I et lite hus...pdf - Sølvberget

I ET LITE HUS 

PÅ 0VRE BLÅSENBORG 

Huset, slik det så ut i 1909, og presenteres på bokpermen 

og tittelsiden, er tegnet av fhv. byantikvar Einar He& 

Illustrasjonene på sidene 9, 45, 61, 93, 95 og 99, 

er utført av E. Kåre Johannessen.

GOTTFRED BORGHAMMER: 

I ET LITE HUS 

PÅ 0VRE BLÅSENBORG 

EN STAVANGERGUTTS MEMORARER 

Fra barndommen og tenårene i tidsrommet 1909 -26 

Jubiieumsutgave med

Av Gottfred Borghammer er tidligere utkommet: 

1. Fra spøk til alvor 

2. Den som visste - 

3. Sistemann setter sluttstrek 

4. Lende'n 

5. Meninger om mangt og mye 

(20 radiokåserier og 8 epistler) 

6. Lende'n i storm og striregn 

7. Pensjonist på interrail 

8. Adle kan snofla 

(40 petiter på dialekt) 

9. Stavangerske ranteter 

10. Folk og forhold i gamle Stavanger 

11. To repriser 

(En uhyggelig weekend, 

og Sistemann --) 

Fem av ovennevnte bøker kan fortsatt leveres. 

Datasats: SK-Service 

Repro og trykk: Norgraph als 

Utgitt år 1989 

Q Stavangerforlaget, reg. nr. 607 266 63 

Kampensgt. 42, 4024 Stavanger, Telefon 04 - 52 33 42 

ISBN 82-991207-5-6 (kpl.) 

ISBN 82-991207-6-4 (bd. l)

FORORD 

Lenge før jeg hadde fylt førti år gikk jeg med seriøse planer om 

å skrive en halvdokumentarisk romantriologi. Titlene på bø- 

kene var til og med bestemt og en betydelig del av stoffet var 

festet til papiret. 

Fordelen ved å velge romanformen er innlysende, idet forfatteren 

da er i stand til å behandle stoffet langt friere enn om det 

skal dreie seg om en ren selvbiografi. Han kan utbrodere 

handlingen, putte inn oppdiktede personer, steder og episoder 

etter forgodtbefinnende, i den edle hensikt å gjøre det hele 

mer spennende og romantisk, uten å frykte for at leserne hele 

tiden skal identifisere alt sammen med hovedpersonen og 

hans virkelige omgivelser. Selv en smule «vågede* skildringer 

lar det seg gjøre å ta med, fordi de kan skyldes

personnavn og data jeg selv med vitende og vilje har utelatt i 

memoarbøkene og andre etterlatte papirer, skal de vite at det- 

te så avgjort er mot min vilje, og følgelig strengt forbudt. 

De gjenstående planlagte bøker regner jeg med vil komme på 

TILBAKE TIL UTGANGSPUNKTET 

----v 

Stavanger i 1909 

Så imponerende høyt oppe i den såkalte esamfundets rangsti- 

ge* har jeg neppe plassert meg, at det skulle vekke noen nev- 

neverdig oppmerksomhet i vide kretser, det vil si utenfor min 

egen bykommune og dens nærmeste områder, og knapt nok 

der heller. 

Som livsvarig bositter på fødestedet, og uten tilknytning til lit- 

terære eller andre såkalte toneangivende kretser - som jeg 

forøvrig ikke har følt meg særlig tiltrukket av - er den opp- 

merksomhet jeg måtte ha vakt, i første rekke knyttet til det lo- 

kale miljø. Utvilsomt har jeg nok vært litt av en jordnær ein- 

støing som ikke engang har utviklet en betydelig omgangs- 

krets, uten at jeg av den grunn kan karakteriseres som folke- 

sky og utilnærmelig. Etter som mine opprinnelig fåtallige 

slektninger, gamle venner og kjenninger, i tur og orden har 

forlatt jordelivet, har det vært en dyd av nødvendighet å se i 

øynene at den siste sekvensen av tilværelsen hovedsagelig må 

tilbringes i mitt eget selskap. Om det gjerne kanvirke en smu- 

le selvforherligende, tør jeg kunne hevde at jeg har forsøkt å 

leve et liv i overensstemmelse med de idealer jeg fra mine bar- 

ne- og ungdomsår har ment er de riktige, uten å ha lagt særlig 

vekt på hva som måtte være mest opportunt og populært i alle 

kretser.

Dermed ikke sagt at jeg er så forstokket og ufølsom, at det ikke 

fremdeles kan virke oppmuntrende når ett eller annet medmenneskelig 

vesen føler trang til å betegne meg som en «god 

manns, eller de smiler vennlig og uttrykker noen rosende ord 

for ett eller annet jeg måtte ha prestert. Så apatisk er jeg vel 

hittil neppe blitt, at velment smiger har fallt fullstendig på 

steingrunn og naturligvis ikke blitt tatt ille opp, særlig i tilfelier 

der jeg har hatt grunn til også selv å mene at den moderate viraken 

kan hende ikke har vært fullstendig uberettiget. Bestandig 

å sette sitt eget lys under den berømmelige ~skjeppen. 

øker bare mindreverdskjenslen og skaper ubehagelige komplekser. 

Det skulle forresten slett ikke undre meg om en eller 

annen ondsinnet eller tankeløs medskapning, kan ha funnet 

selvtilfredsstillelse i å putte en porsjon bitter malurt i begeret, 

og dermed bidradd til å bevare den såkalte

som og hadde ellers ikke flust med penger å åtte med - slik 

hun til gjengjeld fikk på sine gamle dager. 

Under et lengre utenlandsopphold fikk jeg en påfallende inn- 

skytelse - som i og for seg slett ikke var så merkelig: Så snart 

jeg kom tilbake til min hjemby, ville jeg ta meg en tur inn i den 

gamle bydelen med sin pittoreske småhusbebyggelse, som 

det nå er blitt så moderne å ta vare på, selv om det fra andre 

hold hevdes at en radikal sanering ville kunne tilfredsstille be- 

hovet for tidsmessige boliger for nye generasjoner med større 

krav til komfort og praktiske løsninger. 

Det første jeg ville foreta, var å sette kursen rett mot den

RISBAKKEN 9 

Jeg stilte meg opp på den andre siden av den smale gaten med 

øynene festet på et bestemt punkt, et vindu med små ruter i.. . 

Her var altså stedet! Nummer ni - et ytterst lite og uanselig 

hus, så lite at en norgesmester i vektløfting nesten ville være i 

stand til å heve det over hodet sitt, hvis han spente musklene 

til det maksimale. De er forresten ikke synnerlig mer ruvende 

i landskapet, de andre byggverkene omkring heller. Alle be- 

finner de seg i periferien av 0vre Blåsenborg og St. Hansvollen 

- forøvrig et ganske interessant område i denne stavangerske 

bydelen mot Storhaug. 

Det burde jo være naturlig både for meg og de av leserne som 

er interessert i lokalhistorie, å undre seg over hvor navnet 

RISBAKKEN kommer fra. En teori ville jo være at det kan ha 

vært en .herr Ris>> som har eid området, eller i det minste 

bodd her. Rektor Mandius Berntsen, som pleier være en god 

kilde, mener at det før bebyggelsen av dette strøket, vokste 

mye «ris» - eller .kratt. her. Mandius hadde fått denne teorien 

bekreftet av en meget gammel mann, født før 1840. At ungene 

som vokste opp her fikk mer ris enn i andre bydeler kan vi 

nok se helt bort fra. 

Ingen behøver i hvert fall skamme seg over å være født i et lite 

hus et steinkast fra høyalteret i Hetlandskirken! 

For .innfødte>> stavangere er det helt naturlig å si at folk bor på 

Risbakken, selv om det jo skulle v2re mest korrekt å si

gjøre noen forandring, selv om det ble besluttet ved kongelig 

resolusjon. 

Lenge ble jeg stående og nistirre på dokkehuset, som var det 

et betagende maleri jeg hadde forelsket meg i, gransket de 

minste detaljene. En underlig stemning hadde grepet meg, 

noe uforklarlig, ubeskrivelig . 

H e r var det altså! Her - og ikke noe annet sted i hele univer- 

set! En liten forandring hadde nok skjedd med fasaden i løpet 

av de siste årene. Den gangen - for uendelig lenge siden - var 

det en miniatyr-krambu i halvparten av første etasje, mot ga- 

ten. I den krambua solgte eieren - Dorthea - melk, .bom- 

bom., kandissukker med tråd i midten, tenningsved og noen 

få andre småting. Det var i gamle dager nokså vanlig at enker 

eller andre uforsørgede personer søkte å skaffe seg noen be- 

skjedne inntekter til livets opphold ved å drive den slags form 

for frihandelsvirksomhet i sine kjellere, eller som i Risbakken 

9, i første etasje, fordi det her ikke fantes noen kjeller. Alle 

sammen er for lengst «en saga blott». Det gjelder naturligvis 

også krambua i Risbakken og innehaversken. Døren eksiste- 

rer ikke heller, i stedet har de satt inn et nytt vindu. Steintrap- 

petrinnet foran er også fjernet. Inngangen til huset er i smauet 

mellom nr. 7 og 9. Innvendig fører det sannsynligvis fremde- 

les en steil tretrapp opp til det knøttlille kvistrommet der jeg 

slo øynene mine opp den aprildagen i en fjern fortid, som jeg 

selv ikke har den ringeste aning om. Det må utvilsomt ha vært 

en ren nødløsning at det skjedde akkurat her, slik stallen i Bet- 

lehem var det for jomfru Maria da barnet hennes skulle stifte 

bekjentskap med livets harde realiteter. Kanskje krydde det 

av kakelakker og andre uappetittelige skapninger på jordgol- 

vet i eselstallen, i tur og orden gjorde de vel forsøk på å snike 

seg opp i krybben for å komme nærmere det vesle Jesusbarnet 

i halmen og lasene. Hvem vet om ikke disse anonyme frekka- 

sene var på plassen lenge før selveste vismennene og kongene 

fra Østerland innfant seg med sin kostbare røkelse og myrra! 

I kvistleiligheten vår hadde mor sett levende vegglus på tape- 

tet, noe som skulle være bevis godt nok på hvor usle forholde-

ne var også hos oss. Det gjaldt derfor snarest mulig å finne et 

annet sted å flytte til. Men lett var det neimen ikke å løse den 

oppgaven. Selv var jeg helt maktesløs på det tidspunktet. 

Før vi går videre i beretningen, er det noe som gjør at jeg ser 

meg nødsaget til å komme med en viktig, men ytterst ubeleilig 

tilføyelse, som vel nærmest er beregnet for dem av leserne 

som måtte ha til hensikt ved selvsyn å kontrollere at de stedfestede 

opplysninger er (så noenlunde) korrekte. Her må det 

være noe som ikke stemmer, vil de hevde, og de har fullstendig 

rett. Saken er den, at etter at dette innledningskapittelet 

ble nedtegnet for mange år siden, har det nemlig i den senere 

tid skjedd store ting når det gjelder matrikkelnummer 9 på 

Risbakken, slik tilfellet er med så mange eldre hus i Stavanger: 

De skifter h h og forandres til det ugjenkjennelige. 

Like for bokmanuset skulle avsluttes og overføres til datasetteriet 

for å gjennomgå den neste viktige delen i bokframstillingsprosessen, 

falt det meg inn å ta en ny inspeksjonsrunde 

på Risbakken. Til min store forbauselse og bekiagelse ble jeg 

da straks oppmerksom på at min fra før så lite prangende fødestall 

(slik jeg nettopp har beskrevet den), nylig har gjennomgått 

en fullstendig, radikal rehabilitering. Huset er blitt betydelig 

høyere, har fått en ny type vinduer, en annen slags 

bordkledning, og i det hele gitt et preg som ikke er egnet til å illudere 

hvordan boligen så ut for sytti - åtti år siden. Den er 

med andre ord blitt helt moteriktig utvendig. Og innvendig har 

det utvilsomt skjeddvel så store omveltninger. Den vesle, fattigslige 

hushytten er omgjort til den rene luksusresidensen og 

kan for den saks skyld ha blitt overtatt av en av de mange underdirektørene 

eiier overingeniørene i oljeindustrien, for å si 

det en smule respektløst. Den radikale omskapningen (som 

skjedde i 1987) må dog, for all del, ikke kunne svekke lesernes 

tiltro til sannferdigheten når det gjelder beskrivelsen av de 

faktiske forhold. 

Risbakken 9 ble bygget i 1865. Eier var Asser Halvorsen. Sel- 

ve husets størrelse var 19 x 9 x 4 112 alen. Pris 300 Spesieda- 

ler.

I 1871 kjøpte Halvor Torgersen huset for 400 Spesiedaler. I 

1883 ble det overtatt av Knud G. Kloster for kr. 1.900, -, og 

var da omtrent uforandret. 

I 1895 oppgis målene i meter, nemlig 7,5 x 5,6 x 2,8. Verdien 

er fortsatt kr. 1.900, -, men det har vært tvil om eierens mel- 

lomnavn, om det nå er tale om Knud E. Kloster, i så faii kan 

det være den fomge eiers sønn. 

Kommer vi så til året 1907 hersker det ingen tvil om at huset 

fikk en ny eier, nemlig Dorthea Olsen. Hun betalte kr. 

2.100, - for det, og synes ikke å ha foretatt noen endringer. I 

så fall må den uskyldige butikken hun drev være innredet av 

den forrige eieren. Det var i hvert fall denne kvinnen som had- 

de eiendomsretten til huset da jeg så dagens lys oppe i bryst- 

værelset på loftet. I 1922 ble eiendommen overtatt for kr. 

7.700,- av Marthe Olsen. Det er nærliggende å anta at det 

dreier seg om Dortheas datter, eller en annen slektning, siden 

etternavnet er Olsen. 

BESTEMOR, ANE MALENE 

Et par år før jeg ble født i 1909, døde bestemors ektefelle, Jacob 

Lorentz Nilsen, nærmere bestemt 1116 1907, 76 år gammel. 

Det siste han sa før han utåndet var:

som ville fått hver eneste av dagens radikale til 

momentant å dåne av ren forskrekkelse og avsky. Ingen barne- 

og alderstrygd eksisterte, og selvsagt ikke snakk om noen 

som helst barselpennisjon med lønn i flerfoldige måneder. 

Her gjaldt det å greie seg med småører og utrolig nøysomhet. 

For meg ble bestemor den mest vidunderlige barnejente som 

ønskes kunne. Hun var super! Aldri vil jeg bli i stand til å skildre 

henne slik hun fortjener det. Men jeg skal i det minste forsøke 

å fortelle litt om hennes levnedsløp, så godt det lar seg 

gjøre. 

Ane Malene kom til verden på Myklebust den 1. september 

1838. Hun ble døpt i den opprinnelige, gamle Solakirken, som 

var i bruk til 1842. 

Jon (Larsen) og Mari var navnene på foreldrene. Jon var født 

på Myklebust og Mari på Gimre i Håland (Sola). Hun tjente til 

å begynne med hos Ola Bårdhaug på Tjora, men reiste derfra 

til Myklebust. Her ble hun kjent med Jon. Ti sauer og to kyr 

kunne fos på den jordteigen, der de var leilendinger hos Lars 

Andreas Saebø. Leien var fire daler pr. år. Sæbø var fyldig, 

bredskuldret og skallet. Han ble betegnet som «verdslig», og 

hadde som hovedoppgave å samle seg jordisk gods og gull. 

Samlet iherdig til han var femti år. Da kom døden og gjorde

kort prosess. Jons bror het Annanias, og var også gårdbruker. 

En dag han var ute på marken for å hente en hest, fikk han 

tarmslyng. De bar mannen hjem, men han døde samme dag. 

Samtidig lå konen, Martha, i barselseng. 

Bestemor satt en dag i barneårene på fanget til Tore Skadberg, 

da faren kom stormende inn:

Var far til bestemor fattig, så var bror hans, Simon, desto rikere. 

I likhet med Lars Andreas Sæbø, var

fatt. Kanskje hjalp det da å syne fram krigsmedaljen, så folk 

kunne føle mere medkjensle? 

En annen av de triste menneskeskjebenene bestemor hadde 

hørt omtalt, var

for å hente vann i

for å hilse på slektninger her, og jeg var en av dem. Min beste- 

mors søster og Herman hadde også en sønn, John, som ble 

værende i Tananger, der han giftet seg med Serina Rasmus- 

sen. De fikk datteren Maren, gift med los Rasmus Roth. Hun 

lever fortsatt i eget hjem, de siste årene som enke. «Jeg har 

det bare godt*, skriver hun i et brev av 2613 1989, .og det må 

jeg jo helst, hvis jeg skai klare meg alene, for på noe hjem vil 

jeg jo ikke. Er nå 86 år og det er helt utrolig. Det er også du, 

som klarer å skrive alt det du gjør., legger hun til. Så er jeg da 

også seks år yngre, kvitterer jeg med tilfredshet. Alltid kjekt å 

konstatere at noen er eldre! 

Bestemors eneste s~ister, Maren Elisabeth Mykbust og Hernum Hem~ansen og 

deres smn, John med ektefllen Sm'na, j Rasmussen. 

19

BESTEFAR: FISKEREN JACOB 

Min kjære mand og vor far og 

broder Jacob Nilsen, 801/2 grnl., 

tog Gud til sig tirsdag 11. ds. 

Tananger 13/e 07. 

Malene Nilsen, Berneile. 

t. Mgklebust, 

Da bestemor var 30 årgammel ble hun gift med fiskeren Jacob 

Nilsen, som hadde slått seg til i Habben. Han var egentlig sørlending, 

født i Vanse Sogn i 1827. En ugift søster -

fangstobjektet. Krabbe kom også i teinene, den ble kalt .høvring. 

eller askryda., men så vidt jeg oppfattet det ble den 

utelukkende brukt til åte, eller «teinemat». Krabbe var betegnelsen 

på yngelen, disse små krypene som svinser omkring i 

taresteinene. De store skrydekløme ble kokt og fortært av familiemedlemmene. 

For barna var det et «fysnarnåltid>> og de 

jublet av glede når han far brakte med seg hjem denne delikatessen. 

Så mye annet snop var det ikke å fryde ganen med i 

småkårshjem. Fikk mor *ei julagjeit. i gave, hadde hun ikke 

hjerte til å fortære den, men gjemte den så lenge at den til slutt 

ble hard som stein og nærmest uspiselig. 

Ekteskapet innledet så visst ikke noen dans på hyasinter. En 

fiskers kår i de dagene var ytterst tarvelige. Det var å leve fra 

hånd til munn. Pengetasken var som regel tom. Borging hos 

handelsmannen og et brutalt .nei i neven. når gjelden ikke 

minket tilstrekkelig fort. Bestemor opplevde endog den uhyr- 

ligheten at det vesle hust de bodde i ble solgt, fordi rentene ik- 

ke ble betalt på dagen til den søkkrike, gjerrige farbroren hen- 

nes, som jeg før har fortalt om. Nedrivingen av huset ble påbe- 

gynt (fordi det skulle flyttes til et annet sted) allerede før fami- 

lien &k komme seg ut. Jeg syntes det var trist å høre. Men en 

trøst var det likevel å vite at bestemor selv ga uttrykk for at 

hun i sin alderdom følte at hun ble rikelig velsignet. Dermed 

ikke sagt at hun ble overøst med velstand i form av luksus og 

økonomisk overflod. Aldri hadde hun vel hatt en egen bank- 

konto eller flere kontanter enn det som kunne ligge i en liten 

pengetaske. Hennes klær var så enkle som vel mulig, et 

skjørt, en bluse, et par hodetørklær og en mørk kjole til høy- 

tidsbruk, f.eks. de gangene hun ble invitert U juletrefest i 

Ynglingen. På grunn av sin høye alder og vitalitet og sitt lyse 

humør, ble hun ved disse anledninger vist en viss oppmerks- 

omhet. Lederen, skolestyrer Rasmus Haaland, hadde et godt 

øye til henne og fikk henne fram i rampelyset og med på *le- 

ker. rundt julegranen. 

Daglig takket hun Gud for hans godhet. Hun ba for meg også - 

at jeg måtte slippe å gjennomgå det hun hadde opplevd i sine 

unge år. Og Gud hørte til overmål bønnene hennes!

Men om han ga med den ene hånden, visste han å ta med den 

andre, for alle skapninger skal vel ha sitt å dras med. Skjønt 

den antakelsen kan jeg neppe føre noe vitenskapelig bevis for, 

selv om jeg tror den har mye for seg. 

Det hørte n~nnest med til rutinen når bestefar kom til lands 

med fangsten sin, at konen hans måtte hjelpe til med omsetningen, 

dra til kjøpere som ikke selv møtte fram ved bryggen. 

En av kundene var offisersmessen på Madlamoen. Sommer 

som vinter måtte hun spenne fiskekiba på ryggen og traske på 

egne bein helt til byen, som lå en drøy mil vekke. For å komme 

dit måtte hun ta en av de to fergene over Hafrsfjord. Etter avsluttet 

handel var det å forsere samme strekningen tilbake, 

gjerne med eteineagn. som returvare i vidjekiba. Mange av 

dagens dyrebare timer ble forbrukt på denne ørkesløse vandringen 

og måtte kompenseres med husarbeid i lange nattetimer. 

Det økonomiske utbyttet sto selvsagt ikke i forhold til 

slitet. Hun hadde til dels så ømme gnagsår i føttene på byferdene, 

at hun måtte ta av seg skoene og gå barbeint på de knudrete 

grusveiene. Verst var det vel om vinteren når hun etappevis 

måtte traske barbeint i den våte og kalde snøen. En 

hardhaus og et arbeidsjern var hun all sin dag. Dessuten var 

hun utstyrt med et saktmodig sinn. Hun hadde den lykkelige 

evnen til å kunne ta imot - uten å svare med samme mynt. Aldri 

opplevde jeg en eneste gang å høre at bestemor viste antydning 

til sinne og var ute av balanse. Og jeg hadde det privilegium 

å følge hennes ferd på nært hold i 27 år, så jeg vet hva 

jeg snakker om. 

Min beundring for bestemor var - og er så lenge jeg lever, så 

stor, at jeg allerede for mange år siden ønsket å få laget en 

praktfull skulptur av henne, som en representant for de 

mange avholdte bestemødrene. En gang kom jeg til og med å 

nevne ideen for en eldre billedhogger, Sigurd Nome. Han ble 

så inspirert av oppgaven, at han sraks etter tok fatt på å lage et 

utkast. Motivet var konen med fiskekipen på ryggen og skoe- 

ne i hånden på målrettet vandring, barbeint i den kalde snøen, 

slik jeg nettopp har skildret det. Ikke lenge etter døde skulptø-

en, men fotografiet av den 46 cm. høye gipsmodellen har jeg 

oppbevart, og det gjengis på side 227. 

Bestemor med sine to datre, Ellen Serine og Gret- 

he Mark. Bildet ble tatt i 1907, i forbindelse med 

bestefars d&. 

Det var i året 1868 ekteskapet mellom Ane Malene og Jacob 

ble inngått. De levde sammen i Tananger til 1907, da mannen 

døde. De ble velsignet med tre døtre: Grethe Marie (1871), 

Maren Elisabet (1873) og Ellen Serine (1877). Det mellomste 

barnet fikk ikke leve lenger enn seks år. Da ble hun angrepet 

av difteri, en sykdom som datidens legevitenskap hadde van-

skeligheter med å helbrede. Det samme gjaldt en hofteskavank 

som den yngste jenten hadde £ra fødselen og som gjorde 

at hun hele livet måtte «halte», fordi det ikke ble gjort noe forsøk 

på å strekke ut den *korte>> foten, noe som i vår tid ville ha 

vært en enkel sak. 

Mens foreldrene måtte nøye seg med den primitive Komgangsskolen>>, 

med ytterst sparsom undervisning, fikk de to 

gjenlevende døtrene gå på vanlig t al mue skole^ , som holdt til i 

en liten trebygning like ved Tananger kapell, nær Hagakrossen. 

Læreren hette Trøiel, og han hørte så visst ikke til de dårligste 

av datidens pedagoger på landsbygda. 

Etter skolegangen var det jo mye om å gjøre at barna kunne få 

seg noe å bestille, både for å tjene noen høyst nødvendige kroner 

og dessuten lære noe nyttig i det praktiske liv. Noen videre 

boklig utdannelse var det ikke tale om for vanlige fattigfolks 

barn, og slett ikke for jenter, som teoretisk sett skulle få seg 

en mann og et eget hjem å o£re seg for så snart som mulig. For 

landsjenter var det derfor mest vanlig å få en .huspost>>, bli 

antatt som slavinne i en eller annen familie, for det meste i byen. 

Jeg betenker meg ikke et øyeblikk på å bruke betegnelsen 

«slavinne», for de unge måtte stå til tjeneste £ra den 

henne til å utføre ekstraarbeid i huset. Hjemlengselen har nok 

også i slike stunder gjort seg gjeldende. Men hun hadde også 

opplevd å være hos snille, hensynsfulle arbeidsgivere. Som et 

eksempel på den siste kategorien nevnte hun ofte ekteparet 

Ole Hansen og hustru, som var vanlige mennesker og aldeles 

ikke hørte til «de kondisjonerte., for hvem saktmodige land- 

sens ungpiker i mange tilfeller ikke ble enset stort mer enn 

huskatten. 

Og lønnen for slavearbeidet? Lite og ingenting hva kontanter 

angikk. En kjole eller andre klesplagg en gang i året. Og kos- 

ten naturligvis. Men mor var nok ikke den eneste som opplev- 

de at det ble holdt nøye regnskap med hva som ble spist. En av 

fruene hun tjente hos, var så nøyeregnende, at hun skar mer- 

ker i brødet, for å kontrollere at det ikke ble .tjuspist>>, mens 

hun var fraværende. 

Tante Grethe reiste, som den eldste, først til Stavanger og tok 

seg huspost. I den tiden (omkring 1888) fikk hun et brev fra en 

jevnaldrende venninne i Tananger, med dette innholdet: 

Gode veninde Grethe. 

Jeg vil nu skrive til dig, og sige dig vorledes jeg lever. Jeg lever 

vel med helsen til denne tid, og det hører jeg at du ogsaa gjør, 

og det er ikke det minste. Saa hører jeg at du ikke synes noget 

bra om din tjeneste, men jeg tror at om du flytter, saa kan du 

faa en anden enda verre plads, for det er ikke godt at treffe en 

god tjeneste. Men det kan nok vere meget muligt at di ere 

gamle og saere, men viss du synes du kan vere, da er det vist 

det beste for dig selv, for du hører bare vorledes det gaar med 

Anna. Hun flytter til alle tider, og jeg hører at hun skal komme 

jem, og det er saa smått for dem at hendes far ber om hun vil 

komme jem, det syntes jeg var felt, og jeg maa bede at du ikke 

rnaa sige det til hende at han ber. Jeg ved ikke noget nyt at for- 

telle dig. Saa vil jeg sige at Lava skal til Hans Larsen, han bor 

på Kolnes, og saa vil jeg sige dig at di baler og skurer værre hos 

Meling, for Martha skal snart reise, og du kan tro at skredde- 

ren har det jilt om natten, han er af sted hver nat, og naten til 

søndag var hun hos ham, men det var ikke nu søndag, der er 

otte dage siden, det var forrige søndag. Han gik da klokken 6

om morgenen. Di kan ha det gjilt! Ellers er det ikke for meget 

gjilt i Tananger. Jeg ønsker bare at du var hjemme, for vi holt 

tit sjau og nu er jeg ene og alene. Jeg har ingen bedre ven enn 

du. Di ere alle saa vigtige her, og jeg hører at du kommer hjem 

til paaske. Da maa du komme op. Jeg skulle hilse fra Ingeborg 

og far og mor. Saa maa du hilse til Anna fra mig. Hermed vil jeg 

slutte min simple skrivning for denne gang. Du er venlig hilset 

fra mig, Mane Evensen. 

Når det gjelder tante Grethe fikk hun seg forholdsvis snart arbeid 

på et skredderverksted, og ble etterhvert en flink og rutinert 

, eller

De fleste årene arbeidet tante i skredderfirmaet Trygve Jensen 

i Østervåg. Innehaveren ble gjerne kalt

ONKEL JAKOB 

Grethe og Jakob 

Tante Grethe var omkring 25 år da hun ble kjent med en stilig 

sjøgutt fra Kristiansand, Jakob E. Olsen. Den femte januar 

1898 giftet de seg. Presten som foretok vielsen, hadde valgt 

som tekst:

Ak, hør, min søde pige, 

hvad jeg vil sige dig, 

imens du til mig smiler, 

en sang du beder mig 

at jeg vil for dig kvæde, 

jeg det saa nødigt gjør. 

Men piger er min glæde, 

jeg dem ei nægte tør. 

Nu skal du faa at vide: 

En sømand lider nød. 

Hans liv staar tit i fare, 

han seiler for sit brød. 

Han tenker tit med smerte, 

han ei sit hjem skal se, 

det plager mest hans hjerte 

for dem han elskede. 

Betænk naar stormen hyler 

i ræer og i top, 

kommandoen man lyde, 

at alle mand skal op, 

for seilene at reve, 

om farefuldt det er. 

En sømand haardt maa streve, 

ha' maie og besvær. 

Elskede ven, naar du i drømmen viler, 

saa mangt et suk ifra dit hjerte gaar. 

Men naar i tanken jeg hjem til dig iler, 

jeg sage vil at lindre alle hjærtets saar. 

Diktet af mig, 

Jakob E.O. 

Onkel Jakob hadde en søsteri U.S.A. Den 10. mars 1907 skri- 

ver hun et brev til tante Grethe, der hun b1.a. beklager seg 

over ikke å få høre noe fra sin bror og råder tante til å emigrere 

til Amerika:

.Kjere Svigerinde. 

Du maa have mig saa meget unskylt for at vi ikke har skrevet til 

dig før, men jeg vil sige som sandheden er, at jeg har havt saa 

meget at Bestille, saa naar jeg kommer hjem om kvelden saa 

er jeg saa træt at jeg ikke gider tage min haand til noget, foru- 

den at vi har Bygget nyt hus efter at mor er kommet over, saa 

der har veret saa meget at tage fat paa. Jeg har skrevet til Jakob 

to gange, men har ikke faaet svar, saa jeg har opgivet haabet 

om at faa Brev £ra ham, men det kan jo vere han er reist hjem 

og paa den maade ikke har faaet brevene. Men jeg skrev til 

ham at han skulde komme til Vinnepeg for her er en god plads 

for arbeidsfolk og jeg synes han skule tage Dig her over saa 

han kunde leve et hyggelig familieliv, for det er lige saa Dyrt at 

leve for ham alene som det er for to. Moder siger at du maa nok 

undskylle at hun ikke fik skrevet til dig før hun reiste, men hun 

kom afsted i saadan fart at hun ikke fik tid til alt. Hun er ellers 

£risk og rask, saa jeg er meget glad over at hun er kommen 

over til mig. Det er saa hyggeligt at have en mor og det er godt 

saa lenge jeg kan have hende. Einar er meget Bedrøvet for at 

han er bleven tilbage hjemme, men han vil over om han saa 

skal svømme over. Jeg kunde ønske at Du ogsaa var her, men 

jeg faar Dig vist aldrig at se. Jeg tror at Du maa blive glad ved 

dette Brev, for her er saa mange klatter og jeg velted hele 

Blækhuset over mor og hele Bordet. Vil Du ikke give mig 

adressen til Jakob vist han ikke er kommen hjem, men det er 

han vel ikke. Jeg tenker til sommeren at Du skal faa et fotografi 

af vort nye hus, men det Bliver ikke før det Bliver malet og al- 

ting Bliver grønt. 

Jeg maa slutte med en venlig hilsen fra os alle tre i haab om at 

Du maa unskylle mit første Brev til Dig. Det bliver ikke saa 

langt, men det vil blive bedre. Ver paa det Bedste hilset £ra 

moder og mig, Elise Jensen, føt Olsen. Vor adresse: Hans Jen- 

sen, Luise Bridge, Post, Vinnepeg Mannisota, Cannada.. 

Som skipstømmermann seilte onkel Jakob ute på de store hav. 

I 1910 var arbeidsplassen ombord i det amerikanske dampski- 

pet «Arkadia». I tidsrommet mellom 12. og 14. oktober forlis- 

te skipet i den mexikanske gul£ og gikk til bunns med mann og

S ~ p s t ~ Jakob ~ nOlsen n (X) ombmd i Lina., fotografert i Albany, 

Australul. 

mus. Da tante ikke hørte noe på flere måneder skrev hun til 

konsulatet i New York, og fikk fem uker etter følgende svar: 

Hvor mye fikk så enken etter sin omkomne ektefelle? I hen- 

hold til en omfattende brevveksling mellom departementet, 

Stavanger amt og Skifteforvalterembedet går det fram at etter 

dekning av diverse gebyrer, rettsomkostninger etc. er de tidli- 

gere nevnte 10,50 dollar fullstendig forsvunnet. Noen offent- 

lig støtte til en fattig enke var det på den tiden ingen som kun- 

ne finne på å ytre en stavelse om. Den eneste gjenstanden som 

onkel Jakob etterlot seg var en treklubbe av rødt cedertre, de 

øvrige småtingene fulgte med båten til havets bunn i Den 

mexikanske gulf. 

Da tante Grethe dessverre ikke ble forunt å få noe barn, ble jeg 

på sett og vis en passende erstatning. Vi var til og med begge 

to født på samme datum, 13. april - med en aldersforskjell på 

38 år - og kunne derfor feire fødselsdag samtidig. 

Mor kom seg også etterhånden vekk fra hushjelp-yrket og ble 

astrikkerskem i en av byens større handelsfirmaer, her kalt 

Halvorsen. Hun ble en meget avholdt medarbeider, som gjer- 

ne ble betrodd vanskelige oppdrag. Hennes punktlighet og flid

var enestående. Etter 25 års innsats ble hun overrakt gaver fra 

firmaet og medarbeiderne, bl. a. diverse sølvskjeer med navn 

og årstall inngravert (1923). Alt i alt var hun ansatt i 40 år, inntil 

«strikkeriet>> opphørte, omkring 1938. 

