Inkluderende spesialundervisning? - LP-modellen

fikk, jo lavere sannsynlighet hadde de for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse, altså en
negativ effekt av økt volum på hjelp og støtte, alt annet likt. Videre viste undersøkelsen at det
ikke hadde signifikant effekt på kompetanseoppnåelsen om elever med tilhørighet til ordinære
klasser fikk spesialundervisning i eller utenfor klassen. Elever med sosiale vansker og
generelle og/eller sammensatte lærevansker, oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i lavere
grad enn elever med andre vansker, alt annet likt.
Prosjektet identifiserte også forhold med positiv effekt på kompetanseoppnåelse. Jo bedre
elevene trivdes, jo bedre grunnskolekarakterer de hadde og når de bodde sammen med både
mor og far, jo større var sjansen for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse, under betingelsen
alt annet likt.
Hensikten med spesialundervisning er at skolen skal gi noe ekstra til unge som har et
vanskeligere utgangspunkt enn de fleste; man bruker ressursulikhet for å oppnå resultatlikhet,
forstått som at de som får spesialundervisning skal nå lenger enn de ellers ville gjort.
Hovedkonklusjonen i Markussens studie, var at disse spesialpedagogiske virkemidlene ikke
virket etter hensikten, men at det i stedet var forhold knyttet til elevene da de begynte i
videregående, dvs. grunnskolekarakter, hjemmesituasjon og vanske/diagnose, som hadde
sterkest effekt på kompetanseoppnåelsen.
Møreforskning gjennomførte også en undersøkelse av spesialundervisning i videregående
opplæring i forbindelse med innføringen av Reform 94. Når det gjaldt organisering,
konkluderte Møreforskning slik: ”Om målet er å få flest mogleg gjennom vidaregåande
opplæring på normert tid, då bør særvilkårselevane få tilrettelegginga innanfor ordinærklasse.
(…) Men er målet å hindre fråfall, altså å halde flest mogleg i opplæring, då bør dei aller
fleste særvilkårselevane få tilrettelegging i spesialklasser og smågrupper” (Myklebust
1999:178).
Kvalsund og Myklebust (1998) konkluderer også at ulike differensieringsstrategier langt på
vei er tilpasset de ordinære elevene. Undervisningen rettes mot klassen som kollektiv og når
elever med spesialundervisning ikke klarer å henge med, er løsningen støttetimer utenfor
klassen. Forfatterne omtaler dette som et differensieringsregime dypt forankret i skolen som
organisasjon, og det fungerer som en utestenging fra kvalifiserende innhold i opplæringen.
31