ska gjørrø det sjø.
Vevstoler fra loft og lemmer
Når de var kommet igang med laget, måtte det
skapes muligheter for aktivitet. Det ble plukket
fram vevstoler fra loft og lemmer på Innset, og
karene laget «kontramarsjer» og annet utstyr som
trengtes til vevene. Vi arrangerte ßere kurs, og
aktiviteten var stor. Kvinnfolka hadde bedre tid da
enn nå, sier Liv.
Jeg har sagt at vi kvinnfolka har gjort mye
gratisarbeid mens poteten har kokt. Men, tiden har
forandret seg - heldigvis. Nå er det mange som
driver med husßid og har klart å skaffe seg et
levebrød av det. Samtidig er det utviklet eldre
produkter i ny drakt. Nå har slike produkter en
egen verdi og er mer akseptert. Liv synes at
vevstolen også er terapi, og den får tankene bort
fra det som kan være litt trasig.
Stort engasjement rundt Rennebumartnan
Innset Husßidslag har i dag 28 medlemmer,
men det har til tider vært ßere medlemmer. Lagets
største «aktivitet» er Rennebumartnan, og der har
de gjort suksess ßere år. Laget legger ned veldig
mye arbeid i salgsboden sin, og for det har de blitt
belønnet med Folkets martnaspris i 1994 og den
egentlige Martnasprisen i 1995. Det har alltid
vært stort engasjement rundt martnan, og da har vi
fått karan vår til å gjøre mye rart. Liv er kreativ, og
det bærer hennes engasjement også bud om. Har
hun fått en idé, skal det mye til for å stoppe henne.
Boden til Innset Husßidslag er alltid full av
innbydende varer, og Liv forteller at det aldri er
problemer med å fylle boden - heller omvendt.
Medlemmene er velvillig til å stille opp for å stå i
boden, og laget har også to utßytta medlemmer
som er ivrige martnasdeltagere. Vi bruker hvert
år å ha en utlodning i forbindelse med martnan.
Inntektene derfra går til å dekke kostnadene med
lagets lokaler på Innset.
Liv har også deltatt i konkurranser på
Rennebumartnan. I 2001 og 2002 ble hun premiert i
design-konkurransen, og i 2002 Þkk hun
utmerkelse i konkurransen «Ta pennen fatt» - der
hun skrev om sin drøm innen husßid.
Klingenberg-krona
I 1998 Þkk husßidslaget laget en kopi av en
gammel brudekrone fra Klingenberg på Innset.
Originalen står utstilt på Glomdalsmuseet. Lokale
håndverkere bidro til gjennomføringen, og de Þkk
støtte økonomisk lokalt til å gjennomføre
prosjektet. Krona har siden rekonstruksjonen vært
utleid til ßere bryllup, den har til og med vært
brukt i et bryllup i Italia.
Utsmykking på Tynset
Da KULTbesøkte Liv var hun på tur til
sykehuset på Tynset, der hun hadde fått et
utsmykkingsoppdrag sammen med sønnen Olav.
Utsmykkingen er bygd opp med Livs åkle som
kombineres med Olav sine svart-hvit bilder.
Øverst: Livs eget varemerke - et hjerte - som hun
syr på alle sine produkter.
Til høyre: Ragnhild viser Liv sin ponsjo i saueskinn
som hun vant designkonkurransen med i 2001.
Tekst/foto: DagÞnn Vold
Õ«´¬ ðíóîððë ç

Ü·­¬®·µ¬»¬­ ³»­¬ ³±¼»®²» «¬­¬§®
ïð
Ñ°°¼¿¬»®¬ ¼·¿¹²±­¬·­»®·²¹­«¬­¬§®
º±® ¼» A»­¬» ¾·´³±¼»´´»® ¹a®
±¾¾»² ®¿­µ¬ ±¹ »ºº»µ¬·ª¬ÿ
éîèè ͱµ²»¼¿´ ó ¬´º éî ìí íî êðñêï ó º¿¨ éî ìí íï ìë
©©©ò¿¿®¸¿«¹ò²±
éîçð ͬa®»² ó ¬´º éî ìí ëí ìë
»ó°±­¬ »·¼­³±º±¬±à½î·ò²»¬
ر­ ±­­ º”® ¼« «¬ºa®¬
¼»¬ ³»­¬» ·²²»²
­¬»®µ­¬®a³ ±¹
­ª¿µ­¬®a³
Þ·´´·¹ º±® µ«²¼»² ó º¿¹´·¹ ¸a§ µª¿´·¬»¬ÿ
¬´º éî ìí ïï ðî
IDSMO FOTO
Marin
Pizzeria og restaurant
ved stasjonsveien på Berkåk
Tid for julebord. Bestill bord.
Over 70 forskjellige retter
Juletallerken/Pinnekjøtt
Tyrkiske kebabretter
Pizza
Forskjellig grillmat
Alle rettigheter
2. juledag: Julefest kl 22.00
med levende musikk.
Aldersgrense 20 år.
Åpningstider:
mand - tors 11-23
fred - lørd 11-24
søn 11-23
Tlf 72 42 66 77
Ó»¼ Ú´»¨·´”² º”® ¼« »²
´”²»®¿³³» °” ·²²¬·´ êð °®±­»²¬
¿ª ¾±´·¹»²­ ª»®¼·ò Ü« µ¿² º®·¬¬
¾®«µ» ´”²»¬ ¬·´ ¼»¬ ¼« ³”¬¬» a²­µ»
«¬»² ” ­aµ» ¾¿²µ»² ±³ ²§¬¬ ´”²ò
벬»² »® ¼»² ­¿³³» ­±³ º±®
±®¼·²b®» ¾±´·¹´”²ò
η²¹ ðéíðð »´´»® ­» ­³²ò²± º±®
³»® ·²º±®³¿­±² ±³ Ú´»¨·´”²
Õ«´¬ ðíóîððë

Engleutstilling på Åi Meldal
I desember har Å-byggene laget ei trivelig julegate gjennom sentrum, og det vil også være ulike
arrangement gjennom hele desember. Julegata er pyntet med granbar og nek - trasdisjonelt og trivelig.
Som en del av arrangementet vil det også bli arrangert engleutstilling i bedehuset. Det er gått ut
invitasjon til alle i Oppbygda om å lage en engel eller å hente fram en eller ßere engler fra skap og skuffer
i alle farger og fasonger. Engleutstillinga åpner på Luciadagen 13. desember og vil vare fram til
sotsøndagen 19. desember.
Har du en engel som du gjerne vil låne ut, er det bare å ta kontakt med Maj Britt Svorkdal Hess i
Oppbygda grendalag.
Ú®¿ ­¿³³» µ·®µ»á
Rennebu-borden, krusikset i Rennebu kirke og et skap ved Kongsvold
Fjellstue er omtrent fra samme tids-epoke, og fortellingene sier at de alle tre
kanskje kommer fra den gamle kirka i Rennebu.
Etter gamle
skrifter har det
sannsynligvis vært
to kirker i Rennebu
- en på Voll og en
ved Kjønnan. Den
ene kirka var innviet
til St. Mikael og
den andre til St.
Peter, og kirka ved
Kjønnan var
bygdas hovedkirke
- i allefall på 1400tallet
da soknet
hette Flå sokn.
Kirka på Voll
var ei stavkirke
som ble reist rundt
1150. Kirka på
Kjønnan opphørte å
eksistere på 1500-tallet, og
sannsynligvis ble noe av
inventaret overført til kirka
på Voll. Olav Brandt skreiv i
Rennebu kirkes jubileumsberetning
fra 1969 at det er
sannsynlig at kirka på Voll
hette St. Mikaels kirke, sjøl om
det er alminnelig antatt at det
var St. Peters.
Men - fra hvilken kirke kom
disse gjenstandene? Det får vi
nok aldri vite med sikkerhet.
Sannsynligheten er imidlertid
stor for at de en gang kanskje har
vært under samme tak.
Skapet som henger på
Kongsvold Fjellstue skal være
kjøpt på auksjon i Rennebu i
1900. Det ble sagt at det kom fra
gammelkirka i Rennebu, og ble
brukt til å oppbevare nattverden
i. Det er grove utskjæringer på
skapet. På døra i midten er det
Jesus på korset. Ellers er det
sannsynligvis Jomfu Maria og
Maria Magdalena som er på
sidene.
Nordens eldste dobbeltvev
en unik nasjonal kulturskatt fra
1100-tallet ble utlånt fra
Universitetets oldsakssamling i
1947, og har siden vært sporløst
forsvunnet. Selv om det i årenes løp har vært lett
etter borden har den ikke vært mulig å Þnne igjen.
Det Þnnes heldigvis ßere bilder og nøyaktige
beskrivelser av Rennebuborden, som trolig er en
liten bit (14 x 44,5 cm) av en større vevnad. Borden
er en likesidet dobbeltvev med ull (rød og blå) i det
ene laget, mens det andre er av lin. Den kommer
trolig også fra den ene av de to kirkene som sto i
bygda i middelalderen, men det er ingen i dag i
Rennebu som vet hvordan klenodiet ble oppdaget,
eller hvordan den havnet i Oldsakssamlingen.
Rennebuborden er nå rekonstruert av Tora
Husan for Rennebumartnan.
Krusikset er Rennebu kirkes største
kostbarhet. Korsets Þre armer har runde felt ytterst,
hvor evangelist-attributtene er påmalt. KrusiÞkset
ligner ved første øyekast til forveksling krusiÞkset
fra Urnes kirke. Men mens Kristus på
UrneskrusiÞkset står oppreist og bærer en
kongekrone (kongekrusiÞks), bærer Kristus på
kirka i Rennebu tornekronen, og han henger på
korset. Dette skulle tyde på at Rennebu-krusiÞkset
tilhører den gotiske epoke, hvor lidelseskrusiÞkset
var det vanlige. Det skulle da stamme fra første
halvdel av 1200-tallet.
Tekst/foto: DagÞnn Vold
Ò§¬¬
¸·­¬±®·»¸»º¬» ±³
Ÿ³±¬­¼¿´»²
Storskrymten Spaserklubb utgir i disse
dager sitt tredje historiehefte om
Åmotsdalen, i Oppdal kommune. Det
som skulle bli et enkelt hefte, har på
grunn av stor tilgang på stoff og bilder
blitt til tre utgaver. Det første kom i år
2000, med tittel "Åmotsdalen i fortid og
nåtid" i et opplag på 500 stk. Dette ble
utsolgt etter kort tid.
Ÿ³±¬­¼¿´»²
ó Ú®¿ ¼¿´ ±¹ º»´´
Þ»ºº¾®«¿ ­±³ «¬´»¹¹¿®¾®«ô ­´·µ ¼»² µ¿²­µ» ­” «¬ ºa® º´±³³»² · ïçíîò ß²²» Ía´·»ò
ͬ±®­µ®§³¬»² Í°¿­»®µ´«¾¾ îððë
Året etter, i 2001 kom det andre heftet med tittel
"Åmotsdalen Folket og tuftene" i et opplag på 700
stk. Av dette er det noen eksemplarer igjen.
Det tredje og siste heftet har fått tittelen
"Åmotsdalen Fra dal og fjell", i et opplag på 700
stk. Heftet spenner vidt, fra Åmotsdalen ved siste
istid, steinalder og forskjellige funn og historier fra
vår nære fortid. Det er benyttet mange bilder og
strektegninger for å beskrive historiene. Vi håper
dette heftet gir gode leseropplevelser om
utviklinga - fra de første veidemenn som la igjen
sine spor, til i dag. Redaktører for heftet er Willy
Olsen og Sturla Sæther, begge Oppdal.
Åmotsdalen
Åmotsdalen, er seterdalen uten bilveg. Dalen
har det opprinnelige miljøet bra bevart, og i og med
at dalen er landskapsvernområde, vil den også bli
verdifull for kommende generasjoner. Med fjella
rundt som alltid har vært verdifulle fangstområder
for Oppdal, og mange fortidsminner, har det vært
stor tilgang på stoff.
Salg
Heftet er og få kjøpt hos Installasjon Oppdal AS,
Driva Samvirkelag, Elkjøp Oppdal AS, Oppdal
Kommune v/Kulturkontoret, Eystein F. Wolden,
Willy Olsen, og Sturla Sæther.
Õ«´¬ ðíóîððë ïï