Det er ikke så lett å beskrive sin egen mor. Jeg regner likevel 

med å komme tilbake til henne senere. Hun var en tapper og 

rakrygget kvinne, som opp gjennom årene klarte å bevare et 

lyst sinn, om hun nok også hadde sine tunge stunder. Hun var 

en «hjemmets kvinne. og ønsket ikke å gjøre seg bemerket på 

noe område. Men sto det til meg, skulle også hun ha fått seg et 

verdig, synlig minnesmerke, og ikke bare det som befinner 

seg i mitt hjerte, så lenge det slår! 

TANANGER 

Jeg føler personlig på en merkelig måte en underlig tilknytning 

til Tananger. Det skyldes naturligvis at mine kjæreste slekt- 

ninger var fra dette strandstedet og at jeg i min tidlige barn- 

dom fikk være der noen ganger, i tillegg til alt jeg hørte beste- 

mor, mor og tante og deres kjente, fortalte om personer og 

hendelser. Jeg lyttet interessert til beretninger om losolder- 

ma'en, om

av Sandnes. Etter 20 års sjømannsliv, b1.a. på sin eget skute, 

slo han seg ned i Tananger, der han ervervet seg et stort vå- 

ningshus med sjøhus og brygge, foruten et jordstykke like 

ved. Han startet handel, drev fiskeri etc., men det ble sagt at 

arbeidet på gårdsbruket var noe av det kjæreste. Alt som 

dyrkbart var, ble lagt under kultur. Bryggen ble utbygget og 

han anskaffet seg den første brislingnoten i Habn. Da det i 

1889 ble opprettet telefonsentral på stedet, ble han dens førs- 

te bestyrer. Ellers var han en meget brukt mann i det offentli- 

ge livet, var bl. a. medlem av herredsstyret i mange år, og vir- 

ket mye for å få bygget bru over Hafrsfjord. At våningshuset 

var stort, kom vel med, for ekteparet fikk ikke mindre enn ti 

barn, åtte døtre og to sønner. De skal her nevnes i den rekke- 

følge de i sin tid ankom: Maren, Marie, Gabrielle, Olga, Ole, 

Jørga, Agnes, Augusta, Borghild og Grant. Min mor og tante 

var i sine oppvekstår mye nede hos Melings, der de hadde så 

mange jevnaldrende venninner. Fru Meling var så snill - ikke 

bare mot sine egne barn, men også mot andres, kunne mor 

fortelle. Alle ble behandlet like godt, når de kom på besøk. 

Selv fikk jeg en gang som barn følge tante Grethe opp den høye 

utvendige trappen og ble traktert med saft og småkaker inne i 

en av de store stuene. 

LÆRER TRØIEL 

Tananger-skolen var den første som ble bygget i Håland etter 

at det i 1860 ble besluttet å avvikle omgangsskolesystemet. 

Bygningen var ikke stor, 7,5 meter lang, 6,3 meter bred. 

Høyden var 2,8 meter, men i tillegg kom et værelse for læreren 

og et kjøkken. Torbjørn Trøiel, som i 1864 tiltrådte som 

lærer, så seg nødsaget til å klage over at skolestuen var trekkfull. 

I sin innberetning fremholder han at det ikke bare er undervisningsrornrnet 

som er dårlig isolert, men også lærerboligen 

var full av

mer ind igjennom Væggerne.. Trøiel var lærer i Tananger i 48 

år, til 1913. Han ble betegnet som en

sa:

tok lik'så godt og løyste hestane. Ein gong va' der tri hestar hu' 

slapp. Hestane rusla avsted. Di visste veien, så di kom te 

gards uden maen. Når mennene seint om sianne kom for å 

henta dyrå sine og såg di va vekke, blei di så sinte. Di kom opp 

te 'an far og spurte kor hu Malena va. Di ville ha fatt i 'na. «Eg 

vett ikkje kor hu' e*, sa han far.

dektig. Det var så høytidssamt, syntes de, at de nesten ikke 

turde se på hverndre. Om kvelden gikk de så utenfor likferdshuset 

og . Fikk de en tynn skive med melkebrød eller 

sukkerbrød, sprang de hjem så glade og fornøydde som hadde 

de fått en svær formue. 

De snikte også der det var bryllup. En gang hadde mor stått så 

lenge utenfor et bryllupsh hus^ at hun til slutt ble bedt inn. Her 

satt hun da vettskremt og så på dem som danset til langt på 

natten. 

Så usle som forholdene kunne være i de vanlige småkårsheirnene 

lot det til at det alltid var noen som mente de hadde det 

verre. Mor kunne fortelle at det kom mange som ba om hjelp. 

Tananger 1911, med Melings hus til hilyre. 

Det var trafikk og liv i Tananger i gamle dager, denne glirnren- 

de inngangsporten til kyst-Jceren fra havet. Et virkelig ly-sted 

innenfor brott og brann. Det vokste opp velstand på stedet, ja, 

endog rikdom. Det bygdes gromme hus og levdes fint liv, by- 

aktig med selskaper - med vin og spinetter og triller og sølv- 

selte hester, ja, det vokste fram et havnesteds-aristokrati 

som virkelig kom til å bety noe for distriktet. De øvde kulturell 

innflytelse. Det var ofte skiprer med i laget, folk med skoleut- 

dannelse, mennesker som hadde evcert ute. og sett og lcert. 

Og når de kom hjem, spente de en litt høyere livshimmel over 

havnen, la en noe høyere horisont for livssynet. De gikk fint 

kledt og snakket halvt fornemt, holdt gilder, det lyste fra vin- 

duene i nettene, det klang fra spinett og glitret i glass. Det var 

selskap hos de fine. Og etter hvert ble det slik at alle lettet på 

hatten for dem, og så opp til dem. Noen prøvde også så smått 

med å etterligne dem - sånn i all beskjedenhet - i all stillhet. 

For slik er nå engang vi mennesker. B 

I Tananger var utvilsomt Monsen-slekten den mest domine- 

rende. Losoldermann Gabriel Monsen var som en mektig 

ukronet konge, med alle tråder i sin hånd. De gamle bygning- 

ene var noe for seg selv, vitnet om en trang til estetisk utfor

ming og edel stil. De toneangivende tenkte stort og hadde god 

smak. Det viste møblene, enten de nå var i roccoco eller empi- 

re-stil. 

Det går vel an å si at bakom det nye Tananger ligger gamle 

Habn som en undertone i det hele. En tone som vandrer fra de 

gamle store kvitmalte sjøhusene, fra de ærverdige herskape- 

lige våningene, fra bølgevaskede brygger og tidsmessige trær 

bak hvite hagegjerder. En tone som selve livet ga liv, en tone 

som forhåpentlig aldri dør, fordi den stiger fra den bunn hvor- 

på dagens Tananger hviler. 

En kunne fornemme tonen med det samme en kom dit. Den 

var så forunderlig blid og alvorlig - til sjøens bløte akkompag- 

nement. 

Men nå er så undelig mange år svunnet hen og så mye har 

skjedd i det mellomliggende tidsrom, at Tananger unektelig 

har endret karakter. I og med den enorme utbygningen som 

har funnet sted, er det nesten ikke å vente at befolkningen har 

unngått å bli preget av den nye tidsånden som synes å trenge 

inn og gjennomsyre alt og alle - lik de dødbringende grønne 

algene som i 1988 invaderte havområdene i ufattelige meng- 

der, fra Skagerak og nordover kysten. 

Theodor Dahl besøkte Gamle-Rasmus, som bodde i et lite 

avlangt hus ved veien i selve havnen. Før de fylte ut framfor 

huset, slo sjøen på vegger og vinduer, så mor hans slapp å kas- 

te vann på vinduene for at han skulle få sove, da han som jung- 

mann kom hjem fra sjøs. Gamle Enok Meling, som var lens- 

mann en tid, bygde husene på sørsiden, og bryggene. For rik- 

tig lenge siden kom det mange havarister inn på havnen og 

mange fartøyer ble kjølhalt og reparert i Tananger. Groom i 

England sendte seks - sju slupper hit etter hummer i sesong- 

en. Herfra gikk de videre til Bokn og Kvitsøy, før de returnerte 

til England. Rasmus bekreftet at de mektige Monsane holdt 

svære selskaper. Oldermaen hadde en svær trille, som det 

kunne sitte 8 personer i. Dertil hadde han ei svære eskjessa~, 

en karjol og noe annet mask som de kjørte med. .Det va gildt å 

sjå på når de kjørte me' to hestar og firahjulsvogn*, sa Ras- 

mus. «Hu va tunge, dæ asenet, for det va' feide folk som sad i 

'na. Dei lauga seg her i boktå, dei feide karane. Dei flaud som

' Tananger nevnte Rasmus personer som både min mor og bes- 

' 

sopp, ja, som småkvala.. .B Av de gamle folkene som bodde i 

temor ofte omtalte i min barndom, nemlig Teofelius, eller Felius 

som alle sa, og Simon Hansen Myglabust. Han Toldus Jørgensen 

var en fin smed. 

i 

Innen jeg forlater mors fødested, skal jeg gjengi 

TANANGER-SANGEN 

Hvem som har laget den, kjenner jeg ikke til, men den ble i 

hvert fall sunget på en tilstelning før siste krig. Melodien er 

.En liten gutt i£ra Tistedal» eller .Hu, hei, kor er det friskt og 

lett oppå fjellet». 

Her er så herlig, her er så godt, i Tananger. 

En egen sjarm har naturen fått, i Tananger. 

Her havet skvulper så blidt om skjaer, 

og snart det hulker og snart det ler, i Tananger. 

Når havet bryter og bølgen slår utfor Tangen, 

så lun en havn mang en seiler får innfor Tangen. 

Med glede har mange blikke møtt 

det lille fyret som blinket støtt utfor Tangen. 

Er dagen sur, så er stuen lun i Tananger. 

Da blåser det over hei og tun i Tananger. 

Det hav som før lå så blått og blidt 

nå danser lystig og sprøyter vilt imot stranden. 

Når sol og nordenvind har slått lag i Tananger, 

da har jo allting sitt rette lag i Tananger. 

man blir om hjertet så lett og glad, 

man føler jo som man hjemme sad i Tananger. 

Og når ved kveld solen går i hav ved Tananger, 

da glemmer man alt sitt hverdagskav i Tananger. 

Det er så skjønt og man fatter ei, 

tenk, hen mot himlen en gyllen vei fra Tananger.

Men solen daler og skyggen glir i Tananger, 

og alt så stille, vemodig blir i Tananger. 

De nakne berg de får all slags led 

når solen nettopp er gået ned i Tananger. 

Så kommer sneklokken ren og hvit til Tananger. 

Den lyser opp i den mørke tid i Tananger. 

Da sildesyner man ser ved Kjør 

og sturtefiske det blir som før i Tananger. 

Seks måneder gikk før det lyktes å skifte boplass. Fra Risbak- 

ken flyttet vi til et sted i nærheten, Søvdegaten 45, som var et 

langt nyere hus, med normal høyde fra golv til tak og større di- 

mensjoner i det hele tatt. Vi måtte riktignok også her ta til tak- 

ke med en eneste stue og et halvt kjøkken i annen etasje. Men 

det var vanlig i den tidsperioden at folk bodde trangt, så det 

gjorde i og for seg ikke så mye. Verre var det at huseierens 

sønn dag og natt oppholdt seg i sideværelset. Han var tuber- 

kuløs og i konstant dårlig humør, tålte ikke støy. Når jeg skul- 

le bysses i søvn, måtte det derfor legges et tykt lag av tepper 

under vognhjulene, forat det hele skulle skje lydløst. (En to- 

talt lydløs reivunge er vel hittil ikke oppfunnet!). Som før 

nevnt har jeg aldri ligget i noen vogge, men bare i den underli- 

ge, høye vognen mor kjøpte billig hos noen som ikke hadde 

bruk for den lenger og derfor var sjeleglad for å bli kvitt. Jeg 

minnes godt den vognen, for vi brukte den siden til klekorg. 

Uten hjul naturligvis, for disse satte jeg under en stor trekasse 

som jeg lekte bil med i guttedagene. Klekorgen med bambus- 

sprinklene eksisterer den dag i dag, som et kuriosum. (Mon 

tro om noen vil finne på å ødelegge den når jeg en gang er død 

og ute av stand til å protestere?)

Det knytter seg for meg ingen minner fra dette huset i Søvde- 

gaten, så jeg umaket meg ikke med å gå inn der heller. Deri- 

mot avla jeg en visitt på den nærliggende gravlunden, der jeg 

satte meg på en benk, hvorfra jeg hadde utsikt til husnummer 

45. Det var midt på blanke formiddagen, så det gikk ikke en 

sjel og tuslet mellom de blomsterprydede gravene. Jeg hadde 

derfor god anledning til uforstyrret å reflektere over både det 

ene og det andre. 

Like ved siden av benken la jeg merke til en barnegrav. *Her 

hviler vår elskede lille solstråle Dagfinn 3 uker gammel., sto 

det med gullbokstaver på en fin marmorstøtte i lite format. 

Det er vel ncermest et under at ikke jeg også i sin tid kom til å 

bli puttet ned i en slik baby-grav. At jeg senere i livet flere 

ganger har vcert på nære nippet til å bli rammet av en eller an- 

nen ulykke som kunne ha resultert i lemlestelse og død, er en 

sak for seg (som jeg senere - i bind I11 - ikke kan unngå å 

komme ncermere tilbake til). Men først i voksen alder fikk jeg 

rede på at jeg egentlig skulle ha vcert dødfødt. Da den tilkalte 

jordmor skulle hjelpe meg fram i dagen, oppdaget hun nemlig, 

til sin store skrekk, at navlestrengen var tvunnet ikke mindre 

enn to ganger rundt halsen min. I slike tilfeller skal det være 

vanlig at fosteret blir kvalt. At jeg unngikk denne forsmedelige 

kvelningsd0den før jeg ennå hadde lært livet å kjenne, er noe 

jeg selvsagt burde ha takket min skaper for både titt og ofte. 

Det er bare det at livet for en del har artet seg sånn for meg, at 

jeg stundom har følt at det kan hende hadde vært like bra om 

jeg var blitt kverket i fødselen. Alt det jeg i så fall hadde blitt 

spart for! Men noe annet var nok bestemt for meg. En og an- 

nen oppgave skulle jeg vel ha i livet, ingenting skjer jo tilfel- 

dig, sies det. Troen på denne antakelsen har holdt meg oppe 

under alle tilskikkelser. Og så den omstendigheten at jeg - 

som før antydet - etterhånden ble økonomisk uavhengig av 

andre, bidro sitt til at jeg ikke akkurat så ofte har ønsket meg 

ut av tilvceret.

FURRASGATEN 

Vi kom ikke til å bo svært lenge i Søvdegaten heller. En dag da 

regnet høljet ned ble det armodslige inventaret vårt lastet på 

en langkjerre og kjørt til en ganske annen kant av byen - til 

Furrasgaten ved Vålandshaugen. Gatene var enda ikke opparbeidet 

her i dette nybyggerstrøket, så hestekjerren ble stående 

fast i sølen, eller som det heter på gammel stavangerdialekt. 

Tante Grethe Marie - som på det tidspunktet 

var omkring førti år - trillet meg i den høye barnevognen, som 

led samme skjebnen som den andre kjøredoningen. Men tante 

klarte likevel brasene, så jeg kom da omsider i hus, til liks 

med inventaret, alt sammen kliss vått og uhselig. 

I Furrasgaten kom vi til å bo i en hjørnestue i fire år. Her lærte 

jeg å snakke. Her lærte jeg å bruke tankene mine aldri så lite, 

lærte andre mennesker å kjenne - og gjorde iakttakelser. 

Fra denne tiden husker jeg sserlig seks mennesker utenom 

mine nærmeste, nemlig Augusta - hun som eide huset - bar- 

na hennes: Elise, Tora, Martha, Josef og Frits, og de to na- 

boguttene Oskar og Rolf. 

Tora og jeg var like gamle, født samme året - om våren, og 

når sant skal sies var vi to mye i lag. En dag hadde vi tatt ut på 

egen hånd, tumlet oss vekk. Det var stort oppstuss i gaten, 

vet jeg, før de omsider fant oss igjen ett eller annet sted i en 

annen bydel, nemlig i Bredbakken, der jeg visste at min tante 

på det tidspunktet hadde sin bopel. Hun pleide piske eggedosis, 

plommen med en visp og hviten med en gaffel. Blandingen 

var en populær og sjelden delikasse, vel verd en lang og spennende 

spasertur. 

Da vi langt om lenge kom til rette, husker jeg så vel at Tora fikk 

gyselig mye skjenn, og jeg, som antatt

På vei oppover Fuvasgaten i *reggen og swpa.. 

Tekst vedrwende neste si&: 

PA SKREDDERVERKSTEDETI OSTERVAG (*Streng-gådm. ca. 1910). 

Skr-ester Ttygve Jensen (*Polka-Jensen.), skr.svenn Lauritz Abrahumsm, 

Grethe Olsen ( Gom tante), Karen Eritsland (senere ga3 Oftedal). De to andre 

syerske ukjent l~rergutt Carl Sennre (som senere deltok som h u m r n i 

rever 0.1.). Det lilleguttehodet er Karens smn. hun skuile ikke hu v ~rt medpå bilakt, 

og fotografen wwkla. hm på kopiene, slik at det bare vkte en svart qklab.

0% rent fysisk, gutter og jenter var nå engang to ulike ting. 

Men det var ikke noe til hinder for at vi i halvmørket kunne sit- 

te på hvert vårt hull på selvsamme benken, det største egent- 

lig beregnet for voksne med brede bakender, det andre for 

barn. Forresten var det ikke nødvendig for meg i det hele tatt å 

sitte når det bare dreide seg om et «snar-ærend». Tora deri- 

mot kunne ikke stå ved lignende anledninger, så det beviste 

tydelig nok den lille forskjellen. 

Bror hennes - Frits - og jeg var bestevenner. Han dro meg 

med over alt. Moren drev et lite hønseri i bakgården, og rett 

ofte måtte vi av sted etter mat til fjærkreet - mais, som vi 

kjøpte hos Gundersen på Torget. 

Frits var grei nok - ingen tvil om det. Men han var befengt av 

en utidig naske-mani. En dag vi skulle til Gundersen etter 

hønsef6r) foreslo han at vi skulle stjele et par av hermetikk- 

eskene som lå på disken. Mens butikkdamen veide opp maisen 

skulle vi stikke hver vår dåse inn under blusen og late som ing- 

enting. Vi greide det forholdsvis bra, begge to. Men da vi skul- 

le smette ut av døren, slapp jeg - som den klønete dilletanten 

jeg var - tyvegodset ned på gulvet. «Dunk>>, sa det så kraftig 

at jeg syntes all verden måtte høre det. I panikk for jeg ut av 

butikken og sprang for livet over Torget og videre mot Jembaneveien. 

Frits etter med sitt bytte vel forvaret i bukselommen 

og full av bebreidelser mot meg som hadde vært så sabla klønet. 

Kommet hjem lurte vi oss inn under baktrappen, der vi 

slurpet i oss brislingen med oljen. Det kunne ha smakt atskillig 

bedre, fant jeg ut. Men kameraten sa , og ang- 

ret bare at han ikke hadde fått krafset til seg flere dåser. 

En annen gang hadde Frits fått tak i et stykke skråtobakk - 

kjøpt det i en butikk på falske premisser. Han tok meg med 

ned i vedboden, der skråen ble lagt på hoggestabben og kuttet 

opp i passe stykker. Vi tok hver vår bit i munnen. Det minnet 

så granngivelig om lakris - å se til. Men fy for all ulykke - det 

smakte beiskt som noe vondt. Jeg var ikke sein før jeg hadde 

spyttet ut min togge, mens Frits, som hadde ofret hele femten 

øre på svineriet og syntes han burde få full valuta for utlegget, 

tygde og tygde - og svelget . . . . Om kvelden ble han veldig 

syk, kastet opp og bar seg. Mor hans var livende redd, for hun

kjente jo ikke til årsaken. Og Frits turde naturligvis ikke si et 

kvekk, for han kjente hentirnmeret. Og hun var et iltert he- 

speltre, skal jeg villig skrive under på - om hun nå har: ligget 

aldri så lenge og smuldret til støv i graven sin, og en helst ikke 

skal baktale de hensovede, hvis en ikke har noe godt å si om 

dem. Hun bnikte kjeft i tide og utide. Brukte nevene også, slo 

ungene sine så busta føyk. Mannen hadde ikke noe han skulle 

ha sagt. Tålig som et får i kål tok han imot - om ikke nettopp 

slagene, så i allfall ukvemsordene. Vi hørte på scenene titt og 

ofte. Så det var et fælt hus sånn! Var min fredsæle bestemor så 

uheldig å slippe meg inn gjennom gatedøren, fikk hun en skyl- 

lebøtte: «Er han finere han, enn mine unger, som må gå bak- 

veien?. De slitte trappetrinnene - som det forresten var vår 

plikt å holde rene - var for gode for oss å gå på! Jeg må uvilkår- 

lig tenke på at hvis jeg hadde hatt lyst til det i dag, kunne jeg på 

røde rappet gå hen og bestille de mest lukseriøse utvendige 

marmortrapper til min nåværende bolig. Men så stormanns- 

gal kunne det ikke falle meg inn å være. Forresten ville mar- 

moren neppe stå i stil med det øvrige eksteriøret. 

Svært som det har forandret seg i strøket omkring den øvre 

delen av Furrasgaten. Da jeg flyttet opp dit som barn var det 

ikke så mange husene der og det var landlig idyll med åkrer og 

kyr på beite. Ja, minnes jeg det ikke, det høye, saftige gresset 

som skulle bli til høy . . . Tykt og saftig, og høyt så en kunne 

drukne i det. Drukne, ja, og kveles . . . Bare tett gress kunne 

en se - og så himmelen høyt der oppe, hvis en vendte blikket 

den veien. Inntrykket står spikret fast i erindringen min - om 

jeg ellers kan glemme ett eller annet som en gang var. 

Jeg var vel tre - fire år den gangen. Fulgte etter de andre ung- 

ene der de leikte og tumlet omkring. På en eller annen måte 

var vi kommet inn på forbudt område - midt oppi en fin 

livet mitt. Men den vesle sandalen min satte seg fast i noe, og 

der lå jeg, druknet i gresset. Livende redd for det uhyret som 

naermet seg. Der sto det over meg! Jeg skrek som en vanvittig. 

Uhyret brølte av sinne. Han tok et kraftig tak i armen min og 

ristet meg noe rent forferdelig. Han skulle følge meg hjem til 

foreldrene mine, skulle han, så jeg kunne få en ordentlig 

straff. Dermed slet han meg over gjerdet og ga seg til å trekke 

meg nedover gaten. Den ene sandalen var blitt liggende igjen 

mellom gresset. Jeg hylte uavbrutt, og kvinnene i husene åpnet 

vinduene og ba den hissige bonden bruke forstanden og 

slippe det vettskremte barnet. Omsider gjorde han også det, 

men først ga han meg et ordentlig puff så jeg deiste i gaten. 

Jamen fikk jeg en alvorlig støkk i livet den gangen! Ikke minst 

lei ble jeg fordi jeg hadde mistet skoen. Først utpå ettersommeren 

kom en gutt hjem med den, men da kunne den ikke 

brukes, for slåmaskinen hadde skåret den omtrent av i to deler. 

For noen år siden kom jeg tilfeldigvis i prat med en eldre Stavangermann 

som hadde bodd i det øvre Våland-strøket, der 

de hadde hatt et gårdsbruk. Jeg fortalte om min sjokk-opplevelse 

i barneårene.

Huset i Furrasgaten, på h hmt av Magnus Lugab~~tersgaten. Omkring 1914. 

Gowred med muhosluen. kan bo& i shren til h 

tøyet tilbake, for det eksisterer faktisk den dag i dag sammen 

med så mange andre oppbevarte gjenstander fra barneårene. 

Gasslykten utenfor huset i Furrasgaten husker jeg også, ikke 

minst fordi jeg ble fotografert ved siden av den, sammen med 

noen av de andre beboerne. Jeg har en erindring om at lyktemannen 

kom med en lang stang i hånden, for å tenne lyset i 

lykten hver dag ved mørkets frambrudd, og for å slukke det 

om morgenen. En annen mann jeg synes å se tydeligere for 

meg, er han vi kalte . Bladene 

var jo på langt nær så store og fargesprakende som dagens utgaver, 

men vi syntes selvsagt at de var veldig fine og interessante. 

Litt fargetrykk forekom jo også den gangen, og det 

gjorde selvsagt disse trykksakene mer attråverdige enn de 

triste dagsavisene. Prisen på ukebladene var visst i sin tid 15

øre, like før siste verdenkrig var den steget til 35 øre. Dagsavisene 

kostet i abonnement 20 kroner året, 15 øre stykket solgt 

på gaten av de mange budene, som selv hadde betalt 10 øre i 

ekspedisjonen. De som ikke klarte å selge ut dagens beholdning, 

forsøkte å fallby restopplaget for nedsatt pris. Når alt 

håp var oppgitt gikk armingene omkring og bød dem fram for 5 

øre, for i det minste å redde halvparten av uttellingen. Ofte 

måtte de likevel gi opp og luske slukøret hjem med restbeholdningen, 

som vel i siste fase ble brukt til brensel. (I min bok 

eidspartner. Dette var lenge før noen tenkte på 

så ut i min barndom, velger jeg et fotografi fra 1924 av et typisk 

*Bikuben 'sa utsalgiStorgaten. slik så & moderne butikkene ut i& fmte &len aj 

vårt århu& 

rer i Dalgaten 2, ble satt inn på et rentebærende .hjelpefond.. 

Pengene som sto der, kunne brukes når noe skulle anskaffes 

til hjemmet. En gang fikk vi f . eks. eta ut» såkalt

13,32. Hvis vi regner med at pengeverdien den gang var tjue 

ganger høyere enn nå, vil det si at hennes inntekt tilsvarer kr. 

20.000 i 1989, mens hun som fagarbeider burde hatt minst 

fem tusen mer enn det hun fikk, ikke minst ved tanken på all 

overtiden. Det underlige er likevel at jeg se!v ikke kan huske at 

vi noensinne følte oss som

flvålandspibå* i sin gamle fasong. Fotografert i 191 O. 

med føttene.

tid fått kontakt med en familie som fikk ekstrakvoter av den 

populære helsedrikken, fordi de hadde flere barn, hvorav 

minst ett var tuberkulose-rammet, slik at de, utrolig nok, 

kunne avse noe av kvoten til oss. Jeg husker til og med huset 

der vi av og til hentet de dyrebare dråpene, det lå i begynnelsen 

av Vikedalsgaten, nærmere bestemt i nummer fire. Eier 

var Tuberkuloseforeningen, og det ga jo en viss anelse om beboernes 

sunnhetstilstand. 

.Tarringen>> var under første verdenskrig og umiddelbart etter, 

en folkepest av store dimensjoner. Mange stavangefamilier 

mistet sine unge sønner og døtre i den tiden. En rekke sanatorier 

i landlige omgivelsr ble opprettet, men stort sett var 

det en nærmest dødelig sykdom, før legevitenskapen klarte å 

ta knekken på den. 

Bestemor var nyttig å ha når det gjaldt å skaffe til veie ettertraktede 

varer. Hun var freidig og «utom>> seg, og stilte mer 

enn villig opp i køene foran de butikkene som ryktene fortalte 

hadde fått inn attråverdige varer. Spesielt husker jeg hvor glade 

vi var når hun kom hjem med et par kokesjokoladeplater 

som hun hadde fått kjøpt i en kjent forretning i Østervåg. Jeg 

undres på om hun noensinne selv tok seg en smaksprøve av 

munngottet? 

VASKEANSTALTEN 

Fire av de *strategiske punktene. bestemor og jeg i mine førs- 

te barneår passerte på veien fra Vålandshøyden og ned mot 

mitt yndlingssted, jernbanebroen, var Vaskeanstalten, Sy- 

kehuset, Turnhallen og Teateret. De tre sistnevnte murbyg- 

ningene hører til de standhaftige og står trutt og urokkelig den 

dag i dag, mens den minste, Vaskeanstalten, forlengst er jev- 

net med jorden og totalt utslettet. Ugjerningen (hvis det ikke 

er et for sterkt uttrykk) foregikk i 1932.

Jeg har lyst til å nevne litt om dette grå og upretensiøse byggverket, 

fordi det passer inn i mine nostalgiske betraktninger 

og ellers fordi det ikke lenger er noe stavangermenneske under 

60 år, som minnes denne

Vaskeansiulten (Se også side 218, Tmkehuset.) 

som i tovte time-forgjeves-rykket ut med en artikkel i Sta- 

vanger Aftenblad, der det b1.a. heter: 

«VASRANSTALTEN. LA DEN STÅ! 

Det viser sig at man ikke kan skrive ofte nok og langt nok! Her 

har jeg gått de siste dager og gremmet mig over at jeg ikke ga 

ondt fra mig i tide i anledning

minnesmerke fra en primitiv tid og fra et tidspunkt da vår lille 

by var enda meget mindre enn den er nu. Man tenke sig hvad 

det igrunnen vil si, at byens ledende hjem og bedste hus brag- 

te sitt lintøi og sine intimeste plagg op til markene på sykehus- 

tomten for der å vaske sitt skittentøi i offentlighetens påsyn. 

Jeg er, takk og pris, ennu ingen gammel mann. Men selv jeg 

kan meget vel huske ender snadrende i en dam bak Vaskean- 

stalten inne på sykehustomten, og linnet lagt til bleking ved 

dens bredder. Når det så hevdes at «anstalten» som sosial id6 

høitidelig ble lansert allerede i 1860-årene, tror jeg trygt man 

kan karakterisere den som et minnesmerke over en av byens 

merkelige, rørende, naive og derfor verdifulle tradisjoner. 

Måtte derfor det mektige formannskap og alle gode makter for- 

øvrig holde sin vernende hånd over denne gamle, morsomme 

bygning*. 

Men ingen hender var sterke nok til å hindre at rivingen fant 

sted, like så lite som de klarte det i 1886, da Mariakapellet ved 

Domkirken fikk dødsstøtet og da den aktverdige børsbygning- 

en i Kirkegaten i 1967 led samme forsmedelige skjebne. Det 

kan varre skjebnesvangert å felle dødsdommer, enten det 

gjelder mennesker eller gamle byggverk! 

LANGGATEN OG STORHAUG SKOLE 

Like før jeg begynte på skolen, flyttet vi til Langgaten 40. Det 

var et ordentlig rart hus, smalt som en forvokst plommekasse 

på høykant. Innvendig var også dimensjonene tilsvarende 

små og forkwblete, noe jeg senere skal komme tilbake til. 

Eieren var enkemadam Jensine Olsen, født Robertson. Hun 

kom til verden på Sølvberget i 1839. I ung alder ble hun gift 

med skipsfører Lars Olsen, og som så mange i samme katego- 

rien i seilskipstiden, gjorde hun mang en langfart med sin 

mann. I 1870-årene tok hun virksomt del i det religiøst beve- 

gede liv i Stavanger og var blant dem som i 1874 stiftet Sta-

vanger metodistmenighet. Senere fikk hun et friere og lysere 

syn på kristendommen, ikke minst da hun kom i kontakt med 

Langgaten 40 

Senere fikk vi Elise Leversen som

Når guttene i byskolene kom opp i fjerde eller femte Masse, 

fikk de nærmest automatisk en mannlig klasseforstander. En 

som tilhørte det

Vi hadde ikke bodd så lenge i Langgaten før jeg fikk høre at 

Frits i Furrasgaten var død. Det var så underlig, syntes jeg, så 

rent ufattelig. Døden var jo for meg et ukjent begrep, så jeg 

kunne likesom ikke skjønne noenting av det hele. Sammen 

med en jevnaldret ble jeg lukket inn i dødsrommet. Det var 

dunkelt der inne, husker jeg, enda det ikke var kveld, det 

skyldtes at fortrekksgardinene var tatt i bruk. Midt på golvet 

sto kisten med lokket av. Her lå Frits urørlig. Kvit i ansiktet. 

Død --- Mor hans sto bak oss guttene og gråt så sårt. Hun 

holdt oss på skuldrene og hulket. Det mannhaftige kvinne- 

mennesket som vi hadde hatt slik respekt for, var altså ikke så 

hardhjertet når det kom til stykket. Elier kan hende hun ang- 

ret! Angret på alle lusingene hun hadde gitt småpjokken sin 

for de ringeste bagatellene og på all kjeftingen hun hadde over- 

øst ham med i tide og utide. Men nå var det nok for sent! 

De sang en vakker salme på gravferdsdagen. Den var så usige- 

lig gripende, syntes jeg: 

Deilig krone, deilig krans, 

strålende i himmelglans. 

Ingen smerte, intet savn 

I Hans navn. 

Perleporten åpner seg, 

Jesus sier mildt til meg: 

«Se, her har du kronen din, 

vennen min! >> 

Med den skjønne kronen på 

skal jeg for Hans åsyn stå, 

svinge palmen i min hånd, 

glad i ånd. 

Kjære Gud, jeg takker deg 

for du var så god mot meg. 

Og hos Jesus er det godt, 

i Hans slott. 

Dermed var oppholdet her på jorderiket for Frits definitivt av- 

sluttet. At pjokken i all evighet skulle holde på med å svinge 

palmen og trippe på gater av purt gull oppe i himmelslottet,

attpåtil med en upraktisk metallkrone på hodet, falt det meg 

ikke inn å dra i tvil. At det i lengden kunne bli en smule ensfor- 

mig, var heller ikke noe alvorlig problem for et barn som ennå 

hadde et langt liv foran seg - hvis det da ikke ville gå med 

meg, som for lille Frits, som lå urørlig i trekisten sin og ble 

senket ned i jordgropen på Eiganes gravlund i året 1916. Men 

egentlig sov han jo bare, og ville bli vekket til live igjen den da- 

gen Jesus viste seg i skyen for å plassere ham og de andre 

slumrende menneskebarna høyt oppe i paradiset. 

Både mor og tante hadde gode sangstemmer og de brukte dem 

forholdsvis flittig, både når de deltok i møter og hjemme. I sine 

unge år var tante med i et ungdomskor iTananger. Dirigenten 

var, så vidt jeg husker, larrer Trøiel. Glansnummeret var 

uten tvil

Han: Vil du, vil du, vil du, vil du, vil du, 

vil du med meg ut på marken dra? 

