Inkluderende spesialundervisning? - LP-modellen

(2006) foretok en gjennomgang av høringsuttalelsene og de skriver at om lag halvparten
støttet forslaget om å fjerne bestemmelsene om spesialundervisning. Da forslagene til
reformen i grunnopplæringen, Kunnskapsløftet, ble lagt frem, først i Kultur for læring
(St.meld. nr. 30 2003-2004) og siden som forslag til endringer i Opplæringslova (Ot.prp. nr.
57 2004-2005), fremmet heller ikke Departementet forslag om å fjerne bestemmelsene om
spesialundervisning. Stortinget sluttet seg til Departementets forslag.
Argumentasjonen, både i høringsuttalelsene, i stortingsmeldingen og i Stortingets behandling,
var i hovedsak av rettsikkerhetsmessig, juridisk, økonomisk og kompetansemessige art.
Pedagogiske argumenter ble ikke brukt i særlig grad. Hovedbekymringen var om det ville
være mulig å sikre unge med behov for spesialundervisning et godt nok tilbud, nok ressurser
og lærere med nødvendig kompetanse, uten disse bestemmelsene. Det ble i en rekke
høringsuttaleser uttrykt frykt for at fylkeskommuner, kommuner og skoler i trange tider ikke
ville prioritere unge med behov for spesialundervisning, dersom disse unge ikke hadde et
lovverk i ryggen. Institutt for spesialpedagogikk (ISP) stiller seg i sin høringsuttalelse
spørrende til om kommuner og skoler vil bruke de pengene som skal til for at elever ”som har
behov for en mer omfattende individuell tilpasning av opplæringen enn det som er vanlig å
gjøre gjennom tilpasning av vanlig undervisning” (ISP 2003:17), når retten til
spesialundervisning er fjernet. Norsk forbund for utviklingshemmede argumenterer på liknede
vis, og sier at ”den juridiske retten til individuell tilleggsressurs må beholdes” (NFU 2003:1).
Også Regjeringen brukte den samme argumentasjonen. Den redegjorde i Kultur for læring for
mange av de problematiske sidene og svakhetene ved eksisterende spesialundervisning, og
argumenterte for en sterkere satsing på tilpasset opplæring, men konkluderte med at retten til
spesialundervisning måtte opprettholdes: ”Det er grunn til å tro at det blir vanskeligere å
ivareta retten til tilpasset opplæring dersom retten til spesialundervisning fjernes” (St.meld.
nr. 30 2003-2004:87). Departementet viste også til at ”(…) bestemmelsene om
spesialundervisning [innebærer] saksbehandlingsregler som sikrer rettssikkerheten når det er
tvil om det ordinære opplæringstilbudet til eleven fungerer godt nok” (samme sted). Derfor
gikk departementet inn for å ”videreføre prinsippene i dagens bestemmelser om tilpasset
opplæring og spesialundervisning” (samme sted).
Da saken kom til Stortinget sluttet alle opp om departementets forslag. Også Stortinget uttalte
kjennskap til problemer og utfordringer med den eksisterende spesialundervisning, men endte
likevel opp med denne konklusjonen: ”Komiteen mener videreføring av lovbestemmelsene
55