Innunder blåe himmelrand
er årsskriftet til Rennebu Historielag og Innset
Historielag. Skriftet er også i år allsidig, og
årskavalkaden som har vørt de siste årene gjør skriftet
ennå mer verdifullt.
Heftet blir solgt av grendekontaktene til historielagene,
og er ellers å få kjøpt i Rennebu Nedre Handel på Voll,
Samvirkelaget på Innset og Rennebu Turistkontor
Heftet kommer i salg i månedsskiftet.
Íb¬»®¾±µ¿
ó »² ´«¹¹«³ «´»¹¿ª»
Sist på september blesæterboka for
Soknedal presentert. Boka har fått
tittelen Kom no, Dagros. Ansvarlig for
utgivelsen er Soknedal Historie- og
Museumslag, og boka er ført i pennen av
Arnold Bakken.
Sæterboka for Soknedal er på 289 sider. Den er
innbundet og opptrykt i 1000 eksemplarer. Bygda
har mange sætrer, faktisk er det 200 sætrer som er
beskrevet i boka. Grendamenn har hatt ansvaret for
innsamling av opplysningene og bilder fra
sæterdrifta i de forskjellige sæterdalene. Mange
ßotte bilder har blitt med i boka. Her får vi
innblikk i hvordan folk arbeidet med å foredle
mjølka, stelle husdyra og sæterlivet ellers.
Gode historier med både skjemt og alvor i, er
også samlet inn. De gir et godt innblikk i en tid som
nok aldri kommer tilbake. Markaslåttens betydning
for garden har Ola Birger Vagnild beskrevet i et
eget kapittel. Boka inneholder i det hele tatt mye
verdifull og interessant lokalhistorie som nå er tatt
vare på for ettertida.
Hvis du er på utkikk etter en luggum julegave,
så kan sæterboka for Soknedal være et godt tips i så
måte. Boka koster 350 kroner og kan kjøpes i
Soknedal Sparebank, Soknedal Sparebanks Þlial på
Støren og Rådhuset på Støren. Informasjon om
boka kan også fås hos Magnhild Ødegård.
ïî
Stig Rune Bråten, Soknedal
Årsbok for Meldal historielag
Årboka til Meldal Historielag er å få kjøpt ved Meldal
Sparebanks avdelinger.
Boka kommer i salg først på desember.
Ê»¼´·µ»¸±´¼
· Ê”´”­µ¿®»¬
Det er et stort behov for å styrke kunnskapen om riktig vedlikehold, restaurering
og rehabilitering av eldre hus. I behovsanalyse om antikvarisk håndverk utarbeidet
av Riksantikvaren i 2003, heter det at det er stort behov for kvaliserte håndverkere
til vedlikehold og istandsetting av eksisterende bygningsmasse generelt og vernede
bygninger spesielt, sier Leif Olav Aasløkk i «Knoppskyting fra fjord til fjell».
«Knoppskyting fra fjord til fjell» har arrangert
kurs i restaurering av gamle lafta bygninger.
Målet med disse kursa er å øke kompetansen
når det gjelder praktisk håndverk i
restaureringssammenheng. Mange av kursdeltagerne
har tømmerhus selv som de vil ta vare
på. Kursene er møteplass hvor praktiske grep blir
diskutert. Her kan en vel si at det ikke er noen fasit,
men at en får trening i å vurdere og eventuelt
bekreftelse på at en vurderer rett. I og med at dette
er vernede bygninger så stilles det strenge krav til
håndverket. Øksa er et viktig redskap på disse
kursa, forteller kursansvarlig Leif Olav Aasløkk.
Befaring
Det ble i fjor høst gjennomført en befaringsdag i
Vålåskaret hvor de gikk over de enkelte bygg og så
på hva som var reparasjonsbehovet. Det var på
forhånd gjort et gravearbeid ved veggene på husa
da jordbakken mer eller mindre har kommet over
de nederste stokkene.
Materialkurs
Vi gjennomførte så et 3-dagers materialkurs
som var beregna på å Þnne de riktige materialer
som skulle brukes i utskiftingsarbeidet i
bygningene, sier Aasløkk. Vi fant et område i
Romundstadbygda i Rindal hvor skogen var
seintvoksende og det var stor mulighet til å Þnne
utmalma virke. Nå er tømmeret barka slik at det
kan brukes i kurset i midten av juni.
Praktis kurs i høst
I høst ble det invitert til et praktisk og teoretisk
kurs når det gjelder vedlikehold av bygningsmassen
i Vålåskaret. Kurset Þkk god påmelding, og
med gode kursholdere var det faglige i gode
hender. Faglig ansvarlig for kurset var Steinar
Moldal (Senter for bygdekultur),
restaureringshåndverker Hans Marumsrud og
fylkeskonservator Finn Damstuen.
På kurset ble den store utfordringen jekking og
utskifting av stokkene. Vi tok for oss uthusa,
som utgjør den nederste husrekka. Her måtte det
skiftes både stokker, samhald, golvåser og stolper.
Hans Marumsrud har erfaring i jekking og
opprettingsarbeider, og vi Þkk under kurset fokus
på bruk av de riktige materialer.
Det er viktig at eiere av gamle hus og
håndverkere får styrket sin kompetanse på dette
området. Derfor var det gledelig at det ble så stor
deltagelse for kurset, sier Leif Olav Aasløkk.
Tekst: DagÞnn Vold
Foto: Leif Olav Aasløkk
Kursleder Steinar Moldal, daglig leder
på Senter for Bygdekultur på Dovre
viser ivrige kursdeltagere hvordan en skal
restaurere gamle tømmerbygninger.
Õ«´¬ ðíóîððë

Ihøst var «utviklingsagentene»
på ferde i
Midtre Gauldal. De
ville ta ungdommen i
kommunen på alvor
for å høre hvordan de
ønsker seg Midtre
Gauldal.
Prosjektet «utviklingsagentene»
har sitt utspring
i Trondheim, men ble sist
vinter utvidet også til
andre kommuner. Vibeke
Nordmo ble kontaktet av
Blilyst for å være med, og
Blilyst og kommunen delte
kostnadene for Vibekes
deltagelse i prosjektet.
Vibeke «betalte tilbake»
støtten ved å arrangere ei
samling der alle ungdomsskoleelevene
i kommunen
ble invitert for bl.a. å si sin
mening om hvordan de
ønsker seg bostedskommunen.
Bøgda Vår 2005
Årboka til Oppdal Historielag blir solgt av grendekontaktene
til historielaget, og er ellers å få kjøpt i
bokhandelen til Domus i Oppdal (Notabene) - og hos
Husßiden.
ÎÑÌÑÎ ó »² ³±¬±®
· Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´
Arkitekt med militærleir
Vibeke Nordmo er nylig utdannet arkitekt. For
tiden arbeider hun hos fotograf Eidsmo og er sterkt
engasjert i ungdomsarbeid. Det ble bare sånn,
sier Vibeke når vi spør hvorfor denne originale
kombinasjonen. Som hovedoppgave på arkitektstudiet
hadde Vibeke den nedlagte Snurruhagen
militærleir på Støren. Hvordan kan leiren brukes,
og hvilke arkitektoniske omgjøringer må til?
Engasjementet endte opp med at Vibeke kjøpte
hele leiren av forsvaret, og etter avtale med
kommunen skal den være til offentlig bruk.
Det er ingen konkrete planer for
Snurruhagen ennå. Vi har prøvd oss litt fram, og i
høst ble det i samarbeid med Jens Storli i
Kulturtorget arrangert ei kulturhelg med tilbud for
hele familien.
Rotor
Det andre arrangementet i leiren var Rotor.
Denne dagen var et resultat av Vibekes deltagelse i
prosjektet Utviklingsagentene.
Jeg er lokalpatriotisk av natur, og vil at
Støren og Midtre Gauldal skal være et bra sted.
Ungdommen har potensiale til å gjøre noe med sin
egen situasjon, og jeg har muligheter til å gjøre noe
gjennom Snurruhagen - både for ungdom og
andre, forteller Vibeke.
Prosjektet Utviklingsagentene er et verktøy for å
fremme ungdommens engasjement. Det kan
beskrives som roterende idéutvikling, der
ungdommen roterer fra bord til bord der det sitter
voksne som skal få fram deres engasjement. De
voksne representerte hver sine områder, og var alle
«maktpersoner» i kommunen - som ordfører,
lensmann, representanter fra idrettslaget,
handelsstanden, ungdomsskolen, kulturlivet med
ßere. Vibeke Þkk hjelp fra andre utviklingsagenter
til å gjennomføre dagen.
Oppslutningen fra ungdommen med 200
Inne i Snurruhagen leir kom det fram mange idéer fra
ungdomsskoleelevene i Midtre Gauldal.
deltagere ble så bra at vi måtte dele dem i to
grupper. Den ene gruppa hadde underholdning og
mat mens den andre Þkk komme med sitt
engasjement for kommunen. Etterpå byttet de
roller.
De voksne stilte konkrete spørsmål innenfor sitt
felt, og det kom fram masse forslag fra
ungdommen. Likevel er det generelle inntrykket
at ungdomm i Midtre Gauldal stort sett er fornøyd
med sin situasjon, forteller Vibeke.
Egen katalog
Målet med dagen var å ta ungdommen på
alvor. Derfor skal vi gi ut en katalog med alt av
idéer som kom fram i løpet av dagen. Denne
katalogen skal brukes som en idébank til videre
arbeid for ungdom i kommunen. Vibeke har bare
akkurat begynt med kartlegginga av alt som kom
fram av idéer, og bunken hennes viste at katalogen
blir både innholdsrik og interessant.
Beste idé blir premiert
Når katalogen er ferdig skal ungdomsrådet i
Midtre Gauldal plukke ut den beste idéen eller de
beste idéene for premiering. De har fått kr 25.000
fra ungdomsfondet i Blilyst og fra kommunen.
Disse pengene skal brukes til å realisere den idéen
eller de idéene som blir premiert. Selv om
ungdomsrådet bevilger penger bare til ett prosjekt,
ligger de andre idéene der fortsatt og klare til bruk,
sier Vibeke, som synes at dette arrangementet var
så vellykket at det kanskje er en idé å gjøre det på
samme måte med voksne også.
Tekst: DagÞnn Vold
Foto: Vibeke Nordmo
Bygdabladet
Utgiver er Støren museum og historielag, og bladet
har et opplag på 1100. Hver utgivelse av bladet
inneholder artikler om Støren som «stasjonsby» og
jernbanens betydning for stedet. Ellers er det et allsidig
og interesant innhold i årets blad.
Salgssteder: Bokhandelen i Domussentret, Esso
Støren, Rimi Støren, Støren Trelast og Servicetorget på
Rådhuset.
Ì«®¾±µ¿ þìì ²§»
¬«®»® · Ñ°°¼¿´
λ²²»¾« ܱª®» Í«²²¼¿´þ
Tilbakemeldingene på turboka 40 turer i
Oppdal, som kom ut for to år siden, har
vært svært positive. Helsinger som "takk
for boka, Jon" og "når kommer en ny
bok" har vært til oppmuntring, og en
viktig spore til denne boka med 44 nye
turer, som Jon Strand ga ut i høst.
Jeg kan
bruke ordene
til Aasmund
Olavsson Vinje:
"Eg er som du
veit ein fjellets
mann, derfor
dreg eg til fjells
så tidt eg kan".
Turene i fjellet
har gitt meg
mange gode
minner. Disse
vil eg gjerne
dele med ßere.
Nå i 2005 er det
Friluftslivets år
med målsetningen
om å
synliggjøre
friluftslivets
mangfold. Vi
bor i en fantastisk region. Boka viser noe av det
mangfold en har i naturen i Oppdal og
nabobygdene. At jeg har utvidet antallet med Þre
turer, er et symbol på at turene i denne boka går i
Þre fjellkommuner. Men tallet 44 har også
personlig betydning. Jeg kan se tilbake på 44 år
som lærer og 44 års ekteskap med Solveig, forteller
Jon Strand.
I likhet med den første boka legges det opp til
turer til alle årstider. Det er turer på vann, i skog og
sæterdaler og i høgfjellet. Turene spenner vidt, - fra
enkle familieturer til noen mer krevende toppturer.
I beskrivelsen er det lagt vekt på dypere kjennskap
til turområdene - med kulturminne og historier
som hører til de enkelte turene.
For å få rett turdata og kartskisser i boka er det
brukt GPS på turene. På en egen side i boka er det
gjengitt koordinater for start- og endepunkt for alle
turene. Ved å lære og bruke kart og kompass, og
ved å studere kartet nøye før hver tur og
innlegging av fastpunktene i GPS-en, er du rimelig
trygg på å Þnne fram under vanskelige værforhold.
Samtlige turer har jeg gått eller syklet. På de
ßeste turene har jeg hatt med turvenner med
spesiell tilknytning og kjennskap til de aktuelle
turområdene. Dette har gitt meg hyggelig turfølge
og nyttige opplysninger som er lagt inn i
turbeskrivelsen. Jeg har også erfart at ingen veg er
lang med en venn ved sin side. Jeg vil rette stor
takk til de som har vært med meg på turene, sier
Jon. Jeg vil også takke Mediehuset OPP og
graÞker Anders Løvsletten for særs godt
samarbeid. Og en spesiell takk til kona mi og Kjell
Haugland for korrekturlesing.
Ord til slutt: Gled deg over det vakre og
storslåtte i naturen. Husk at alt er gitt oss til lån. Vi
må forvalte skaperverket rett og overlevere det til
nye generasjoner. Riktig god tur!
Boka koster kr 225, og den er å få kjøpt på
bokhandelen på Oppdal og Turistkontoret på
Berkåk.
Õ«´¬ ðíóîððë ïí