Hun: Ja, du, ja, du, ja, du, ja, du, ja, du. 

Jeg vil med deg ut på marken dra. 

Han: Vil du, vil . . . . . osv. 

Vil du med meg hjem fra marken gå? 

Hun: Ja, du, ja, du .... osv. 

Jeg vil med deg hjem fra marken gå. 

Han: Vil du, vil du ..... osv. 

Vil du med meg inn i kirken gå? 

Hun: Ja, du, ja, du ..... osv. 

Jeg vil med deg inn i kirken gå. 

Han: Vil du, vil du, . . . osv. 

Vil du med meg foran alteret stå? 


Jeg vil med deg foran alteret stå. 

Han: Vil du, . . . osv. 

Får vi i hjemmet tre - fire små. 


Jeg også ønsker det siik må gå. 

Hvor godt jeg minnes fra barneårene at mor sang en enkel 

og utvilsomt høyst banal sang, som jeg dessverre ikke hus- 

ker mer av enn melodien og de to første linjene: 

«Jeg er et lite, lite lam, 

som hviler i min moders favn . . . B 

Før jeg sovnet siterte mor også den kjente reglen: 

Når jeg legger meg til hvile 

tretten engler om meg står. 

Tvende ved min venstre side, 

tvende ved min høyre står. 

To på vakt ved hovedputen, 

to ved foten dessforuten. 

To meg dekker, 

to meg vekker. 

En meg viser alle himlens paradiser.

Hvor trygt og godt det var etterpå å sovne inn, ikke minst når 

jeg fikk legge armen min m dt mors hals og hun holdt omkring 

meg! 

I flere år hadde vi bare to senger, den ene brukte tante i sin 

stue, i den andre lå mor og jeg, og ved fotenden bestemor, alt- 

så tre personer i samme sengen. 

Leiligheten i Langgaten var ufattelig liten, regnet i kvadratrne- 

ter var den knapt større enn en gammeldags sommerhytte på 

landet. Var stuen til gaten knøttliten, må det bakenforliggen- 

de kammers betegnes som en forvokset dokkestue, der det 

knapt var plass til en uttrekksseng, et bord og et par - tre pin- 

nestoler. Vinduet til bakgården slapp ikke inn en solstråle, 

fordi et høyt plankegjerde til naboeiendommen, (eller det var 

dennes uthus) sto hindrende i veien. Hos oss var det dunkelt 

inne både sommer og vinter. Og kunstig lys måtte ikke anven- 

des i utrengsmål. Det kottet, rett innenfor gatedøren, som 

skulle brukes som kjøkken, var neppe større en en bysse om- 

bord i et fraktefartøy. Men det sto vitterlig en liten komfyr i 

den ene kroken, og den hadde jo en høyst nødvendig funk- 

sjon. 

Her i kokebyssa satt jeg en ettermiddag i dunkel belysning og 

spikket på et trestykke, som jeg holdt med venstre hånden, 

mens jeg brukte den skarpslipte brødkniven som øks. Der- 

med skjedde katastrofen: Kniven traff pekefingen, og kuttet 

.tuppen* - inklusiv neglen - halvveis av. Blodet fløt i strie 

strømmer, og jeg skrek av smerte og fortvilelse. En av de til- 

stedeværende kvinner fetlet fingen etter beste evne og fikk , 

stanset blødningen. Å oppsøke noen lege falt det visst ingen 

av oss inn å tenke på. Jeg hadde allerede på et tidligere tids- 

punkt i barneårene blitt tatt med til amtsykehuset i Berge- 

landsgaten, der den kjente overlegen P.K. Pedersen, skar 

bort noen små utvekster ved ørene. Kloroformlukten og de 

hvite, ugjennomsiktige vindusrutene i den primitive enkle 

operasjonsstuen, som jeg vil ha til var i sidebygget av tre like 

vis a vis porten til Petri skole i Brødregaten, gjorde et ufor- 

glemmelig inntrykk på en skrekkslagen liten pjokk. Restene

av utvekstene ble så ubetydelige at ingen siden har lagt merke 

til dem. Noe annet var det med den venstre pekefingens aver- 

ste del. Hele mitt lange liv har jeg måttet gå omkring med en 

merkbar påminnelse om uhellet med kniven: Arret og en to- 

delt negl. Instinkttivt har jeg siden gjerne holdt tommeltotten 

over den skadde delen av nabofingen, for å skjule elendighe- 

ten. Hvor ofte blir ikke menneskebarna minnet om de livsvari- 

ge følgene et aldri så lite feilskjzer kan være årsak til! 

Et nytt uhell med vonde, langvarige følger skjedde også mens 

vi bodde i Langgaten. Tvers over oss kneiste det nye, store 

murhuset til Karl Olsen. Det hadde enda til et slags tårn med 

en stor kopperkjel på toppen, symbolet på at Olsen drev et 

større moderne blikkslagerverksted i f~rste etasje. I kjelleren 

var det et gravkarmstøperi, der en annen av de tre 01sen-brødrene, 

Daniel, var fabrikanten. Men den virksornheten 

skal jeg komme tilbake til i neste kapittel. I forbindelse 

med selve bygget bør jeg kanskje nevne som en kuriositet, at 

mursteinen som ble brukt, hadde tilhørt det gamle slakthuset 

på Verket. Når et hus i gamle dager ble revet, ble restene tatt 

vare på og brukt. 

På venstre siden av blikkslagerhuset, der porten og inngangen 

var plassert, fantes en rummelig gårdsplass, fint sementert. 

Johannes Wereide, som var en nevø av Karl Olsen, bodde oppe 

i en av leilighetene - i tredje etasje - og det gjorde at vi av og 

til kunne bruke gården som lekeplass. En kveld drev vi på med 

å hoppe bukk. Det var da det skjebnesvangre uhellet skjedde 

for meg. Jeg tok fart og jumpet over

Eivind Mosgren var den eneste skoletannlegen på den tiden, 

og han var nok sterkt opptatt, kan jeg tenke meg. Men siden 

mitt tilfelle var nokså prekært, fikk jeg slippe inn forholdsvis 

tidlig. Resultatet ble at den nye delen av tannen ble formet av 

emalje på en underliggende gullplate. Gullkanten ble lett syn- 

lig, og da emaljen etterhvert fikk en annen fargetone enn den 

tidligere naturlige gjenstående delen av tannen , følte jeg meg 

aldri tilfreds med denne gulltannen. Men jeg måtte holde ut 

med den i mange år. Tannlege-kunsten var på den tiden dette 

skjedde, ikke tilnærmelsesvis kommet så langt som i våre da- 

ger. 

I huset ved siden av .vårt. - med trappetrinn og dører tvers 

overfor hverandre, i samme inngangssmauet - bodde farnili- 

en Stoltenberg, med døtrene Borghild og Malene og sønnene 

Henry, Alv og Kristian, foruten familien Monsen. Huset oven- 

for tilhørte los Iversen, som bl. a. hadde sønnen Randulf. Mo- 

ren hans kalte vi gjeme for .Loså.. 

LIKKISTER OG GRAVKARMER 

På toppen av Langgaten, der den flater seg ut og fortsetter 

bortover mot Døvekirken, var det en likkistefabrikk, drevet 

av snekkeren Jacob 0. Skretting. Han hadde sitt hederlige ut- 

komme av at andre mennesker forlot jordelivet. Jo flere som 

avgikk ved døden, jo større ble naturlig nok bedriftens omset- 

ning og overskudd. Her passet på en prikk ordtaket om

løtt og behagelig mens de sov den siste søvnen - før oppi 

standelsen på den ytterste dag. Siden det jo kan ta temmelig 

lang tid - kanskje to millioner år og vel så det - før begivenheten 

inntreffer, vil (ifølge stuerene, bibeltro forkynnere) de 

avdødes sjeler, eller ånder - usynlige for menneskeøyne, 

som englene - sporenstreks forlate kroppene og fare opp til 

himmelen, for øyeblikkelig å komme i kontakt med Jesus og de 

av naere slektninger og venner som allerede befinner seg innenfor 

blant den hvitkledte skaren - omgitt av fargerike 

blomster, palmer og gullglitter og gater av purt gull å vandre 

på. De avsjelede legemene skal snarest legges seks fot ned i 

jorden, gå i oppløsning og bli til støv. Men på den store dommedagen 

skal alle som en stå opp av sine respektive graver og 

umiddelbart etter stille på rad og rekke foran den øverste dommer. 

Hver og en har jo forlengst fått innskrevet sine detaljerte 

levnedsløp i en kjempesvær protokoll. Da gjelder det om at de 

i lyse sidene er flere enn de dårlige. Skremselspredikantene vet 

å hevde at det fortsatt eksisterer en sprell levende djevel, som 

selv ikke Guds enbårne sønn ved sin grusomme og pinefulle 

død i sin tid klarte å ta knekken på, selv om det jo nettopp var 

av den grunn at korsfestelsen ble fullbyrdet. Styggen skal fortsatt 

være i stand til å herske med stor kraft og myndighet i sitt 

underjordiske rike. I og med at de rettroende bare kan love at 

det blir en liten, utvalgt flokk som Jesus vil kjennes ved, må 

den underjordiske majesteten kunne regne med å få de aller 

fleste av dødningene som i ventetiden er samlet sammen i 

enorme kvanta i forgården til «dødsriket>>. Vanskelig - ja, 

rent ut sagt umulig å fatte for en stakkars guttehjerne som har 

fått innprentet det glade budskapet om en kjærlig, allmektig 

guddom som er helt suveren. Det var denne ((herskeren* han 

ville tro på og sette sin lit til! 

Et lite stykke nedenfor den bratteste delen av Langgaten - i 

unnarennet, så og si - og tvers over .vårt» hus, var det før 

nevnte sementstøperiet, som utelukkende laget gravkarmer. 

Bare hundre meter fra likkistefabrikken. Mannen som drev 

denne virksomheten kalte vi for « Gravkarmen., selv om hans 

egentlig etternavn var Olsen. I .formene>> sine helte mannen

en farget sementblanding, tilsatt knust marmorstein. Når 

massen etter få dager var helt størknet, ble formene fjernet. 

Støperen satte seg da på kanten og slipte karmene med en spesiell 

hard stein og mye vann. Dermed kom de mange marmorbitene 

til syne. Han fikk forresten senere en stor slipemaskin 

som ble drevet av en elektrisk motor. Med denne moderne 

innretningen gikk det jo betydelig fortere å få karmene ferdige. 

De ble så etter tur kjørt vekk til de forskjellige gravene som 

hadde behov for en *ansiktsløfting>> og bli presentert på en 

verdig måte. Karmene ble såvisst ikke bare kjøpt av byens egne 

innbyggere, men like mye av landsfolk rundt omkring i de 

naerliggende bygdene. 

En gang sto det en halvstor pakkasse uten lokk på fortauet 

utenfor gravkarmstøperiet. Ved å snu den på hodet ble det en 

slags «hule>>, der et par barn kunne oppholde seg i som snarest. 

Jeg skulle også prøve å være inne i kassen. Det ulykksalige 

var bare at flere av guttene satte seg oppå denne, slik at jeg 

ikke kunne komme ut. Da jeg ble klar over situasjonen, brukte 

jeg alle mine krefter på å løfte kassen, men hvor mye jeg enn 

anspente musklene, og hamret på sideveggene, satt jeg fastlåst 

inne i det stummende mørke. Jeg ble grepet av panikk, alt 

mens lot til å more seg over å holde en fange 

fastlåst i buret. Denne episoden glemmer jeg aldri, fordi jeg 

mener å anta at følelsen av å være > kan vaere årsaken 

til at jeg senere i ungdomstiden var plaget av det som 

kalles > (redsel for lukkede rom). 

Langgaten var om vinteren en fortreffelig akebakke. Veldig 

bratt i startfasen, oppe ved likkistefabrikken, så det gikk ra- 

sende fort nedover helt til Fisketorget. Det kritiske punktet 

var Pedersgaten. Den var jo en av hovedtrafikkårene mellom 

sentrum og fabrikkstrøket i østre bydel. Men trafikken på den 

tiden var heller minimal - i det minste når det led ut på etter- 

middagen og kvelden. En og annen automobil kunne jo kom- 

me tøffende og uforvarende, men det hindret ikke at atskillige 

unge våghalser tok grove sjanser. Foreldre og politiet satte li- 

ten pris på denne farefulle aketrafikken, så de sørget for at det

le strødd sand i et bredt belte ovenfor Pedersgaten. De ake- 

glade tøfigene raste. Nå måtte de nøye seg med en atskillig 

kortere løype. De var rett og slett tvunget til å dreie av til ven- 

stre i Nedre Dalgate og havne i rennesteinen utenfor den store 

murbygningen som var hovedkvarteret til forbruksforeningen 

*Bikuben.. 

Området ved Hetlandskirken hadde jo i uminnelige tider vært 

gårdsbruk. Da jeg var barn vet jeg de dyrket både poteter og 

kom på det som ble kaldt Kyviksmarken, etter klokker Kyvik 

som drev gårdsbruk der. Siden ble det helst avlet gras til føde 

for husdyrene. Men siden marken lå så tett inn til bebyggel- 

sen, og bondegården ikke ble drevet som opprinnelig be- 

stemt, utviklet det seg et rent villniss på den nedre delen. Her 

kunne vi bevege oss mellom høye ugrasplanter og gjemme oss 

når vi lekte tribonius. Vi kalte forresten marken for

KJÆRLIGHETENS GUD 

Det er utvilsomt slik at ethvert barn som vokser opp i et religiøst 

miljø - enten det nå er kristent, muslimsk, buddhistisk 

eller hva det måtte være - ikke kan unnlate å bli påvirket. 

Predikantene Knut R~hr-Stag Ulrik Dahle, Sivert V. Ulness ogden danske baron 

P. C. W&ll, som senerefraskrev segadelstittelen fwdi han som kristen ikke ville ha 

spesielle *Rettighetev framfw andre av Guds skapninger, mm. fant &t merverdi- 

jklltå bli betegnetsom &uds lille Per.. Han varenpersonligbarndomvennavh 

senere Kong Haakon 

og Nævlands uortodokse, lyse forkynnelse. En slik mann var 

utvilsomt en fare for den rette lære, slik den nå engang var 

fastsatt av de kirkelige autoriteter og andre skriftlærde. Og 

hvem torde vel la sine barn bli undervist av en slik vranglærer? 

Her var bare 6n ting å gjøre, nemlig å frata mannen hans stilling 

i skoleverket. Siden han ikke bare lot seg døpe (av den 

svenskfadte A. Paalsen i Egersund), men selv foretok den bibelske 

dåp av andre, ble han straffet med fengsel. Etter soningen 

ble det mulig for den forsmådde skoleholderen å ofre 

seg helt for sin forkynnergjeming. Han reiste fra sted til sted 

og fikk mange venner som ble begeistret for hans lyse evangelium. 

Det oppsto etterhånden flere nye predikanter som delteNævlands 

syn. Blant dem varS.V. Ulnes, Knut Røhr-Staff 

(som også var en produktiv sangforfatter), Ulrik Dahle, Løsnes 

og C. A. Madsen. Også i Danmark slo den nye «læren» an. 

Den mest kjente av der var baron P.S. Wedell, en 

usedvanlig fin og ydmyk personlighet, stille, beskjeden. Han 

utga flere dyptpløyende bøker og skrev en lang rekke 

artikler b1.a. i 43andhed og Frihed.. Wedell tilhørte en 

fornem adelsfamilie i Danmark, men fraskrev seg både tittelen

og arveretten, fordi han utelukkende ønsket å være Vårherres 

lille Per. Som barn fikk jeg være med på Irnslandssalen da Per 

var tilstede. Aldri glemmer jeg synet av den eldre «fine» herren 

der han satt på den harde trebenken og senere sto fram på 

golvet for å avlegge sitt glade vitnesbyrd. 

I min bok *Folk og forhold i gamle Stavanger» (ugitt i 1986) 

har jeg på sidene 111 - 124 gitt en nærmere omtale av .de 

. 

nzevlandske~ 

En leser på &gård sendte et eksemplar av boken til en familie i 

Flekkefjord som gjennom årene hadde hatt mye med Nævland 

og hans medarbeidere å gjøre, og det jeg hadde skrevet om 

disse vennene falt i god jord. Resultatet ble en bestilling på 

mange bøker som gavmildt ble videresendt til ulike kontakter 

en rekke steder i fedrelandet. Vedkommende som var ansvar- 

lig for forsendelsene, kjente til noe jeg selv ikke var oppmerk- 

som på, nemlig at Kong Haakon og baron P.A. Wedell var per- 

sonlige venner fra barneårene, og de opprettholdt vennskapet 

hele livet. Hver gang Wedell var i Oslo, var det nærmest en 

selvfølge at han måtte avlegge en visitt på Slottet for å «slu- 

dre* med sin gode venn. Det er naturlig å anta at også Kong 

Olav kjente den danske adelsmannen, og de fant det derfor på 

sin plass at også Kongen burde få et eksemplar av stavanger- 

boken som en liten julegave. To - tre uker senere fikk giveren 

følgende brev: 

H.M. KONGENS KABINEITSSEKRETAIUAT 

Det Kgl. Slott, 

Oslo, 6. januar 1987. 

N.N. 

4400 Flekkefjord 

H.M. Kongen har pålagt meg å takke for boken

Formodentlig har Hans Majestet ikke bare lest om farens 

barndomsvenn, men i samme slengen funnet noe av interesse 

også når det gjelder det spesielle stavangerstoffet. Som den 

ansvarlige for bokens innhold og utgivelse, burde jeg kanskje 

føle meg en smule smigret over å være representert i det 

kongelige bibliotek! Så får det være en aldri så mager trøst for 

at den glimrer med sitt fravær i sørgelig mange stavangerske 

bokhyller . . . . . 

Under min gjennomgåelse av gamle trykksaker som omhandler 

Nævland-sekten, fant jeg et bruddstykke av en melding om 

at i 1921 var blitt , 

eiler sagt med andre ord, hadde forlatt den synlige verden. 

Det var forhenværende lærer P. Hjelle, som etter det en kan 

forstå, omkring 1890 må ha tatt et lignende standpunkt i sin 

kristelige utvikling som Hans Nævland. De måtte begge av 

samme grunn fratre sine stillinger som folkeskolelærere. Det 

heter i minneordene: «. . . Vor gamle ven og bror P. Hjelle, 

har faat utnytningsordre, og bader sig nu i det evige solskin - 

Fars varme kjærlighet - hinsides. Det var det, som her beskjæftigede 

vor elskede bror. Intet andet betød noget for 

ham, end at faa vite og kjende sandheten, den han nu i fuldere 

maal fordyper sig i og glæder sig over, at Gud elsker alle ligt og 

at alle er hjemfalden til evig lykksalighet, amen! Det er nu 27 

år siden vi først lærte bror Hjelle at kjende og han har hele tiden 

ofret alt for det lys som Far har ladet straale ind i hans bevisthet 

- for den ofrede han i sin tid sin stilling, som lærer ved 

folkeskolen - men for det og alt har Far bevist at være rik nok 

til at ordne alt slik det behaget Ham bedst . . . . . >> 

Når skulle holde møter averterte de i 

avisen under overskriften «Kjærlighetens Gud forkynnes., 

eller ).

S.V. Ulnes utga månedsbladet

lydige. som etter døden ble belønnet med en vakker gullkrone 

på hodet. 

Min egen mor likte derimot godt at jeg skrev i barnespalten og 

hun var sikkert såre enig i alle mine formuleringer. For meg 

var det fantastisk å se mitt eget navn på trykk i et blad som ble 

sendt over hele Norges land og sikkert ble lest av flere hundre 

personer. 

Siden jeg som voksen fikk et noe mindre troskyldig syn på reli- 

gion og forkynnelse, synes jeg det er ganske artig å se hvor på- 

virket jeg i barndommen var av det jeg den gang uten kritiske 

motforestillinger hadde hørt og lest. Fordi mine barneskrive- 

rier unektelig hører med til min egen personlighetsutvikling, 

forøvrig også som en hyllest til de gamle Nævlands-vennene 

med sitt lyse evangelium, vil jeg gjengi disse mine frimodige 

ytringer fra skoledagene: 

så nylig noen sigøynere - en kone og en liten jente. Kan tro de 

var skitne og fæle! Og så hadde de så liten oppdragelse. Men 

likevel er de Guds skapninger, som oss. 

Mens jeg sitter og skriver, ser jeg på samme tid ut over Guds 

frie natur. Solen skinner og glitrer på fjellene i det fjerne. Skog 

og mark står i sin praktfulle drakt. Båter seiler på det krystall- 

klare vannet. Det er som jeg skulle være i himmelen. Vi kan 

aldrig fulltakke Gud for alt det han har gjort!. 

Tenk, hvor Herren har vaert god, 

ga oss brød i hungersnøden. 

Gjør ham aldri mer imot, 

Han som følger oss til døden . . . . 

En julimorgen later det til at jeg har opplevd

Trygg med Jesus kan vi fare, 

for Han er så snill og god. 

Og en tallrik engleskare 

villig lede vil vår fot. 

Hva kan vi vel ønske mere? 

Det vi trenger har vi fått. 

Og hvem kan vi kommandere? 

Alle tjener oss så godt.

~KlÆRLIGHETENS STORE MAKT. 

Hvad er den største makt paa jorden? Jo, det er kjærligheten. 

Noget større eksisterer ikke. 

En liten gut der var meget fattig, blev efter sine foreldres død 

sendt til et barnehjem, og en rik dame som gjerne vilde ta ham 

til sig, lovet ham en mængde gilde ting, naar han kom til hen- 

des hjem. Gutten blev naturligvis begeistret over dette, men 

før damen gik, løftet han hodet og saa hende varmt ind i øine- 

ne, idet han sa: .Ja, men vil De være glad i mig?. Altsaa var 

kjærligheten blit mere for ham end alt andet. 

Hvad nytter det end om du er rik paa jordiske ting, naar du om- 

gaaes haarde og ukjærlige mennesker? Du vil føle dig utilfreds 

og bli sur og grætten. Men treffer du en som kun gir dig et 

smil, vil du bli meget lettere om hjertet. Det staar i en sang: 

Elsk mig imedens jeg lever, 

og hjertet om kjærlighet ber. 

Har døden først lukket mit oie, 

behøves det ikke mer. 

Ti det er naar man lever man behøver kjærlighet, ikke efterat 

man er død. Hvis du ikke har penger at gi et fattig menneske, 

saa gi det ialfald et smil og nogen venlige ord, og du vil faa selv 

de tristeste ansigter til at lyse. 

Hvorledes er det saa med Guds kjærlighet? 

Jo, den er større end noget menneske kan tænke sig. Hadde 

folk greie paa det, vilde de istedetfor at diskutere og trættes, 

bare takke for Hans uendelige kjærlighet*. 

De gamle

hjemmelaget buss*, som idag virker latterligpnpnmitiv, men i tiden omkring1926 - 

30 ble betraktet som nmnwt alubhss., med glassruter og dm i siden. 

de omtalt i

Han, som er livets kildespring, 

går nu som tjener selv omkring. 

Kor: Fryd, fryd, som ei ender, 

nu børnene kjenner. 

Øyet med lyst alene ser 

Jesus og ingen ydermer. 

Sannhetens ånd i nåde stor 

roper sitt jubelbud rundt jord. 

Slumrende støv på dødens kyst, 

vekkes til liv og idel lyst. 

Loven, som eiet fordring kun, 

har fått en evig lukket munn. 

Børnene ser at alt er fritt 

og er sin ansvarsbyrde kvitt. 

Alle har her den samme rett, 

ingen er hånlig nedpå-sett. 

Ingen av Gud er uteglemt, 

alie har Han for seg bestemt. 

En av dem som følte en viss sympati for Nzevlandsfolket var 

Torvald Tu. Han er jo best kjent som *slåsemagar#, men på 

bunnen var han en alvorsmann, nokså lik sin dikterbror, 

Theodor Dahl. Jeg så dem begge - hver for seg - stikke innom 

på et par møter i Imslandssalen. En av grunnene var trolig 

at de begge kjente sangskribenten og predikanten Knut 

Røhr-Staff. I hans blad, «Det frie Ord>> fikkTu b1.a. offentliggjort 

denne vesle sangen: 

HØGT SOM HIMLEN 

(Tone .Hvilken venn.. . a) 

Fred og fryd med lovnads orda 

strøymer som ein fager foss: 

Høgt som himlen over jorda, 

er Guds miskund over oss!

Djupt det då i hjarto bårar, 

når me kjenner heilag eld, 

syng med glød i alle årar, 

med sit unders stråleveld. 

Livet får sin rette røyndom, 

Gud er sjølv vår rike far! 

Sjela syng sin lengt og løyndom 

mot sitt opphav - og finn svar. 

Høgt som himlen over jorda 

er Guds miskund over oss . . . 

Livsens krans kring lovnads-orda 

står i blom ved Kristi kross! 

Da Hans Nævland avsluttet sin jordiske ferd søndag 18. januar 

1920 på Eidsvold, var jeg selv bare godt og vel ti år. Men jeg 

fikk et bestemt inntrykk av at noe utenom det vanlige var 

hendt, og at mange sørget, mens andre, i overensstemmelse 

med sitt syn, gledet seg over «forfremmelsen» til et evig liv. 

Jeg sitter med et velbrukt og gulnet nummer av

elskende og nytende aand. En kjærlighets-aapenbaring, som 

hans liv hadde været, overvættes i herlighet, saa blev hans 

bortgang. At beskrive den herlighet, som omgav os ved hans 

jordiske hyttes begravelse, det er aldeles umulig; men de som 

var med, de vil nok aldrig glemme det, men rnindes det med 

vældig taknemlighet til vor fælies Far. 

Paa Vestre Gravlund, Kristiania, samledes en stor venneflok 

den 27. jan. for at følge hans jordiske levninger, som nu skul- 

de stedes til mor jord igjen. I et vældig blomstefflor, som 

sømmedes for ham, som saa rikelig hadde strødd roser for an- 

dre, førtes kisten til graven under taarer blandet med tak og 

jubel til Far for vor seer og bror. 

Bror Røhr-Staff talte i kapellet vældig deilig over et par linjer 

av et for br. N. meget kostelig sangvers: 

Saa hans minde er velsignet! Tak, evig tak, Far, for din seer, 

profet, vor bror!. 

Ulness. 

Nedenstaaende dikt blev oplæst paa graven og i Folkets Hus: 

TIL BROR NÆVLANDS MINDE. 

Mel.: Faar jeg en heldende hytte 

En seer og profet har os gjestet 

paa vor lille og yndige jord, 

nu er hans besøkstid jo omme, 

men hans budskap gik dyp're end ord. 

Han hadde kun et tema og emne, 

det var Far fra først og til sidst, 

det eneste for ham værd at nævne, 

var at Gud saa ei feil eller brist. 

Han var haanet, spottet, hudflettet 

som sin mester av vankundighets haand, 

men velsignet, agtet og elsket 

av dem som kjendte hans aand. 

Han spredet kun lys og glæde 

paa sin vandring i syd og nord, 

ti bevissthet om ondt fandt ei sæde, 

men kun godt paa hans deilige bord. 

Han vidnet saa skjønt om lyset, 

om Guds storhet, rigdom og magt. 

«Der er ingen død, o, venner! 

han smilende ofte har sagt. 

Nu har han nok følt det dyp're, 

at døden den opslukt var, 

og seierens triumf han nyter 

forløst i fra lerets kar. 

Saa jubler vi høit av glzede, 

naar her ved hans baare vi staar. 

Støv til støv atter vender, 

mens dobbelt av hans aand vi faar.

Saa tak du, vor vældige Far, 

for din seer, profet vor bror, 

høit løftet han altid banneret, 

klart lød hans livsalige ord. 

S.V. Ulnesse 

Det kan neppe herske tvil om at det her dreier seg om en sjel- 

den personlighet. Som jeg før har nevnt opplevde han å få arv- 

tagere, i form av reisende predikanter, som forkynte det vir- 

kelig «glade budskap. om en kjcerlig, allmektig Far, og ikke en 

gammeltestamentlig, jødisk Jehova, formet etter et strengt 

lydighets-system med mottoet .øye for øye, tann for tann.. 

Men noen varig ((folkebevegelse* ble likevel ikke virksomhe- 

ten etterat pionerene og de menige tilhengerne gikk bort. En 

kan fristes til å spørre om en lys og oppmuntrende kristendom 

i virkelighetens verden rett og slett er for god for menneskehe- 

ten. Nå har jo mye positivt skjedd siden Nzevland og hans me- 

ningsfeiier drev sin virksomhet. Vi har bl. a. opplevd at en bi- 

skop og noen unge prester forlengst har stått fram og uteluk- 

kende framhevet Guds grenseløse kjcerlighet. Det må davcere 

noe som skulle ha framtiden for seg. 

Personlig har jeg følt det som en kjær oppgave å skrive denne 

beretningen om disse spesielle .frie venner., som ubetinget 

fortjener en nisje i det norske kristenfolks historie. 

TOTALEN 

Erling Bendiksen bodde i huset tvers over gaten, i nr. 37, som 

mosteren hans, Anna Ingebretsen, eide. Hun hadde bare en 

datter, som i mange år var kontordame i D.S.D. Erling var 

knapt et halvt år eldre enn meg, og vi kom til å være omgangs- 

venner i flere år. Han gikk riktignok i en høyere klasse på Petri 

skole og spilte pikkolofløyte i guttemusikken.

Foreldrene hans var aktive medlemmer i en forening med et 

langt, snurrig navn: Totalavholdsforeningen. Det gikk jo nesten 

ikke an for et barn å uttale dette innviklede navnet, og selv 

de voksne må ha funnet det tungvint, for det ble vanligvis forkortet 

til *Totalen>>. Det sa jo egentlig ikke så mye, men vi visste 

at foreningens fonnål var å arbeide mot de såkalte

vanger, den andre var Janna. De bodde begge i Paradis nr. 2. 

Janna var svært avholdt av oss barn og vi fikk en grenseløs 

kjærlighet til henne og dermed til selve saken, som jo også 

måtte være god og riktig når et slikt fint menneske kunne gå 

inn for den. 

Totalavholdsforeningem lokale i 1909. Det ble senere ombygget og utvidet, b1.a. ved 

å rive huset til hyre og der oppfrne en tre etasjes$v. Til venstre den opprinnelige 

Metodistkirken rekt på en h t som tilhwte avholdslaget. 

TOBAKKENS FIENDE 

Frøken Mortensen, som til daglig arbeidet på Storhaug skole, 

formante oss ellers å være snille mot dyrene, og hun mente at 

vi burde la være å bruke tobakk, en annen slags gift det var så 

altfor lett å bli avhengig av. Det første var helt i sin orden, det 

andre også for den saks skyld. Jeg skulle nok klare å holde meg 

vekke fra slikt. Var nemlig tobakken så syndig vond som den 

skråen jeg hadde satt tennene mine i nede i vedboden hos 

Frits, så neimen om det skulle være så vanskelig! Og dette å

Jannu Mortensen i urage ar, og et bilde slik de fleste husker henne 

suge røyk i seg fra en kvit eller brun stilk var heller ikke noe å 

trakte etter. Jeg hadde nylig prøvd å smatte på en sigarettpinne 

bak husveggen hos Iversen, og det må jeg tilstå var mer 

karslig enn velsmakende! Da nå fmken Mortensen stadig 

holdt fram hvor skadelig all giftbruk var, ble jeg så overtydd 

om at hun snakket sant og viselig, at da jeg en gang fant en 

nesten full sigaretteske på gaten, gikk jeg bent hjem og puttet 

djevelskapen direkte i etasjeovnen. Så de sigarettene gikk i 

ordets beste forstand opp i røyk! Men ovnen overlevde det, for 

den var av støypegods. Nå kunne kanskje denne offferhandlingen 

min på sett og vis tjene som en slags

som offer. er forresten ikke ordet i denne forbindelsen, 

for Pedersen var hjertens glad og takknemlig for tilbudet. 

Han ville mer enn gjerne overta hele .partiet», men dessverre 

hadde han ikke portemoneen på seg i øyeblikket . Vi skulle få 

oppgjøret senere. Men det fikk vi neimen ikke! Han 

det rett og slett, og vi for vår del var ikke freidige nok til å minne 

ham om gjelden. Så det skal ikke kunne sies at vi gjorde noen 

lukrativ forretning den gangen! Men på sett og vis var det 

bare godt, for dermed slapp vi å bære på noe samvittighetsnag 

for å ha høstet økonomiske fordeler av andres skadelige nytelser. 

Det var nok av dem som det gjorde! 

Ellers vil jeg i samme slengen nevne, at et av de 

bestemor kunne utenat og siterte for meg, var det som handlet 

om de røykende kvinnfolk. I hele min oppvekst var det ikke 

vanlig at damer brukte tobakk, og slett ikke til offentlig besku- 

else. I Danmark var det jo mere akseptert, der gikk de frimo- 

dig ute på gaten med sigarer i munnen. Men ikke i Norge. 

Selv husker jeg at jeg som voksen, til min store forbauselse 

oppdaget fra mitt kontorvindu, at en ung dame satt på en benk 

utenfor Petrikirken og røkte på en sigarett. Jeg trodde ikke mi- 

ne egne øyne! 

Men tilbake til bestemors , som hun hørte ble 

sunget av fire tømmermenn som oppførte Enok Melings hus 

på Meling omkring 1865: 

Det hessligaste, korso, eg synes av alt, 

e' når kvinnfolkå tåbakke' bruge. 

Så går der av huse' det så ikkje e' falt, 

når pibå ska' komme te' ryga. 

Det e' hessligt te' sjå 

for ein så sko få 

seg sådan ei flingsa te kåna! 

Jeg fikk verset offentliggjort i Aftenbladet da jeg selv var 21 år 

og for lengst hadde tatt et avgjort standpunkt mot nikontin- 

bruk i sin alminnelighet, så jeg sluttet inseratet med følgende 

spørsmål: .Mon vi skal si oss enig, vi mannfolk i 1930?>>

BØDKERSMUGET 9 

Da jeg var ti år gammel - i 1919 - fikk vi ikke bo lenger i 

dverghuset i Langgaten. En slektning av vertinnen skulle flyt- 

te inn. Uheldigvis var det nettopp i den tiden da det var som 

knappest om husrom. Det så derfor virkelig bråket ut for oss å 

finne et nytt sted å bo. 

