UTKAST I - KONFIDENSIELT - Jus.no

Generelt:
Sensorveiledning
Hjemmeoppgave - Advokatkurset - høstsemesteret 2011
Besvarelse av oppgaven krever innsikt i tvisteloven, samt i advokatrett, herunder Regler for god
advokatskikk, og også reglene for førerkort. Oppgave 3 og 4 stiller også krav til kandidatens judisium
og praktisk advokatskjønn, da regelverket ikke direkte gir løsningen på de spørsmål som disse to
oppgavene ber kandidaten løse.
Det er ellers en trykkfeil i selve oppgaveteksten. I første avsnitt på side 3 heter det at ”Umiddelbart
etterpå reagerte imidlertid advokatfirmaets regnskapsfører”. Dette er feil. Det var selvfølgelig
regnskapsføreren hos Singel & Sand AS som reagerte. Dette ble rettet av JUS overfor kandidatene
kort tid etter at de fikk oppgaven.
I selve oppgaven er nummereringen av to av oppgavene på side 4 blitt forbyttet, da den tredje
deloppgaven der er betegnet som ”Oppgave 4”, mens den fjerde deloppgaven er betegnet som
”Oppgave 3”. Nedenfor er deloppgavene behandlet i den nummerrekkefølge de var gitt i oppgaven.
Oppgave 1: Oppgaven lyder:
Skriv tilsvar på vegne av advokatfullmektig Jens Vellingen til den avledete anken. Når det
gjelder det materielle skal du bare vise til tingrettens dom, som du da anfører at er riktig og
derfor må stadfestes, samtidig som du påberoper deg de samme bevis og påstandsgrunnlag
som for tingretten.
Kandidaten skal her utforme et adekvat tilsvar til den avledete anken. Og spørsmålet for kandidaten er
om vilkårene for avledet anke foreligger.
Avledet anke er ellers behandlet i NOU 2001:32B på side 772 og i Tore Schei m.fl. ”Tvisteloven, med
kommentarer”, Oslo 2007, bind 2, side 1293 flg, særlig side 1295.
Kandidatens utfordring er at den avledete anken rettes mot en annen enn den som har levert
hovedanken, mot en medsaksøkt av den opprinnelige ankende part og på et tidspunkt da dommen
egentlig var blitt rettskraftig, jfr. tvisteloven § 19-14.
Blåfjell kommune har her påstått solidaransvar for Singel & Sand AS og Luft og Varme AS. Ved
solidaransvar, eller annen binding mellom partene og hvor det ikke er naturlig å avsi forskjellig
dommer for de to, har man likevel - ulovfestet - tillatt avledet anke mot den ankende parts medpart,
selv om denne ikke selv har anket. Særlig gjelder dette når ankemotpart heller ikke hadde noen
foranledning til å angripe dommen for den andre før etter at den første hadde anket, jfr blant annet Rt-
1955-637, Rt-1962-597.
I Rt-2004-726 kom imidlertid Høyesterett til at det likevel ikke var anledning til ulovfestet avledet
anke overfor en av de andre motpartene når de to har hatt ” hvert sitt eget, selvstendige grunnlag”. I
Rt-2011-730 gjentas dette, i det Høyesterett uttalte at det for så vidt er ”nær sammenheng mellom
ansvarsgrunnlagene for LV Prosjekt/If og Hadeland. Men på bakgrunn av Bravidas anførsler og
påstander må det legges til grunn at de er saksøkt på «hvert sitt eget, selvstendige grunnlag»”. Og
derved ble den avledete anken fra Bravida der avvist.
I vår sak har Blåfjell kommune – til tross for påstand om solidaransvar – anført forskjellig
1

ansvarsgrunnlag for Singel & Sand AS og Luft og Varme AS; den ene på kontraktsgrunnlag og den
andre på culpagrunnlag, på tilsvarende måte som i Rt-2011-730.
Kandidaten bør således påstå avvisning av den avledete anken fra Blåtind kommune.