ïì
P ³·¼¬ · ¾´·²µ»² º±® ­µ·¿µ¬·ª·¬»¬»®
Þ¿µµ»²» ¸¿® «¬º±®¼®·²¹»® º±® ¾”¼» ­¬±®» ±¹ ­³”ò
Ú¿³·´·»ª»²²´·¹ ¿²´»¹¹ P ±°°µa®¬» ¬«®´a§°»®ò
Ì¿® ­·µ¬» °” ”°²·²¹ ´a®¼¿¹ ïéò ¼»­»³¾»®ò
Í»­±²¹µ±®¬ ª±µ­»² ºa® ðïòðïòðê ïèéëôó »¬¬»® ðïòðï îëððôó
˲¹¼±³ ±ª»® é ”®ô ºa® ðïòðïòðê ïëéëôó »¬¬»® ðïòðï îïððôó
Ú±® ³»¼´»³³»® · λ²²»¾« ×Ôæ ª±µ­»² ïèéëôóñ«²¹¼±³ ïëéëôó
Tlf 97 68 08 19 www.nerskogenskisenter.no
Ì®»²¹»® ¼« ¸»´°
³»¼ Ü»µµá
Ô»ª»®»® ¼»µµ ¬·´æ
Ì®·´´»¾”®ô ­½±±¬»®ô ³±¬±®­§µµ»´ô ßÌÊô
°»®­±²¾·´ô ì¨ì ¾·´»®ô ٱ󵿮¬ô
´¿­¬»¾·´ô ¿²´»¹¹ô ´¿²¼¾®«µ
η²¹´·u­ Ü»µµ­»²¬»®
éííî Ôaµµ»² Ê»®µ ó Ì´º éî ìç êç ëð
Ö«´¿ ²b®³»® ­»¹ òòò
¬¿ ¬«®»² ¬·´ Ôaµµ»²ÿ
Ó¿­­» «´»¹¿ª»¬·°­
Ê»­µ»® ó Ù¿ª»¿®¬·µ´»® ó Ò¿¬¬ó¬a§ ó Õ´b®
͵±´»¬¬»®ñ͵± ó п®º§³»® ó ͳ§µµ»®
ÍqÒÜßÙÍŸÐÛÒÌ
ïèò ¼»­ò
ïìòðð ó ïèòðð
͵± íççôó
Ì«²·µ¿ ëççôó
͵a®¬ íìçôó
Õ«´¬ ðíóîððë

ت±® ¾b®»® ¼»¬ ¸»² ³»¼
¬®a²¼»®­µ»
¼·¿´»µ¬»®á
Litt om talespråkutviklinga i vår
del av Trøndelag.
Av Stian Hårstad
Like lenge som dialektforskninga har eksistert i
Norge, har det pågått en debatt om hva som er den
riktige og naturlige utviklinga for et målføre. På
den ene sida står representantene for ei
konserverende holdning: de som mener at hvert
målmerke som forsvinner, er et tap av historie og
tradisjon. Disse maner til motstandskamp for å
verne om de eksisterende formene, og de vil drive
offensiv språkrøkt for å hindre utvanning og
"erosjon" av språket.
På motsatt side står de som hevder at former
går ut av bruk som et resultat av naturlig
evolusjon. Talsmennene for denne ßøyen ser ikke
bortfall av enkelttrekk som en trussel mot
dialekten, men som et trinn i en forbedringsprosess
fram mot et mest mulig velfungerende språk. Disse
vil ikke styre språket i noen retning, men heller
henge med på den utviklinga som trengs for at
språket skal holde tritt med samfunnsendringene.
Mellom disse ytterpunktene Þnnes selvsagt en
mengde andre syn på språklig endring, men vi skal
ikke ta for oss hele spekteret her. Det vi skal merke
oss, er at alle nordmenn har sin plass på denne
skalaen. Vi klarer rett og slett ikke å forholde oss
nøytrale til den kjensgjerning at dialektene endrer
seg over tid, og språkutviklinga er derfor et yndet
tema både i avisspaltene og rundt salongbordet.
Språk og språkbruk fenger og berører oss på ßere
vis, og når man synes at været er oppbrukt som
samtaletema, er det bare å gi seg i kast med
dialektene.
Språkets signaleffekt
Den store interessen for dialektenes ve og vel
henger sammen med talespråkets funksjon som
identitetsmarkør. Språket er det viktigste redskapet
vi har både til å signalisere hvem vi selv er, og til å
identiÞsere andre. Når en person endrer på sin
språklige atferd, oppfatter vi dette gjerne som et
tegn på at han eller hun også har forandret identitet
eller personlighet.
Innenfor talemålsforskninga er det vanlig å anta
at språkutviklinga gjenspeiler samfunnsmessige
endringer, og hvis dette stemmer, kan vi trygt si at
Trøndelag og trønderne har gjennomgått
forandringer de siste tiårene. Det er snart førti år
siden professor Einar Haugen (amerikansk lingvist
med røtter i Oppdal) uttalte at dialektene i
Trøndelag gjennomgår ei omstrukturering i retning
av et mer "generelt trøndersk", og etter dette har en
rekke andre språkforskere stadfestet at det skjer ei
utjamning av språkforskjeller innenfor regionen
vår. Lokale særtrekk og spesielle ord forsvinner
etter hvert som trønderne tar i bruk former som har
et større utbredelsesområde. Som vi vet, er det
fortsatt betydelig språklig avstand mellom de
forskjellige delene av trøndelagsfylkene. Det er
fullt mulig å høre om en person kommer fra
Oppdal, Frøya eller Lierne, så noe felles trøndersk
talemål er det ikke snakk om ennå. Men det
foregår ei stadig nedsliping av forskjellene, og etter
hvert er det blitt lite igjen av de dialektgrensene
som tidligere gjorde det mulig å skille selv
nærskyldte grender fra hverandre.
Situasjonen i vår del av Trøndelag
Oppdal, Rennebu, Meldal og Midtre Gauldal er
Þre gode naboer med mange kulturelle fellestrekk,
blant annet i talemålet. De nordøstlige delene av
Midtre Gauldal (omtrent det som tilsvarer gamle
Singsås og Støren herreder) skiller seg nok mest fra
resten av regionen språklig sett, men i grove trekk
har dette dialektområdet tradisjonelt vært rimelig
ensarta. Samtidig har det skilt seg fra andre deler
av Trøndelag, og ßere dialekttrekk har fortsatt sitt
trønderske kjerneområde her.
Det gjelder blant annet vår variant av det som
mange oppfatter som de to viktigste ordene,
nemlig "jeg" og "vi". I vårt hjørne av fylket heter det
"e" og "oss" (eller "öss" med en litt åpen ø-lyd), og
selv om vi innimellom hører at også innfødte sier
"æ" og "vi" (kanskje særlig på Løkken, Støren og
Oppdal), vil nok tradisjonsformene dominere i
mange år ennå.
Et annet trekk som er nokså særegent for denne
delen av Trøndelag, er monoftongeringa. Særlig i
Rennebu, Soknedal og Gauldalen, men også delvis
i Oppdal og Meldal, smelter lyder som "ei", "øy" og
"au" sammen til en enkeltvokal (monoftong).
"Stein" blir til "sten", "røyk" blir til "røk", og
rennbygger og soknedalinger spiser "grøt".
Monoftongene ser ut til å holde seg, men de vinner
neppe nytt terreng, for når ord med diftong blir
lånt inn i talemålet i våre dager, får "tvilyden"
bestå. Derfor har vi fått ord som "heis", "teip" og
"hjeLpepLeiar" (L-en står her for såkalt tjukk l) når
disse oppÞnnelsene har dukket opp.
Utjamning er et annet karakteristisk trekk ved
dialektene i vårt område. Dette fenomenet Þnner vi
også i andre målfører i indre Trøndelag, men nå
tyder ßere undersøkelser på at utjamninga er på
vikende front. Former som "å vårrå", "ei vukku" og
"sommo" oppfattes av mange som avstikkende og
iørefallende, og de blir av enkelte erstattet med mer
"normale" varianter som "å vær", "ei uk/uke" og
"samme". De to første eksemplene er såkalt
apokoperte former som er forkorta på samme måte
som vi reduserer østlendingenes "å kaste" til "å
kast". Den norske dialektologen Amund B. Larsen
observerte slike forkorta former ("å vør" og
lignende) i Gauldalen allerede i 1880-åra, så noe
nytt fenomen er det ikke. Og selv om denne
utviklinga er påvist ßere steder, er det ikke snakk
om noen hastig retrett. Fortsatt er det mange som
holder tradisjonelle utjamna former i hevd, og de
vil ikke bli utradert med det første.
Dialekttrekk på tilbaketog
Da er nok framtida mørkere for det som
tidligere har vært ei av de dominerende
presensformene i vår del av fylket. Den såkalte aklassa
av (langstava) verb har tradisjonelt hatt
forma "kasta" i presens (nåtid). I de senere årene
har imidlertid e-presens tatt over i stor grad, og
Stian Hårstad er cand.philol.
med hovedfag i nordisk
språkvitenskap. Han er nå tilsatt
som doktorgrads-stipendiat ved
Institutt for nordistikk og
litteraturvitenskap ved NTNU i
Trondheim.
særlig yngre språkbrukere opptrer ofte med bare
ett bøyningsmønster for begge klassene: Både "e
træffe, føle " og "e kaste, håppe". Da jeg undersøkte
språkbruken blant ungdom i Oppdal i 2004, kunne
jeg høre bare ytterst få tilfeller av a-presens, og den
samme tendensen Þnner vi trolig i Meldal,
Rennebu og Midtre Gauldal, selv om utviklinga
ikke har kommet like langt alle steder.
Et like utrydningstruet fenomen er dativ. Selv
om det fortsatt er mange som skiller mellom å gå
"ut i ´fjøse" og å være "uti `fjøsa", er det mye som
tyder på at den yngste generasjonen ikke tar denne
distinksjonen i bruk. Denne utviklinga har de
trønderske bygdene felles med andre dativområder
i landet, selv om det også meldes om unntak, blant
annet fra Gudbrandsdalen, der denne spesialiteten
holdes i hevd i større grad.
Det ser også ut til at bøyningssystemet for ßertall
av en del substantiv gjennomgår ei forenkling.
Tradisjonelt blir en "kar" i vårt område til "kara" i
(ubestemt) ßertall, mens ei "katt" blir "katto" eller
"kattå" når det er ßere av dem. Nå viser det seg at
ßertallsendinga for hankjønn, -a, tar over for -å
eller -o som blir brukt på hunkjønnord, slik at vi får
former som "katta" og "gruppa" i ßertall. Dette gir
oss da den bestemte forma "kattanj" der vi tidligere
hadde "kattinj", "kattånj" og lignende. Noen
substantiv bøyes med -e i ßertall; "bygd/bøgd" blir
"bygde/bøgde", og "gris" blir "grise". I deler av
fylket (kanskje særlig i trondheimsområdet) har
imidlertid a-endinga begynt å ta over denne klassa
også. Det gjør at vi kan høre former som "grisa" og
"nåla" i ßertall, og det er nok ikke helt utenkelig at
denne uttalemåten har kommet et godt stykke opp
i Gauldalen og Orkdalen også.
Påvirkning fra trondheimsmålet
Hvis vi tar for oss de formene som ser ut til å
være på frammarsj, har de veldig ofte det til felles
at de kan Þnnes igjen i trondheimsmålet. Og i
mange sammenhenger er det nettopp dialekten i
trønderhovedstaden som blir trukket fram som den
viktigste påvirkningsfaktoren for målførene i vår
landsdel. Dette betyr imidlertid ikke at alt
trondhjemmerne tar i sin munn, automatisk blir
spredt til alle andre trøndere. Det er nemlig mye
som tyder på at et språktrekk må oppfattes som en
fellesnevner for en større region for at det skal
vinne fram. Det må altså ha en bredere støtte for å
bli adoptert av andre. Trondhjemske former som
Forts. side 21
Õ«´¬ ðíóîððë ïë