Endelig - som ved et under - fikk vi flytte inn i en gammel 

rønne som tilhørte fabrikkeier Halvorsen, min mors arbeids- 

giver. Rønnen, som de påsto var over hundre år gammel, var 

dårlig vedlikeholdt og derfor sterkt til nedfalls. Tanken var at 

den i nær kamtid - sammen med fem andre trehus i kvartalet 

- skulle saneres for å gi plass til en moderne fabrikkbygning. 

Golvplankene var så slitte at kvistene i veden sto opp som 

stygge vorter, dørene og veggene var skjeve, og lågt var det 

under taket. Vinduene var gisne og måtte åpnes med største 

forsiktighet for ikke å gå i stykker. Vann måtte bæres fra en 

krane i kjelleren de første årene, og oppbevares i en sinkbøtte 

på kjøkkenbenken, med vassause i, som på landsbygda. Opp- 

vaskvannet ble samlet i en pøs på golvet, eller slengt rett ut i 

enaturhagenn gjennom bakdøren. Elektrisk lys var bare in-

stallert i stuene og på kjøkkenet, men verken i ganger, kjeller 

eller loft. Gass var heller ikke innlagt, så til å begynne med 

måtte vi koke maten på en eldgammel komfyr. Brennstoffet 

var hovedsakelig spøner, eller høvelflis, som bestemor skaffet 

til veie fra noen trevarefabrikker i nærheten og Jensens dreieri 

i Verksgaten 51. Av og til oppsøkte jeg henne i spønehaugene 

hos aleverandørene>>, for å hjelpe til med stappingen av sekkene. 

Disse ble til slutt temmelig tunge, men bestemor hadde 

i alle år vært et riktig arbeidsjern, så hun kvidde seg ikke det 

ringeste for å fatle den ganske tunge børen på ryggen i et reip 

og slite den opp bakkene til huset på toppen, for der å 

buksere de lange sekkene inn gjennom tre kjellerdører og

tømme innholdet i det innerste rommet, der berget skrådde 

opp til husets endevegg mot sør. Hun bar hundrevis av spønesekker 

i 15 år - helt til hun var godt og vel 95 år gammel. Vi 

forsøkte så lempelig som mulig å £raråde henne å drive på med 

spønehentingen i så høy alder, men hun hadde bare så vondt 

for å la være, så lenge hun følte seg i stand til det. Hun ville så 

gjeme viere til nytte og hadde arbeidsmot, vilje og helse. En 

annen ting hun likte å drive tiden med, var å spøte golvtepper 

av restegarn i alle kulører. Det ble mange og lange

dag, og bør ikke ødelegges, fordi det både er eldgammelt og 

minnerikt, en sjelden raritet). Noen år lå jeg i en såkalt *felt- 

seng., som om morgenen ble slått sammen og plassert opp 

ned ute på bakgangen. Den var lite behagelig å sove i, og dertil 

knirket den så besatt bare jeg leet aldri så lite på meg. 

Tante Grethe hadde sitt eget oppholds- og soverom i det ve- 

sle kammerset med vindu mot bakken. Foruten sengen hadde 

hun en amerikansk gyngestol, bord og et par enkle stoler med 

dreide ben og ryggspiler. Ellers var det en kommode og eta- 

sjeovnen. Stor plass var det ikke å bevege seg på, men likevel 

syntes jeg det var kjekt å komme inn til tante. Rent idyllisk når 

den vesle, røde måneskinnslampen var tent om kvelden. Noe 

munngodt var det ikke sjelden å «hale». 

Tante koker kaffen på sin *Beat&ea.

KJELLEREN 

Under det langstrakte huset var det en primitiv kjeller, avdelt i 

tre

Noen lukrativ virksomhet for arrangørene var selvsagt ikke 

disse *kjeller-etablissementene., men det smakte jo aldri så 

lite av

flamme. Men da jeg ved uaktsomhet tømte en blanding av 

svovelsyre, vann og klorsurt-kalium i flasken, eksploderte 

glassrørene og korken for med et kraftig smell i været. Intet 

andet blev ødelagt, vi bare *stokk litt me' de' sams.. Min 

interesse for kjemi fikk en avgjørende knekk i samme stund, 

men Sigurd mistet ikke motet. 

Ellers hadde jeg .snekkerverksted» her oppe under mønet. 

Jeg «fabrikerte>> dokkemøbler, som jeg stilte ut i kjellervinduet. 

For om mulig å få litt mer omsetning, dro Johannes og jeg 

en kasse full av produkter ned til Torget, der det var ahaustmarken*. 

Ikke lenge etter at vi hadde plassert kassen på et 

iøynefallende sted i rekken blant de andre .selgerne*, fikk kameraten 

min den store skjelven. Han skammet seg slik at han 

smøg seg vekk før jeg fikk sukk for meg. Der sto jeg igjen med 

varelageret, ene og forlatt. Mange mennesker glodde både på 

meg og de annodslige gjenstandene jeg hadde . Enkelte 

spurte endog om hva tingene kostet. Men ingen følte seg 

fristet til å kjøpe noe, om mine priser var aldri så beskjedne. 

Det hele var en ordentig trist affære! 

Stort likere gikk det heller ikke den gangen jeg som 1 l-åring 

skulle selge snop på isen, på selveste Breiavatnet. Jeg hadde 

kjøpt en plate kokesjokolade, av den sorten som er inndelt i 

små firkanter. Disse pakket jeg sirlig inn i silkepapir og la dem 

i en sigarkasse. Dessuten anskaffet jeg to lakrisstenger og tre 

amerikanske epler. Hele sortimentet plasserte jeg i en liten sigarkasse, 

festet til en snor rundt halsen. Med stor spenning 

vandret jeg i skumringen ned til vannet ved Domkirken. Uff, 

turde jeg virkelig? Hvordan ville det vel gå? Tenk om . . . . Men 

valget var mitt eget, her var det bare å fatte mot og hoppe ned 

på isen og gi seg lykken i vold. Så mange skøyteløpere var det 

ikke akkurat på det tidspunktet, men under min vandring på 

var det saktens noen av som kom bort 

for å se hva selgeren hadde å tilby. En ungdom betalte 20 øre 

for den ene lakrisstangen (som jeg selv neppe hadde gitt mer 

enn ti øre for) og fem ore for tre «konfekter». At han ikke slo 

meg halvt fordervet da han oppdaget lurenet! Mens jeg gikk

der med sigarkassen, kom en hel gjeng garpunger hen til meg. 

En av dem tok et eple og ville vite prisen på det. Samtidig var 

han hjerteløs nok til å stjele noen av sjokoladebitene, som han 

slengte ned på isen til glede for de omkringstående. Etter den 

sjokkerende tildragelsen avbrøt jeg handelsvirksomheten, og 

ruslet slukøret hjem. Noen ører i overskudd må det ha blitt, 

for dagen etter kjøpte jeg nye varer. Disse ble imidlertid ikke 

solgt, jeg foretrakk å meske min egen gane. 

På loftet lot det til at den store kolonien med tamme, hvite 

mus formerte seg noe rent uhyggelig. Jeg startet jo med to 

stykker, tilveiebrakt av Jonas Hovland, men før jeg fikk sukk 

for meg, kom det flere skapninger enn jeg klarte å holde styr 

på. Til slutt hadde jeg ikke annet å gjøre enn å gå til total utryd- 

delse av samtlige individer i den talløse hvite flokk. Som en er- 

statning fikk jeg senere en kullsvart kattunge. Den ble gitt 

navnet «Lissi», og var så nyfødt at jeg den første tiden måtte 

mate (for ikke å si melke) den ved hjelp av en teskje.

drev jeg som anleggsingeniør og laget gangveier, som jeg bro- 

la med murstein, og formet små blomsterbed på sidene. Jor- 

den måtte jeg for det meste hente i margarinkassebilen min, 

helt £ra marken på nedsiden av Johanneskirken. I den ene en- 

den av gården var det et stort berg, og det var gildt å hogge 

små trapper og avsatser i det. Men en måtte sannelig ha tål- 

modighet til slik virksomhet, for meiselen som ble nyttet, var 

ikke særlig velskikket til formålet. Erling var ikke mindre in- 

teressert i å bruke kreftene sine på fjellveggen, vi var ingeniø- 

rer og veiarbeidere på samme tid. 

I en stor - en forhenværende dokasse, når sant skal 

sies - med store skiferheller i bunnen og på sidene, hadde vi 

en spennende . Den var fuktig og det krøp ekle snegler 

opp og ned langs veggene. Men koselig var det likevel når 

stearinlyset var tent om kvelden og vi satt der noen gutter i lag 

og holdt hemmelige møter. Banden hadde vi gitt det fryktinngydende 

navnet . Stort hyggeligere kunne 

det ikke være. Ett av medlemmene var Sivert Hansen. Han 

var ikke stort eldre enn oss andre, men kunne likevel fortelle 

at han allerede hadde vært ute på

KONDITORIVIRKSOMHET OG FISKING 

Far til Erling var konditormester. Han arbeidet lenge i firmaet 

R.A. Idøe, som drev en stor kolonialhandel i Verksgaten 1, 

det imponerende murhuset ved siden av slaktenneter A. Id- 

søe. De to innehaverne var brødre, men drev sine firma hver 

for seg i separerte bygninger. I den velassorterte *kolonialen>> 

var det uvanlig høyt under taket, det var nok i sin tid byens 

mest moderne butikk i sitt slag, rangert høyere enn både Sta- 

vanger Colonialforretning og S. Leversen, begge i Kirkegaten 

og K. Kristiansen i Kannik. Som i alle butikkene var det solide 

disker som skilte kundene fra ekspeditørene. Sistnevnte be- 

sto nesten utelukkende av kvinner i nær sagt alle aldre. R.A. 

Idsøe drev også en egen avdeling med fisk og delikatesser. 

Spekesild i tønner på rad og rekke var en populær vare, men 

bidro til at odøren i avdelingen var så sterk at «delikatessen» 

måtte isoleres fra den øvrige butikken med en glassvegg. Jeg 

hadde inntrykk av at eieren selv hadde sin yndlingsplass her 

inne, akkurat som gamle Gundersen på Torget i sin tilsvaren- 

de forretning. 

På baksiden av Idsøebygget, mot den smale Songesandsga- 

ten, var firmaets bakeri og konditori, og her var Lorentz Ben- 

diksens arbeidsplass. Minst en gang fikk jeg lov til å følge Er- 

ling opp i dette velluktende produksjonslokalet, og fikk smake 

noen wienerbrødskalker mens vi studerte framstillingen av 

lekkeriene. Senere overtok Bendiksen et veletablert bakeri- 

og konditori i Nygaten 14 og drev dette i sitt navn. Hans eldste 

sønn, Bjarne, gikk i farens kremfløtebesmurte fotspor, men 

arbeidet den lengste tiden i det konditoriet produksjonslaget 

«Samhold. drev i Jammerdalen, nærmere bestemt Pedersga- 

ten 110-116. 

L. Bendiksen - som jeg levende ser for meg med sin pikante 

snurrebart under nesen, hadde en hobby, og det var å ro ut på 

fisketur i Gandsfjorden. Da hendte det iblant at Erling og jeg 

fikk være med. Vi spaserte da fra Langgaten 37 og ut til Ro- 

klubben Terje Vikens båthus i bunnen av Hillevågsvatnet. 

Bendiksen var gammelt medlem av klubben, som var en un-

deravdeling av Totalavholdsforeningen, og hadde derfor spesiell 

tillatelse til å fortøye snekken sin med solid kjetting og 

hengelås i det ene hjømet av det rødmalte båthuset. Årer og 

fiskeutstyr var oppbevart inne i huset. Mens gubben selv satt 

ved årene, var Erling plassert på en annen tofte, og jeg i bakskoten, 

der jeg pleide sitte og stikke den høyre pekefingen 

halvt ned i sjøen, for likesom å måle farten. Et stykke ute på 

Gandsfjorden startet fiskingen med to-anglet snøre. Det var 

Bendiksen selv som prøvde lykken, men også Erling og jeg 

fikk forsøke om vi kunne få . Sant å si var det heller 

sjelden at jeg klarte det. 

Noen vanlig sportsfisker kom jeg eliers aldri til å bli. Ett unntak 

var dog min deltagelse under de rike sildefiskeriene i min 

oppvekst. Mitt engasjement innskrenket seg imidlertid til å 

møte opp på den nye Fiskepiren i ncerheten av Stavanger 

Smørfabrikk (med de tre store S-ene som varemerke), når alle 

skutene kom inn fra feltet for å losse sine overdådige fangster, 

som skulle viderebefordres til de mange hermetikkfabrikkene, 

for å bli til deilig kippers i dåser med fargerike etiketter. 

Tønnene som ble firt ned fra heisebommene, ble fylt i lasterommene, 

der besetningsmedlemmene og leide mannfolk sto 

til oppunder armene i fiskedungene med sine skufler og jobbet 

for harde livet. Straks tønnene var fylte, ble de heist opp, for 

straks etter å bli tømt i kassene som enten var plassert på kaien, 

eller på bilenes lasteplaner. Under denne operasjonen var 

det ikke til å unngå at utallige glatte og feite sildeskrotter falt 

utenfor ilåtene. Disse villfarne skrottene ble straks tatt hånd 

om av ungene på bryggekanten, der det gjaldt å nappe til seg 

så mange som råd var, og tre inn på de medbrakte ståltrådene. 

Siden det jo ikke pleier vcere så nøye med en pølse i slaktetiden 

og en sild i fiskesesongen, var det sjelden at ungene ble jaget 

vekk, hvis de da ikke i sin iver gikk for mye i veien og hindret 

lossearbeidet. Det ble gjeme mågen joflige hånkar., 

som ble slept hjem te'

lufttørkes, for ikke å snakke om de som ble røykt til «kippes». 

Nydelig smakte silderettene i alle fasonger, og ikke var det 

nødvendig å minesere på porsjonene så lenge fisket sto på. De 

som foretrakk å kjøpe silden over disk, kunne i sesongen gå 

ned på «den kommunale fiskehandel. og kjøpe så mange de 

ville for tre øre pr. stykk. 

BARNESKRIBLERIER 

Det er ganske artig, blant de bortgjemte papirer, å finne brev 

som er skrevet i barneårene. Betydningsløse i og for seg, og 

klosset formet, men likevel kan de fortelle noe om , 

som senere ble renskrevet, men siden konvolutten er i be- 

hold, kan det jo også være at brevet aldri ble sendt. Da adres- 

saten forlengst er død og begravet, er det nå for sent å postleg- 

ge brevet, som lyder slik: 

få lov til å spørge om hvordan dere lever, og hvordan det står 

til. Du vilde vel ikke sende svar, så er du snild. Jeg har endnu 

lite grand å si. Nu er vi kommet en plads hvor vi kan gjøre hvad 

vi vil, så å sige. Vi har næsten hele huset for os selv. Der bor 

bare en Dame i en stue. Jeg må skrive adressen: Bødkersmuget 

9, ind gj ennem Pedersgaten. Jeg har glemt å sige at vi lever 

bare godt. 

Hilsen £ra Gottfreds 

Vanligvis var jeg og tante (eller ((dadda., som også ble brukt) 

svært fortrolige venner, men det hendte iblant at jeg ble fornzermet 

på henne for ett eller annet jeg ikke likte. En gang ville 

jeg bli med henne i en begravelse for etterpå å følge henne inn i 

sørgehuset, der jeg visste de hadde mange lekre kaker. Men 

hun mente at det var upassende, og jeg måtte gi tapt. Da hun i 

kveldingen kom hjem, fant hun på bordet sitt et brev fra meg, 

og det var ikke særlig sympatisk formet. Jeg ville være sint på 

henne lenge! En annen gang - mens jeg gikk i tredje klasse 

(19 18), skrev jeg, etter en ny uoverensstemmelse, et brev på 

baksiden av en sardinreklameplakat for .the Herold smokes 

sardines, packed by Helje Valvatne, Sunde, Norway» - sålydende: 

((Kjære tante Grethe, er jeg styg for det jeg jorde? Jeg vil prøve 

og vaere snild. horgen skal vi ha det kjekt. Vi gaar naturlevis 

en tur for det første, og det andre er at vi snakker lit om julen vi 

har i vente. Da skal vi spise middag og når vi det har jort saa 

gaar vi jerne en tur igjen. Skriv tilbake paa det du synes er 

sandt p. 

Adressaten var naturligvis storsinnet og sendte pr. omgående 

følgende skriftlige svar: 

*Kjere Gotfred. Du er flink at skrive. Det du skrev er baade 

vist og sandt i alle maader. Vi skal ha det kjekt i julen. Juletre 

maa vi naturligvis ha og meget godt. Saa faar vi vente på julen. 

Hilsen Tante*. 

Tante Grethe og jeg var født på samme datum, nemlig 13. 

april, men med en aldersforskjell på 38 år. I 1921 fylte hun 50 

år, og jeg 12. I anledning av

livs første leilighetssang. At forfatteren dekket seg bak psevdonymet 

«Bob>> skyltes neppe at han skammet seg over produktet, 

men muligens fordi det ikke skulle virke som om han 

skrev sang til sin egen , som denne gang naturligvis 

mest av alt gjaldt tantes .femti års jubileum. Tonen er 

, en fornemmelse av hvordan livet skulle komme 

til å arte seg, for den saks skyld hvordan det fortoner seg 

for alle mennesker, selv om de ikke akkurat gir uttrykk for slike 

tanker ved starten av livsløpet.

BARSELGRØT 

I gamle dager var det vanlig å besøke en barselkvinne like etter 

nedkomsten, for å gratulere med vel overstått og selvsagt for å 

beundre spebarnet. Fødselen skjedde bare i ytterst sjeldne til- 

feller på en klinikk, men hovedsakelig i hjemmet. De besø- 

kende kunne gjerne bære med seg en rikelig porsjon med ris- 

engrynspat, forhåpentlig ikke alle, i så fall ville den sengelig- 

gende mamma ha all grunn til å stønne fram de kjente ordene 

ved en historisk anledning: >>. . . Drep meg, men ikke med 

grøt!

MED TANTE TIL TANANGER 

Det var nærmest en årviss foreteelse at tante Grethe tok seg 

en sommertur til Tananger, og jeg fikk da gjeme være hennes 

. Noen bru over Hafrsfjord eksisterte ikke den 

gang, så

Naturligvis gikk det an for den som ville komme fra Stavanger 

til Tananger uten å krysse fjorden å ta veien om Solakrossen 

og fortsette om Sømme, Snøde og Hagakrossen, men da det jo 

var en veldig forlengelse, var det nesten nødvendig å kjøre 

med hest og vogn, eventuelt sykle, etter at slike to-hjulte kjøretøyer 

kom i bruk. Men en vakker dag dukket det opp en annen, 

hypermoderne kjøredoning: Automobilen. En av dem 

som her så en mulighet, var postbefordreren Enok Evensen 

som bodde like ved Hagakrossen. Han kjøpte en diger .privatbil» 

med en kraftig motor og kjørte daglig mellom Tananger og 

Stavanger. Først og fremst skulle han jo bringe posten mellom 

de to ytrepunktene, men i tillegg var det meningen å føre passasjerer 

i begge retninger. Turen ble meget populær, og de 

som ville være med måtte helst bestille plass på forhånd. 

Godtgjørelsen for å bli med på denne eksklusive, lange ferden 

i åpen automobil med

Serine ikke var hjemme. Hun var hos en mann som heter 

Knutsen, på Melingsstykket. Konen hans døde ifjor, vet dere, 

og han har en liten gutt som Serine må passe på. Derfor kan vi 

ha hele huset til rådighet. Maren, som har fått butikkplass, 

har fått en ukes ferie og er i Tananger, desto gildere er det. 

Forstår dere?? Knutsen har en hund som heter Prins og den 

har jeg gjort mig til venns med. Den er sort og ligner han Nero 

til Aksel Olsen i Langgaten. 

En natt skremte jeg Grethe av. Da vi lå i sengen tok jeg til å 

skrape i væggen, og tante tenkte det var en rotte. Hun spratt 

opp, og tok en støvel og slo i væggen så det dundret. Hun blev 

naturligvis sint da hun fikk vite hvad som var årsaken til skra- 

pingen. 

På torsdag var vi på «Bulegå», og jeg badet. Det var skrekkelig 

kjekt. Det var forresten den gildeste sommer jeg har vært i 

Tananger. 

Jeg har smakt både blåbær og mikkelsbær. Ikke så mange, 

forstår!!! Vi er bedt inn til så mange, men har ennu ikke vært 

hos nogen. Dere skal tni at hu Maria Lods gaber. Vi har hatt 

oss mang en billig lått av henne. Fredag var vi ute og spiste på 

stikkelsbzerkart og neper. Vi drikker på melk og spiser på egg i 

lange baner, så vi blir så tykke når vi kommer hjem at vi ikke 

kan komme inn gjennom døren. (Nu roper tante igjen: ((Kom 

og spis middag!!!. Og jeg gikk og spiste egg og røkeflesk). 

Jeg springer og holder sjau med han Prins fra morgen til kveld, 

så dere kan ikke tro hvor kjekt vi har det. 

Vi kommer antagelig å gå op til Myklebust på lørdag, og da 

skal vi ha det like kjekt. Vi skuile hilse £ra så mange kjente: Fra 

Guri (der vi kjøpte melken), fra Knut og Maria (lods), fra Sa- 

mue1 og frue og naturligvis fra Serine og Maren og tusener av 

andre. Og megen hilsen fra tante og tusen millioner hilsener 

både til dig, mor,og Bestemor £ra mig, Gottfred. Farvel så 

lenge. 

Unskyld skriften, for jeg hadde ikke blekk, bare blyant. Gir du 

musene mat? ? ?

YRKESREFLEKSJONER: 

MOBELFABRIKANT ELLER LÆRER? 

Det er jo gjerne slik at barn tidlig kan sysle med refleksjoner 

om hva de skal gi seg i kast med når skoletiden er forbi og de 

skal ut i livet som voksne. Hva meg selv angår, var det - som 

tidligere nevnt - naturlig å ta peiling på noe som hadde med 

skrivevirksomhet å gjøre. Men skulle det her dreie seg om et 

usikkert levebrød, kunne vel andre ting komme på tale, hva 

det nå måtte være. Etter at jeg begynte med å

MED JENTER I TYSK-TIMEN 

I de 7 årene jeg gikk på Storhaug folkeskole anså vi det som en 

naturlig ting at gutter og jenter i byen skulle gå i separate klas- 

ser. På landsbygda med få elever var det nok annerledes. Et 

unntak var det for mitt vedkommende året før avgangseksa- 

men og vi skulle over til middelskolen og derfor måtte få un- 

deniisning i tysk i 7. Masse. De som ikke skulle overflyttes falt 

da vekk i disse timene, og da det samme var tilfelle med en 

jenteklasse, måtte tysk-kandidatene av begge kjønn skille 

lag i disse spesialtimene. Einar Hviding hadde også undervis- 

ningen i dette fremmede språket. Det føltes noe uvant og pin- 

lig at de jevnaldrende jentene skulle høre når vi ble eksaminert 

og skulle uttale de tyske ordene mest mulig korrekt og unngå å 

tabbe oss fullstendig ut. Spesielt var det en glose som det på 

forhånd ble pratet om lang tid før den ble aktuell. Det var et 

uskyldig norsk ord, som oversatt til tysk fikk en odiøs form 

som det ville være mer enn flaut å ta i sin munn, i hvert fall i 

nzervær av representanter for kvinnekjønnet. Alle guttene 

fryktet for å få den oppgaven, men en måtte det nødvendigvis 

bli. Hvem, mon? Tro det eller ei: Tilfellet ville at valget falt på 

meg. Rød som en hummer i ansiktet måtte jeg reise meg ved 

pulten og få det rette ordet over leppene. Men min egen og 

medelevenes spenning var i høy grad til å fornemme i værel- 

set. I en pinlig og lattermild form fikk jeg avlevert oversettel- 

sen. Læreren bevarte fatningen,men han bemerket at dette 

var da ikke noe å flire av. Episoden har jeg aldri kunnet glem- 

me.

FERDIG MED FOLKESKOLEN 

Avslutningsfesten ble holdt i juni 1923 i gymnastikksalen. Jeg 

var med i arrangementskomitken, som b1.a. hadde et møte i 

skolekjøkkenet, der jeg før aldri hadde satt mine bein. Prologen 

som jeg fikk i oppdag å skrive og framføre, har jeg ikke 

kunne oppspore. Derimot har jeg funnet de narre-telegrammene 

jeg leste, b1.a. et £ra Kong Haakon, der han uttrykte sin 

beklagelse over at han ikke så seg i stand til å komme til avslutningsfesten, 

men uttalte håpet om at vi måtte ha det kjekt, 

selv uten hans nærvcer. Et annet telegram lød slik:

Vel tilfreds i norsk. P. Thu. 

Likeså i engelsk. H. Gabrielsen. 

Tiifreds i historie. I. Halvorsen. 

Likeså i matematikk. Berg. 

Vel tilfreds i geogr& og naturfag. Ekrheim. 

Meget vel tilfreds i tysk. Bergh. 

Sett, O.F. Olden 

Så ble jeg en dag femten år og fikk ordentlig skreddersydd 

dress med vest og lange bukser (samlet pris kr. 77,-). Der- 

med var jeg likesom voksen - selv om jeg ikke sto til konfir- 

masjon, i likhet med flertallet som var tilsluttet statskirken. 

Dagboken skulle bli så mye likere fra dette tidspunktet, lovte

jeg ved innledningen til det nye livsavsnittet - ungdomstiden. 

Av tante Grethe fikk jeg ellers et fmt dobbeltkapslet lommeur 

av sølv, garantert av urmaker Joa, mestersvennen hos Jacob 

T. Skjæveland i Nygaten 28 (buntmakter R. Rasmussens hus 

på hjørnet av Østervåg). 

DAGBØKENE 

Jeg har muligens bestandig vært en gutt en smule ulik de aller 

fleste. Noen utpreget «særling» tror jeg ikke akkurat de kunne 

kalle meg for, men jeg stakk meg trolig nok aldri så lite ut fra 

den ordinære «typens. At jeg kom til å skrive over tolv hundre 

dagboksider i oppvekstårene, tør derfor ikke være så underlig. 

I den tiden hadde jeg ikke syslet det ringeste med .psykologi* 

- det var heller ikke så vanlig da -, senere har jeg nok 

hatt lettere for å kunne , 

for ikke å si *bokfø- 

re* det som skjedde, startet i 1918. Jeg hadde nettopp fylt 9 år 

og var begynt i 3. klasse på Storhaug skole. Noen skrivebok 

hadde jeg ikke anskaffet meg til å notere «begivenhetene. i, 

men hadde på en elier annen måte funnet noen makkulerte 

regningsblanketter fra stavan anger Maskin-bakeri & Condito- 

ri, indehaver M.A. Sæberg, Frugt- & Cigarforretning og Ca-

fe». Noen ganske få av de linjerte blankettene var i normal 

størrelse, de fleste var avkuttede helt ned til en en eneste 

gjenværende linje, som hver fikk sitt nummer, fra 1 til 416. 

Jeg skal gjengi noen av notatene i den form og rettskrivning de 

hadde den gang de ble festet til papirene: 

MIN FØRSTE DAGBOG 

Søndag den 1. September var det bestemors jeborsdag (80 

år). Mor og jeg skulde gaa til Tasta, men saa blev der saa for- 

ferdeli regnveir at mor lofte at jeg skulde faa gaa paa en kina. 

Saa gik vi i Kinoteateret og saa om en abekat. Mandag den 2. 

Sept. gik jeg paa skolen klokken '/,g, som sedvanlig. Da jeg 

kom hjem kl. 12 spiste jeg middag. Så fulgte jeg min mor paa 

arbeide. Naar jeg kom hjem rente jeg med min lille bil . . . . . 

Torsdag den 5. Sept. sad vi paa skolen til kl. ett. I den sidste ti- 

men fik vi høre to fortellinger, den ene om skjæren, den anden 

om spurven. Fredag hadde vi tegning i den første timen. Og al- 

le sammen var glade at vi skulde faa sleppe M. l l. 

8. Sept.: Om søndagsmorgenene pleier vi altid at ligge saa 

længe. Om aftenen var det en mand som hette Tranmæl som 

skulde tale i parken. 

Nu skal jeg fortælle hvad mine frøkner heter. I første Masse 

hadde vi en som het Johannesen og en som het Gabrielsen, i 

anden klasse hadde vi Frøken Leversen, fr. Jensenius og fr. 

Ødvin, i tredje kl. frk. Leversen og lerer Borrevik (i sang). 

Fredag den 11. sept. Om aftenen var det en gut, to paa det 

tredje aaret, som hadde tumlet sig vek. Jeg og en som het 

Trygve Hansen gikk ned til fisketorvet i følge med moren, som 

graat og var saa lei. Jeg og Trygve gik paa polletikammeret og 

sa at den lille gutten het Lui Larsen og bor i Hetlandsgaten 45. 

Saa gik vi hjem, paa veien traf vi moren, som hadde tat kaabe 

paa sig. Vi skule fortsette at lete. Trygve Hansen gik indom 

paa polletikammeret for at høre, og da sa de at de hadde fundet 

Lui. En mand hadde fundet ham langt inde i Lysefjordsgaten. 

Gutten skulde ind til bedstemoren med et par briller. Det gode 

gjorde vi den dagen.

Søndag M. 12 skulde Stavangerfjord komme og jeg og Leif 

Monsen og Trygve Hansen skulde gaa av sted for at se paa. Da 

vi kom ned paa kaien stod der fuldt av folk, men vi fik god 

plads. Det er den største baaten i Skandinavien. Jeg og Leif 

maatte hjem og spise, for vi hadde ikke lov at være lenger 

vække end en halv time. Leif gik til sit hus og jeg til mit. Han 

bor i huset ved siden av det jeg bor i, som tilhører hans beste- 

mor, madam Olsen. Min tante var da gått ned paa kaien, men 

kom snart efter tilbake med beskjed om at baaten skulde kom- 

me i l/, 3 tiden. Efter at vi hadde spist middag gik vi ned igjen 

og da fikk vi se Stavangerfjord. 

Hele neste uke hadde vi fri fra skolen, tralalala falera. 

Jeg hadde tannverk to fulde uker, men turde ikke gaa til tann- 

lægen, og hver nat og dag hadde jeg nafta paa hvert kvarter. 

Tirsdag 15. oktober fulgte jeg mor paa arbeidet. Vi skulde inn- 

om Riskedal og kjøbe kjæks. De hadde barei løsvekt. Vi kjøb- 

te et halvt pund, som kostet 60 øre og fem rasjoneringsmer- 

ker. Jeg møtte min tante utenfor, hun gik til en mand som het- 

te Melberg for at kjøbe smør og egg. Hun arbeider som skræd- 

der hos Trygve Jensen, og jeg fulgte hende op for at faa drikke 

noget vand. Da jeg kom ut paa gaten igjen, traff jeg paa en 

mand som spilte paa en lire. Paa en lapp stod der: .Mistet mit 

syn ved et mineskudd paa Ofotbanen den 22. oktober 1900. 

Har kone og 3 uforsørgede barn*. Jeg syntes forferdelig synd i 

manden, men husket fra skolen at det nytter litet at synes 

synd uten at gjøre noget mere. Da jeg kom hjem fortalte jeg 

bestemor om det jeg hadde oplevet. 

Tirsdag 30. oktober var det høstmarken, men der var ikke saa 

meget at se, et bord med leketøi, et par boder med billeder. 

Jeg stod en stund og kikket paa billedene, for der var minst 

folk. Foran leketøisboden var så mange folk at smaabamene 

skrek høit. Det var ogsaa gamle koner som selte uldtrøier, 

strømper og garn osv. Saa var det epler, perer, plommer, gul- 

lerøter osv. Jeg kjøpte ingenting, men jeg hadde faat kjøbt en 

fløitre og en magnet i stedenfor. 

Lørdag den 2. november begynte tannverken igjen. Mon den 

vilde vare lenge? Paa slutten av natten fik jeg sove. Neste nat 

var det enda verre, da sov jeg ikke det bitten. Dagen efter

skrek jeg, men da mor kom hjem, sa hun at Jesus maatte hjel- 

pe mig. Saa tok hun et tørklæ, og med en gang stanset tann- 

verken. Det var Jesus som hadde gjort det. 

Spanskesyken var saa grov at skolerne maatte stænges. Vi var 

vække i tre uker. Mens vi spiste middag kom en dame som 

hadde arbeidet sammen med min tante. Hun het forresten Si- 

na Nygaard og var lenge inde hos os. Derefter skulde vi gaa op 

og se paa potetstykket som vi skulde faa oppe med Egenæs 

kirkegaard. Vi g& en lang tur som varte i 4 timer. 

En måneds tid før jul kunde alle som vilde bestille julehefter på 

skolen. Jeg bestilte Magne og Glade Jul. 

Torsdag 11. desember skulde jeg setteistand et økseskaft. Da 

jeg var ferdig med skaftet skulde jeg spikke til en kile og brukte 

da en skarp kniv som øks. Da traff jeg venstre pekefinger, så 

jeg silblødde. Det kan dere tro var vondt. Jeg skrek meget. 

Fingertuppen blev nesten slått av og det var vondt lenge . . . . >> 

De ncermeste dagbøkene skildrer også dagligdagse hending- 

er, og da kunne det lyde slik: 

Storhuug skole, 4. klasse i 1920. Sittende fra v. Erling Bjmen, Knut Roll, Olau 

østrem, Gerhard M. Vaaland, Halvdan Halvorsen, Dagfnn Gabrklsen, Tryge 

Bmesen, Rudolf Wallem, Otto Natvig. Stående fra v.: Gottfed Borghummer, 

Magne 0stb0, Einar Koch, LeifLarsen, Arthur Olsen, Tmd Godal (sees så tidt 

med Marton Aske påskuldrene), Martel Martinsen, A m Holgersen, Nicol Hjort- 

Olsen, Tor Guhen, Robert Rasmussen, Ole Stangeland, Dagfnn Smme, 

Tmkd SErderg, Alfred Eida 

416: Jeg var i Verdensteateret og så «Pappa Stankelben*. 