For øvrig inneholder faktum i oppgaveteksten også noe om Singel & Sands AS’ innsendelse av anken
på ankefristens siste dag. Men dette er problemfritt, slik faktum er fremstilt. Ankefristen løp ut på
søndag 19. juni, mens den er poststemplet første virkedag deretter, mandag 20. juni 2011, jfr
domstolsloven § 149, jfr § 146. Det er da uskjønnsomt om kandidaten bruker mye tid på dette. Pussig
nok er det likevel en del som ikke har sjekket i kalenderen. Disse anfører at hovedanken må avvises
som for sent inn kommet, og når denne ikke kan bli ”avgjort i realiteten”, jfr 29-7 (4), må også den
avledete anken avvises.
Noen mener også at tilsvarsfristen er satt ”ulovlig” lang i forhold til tvisteloven § 29-10 (2), da denne
ble satt til 31. august 2011. Disse kandidatene synes da ikke å være kjent med rettsferiens betydning.
En del kandidater henger seg også opp i at anken er fremsatt via e-post, samt at også begjæringen om
utsettelse med tilsvarsfristen ble fremsatt pr e-post. Men hevder at siden kongen ikke har gitt noen
forskrift om elektronisk kommunikasjon i hht domstolsloven § 197a, er disse fremsendelsene ikke
”gyldige”. I en kjennelse fra Høyesterett - HR-2010-957-U - uttalte imidlertid Høyesteretts flertall at
fremsendelse pr e-post må behandles på samme måte som fremsendelse pr telefax. Forutsetningen er
at det papirbaserte prosesskriftet også omgående blir fremsendt pr vanlig post. Kandidatene bør
således ikke problematisere dette med bruk av e-post for mye.
Videre ba kommunens advokat om tre ukers utsettelse med tilsvarsfristen. Og en slik utsettelse skulle
han for så vidt ikke hatt, når han ikke oppga noen hindring som grunn, jfr domstolsloven § 151, annet
ledd. Men man må formodentlig legge til grunn at det implisitt fremgår av sammenhengen at
advokaten var ”hindret” fra å overholde fristen. Når retten dessuten alt har gitt utsettelse med
prosesshandlingen, kan neppe en annen part angripe dette lenge etter. Også dette er det da lite
skjønnsomt å bruke mye tid på.
Noen kandidater hekter seg også opp i at det ikke ble søkt om fristutsettelse pr prosesskrift, jfr
tvisteloven kapittel 12, og hevder at rettens etterfølgende fristutsettelsen da ikke er ”bindende” for
Luft og Varme AS. Det er lite skjønnsomt.
Videre er det en del kandidater som ikke ser at også her løp tilsvarsfristen ut på søndag 18. september
2011. Advokat Peder Ås var uansett in salvo siden tilsvaret, sendt pr vanlig post, ble stemplet inn hos
tingretten mandag 19. september 2011.
De kandidater som søker å løse oppgaven utelukkende på ankefristen og bruk av e-post, eventuelt også
dette med fristutsettelse, har ikke bestått.
Et minimum for å bestå er at man ser tvisteloven § 29-7 og har en adekvat behandling i forhold til
denne bestemmelsen. Videre må kandidaten ha satt opp et formelt riktig tilsvar, med korrekt angivelse
av parter og prosessfullmektiger, og dessuten ha behandlet den materielle del av saken slik som
oppgaveteksten gir anvisning på. Videre må kandidaten ha nedlagt både avvisningspåstand og en
riktig subsidiær materiell påstand, samt også påstand om saksomkostninger. Og alt må være fremstilt
innenfor rammene av tvisteloven § 12-2 og § 29-11.
Noen har problemer med begrepsbruken i påstanden. Men er meningen klar, vil dette neppe føre til
rettstap for klienten. Det bør imidlertid trekkes noe om kandidaten ikke ser at det bør være forskjell på
saksomkostningspåstandene i forbindelse med den prinsipale avvisningspåstanden og den subsidiære
påstanden i tilfelle realitetsbehandling av den avledete anken.