ïê
éîèè ͱµ²»¼¿´
Ì´º éî ìí èð çð
Ú¿¨ éî ìí èð çç
Ê¿®»¾·´»®æ
ìïì îð íêì ó çéë çð ðîë ó çëç ìí ðëê
Ì·¼´·¹ ®«¬» Ì®±²¼¸»·³ ó Ñ°°¼¿´ ççë çí ìïï
Har du funnet drømmeboligen,
bør du tenke på
hvordan du skal
unngå marerittet!
www.gjensidigeoppdal.rennebu.no
Ø¿²¼´¿º¬·²¹
Tradisjonell handlafting
- etter dine eller
våre tegninger!
Vi kombinerer også
handlaft og bindingsverk.
Vår spesialitet:
- tilpasning
etter dine ønsker!
Velkommen til vår laftehall på Berkåk!
ت¿ »® ËÕÓá ˲¹¼±³³»²­ µ«´¬«®³a²­¬®·²¹ ¹·® ¼»¹
­¿²­»² ¬·´ ” ª·­» ¿²¼®» ¸ª¿ ¼« ¼®·ª»® ³»¼ò Þ´·® ¼«
³»¼ °” ¼»² ´±µ¿´» ³a²­¬®·²¹»² ¸¿® ¼« ³«´·¹¸»¬ ¬·´ ”
¾´· ¬¿¬¬ «¬ ¬·´ º§´µ»­³a²­¬®·²¹ · Õ´b¾« ïéòóïçò ³¿®­ô
±¹ ¼»®»¬¬»® Ô¿²¼­³a²­¬®·²¹»² · Ì®±²¼¸»·³ò
ت¿ µ¿² ª· ¼»´¬¿ ³»¼á Ü« µ¿² ¼»´¬¿ ³»¼ ¿´´»
µ«´¬«®¿µ¬·ª·¬»¬»® ­±³ ¼»­·¹²ô ³«­·µµô ¬»¿¬»®ô ¼¿²­ô
¾·´´»¼µ«²­¬ô ´·¬¬»®¿¬«®ô ª·¼»±ô º±¬±ô µ«²­¬¸”²¼ª»®µô
­¬¿²¼ «°ô ¸«­A·¼ ±­ª
Ü« µ¿² ¼»´¬¿ ¿´»²» »´´»® · ¹®«°°»®ò
ß´¼»®¹®»²­»² »® ïð óîð ”®ò
Ó»´¼¿´ îïò ¿²«¿® · Ó»´¼¿´ Í¿³º«²²­¸«­ò Д³»´¼òº®·­¬ ïíò ¿²«¿®
Ó·¼¬®»óÙ¿«´¼¿´ îçò ¿²«¿® · Þ«¼¿´ Ú´»®¾®«µ­¸«­ µ´ ïéòððò Д³»´¼òº®·­¬ ïíò ¿²«¿®ò
Þ¿®²¿­ Õ«´¬«®³a²­¬®·²¹ô º®¿ íóïð ”®ô îèò ¿²«¿® · Þ«¼¿´ Ú´»®¾®«µ­¸«­ò
Ñ°°¼¿´ îèò ¿²«¿® · Þ»®¹¸¿´´»² µ®»¬­¸«­ °” ʱ¹²·´´ò Д³»´¼òº®·­¬ îíò ¿²«¿®ò
ˬ­¬·´´·²¹»² ”°²»­ µ´ ïëòððô ±¹ ­½»²»º±®»­¬·´´·²¹»² ­¬¿®¬»® µ´ ïêòððò
λ²²»¾« îèò ¿²«¿® · Þ»®µ”µ Í¿³º«²²­¸«­ µ´ ïèòððò Д³»´¼òº®·­¬ ïëò ¿²«¿®
ײº± ±³ ´±µ¿´³a²­¬®·²¹»²» ñ °”³»´¼·²¹ ­» ©©©ò«µ³ò²±
Õ«´¬ ðíóîððë

Ú¿® ¬” º±´µòòò
Í·²¹­”­ Þ§¹¼»³«­»«³ º»·®»® · ”® éðó”®­ «¾·´»«³ô ±¹ ¼»¬ »® »µ­¬®¿ ¸§¹¹»´·¹ ¿¬ ª· · «¾·´»«³­”®»¬ µ¿² ¹· «¬
ª”®¬ ºa®­¬» ´±µ¿´¸·­¬±®·­µ» ¸»º¬»ô ­·»® ´»¼»® · Í·²¹­”­ Ó«­»«³ó ±¹ ¸·­¬±®·»´¿¹ Õ·®­¬· Ó¿®·» λ·¬¿²ò
Ü»¬ ¸¿® ´»²¹» ªb®¬ »¬ ºa´¬ ­¿ª² ¿¬ Í·²¹­”­ ·µµ» ¸¿® ¸¿¬¬ »¬ ­´·µ¬ ¸»º¬»ò Ó¿²¹» ¸¿® ­²¿µµ»¬ ±³ ¿¬ ¼»¬
º±®»´·¹¹»® ³§» ª»®¼·º«´´¬ ­¬±ºº ­±³ ¼»¬ ¸¿­¬»® ³»¼ ” ¬¿ ª¿®» °”ò Þ´¿²¬ ¿²²»¬ ¾´» ¼»¬¬» ¼®aº¬»¬ °” ­·­¬» ”®­³a¬»¬
· ´¿¹»¬ò ͬ§®»¬ º«´¹¬» ±°° ³»¼ ” ª»´¹» »· ®»¼¿µ­±²­²»³²¼ô ±¹ ¼»²²» ¸¿® ¾»­¬”¬¬ ¿ª Õ»´´ Îa²²·²¹­¹®·²¼ô Û´·
Í»­­»²¹ ±¹ Õ»´´ λ·¬¿²ò Õ·®­¬· Ó¿®·» λ·¬¿² ¸¿® ±¹­” ¼»´¬¿¬¬ · ¿®¾»·¼»¬ò O Ê· ¬¿® ­·µ¬» °” ¿¬ ¼»¬¬» ­µ¿´ ¾´· »¬
”®´·¹ ¬·´¬¿µô ±¹ ª· ¸”°»® ¿¬ ³¿²¹» ª·´ »²¹¿­»®» ­»¹ô ­·»® Õ·®­¬· Ó¿®·» ó ­±³ ¸”°»® ³¿²¹» ª·´ ´·µ» ¸»º¬»¬ò
ÕËÔÌ«®
Kråskapet vi skal ta for oss er
kommet til Trøndelag
Folkemuseum fra Meldal. Det
kunne godt ha kommet inn
fra hele området som KULT
dekker, men det kunne heller
ikke ha kommet fra andre
områder.
Slik kan vi si at dette skapet er
typisk for møbler og dekor i vestre
del av Sør-Trøndelag i slutten av
1700-tallet. Utformingen skapet har,
kan en Þnne i hele landet i 1700årene,
men den malte dekoren
forteller at vi er i vårt område, da
med nabobygdene Rindal og
Sunndalen inn i dette.
Maleren må ha bodd sentralt i
området, og har trolig farte ßittig
omkring med malinga si. Vi vet ikke
hvem det var, men mye tyder på at
det var en av de begavede og
virksomme karene fra Honne i
Gjevilvassdalen i Oppdal. Trolig er
det Erik Honne, fødd ca 1730 og død
1798. Han var både snekker og maler.
Vi vet at han i 1774 laga og måla
altertavla i Lønset kapell og i 1783
altertavle og prekestol i Øksendal
kirke. Han er fra de ßinke
kunsthåndverkerne Halvor og Knutt
Honne, der rosemaleren Knut fødd
1763 er den mest kjente, m.a. for å ha
dekorert hele rom og interiør - som
Vikastoggo på Sverresberg.
Tilbake til kråskapet, som trolig er
malt av Erik Honne i 1791. Det er
malt for en med initialene P.O.S., der
S trolig ikke står for et gårdsnavn
men betyr sønn. Mer vet vi ikke om
den første eieren. Skapet er enkelt,
uten skapfot, buet eller gjennombrutt karniss og
utskjæringer. Slike skap kom senere, på 1800-tallet.
Her er dekoren proÞlert listverk som innrammer
fyllingene.
Den skarpe grønnfargen og de mønjerøde
listene er typisk for tida. Ifyllingene er ranker og
blå rokokkokartusjer malt på den kvite bunnen.
Karakteristisk er de stjernelignende rosettene i de
små fyllingene. De er drevent og raskt malt med
den fyldige penselen som trekkes ut i en spuss.
Denne blå dekoren på hvit bunn er trolig inspirert
av tallerkener og fra fajanse og leirtøy som på 1700tallet
ble importert inn til landet. Mye av dette
blådekorerte krustøyet kom fra Delft i Holland.
Det er ennå bevart mange skap med lignende
dekor i distriktet, og det tyder på at det er samme
hånd som har malt det meste. Var det Erik Honne,
så må det ha vært en svært virksom kar, stadig på
farten med malersakene sine.
Det var antikvitetshandler BangÞl som kjøpte
dette skapet i Meldal. Han solgte det senere til
Trøndelag Folkemuseum der det sto ukatalogisert
til i 1977. Da Þkk det museumnummer FTT 15879.
Õ®”­µ¿°
º®¿ ïéçï
«¬ º»³
­¬±®¬·²¹­¾»²µ»®
Om stortingsrepresentantene ikke sitter
ó³·²²»¬Í³§µµ»®
BangÞl oppga ingen dato for kjøpet, men noterte at
det var kjøpt av Andreas Aamotskogen i Meldal.
Navnet Aamotskogen er ikke i Meldal, men
derimot Åmotshagen og Åmotssagen. Trolig var
det på husmannsplassen Nersaga under sørgard
Åmotet at BangÞl kjøpte skapet. Der het mannen
Andreas Andersen Åmotssagen, og var født i 1872.
Han var den siste brukeren på plassen, og trolig
den som solgte kråskapet til oppkjøper BangÞl en
gang i 1920-årene.
Frå
Konservator Ola Grefstad
- Trøndelag Folkemuseum
NB:
Hvis du har en gjenstand du ønsker å få
beskrevet i denne spalta, kan du sende bilde av
gjenstanden til redaksjonen.
trygt om dagen, så sitter de i hvert fall
rimelig godt i stortingssalen. Fem nye
stortingsbenker smykkes i disse dager ut
av rennbyggen Arve Mosand og samboer
Rannveig Schumann - bosatt på Toten.
Arve Mosand og Rannveig Schumann Þkk
oppdraget på forsommeren, og uten tanke på
sommerferie satte de i gang. Til daglig driver de
Skreia Møbel- og Treskjærerverksted, nå på det 20ende
året. De har ved ßere anledninger også deltatt
på Rennebumartnan. Til vanlig lager de antikke
Toten- møbler for hus og hytter på bestilling.
Prestisje-oppdrag
Arve Mosand forteller at de Þkk et brev i
postkassa fra et snekkerverksted i Arendal.
Verkstedet hadde fått i oppdrag å lage fem nye
stortingsbenker til stortingsalen. Verkstedet skulle
utføre selve snekkerarbeidet, men det hadde ingen
treskjærere. Tilbudet om å smykke ut stortingsbenkene
gikk til sju-åtte treskjærervirksomheter i
landet. Det handlet naturligvis også om pris.
Antallet representanter ble ved sist
stortingsvalg utvidet fra 165 til 169., som krever
nye stoler. I tillegg skal det lages en plass for
rullestolbruker. De eldste benkene i Stortinget er
omtrent 150 år. Benkene skal være like, om de er
nye eller eldgamle.
For 15 år siden hadde de omtrent et tilsvarende
oppdrag. Da skar de to slike sett, men for et annet
snekkerverksted - noe mindre omfattende den
gangen enn nå.
Kort tidsfrist på oppdraget?
Vi begynte på oppdraget 4. juli og har begge
hatt full arbeidsdag frem til 8. august, fristen vi
hadde for å levere alt til Arendal.
Snekkerverkstedet der avslutter det hele med
montering og lakkering. For å kunne ta oppdraget
var det helt nødvendig med to personer i fullt
arbeid i møbel- og treskjærerverkstedet.
Vi ga blaffen i ferie. Det blir heller ikke så mye
slikt i vårt yrke. Litt prestisje må vi innrømme
oppdraget gir oss, og det ville vært vondt å si nei,
sier Arve og Rannveig.
Tekst: DagÞnn Vold
Foto: Anders Schumann Mosand
Õ«´¬ ðíóîððë ïé