616: Mor og jeg var i Bjergsted og så og hørte meget, deri- 

blant: Gutten og trollet. Vi møtte en tjenestepike ved IOGT. 

Predikanten Madsen var i byen og holdt møte hos Antonsen, 

816: Jeg var hos Dagmar Wiig og hentet pakken (med ferdig- 

gjorte strikkevarer) som sedvanlig, og fikk to flaggstenger. 

Dagen før fikk jeg en flis i lillefingen min og idag tok jeg den ut. 

716: Det er 13 år siden Norge blev skilt £ra Sverige, og det blev 

feiret med fest i Bjergsted. 

816: Jeg var med Erling i skolehaven. Dagen efter var vi i Go- 

dalen og hentet blomster og lavet fløite og pumpe. 

1016: Vi bestilte klassebilleder som var tatt i mai. Tante og jeg 

gikk en liten tur, for mor var ute hos nogen som hadde kjøpt en 

strikkemaskin. 

1116: Cirkus Empress kom til byen. En mann tømte båskas- 

sen hos oss. 

1216: Jeg og Grethe var på kirkegården (Egenes) og hadde tor- 

ver rundt graven til hennes faster.

1316: Haugesund musikkorps var i byen. Flyveren dalte ned 

på vannet. Mor sydde flag til flagstengene som jeg hadde fått. 

1416: Erling, Ivar og jeg var i Godalen og tok av oss strømpene. 

1516: Vi fikk sløidarbeidene hjem fra skolen. 

1616: Klassen min var i Lusapytten og badet. 

1716: Teaterorkesteret spilte i Parken. 

1916: Våres Masse fikk lov fordi at 7. Masse skulle ha eksamen 

i våres vaerelse. Jeg fikk en iskrem av tante og var på Cirkus 

Empress. 

2016: Vi var i parken kl. 4 for der var møte. Andreas Hansen 

talte om militærtjenesten. H. 5 var det atter møte og da hørte 

vi om avholdssaken. Efterpå bekranste de Asbjørn Klosters 

statue ved Jernbanestasjonen. 

2216: Vi hadde eksamen i skrivning. 

2316: Vi hadde eksamen i regning, og jeg og Jonas Hovland var 

først ferdig. 

2416: Vi hadde månedslov. Jeg og Erling holdt cirkus, den het 

. Nesten hver dag holdt vi på med den. Siddeplads 

kostet 5 øre, og ståplads 3 øre. 

Før sommederien begynte fikk vi utlevert eksamenskarakte- 

rene. Fire i vår klasse (deriblant jeg) kunne glede oss over føl- 

gende resultat: Religion Mtf . 

Norsk mundtlig Mtf. 

Norsk skriftlig Mtf . 

Regning Stf . 

Skrivning Mtf . 

Tegning Mtf . 

Geografi Mtf . 

Historie Mtf . 

Naturkundskab Mtf. 

Haandarbeide Mtf. 

Gymnastikk Mg. 

Hovedkarakter Stf. 

Flid Mtf . 

Orden Mtf . 

Opførsel Mtf .

Her må jeg i voksen alder bryte inn i dagbokens notater og 

komme med denne kommentaren: 

Det var naturligvis i 1920 - som den dag i dag - en ubeskrivelig 

fryd å se resultatet svart på hvitt. Når jeg er frekk nok til å 

gjengi dette på trykk, for tilsynelatende å imponere mine lesere, 

må jeg øyeblikkelig tilstå at mine skolekarakterer verken 

før eller siden har ligget så usannsynlig høyt. Som regel befant 

de seg nok på et noe lavere nivå. Sagt med andre ord, hørte jeg 

vel til omtrent

3110: Jeg var i Victoria kino og så *Den tause rytter.. 

20110: Jeg og Erling holdt skytebane. 

24/10: Jeg vant et par strømper på Totalbasaren. 

26/10: Det var marken. 

26110: Ulness var i byen og holdt møter. 

411 1: Jeg fikk en sykkel av mor. Den kostet 200 kr. (Selgeren 

hadde vunnet den på Totalbasaren). 

1112: En bil kjørte over en due. 

3/12: Jeg gikk til tannlægen og blomberte. 

9/12: Jeg trakk ut en stor jæksel. 

131 12: Der ligger is på Mosvannet og vi har lov å renne på den. 

1921: 2211: Bestemor fikk hoste. 

1512: Jeg var i Arbeideren (senere FolketeateretlBaptistkirken) 

på feriekoloniens basar to kvelder og vant nesten to ting. 

1712: Vi var i Godalen og fikk der nogen gutter efter oss, så vi 

måtte løpe av livsens krefter. 

2612: Jeg drømte at jeg så Jesus og en annen mann sitte nede i 

Metodistkirken. 

113: Vi hadde prøveregning på skolen. En mand på Tastad 

hadde spått at der skulde komme en forferdelig storm, og det 

gjorde det også, der var svære haggelbyger. 

1213: Nogen arbeidsledige gikk i tog til ordføreren i Paradis. 

Vi fulgte efter. En mann talte. 

1313: Mor og jeg gikk oss en tur rundt Ledaals kirkegård, og vi 

måtte over en grøft hvor der kun var en planke over. Mor 

svimlet og turde nesten ikke gå over den. 

1413: De som holdt

2612: Jeg så en hårflette på kirkegården. Fredrik Kleppe døde. 

Han var fabrikkeier. 

313: Sigurd sluttet i Ørnepatruljen. Jeg var på feriekoloniens 

basar og vandt en eske krabbe og et kort. Var også i Totalen og 

satt så urolig at jeg måtte flyttes bort der hvor pikene satt. 

413: Jeg fant to flasker og fikk 20 øre for dem. Mor hadde rnis- 

tet en tilgodeseddel hos S.S. Bredal, jeg gikk ned og fant den, 

verdien var kr. 2,lO. Jeg begynte å arbeide i gården. 

513: Der regnet omtrent hele søndagen, så vi fikk ikke gå tur. 

613: Jeg var med Erling på kolonistykket i Strømvik. 

713: Jeg var på kirkegården og så når Skretting blev begravet. 

Guttene var i kjelderen og Ivar og jeg stod og så på mens de 

gjorde vondt. 

813: Jeg satte hengelås på kjellerdøren for at guttene ikke 

skulle komme inn. 

913: Der kom en ny gutt i klassen vår, som het Fritjof Houe- 

land, han var så blyg. 

1013: Jeg fikk 3 fløtekaker og 1 påskeegg av marsipan til 25 

øre. Erling tok hjem teateret sitt og rolleheftene. 

1313: Ivar og jeg arbeidet i gården. Jeg satt igjen en time på 

skolen for jeg hadde tatt et bed av en brødskive. 

1413: Jeg spilte om etiketter på hjemveien og trodde at klok- 

ken bare var tolv. Men den var ett, og hjemme trodde de at jeg 

hadde sittet igjen i dag også. Om eftermiddagen la Ivar og jeg 

singel i veien. 

2513: Jeg og Ivar var i parken. Senere var jeg i Totalen og 4 

gutter spilte for oss. 

114: Bendiksen er begynt på hytten, og jeg var med dem ut og 

bar fjæler. 

214: Mor og jeg gikk tur rundt Mosvandet. 

314: Jeg var også idag med Bendiksen til hytten, og bar en 

.skiddbytte>>. 

414: Ivar og jeg var i Johannesparken og tog moll og torver på 

marken nedfor kirken. 

514: Jeg var i Kinoteatret og så et stykke om apekatten Balde- 

vin. 

714: Idag var jeg med Erlings mor ut til kolonihytten deres. 

Hun skulde nemlig vaske gulvet og henge op nye gardiner.

1214: Som de to foregående dager var Ivar, Jokkum og jeg i 

gården og arbeidet. B1.a. laget jeg en .portal*. 

1314: Skjærtorsdag. Jeg feiret min geburtdag. Erling, Ivar og 

Jokkum var der. Vi hadde 17 fløtekaker og meget annet. To 

kroner fikk jeg av Erling. Hurra! ! ! ! 

1414: Langfredag: Staff var inne hos oss. Om aftenen var jeg 

på møte i lokalet. 

1514: Påskeaften: Jeg pumpet opp sykkelen min efter vinter- 

dvalen. Ivar og jeg laget en sekkehytte i kjelleren. Der var et 

hemmelig skap inne i den, papir og billeder på veggene og me- 

get annet. 

1614: Påskedag: Der skulde vzere brudevielse i Petrikirken. 

Der var 9 hestevogner og 3 biler. Men presten hadde glemt ut 

hele vielsen, og en time efterpå måtte man bie efter ham. 

Brudeparet og alle gjestene hadde sittet i over en time og ven- 

tet. Ha - ha! 

1814: Jeg var med Bendiksen ut i Kolonihaven. På veien spilte 

Erling og jeg om etiketter og han vandt 21. 

1914: Tok ut sykkelen for første gang i år, og kjørte sammen 

med Erling til kolonihaven deres. Vi sådde 5 bed med grønsa- 

ker . 

Ulandhaugen uten vegetasjon. Herkunneen isannhetaspellere tilskokbarnu om å blimedpå 

å ~klejellet* Borgen på toppen bkrkt il896sometmin~keoverde historiske hendingmi 

gammel M, ikke minst siuget i Hafn$wd Inne i borgen var det lenge en liten kaffistove h& 

serverte masjtmulmat~, i fmte rekke lefse og kråtekuk Undusisk krig ble byggverket &lagt 

og jevnet med jorden. Noen av wkesteinene ble tatt vare på, og plassert i Menget.

2 114: Jeg syklet rundt Tjensvold og Hillevåg. Kl. 5 syklet jeg 

til biblioteket. Jeg måtte betale 2 øre, for en dags forsinket innlevering. 

Derefter gikk Ivar og jeg hjem til oss og arbeidet i 

gården, b1.a. med å sette poteter. Var også på møte i Totalen. 

2214: Plantedag. Jeg plantet 8 - 10 trær. Vi hadde det forferdelig 

kjekt. Efterpå var vi på lille Ullenhaug, der fikk vi nogen guter efter 

oss. Efter å ha spist nisten syklet jeg hjem. En gild dag. 

2314: Syklet jeg rundt Kvernevik og Tastad. Startet kl. 12 og 

kom hjem kl. 2, da var jeg meget trett, for det var en lang tur. 

2414: Også idag var vi ute og plantet. Torkel og jeg plantet 7 

trær. For å spare 10 kroner for kommunen, som gartner Robberstad 

sa, måtte vi bære hakkene over nogen marker til et 

annet sted. Derefter cyklet Nicol og jeg utover Maldeveien. 

Der spiste vi vår niste. En frisk tur. 

2514: Sykkeltur med Erling. Det var kjekt. 

2614: Jeg sådde frø i haven min: Ringblom og diverse andre 

blomstersorter. 

2814: Jeg var for første gang i 1922 i skolehaven. Hviding var 

formann for oss. Vi satte 5 rader med poteter. 

3014: Mor og jeg var ute og så Inge Østbøes grav, han som var 

blitt overkjørt. 

1. mai: Jeg var på Bjergsted om formiddagen. Mor hadde fri 

om eftermiddagen. Vi var ute og så toget og hørte professor 

Bull på torvet. 

715: Erling og jeg syklet rundt Malde og Hinna og gjorde et ophold 

inne i Hinnaskogen. Hjemveien gikk over den bratte 

ved Hillevåg. Der var det så meget sørpe at 

det gikk over skoene. Det begynte atter å regne, så vi kilte i vei 

igjen og da vi kom hjem silregnet det. En morsom og ualmindelig 

kjekk dag! 

815: Jeg narret ungene på skolen med tomme nøtter. Vi hadde 

prøveregning. 

1015: Jeg var oppe i Langgaten og snakket med han Erling om 

de hvite musene. 

1115: For to dager siden var jeg i skolehaven og ordnet med 

bedene, lagte veier. Idag var jeg ute og gjødslet bedene. Om 

kvelden var jeg i Verdensteatret og så Chaplin-filmen

1215: Jeg var i Totalen og fortalte om

2615: Jeg var i Totalen og fortalte en skrøne. 

2715: Jeg var på

1116: Jeg var i Bjergsted. Der var meget rart å se og høre: 

2516: Tante og jeg var på Ledaal kirkegård. Da kom regnværet. 

Om aftenen var mor og j eg tur. 

2616: Vi fikk se lysbilleder på skolen. Ivar var inne hos mig. 

Der regnet dyktig kl. 9 om aftenen. 

2716: Der var regnvær om eftermiddagen, så jeg var inne og 

holdt butikk. 

2916: Vi var med læreren og bar fugler og rovdyr. Jeg bar en 

leopard. 

3016: Mor og jeg kjøpte eggebeger av sølv tilHviding, det kostet 

5 kr. 

117: Sommerferien begynner. Skolen var i Hetlandskirken. 

Hviding fikk begeret. 

217: Sirkus var i byen og jeg var der, satt på annen 

plass. Jeg og mor var på Vålandshaugen kl. '/,B. Der var musikk. 

417: Jeg var i skolehaven og spiste en kolossal mengde med 

reddiker. Umådelig kjekt. Jeg lavet telt i gården av sekk og olj 

epapir . 

517: Jeg holdt meg i teltet, og lekte dampbåt. Bar også hjem en 

stor sekk papir. Det var idag en fryktelig brandulykke hos fabrikkeier 

Schow i Sandsgt. 10. Tre barn omkom. 

617: Jeg gikk i skolehaven, men vi måtte bare gå hjem igjen 

fordi det regnet så meget. På hjemveien traff jeg Bendiksens 

og var med dem inn i kolonihaven. Der leste jeg i Allers Familiejournal. 

717: Jeg var i skolehaven kl. 9 om morgenen og hyppet potetene. 

Om eftermiddagen var Erling og jeg inne hos oss og vi lavet 

til en - en slags båt. 

817: Jeg var på torvet og kjøpte en lefse, og fikk av en selgerkone 

en bundt reddiker. Jeg malte denderen.. Erling og jeg lavte 

en åre til den. 

917: Jeg var i Langgaten og spilte

1217: Tante og jeg var og så da de innebrente barnene blev begravet. 

Det var veldig rørende. 

1317: Jeg syklet til skolehaven i et «perle>> vcer og efterpå malte 

jeg på kjøkken. Det samme gjorde jeg også neste dag. 

1517: Jeg var på torvet, om eftermiddagen i Langgaten. De 

hvite musene skal ha unger. (Hysj, si det ikke til nogen!) 

1617: Hurra! Fallera! Godt søndagsvær, og når været er godt 

er alting godt. Om formidagen syklet jeg rundt Malde og Hina, 

og om eftermiddagen var mor, tante og jeg på Byhaugen 

og der hadde vi det kjekt, kjøpte for 80 øre i kaker. Det var 

kjekt like fra den årle morgen, til sent på kvelden. 

1917: Vi spiste for første gang i år nye poteter og bakte dessuten 

flatbrød, 25 leiver. 

2017: Kjøpte vi 112 favn ved. Vedmannen stelte til sagen vor. I 

natt fikk de hvite musene unger. 

2617 - 2917: 4 dager var tante og jeg i Tananger og hadde det 

ualmindelig kjekt. Vi fulgte postbilen den ene veien og gikk 

den andre. 

3017: Jeg spiste for første gang jordbær. Mor hadde kjøpt en 

halv liter for 25 øre. 

I 1923 tok jeg sykkelen i bruk i slutten av mars. Skjærtorsdag 

kjørte jeg rundt Tjensvoll og Hinna. På hjemveien traff jeg en 

skolekamerat (Leif Larsen) og vi syklet like til Sandnes. Kom 

hjem M. 1. (Bemerkning 1989: Leif Larsen reiste i ung alder 

til Amerika, der han ble værende til sin død. Han avanserte 

som yrkesmilitær til en høy , var med i siste krig og ble 

skadet i hodet, med varige smerter. Leifs yngre bror var pas- 

tor Kåre Larsen.) 

Langfredag tok jeg hjemmefra i ll-tiden og syklet rundt Hin- 

na - Malde. Jeg hadde en appelsin med. 

Første påskedag drog jeg avsted kl. 10 og syklet rundt Rev- 

heim (den nye veien) og Kvernevik. På den vei som fortsetter 

ned til der hvor broen skal gå ved Hafrsfjord, la jeg fra mig et 

visittkort og spiste dagens appelsin. Så kjørte jeg videre til 

Tasta og derefter hjem. Kl. var da l/, 1. 

Tredje påskedag syklet Erling og jeg fra Langgaten kl. l/, 3 og 

var på Hinna kl. 3. Et par km. før Sandnes satt vi på en mark og 

hvilte oss, og spiste vår mat med god appetitt (3 skjever). Ef- 

terpå kjørte vi hjem. Kl. var da 5 omtrent.

8. april stod jeg op kl. l/, 9 og syklet op til Einar Koch. Sam- 

men kjørte vi like til Lutsi. På veien oplevde vi forskjellig rart. 

En fin mann og hans frue skulde vise oss veien og han forklar- 

te: Først kjører dere dit, så svinger dere der og svinger så bort 

der og så . . . . . og videre i den duren. Efter flere andre opple- 

velser kom vi frem kl. 12 omtrent. Først spiste vi, hvorefter vi 

var nede ved stranden. Her tente vi et lite bål, laget en

og jeg ville derfor være hjemme om eftermiddagen. Ane kom 

ikke før kl. var nesten 5. 

2914: Efterat jeg hadde syklet en halv time rundt i gatene, 

fortsatte jeg til Tjensvoll og derefter til Hillevåg og hjem. 

915: Jeg kjørte ut kl. kvart på ilre, syklet en lang stund rundt i 

gatene. Så tok jeg (Frank Breistrand) på stang- 

en og kjørte langt forbi Hillevåg. Der hvilte vi oss en stund og 

fortsatte så hjem kl. l/, 6. 

Kristi Himmelfartsdag, 1015, syklet jeg hjemmefra M. 2, 

kjørte rundt Hinna - Malde. På Hinna drakk jeg litt vann på 

stasjonen. På turen hvilte jeg flere ganger og spiste en appel- 

sin. Jeg klarte turen på to timer. 

2715: Jeg tok ut kl. 11 og kjørte først til Kaptein Langesgt. 15 

for å se hvor Kartevoll bodde. Derfra kjørte jeg til Hinna, hvor 

jeg drakk vann og gikk på W.C. Etterpå fortsatte jeg et stykke 

sydover. Her hentet jeg bjerkeløv, hvitveis og et lite rognetre. 

På hjemveien fant jeg også , som de likte godt 

hjemme. En varm dag og en enda gildere tur. 

1924: 

Jeg tok ut sykkelen i begynnelsen av april og tok den med til 

Sportshuset for å reparere den, men skjønt han lappet ringen 

ca. fire ganger, og til og med satte i ny indrering, ble den ikke 

ganske tett. Den første turen i dette året tok jeg på min 

15-års geburtsdag. Jeg syklet like til Sandnes og så mig om. 

Var på stasjonen og drakk vann. Syklet derefter hjem, hvor 

jeg ankom kl. '1, 2. 

Her slutter mine første bame-dagbøker. Notatene har vært av 

enkleste slag, men gir dog et lite inntrykk av hva jeg i disse 

årene var opptatt med. Et halvt år senere, i oktober 1924 startet 

mine

gis. Men der det passer vil jeg gjengi enkelte avsnitt i sin opprinnelige 

form, selv om det for leserne kan virke en smule forvirrende. 

Som før nevnt begynte jeg tidlig å gi meg i kast med skrivevirksomhet. 

Den første boken som ble renskrevet i 1924, hadde 

fått som tittel

MUS, PUS OG PAPEGØYE 

De fleste mennesker kan vel sies å være glad i dyr. Jeg var i 

så måte ikke noe unntak. Medlem i .foreningen til Dyrenes 

Beskyttelse. i flere år. Som nevnt tidligere startet mitt menasjeri 

med et par små hvite mus, som snart formerte seg mer 

enn ønskelig, det ene kullet kom etter det andre, slik at jeg til 

slutt måtte skiile meg av med alle sammen. Mitt neste ønske 

var å få en katt. 16. august 1924 gikk det i oppfyllelse, idet jeg 

fikk en liten svart pus, som jeg ga navnet for ti 

kroner av Trygve Gundersen. Nå hadde jeg to ulike dyr å stelle 

med, og det var meg en sann fornøyelse. Men ettersom kattungen 

vokste, viste den seg å være nokså hissig av gemytt og 

ikke fullt så kjælen som jeg vel hadde regnet med. Ettersom 

det jo var en viss fare for at den kunne forgripe seg på den 

grønne fuglen, særlig når denne fikk sitte utenfor buret på et 

Du kan bite, 

du kan skrike, 

du kan giplre mangt. 

Du kan gå på jorden, 

klatre høyt i snoren, 

gå på pinnen 

fort som vinden, 

kan ei fly så langt. 

Søte Jakob! 

Snille Jakob! 

Kom og sukker få! 

Du må ikke bite, 

(bare bitte lite!) 

Husk det svider 

når du biter, 

og min fing blir blå. 

Kjære Jakob! 

Gode Jakob, 

du min venn så huld! 

Du har kostet penger 

(det til alt en trenger!) 

Men du er jo 

til slik moro, 

- mere verd enn gd.

Den første *fastlønte* jobben jeg hadde, var som .løpergutt» i 

en kolonialhandel på Lagårdsveien (der hvor KNA-hotellets 

nybygg er plassert). Om jeg riktignok var atskillig opptatt med 

de rent pliktmessige skolesyslene, hadde jeg alt tatt til å ønske 

meg en beskjeftigelse som kunne gi meg noen inntekter. Å gå 

med aviser i rute hadde jeg først tenkt på, men det var i den tiden 

så mange hunder om de beina, at det ikke lyktes for meg å 

oppnå et slikt privilegium. Tante var *obligatorisk tinger* av 

lste Mai>> og stemte sosialdemokratisk, men heller ikke der i 

gården kunne de tenke seg noen mulighet for engasjement i 

distribusjonsavdelingen i noenlunne overskuelig framtid. Og 

det var vel ikke å vente heller, når en tok i betraktning at venstreorganet 

.Aftenbladet», som hadde langt større utbredelse, 

heller ikke kunne stille noen jobb i utsikt. Det var ikke nødvendig 

å skrive seg på venteliste engang! 

Da var det jeg så den ledige plassen i kolonialbutikken avertert 

i avisen. Arbeidtid 15 - 19. Merkelig nok ble jeg straks antatt 

av damen som var sjefen. Men da jeg hadde gått et par dager 

og halt på svære, runde hankeløse korger med alskens varer i, 

ble jeg så fortvilt over det jeg hadde gitt meg i kast med, at jeg 

ba om å få slutte. Det vil si, det var tante som ba - jeg torde ikke 

selv. Men nei takk, jeg fikk vær så god bli måneden ut. Det 

var like foran jul og alle de fine fruene på Lagårdsveien og deromkring 

skulle jo ha mangt og mye i hus til helgen. Så det var 

ofte langt på kvelden før jeg ble fri og kunne ta fatt på den lange 

hjemveien i mørket og kulden. Børene jeg slet på var som regel 

så tunge at det lignet ikke grisen. En fin herre som en dag 

så meg i aksjon over *Sukkenes bro>> i Paradis, ble så fortørnet 

på mine vegner at han viile vite hvem som hadde lastet meg 

ned slik. Han skulle klage til forretningens eiere som kunne 

mishandle en guttunge på det viset. Kan ikke huske om det 

hjalp noe. En av kundene var oberst Roll, som bodde helt oppe 

ved Hjelmelandsgatens forlengelse, en annen var teatersjef 

Karl Bergman i en murvilla ute på Lagårdsveien.

Det gildeste jeg ble bedt om var å åpne luken i golvet og gå ned 

på kjellerlageret, enten det nå var for å rydde eller for å hogge 

vedpinner. Der nede i underverdenen var nemlig alltid en åpen 

tønne med vindruer, og jeg syntes det smakte så ualminnelig 

herlig å krafse i meg av de friske, saftrike druer som jeg måtte 

rote fram av den finhakka korken som beskyttende omga dem. 

Det måtte vel på sett og vis kaiies naskeri, om enn i svært be- 

skjeden målestokk, men jeg tror oppriktig talt at verken for- 

retningsdamen eller Vårherre tok det særlig ille opp. Sist- 

nevnte hadde nok det nøyaktige tallet på de druene jeg fortær- 

te - han som til og med hadde gitt seg stunder til å telle alle 

hodehårene våre, - men damen levde visst i salig uvitenhet. 

Og det øynene ikke så, angret heller ikke hjertet! 

LUKEHJELP I EDENS HAGE 

Læreren i skolehagen fikk en dag i 1923 en forespørsel fra en 

botaniker som hadde en vakker naturpark en halv mils vei 

utenfor byen, om han kunne skaffe en

vann og eksotiske vekster av alle slag gjorde stedet til et even- 

tyrrike for en gutt som meg, unektelig en smule romantisk an- 

lagt. (Om familien Moe har jeg senere skrevet utførlig i boken 

*Folk og forhold i gamle Stavanger.). 

En dag var jeg i sterk på skolen, da vi skulle ha 

om

GARPESTREKER 

Mere ganger forteller dagboken om dårlig oppførsel mot vikar- 

lærere. Vi satte visst grå hår i hodet på disse armingene. En 

gang gjorde vi det rene .attentatet>> mot matematikklæreren, 

Retz. Vi hadde nemlig fått i oppdrag å regne fire stykker som 

bare et fåtall av elevene forsto. Følgen var at vi laget «streik>>, 

det vil si, vi forsvant alle - på to nær - ned i kjelleren. Døren 

ble lukket og streikevakt plassert. Vi sang, spilte på munn- 

spill, talte og holdt leven en god stund. Da vi omsider stormet 

inn i klassen satt læreren ivrig opptatt med å skrive .rapport.. 

Som straff måtte hele hurven - på to nær - sitte igjen en hel 

klokketime. Hvem de to lovlydige elevene var, minnes jeg ik- 

ke for visst. Strengt tatt måtte de vel betegnes som usolidar- 

iske streikebrytere, men de hadde vel sine redelige motiver. 

Ved en annen anledning - da vår klasse hadde såkalt *papir- 

uke. - der oppgaven var å plukke opp alt papiret i skolegården, 

fant vi atter en gang grunn til å streike. Lærerne gikk mann- 

gard i frikvarteret for å finne synderne. Men M var smarte nok 

til å lure oss vekk - slik at avfallspapiret ble liggende. Straffen 

for denne ugjerningen var at vi etter skoletidens slutt under 

streng oppsikt, måtte hente opp hver smitt og smule. Vi fikk 

atter sanne, at «forbrytelser lønner seg ikke.. 

I en fysikktime skulle vi få demonstrert hvordan smør og ost 

lages. Lektor Olav Ekrheim - som vi nok likte, men hadde li- 

ten disiplinær respekt for - kom fram med en kasse med bun- 

nen i været. Oppå den lå det en slags ostemasse, og det ble gitt 

ordre om å sende den rundt i Massen, slik at hver enkel elev 

kunne få høve til å studere melkens eggehvitestoffer på nært 

hold. Kassen var ikke kommet langt på sin ferd før noen sørget 

for å riste noe av massen ned på golvet. Lektoren ble rød i an- 

siktet av innestengt sinne, og kom for å berge restene. «Var 

det ikke det jeg tenkte, at det måtte gå galt., utbrøt han med 

nærmest gråtkvalt stemme. Han trev kassen til seg, men der- 

med gikk det som var tilbake, i dørken. Vi formelig fløt i oste- 

masse. Guttene dalget hverandre med den, og svære klatter

le hengende på tavlen, veggene, ja, endog i taket. Den godslige 

Ekrheim, stakkar, visste ikke sin arme råd, han virket helt 

forvirret, så det var en ynk å se. Det var riktig lumpent gjort av 

dem som var med på denne fantestreken! 

En lørdag hadde vi en vikar i engelsk, og oppførte oss også 

overfor ham (som for andre vikarer) mindre rosverdig. 

Jeg vil også ta med episoden om den gangen mer enn halve 

Massen vår marsjerte ut av skolegården i et friminutt, noe 

som på den tiden var strengt forbudt. Storparten av horden 

stormet inn i en snopebutikk like ved, og mens den arme konen 

bak disken var ivrig opptatt med å selge for noen småører 

til et par - tre av (>, nyttet de andre høvet til å robbe 

utstillingsvinduet for sjokolade og marsipan. Selv sto jeg riktignok 

utenfor og så på herjingen og syntes at det var råttent 

gjort. For at jeg ikke skal framstille meg edlere og mer 

uskyldsren enn , må jeg jo presisere at jeg i det 

minste forbrøt meg mot bestemmelsen om ikke å forlate skolegården, 

og at de mest lovlydige av klassekameratene også 

holdt seg der de skulle og altså var «snille gutter». 

Etter endt gjeming stilte røverbanden seg opp på geledd (og 

jeg med dem) og marsjerte inn i skolegården. Vakthavende 

lærer ved porten lot ikke til å ha noen mistanke, idet han trodde 

det var en klasse som hadde vært på museet eller på botanisk 

ekskursjon. 

Selv om den velsignede klassen vår neppe utelukkende besto 

av hvite engler, var de - sett under ett - en prima gjeng. De 

tok seg bra opp, alle i hop, og fikk seg etter hvert fine stilling- 

er. Så det milde forsynet har nok tilgitt alle de forholdsvis ba- 

gatellmessige skurkestrekene våre . . . 

Vi pleide av og til holde små foredrag i norsktimene. Jeg for 

min del slo visst rekorden med fire. Det første emnet omhandlet 

Det hendte ikke sjelden at jeg ble irettesatt for å ha skrevet for 

«poetisken stiler. Norsklzrerinnen - Pauline Thu fra Sandnes 

- syntes det av og til gikk for vidt, som hun uttrykte seg. 

Jeg skrev som en «uforståelig forfatter. (f.eks. Wergeland!) 

og søkte jeg å protestere aldri så lite, lot hun meg forstå at

INGEN KONFIRMASJON 

Jeg nærmet meg seksten års alderen og den ene etter den andre 

av skolekameratene «gikk for presten. og ble voksne. Det 

var da naturlig at jeg rett som det var ble spurt om hva tid jeg 

skulle

OVER TIL MANUFAKTUR 

Jeg har tidligere fortalt om min virksomhet som ærendsgutt i 

kolonialforretningen på Ladegårdsveien i en travel julemå- 

ned. Det var før i tiden vanlig at de som drev handelsvirksom- 

het som detaljister, måtte sende varer hjem til kunder som ba 

om det. En mer eller mindre fin kunde, som sto opprådd for ett 

eller annet, kunne ringe til sin leverandør og be om på røde 

rappet å få brakt på huset et halvt kilo svisker og en pakke ko- 

kesjokolade, selv om avstanden var aldri så stor. 

Siden jeg bodde i nærheten av en manufakturforretning og 

kjente et par av ekspeditrisene, fikk jeg senere rett som det 

var tilbud om å utføre ett eller annet ærend mot en liten godt- 

gjørelse, femti øre eller så, var taksten. Torsdag 11. desem- 

ber 1924 skildrer jeg hvordan et slikt oppdrag kunne arte seg. 

Det var i 18-tiden. Jeg skulle i mørket bringe en pakke fra 

Normannsgaten og til et hus i nærheten av Byhaugen, et om- 

råde jeg den gang var lite kjent i. Strekningen var med andre 

ord temmelig lang og den skulle forseres til fots. Veien gjen- 

nom sentrum og opp til Løkkeveien var ikke problematisk. 

Men verre ble det siden. Her kommer skildringen: 

> spør 

jeg nogen småbarn som leker .Hest, mann og passasjerer.. 

«Hesten» med følge stanser, og fire barnestemmer roper nærmest 

i kor: *Sving bort Misjonsveien!>> Jeg takker for rettledningen 

og følger rådet. Det har nettopp vært regnvær, så den 

smale, gruslagte landeveien langs misjonsgården er sørpet og 

ufyselig å gå på. Det blåser, så jeg har brettet frakkekraven

forsvarlig om halsen. Mørkt er det også, bare enkelte steder 

er der sparsomme lysstriper som kommer fra en elektrisk 

lampe. Der kommer sandelig også en automobil, den sender 

lysstråler fra lyktene, så veien blir oplyst bortover. Det høres 

et par kraftige støt i signalhornet, for å jage mig av veien. Jeg 

hopper til side, så bilen får passere mig. Atter er det mørkt og 

nifst. 

I Byhaugveien treffer jeg en skolegutt og slår følge med ham 

opover. Han går inn i sitt hjem, og jeg er atter alene. Langt om 

lenge finner jeg huset jeg skal til. Konen som åpnet, tok imot 

pakken, og det er mulig hun sa takk. «Adjø>>, sa i det minste 

jeg, og knappet frakken omkring meg. Så tok jeg til å springe 

nedover langs kolonihavene. Mitt mål var byen - og derfra 

Bødkersmuget uendelig langt i det fjerne . . . . 

VILJESTERK 

Jeg har satt meg fore å gå ut av både folkeskolen og middelsko- 

len uten å forsømme en eneste dag. Det kan iblant være stridt 

nok når jeg er blitt angrepet av noen frekke influensabasiller f. 

eks. og av hensyn til smittefaren selvsagt burde ha ligget til 

sengs. Nå er det gjerne slik at plagene kommer hurtig, varer 

kort og slutter snart. Vanligvis er jeg jo heldigvis frisk som en 

fisk, men lørdag følte jeg meg noe slapp de siste skoletimene. 

På hjemveien undret jeg meg over hvor usedvanlig trøtt jeg 

var. Ut på ettermiddagen kjente jeg kuldegysninger og kval- 

me og måtte legge meg svært tidlig, hadde da sterk feber. 