Pussig mange er også ukjent med tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje ledd når de utformer sin
2

påstand om saksomkostninger. Renter av saksomkostninger skal ikke være med i påstanden.
Glir besvarelsen ut i synsing, uten relevante juridiske ”knagger”, og uten at kandidaten får frem det
som er viktig for klienten, nemlig å få den avledete anken avvist, så nærmer vi oss raskt ”ikke bestått”.
Noen kandidater skriver i tilsvaret til den avledete anke også en søknad for advokatfullmektigen til å
prosedere for lagmannsretten, jfr domstolsloven § 223 første ledd. Dette er greit nok, så fremt dette
ikke blir for dominerende. Det vanlige er ellers å sende slike søknader som brev utenom den vanlige
utvekslingen av prosesskrift. Så om dette ikke nevnes i tilsvaret, er det intet minus.
Oppgave 2: Oppgaven lyder:
Skriv en søknad om å få tilbake førerkortet før beslagstidens utløp for Ola Myrsprekken.
Her skal kandidaten skrive en søknad på vegne av sin klient om å få tilbake førerkortet før beslagstidens
utløp. Kandidaten må finne frem til reglene i denne sammenheng, samt utforme en adekvat
søknad, med relevant argumentasjon og stilt til riktig instans, nemlig politimesteren. Det siste er det
faktisk en del som bommer på.
Reglene omkring dette er formodentlig ikke så godt kjent av kandidatene fra før. Men er det noe unge
advokatfullmektiger lett kan bli satt til, så er det å bistå prinsipalens klienter med å få tilbake beslaglagte
førerkort før beslagstidens utløp.
Den formelle terminologien i dag er ellers ”tap av førerrett” og ”forkorting av perioden for tap av
førerrett”. Oppgaveteksten har imidlertid brukt de mer alminnelige brukte begrepene om dette.
Når det for øvrig i oppgaveteksten heter at Ola Myrsprekken har fått en stor bot og inndratt førerkortet
for 10 måneder, bør kandidaten forstå at det dreier seg om et forelegg, samt tap av førerrett i 10
måneder. De som problematiserer dette, for eksempel med at Myrsprekken ikke er dømt av noen
domstol (som jeg har sett), beveger seg raskt mot ”ikke bestått” på denne deloppgaven.
Når det gjelder søknad om å få førerkortet tilbake før beslagstidens utløp, heter det i vegtrafikklovens
§ 40:
”Dersom særlige grunner taler for det, kan politimesteren eller den han gir myndighet
forkorte den perioden for tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv. som er fastsatt
ved dom eller forelegg, jf. § 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6. ………….”
I den såkalte Tapsforskriften (forskrift ”FOR 2003-12-19 nr 1660: Om tap av retten til å føre
motorvogn mv.”) heter det blant annet i § 9-1:
”Dersom særlige grunner taler for det, kan politimesteren eller den han gir myndighet,
forkorte den perioden for tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv. som er fastsatt
ved dom eller forelegg. Dersom meget tungtveiende grunner taler for det, kan perioden
forkortes selv om minstetiden etter lov eller forskrift ikke er utløpt.”
Og minstetiden her er 8 måneder, jfr tapsforskriften § 2-2 pkt 4.
I rundskriv G-2000-102 fra Justisdepartementet heter også om dette det i pkt 2.9.2:
”Det er som regel bare nye opplysninger eller omstendigheter som inntreffer etter vedtak om
inndragning m.v. (f.eks. alvorlig sykdom, vesentlig forverret økonomi) som bør kunne gi
grunnlag for en viss nedsettelse av en tidsbestemt frist.”
3

Videre heter det også i den såkalte håndhevingsinstruksen, rundskriv 2007/001, pkt 2.7.2 bl.a.:
”….. Vilkåret om særlige grunner tar sikte på etterfølgende forhold. Slike forhold, som f.eks.
alvorlig sykdom eller forverret økonomi langt utover det påregnelige, vil kunne gi grunnlag
for en viss nedsettelse av en tidsbestemt tapsperiode eller sperrefrist.”