Ô·¬»² ´±µ¿´¾¿²µ
³»¼ ¹±¼ ­»®ª·½» ±¹
µ±²µ«®®¿²­»¼§µ¬·¹» °®·­»®
ïè
ر­ ±­­ ­´·°°»® ¼« ” ¬¿­¬» îòïòòò º±® ” µ±³³» ·
µ±²¬¿µ¬ ³»¼ »² µ«²¼»®”¼¹·ª»®ò
Í»´ª ±³ ª· »® ´·¬»² µ¿² ª· ¬·´¾§ ¿´´» °®±¼«µ¬»® ±¹
¬»²»­¬»® ­±³ ­¬±®¾¿²µ»²» ¬·´¾§®ò
Ê·´ ¼« ª·¬» ³»® ±³ ª”®» °®±¼«µ¬»® ±¹ ¾»¬·²¹»´­»®
­” ¬¿ µ±²¬¿µ¬ °” ¬»´ºò éîìíððìð »´´»® ¹” ·²² °” ª”®
¸»³³»­·¼»ò©©©ò­±µ²»¼¿´ó­°¿®»¾¿²µò²±
Í°¿® íêòðððôó
°; ²§ ا«²¼¿· ß½½»²¬ ²;ÿ
ͱµ²»¼¿´ ײ²µa°­´¿¹ Þß
P ¾«¬·µµ»² º±® ¿´´»
Ñ­¬»­µ®·² ±¹ «´»±­¬»²
º”® ¼« µa°¬ ¸±­ ±­­ÿ
Õ´b® º±® ºa­ô ­µ±¹
±¹ º®·¬·¼ò
ß´¬ · ­²a®§¼²·²¹­«¬­¬§®
éîèè ͱµ²»¼¿´ ó Ì´º éî ìí êð éð ó Ú¿¨ éî ìí êð éï
Ò; º;® ¼« ³»¼ »µ­¬®¿«¬­¬§®
¬·´ »² ª»®¼· ¿ª ïîòðððôó µ®±²»®
²;® ¼« µ(°»® »² ²§ ا«²¼¿·
ß½½»²¬ò × ¬·´´»¹¹ ­»¬¬»® ª· ²»¼
°®·­»² ³»¼ îìòðððôó µ®±²»®ÿ
Ú±® «¬®±´·¹» ïìçòçëðôó º;® ¼« »²
µ±³°´»¬¬ º¿³·´·»¾·´ò × ¬·´´»¹¹ º;®
¼« ¿´¬­; ³»¼æ
ο¼·±ñÝÜ ­°·´´»®
Ê·²¬»®¸«´ °; º»´¹
Ó»¬¿´´·½ ´¿µµ
öÊ»·´ò °®·­ µ®ò ïéíòçëðôóô ´»ª»®¬ Ü®¿³³»²ò Ú®¿µ¬ ±¹ ´»ªò ±³µò º®¿ µ® ìòçððôó øÜ®¿³³»²÷ô ­¿³¬ ¸¿´ª ;®­¿ª¹·º¬ µ® ïòìðèôó µ±³³»® · ¬·´´»¹¹ò Ü®·ª­¬±ºº±®¾®«µ · ´·¬»® °®ò ïðð µ³ñÝÑî󫬭´·°° · ¹ñµ³
ª»¼ ¾´¿²¼»¬ µ(®·²¹æ ß½½»²¬æ êôìñïëë Ù¿®¿²¬·æ Ú±® ¼®±­»® ±¹ ´»·»¾·´»® ¹»´¼»® »¹»² ¹¿®¿²¬·ò Û¬¬»® º±®¾®«µ»®µ(°­´±ª»² »® ´»²¹­¬»º®·­¬»² º±® ®»µ´¿³¿­±² ·²²¬·´ º»³ ;®ò Ê· ¬¿® º±®¾»¸±´¼ ±³ »ª¬ò
¬®§µµº»·´ ±¹ °®·­»²¼®·²¹»®ò
¬´º éî ìç ëð ðð
éííì ͬ±®”­
©©©ò­§®­¬¿¼»²¹¾·´ò²±
Χ¼¼»­¿´¹ÿ
Ì·´¾«¼­°®·­ÿ
Ú®¿ ïìçòçëðôóö
Õ«´¬ ðíóîððë

Ø¿® µ´±µµ¿ ®·²¹¬ º±® ­·­¬» ¹¿²¹á
Fredheim skole på Støren ble bygd i 1930 og var i
bruk fram til høsten 1998, da den nye barneskolen
ble tatt i bruk.
I 2000 vedtok kommunestyret å rive skolen, men de
antikvariske myndighetene sier at den er
bevaringsverdig.
Da skolen ble bygd i 1930, var det en uvanlig ßott
skolebygning, med monumentalt preg, som folk valfartet til for å
se. Fredheim er en del av Støren-sjela, og den har fungert som
samlingspunkt i mange år og mange føler derfor sterk tilhørighet
til bygningen.
De antikvariske myndighetene
i fylkeskommunen har
i forbindelse med sin
innsigelse påpekt mot
kommunens rivevedtak at
bygningen har både en
arkitektonisk verdi og en
gjenbruksverdi på grunn av at
den er i relativt god stand. Det
er også pekt på at skolen vil
tilføre tettstedet et positivt
element og fortelle en del av
Størens historie. Bygningen er
et godt eksempel på
mellomkrigs-tidens
nyklassisisme.
Fylkeskommunen presiserte at det er særlig på grunn av
skolebyggets kulturhistorie og arkitektoniske verdi at det bør
inngå i reguleringsplanen for området. Bygget representerer
kanskje det mest interessante eksemplet på skolebygg fra
mellomkrigstiden i Sør-Trøndelag. Fylkeskommunen påpekte at
bygget ikke er til hinder for å etablere park i området, men at
bygget kan framstå som en del av parken og berike parken. Å få til
en løsning der bygget blir bevart gjennom plan- og bygningsloven
g b p B
med god lokalkunnskap
Besøk oss på www mediaprol as no
Fredheim skole på Støren er vedtatt revet,
men ere har kommet med innsigelser og ønsker at bygget skal bevares.
anses som en bedre og mer ßeksibel løsning enn at rikantikvaren vurderer å frede bygget
ved bruk av kulturminneloven.
Det foreligger mange forslag om hva Fredheim kan brukes til i framtiden - fra
aktivitetshus til eldreboliger. Naturligvis kreves det en del økonomi å ta vare på
Fredheim. Dette forutsetter kanskje at kommunen må få fylkeskommunal støtte til
rehabilitering og vedlikehold, i tillegg til støtte fra Husbanken og Kulturminnefondet.
̱²»­ Ú®·­a®­¿´±²¹
Ì´º éî ìî éì êè
λ¾«­¬±®¹»¬
ª»¼ ̱®¹µ®±¿ô Þ»®µ”µ
ײ²»¸¿ª»® ̱²» Óò Ô·»²
Auto Ó»­¬»®
ó °” Þ»®µ”µ
Ѻº»²¬´·¹ ¿«¬±®·­»®¬» ª»®µ­¬»¼»®
Ó»¼´»³³»® ¿ª Ò±®¹»­ Þ·´¾®¿²­»º±®¾«²¼
Ò§¬¬ ±¹ ³±¼»®²» ¬»­¬»«¬­¬§®
Ю·­±ª»®­´¿¹ °” º±®¸”²¼
ß«¬±«¬­¬§®
¹®«°°»²
ÞÛÎÕŸÕ Þ×Ô ¿ò­
ó ¿«¬±®·­»®¬ ¾·´ª»®µ­¬»¼ ó
éíçï ÞÛÎÕŸÕ Î»²²»¾« ó ó Ì´ºò Ì´º éî ìî éë çð
Tekst/foto:DagÞnn Vold
Ê· ¸¿® »¬¬ ³”´
º±® ª”®¬ ¿®¾»·¼æ
Ú´»®» ¹´¿¼» ¾·´·­¬»®ÿ
Õ«´¬ ðíóîððë ïç

°” Þ»®µ”µ
ͬ±®¬ «¬ª¿´¹ ·
ÖËÔÛÐÇÒÌ ±¹
ÙßÊÛßÎÌ×ÕÔÛÎ
ÔÛÕÛÎ
ó ­» «¬­»²¼¬ A§¹»¾´¿¼ÿ
ÖËÔÛÞÔÑÓÍÌÛÎ
Þ»­¬·´´ · ¹±¼ ¬·¼
ó ª· ¾®·²¹»® ¬·´ «´ÿ
îð
λ¾«­¬±®¹»¬ Þ»®µ”µ ó ¬´º éî ìî éì ìë
ݱ½¿óݱ´¿ ݸ®·­¬³¿­ Ý¿®¿ª¿² µ±³³»®
ïíò¼»­»³¾»® µ´ ïîòððóîðòðð
ͬ±®¬ «´»³¿®µ»¼ ³»¼ µ¿­­»­¿´¹ò
ïð¨ïôë ´·¬»® ݱ½¿ó½±´¿ °®±¼«µ¬»®ô µ® ëç ðð °®òµ¿­­»
BJØRKAN REGNSKAP AS
AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP ARS
REGNSKAP - LØNN - FAKTURERING
EIENDOMSOVERDRAGELSER
BISTAND VED STIFTELSE AV SELSKAPER
7298 Budalen - Tlf 72 43 65 60 Fax 72 43 65 66
Mobil 95 79 75 91 / 97 53 52 77
E-post bjoerkan@online.no
Ê· ¬¿® ¾·´¼» ݸ®·­¬³¿­ ¿ª ¾¿®²¿ ­¿³³»² Ý¿®¿ª¿² ³»¼ «´»²·­­»² µ±³³»® ¬·´ ͬa®»²
ͬ»¼ Ü¿¬± Õ´ò
ͬ±®¬ «´»³¿®µ»¼ ³»¼ µ¿­­»­¿´¹ò
Ö«´»¹¿ª»²»
´·¹¹»® ¾¿®» »¬ µ´·µµ «²²¿òòò
©©©ò¾·®µ¿ò²»¬
Ò±®­µ» µª¿´·¬»¬­°®±¼«µ¬»®
·²²»² µ«²­¬ ±¹ ¸”²¼ª»®µ
Õ±²¬¿µ¬ ±­­æ
Þ·®µ¿ ¿­ô Þ»®µ”µô éíçï λ²²»¾«
¬´º éî ìî ëî ðð ó çïê çì ïéë ó éî ìî éé ìè
»ó°±­¬æ °±­¬à¾·®µ¿ò²»¬
Ò¿­±²¿´¬ ­»²¬»® º±® µ«²­¬ ±¹ ¸”²¼ª»®µ
Þ»¹®»²­»¬ ¬·´¾«¼ÿ Ù»´¼»® µ«² º±® ­¬»¼ ±¹ ¬·¼­°«²µ¬ ­°»­·º·­»®¬ ±ª»²º±® ±¹ ­; ´¿²¹¬ ¾»¸±´¼²·²¹»² ®»µµ»®ÿ
±³°¿²§ò ̸» “ôðݱ½¿óݱ´¿’ Í¿²¬¿ ¼»­·¹² ·­ ¿ ¬®¿¼»³¿®µ “ݱ½¿óݱ´¿’ô ±º ̸» ݱ½¿óݱ´¿ “ݱ½¿óݱ´¿ ݱ³°¿²§ò Ô·¹¸¬’ô w îððì “Ì¿¾ ̸» È󬮿’ô ݱ½¿óݱ´¿ “Ú¿²¬ ½±³°¿²§ò
Õ«´¬ ðíóîððë