Neste dag var heldigvis søndag, så jeg lå til sengs, kunne ikke 

spise og maktet ikke å holde kroppen oppreist. Mandag mor- 

gen våknet jeg og grep etter skolebøkene, som det ikke hadde 

vcert tale om å se i dagen før, og fikk lest dem såpass igjennom 

at jeg muligens kunne klare meg. En kunne fristes til å kalle 

meg «en enfoldig idiot. eller en «stridigper. som gikk på sko- 

len i den tilstanden. Få, eller ingen, ville ha fulgt mitt eksem-

pel. Men jeg måtte likevel av sted. Heldigvis ble jeg ikke hørt i 

noen av leksene! Hjemkommet fikk jeg et anfall av neseblødning. 

For første gang i vinter kom det den 1. februar noen snøfiller, 

og om kvelden frøs det på, så da vi dagen etter gikk på skolen, 

gledet vi oss til en . Men akk, allerede kl. 12 

begynte det å regne, så skoleungdommen måtte skynde seg 

med å benytte anledningen til å kaste snøballer på hverandre 

(noe som er forbudt i skolegården). En lærer fikk en baii i hodet, 

og jeg fikk av en slyngel en hel i hodet, til alles jubel. 

Men utover dagen og natten regnet det uavbrutt. To dager 

etter, lørdag, da jeg gikk på skolen, kraste den deiligste 

hvite snøen under mine føtter. Allerede da vi g&k hjem middag, 

skvettet snøslapset under de samme kalosjene, så gleden 

ble kortvarig. 

1212 var det et kraftig uvcer, med storm og regn. Takpannene 

på husene fikk en sørgelig medfart, mange av dem dalte med 

farlig fart mot jorden og knustes. De tre siste frikvarterne 

måtte vi oppholde oss innendørs i korridorene, for ikke å bli 

ihjelslått av knust teglsten som falt ned fra det svcere taket. 

Om kvelden var Totalens medlemmer invitert til losje

*HJEM FRA FERIEN. 

Det lakker nu mot sommerferiens ende. Landliggerne skal at- 

ter føle Stavangers knudrede gater under sine tyndslitte sko. 

Fru Olsen med barna kommer labbende bortover brostenene 

med kufferter, poser, pakker 0.1. Regnet høljer (som sedvan- 

lig) ned, og stemningen er ikke hai. De iler mot hjemmet i sta- 

den, hvor græsenkemand Olsen sitter ivrig optatt med at skri- 

ve brev til sin venn Pedersen. Han hører plutselig dørklokken 

ringe og springer ut . . . Hvem andre er det end hans kone med 

avkommet. 

- Nei, men Olene, da, kommer du allerede? 

-Ja, jeg blev saamen nødt til det. 

- Nødt? 

- Ja, nettopp, paa grund av været, skjønner du. 

- Uff, ja, været, det har sandelig ikke vært saa bra. Men 

hvorledes har dere hatt det forresten? 

- Du vet, det var gilde folk, god mat, godt alt, undtagen - 

været. 

- Men hvad utbytte hadde dere av landopholdet? 

- Utbytte? Du kan saa spørre. Vi fikk iallfall trække frisk luft i 

lungene, drikke melk, som nettop var kommet fra kunaa, og 

klart kildevand og spise brød med bondesmør paa. 

- Dere har vel meget bær med hjem? 

- Bær? Nei, vi fandt knapt et modent bær, det eneste der var 

nok av, var hønsebær, men de kunde vi vel ikke bære med os? 

- Saa landopholdet har med andre ord ikke vært til stor nytte? 

- Aa jo, litt nytte har vi vel hatt av det. Nu kan vi fortælle til 

slegt og venner, at vi har opholdt os paa landet i fem uker, be- 

talt en husleie paa 100 kroner, i tillegg til alle de andre utgifte- 

ne. Vær så god, her har du regningene!

FATTIGE FOLK 

Vi bor i et slikt strøk av byen at det til stadighet kommer fattige 

folk inn og tigger. Nylig sto en navngjeten lokal fengselsfugl i 

gangen for å be om hjelp til nattelosji. Det han fortalte fant jeg 

så gripende at jeg nyttet det som motiv i stilen

derveis min ergrelse over å måtte stå så urimelig tidlig opp en 

mørk desemberdag. *Morgenstund har gull i munn, selv for 

den late dreng i sin varme seng.. 

28/10 -24: Det var høstmarken og jeg gikk på torvet for å se 

på livet der. Som sedvanlig stod det lange rekker med koner 

som solgte garn, vadmel osv. Likeledes var der en mengde le- 

ketøisboder i en lang rekke utenfor Svaneapoteket. Her bød 

de fram, foruten allslags eskrot., pifter og gassballonger til 75 

øre. Og ikke å forglemme: Forlystelsestivoliet på jernbane- 

tomten, nedenfor Sjømannsforeningens bygning. Her var det 

to karuseller, en amerikansk luftgynge, et «kaptein Vom-tea- 

ter. og en fakir som lot seg vise frem i et telt for Kr. 1. Han 

danset på glasskår, svelget varme, stakk nåler gjennem sitt 

legeme, uten å blø, osv. Så var der skytebaner, ringkasting, 

ballkasting og andre humbugsgreier. Dagen efter kjørte jeg 

meg på luftkarusellen. Den ble drevet rundt av to menn, som 

slet fettet av seg, scerlig når karusellen skulle settes i gang. 

Det kostet 25 øre å sitte på. 9 

ELDGAMLE MINNER 

Rett som det var måtte jeg intervjue mine nærmeste for å få vite 

noe om forholdene i gamle dager. Bestemor kunne huske 

litt av hvert fra sine unge år. Noe har jeg allerede gjengitt, andre 

ting dukket opp når jeg kom inn på konkrete emner, Breiavatnet 

f. eks. omkring 1860. Når det lå tykk is på dette, var det 

liv. Mange kaner forspent med hester sto og ventet på jobb. 

For noen få skillinger kunne folk kjøre rundt på isen. .Jeg husker 

også en gang at en mann sendte en ballong til vcersn, sa 

bestemor. (Kanskje et slags fyrverkeri, for han tente fyr på 

den).

Noen dager senere fortalte mor om forholdene i hjemmet da 

hun var liten i Tananger. .Far rodde langt av sted for å hente 

sand., fortalte hun,

gikk mann av huse søndag ettermiddag, av og til også andre 

ukedager, for å høre de mange populcere forelesere og kåsø- 

rer. Det var i sannhet en nyttig forening, der alle som møtte 

opp fikk (cutvide sin åndelige horisont.. Utallige var de ernne- 

ne som i årenes løp ble behandlet. Alt lot til å vaere av interes- 

se. 

Uken etter fru Ebbels foredrag talte dosent Worm-Midler i 

Betania om .De økonomiske kriser efter Napoleonskrigene>>. 

Jeg troppet selvsagt opp, og min alder var da 14 '1, år. 

På et foredrag i samme måned snakket sekretceren i Norges 

Brandvernsforening, Harald Meyer, i Folketeateret om 

«brannfaren i det daglige liv.. Lokalet var så sprengfullt at jeg 

og mange andre måtte stå hele tiden. 

Teateret var også et sted jeg ofte besøkte. En søndag så jeg 

farsen *Å Søren., med gjesteopptreden av Helgeby og Hol- 

stad. Det var forresten dagen før foredraget av brannsekretær 

Meyer. Så det gikk slag i slag. 

JULEN 1924 

Lørdag 20112 var den siste dagen vi var på skolen før juleferi- 

en. Det var vakkert dekorert i gymnastikksalen, der norske 

flagg pyntet veggene og fire juletrær med brennende lys på, 

dekorerte det flaggsmykkede kateter, hvor rektor Olden stod 

da han leste juleevangeliet og holdt en liten tale for oss. Der 

var musikk av skolens musikkorps og sang av dens kor. Til 

slutt sang vi ((Glade jul., og den lille høytidsstund var forbi. 

Med julen følger stor travelhet. Presanger skal kjøpes. Nu har 

jeg heldigvis ikke så mange å kjøpe til, men litt blir det jo. Mor 

hadde fått et krumkakejern nogen dager før, fordi vi skulde 

bruke det til julebakingen. 20112 skulde jernet innvies, og så 

lenge var det blitt skrytt av, at det nok var for meget. Nok om 

det, da vi var iferd med å røre til deigen og jernet stod på gas- 

sen for å opvarmes, skjedde ulykken: Mor skulde nemlig fjer-

ne det et øyeblikk for å sette på kaffekjelen. Da hørtes et brak 

- og jernet lå på gulvet, med hengslen i det ene håndtaket 

brukket. Hvor stor var vår skuffelse! Det var kommet temmelig 

meget ut av funksjon, men siden vi jo hadde laget deigen, 

fikk vi på sett og vis bruke det allikevel. Jeg kunde fntes til å lage 

et nytt ordspråk, sålydende:

Nyttårsaften var jeg om kvelden ute for å høre når det nye året 

blev ringet inn klokken 12, og samtidig se på «livet» i byens 

gater. 

Hermed stiger vi inn i det nye året 1925, som starter med det 

samme mildværet som sin forgjenger. Men så er det da også 

byens store jubileumsår. Vi går en minnerik sommer i møte. 

I januar brukte jeg mye av min fritid til å skrive på fortellingen 

aneiiijen. Så vidt jeg husker ble de stakkars ansvarshavende 

pedagoger straffet med en bot for denne ulovlige ferdsel på 

forbudt område. 

Den andre utflukten var .SILDETUREN. til Tananger. Den 

foregikk 20. februar 1925, og var et fellesarrangement av 

Kongsgård og St. Svithuns skoler, med i alt omkring 500 elever. 

I dagboken skildres turen på denne måten: 

, efter nærmere 

tre timers ny landeveistraving. Hjemkommet seg jeg ned på 

en stol, thi jeg var trett, trett, trett. Følgen var

Lsrdan 21. februar 1925 

Skolebarnas ,,fishetur" 

Fra beseket i Tanan$ar. 

Tegning av frk. E. Enohen. 

.Ut vil jeg, ut, å så langt, så langt», ulmer det i hver mands 

bryst, og ikke mindst hos skoleeleven, som føler sig bundet 

paa alle kanter. 

Men saa er ogsaa £riheten saa meget mer kjærkommen naar 

den av og til indfinder sig. Og da byens to rektorer igaar fandt 

paa at ta en fottur med skolene sine til Tananger for at se paa 

sildefisket, vilde jubelen ingen ende ta. 

En times opstand rammet de mange hjem. Det er nemlig ikke 

saa liketil at faa et begeistret bam styrtende ind døren, naar 

man de første ti minuter ikke fatter andet end: *Tananger, 

lov, mat, skynd dig.. 

Og likesaa hurtig som barnet kom, forsvinder det igjen, fulgt 

av en hel del formaninger som det naturligvis ikke hører paa. 

Timen efter bølget det utover Maldeveien en formelig hær 

av glade gutter og piker. Forbi ekserserpladsen, forbi Rev- 

heim kirke, vestover paralelt med Hafrsfjord bar det. Men der 

hvor Harald Haarfagre i sin tid rodde med drageskibe og knar- 

rer, byges nu en ny bro. Og det trippet og trappet over vippen- 

de planker; mens strømmen indunder slet mot solide pillarer, 

som var det selve Donau-strømmen man passerte.

Og skolerne bølget videre, og flommet som en rivende elv ind i 

det avgjemte Tananger, fyldte veier, smug, hus, snauet kafe- 

hus og butiker lik græshoppesværmer markens grøde for alt 

spiselig, for ind i buer, ombord paa fartøier, klatret op knauser 

og besteg høider, til fiskerleiet var en eneste maurtue av liv og 

bevægelse. 

Heldigere dag at komme paa, kunde man knapt træffe. Været 

var fint, havnen fyldt med fiskefartøier og utenfor odden i 

fjordgapet laa opkjøperbaatene og anfaldt lik spekhuggere 

hvalen, hver skøite som kom. Og ombord og i buer vasset man 

i sild og alle steder, hvor det var noget at se, lyste det av nys- 

gjerrige ansigter og opmerksomme tilskuere. 

Men alting faar en ende. Klokken 3 roptes til avgang. Kun 

motvillig gav barna slip paa oplevelsen og drog hjem. 

For utenfor levet jo eventyret, det som i hundreder av aar har 

passert Tananger, skredet av sild som skurer over grundene, 

koker mellem holmer og skjær, fylder sund og viker, og for- 

svinder igjen like saa braatt som det kom. 

Men i vest trak været bistert paa øiebrynet, i tvil om det skulde 

slippe sig løs igjen, slik som i forrige uke, det for moro skyld 

sendte en skøite til bunds paa Tananger havn, rendte et andet 

fartøi ind i en sjøbuvæg og førte takstener kring smug og veier. 

Imens gik livet sin vante gang. Paa sjøen trak man sild. Baater 

kom, baater gik. Tananger var en eneste trav1 virksomhet av 

losning, lastning og saltning. 

Og hjem den vakre eftermiddag drog det unge Stavanger, en- 

kelte litt saarbent kanskje og træt i knærne, men med et min- 

de rikere og mer end stof nok til en ny stil.. 

2312 hadde vi

og herlig det var . . . . Tilbake lot jeg meg frakte med rutebilen, 

og derfor var jeg hjemme klokken halv syv. 

2513: Atter en emarknadag. - med både sol og regn. Naturligvis 

måtte jeg ned på . Det hadde seg nemlig slik at 

landsjentene som ville bytte tjeneste, eller søke en jobb for 

første gang, foretok disse omkalfatringene i markedstiden, 

som tjente som en slags (>. Det var ogsåpersoner 

som drev .festekontorer>>, lenge før noen tenkte på offentlig 

arbeidsformidling. En av dem var fru Thilo i Hetlandsgt. 15. 

Huset var så lite, at forbipasserende kunne ta i takrennen. Det 

ble revet i 1932. Oppover fra Indremisjonshotellet sto det et 

par rader med landsfolk som solgte vadmel, strømper, gam og 

filleryer. En mann sto også med en håndkjerre og solgte 

«brunt stentøi.. Jeg merket meg at han blant vareutvalget ikke 

hadde noe så pikant som

knust sitt «møbel», men ingen turde gå og kjøpe et nytt, så 

unnselige var de. Jeg så også en mengde italienere og jøder 

med svart hår og nesten like mørke øyne. De solgte ballonger 

og leketøy. Jeg festet meg særlig med en

Karsten Olsson foreslo at vi tok en fottur utover til Maldelien 

for å be Asche Moe om å få låne hans fcering, som for det meste 

ble brukt av broren Sverre. Vi rodde ut til Sømsholmen, der 

det var kupert terreng og rik vegetasjon - et riktig ønskested 

for gutter. Det ble en tur jeg nok vil minnes lenge. Båten hadde 

stått flere måneder på land og var derfor temmelig gissen. 

En av oss måtte sitte med øsekaret hele tiden. Det tok nærmere 

en time før vi nådde frem til øen. Der drog vi båten et 

stykke opp på land. Selv gled jeg på en sten og måtte derfor ta 

av meg sko og strømper, mens kaffekjelen kokte. Etter å ha 

lekt indianere og hatt det veldig moro til ut på ettermiddagen, 

skulle vi ta fatt på hjemturen. Men nå var det blitt sterk vind, 

og sjøen gikk høy. I den gisne båten vugget vi opp og ned på 

edet frådende hav.. Jeg hadde heldigvis tatt med et seilduksstykke 

som jeg svøpte meg inn i, mens jeg i ett kjør oste ut 

mest mulig av det salte vannet som trengte inn i farkosten. 

Dertil kom plagen med det betente øye, så jeg måtte holde et 

lommetørkle på 

Heldigvis ble det ikke noe forlis, vi kom omsider til lands, 

gjennomvåte og forfrosne. Rutebilen, som vi skulle ha kjørt 

med til byen, var nettopp gått, så M hadde ikke noe annet å 

gjøre enn å traske hjemover på

kebit av en i og for seg lekker pannekake, og det var sikkert 

ubetenkt gjort fra vår side. Min kjære venn måtte kaste det 

fortærte opp igjen. Heldigvis ble den frisk den neste morgen! 

3/5: En kamerat og jeg syklet til Jåttanuten, hvis topp vi besteg. 

Herfra hadde vi en nydelig utsikt over egnen. Om eftermiddagen 

var jeg i Verdenteateret og så den kjente filmen .De 

ti bud.. Den handlet om isrealitenes slaveri under Farao, 

hvorledes de blev behandlet og hvor fryktelig straff de fikk når 

de ikke lystret. Så kom Moses til Faraos praktfulle hoff og bad 

ham om å få dra ut av landet med sitt folk. Men Farao svarte 

nei. Etterat alle førstefødte i Egypten var drept (heriblandt også 

Faraos egen sønn), fikk israelitene lov til å dra ut. Så fikk vi 

se når Faraos hær drog etter dem, og havet som delte seg. 

Hæren druknet og israelitene kom frelste på den annen side. 

Senere fikk Moses de ti bud fra himmelen, men så skiftet filmen 

karakter, idet den gikk over til et >, som 

handlet om to sønner av en enke. Den ene var gudfryktig, den 

annen derimot brøt alle Guds bud, og druknet til sist, etter å 

ha levet livet i sus og dus. En utmerket og lærerik film. 

Lørdag 16. mai var en travel dag både for forretningsfolk og 

private. På Halvorsens butikk, hvor jeg om ettermiddagen 

pleide å gå ærender, var der så mange kunder, at endskjønt 

der var 7 ekspeditriser, var det for lite. Jeg fikk derfor i opp- 

drag å hjelpe til med å selge nasjonalbånd, flagg etc. 

I 5 - 6 tiden om eftermidagen hørtes et kraftig tordenbrak, 

som efterfulgtes av et durabelig regnskyll. Folk gikk til sengs, 

spente på hvordan været ville utvikle seg, for på morgenpar- 

ten å våkne til en deilig, strålende solskinnsdag. For mitt ved- 

kommende forløp nasjonaldagen ganske fredelig og rolig. Vår 

klasse hadde tidligere blitt enige om at vi skulle delta i barne- 

toget med noen spesielle papirluer og store runde pappkar- 

tonger med innskriften I1 C hengende i kreppapirstrimler 

rundt halsen. Vi hadde lagt sammen 50 øre hver til innkjøpet, 

som jeg var utpekt å være ansvarlig for. Påfunnet vakte almin- 

nelig oppmerksomhet i de gatene vi passerte. Størsteparten 

av dagen gikk jeg alene rundt omkring der det skjedde noe. Et-

ter å ha sett filmen «Brødrene Østermanns huskors. i Folke- 

teateret gikk jeg hjem og la meg. Så kunne de bare feste vide- 

re, for meg, hvem som ville. 

2115, Kristi Himmelfartsdag, hadde jeg kjøpt billett til en lysttur 

som ungdomslosjen .Ottar Birting~ arrangerte til Årdal. 

Dagen startet med mørke skyer og litt regn, men det var bare å 

komme seg av gårde og håpe på bedre vier utpå dagen. Det var 

dls .Fjordbuen>> som skulle frakte lystfarerne innover i Ryfylke, 

det klarte den på 2 timer hver vei. Avgang kl. 8. Selv tilhørte 

jeg ikke losjen, men jeg kjente jo enkelte av medlemmene. 

Både Nils Danielsen og Bertram Bull-Njaa fra klassen vår 

deltok der i ledende posisjoner på den tiden. 

--Jeg sitter forholdsvis ensom oppe på en redningsbåt på 

øverste dekket og betrakter omgivelsene. En unggutt spiller 

trekkspill, og det danses på fordekket. Og sannelig, der kommer 

så menn solen tittende frem fra skyene, etter hvert som 

disse trekker seg en smule skamfulle tilbake for å la lyset og 

varmen få gjøre det trivelig for oss fordringsfulle menneskebarn. 

Å nei, ikke bare for vår skyld, - den har mange , 

solen. Dyr og planter av alle slag er jo avhengig av varmekilden 

der langt i det fjerne. Den har sannelig mange å tilgodese, 

den velsignede solen! Så vi har all grunn til å takke den 

gode Gud for hans topp-geniale frembringelse i vårt solsystem. 

Uten den hadde intet liv hatt noen eksistensmulighet. 

Jo mer vi kommer innover i fjorden, desto mer legger vi merke 

til hvordan fjellene reiser seg stupbratt i været. Jeg tenker 

uvilkårlig på hva en danske eller nederlender må føle når han 

møter et slikt syn, de som bare er vant med de flate landstrekningene 

i sine hjemlige distrikter. 

Plutselig lyder det et kraftig brøl i dampskipsfløyten, for å 

minne oss ombord og folk i land at vi nå er fremme ved målet: 

Årdal. Vi tripper ned landgangen og tar fatt på veien opp til 

i nærheten av ungdomshuset. Her slår vi leir for dagen. 

I det strålende solskinnet morer ungdommene seg. Blant 

noen av dem som hører hjemme på stedet befinner også jeg

meg. Dansen og leiken går lystig, til trekkspillets toner. Jeg 

våger likesom ikke være med. Forsøker litt, men slutter snart 

og setter meg ned i gresset. 

En enfoldig kvinne og mann gjorde et sterkt inntrykk på meg. 

Mannen hette Ola, og han gikk rundt og hilste på alle de tilrei- 

sende byfolkene og spurte hver enkel hva tid de skulle reise. 

Etter å ha fått beskjed om det, tok han dem i neven og sa far- 

vel. Den tykke kvinnen var kjæresten hans, ble det sagt. Hun 

satt og nidstirret på ungdomsflokken hele dagen. Plutselig 

kunne hun stemme i en sørgmodig religiøs sang og be en kort 

bønn, deretter en ny sang, slik hun nok var blitt vant med £ra 

oppbyggelsesmøtene på bedehuset. De unge stavangerne ga 

de to åndssvake kaker, drops og brus, så det var en overmåte 

herlig dag for dem begge. Jeg skammer meg ikke over å notere 

i dagboken, at jeg ble svært «rørt» av disse episodene jeg var 

vitne til på stevneplassen. Det er gjerne slik at to troskyldige 

sjeler kan makte det som en hærskare av matprester ikke er i 

stand til. 

2415 hadde barnelaget «Haabet» utnukt til Boganes. Tre gutter 

og jeg syklet ut i forveien. Til alles skuffelse begynte det 

om ettermiddagen å regne, men vi fire søkte tilflukt i en berghule, 

hvor vi fordrev tiden med å spille

BYENS 800 ÅRs JUBILEUM 

Juni måned ble i høy grad viet Stavanger bys 800 års jubileum. 

716 ble festlighetene innledet med kongebesøk og bispeinnvielse. 

Folkeansamlingen omkring torget, Domkirken og 

Kongsgård var enorm. Ikke bare byens befolkning strømmet 

til, men en mengde utenbysboende. Selv var jeg en av mange 

tusen. Jeg kom inn i folketrengselen og stred heftig med noen 

« egenrettferdiges bønder og ditto byfolk om plass-spørsmålet. 

Like ved meg stod en tykkfallen dame som uavladelig 

skubbet meg bort på «motparten», for selv å unngå å komme 

over i en plen i parken. Dermed fikk jeg en kraftig skjennepreken 

av de , samt en tynn rappmunnet kone, 

som ga fra seg med kjeften sin og slo og skubbet på en gjenstridig 

og for henne vemmelig bondemann, som med ryggen 

skjøv henne bort mot gressplenen. Striden var med andre ord 

heftig og varte henimot en time, da endelig kongen og tre av 

hans ledsagere kom kjørende med Svelas flotteste vogn og 

gikk inn i kirken, som naturligvis var fylt til siste plass. Selv 

hadde jeg ikke et øyeblikk tanke om å slippe inn i helligdommen. 

For meg var det bare å klare å komme meg ut av trengselen, 

for snarest å komme over i Kongsgård, i håp om der å få 

høre overføringen av den

FYRVERKERI I BJERGSTED 

St. Hansaften det året var noe for seg selv, riktig skjønn. Sammen 

med to kamerater bega jeg meg ut til Bjergsted, der 

*midtsommer>> skulle feires som et ledd i utstillingsprogrammet, 

med meget underholdning. Klokken 12 om natten ble det 

storslagne fyrverkeri oppsendt, det vakreste jeg hittil har 

sett. Langs gelenderet utenfor utstillingsbygningen stod det 

brennende fakler og bål. 25 raketter av fineste slag ble oppsendt. 

Like etter tentes et ildrødt bål utenfor bygningen. Da 

dette sluktes, kom et nytt, som sendte et grønt skjær utover 

den veldige folkeskaren. Like etter begynte «svivende raketter» 

å fungere. De slynget ut «ild-stjerner» som drysset ned på 

de mange tusen glade mennesker. 

8. juli var utstillingens siste dag. Skuespillet .Vår lille fnie>> 

ble oppført på friluftsscenen. Formannen talte og et sangkor 

opptrådte. Endelig ble det oppsendt et nytt fyrverki, i likhet 

med det vi så St. Hans. Så var den månedlange fest-tiden forbi, 

og byen ikledtes på ny sin gamle arbeidsdrakt. Og den ble 

gråere og tristere enn på lenge. 

EN TRAGISK STREIK 

1317 utbrød det nemlig en ulykksalig hermetikkstreik, som 

kom til å vare i omlag to måneder. Det sørgelige var at streiken 

tok til på et tidspunkt da brislingen ble fisket i store mengder. 

På et par fabrikker arbeidet flere såkalte «streikebrytere., 

men disse ble uhyggelig trakassert med steinkasting og ut- 

skjelling. Jeg betraktet således et oppløp utenfor en av fabrik- 

kene. Her knuste representanter for den hamfulle folkemas- 

sen mange vinduer, inntil politiet med dragne køller spredte 

mengden. Slike opptrinn likte jeg ikke å vfere vidne til. Jeg 

måtte jo søke å sette meg inn i situasjonen i de mange arbeid-

erhjemmene som så sårt trengte å tjene noen kroner til det al- 

ler nødvendigste, i første rekke mat og de enkleste klesplagg. 

Det var gjerne brislingsesongen husmødrene satte sin lit til og 

ventet på skulle bli vellykket, slik som dette året. Men strei- 

keparolen var: Heller sulte enn å finne seg i fabrikkeiernes 

usle lønnstilbud. 

TYSK F~TEBESØK 

I tidsrommet 18/6-2316 lå der på Stavanger havn to tyske linjeskip, 

og

kremfløte, fruktkrem og kulturmelk. Aldri før har jeg spist så 

meget krem, og jeg ble så mett at jeg formelig segnet om på 

gulvet. Vi lo og sang til klokken ble halv ett om natten. Da 

kjørte vi tilbake til Stavanger, fullastede med kremfløte. 

HYTTEFERIE MED FEM KVINNER 

Godt og vel en uke senere var tante Grethe og jeg tilbudt noen 

dagers opphold hos en familie som eide en sommerhytte i 

Sandvik på Tau. Det tok halvannen time for d/s .Fjordbuen>> å 

komme dit inn. Sammen med fem kvinner - alle eldre enn 

meg - nød jeg tilværelsen i en hengekøye under trærnes 

skygger i det varme været, gikk, kløv, sprang, badet og hadde 

det fint. Jeg la meg sent, sov behagelig, og sto tidlig opp. Med 

så mange

ønner på landet var der således intet vann å finne, smøret 

smeltet nesten til vann, melken ble sur på et øyeblikk. Folk 

gikk nesten uten klær på kroppen, alle sukket de: NÅ du, for 

en varme! » 

Men 2617 kom regnet, det pøste ned, uavladelig. Det lynte og 

tordnet også. Flere steder i Ryfylke slo lynet ned, også et hus i 

Avaldnesgaten ble truffet, så pipen falt ned. 

3017 kom Kronprins Olav til byen med nattruten. Han kjørte i 

bil forbi Victoria Hotell, der jeg befant meg på fortauet. Han 

hilste og bukket til alle kanter. Jeg stod der som en annen bol- 

sjevik, uten å lette på hatten. Det monarkistiske systemet har 

hittil ikke fanget min sympati, selv om de norske atgavene. 

sikkert hører til de bedre. 

Samme dag fikk jeg anledning til å bese Kongsgård skole £ra 

kjeller til loft. Det var en sløydassistent som viste meg rundt. 

IDETNEDLAGTETEGLVERKET 

Sigurd og Goeed på en 

av sine Hafrjwdtokter - 

her august 1925. 0vmt 

ombwd i en eldgammel 

skute, sattpå lad N&t 

Moes båt i full seiIfmBT1ng. 

Håkon Asche Moe var 

fotograf: Han likte å bruke 

sitt gamle Kamera, men 

resultatet ble ikke alltid så 

veliykket, sml& fwdi ihan 

selv også skulle fremkalle 

og kopiere biidem

Den 7. og 12. august var Sigurd Tønnessen og jeg, sammen 

med Haakon Asche Moe, ute og seilte i Hafrsfjord. På første 

turen var det stille på sjøen, slik at vi så vidt seg fram. Da vi om 

kvelden, kl. 20.30 skulle hjem, hang seilene aldeles slappe, 

så vi måtte ty til årene. Andre turen forløp annerledes. Da var 

det nemlig høy sjø, så vi hurtig strøk bortover vannflaten. 

Mens vi første gangen var på Sømsholmen, oppholdt vi oss 

siste gangen i naerheten av skyteplassen og teglverket. Sist- 

nevnte er nå nedlagt, men ikke nedrevet. Vi kunne derfor ta 

det i øyesyn innvendig. Det var underlig å vandre omkring der 

i halvmørket, og jeg ble så fascinert av milj øet (ikke minst med 

tanke på at Alexander Kielland hadde hatt en finger med i drif- 

ten fra 1872 - 81), at jeg fikk lyst til å lage en skisse av det som 

fortsatt sto igjen av anlegget. Etter å ha inspisert den nederste 

etasjen, steg jeg opp trappen til den øverste delen. I sentrum 

stod skorsteinen (I). Som en ring rundt denne var det en ca. 

halvannen meter tykk mur (II). I en rekke huller fikk jeg opp- 

lyst at de tømte kullstøv (III). Den nest ytterste ringen på min 

skisse, er avmerket med 14 punkter, der like mange bjelker 

holdt taket oppe. Tallene gjelder ellers antallet ovner neden- 

under (IV). Like ved trappen ovenpå (V) var det et værelse 

med k0yer for arbeiderne (VI). Ikke langt fra var det et en- 

mannsrom (W).

Om det opprinnelig var beregnet for eller formannen, 

er jeg ikkeviss på. Men det skal i sin tid ha holdt til i dette rommet 

en , hvor snekken ble trukket på 

land, mens vi selv måtte ta beina fatt. Det var virkelig en tur 

fylt med spenning! 

2015 kom tante tilbake fra en måneds reise til Nordland og 

Finnmark, helt til Tromsø. I disse traktene fikk hun besøke 

samene og ble fotografert sammen med dem. Hun reiste i følge 

med norske og danske personer som tilhørte

gave til meg hadde tante kjøpt en skrivemappe og en papirkniv 

av reinsdyrbein, skåret til av en same de besøkte. 

219: Fremdeles varer hermetikkstreiken. 29 fabrikker hadde 

avertert at arbeidet skulle gjenopptas, til tross for at meglingen 

ikke var avsluttet. Men hva nyttet det? De som våget å ta 

fatt, ble kalt streikebrytere og ble av

særlig merke til et hus i en bakkeskråning: Man kunne bare se 

taket av det, der det sto inne blant trærne. Det var særlig røken 

fra skorstenen som gjorde motivet så idyllisk. Endelig 

nådde jeg frem til Hafrsfjord. Når jeg ser bølgene rulle inn mot 

stranden, må jeg alltid nynne «Mens Nordhavet bruser. og 

>, hentet sykkelen, og 

hjemover bar det i rasende fart. 

Det lar seg lett gjøre å bli beveget over mangt og meget, når en 

først ser tingene på den rette måten. I dag fant jeg alt så deilig, 

så deilig, skjønt været - som jo pleier å sette kronen på verket 

- ikke var hva man vil kalle .godt.. Vi er jo skapt for å glede 

oss over det skapte, men som ufullkomne mennesker, kan 

vi ikke la være å virke gretne og misfornøyde - men det er vel 

fordi vi ser tingene fra en feilaktig synsvinkel. 

Jeg har alltid vært interessert i sang og musikk. Til å begynne 

med hadde jeg ikke noe skikkelig instrument å spille på, når 

jeg ser bort fra munnspill, blikkfløyte og en liten barnefele 

som jeg spilte «vilt. på. Senere fikk jeg en sitar, med mange 

strenger og stemmenøkkel. Det varte ikke lenge før jeg fant ut 

at dette instrumentet også kunne fungere som et slags piano 

ved hjelp av en rekke trepinner som slo mot strengene, lik 

tangenter. Men så fikk jeg da omsider en ordentlig fiolin, og 

tok endog noen timer hos en dansk musiker som skaffet seg 

ekstrainntekter ved å undervise. Det var jo nokså viktig for 

meg å lære å spille etter noter. Men helst likte jeg å spille 

*vilt. - på «gehøret». 

De tre beste vennene mine - Niels, Sigurd og Erling - drev 

også med musikalske sysler, henholdsvis piano, fiolin og pik- 

kolofløyte. Sammen med Johannes Wereide - også han fele-

spiller - besluttet vi å starte et 

mest naturlig. Og innvielsen skulle foregå med en fest 1818. 

Bevertningen var sjokolade, kaker, saft og npsdessert. Det 

ble valgt kasserer, revisor og sekretær, men ikke formann. 

Kontingent: 10 øre pr. uke. Øvelsesdag: Lørdag. Navn: >, og hun ville mer enn gjerne ha gjesteopptreden av 

byens nyeste tilskudd på det musikalske feltet. For oss, som 

så fryktløst hadde gitt oss ut på glattisen, ble debutkonserten 

imøtesett med frykt og beven. Vi syntes at det viiie være betryggende 

hvis vi på forhånd kunne få en sakkyndig bedømmelse 

av våre prestasjoner. Når vi hadde øvelse der pianoet 

var plassert, nemlig hos Nielsens, på det tidspunktet bosatt i 

Storhaugveien 36, hendte det nok at hen i huset, kanskje også 

søster Åse var så nær at de kunne forlyste seg med tonene 

som vi presset ut av instrumentene, men vi ville, som sagt, 

gjerne ha en utenforstående til å lytte. Asche Moe hadde jo 

piano og hans søster hadde nok traktert instnimentet i unge 

dager, slik det var vanlig at døtrene i familien nærmest var forpliktet 

til i gamle dager. Jeg hadde nok på forhånd kontaktet 

Asche Moe og spurt om vi kunne komme ut og gi «konsert>>. 