Dette innebærer at kandidatens søknad må begrunnes med de forhold som er inntrådt etter at
beslagstiden ble fastsatt. Disse må fremstille som ”særlige grunner”. Og siden minste beslagstid ikke
er utløpt, bør det i tillegg også argumenteres med at ”meget tungtveiende grunner taler for” tilbakelevering
av førerkortet.
De praktiske følgene for Myrsprekkens familie er ellers mye det samme som folk flest utenfor de store
byene opplever når et førerkort blir beslaglagt. Slike ting fremstår da ikke som ”særlig grunn”. Og
kandidaten bør se dette. ”Særlig grunn” må være noe spesielt sammenliknet med det folk flest
opplever som følge av et førerkortbeslag.
Her kan Ola Myrsprekkens nye jobbtilbud, som forutsetter førerkort, være en slik særlig grunn, tatt i
betraktning familiens forverrede økonomiske situasjon etter tapet av jobben i Singel & Sand AS. Og
kandidaten bør argumentere for at dette tilfredsstiller rundskrivets krav om en ”vesentlig forverret
økonomi” og/eller håndhevingsinstruksens krav om en ”forverret økonomi langt utover det
påregnelige”.
For å bestå bør kandidatens søknad, foruten å være et formelt riktig brev til politimesteren, finne frem
til riktig hjemmel, samt kort og konsist fokusere på hva som her er ”særlige grunner”/”meget
tungtveiende grunner”, og som har oppstått etter beslaget. Det kan med fordel fokuseres på
Myrsprekkens avskjed, med de alvorlige følgene det hadde for familiens økonomi, og det nye jobbtilbudet
med krav om førerkort.
Glir besvarelsen ut i synsing og konkrete rimelighetsbetraktninger, uavhengig regelverket, må det
trekkes kraftig for det. Finner heller ikke kandidaten frem til riktige rettsregler, nærmer kandidaten seg
meget raskt ”ikke bestått”.
Her var den opprinnelige beslagstiden 10 måneder. Ved beslagstid på mellom 6 måneder og ett år, skal
det normalt også avlegges delvis ny førerprøve - den praktiske delen av denne. De kandidater som i
søknaden tar med at Ole Myrsprekken skal avlegge ny praktisk førerprøve, bør få et pluss for det.
Det skader heller ikke om kandidaten ydmykt sier noe om at Ola Myrsprekken har lært av dette.
Noen kandidater har imidlertid en nokså belærende tone overfor politimesteren. Noen bestrider endog
på riktigheten av beslaget og beslagets lengde, som om dette var en anke/klage. Da har man misforstått
sin rolle som advokat i slike sammenhenger og skader formodentlig klientens sak mer enn man
gavner den. Og i slike tilfeller bør ikke veien til ”ikke bestått” være lang.
Oppgave 3: Oppgaven lyder:
Berte Liens to nieser oppsøkte deg som advokat og spurte om denne advokat Reodor Hjul i
Elvby virkelig kunne påberope seg taushetsplikt her. Skriv et kort notat til de to niesene om
dette.
Kandidaten må her sette opp et notat som er adekvat både i form og innhold, samt også signert.
Notatet må herunder ha et visst minimum av logisk struktur.
4

Oppgaven fokuserer på rekkevidden av advokatens taushetsplikt, etter at en klient - som har krav på
taushet - er død. Advokaters taushetsplikt i slike tilfeller er ikke løst i regelverket. Men det finnes
rettspraksis som bl.a. fastslår at taushetsplikten fortsatt gjelder etter klientens død.
En avgjørelse fra Høyesterett i Rt-2006-633 fastslår også at advokatens taushetsplikt likevel kan
lempes når klienten er død, forutsatt at fordelene ved å lempe på taushetsplikten vesentlig overstiger
ulempene ved å sette til side fortroligheten mellom advokat og klient.
Dette sier imidlertid ikke så mye. Så her blir det opp til kandidatene å tenke litt selv, herunder vise litt
judisium og skjønn.