Rognes Songlag med Balsam
Når Rognes Songlag snart går inn i 2006 kan koret feire sitt 80-årsjubileum. Som en del av Rognes
songlag sitt 80-årsjubileum planlegges det nå kirkekonserter. Det blir konsert i Singsås kirke lørdag 4.
februar, og 2 konserter i Støren kirke søndag 5. februar 2006. Koret vil ha med seg et orkester ledet av Per
Olaf Green. Solister blir Kaj Endresen fra orkesteret, og fra lokalmiljøet er koret stolt over å ha med Cecilie
Laugsand og Arnstein Storrø.
I konserten vil det bli innslag av både ny musikk og kjente og kjære sanger. Kor, solister og orkester vil
hver for seg og sammen bidra til en variert meny. Koret legger opp til en stund i kirka der hver enkelt
publikummer for høre sin sang. Koret ønsker at konserten vil bli balsam for sjela i mørketida og har derfor
valgt å kalle konserten "Balsam".
Õ´·²¹»® ±¹ ´»º­»
¬·´ «´
På Holsbakkom med
vakker utsikt over Ågrenda
ligg den gamle
garden Sæggar Hoel.
Vi går inn i gangen og
møter den gode lukta av
julebakst.
Vel inne på kjøkkenet står mor
og datter, Jorunn Hoel og Audhild
Hoel Svartbekk, med "stekspu "
og kjevle ved takke og bakebord.
På benken ved takka vokser
haugen jamt og trutt av en
delikatesse som på godt
meddalsmål heter "klenga".
Stor etterspørsel
No i førjulstida er etterspørselen enorm,
forteller Audhild. Vi baker bare på bestilling, men
rekker ikke over alle. Hun er gardkjerring med dyr
i fjøset, mann og unger. Bakinga har hun som
tilleggsnæring. Vi har konsentrert oss om tre
hovedsorter til jul, klinger, tjukklefse og
smultringer. Flere sorter makter vi ikke å lage. Til
vanlig baker jeg mye alene og det går bra med de
ßeste variantene av bakverk, men når klingene skal
stekes må mor trø til. Mor Jorunn arbeider som
hjemmehjelp, men nå før jul må all fritid brukes
ved steketakka. Klinger er ingen enmannsjobb,
knaing, utkjevling og steking må foregå
kontinuerlig om deigen skal bevares mjuk og Þn.
Klinger har potet som basis, hvis deigen står for
lenge blir den bløt og uhåndterlig.
Stigende interesse for hjemmebakst
De to bakedamene er enige om at interessen for
hjemmebakst etter tradisjonelle gamle oppskrifter
er større nå enn før. Kundene er opptatt av at
produktene er produsert av naturlige råstoffer uten
tilsetning. "Dæm vill våttå kå om et", mener
Jorunn. Bakinga på Sæggar foregår hele året og
Audhild baker det kundene bestiller. De tre nevnte
"julesortene" er egentlig helårsvare, i tillegg
kommer det mange bestillinger på tårnkake og
bløtkake. Vi har også konÞrmasjoner, feiringer av
runde år og møter her i stuggu. Da serverer vi
oppsmurte snitter og rundstykker, forteller hun. Vi
har også tenkt å åpne for julebord framover i tid,
men i år skal 4H bruke deler av lånna som
juleverksted.
Det må også opplyses at "storebror" kontrollerer
oss. Både baking og matservering er godkjent av
mattilsynet, legger hun til.
Når den gamle vakre nyrestaurerte storstuggu
er full av gjester som skal serveres, må både mor og
"kaill n" Odd Arild gå over i kelneryrket, smiler
Audhild.
Flerbruk
Om sommeren kombineres bakinga i
hovedlånna med utleie til lakseÞskere. Ei mindre
stuggu i bakken ovenfor tunet er
også under restaurering, som ekstra
utleiemulighet. Sæggar Hoel er
tilkjøpt til hovedbruket i senere tid
og det er meningen å satse på den
gamle garden som overnattingssted,
fest/møteutleie og baking også i
framtida. Vi har hatt kontakt med
Bli-Lyst- prosjektet, men foreløpig
er det bare eget initiativ som driver
dette fram, avslutter Audhild.
Tekst/foto: Arne Lundaløkk
Forts. fra side 15: Trønderske dialekter
"et træ" og "ei bil" har trolig mindre gjennomslagskraft
fordi de oppfattes som lokale
særegenheter. Likevel spiller Trondheim en sentral
rolle i forminga av et fellestrøndersk talemål. Byen
har alltid vært landsdelens viktigste formidler av
kulturelle impulser, og i det som kalles talespråklig
regionalisering, fungerer regionsenteret naturlig
nok som en ledestjerne.
Regionalisering og systemforenkling
Som jeg nevnte ovenfor, har vi de siste tiårene
sett en økende tendens til at trønderne erstatter
lokale dialektformer med språktrekk som har et
større utbredelsesområde. Det er denne prosessen
som blir kalt talemålsregionalisering, og den er
etter hvert blitt undersøkt i ßere deler av landet.
Det at folk velger å gi slipp på de mest lokale
språktrekkene, blir ofte satt i sammenheng med ei
generell modernisering av samfunnet. I vår
moderne verden opptrer vi mer uavhengig av
tradisjonelle levesett og nedarva handlemåter. Vi er
i større grad "kobla fri" fra det forfedrene våre har
gjort og ment, og for mange har den lokale
forankringa dermed fått mindre betydning. I stedet
forholder vi oss til ei mer overlokal
referanseramme; vi tar til oss holdninger og
tankesett som har opphav utenfor nærmiljøet vårt,
og bindingene til det lokale fellesskapet kjennes
løsere. Denne løsrivinga fra tradisjonelle normer
innebærer for mange ei justering av den språklige
atferden. Når det blir mindre viktig å markere
tilhørighet til et lokalmiljø, kan alternativet bli å
sende ut et modiÞsert dialektsignal for eksempel
et regionalt avgrenset talemål. Som vi har sett,
gjøres dette ved å erstatte stedsegne ord og
bøyningsformer med språklige trekk som er i bruk
av et større fellesskap. Ved å velge denne strategien
kan man oppnå å bli oppfattet som trønder i stedet
for soknedaling eller åbøgg, og i noen
sammenhenger føler enkelte at den overordna
regionen er et mer naturlig identiÞseringsgrunnlag
enn bygda eller tettstedet på lokalplan.
Utviklinga for de språktrekkene vi har sett på
her, kan oppfattes som ei forenkling av det
trønderske språksystemet. Tallet på
bøyningsformer blir redusert, og stadig ßere
bruker samme variant. Hvis denne
utviklingstendensen fortsetter uforstyrret, kan vi
spå at framtidas trønderske dialekter vil ha færre
bøyningsklasser enn i dag. Men språkforskerne er
langt fra sikre på at det er dette som vil bli
resultatet. De endringsprosessene som er observert,
er verken ensarta eller ustoppelige, og selv om man
stedvis ser tendenser til at vi på sikt kan få
strukturelle forenklinger, er dagens trønderske
språksamfunn preget av stor variasjon både hos en
og samme språkbruker og innenfor ei gruppe av
ßere språkbrukere fra samme sted. Innlånet av
fellestrønderske varianter har ført til at trønderne
har ßere alternativer å velge mellom, og de kan
veksle mellom tradisjonsformer og "nyvinninger".
De to verbene "å ha" og "å ta" er gode eksempel på
hvilket mangfold som har oppstått i vårt område. I
dag inneholder bøyningsskjemaene til disse mye
brukte ordene ei lang rekke former: "ha, hå, har,
hadd, haddj, ha, haft, hatt, ta, tå, tåk, tar, tæk, tok,
to, tie, tatt, taddj, tadd, tikkji" og det Þnnes sikkert
enda ßere. Noen er tradisjonelle former, mens
andre er ganske nye innlån, og i Oppdal fant jeg ut
at ungdommen brukte dem om hverandre i stort
monn. Kanskje er det bare snakk om en midlertidig
variasjon som blir snevret inn etter hvert som
språkbrukerne samler seg om én variant. Men det
kan også hende at vi vil fortsette å ha dette
mangfoldet i lang tid framover. Det er vanskelig å
forutsi hvordan dette kommer til å utvikle seg, men
det er uansett veldig interessant å følge med på de
valgene trønderne gjør. Særlig fordi det kan si noe
om hvilke språklige signaler vi foretrekker å sende
ut, og dermed også noe om hvem vi ønsker å være.
Õ«´¬ ðíóîððë îï