Det var jo en sliklærd og allsidig personlighet, så det måttevel 

være en av de beste kritikerne vi kunne ønske oss, selv om 

han for alt det jeg viste, ikke var det ringeste musikalsk. Vi ble 

enige om at generalprøven skulle finne sted i Maldelien søndag 

4. oktober. Orkesterets medlemmer syklet dit ut med instrumentene 

på bagasjebrettene (unntatt pianoet!). Det var 

en deilig dag, skjønt det blåste en stiv kuling.

To utgaverav &kesteretav 1925., fotografert av HA-M. 

i hans hage. 0verst fra v.: Erling Bendiben, Nieis Jules 

Nidsen, Johannes Were&, foran Sigurd Tmnessen og 

Gottjked. Nedenfw de samme personem, men i en annen 

rekkef~lge. 

Vi ble vist inn i stuen og ga oss til å stemme våre instrumenter. 

Pianoet hadde neppe vært stemt de siste trevde årene, men 

det fikk nå være som det være ville, selv for pianisten, han 

måtte bare gjøre gode miner til - bokstavelig talt - slett spill. 

Det forekom oss jo en smule merkelig at vår kritiker ikke ble 

værende inne der ekskutørene befant seg, han gikk nemlig inn 

i sidevcerelset, men med døren åpen. Først lang tid etterpå 

fikk vi en forklaring på handlemåten: Da Moe følte seg helt u- 

kompetent til å bedømme de musikalske prestasjonene, hadde

han bedt sin gode venn, den seksti år gamle violinisten Ludvig 

von Moltke, komme på besøk samme dag, og der satt de to, 

for oss usynlige herrer, og avfant seg uten høylydte protester, 

med sin skjebne. 

takket og lovprist, og i tillegg bevertet med deilige smørbrød 

og te i Tabittarommet. Før vi gikk, ble vi innstendig oppfordret 

til å spille på barnetilstelningen den følgende lørdag. Det 

skal ellers nevnes at fru Øgreid introduserte oss med disse ordene: 

Orkesteret av 1925.. Det er 

stiftet nu i jubileumsåret, og spiller nydelig.. Om det nok var 

atskillig overdrevet, regnet vi med at ordene kom fra et oppriktig 

hjerte. De smakte i det minste som søt lynghonning i en 

bies sugerør. 

Lørdag 1 l/ 10 slo vi vår egen rekord hva spilling angår, nemlig 

tre forskjellige opptredener på selvsamme dag: Først på barnetilstelningen 

i Bethania M. 17. Program:

Strandgate var der karuseller og andre lirurnlarier. Dessuten 

var der en stor revefarm med 35 levende dyr, og i et telt kunne 

man for 50 øre se

19/11: Kulden har gitt seg, så det er temmelig mildt i været, 

og i gatene. 

På min geburtsdag i vår fikk jeg et par mansjettknapper. Uheldigvis 

mistet jeg den ene noen dager senere, og måtte bare gi 

opp alt håp om å finne den igjen. Men man skal aldri si aldri, 

heter det jo. I dag, da jeg befant meg inne i den forretningen 

der jeg pleier gå ærender, kom en av ekspeditrisene fram med 

- - knappen.

A gjøre seg populaere ved å skade andre er også en yndet 

sport, eller å være utidige, slik den gutten var, som med et 

ondskapsfullt smil kunne fortelle at han en konfirmasjonssøn- 

dag hadde pakket en pappeske inn i pent papir, med silkebånd 

rundt, og plassert den i en gang der de hadde konfirmant i hus- 

et, ringt på dørklokken og sprunget vekk i all hast. Pakken ble 

båret inn i stuen og åpnet av den forventningsfulle mottaker. 

Overraskelsen, skuffelsen og ergrelsen var stor da det viste 

seg at esken var stappet full av hestelort! 

En annen ting gjelder mange elevers opptreden overfor nye vikarer. 

3/11 hadde vi en meget ung vikar i tegning (det var nok 

Sjøthun). Skam å si oppførte klassen seg meget sjofelt overfor 

ham. Ellers pleier klassen i slike tilfeller lage uro og

LEKE-VARLASJONER 

23/11: Det er merkelig med barna i Stavanger (sikkert også i 

andre byer). De inndeler - navrmest .ubevisst>> - året i forskjellige 

. For øyeblikket er det alminnelig å gå 

på stylter. Hvor man ferdes i gatene vil man se

På utsiden av gymnastikksalen på Kongsgård står «solbenkene>> 

på rad og rekke. De er som regel opptatt av arbeidsledige, 

rentenister, pensjonister, diverse pratelystne og politisk interesserte 

menn, som fordriver dagen med å prate i munnen 

på hverandre og diskutere så fillene fyker. Emnene er av forskjellig 

art, de veksler meninger og oppfatninger om alt mellom 

himmel og jord. En gang hørte jeg de snakket om Gud og 

kristendommen. Der var radikale fritenkere som påstod at der 

ingen gud eksisterer, de spottet og flirte av de litt eldre mennene 

som forsvarte kristendommen. I dag (25111) da jeg passerte 

stedet, diskuterte de temaet mord-syd, øst-vest. . En 

i forsamlingen kunne bevise at disse fire punktene ble regnet i 

himmelrummet, og mente at nord fortsatte videre forbi nordpolen, 

og omvendt. Han ble naturligvis latterliggjort, i likhet 

med Sokrates da han i sin tid talte på torver og streder. 

26/11: Vi hadde månedslov, eller rennelov. D .v.s. vår klasse 

måtte komme og skrive tysk stil to timer, men til gjengjeld 

skulle vi få fri den første timen på mandag. Mens dette skrives 

drysser snøen så deilig ned på den frosne jord. Jeg hører bar- 

nas jubel, og det blir også hos meg en viss glede, en slags jule- 

lengsel . . . . 

27/11: Det er nu et utmerket akeføre, og folk benytter anled- 

ningen til å renne. I aften var min kamerat og jeg ute for å prø- 

ve. (Kan hende vi ikke var ganske alene på kjelken! !) Først var 

vi i Normannsgaten, men her ble vi nektet av politiet. Deretter 

var vi i Avaldsnesgaten, hvor vi ble til kl. 22.15.

JULEJOBB PA LAGERET 

Dagen etter hendte det meg noe gledelig. Da jeg var nede på 

hovedkontoret i byens sentrale forretningsstrøk for å levere 

dagens fortjeneste fra firmaets filial, hvor jeg har småjobber, 

og allerede var ute av døren igjen, ropte juniorsjefen på meg 

og spurte om jeg ville være på engroslageret i juletravelheten. 

Jeg svarte naturligvis ja, og førstkommende mandag skal jeg 

etiltre posten.. Det er oppmuntrende å se hvordan det iblant 

kan lage seg. Neimen ikke hver dag kvalen går til lands! 

I aften skulle vi også renne på kjelken, men p.g.a. det kalde 

været forlot vi snart akebakken og ruslet hjem. 

For ikke bare å dvele ved hendelser som vedrører min egen 

person, vil jeg notere at det på Utsira nettopp er valgt nytt 

kommunestyre. Det kom til å bestå av elleve kvinner og en 

mann, og er under betegnelsen , blitt latterliggjort 

over det ganske land. Når det gjelder utenriksnyheter 

noteres at den engelske dronning Victoria (Mauds mor) 

nettopp døde, i en alder av 81 år. (Hun ble født i 1844,6 år etter 

min egen bestemor, som fortsatt lever i beste velgående, 

87 år gammel). 

4112: For tiden har jeg det forferdelig travelt, så forferdelig at 

det ikke er å vente at jeg skal ha stunder til å skrive så meget i 

min

plassert høyere oppe, nær kateteret. Samtidig ble jeg rådet til 

å bestille time hos øyelege Smedsrud i Musegaten. Han var 

forresten i flere år ordfører i Stavanger, og må betegnes som 

en markert personlighet. 

Om det som hendte på venteværelset, før konsultasjonen, har 

jeg beskrevet i min bok .Adle kan snofla.. Legen undersøkte 

pupillene mine og fant ut hvor sterke de ~komgerende glassene. 

måtte være for at synet skuiie bli normalt. Før i tiden var 

det bare øyespesialistene - ikke optikerne - som hadde rett 

til å utføre en slik handling. Resultatet ble at jeg dagen etter 

kunne ta i bruk mine første lorgnetter, som besto av to uinnfattede 

konkave glass, montert på en liten gullklype som kunne 

settes på plass på skinnet over neseroten. Det var på den tiden 

mer moderne enn briller, selv for skolegutter. De var jo 

ganske , men ytterst upraktiske, ikke minst når de 

skulle brukes i friluft (og det var jo nødvendig for en ncersynt). 

Kom det nemlig et vindkast, kunne det lett hende at lorgnet- 

4'irklmerets fotografeert i 1921 i &åpningen på baksiden av B0kkersmuget 9. 

Steinkllen var merste trinnet i den ubekvemme bye trappen som fark ned til 

utedoet og kjelleren.

ten ble blåst av, og da hadde glassene liten sjanse til å overle- 

ve. En slik katastrofe inntraff da også i mitt tilfelle på et fortau i 

Nygaten, og det førte til at jeg anskaffet meg briller i gullinn- 

fatning, og de stod jo langt stødigere, forankret som de var i 

begge ørene. 

10112: Arbeidsløsheten er fortsatt stor i Stavanger. 1400 

mennesker går ledige. Hver uke foregår store matutdelinger, 

og i avisene samles det inn penger. Det er også bevilget midler 

til nødsarbeid for ca. 30 mann. 

11/12: Vi har nå tentamen. Den begynte 9/12 med norsk stil: 

«Hvad nytte og glede har vi av våre skoger? B De fire følgende 

dager hadde vi tentamen i tysk, engelsk og matematikk. Til 

sommeren blir det avslutningseksamen. Men den dag, den 

sorg. 

BEGRAVET I JULEPAKKER 

14/12 ble en bedrøvelig dag. Jeg fikk nemlig beskjed av min 

sjef om å forlate lageret og i stedet arbeide i butikken - med 

vareutbringelse. Det var et dårlig bytte, og helst burde jeg vel 

ha avslått tilbudet. Jeg ble så overdyngetxmed pakker allerede 

første dagen, at jeg var helt fortvilet. På ensomme steder var 

det som jeg ville synke sammen, og gråten kom i halsen og tårene 

i øynene. Jeg kom hjem kl. åtte om kvelden, så trett og 

bedrøvet, at jeg besluttet å gå til sjefen neste morgen for å beklage 

meg. Han sa bare at jeg måtte prøve å holde ut de få dagene 

som var igjen til jul, og ble det alt for travelt, skulle bilen 

og sjåføren benyttes. Det hjalp noe, dagen etter var det ikke 

fullt så mye å gjøre, heller ikke onsdag. Men forholdene ble ikke 

bedre da det etter en tids snøfall gikk over i regn og slaps. 

17/12 fikk vi en kraftig snøstorm, som utover natten bare tiltok. 

18/12 snødde det så tett at det ble liggende et tykt lag over 

alt. Lite gunstige forhold å traske med pakker i.

JULETILSTELNING PÅ SKOLEN 

Lørdag 19/12 ble det et avbrekk i

EN PAKKE TIL EGENESVEIEN 

Julaften 1925: På grunn av den store travelheten i forretning- 

en, ble det knapp tid til å tenke på julepresanger, men i siste li- 

ten fikk jeg kjøpt 6 melkeglass til mor, en kopp med tefat og 

asjett til tante, og et forklar til bestemor. Trett og sliten kom 

jeg hjem M. 16.30, men var knapt kommet innenfor døren, 

før jeg, til min grenseløse skuffelse, ble kalt bort til filialen for 

å bringe en pakke til - -, jo, helt til Egenesveien, på den mot- 

satte siden av byen! Jeg hentet sykkelen, til tross for snøføret, 

som gjorde det nødvendig å stige av mitt kjøretøy flere ganger 

på de verste stedene. Etter hvert ble det mindre og mindre 

folk i gatene, her og der sås enkelte som skulle i hyggelig be- 

søk, mens andre muligens bare skulle tilbringe natten under 

mindre koselige forhold. 

Jeg leverte pakken der jeg skulle og tok fatt på hjemveien. 

Rundt i alle husene hørtes de kjente julesangene fra glade 

mennesker. Jeg kunne ikke la være å tenke på hvor oppofren- 

de jeg hadde vært som uten å protestere påtok meg å bringe en 

pakke langt i huttiheiti i 20-tiden en julaften, uten annen be- 

lønning enn et formelt lite «takk». 

Selv hadde vi i år et stort juletre og som sedvanlig, presanger, 

Kvelden gikk som den vanligvis pleier: Risengrøt, torsk med 

smeltet smør, frukt og annet som godt var, gaveutdeling, 

gang rundt treet og sang. 

Første juledag var det et ualminnelig godt vær med snø og mo- 

derat frost. Utenfor bakdøren, på traleverket, har jeg slått 

opp et julenek, men hittil har det ikke varrt fugler i det. Kan- 

skje kommer de senere! Om kvelden spiste vi frukt og satt 

hver med sitt «dont» . 

Annen juledag hadde vi to gjester hos oss, og senere kom Si- 

gurd. Vi to spilte l. og 2. violin. Som tidsfordriv hadde vi frukt 

og «knask*, spilte også «Ludo» (jeg vant!). 

Tredje juledag begynte det dessverre å regne, men det er til 

gjengjeld så glatt, så glatt. I ettermiddag var vi hos noen kjen-

te, men da det nzermet seg kveld forlot jeg selskapet og van- 

dret til Totalen, der det var juletrefest med god underholdning 

og - i tillegg til gang rundt treet - marsj, lanciers etc. til klok- 

ken ble ett. 

Fjerde juledag var det mer enn vanlig glatt i gatene. Folk kun- 

ne så å si ikke gå utendørs uten å falle og krype på «fire». Vårt 

«orkester» var i barnelaget «Haabet» og spilte julesangene 

ved barnas gang rundt treet. 

For meg er det nå slutt på travelheten, da jeg ikke lenger er 

knyttet til hovedbutikken. Det blkvel heretter barenoen små- 

jobber på filialen. 

Nyttårsaften: Til tross for et forferdelig uvzer med storm og 

regn, så det nesten ikke er til å beskrive, var jeg sammen med 

noen kamerater ute for å konstatere at det gamle året fikk en 

verdig avslutning, i overensstemmelse med gjeldende tradi- 

sjoner. Regnet pisket oss i ansiktene, stormen ulte og holdt oss 

tilbake når vi gikk i gatene. Båtenes sirener ulte, raketter ble 

sendt opp, liv og røre over alt i sentrum. 

Go@f?ed og Grethe i Egersund 1925, @ankevt av et ektepar fra samw by. 

185

LOS FOR AMERIKAGJESTEN 

Da Sigurd og jeg skulle hjemover, ble vi tilsnakket av en mann 

som kikket på hvert gateskilt han passerte. Om vi visste hvor 

Støperigaten var, ville han vite. «Det er nok langt herfra, det., 

svarte jeg,

kommenterer jeg i dagboknotatet. Likeledes overvar jeg et foredrag 

med tallrike lysbilder av stortingsmann K.K. Kleppe, 

hvis store hobby var å fotografere. Hans omfattende billedsamling 

er av uvurderlig kulturhistorisk betydning. Så må jeg 

ikke glemme foredraget av Pusyfoot Johnsson, den verdenskjente 

amerikanske *forbudsagitatoren>>. Det var meget in- 

teressant. Leste bøker i samme tidsrommet var av letteste 

slag: «Høg himmel. og «Tulåttar» av Torvald Thu,

((par. var prisen kr. 2,50, ((enslige* måtte punge ut kr. 1,50. 

Deltakerlisten foreligger, og de få som fortsatt (i 1989) er i live 

må være omkring 80 år. Jeg faller for fristelsen til å nevne de 

fleste av dem som var med på å kaste glans over arrangementet 

i 1926: Jenter: Aase Nielsen (pianisten Niels Jules 

søster), Bertha Landmark, Elly Olsen, Astrid Fureness, Tordis 

Ognedal, Iris Levang, Dagmar Høgeli, Johanne Pedersen, 

Karen Barkved. Gutter: Martens Høgeli, Trygve Wallem, 

William'Wilhelmsen, Trygve Østevik, Magnus Andersen, Arne 

Lindø, Arthur Thu, Johs. Torp, Berthold Hindal, Anton 

Iversen, Lea og noen som ikke er (>, foruten de aktive 

spillemenn og arrangører. 

For de sistnevnte var det veldig spennende å se hvordan tilstelningen 

kom til å arte seg. Tenk om festen ble en ren fiasko! 

Men det ble den så absolutt ikke. Programmet var slik: 

1. Velkomsthilsen 

2. Orkesteret spiller ((Bast det ar att så vi skiljastn (som vel 

rettelig burde ha vært avskjedsnummeret!) 

3. Festtale av meg 

4. Opplesning 

5. Solosang 

6. Pianomusikk 

7. Bevertning: Sjokolade og kaker 

8. Diverse bordtaler og narre-telegrammer. Likeledes ble min 

for anledningen forfattede sang sunget unisont. 

Programmet bød ellers på: Marsj og leik, musikk av trio og 

jazzband, mer orkestermusikk, foruten appelsiner og andre 

ting. 

Når det gjelder den finansielle siden ved arrangementet, hører 

den nærmest eventyrverdenen til. Samlede utgifter til lokalleie 

(kr. 12,50, kvittering undertegnet av den kjente (

Det var en .glimrende fest ., heter det også. Men likevel lovte 

jeg meg selv at jeg neppe senere ville ha noe med et lignende 

arrangement å gjøre.

EN SKJEBNESVANGER ERKLÆRING 

111:

Lektor Albert Bergh (senere Skånlund). 

Vi hadde flere år hengt ut julenek, men det var uhyre sjelden at 

en liten fugl fant veien til det. Husene lå vel for klint innpå hve- 

randre, kan jeg tenke meg. Men en dag kom det virkelig et lyk- 

kelig spurvepar og slo seg ned for en stund. Jeg måtte se på 

dem hele tiden. Tenkte på skriftstedet: *Se til himmelens fug- 

ler! De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og de- 

res himmelske far føder dem allikevel». Og dermed hadde jeg 

stoff til en mengde refleksjoner om dyrene og vårt forhold til 

dem. Dyrene viser ingen personsanseelse, de skammer seg

ikke over å være i lag med den fattigste stymperen, vel og 

merke hvis denne er god mot dem. De trives like godt i et gammelt, 

falleferdig hus som i et praktfullt slott. Og de har ingen 

tanke om den dag i morgen. Hvorfor kunne ikke vi også være 

lik dyrene? Refleksjonene var kanskje dobbelt aktuelle for så 

vidt som jeg nettopp hadde sett et forferdelig trist kinostykke 

som hette {(Griskhetenes demon* etter Frank Norris roman 

aMc Teague~ . Her ble gjerrigheten skildret i uhyggelig grad. 

Kvinnen i hovedrollen pusset og kysset gullpengene. Selv levde 

hun og mannen så tarvelig som mulig, ja, endog på julaften 

lå hun og skurte gulver (hos andre, for betaling) og om nettene 

lå pengene over alt i sengen. Mannen sin ville hun heller se 

død, enn å gi ham penger til brød. Til slutt myrdet han henne 

og forsvant med rikdommen. Like til Dødsdalen kom han. En 

forhenværende venn - nå fiende - oppsøkte ham, og det hele 

endte med at begge døde i ødemarken, mens pengene lå 

strødd ved siden av dem. 

3111 deltok jeg i Totalens 66. årsfest, og den opplevelsen ville 

jeg ikke ha unnvært for meget. Det høres gjeme litt bløthjertet 

å si hvorfor, men jeg ble virkelig grepet av så å si alt på den 

festen. Gud kommer på så mange måter, f .eks. i form av en 

gammel, ærverdig kveker, Thorstein Bryne, som var en av 

pionerene i avholdsrørsla, en nær, personlig venn av Asbjøm 

Kloster. Han hadde et kjempesvært skjegg og talte glødende 

om det han trodde på. Men det som tiltalte meg mest, var at 

han virket så usigelig liten i seg selv. En fin type! Så var det den 

tilårskomne soknepresten, Johannes Risterund, som fortalte 

om den gangen han i unge år reiste på Østlandet og stiftet foreninger. 

I et skolehus der han hadde møte, knuste folk vindusruter, 

så forbitret var de på at noen ville brennevinet til livs. 

Nå stod det på samme plassen et stort, fint forsamlingshus 

som avholdslaget eide. 

Jeg snakket med Gud da jeg hadde lagt meg om kvelden og følte 

meg overbevist om at han visste å vekke menneskene når tiden 

er inne. 

2. februar, den første vårdagen (Kyndelsmesse): Mors fød- 

selsdag. I den anledning fikk hun av tante og meg seks frukta-

sjetter og en melkemugge, som tilsammen kostet kr. 7,15. 

Kvelden før var jeg hos en kamerat, hvor vi spiste appelsiner 

og nøtter. Jeg gikk hjem i et overmåte godt humør (det sier ik- 

ke lite). 

1712: Ved et tilfelle kom jeg inn i frøken Lorry Christoffersens 

malerstue i Kannikgaten. Rundt om på veggene hang vakre 

malerier, utført av henne selv og hennes elever. Frøkenen var 

svaert elskverdig og gjorde et fordelaktig inntrykk på meg. 

Lørdag 2712 kjøpte jeg min første paraply. Følgelig kom det så 

mye regn at det ingen ende tok. I stedet for å bruke paraplyen, 

fant jeg det klokest å sitte hjemme og b1.a. lese i et familieblad. 

Som regel pleier jeg også å sitte inne søndag formiddag, 

selv om det ofte kommer kamerater og ber meg følge dem ut. 

Jeg foretrekker heller å sysle med mine skrivearbeider. 

De to siste månedene leste jeg

Da jeg gikk på skolen kjente vi ikke til begrepene etesting., 

, et skole psykolog^> og denslags, som senere 

er blitt så moderne. Vel hadde vi elever og

men for meg spennende arbeid. Straks det var unnagjort, 

troppet jeg opp i Aftenbladets redaksjon med produktet. Allerede 

dagen etter fikk jeg beskjed om at dagsaviser bare ved 

saerskilte anledninger tok inn slike fortellinger. 

Jeg ga naturligvis ikke tapt så lett, men gikk straks etter til 

«Stavangeren». Det varte flere dager før spenningen ble utløst. 

Et redaksjonsbud kom hjem til meg med en vakker skrivelse 

fra redaktøren, der han

jeg var en sånn

Om kvelden var min ungkarshybel fiks ferdig, og for første 

gang sov jeg i . I den anledning måtte jeg rive av 

meg en liten stubb: 

Å leve i et vakkert slott 

er ikke alltid bare godt. 

Kan hende best å bytte 

det i en ussel hytte. 

I slottet fine haller ha 

kan synes vcere vel og bra. 

Men trives jeg der ikke, 

jeg fluksens vekk vil stikke . . . . . 

2213: På skolen innledet jeg til diskusjon over emnet: *Om- 

kring Trondhjems domkirke. - i forbindelse med en lands- 

innsamling til kirkens restaurering (som jeg sa meg uenig i). I 

forbindelse med innsamlingen fikk middelskolens elever fri i 

tre timer. Jeg fikk ros for god framførelse, og etterpå ble det et 

ganske livlig ordskifte. 

2613: Etter en tids hvile spilte vårt orkester igjen, i Totalav- 

holdsforeningen, først i barnelaget ~Haabet. og deretter på 

opptagelsesmøtet for de voksne. Alt gikk over forventning og 

vi fikk megen takk. 

2713: Siste skoledag før påske. Luften er en smule kjølig. På 

en fest om kvelden skrev jeg meg inn i Totalens Ungdomslag. 

29. og 3013 var det storm og regn. Får håpe at det bare er for at det skal bli varmt og godt i påskedagene. 

Da skal vi nemlig på tur til Ogna. 

3113: Jeg har skrevet

Åsland hørte jeg tre foredrag, eller kåserier, med musikkledsagelse: 

Klokken 7 var vi alle : 

. Så de skulle neimen 

ikke kunne beskylde meg for å ha noen utpreget

MIN FØRSTE RIDETUR 

Om ettermiddagen samme dagen reiste herskapet til et gudelig 

stevne ett eller annet sted. Timen var nå kommet for min 

venn Johannes - som altså var bondens nevø - og meg til å 

virkeliggjøre en plan vi hadde gått og pønsket på i det siste: Vi 

ville ta oss en real ridetur! Og jeg som aldri i mitt liv hadde sittet 

på en hesterygg! Det var mer enn spennende. En annen 

ting var jo at bonden - da han ble spurt - hardnakket hadde 

satt seg imot et slikt foretagende. Men siden han nå var bortom 

alle blåner og ingenting kunne iaktta av det som foregikk 

på gården, og tjenestefolkene og småbarna hadde lagt seg, for 

å ta seg en liten lur etter middagen, var det beleilige øyeblikket 

kommet. Vi listet oss inn i stallen der de fire hestene sto på 

rekke og rad i båsene sine og knasket på noen høystrå. 

Da den andre hesten, som var okkupert av min kamerat, satte 

på sprang bortover jordet, fulgte min etter i kåte kast. Men rit- 

tet varte ikke lenge. Jeg klarte nemlig ikke å beherske situa- 

sjonen, så før jeg visste ord av det ble jeg slynget opp i luften, 

for straks etter å havne pladask på marken - glanende opp 

mot himmelen. Så snart det ble klart for meg hva slags ynkelig 

situasjon jeg befant meg i, kom jeg meg opp på føttene og kun- 

ne med tilfredshet konstatere at alle lemmer var uskadde. Min 

rytterkollega snudde seg for å se hvordan det gikk med meg. 

Det eneste han til å begynne med fikk øye på, var den herrelø- 

se hesten som galloperte av sted i ellevill frihetsrus. Forferdet 

slengte han seg av og kom farende henimot meg, mens begge 

dyrene fortsatte sin ville flukt. De syntes å more seg over våre 

nytteløse forsøk på å innhente dem. Men etterhvert som vill- 

styringene fikk rast ifra seg, søkte de på egen hånd å vende til- 

bake til stallen. 

På tunet ble det stor oppstandelse. Våre to andre venner, som 

tørnet ut for å lete etter oss, ble møtt av de herreløse hestene, 

og fant det sikrest å kaste seg over steingjerdet. Tjenestejen- 

tene og småungene ble forstyrret i middagsluren og kom i be- 

Got&& og Erling i Botne, 1925

vegelse. Hvinende og gestikulerende for de omkring og fektet 

med armene. Hunden tok til å gjø - så hele tunet var preget av 

det kaos vi ulovlig hadde satt i scene. Verst av alt var kanskje 

trusselen fra bondens yngste datter om at foreldrene skulle få 

vite alt sammen når de kom hjem. 

Vi talte innsmigrende til henne, vi talte truende og bønnfallende, 

men hun var ikke til å rokke. Hvordan skulle vi få henne til 

å holde ,truten sin? I Edens hage forførte slangen i sin tid Eva 

med et eple. Det eneste vi hadde var en saftrik, spansk påskeappelsin. 

Den fikk det vesle Evakreket til å love å se i nåde til 

oss. Men etterat appelsinen var fortært og foreldrene hjemkommet, 

ble hun utsatt for en ny fristelse, som hun ikke kunne 

motstå. Hun om ettermiddagens hendelse. Det 

gikk mest utover den ulydige nevøen som var oppkalt etter 

den fra det nye testamentet navnkundige Døperen ved Jordans 

flod. Stemningen ble unektelig ganske trykket etter *oppgjøret.. 

Men det bedret seg så pass utpå kvelden, at vi bygjester, 

som hadde medbrakt våre musikkinstrumenter, kunne ha frimodighet 

til å ta en godnatt-serenade ute på tunet før vi i 

22-tiden gikk til køys. 

Påskeaften tok tre av oss en utflukt til den naerliggende by, 

Egersund. Her kjøpte vi hver for 30 øre i kaker. En av de byg- 

ningene vi glante saerlig på, var hotellet, ikke minst fordi jeg 

kunne fortelle at der inne hadde jeg for nøyaktig ett år siden 

spist og drukket kaffe sammen med min tante. Dettevar jo i og 

for seg ikke så oppsiktsvekkende, men det forunderlige var at 

samme dag, kl. 23 sto det selvsamme hotellet i lys lue. En 

mann fra Stavanger omkom i brannen. Tre damer hoppet ut av 

et vindu i tredje etasje, og den ene av dem døde litt etter. 

Middagstider var vi atter tilbake på Ogna igjen. Folkene på 

gården var beskjeftiget med gjødselspredning, men vi som 

gjester var, lurte oss vekk og solte oss i stedet nede ved stran- 

den. I mørket fisket vi ørret. 

Første påskedag drev vi på med fjellbestigning og vandret 

gjennom noen lange og mørke klippehuler. En sønn på gården 

var heldig og fikk en £in ørret på stangen. Men det resulterte i 

at han fikk rundelig pryl av sin over-religiøse far, som antage-

lig må ha fryktet at det vanartige avkommet sitt var på vei til 

den evige fortapelse fordi han hadde syslet med noe så syndig 

som å dra i land en uskyldig fisk på en helgedag! 

Selv hadde jeg så smått tatt til å kjede meg og lengte tilbake til 

byen og mine kja3re der, så kl. 17 reiste jeg nordover, sarn- 

men med en av de andre påskegjestene. 

Annen påskedag syklet jeg om formiddagen til Malde i sol- 

skinnsvzer. Der ute kunne jeg iaktta årets første hvitveis, 

humler og sommerfugler. Da kvelden kom gikk jeg til byen for 

å iaktta alle .påskereisende. som med sine ski og ryggsekker 

vendte hjem med tog og dampskip. 

1014: De av elevene som ville, fikk fribillett til et engelsk fore- 

drag lørdag kveld. Det var Sir Michael Sadler fra Odord, som 

fortalte om den sosiale reformatoren John Ruskin. Da mine 

engelske språkferdigheter ikke var så perfekte som de etter 

tre års undervisning bure ha vært, fikk jeg ikke det utbytte av 

forelesningen som ønskelig kunne vzere. Jeg var i det minste 

svært glad da det hele var over, og jeg kunne ta meg en twned 

til torget, hvor en - etter folks oppfatning - rar mann holdt 

På sei oj$ til Moe's hus i Maldelim 1924, og på en benk i hagen.

noe han kalte .foredrag* om en forening han hadde stiftet. 

Navnet på denne var *Fagamatøren.. Tilhørerne moret seg 

hjertelig av mannens muntre, utradisjonelle måte å framstille 

sin sak på. At han mente det vel, kunne de skjønne, som ikke 

bare festet seg med den humoristiske delen ved personen. 

Han kunne vel på sett og vis - i likhet med John Ruskin i Eng- 

land - kalles en reformator i Norge, i det minste i Stavanger! 

TUR TIL HOMMERS& 

Søndag 1114: I et vidunderlig solskinnsvær drog jeg pr. sykkel 

fra byen M. 2,00 em. for å møte fem venner som ventet meg i 

Hommersåk. Til Sandnes gikk det ganske hurtig, femti rninut- 

ter tok det. Hillevåg passertes M. 2,08, Hinna 2,18, Gausel 

2,27, Forus 2,31, Lura 2,44, Sandnes 2,50. Farten ble jo 

mindre oppover mot det vakre Lutsi-terrenget, men til gjeng- 

jeld kunne jeg nyte naturen i fulle drag. Til Hommersåk kom 

jeg M. 4,00 og traff mine venner iferd med å reparere en syk- 

kel. Vi møttes med hurrarop. På tilbakeveien skjedde det at- 

skillige uhell, bl. a. sammenstøt, luftringer eksploderte, en av 

troppen kjørte i grøften osv. Selv slapp jeg uten skader av noe 

slag. Etter en sykkeltur på i alt omtrent 6 mil, ankom vi til by- 

en et kvarter på 21, trette, og sultne som ulver. 

Det ble å gå tidlig til køys og sovne momentant. Men klokken 

fem om morgenen våknet jeg av kraftige katteskrik. Trodde at 

det måtte være vår egen *Lissi# som atter en gang var blitt in- 

nestengt i vaerelset. Det virket nesten som lå den under hode- 

puten. Jeg £61- opp og ropte pusens navn. Da skimtet jeg uten- 

for vinduet to katter, vår egen og en fremmed (sannsynligvis 

en frier). Jeg åpnet vinduet og Lissi jumpet inn, for straks å bli 

båret ned i kjelleren, der den egentlig har sin soveplass. Men 

med min egen søvn var det nå slutt.

På min 17 års dag fikk jeg på en av byens kinoer oppleve å se 

noe underlig, nemlig en stereoskopisk (magisk) film. Ved å 

holde noen kulørte briller foran øynene kom personene på filmen 

like opp i ansiktene på tilskuerne. En med et 

stangsnøre midt i salen, en annen skjøt oss like i nesen, spmtet 

selters over oss, og mye annet. Her kunne man med rette 

tale om at «di kvervde syne'., slik eldre mennesker pleide si 

om trylleri og andre merkverdige ting som knapt var til å tro. 

BYENS FØRSTE OMNIBUSS 

1714: Stavanger fikk i dag sin første virkelige omnibuss, som 

trafikerer ruten og retur. 

Tidligere har vi jo hatt den såkalte , som avløste 

lastebilen med presenningen, kalt

FAG OG LÆRERE 

Nå da jeg snart skal avslutte min skolegang og ta en nokså viktig 

eksamen, kunne det måskje være av interesse å skrive litt 

om skolens enkelte fag og de lærerne vi har i avgangsklassen: 

Rektor det første året var Mandius Berntsen. Da han overtok 

på Kongsgård, fikk vi Ole F. Olden. I tysk har vi en flink, samvittighetsfull 

og rettferdig lærer: Lektor Albert Bergh (senere 

med etternavnet Skånlund), født på Straumøy i Bodin 1863. 

Skal det sies at jeg liker noe fag, må det være tysk. 

