Inkluderende spesialundervisning? - LP-modellen

3 Tidligere forskning om spesialundervisning
I dette kapitlet skal vi se nærmere på tidligere forskning om spesialundervisning.
Fremstillingen er delt i to. Den første delen omtaler forskning om spesialundervisning på
grunnskolens område, og del to ser på forskning om spesialundervisning innenfor
videregående opplæring i Norge. Formålet med kapitlet er å klargjøre det eksisterende
forskningsmessige grunnlaget for en forskningsbasert gjennomgang av spesialundervisning i
Norge i 2007.
3.1 Forskning om spesialundervisning på grunnskolens område
Etter en gjennomgang av flere artikler som beskriver den nasjonale situasjonen for
spesialpedagogikken i mange europeiske land konkluderer Emanuelsson (2001) blant annet at
med at det er relativt små variasjoner mellom de ulike landene, men store forskjeller internt i
hvert land. Årsaken til disse interne forskjellene er basert på ulike tolkninger av den
spesialpedagogiske selvforståelsen. Analysen til Emanuelsson (2001) viser at det eksisterer to
hovedretninger: den kategorisk orienterte og den relasjonelt orienterte.
Den kategorisk orienterte spesialpedagogikken tar utgangspunkt i individet og de definerte
problemene som personen måtte ha. Med utgangspunkt i de definerte problemene blir
spesialpedagogikkens oppgave å utvikle forskning og metoder som i best mulig grad hjelper
disse menneskene til å klare seg i samfunnet (Hausstätter 2004). Den relasjonelt orienterte
spesialpedagogikken går ut fra at flere av de individuelle problemene har sin årsak i
samfunnets struktur og de mellommenneskelige relasjonene. Denne retningen har etter hvert
bygd opp et stort empirisk grunnlag som viser denne sammenhengen mellom samfunnets
struktur og individuelle problemer. Målsetningen med en relasjonell spesialpedagogikk er å
skape en inkluderende skole. Norge var ikke representert i analysen som Emanuelsson (2001)
gjennomførte, men beskrivelsen av en ulik forståelse av spesialpedagogikkens oppgave og
innhold beskriver også godt den norske situasjonen. Årsaken til denne splittelsen kan være
spesialpedagogikkens rolle i den norske velferdsstaten som på en side skal være med på å
utføre politiske målsetninger, og motsatt skal lytte til de funksjonshemmedes ønsker og behov
(Hausstätter 2006, Ravneberg 1999, Söder 1992, Sandvin 1996).
23