îî
Ö¿² Þ®»¼»ª»·»² ó ͬ§®»´»¼»´­»ô
®”¼¹·ª²·²¹ô çéð çì îìð
Ö¿²ò¾®»¼»ª»·»²à·²²±ª±¨ò²±
Õæη·­» Ü»­·¹² ó Ù®¿B­µ Ü»­·¹²
Õ®·­¬·² η·­»ô çíè íì êíçô
µ®·­¬·²àµ®··­»¼»­·¹²ò²±
ÕÐÓÙ ßÍ ó λª·­±²ô ­µ¿¬¬ô
Ø¿²­ Ñ´¿ª Í»µµ»­»¬»®ô çíê ðé îíì
¸¿²­ò±´¿ªò­»µµ»­»¬»®àµ°³¹ò²±
ÕÐÓÙ ßÍ ó λª·­±²ô ­µ¿¬¬ô
Ñ´¿ Ô±»ô
±´¿ò´±»àµ°³¹ò²±
Ñ°°¼¿´ Òb®·²¹­º±®»²·²¹ ó Ю±­»µ¬ô
º»´´»­³¿®µ»¼­ºa®·²¹ô Õ”®» ر»´­»¬­¬«»²ô
éî ìð ìî ìï µ¿¿®»à±°°¼¿´ò½±³
Ñ°°¼¿´ Òb®·²¹­º±®»²·²¹ ó Ю±­»µ¬ô
©»¾®»¼¿µ¬a®ô Ó±®¬»² Ø¿¿¹»²­»²ô
çéï çé ðêðô ³±®¬»²à±°°¼¿´ò½±³
Ñ°¬·³¿² ßÍ ó Ю±­»µ¬»®·²¹ô
¾§¹¹»´»¼»´­»ô Õ²«¬ Û®·µ Ù±¼¬´¿²¼ô
çíî ëì îëðô µ²«¬ò»®·µà±°¬·³¿²ò²±
λª·­±®µ±²­«´¬ ßÍ ó λª·­±²ô
ײ¹«²² ͬ®¿²¼ Ñ´­­±²ô çðê çì êíí
·²¹«²²ò­¬®¿²¼ò±´­­±²à®»ª·­±®µ±²­«´¬ò²±
ײ¬»®¼¿¬¿ Þ»®µ”µ ßÍ ó
q·ª·²¼ Ú®±¬ª»·¬ô ¬´º éî ìî èî ðð
ó ®»¹²­µ¿° aµ±²±³· ±¹ ®”¼¹·ª²·²¹
ײ¬»®®»ª·­±² Ñ®µ¿²¹»® ßÍ
Ù»·® Ö¿½±¾­»²ô ¬´º éî ìð îí íç
ó ®»ª·­±² ±¹ ®”¼¹·ª²·²¹­ª·®µ­±³¸»¬
ß¼ª±µ¿¬»²» رª­¬¿¼ ú Õª»®²®a¼ ÓòÒòßò
ß¼ª±µ¿¬ ß²²¿ ̸»®»­» Ú´¿¬³±ô ¬´º çðë ðç êëî
¿´³·²²»´·¹ °®¿µ­·­ ³»¼ ¸±ª»¼ª»µ¬ °” º¿­¬»
»·»²¼±³³»®­ ®»¬¬­º±®¸±´¼ô »®­¬¿¬²·²¹ô º¿³·´·»ñ¿®ª
±¹ ¾±¾»¸¿²¼´·²¹ò
λ²²»¾« ×Ìó­»®ª·½» ßÍ
×¼¿® Ó±®¬»² ß«²»ô ¬´º éî ìð îí íð ñ ìïï ðè ïéè
Í¿´¹ ±¹ ­»®ª·½» ¿ª ¼¿¬¿«¬­¬§®
ßÞÞ
Ѽ¼ ßò ر»´ ¬´º éì ïê ëî ðé
ó ­¿´¹ñ³¿®µ»¼­ºa®·²¹ ¿ª ­§­¬»³´»ª»®¿²­»® ·²²»²º±®
»´óµ®¿º¬
Ù»²­·¼·¹» Ñ°°¼¿´óλ²²»¾«
Ó»¬¬» ͳ»°´¿­­ô ¬´º éî ìî èî ëð
ó ¬±¬¿´´»ª»®¿²¼a® ¿ª ®·­·µ±¼»µ²·²¹»® ·²²»²º±® ¬·²¹
±¹ °»®­±²
λª·­±®µ±²­«´¬ ßÍ ó λª·­±²ô
Ö¿²óÛ®·µ ͬ«»²ô ççð ðê ëèðô
¿²ó»®·µò­¬«»²à®»ª·­±®µ±²­«´¬ò²±
λ¹²­µ¿° ú Δ¼¹·ª²·²¹ Ñ°°¼¿´ ßÍ
ó λ¹²­µ¿°
Ö¿² Ò§­»¬»®ô éî ìð ìî êìô ¿²à®®±ò²±
λ¹²­µ¿° ú Δ¼¹·ª²·²¹ Ñ°°¼¿´ ßÍ
ó ͬ§®»´»¼»´­»
Ñ´¿ Ê¿³³»®ª±´¼ô çðç èé ìïï
±´¿à®®±ò²±
λ¹²­µ¿° ú Δ¼¹·ª²·²¹ Ñ°°¼¿´ ßÍ
ó ͵¿¬¬ñ®”¼¹·ª²·²¹
Ø¿®¿´¼ ͬ»²­¸»·³ô çðé ìð ìêíô
¸¿®¿´¼à®®±ò²±
ͬ±®ª·µ ßÍ ó Û²¹·²»»®·²¹ô
ß¹²¿® Ó·¼¬¾aô çïé èð ìçê
¿¹²¿®ò³±¼¬¾±»à­¬±®ª·µò²±
Ì¿ µ±²¬¿µ¬ °” ¬´ºò éî ìð ìî ìì
Ñ°°¼¿´ Òb®·²¹­¸¿¹»ô ײ¹» Õ®±µ¿²²­ª»· çô éíìð Ñ°°¼¿´
©©©ò±°°¼¿´­¸¿¹»²ò²±
Ò·´­ 묬»® Ù«²¼»®­»²
¬´º çïí îï îíì
ó ®”¼¹·ª²·²¹ ·²²»²º±® B²¿²­ô ­°¿®·²¹ ±¹ º±®­·µ®·²¹
Ì¿µ­¬óÚ±®«³ Ì®a²¼»´¿¹ ßÍ Ì»®» Í¿²¼¸¿«¹»²ô ¬´º ìðð ðì ìëï
ó ª»®¼·¬¿µ­¬ °” ¾§¹¹ ±¹ »·»²¼±³
ͬ¿¬»²­ Ê»¹ª»­»² Ö±­¬»·² η²¾aô ¬´º ìïê ìç éíí
ó °®±­»µ¬´»¼»® Ûê
ß¼ªò ͪ»®®» Ôaª¿¿­ ó ß¼ª±µ¿¬B®³¿ô
çëè ðì ðçê
¿¼ª±µ¿¬à¬»µ²±¾§»²ò²±
Ê·­Þ±±µ ßÍ ó Þ±±µ·²¹­§­¬»³»®ô
q§­¬»·² Í»´¾»µµô çðï ïï êìè
±§­¬»·²àª·­¾±±µò²±
Ê·­Þ±±µ ßÍ ó Þ±±µ·²¹­§­¬»³»®ô
q§ª·²¼ ر»´ô çðê ðç ëêï
±§ª·²¼àª·­¾±±µò²±
q­¬»®¸«­ Ì»½¸²±´±¹§ Í»®ª·½»ó
Ю±¹®¿³«¬ª·µ´·²¹ô ©»¾ô
ß­¹»·® q­¬»®¸«­ çíì ìè êèíô
¿±»­¬»®¸«­à©­¬»½¸ò²±
Í»²­ß¯«¿ ßÍ ó Ó·´a¬»µ²±´±¹·ô
q§ª·²¼ Ó·µµ»´­»²ô çîè çç ìëð
­»²­¿¯«¿à­»²­¿¯«¿ò½±³
Ù®¿¬·­ ±°°­¬¿®¬­³”²»¼ º±® »¬¿¾´»®»®»ÿ
Û¬¿¾´»®·²¹­ª»·´»¼²·²¹ ±¹
µ±²¬±®°´¿­­ º±® «¬ª·µ´·²¹ ¿ª º±®®»¬²·²¹­·¼’ò
Ì¿ µ±²¬¿µ¬ °” ¬´ºò éî ìð ìî ìì »´´»® éî ìî èî ðð
λ²²»¾« Òb®·²¹­¸¿¹» ßÍô б­¬³§®ª»·»² ïçô éíçï λ²²»¾«
©©©ò®»²²»¾«¸¿¹»²ò²±
Õ«´¬ ðíóîððë

Snart er det Ungdommens Kulturmønstring
Da er vi i gang igjen med et nytt UKM år. Slik som det ser ut nå vil alle kommunene i Sør-Trøndelag arrangere lokalmønstring, enten for seg selv
eller i samarbeid med nabokommunen.
Ungdommens kulturmønstring (UKM) og Coop NKL har inngått et samarbeid for å styrke breddekulturen blant ungdom. Samarbeidet skal bidra
til å styrke UKM, og gi ungdom mulighet til å dyrke sine interesser og vokse som mennesker. I vår region er Midtre Gauldal og Oppdal blitt med
som pilotkommuner i samarbeidet med Coop NKL.
Våre kommunemønstringer er 21. januar i Meldal, 28. januar i Rennebu og Oppdal, mens det i Midtre Gauldal er 29. januar. Det er ennå ikke for
sent å melde seg på - ta kontakt med kulturkontoret i kommunen så er du i gang.
Fylkesmønstringa i Sør-Trøndelag vil bli arrangert i Klæbu 17. - 19 mars.
Våre kirker:
YÓ¿®»¬ °” Ê¿²¹X
Oppdalskirka, Marit på Vang, har siden vigslingsåret 1651 stått med den ruvende
Vangslia som nabo. Klokkeklangen har kalla oppdalingene sammen til sorg og glede
under høgreiste, stilrene hvelv.
Oppdal kirke er ei korskirke, og kirkerommet
har ca. 400 sitteplasser. Den er blitt restaurert ßere
ganger. Først på 1800- tallet ble kirkebenkene satt
opp som et amÞ, men dette ble forandret i 1870
årene. Under den siste forandringen ble inventar av
stor historisk og kunstnerisk verdi dessverre
fjernet. Ved restaureringen i forbindelse med 300årsjubileet
(1951) ble en del av denne kunsten
gjenskapt og den tidligere halvsirkelformede
alterringen gjort Þrkantet.
Til ca 1850 var kirka tjærebredd i brunrød farge,
senere ble ytterpanel lagt på og denne ble malt i en
grå farge. I dag er kirka kvitmalt.
Altertavle og prekestol
I en artikkel av Ola Mæle i Bøgda vår,
opprinnelig ført i pennen av sokneprest Anders
Hansen Bernhoft i året 1689, står følgende om
altertavle og prekestol: "Denne Kirkes
Ornamenter og Inventarier beÞndes saaledes
AlterTavlen udskaaren i Billed og Løv-Verk Ao
1669 paa menighedens Bekostning malet, samme
Aar stafferet på 50 Rdr Bekostning. Skillerum
mellom Choret og Kirken, af Snedker- og Dreier-
Verk, samme aar stafferet, til sammen for 90 Rdr.
Prædikestolen, af smuk Billed- og Snedker-Verk
samme aar stafferet paa 50 Rdr Bekostning af Hr
Jesper Lambertzen Balkenborg og Hans hustru
Dorthe Henrichs Daatter Rytter". Så langt
sokneprestens beskrivelse.
Altertavle og prekestol er utført i en frodig
barokkstil, og skal være laget av Jens snekker som
har arbeidet i ßere kirker i Trøndelag. Malingen er
utført av Niels Nilsen, en omreisende
kirkekunstner. Antependiet er fra 1713 og
alterteppet er vevd av Hulda Mjøen Løftingsmo.
Døpefont og salmenummertavler er laget i 1930åra
av Jarle Sætrumsmoen og S.Fossheim.
Miniatyrskipet ble gitt til kirka i 1846 av
stolmakersvenn Hoel.
"Storkarslemmen"
Særegent for kirka i Oppdal er "Storkarslemmen
eller "frøkenlemmen" i koret. Denne spesielle
lemmen (kjellen) ble bygd etter ønske fra general
Hammon. Grunnen var at på 1700- tallet var
standsforskjellen stor og generalen ønsket ikke å
blande seg med bygdefolket når han var i kirka.
Under "Storkarslemmen" henger en Þgur med
terninger og rødt klede i hendene, antagelig en
engel med lidelsesatributter.
Det nordre galleriet ble før kalt
"kvinnfolklemmen" og det mot sør
"soldatlemmen".
Utsmykninger og kuriositeter
Av utsmykning i selve kirkerommet har
Oppdalskirka åtte av apostlene malt på
vestveggen. På de øvrige veggene henger maleri av
fam. Blich fra 1662 malt av Johan Hansen
kontrafeier, og portretter av Berhoftprestene malt
av Peter Lillie kontrafeier omkring 1685. Dessuten
et oljemaleri som viser "Marias bebudelse" og et
EpitaÞum fra slutten av 1500-tallet.
En kuriositet er hullet i stokkveggen der
oppdalingene oppbevarte sine privilegiebrev.
Brevene kunne stadfeste skattelette, veivedlikehold
og skyssplikt over Dovrefjell.
I kirkens eie er også Fredrik den andres bibel fra
1589, og norges eldste trykte bok Missale
Nidrosiense fra 1519.
Kirkeklokkene i tårnet er fra henholdsvis 1690
og 1767. Den eldste har villsvinjakt som frise rundt
den øvre delen og er antagelig laget av hollenderen
Gerrit Schimmel. Den andre har en medaljong som
muligens fremstiller dronningen av Saba og kong
Salomo.
Marit på Vang i dag
Om den "gamle damen" fortsatt står
tilsynelatende høyreist mot Vangslia, har tidens
Midt i bøgdn står ho Maret,
Vangsli-kjerkja høg og kvit.
Gjønnom ti inn mange tanka,
stilt ha funne vei in dit.
Ho ha liksom alle sanka
samen um se, der ho står,
og åt dem som sørgjfull vanka
klokkonn hinna enno når.
Hø r kor mildt ho be
alle stilt åt se,
når ho ringe søndags-mannan!
tann satt sine spor. Et lån på 11 millioner kroner
skal Þnansiere helt nødvendige tiltak for å stoppe
forfallet.
En prosjektgruppe har vært i arbeid med å
planlegge restaureringsarbeidet, og riksantikvaren
har foretatt befaring på bygget.
Heidal Laft og Restaurering har kommet med
en rapport som viser at strakstiltak må gjøres med
grunnforhold, tak og to vegger.
Arbeidet med tak og takrenner er allerede i
gang for å stoppe lekkasjer og veggslag. Spira på
gavlene er også tatt ned. Planen var
reparasjon/restaurering, men det viste seg at de
var i så dårlig forfatning at kopi blir løsningen. Spir
og kopiering er i trygge hender hos Brødrene
Bjørndalsseter, forteller menighetssekretær Tove
De Pasquale.
Kirkeorgelet fra 1968 har 32 stemmer og trenger
avløsning. En orgelkomite er i gang med
innsamling til formålet. Et håp menighetsrådet har,
er at givergleden til nytt kirkeorgel er stor.
Oppdal kirke er ei korskirke
med ca 400 sitteplasser i skipene.
Tekst: Arne Lundaløkk
Foto: Ludvig Killingberg jr. og
Anders Løvsletten
Inge Krokann
Õ«´¬ ðíóîððë îí