I engelsk har vi en lærerinne, frøken Gabrielsen (alminnelig 

kalt «Mammen»,

I geografi har vi i det siste hatt en vikar, Sigurd Vedø, som litt 

etter forlot skolearbeidet og gikk over til meterologien, der 

han nok passet bedre. Vi har vært slappe når det gjelder å lese, 

og det ble holdt mye leven i timene. Vikaren var ikke stort 

eldre enn elevene, og virket blyg og saktmodig. 

Fysikk er et gildt fag. Her har vi den dyktige, snille og *folkelige* 

rektor O.F. Olden som lærer. 

I botanikk er Olav Ekrheim vår lærer. I sang har vi en tid hatt 

den tilårskomne Nathalie Wathne. Hun er noe for seg selv. 

Når det gjelder gymnastikk er jeg nok ingen .klyppar>>. Den 

spreke læreren er kaptein Kiunderud. En tid har vi også hatt 

Lars L. Fauske. 

Sløydlærer er Ludvigsen, med .Skaua~ som assistent. 

Vaktmesteren heter Schong. Han bor naturligvis på skolen og 

passer godt på den både dag og natt. 

Undervisningstiden var konstant fra halv ni til fem på to, alle 

ukens hverdager. var ikke oppfunnet den gangen! 

Jeg fortalte nylig at klassen måtte sitte igjen p.g.a. at en eller 

annen plystret. Noen dager senere opplevde vi på ny at en fjær 

ble til fem høner. En av Massens villstyringer (hvis et slikt uttrykk 

kan passe) hylte i trappen da han slapp ut etter innesperringen. 

Vår lzrer gjorde et stort nummer av dette. 

Gutten nektet å ha gjort det, i selveste rektors nærvær. En tid 

etter måtte han i påhør av hele Massen, rektor og samtlige 1ærere, 

be den 

Elevens svar lød: .Det er det som ett kilo av et stoff veier». 

Spør om svaret utløste spontan latter!

BEDRØVELIGE RIMERIER 

I tenårene forsøkte jeg å viser og sanger av ymse slag. 

De fortjener neppe å bli offentliggjort verken her eller der. 

Men siden dette jo er første bindet i et memoarverk som omfatter 

barndommen og tenårene, kan det gjeme være artig å gi 

noen små, spredte prøver på mine mest bedrøvelige produkter. 

De må betraktes som parodier på gamle skillingsviser. 

Slik sett er de faktisk talt ganske fornøyelige. En av de tragiske 

visene har fått tittelen .Et fryktelig syn». Den starter slik: 

 

En til i samme slengen: 

DEN DØDE PIKE 

Det var en gang en m0 

som lå og skulde dø, 

Hun tenkte på sin venn, 

hun ei fikk se igjen.

Hvor var han dog, montro? 

Han var så gild og god, 

men hun ham ei forstod. 

Han hende da forlod. 

Dermed døde naturligvis den stakkars møen, men det burde 

hun ha ventet med, for hjertevennen kom tilbake, men fikk 

den smertelige beskjeden: 

Han hørte disse ord: 

>>Her piken ikke bor. 

Hun flyttet er fra jord, 

til himlen, til sin mor.. 

Jeg, usling, her jeg står 

og ingen ting formår. 

Jeg elsker henne enn, 

hun er min kjære venn. 

Etter to år døde også den ulykkelige mannen. >>Han drog for å 

møte sin elskede søda. 

Av sorg han død nu er. 

Slik det så ofte skjer! 

Jeg skal skåne mine lesere for mer av disse høyst tragiske beretninger. 

I samme slengen drukner jeg i glemselens hav: 

»Syttende mai-stemning* , *Kveldsstemning., da jeg >>en 

sommeraften i august . satt og følte vindens pust, blant skogens 

trær, de ranke . . . , >>Sivertsen og kameraten., >>Skipperen 

på Julelengsel«, *Festen i Gitlemuget i Jammerdalen* 

og en del andre leilighetsutgydelser. Men siden vi 

på dette tidspunkt befinner oss ved skoletidens avslutning, tar 

jeg med 

SKOLEGUTTENS VISE 

Ikke bare kjekt å være skolegutt, 

aldri synes det som tiden vil ta slutt. 

Hver en dag til skolen gå, 

bare sorg og skjenn å få. 

Kan man undres på at mangt går helt i stå?

Pugge lekser må vi støtt og stadig giør'. 

Læreren om meget vrient titt oss spør. 

Ler vi høyt, er riktig glade, 

kan du tro det blir ballade. 

Selv er han som regel både sur og tørr. 

Ligger det da noen riktig grunn deri, 

kalle skolen for et hersens slaveri 

- slik som mange synes mene. 

Er vi stundom litt for sene, 

er vår klasselærer ikke særlig bli'. 

Men nå nærmer tiden seg, da alt er slutt, 

vi kan ikke lenger kalles skolegutt. 

La oss ikke bare klage, 

føle livet som en plage. 

Gode dage inn iblant, så absolutt! 

Tiden går. 

Da vi står 

arbeidsledige, som får, 

i arme kår .....c< 

NYE TURER 

215: Vi var fem unge gutter som søndag morgen M. 9 syklet til 

Hafrsfjord, hvorfra vi i Moes båt rodde ut til Sømsøen. Fire av 

oss satt ved årene og en ved roret. Det var et riktig ønskevær, 

så turen ble ganske behagelig. Vi kokte kaffe og nøt tilværel- 

sen på beste måte, inntil vi kl. fem forlot øen. Solen stod ennå 

på himmelen, så jeg mente vi burde ha vært der lenger, men 

flertaliet ønsket om kvelden å vaere i byparken, der det var 

musikk - og et rikt utvalg av promenerende, unge piker. 

515: Nesten hver dag i det siste har jeg syklet turer utenfor by- 

en. Skjønt er det når jeg alene sitter uforstyrret på en sten med 

en bok og samtidig i stillhet kan nyte den herlige natur!

915: Om ikke været fra morgenen av var særlig strålende, sy- 

klet fire av oss ut til Boganes. Der oppholdt vi oss hele dagen 

- ni timer - uten å ha noe spesielt å beskjeftige oss med. Det 

småregnet hele ettermiddagen - bare med små avbrytelser 

-, men vi plasserte syklene i en Mippehule, mens vi selv satt 

inne i teltet. Da vi skulle hente kjøretøyene for å dra hjem til 

byen, viste det seg at det var gått hull på indreringen på min 

sykkels forhjul. Ingen av oss hadde lim, så jeg hadde ikke noe 

valg. Det ble å ta i bruk apostlenes hester og trille sykkelen. 

Men jeg kunne ikke holde meg for å kjøre enkelte strekninger i 

moderat tempo på felgen, selv om jeg nok helst burde ha latt 

vsere. 

Kristi Himmelfartsdag, 1315. I likhet med fjoråret fulgte vi 

IOGT's ungdomslosje på *lysttur., i år til Frafjord. Båten som 

førte oss dit på 2 timer, var MIS

kameratene tror jeg ikke jeg var. De hadde i hvert fall tillit til 

meg. Ved et sammenskuddslag ble jeg utpekt til kasserer, og 

en annen gang (1415) da det blant elevene skulle velges

te, var hun likevel istand til å spøke når vi jamret på hennes 

vegne, og trøstet oss med at det ikke var så ille som det nok 

kunne virke. I sannhet var hun et fantastisk menneske, gamle 

bestemor, en solstråle! 

1. MAI 1926: 

Det på mange steder feires 

første mai i dag, 

og arbeiderne da leires 

under røde flagg, 

«Frihet, likhet, brorskap)) sies 

er det store mål, 

men det ikke skal forties 

det iblant blir mye skrål, 

når de samler seg på valen, 

lik et frodig folkehav, 

synger 4ntemasjonalen)), 

presenterer sine krav. 

I et nydelig solskinnsvær demonstrerte omkring ett tusen 

mennesker i vestre bydel. 

17. Mai. For tiende gang deltok jeg i barnetoget, og det blir 

nok aller siste gangen. Om aftenen hadde vi espleiselag)) 

hjemme hos Niels, som på det tidspunktet bodde øverst i Fur- 

rasgaten. Vi var fire gutter og like mange piker. Bevertningen 

var en stor fløtekake, thebrød, åtte flasker brus osv. - og, ik- 

ke å forglemme, gramrnofonmusikk. 

På nesteside vises etfotografzfi-a barnetoget i1926. Bare toav elevene i 111 Cerhmet 

med, nemlig Tordf Torbjmen med stråhatt, og Gottji-ed med h n hatL Der& 

f~lgerparalellklassen, anf&au lektor Wilh. Retz (som for~~varvår her i 

matematikk).

I den senere tid har jeg lest Jean Webster:

PINSETUR TIL FRAFJORD 

2215, Pinseaften: Det var bestemt tidligere at vår «Flaggpa- 

truljen skulle tilbringe de tre dagene i Frafjord. Fire av oss 

reiste i dag kl. 2 middag med rutebåten og ankom til bestem- 

melsesstedet etter fire timer. Vi hadde med oss sykler og mu- 

sikkinstrumenter. Strålende vær. I Frafjord hadde vi også 

denne gangen det store huset ganske alene. Første natten sov 

jeg for min del nesten ikke, på mitt hårde leie på tregulvet. De 

sovvel ikke stort bedre, de andre heller, så vi kom oss på beina 

allerede kl. 5 om morgenen. 

Første pinsedag kom de andre kameratene med båten. Mid- 

dagen bestod av fiskeboller. Denne natten sov jeg bedre, våk- 

net ikke før kl. 7. Turen gikk denne dagen opp en 

til fjellgården Brådland. Høyt oppe så vi en kolossal foss som 

styrtet seg utfor fjellet og rant vekk dypt nede . . . . Vi fortsatte 

veien til vi nådde den nevnte fjellgården. De eldgamle husene 

stod der fremdeles. På ett av dem vokste det trær på det torv- 

tekte taket. Gjennom en lav dør kom vi inn i kjøkkenet, hvor 

en veldig grue opptok den største plassen. Jeg åpnet forsiktig 

døren til stuen. En gammel seng, stoler og bord var det eneste

innboet. Rimeligvis bodde det folk, da der på bordet lå en for- 

holdsvis ny tobakkeske og en avis. Vi forlot stedet en smule rik- 

ere på minner enn da vi ankom. Nedover

116: Eksamen i tysk, 216: Engelsk, 316: Matematikk. 

416: Etter den .hårde>> eksamen, hvis resultater jeg ennå ikke 

vet, fikk vi en hviledag, som ble benyttet til et «landopphold» 

hos Moe i Lien. Det vil si, vi hadde tenkt å ro ut til Sømsholmen, 

men da Moes båt var opptatt av broren Sverre, skulle vi 

en annen snekke som lå i nabostøen, men dessverre 

gikk det et veldig hull i bunnen idet vi skulle skyve den ut. Følgelig 

ble det ingen båttur, så dagen måtte tilbringes på fastlandet. 

616: Meningen var å delta i Totalens utflukt til Hjelmeland, 

men - akk - så var alle billettene utsolgt. Men dermed fikk 

jeg anledning til å reise til Tau, hvor mine fem kamerater hadde 

ligget i telt siden i går. Dagen var deilig varm, og opplevelsene 

var så mange at jeg ikke kan nevne en eneste. 

7. juni: Fest på Bjergsted. Jeg bilte der ut sammen med to av 

kameratene. Underholdningen var bra: Stavanger felleskor, 

tale av borgermester Middelthon, skrøner, danserinne, 

morsomme sanger og soldatløyer ved skuespillere. Jeg var i 

seng kl. ett, men måtte straks etter opp for å fange (for ikke si 

tilintetgjøre) en summende flue, som det dog ikke lykkedes å 

få tak i. 

816: Kraftig tordenvær i dag. Å dømme etter tiden mellom 

lynblitset og skrallet, fant jeg ut at senteret lå ca. 3,5 km. borte. 

Om kvelden var jeg på kino og så Roald Amundsen filmen: 

VASKEANSTALTENS TØRKEHUS 

På side 58 ble forholdsvis utførlig omtalt den gamle vaskean- 

stalten, som for 120 år siden ble oppført på Egenesløkken 

nr. 1, senere registrert som Møllegaten 9. Hva som ikke ble 

nevnt, var at det i tilknytning U selve «anstalten», der vaske- 

prosessen foregikk, fantes et ganske stort .tørkehus>>. I «Sta- 

vangeren. ble det 1116 1931 gjengitt en tegning av dette bygg- 

verket, under overskriften: 

Det Stavaager som forsvinner, 

SKOLESTILER SOM KILDESTOFF 

Blant de saker jeg har oppbevart £ra skoletiden er naturligvis 

også stilebøkene. Stort sett dreier det seg om vanlige emner 

som pedagogene mener vil egne seg til å engasjere gjennom- 

snittselevene og få dem til å bruke fantasien og gi mulighet til å 

uttrykke seg skriftlig. Uhyre sjelden vil resultatet av bestre- 

belsene bli av så stor betydning at det av den grunn skulle VE- 

re tilrådelig å arkivere disse produktene, med tanke på at de 

muligens kan bli satt pris på av etterslekten. Det hindrer imid- 

lertid ikke at enkelte stiler kan ha en viss verdi som historisk

kildematenell. Som et eksempel kan jeg nevne de fire stilene 

boktrykker Arnt Moes sønn, Andreas, skrev som elev ved Ka- 

tedralskolen i årene 1877 - 80 og som jeg har gjengitt i boken 

"Folk og Forhold i gamle Stavanger". Hva angår min egen "sti- 

leproduksjon", finner jeg lite som har noen varig verdi, uten 

kanskje å fortelle noe om min personlige egenart og virke som 

et suplement til mine dagboknotater. Jeg skal likevel ta med 

noe jeg skrev i årene 1923-25 - her gjengitt med moderne rett- 

skrivning og noe forkortet: 

Når det gjelder den første stilen, vil jeg bemerke: På side 146 i 

denne boken fortalte jeg om de hyppige besøk vi fikk av men- 

nesker som var ute for å tigge om hjelp til mat eller nattelosji 

på herberget. Selvsagt kunne nok i noen få tilfeller Mientellets 

trang til alkohol vcere viktigere enn både mat og søvn, men 

uten at det ble antydet med en stavelse. Jeg nevnte at en episo- 

de gjorde så sterkt inntrykk på meg at jeg brukte den i en sko- 

lestil. Her kommer den: 

FENGSELSFUGLEN 

Klokken var omkring 22. Jeg satt og studerte "Landet rundt" i 

avisen, da jeg hørte fottrinn ute på kjøkkenet. "Hysj! Det 

kommer folk," utbrøt jeg idet jeg løftet hodet opp fra avisen. 

Mor gikk ut, og imot henne kom en rødmusset, fillete og ubar- 

bert mann. Selv holdt jeg meg på avstand, men ikke lenger 

enn at jeg kunne høre det som ble sagt. 

"Du vil vel ikke kjøpe en såpe eller et par støvlesnorer av 

meg, " begynte mannen, "så jeg kan få penger til nattelosji?" 

Han rakte samtidig fram en eske med en del småsaker i. 

"Nei, takk," svarte mor og gjorde seg hardhjertet. "Det 

kommer så mange og ber på den måten, og vi er ofte blitt lurt 

av slike fyrer. " 

Mannen ga seg ikke så lett, men fortsatte: "I huset på den an- 

dre siden av gaten fikk jeg 35 øre, og mangler nå 40 på de 75 

det koster å ligge på Herberget. Kan du ikke hjelpe meg?" 

"Men har du da ikke noe hjem?" ville mor vite. 

Han var taus et øyeblikk. Endelig utbrøt han: "Nei, det har jeg 

ikke. Både far og mor er døde, og nå står jeg her hjemløs og

ødelagt. Jeg har ikke sovet skikkelig på flere netter og ville så 

gjerne få sove godt i natt. Jeg er nylig kommet fra Oslo, og fa- 

brikkeier Mauritzen forcerte meg disse såpestykkene og rådet 

meg til å begynne å "handle" litt på egenhånd." 

Mor ga ham det han ba om, og fikk til gjengjeld et par skosno- 

rer. Hun spurte: "Men hvordan og hvorfor er du kommet hit?" 

"Jo, jeg er født i Stavanger, og det enda til på Møllehaugen. I 

ung alder gikk jeg til sjøs og har fartet vidt omkring i verden. 

Men så begynte jeg å gå på dårlige veier, og endte som forbry- 

ter." Mor ville si noe, men den fremmede fortsatte: 

"Jeg har vcert i Oslo kretsfengsel i mange år, og nå er jeg 

sendt derfra etter å ha sonet en straff på fire år. Jeg har vært og 

er fremdeles det offentlige til byrde. En gang sa politimesteren 

og flere andre "store" menn i hovedstaden, til meg at nå hadde 

Staten kostet nok på meg. Da svarte jeg dem: "På Staten lever 

også dere, og dere trekker sikkert vel så meget av felleskassen 

som jeg." Dermed ble jeg satt i varetektsfengsel i fjorten da- 

ger. Nå er jeg kommet så langt ut på skråplanet at jeg umulig 

kan komme opp igjen. " 

"Jo, med Guds hjelp kan du, " svarte mor, "men da må du 

forsøke å bli et bedre menneske." 

"Det sier så mange, men det hjelper bare så lite. Er jeg i 

fengsel kommer prester og snakker med meg og leverer trak- 

tater osv., men når jeg så blir løslatt, ringakter alle meg, - jeg 

møter bare skuffelser og ukjcerlige mennesker. Hvorfor pre- 

ker de for oss i fengselet? Der har vi det godt, det vil si, vi får 

iallefall mat og drikke, rene sengklær og pleie. Men det er når 

vi kommer utenfor fengselets murer vi behøver vennlige ord 

og hjelp. " 

"Ja, så skilles vi da med håp om at du må prøve å gjøre det 

som godt er, istedet for å gjøre det onde, " uttalte mor idet han 

skulle gå. 

"Jeg ville så gjeme bli god, hvis jeg bare kunne, " svarte den 

beryktede stortyven R.. . før han forsvant ut igjennom gatedø- 

ren.

NATTRUTEN 

Klokken hadde så vidt slått 20 om kvelden, da en stor skare av 

mennesker kom vandrende ned mot kaien. Noen bar koffer- 

ter, andre derimot ingenting. Hvor skulle de hen? Jo, målet 

var "Stavanger I" som lå fortøyet nede ved Tollbodkaien, og 

som skulle gå til Bergen klokken halv ni. Her samlet man seg i 

flokker og snakket sammen. De som skulle reise ble bedt om å 

hilse til slekt og venner når de om morgenen ville være fram- 

me i Bergen. Månen sto på himmelen og lo bak Bjergsted, det 

så nesten ut som om den hadde tenkt å ledsage dampskipet 

hele veien nordover. 

Nå ringer det allerede for annen gang, og de som skal reise, 

går ombord for å ta plass på den siden av båten som vendte 

mot kaien, der alle tilskuerne sto, og samtalen &k livlig. 

Mannskapet var opptatt med innlastingen av kasser, melke- 

spann og mye annet. Postbilen kom med mange sekker som 

ble båret ombord. 

Noen av de reisende kom kjørende i bil eller vogn og skyndte 

seg opp landgangen. To damer som også skulle følge nattrute- 

skipet, tenkte ikke at klokken var så mye, så de kom ganske 

rolig spaserende bort over kaien. Men da de hørte det ringte 

for tredje gang, satte de avsted som om en banditt skuile ha 

sprunget etter dem med en kniv i hånden. I siste øyeblikk kom 

de ombord, før landgangen ble tatt bort. Kapteinen sto på 

kommandobroen og sirenen ga lyd fra seg. 

Langsomt seg skipet fra bryggen. Men plutselig hørte man no- 

en bergensere ombord rope: "Hurra for Stavanger!" Så ga 

man seg til å vifte med lommetørklær og hatter. Først da "Sta- 

vanger I" bare så ut som en prikk i måneskinnet, satte folke- 

mengden seg i bevegelse og forsvant oppover mot Torget og 

derfra i alle retninger. --- 

I mange år hørte kveldsvandringen til nattruten, eller "halvni- 

båten", som den også ble kalt, med blant byens populære fol- 

keforlystelser. Atskillige var det også som la veien bort til 

jernbanestasjonen for å se på togenes ankomst og avgang,

selv om den motsatte endestasjonen bare var Flekkefjord, 

men det var sannelig ingen ubetydelig strekning, det heller, i 

de dager! 

Andre tradisjonelle og populaere .faste ruter. var promenade- 

turene i Kirkegaten (kafeen i nr. 20 het ellers .Promenaden., 

og er et bevis på at gaten på folkemunne bar denne betegnel- 

sen). Promenenngen. fortsatte gjerne forbi Breiavatnet, 

opp Kannik og utover Madlaveien, som var utstyrt med impo- 

nerende alletrær helt til Mosvannsparken. Går en lenger til- 

bake i tiden var Ladegårdsveien byens prominente strøk for 

aftenvandnnger. 

EN ILDEBRANN 

En ettermiddag kom min kamerat og jeg gående opp Langga- 

ten. Plutselig fikk vi øye på en mystisk røyk i luften et stykke 

lenger oppe i bakken. Min kamerat utbrøt: "Det brenner visst 

et sted i naerheten. "Jeg ville ikke tro det, men mente at det ba- 

re skrev seg fra en skorstein. Det skulle snart vise seg at det 

var kameraten som hadde rett denne gangen, for da vi kom 

opp til Hetlandsgaten, så vi flammer slikke ut av vinduene i et 

hus der. Like etter kom også brannvogner med mannskaper. I 

en fart ble slanger lagt ut, og slukningsarbeidet begynte. Det 

var i en dames vcerelser det brente. Hun var så fortvilet at hun 

ikke ville forlate leiligheten. Men brannfolkene drog henne 

med makt ut. Der var flere familier i huset, barna skrek og en 

kone besvimte. Til alt hell ble ildens herjinger begrenset, dog 

ikke før den nederste etasjen var totalt ødelagt. En mengde 

mennesker var naturligvis samlet i gatene, og flere politikon- 

stabler hadde det travelt med å holde dem vekke. 

Senere fikk vi høre at årsaken til brannen var en kvinne som 

skulle vaske klaer i kjelleren. Mens hun var ovenpå et øyeblikk 

havnet noen gnister fra komfyren i en haug med spøner. Da 

hun kom tilbake, sto hele kjelleren i lys lue.. .

REGNSKAPSFØRSEL 

Den 10. desember 1922 - da jeg var 13'1, år gammel - fant 

jeg tiden inne til å begynne med å føre regnskap med det som 

måtte komme inn og gå ut av ører og eventuelle kroner. Nevn- 

te dag besto min *startkapital» av 85 øre. Som inntekter på 

karusellen i kjelleren og framvisning av lysbilder står oppført 

kr. 2.97. Deretter følger: Fått av en dame 0,50, drikkepenger 

0,25, fått av to damer 0,22, avmor 0,59, diverse drikkepeng- 

er - fra 1,75 og ned til 0,25. Listene er forholdsvis lange, de 

enkelte postenngene små, både når det gjelder inntekter og 

utgifter. Det var den julemåneden jeg slet som zerendsbud i 

kolonialbutikken på Ladegårdsveien, de fleste av disse

KLOGGER 

Når jeg ovenfor har nevnt støvler, kommer jeg til å tenke på en 

annen type .fottøy», nemlig det som ble omtalt som

Inntekter 1924: 

Tjent i firmaet Halvorsen 

Tjent hos Moe, for luking 

Tjent hos andre 

Diverse pengegaver 

Renter i skolesparekassen 

Inntekter 1925: 

Tjent hos Halvorsen 

Tjent hos andre 

Gaver 

Diverse 

Bankrenter 

Kr. 165,OO 

18,25 

Et utvalg rasjolaeriingsort fra fmte verdensw (se side 55). 

226

Skulpturutkastet: .Fiskerkonen barbent i smen~ 

(se s& 22). 

Det fwste julekortet jeg fikk i 1913 (se s%de 51).

KONSERT PÅ SOLDATHJEMMET 

1516:

1716: Jeg kjørte i dag på sykkelen en i dobbel forstand tung bør 

ut av huset, nemlig alle skolebøkene, som skulle tilbake til sin 

rette eier, skolen. Hjertelig takk for lånet og kunnskapen! 

1916: En travel lørdag i forretningen. Jeg solgte varer i

FERDIG MED SKOLEN 

2416: 3. middelklassene arrangerte avslutningsfest. Ved bor- 

det holdt jeg min versifiserte avskjedstale, som ble lønnet 

med overmåte stort bifall. Den begynte slik: 

Vi skal nå ta avskjed med denne vår skole, 

der kampen har raset i tre lange år, 

og skal i fra nå av på kunnskapen stole 

og håpe at lykken oss bi alltid står. 

Vi skylder å minnes de damer og herrer 

som deilige poster og titler har fått. 

Først rektor, så lektor, så adjunkt og lærer. 

Akk ja, du, de fine, de har det vel godt! 

Så fulgte åtte vers med omtale av de forskjellige lzererkrefte- 

ne. Deretter lød det: 

Jeg flere av *rosene. kan ikke nevne, 

for ellers mitt dikt ble for langstrakt og tørt. 

Dog ber jeg at ingen seg på meg må hevne 

fordi jeg dem kanskje bak lyset har ført. 

Det er ikke gjort for å skade min neste 

- de er meg så kjcere som de vel kan bli . . . 

Men kun for at minnet seg fast skulle feste. 

Jeg håper de vil meg tilgivelse gi! 

Dog hør, kamerater, ett ord kun tilbake 

til dere som sitter ved bordet i kveld. 

Vi kjempet har sammen i ni hundre dage, 

delt gleder og sorger, i ve og i vel. 

Jeg takker for alt det som dere har givet. 

Jeg takker for hyllest, jeg takker for spott, 

Jeg minnet skal barre så trofast i livet, 

Ha takk, kjære venner! Alt endte jo godt.

2516: I Stavanger Aftenblad stod i dag et inserat stilet til sko- 

lestyret. En av mine klassekamerater U.0.) skrev at jeg ikke 

hadde forsømt en eneste dag i min ti-årige skoletid og han 

ytret noe om at man i morgen kunne gi meg en belønning for 

min utholdenhet . . . . Hjertelig takk for tipset! Slett ingen tåpe- 

lig ide, Johannes! 

2616: På skolens avslutningsfest var det samlet omkring 700 

elever. Rektor O.F. Olden holdt hovedtalen, der han fortalte 

om skolens virksomhet i det forløpne år og b1.a. nevnte navnene 

på en pike og en gutt som ikke hadde hatt noe fravaer siden 

de begynte i første klasse på folkeskolen. Noen annen påskjønnelse 

ble det naturligvis ikke, bortsett fra at da jeg mottok 

mitt avgangsvitnesbyrd uttalte rektor at jeg tillike var den 

største innskyteren i skolesparekassen. 

Siden dette er den aller siste dagen jeg, som elev, oppholder 

meg på skolens område, vil det heretter bli slutt på å fylle flere 

sider i dagboken med stoff fra undervisningssektoren, med de 

bitre og søte erindringer, som sannsynligvis i framtiden vil 

smeltes sammen til utelukkende gode og hyggelige, slik det 

skal være vanlig når tiden i tilstrekkelig lang tid får

TABULAGRATULATORIA 

Selv om jeg av flere grunner ikke ønsket å min 80 års 

dag den 13. april 1989, var det slett ikke så liketil helt å unngå 

at

KJÆRE GOTTFRED! 

Jeg gratulerer deg med 80 års dagen, og vil med glede og stolt- 

het sette meg opp på listen over dem som hyller og takker deg 

for din utrettelige virksomhet i egenskap av lokal forfatter, 

med en vesentlig oppgave å kartlegge Stavanger bys nære for- 

tid, og nå også ved å berette om ditt eget levnedsløp. 

Martin Nag 

Du fortjener ikke de mange ord 

- fordi de ofte er uten mening. 

Du fortjener de varme ord 

- fordi det er noe av deg selv. 

Du er en ener 

- fordi du er så ulik de mange andre. 

Marthin Tmnessen 

I. OFFISIELLE PERSONER 

I VIKTIGE POSISJONER: 

Finansminister Gunnar Berge 

Stortingsrepresentant Sverre Mauritzen 

Stortingsrepresentant Kari Helliesen 

Fylkesordfører Arne Rettedal, Rogaland 

Informasjonskonsulent Lars Chr. Sande 

Ordfører Tore Nordtun, Stavanger 

Kommunalråd Kari Th 

Kommunedirektør Svend Dybvig 

Sosialsjef Eigil Harstad 

Parksj ef Sverre Døhlen

11. OFFENTLIGE OG PRNATE INSTITUSJONER: 

Stavanger Kulturstyre 

Stavanger Museum 

Stavanger Byarkiv 

Stavanger Byantikvar 

Statsarkivet i Stavanger 

Stavanger Bibliotek 

Stavanger Parkvesen 

Arbeiderbevegelsens arkiv i Rogaland 

Stavangerbokens Venner 

Rogaland Røde Kors 

med Flekkefjord by's Kenya-prosjekt 

Lars H. Lendes Minnefond 

Foreningen

IV. UTENBYS GRATULANTER: 

Wilhelm Aarek, Kristiansand S 

Tord Godal, Trondheim 

Ingolf Stokkeland, &gård 

Thor Giæver, Tromsø 

Bodil og Bernt Dalene, Sandnes 

Torstein og Eivind Dalene, Sandnes 

Anna og Olav Nygaard, Sandnes 

Maren Roth, Tananger 

Børge Kalvig, Bryne 

Torunn og Andres Cusme Cedeho, Bryne 

Liv Faksvåg, Flekkefjord 

Ingvald Førre, Haugesund 

Svein Inge Årrestad, Nærbø 

Margretha og Øyvind Indrehus, Steinnesvåg 

Karin og Jostein Vignes, Ladstein 

Borgny Nordbø, Judaberg 

Jørgen Tørset, Rindal 

Sofus Sjøthun, Lauvås 

Halvor Pedersen, Fagernes 

Erik Fugelli, Sandnes 

Fredny og Harald Salomonsen, Tranby 

Sven Olav Berntsen, Oslo 

Merete, Einar og Niels Age Nielsen, Oslo 

Tassen og Sten Harsem, Asker 

Christine og Jan Harsem, Asker 

Tine og Nils Harsem, Asker 

Titti og Helene Harsem, Asker 

Aase Bang-Kittilsen, Baerum

V. INNENBYS GRATULANTER: 

Mette og Fredrik Hagemann 

Margrethe og Fredrik Moss-Iversen 

Marit og Kristofer Galtung 

Torbjørg og Torolf Halvorsen 

Tordis og Jan Ivarson 

Doris og Berthold Hinda1 

Inger og Trygve Synnevaag 

Klara og Halvor Hjertvik 

Marit og Nik. Oftedal 

Turid og Reidar Sørbø 

Liv og Trond Galtung 

Lillian og Odd Pettersen 

Kari og Ivar Vassbø 

Sølve og Frode Knudsen 

Gerd og Evald Høiland 

Svanhild og Jarl Knudsen 

Inger og Thomas Middelthon 

Sverre Heskestad 

Marthin Gunnar Christiansen 

Marit Oftedal Salomonsen 

Bodil W.old Johnsen 

Gunnar V. Stangeland 

Kai-Erik Simensen 

Per Inge Torkelsen 

Gunnar M. Roalkvam 

Arne Landmark 

Hugo Frank Wathne 

Odd N. Berntsen 

Knud Helliesen 

Fredrik Koch 

Peder Østgård 

Arne Fasting Bryne 

Eystein Paulsen

Johannes Grønnevik 

Tonny Vaaland 

Leif Ma Larsen 

Ingrid Mallberg 

Einar Heden 

Odd J. Jonassen 

Einar W. Paulsen 

Jan Johannesen 

Ernst Berggraf 

Tor Sekse 

Jørund Ubøe Soma 

E. Kåre Johannessen 

Jon B. Bolstad 

Leiv G. Eriksen 

Unnleiv Bergsgard 

Hans Eirik Voktor 

Andreas Helliesen 

Michael D. Meyer 

Eivind Rasmussen 

Sigurd Olav Nyhus 

Johannes Kristensen 

Reinert Rasmussen 

Martel Martinsen 

Torleif Johnsen, sen. 

Ulrikke Knutsen 

Ame Pedersen 

Elsa Pettersen 

Ragnar Løkke 

Else Hognestad 

Wally Nilsen 

Håkon Norås 

Trygve Wallem 

Einar Koch 

Sverre Ivan 

Sigurd Rygh 

Ellef Omdal 

Kåre Berg 

Halvor Helgø 

Klaus Solvig 

Jan Rosenberg 

Sigurd Schouw 

Lolli Østbø 

Thor Lende 

Ole Skjæveland 

Irene Jørgensen 

K. S. 

Irene Takvam 

Reidar K. Byhre 

Torbjørn Lie 

Sverre Johnsen 

Alfred Lindh 

Per Hedberg 

Gro Haaland 

Helge Østbø 

Ingrid Dahle 

Bernt Lund 

Egil Hiim 

Sigurd Bar0 

Olaf Lie 

Aifred Eide

Sigud Tang-Wa Egil Henriksen 

Anders Bru Margot Nilsen 

Tor Gj emre-Olsen Ivar Andersen 

John Løland Frank Breistrand 

Astrid Øra Oskar Fransen 

Thore Thorsen Tormod J. Paulsen 

Jarle Løno Trond Skj æveland 

Th. Aarre Odd Noreger 

Helge Tollefsen Else Marie Harestad 

Sidsel Kalvik Svein Kalvik 

Arthur Langerud Nils B .N. Lycke 

I egenskap av

Enkelte av dem som har unnlatt å la seg , har enten 

ikke i tide vært oppmerksom på muligheten, eller en god 

del nok har vært engstelige for å bli økonomisk belastet ved at 

de i tillegg kanskje kunne stå i fare for å måtte gå til anskaffelse 

av en trykksak de eventuelt senere muligens kunne oppnå å få 

som julepresang av ett eller annet velmenende familiemedlem, 

eller som de i nødsfall vil ha høve til å lese gratis på kommunebiblioteket! 

Atter en gang: Hjertelig takk til alle dere som har støttet opp 

om denne sympatiske underskriftskampanjen! 

Skulle noen av dere ha lyst til å ville forhåndsbestille bind 11, 

vil jeg til gjengjeld gjerne forære dere min bok

I et lite hus...pdf - Sølvberget

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?