Inkluderende spesialundervisning? - LP-modellen

Sentralt i alle disse studiene var spørsmål omkring organisering, volum, innhold i og effekt av
spesialundervisningen. Hvordan er spesialundervisning organisert? Hvor mye
spesialundervisning gis? I hvilke fag? Og ikke minst: Hvordan virker spesialundervisningen?
Spesialundervisning gis fordi det er noen elever som ikke får tilstrekkelig utbytte av den
ordinære tilpassede undervisningen. For at disse elevene skal få tilstrekkelig utbytte av
opplæringen, setter samfunnet inn en ekstra innsats i form av ekstra ressurser; læremidler,
lærere, assistenter, timer, redusert gruppestørrelse, 1:1-undervisning med mer. Tanken er at
denne ekstra hjelpen skal løfte elevene og deres resultater i forhold til om de ikke hadde fått
noe ekstra: Ressursulikhet skal bidra til resultatlikhet (forstått slik at de som får
spesialundervisning skal nå lenger enn de ellers ville gjort). På denne måten bærer
spesialundervisningen i seg en ambisjon om å redusere forskjeller og å bidra til utjevning.
Markussen (2000, 2001, 2004) tegnet et bilde av en videregående opplæring som brukte
segregering i stort omfang når spesialundervisning skulle gis. Om lag en av tre fikk sin
spesialundervisning i egne klasser, og blant spesialundervisningselever med tilhørighet til
ordinære klasser, fikk to av tre deler av sin spesialundervisning i små grupper eller enetimer
utenfor klassen. Det var heller ikke tilfeldig hvem som fikk spesialundervisning i segregerte
løsninger, blant elevene med store lærevansker og/eller atferdsvansker ble det overveldende
flertall plassert i egne klasser med redusert elevtall (Markussen 1998:6-7). Sagt på en annen
måte: jo vanskeligere elevene hadde for å oppføre seg og for å lære, i større grad ble de tatt ut
av klassen og gitt opplæring innenfor segregerte løsninger. Undersøkelsen fant også at
spesialundervisning i all hovedsak ble gitt som ekstra hjelp og støtte i fagene matematikk,
engelsk og norsk, nærmest uavhengig av årsak til at ungdommene hadde spesialundervisning
(Markussen 2000:125-126).
Prosjektet undersøkte også effekter av organisering og omfang av spesialundervisning på
kompetanseoppnåelse, og konkluderte blant annet med at ”Elever som hadde særskilt
tilrettelagt opplæring i ordinære klasser, hadde større sjanser for å oppnå studie- eller
yrkeskompetanse enn elever som hadde særskilt tilrettelagt opplæring i egne klasser, alt annet
likt” (Markussen 2000:19). Samtidig viste undersøkelsen at elever med særskilt tilrettelagt
opplæring i egne klasser sluttet i mindre grad enn elever med særskilt tilrettelagt opplæring i
ordinære klasser. Dvs. at spesialundervisning i egne klasser bidrar til at færre slutter, mens
spesialundervisning i ordinære klasser bidrar til større grad av kompetanseoppnåelse.
Undersøkelsen viste også at jo mer hjelp elever med spesialundervisning i ordinære klasser
30