Õ«´¬«® ó »² ´a²²­±³ ±°°´»ª»´­»
Som kulturarbeider ved kulturavdelinga, har jeg vært så
heldig å få delta ved enkelte kulturkonferanser og
samlinger med fokus på kulturens store betydning i
samfunnet vårt.
Ferske rapporter viser at kulturbasert næring (og opplevelseskultur)
er blant de største vekstnæringene i Norge og i den vestlige verden. I
Norge omsetter kulturnæringa i vid forstand for ca 34 milliarder i året
og sysselsetter ca 850.000 mennesker, - like mange som i
verkstedindustrien
- eller skerinæringa
- eller nærings- og nytelsesindustrien
Politikerne har nå oppdaget at det er penger å hente på kultur.
Rundt omkring i hele landet satses det på kultur og opplevelser.
Publikum strømmer til alle ulike kulturarrangement. Enkelte mener at
kulturnæringa blir den nye primærnæringa, siden landbruket stadig
taper arbeidsplasser.
Kulturarrangement er en pengemaskin! Undersøkelser viser at en
publikummer legger igjen mye mer enn det selve arrangementet koster i
transport, servering/restaurant, overnatting m.m.
Tommelngerregelen om at en krone investert i kultur gir ti kroner
tilbake gjelder fortsatt. Kultur er utvilsomt lønnsomt men samtidig må
man huske at kulturen først og fremst har en egenverdi som ikke kan
måles i penger. Og kultur er et mangfoldig begrep.
Kulturlivet blomstrer også i Midtre Gauldal og våre nabokommuner.
Kor, korps, lag og foreninger har sine egne prosjekt med festivaler,
revyer, konserter, kabareter og fester som de tjener gode penger på. De
skaper ne opplevelser for folk. Dette er en samfunnstrend, som nok er
skapt av vår generelle velstandsøkning. I tillegg har vi et økende behov
for gode opplevelser å fylle hjerte og sjel med. Mange er lut lei reality-
TV! Vi har nok penger, mat og ting og tang. Vi vil ut å oppleve noe
sammen med andre, nne felles møteplasser. Det gir oss energi, påfyll
og gode historier, og er "krydderet" i tilværelsen vår. Samtidig er vi med
og bidrar til verdiskaping i distriktene sammen med arrangører og
aktører. Likeledes styrker en dugnadsånda, som er så godt innarbeid i
mer landlige strøk.
Næringslivet ønsker også bredere kontakt med kulturlivet. De er
Õ«´¬«®±°°´»ª»´­»®
ÜÛÍÛÓÞÛÎ
ðéòïîò ïçòíð Úa®«´­µª»´¼ °” Ü·¹®»ô Í·²¹­”­ò Í·²¹­”­ ¼¿³»µ±®ô
ß®²» λ»­ô Ûª¿ ͬ±®´·³±ô Ô·¬¹®«°°¿ · ͬa®»² ³«­·µµ±®°­
Õ«´¬«®»²­ ª»²²»®
ðéòïîò ïçòíð ß¼ª»²¬­µ±²­»®¬ · Ó»´¼¿´ Í¿³º«²²­¸«­
Ó»´¼¿´ ͱ²¹´¿¹
ïðòïîò ïîóïë þÚ·®®·«´­”°»²¬þô ʱ´´ ͵±´»
Í¿´¹ ¿ª µ¿ºº»ô ¹´a¹¹ô ¸»³¾¿µ­¬ô «´»¬®»ô
µ±®²¾¿²¼ô ¹¿ª»® ³ò³ò
ïðòïîò ÑÓÑÕæ Ó«­·µµ­µ±´»²­ «´»µ±²­»®¬ô Ñ°°¼¿
Ò±® ú Ò‘
ïïòïîò Êa³³»´¼¿´»²­ Íó´¿¹ ±¹ Ö±¸¿² Óaµµ»®¾¿µµ»² Ñ®µ»­¬»®
Ï«¿´·¬§ ¸±¬»´ Ñ°°¼¿´
ïîòïîò ïèóîï Ö«´»ª»®µ­¬»¼ · Ía´¾»®¹­´”²¿ô Ó»´¼¿´
Ê· º±®¬­»¬¬»® ¼»® ª· ­´¿°° °” «´»¹®¿²¬»²²·²¹¿ò
Ÿ°»²¬ º±® ¿´´»ò Û²µ»´ ­»ª»®·²¹ ±¹ ´±¼¼­¿´¹ò
Ó»´¼¿´ Ø«­A·¼­´¿¹
ïíòïîò Ÿ°²·²¹ ¿ª Û²¹´»ó«¬­¬·´´·²¹ô Þ»¼»¸«­»¬ °” Ÿ
ïêòïîò ïèòðð ±¹ îðòðð Ê· ­§²¹»® «´»² ·²² ó ײ²­»¬ Õ·®µ»
ó ³»¼«¬¼»´·²¹ ¿ª λ²²»¾« µ±³³«²»­ µ«´¬«®°®·­ µ´ îð
ïêòïîò ïçòíð Ê· ­§²¹»® «´»² ·²² · Í·²¹­”­ô Í·²¹­”­ µ·®µ»
ïèòïîò ïêòðð Ê· ­§²¹»® «´»² ·²² °” ͬa®»²ô ͬa®»² µ·®µ»
ïèòïîò ïçòíð Ê· ­§²¹»® «´»² ·²²ô Ñ°°¼¿´ µ·®µ»
ïèòïîò ïçòíð Ê· ­§²¹»® «´»² ·²² · ͱµ²»¼¿´ô ͱµ²»¼¿´ µ·®µ»
ïèòïîò îðòðð Ê· ­§²¹»® «´»² ·²²ô Ó»´¼¿´ µ·®µ»
ïèòïîò îðòðð Ê· ­§²¹»® «´»² ·²² · Þ«¼¿´»²ô Þ«¼¿´ µ·®µ»
ïçòïîò ïçòíð Ê· ­§²¹»® «´»² ·²²ô Ôa²­»¬ µ·®µ»
îêòïîò îïòðð Ѻº»²¬´·¹ º»­¬ ³»¼ Ì®·«³°¸ô Í·²¹­”­ ­¿³º«²²­¸«îèòïîò
ïêòðð Ì®¿¼·­±²»´´ «´»¬®»º»­¬ · ͬ±®”­ Í¿³º«²²­¸«­ ìò «´»¼¿¹
ͬ±®”­ Í¿³º«²²­¸«îèòïîò
îïòðð Ѻº»²¬´·¹ º»­¬ · ͬa®»²¸¿´´»²
Ñ®µ»­¬»®æ ͵«´´­ ±¹ ̱± Ú¿® Ù±²»
îçòïîò ïëòðð Ö«´»¬®»º»­¬ º±® º¿³·´·»²ô Ó»²·¹¸»¬­¸«­»¬ Þ»®µ”µ
íðòïîò îïòðð Ѻº»²¬´·¹ º»­¬ô ͱµ²¿¸¿´´
ÖßÒËßÎ
ðìòðïò ïçòíð Ö«´»¬®»º»­¬ ³ò µ”­»®·ô Þ«¼¿´ ͱ²¹´¿¹ô «´»²·­­»
· Þ«¼¿´ Ú´»®¾®«µ­¸«­ò
îïòðïò ËÕÓ Ô±µ¿´³a²­¬®·²¹ Ó»´¼¿´
îéòðïò Ø¿´ª¼¿² Í·ª»®¬­»²ô Ï«¿´·¬§ ر¬»´´ Ñ°°¼¿´
îèòðïò î󼿹»®­ ­µ®»¼µ«®­ô Ñ°°¼¿´
îçòðïò î󼿹»®­ ­µ®»¼µ«®­ô Ñ°°¼¿´
îèòðïò ïçòðð É·¹É¿³ P º¿³·´·»µ±²­»®¬ô ͱµ²¿¸¿´´ · ͱµ²»¼¿´
îèòðïò îïòðð É·¹É¿³ P ±ºº»²¬´·¹ º»­¬ô ͱµ²¿¸¿´´ · ͱµ²»¼¿´
îèòðïò Þ¿®²¿­ µ«´¬«®³a²­¬®·²¹ íóïð ”®ô Þ«¼¿´ A»®¾®«µ­¸«îèòðïò
ïèòðð ËÕÓ Ô±µ¿´³a²­¬®·²¹ô λ²²»¾«¸¿´´»²
îèòðïò ËÕÓ Ô±µ¿´³a²­¬®·²¹ Ñ°°¼¿´
îçòðïò ïéòðð ËÕÓ P ˲¹¼±³³»²­ µ«´¬«®³a²­¬®·²¹ ïðóîð ”®
Þ«¼¿´ A»®¾®«µ­¸«­
ÚÛÞÎËßÎ
ðïòðîò ͧ²¹ ³»¼ ±­­óµª»´¼ò Ø¿«µ¿ º±®­¿³´·²¹­¸«­
Õ«´¬«®»²­ ª»²²»® ±¹ ÔØÔ Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´
ðìòðîò îðòðð þÞ¿´­¿³ º±® ­»´¿þ P Õ·®µ»µ±²­»®¬ Í·²¹­”­ µ·®µ»
α¹²»­ ­±²¹´¿¹ ³ñ A»®» ­±´·­¬»®ò
л® Ñ´¿º Ù®»»²ô ±®µ»­¬»®´»¼»® ±¹
¼·®·¹»²¬ ß²²» Õa®»² Þ±²»ðëòðîò
ïêòðð þÞ¿´­¿³ º±® ­»´¿þ P Õ·®µ»µ±²­»®¬ ͬa®»² µ·®µ»
ðëòðîò îðòðð þÞ¿´­¿³ º±® ­»´¿þ P Õ·®µ»µ±²­»®¬ ͬa®»² µ·®µ»
Neste KULTkommer onsdag 22. mars!
interessert i å lære, få inspirasjon av kunstnere og utøvere, for å styrke
sin egen organisasjon og forbedre arbeidsmiljøet.
Kultur skaper bolyst. Et godt kultur- og fritidstilbud vil bidra til å
holde ungdom i bygda, tilføre ny ungdom og andre aldersgrupper,
skape arbeidsplasser og ikke minst skape trivsel! "Det gode liv på
landet" er en trend i tida. I tillegg er vi i vår region så heldig å bo i nær
avstand til storby, som kan dekke mer urbane behov.
I nær framtid kan vi se for oss mer av kulturbaserte opplevelser med
kjelost og vassgrøt i Vollstuggu, villreinskjøtt, smiing og badestamp i
museumssetra i Budalen, - kanskje for du se huldra!, kulturhistoriske
vandringer i Forolhogna nasjonalpark, låveball på Singsås, jul for 200 år
siden på Skårvoll, engelske lakselordhistorier ved Gaulas bredd,
elvepadling i Sokna og Bua og alskens kulturelle nytelser i det
framtidige kulturhuset.
I denne sammenhengen er det også svært viktig å vise til
undersøkelser som slår fast at kultur gir god helse. Men dette er et
omfattende tema, som må vente til en senere anledning.
VI MØTES PÅ KULTURHUSET!
May Britt Aas
- kultursekretær i Midtre Gauldal
Ô·­¬»² »® ·µµ» µ±³°´»¬¬ô ¼¿ ·µµ» ¿´´» ¿®®¿²¹»³»²¬ »® ´¿¹¬ «¬ ­” ´¿²¹
¬·¼ · º±®ª»·»²ò
Ú±® ” º” ª·¼»®» ±°°¼¿¬»®¬ ±ª»®­·µ¬ µ¿² ¼« ¹” ·²² °”
ó ©©©ò³»´¼¿´òµ±³³«²»ò²±
ó ³·¼¬®»ó¹¿«´¼¿´òµ±³³«²»ò²±
ó ©©©ò®»²²»¾«ò²»¬
ó ©©©ò±°°¼¿´ò²±
Utgiver: Mediaprol AS - sammen med gode regionale kulturkrefter!