Vi har ingen egen profesjonslov for advokater, slik man har for en del andre yrkesgrupper. Den eneste
materielle lovbestemmelsen om advokaters taushetsplikt finnes i straffeloven § 144, hvor det bl.a.
heter:
”Prester , …., advokater, ….. , leger, ….. , sykepleiere, samt disses betjenter eller hjelpere,
som rettsstridig åpenbarer hemmeligheter, som er dem eller deres foresatte betrodd i
stillings medfør, straffes …………..”
(mine uthevinger)
Heller ikke dette gir så mye veiledning når klienten er død.
Regler for god advokatskikk pkt 2.3.2 viser ellers til ”den taushetsplikt som…. er pålagt gjennom
lovgivningen”, dvs gjennom straffeloven § 144. Regler for god advokatskikk hjelper således heller
ikke så mye her.
En viss veiledning kan man - rent generelt - hente fra domstolsloven § 218, tredje ledd. Bestemmelsen
gjelder riktignok ”bare” rettshjelpere uten advokatbevilling. Men man kan neppe tenke seg at deres
taushetsplikt er særlig forskjellig det som gjelder for advokater. Og i denne bestemmelsen heter det:
“Den som yter rettshjelp etter annet ledd, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt til å
bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med rettshjelpvirksomheten
får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke
dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet”.
Men heller ikke dette er til særlig hjelp når en klient er død. Med mindre man vil si at ingen berettiget
interesse lenger tilsier taushet når klienten - som den som hadde krav på taushet - er død. Men på
bakgrunn av rettspraksis er det åpenbart å trekke dette for langt.
En reflekterende kandidat vil kanskje se at straffeloven § 144 også pålegger bl.a. leger og sykepleiere
taushetsplikt på lik linje med advokater. Og for helsepersonell har vi fått en egen profesjonslov. Og
her er taushetsplikten fra straffeloven § 144 mer detaljert regulert. I helsepersonelloven § 24 er det
også en egen bestemmelse om hva som gjelder når den som har krav på taushet - pasienten - er død.
Og om dette heter det:
“Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød person gis videre
dersom vektige grunner taler for dette. I vurderingen av om opplysninger skal gis, skal det tas
hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets
interesser.”
Og dette kan være til en viss hjelp når man her skal bruke det Høyesterett sier i Rt-2006.633.
Kandidaten bør etter sine overlegninger komme til at taushetsplikten her kan settes til side. Som regel
må det antas at testator ønsker at innholdet i et testamentet blir kjent for arvingene.
5

En del kandidater finner under drøftelsen fram til arveloven § 67 nr 3. Da som regel i sammenheng
med foreldelsesspørsmålet. Men noen kandidater ser også at arveloven § 67 nr 3 reduserer niesenes
behov for å få opphevet advokat Hjuls taushetsplikt. Av oppgavens faktum fremgår at Embret Lien i
1979 overtok boet etter sin kone Berte i hht det gjensidige testamentet. Og niesene kan da – isteden for
fortsatt pågang mot advokat Hjul - velge å kreve halve arven direkte etter arveloven § 67 nr 3. Hvis det
er riktig som nevøene sier - at det gjensidige testamentet ikke lenger eksisterer - så har niesene uansett
krav på halvparten av boet, med mindre Embret Lien skulle ha laget et eget testament etter at kona
Berte gikk bort. Men noe slikt nytt testament sier ikke oppgaveteksten noe om.
Muligens må niesene da også kreve offentlig skifte, herunder eventuelt stille sikkerhet i hht skifteloven
§ 86. Men slik boets aktiva er beskrevet i oppgaven, kan dette likevel være lønnsomt.
Men poenget med arveloven § 67 nr 3 er at niesene egentlig ikke har behov for å få advokat Hjul løst
fra taushetsplikten.
Siden utgangspunktet er et gjensidig testament, er for øvrig ikke arvekravet foreldet, jfr. arveloven §
75, annet ledd i.f. Men også dette er det noen kandidater som roter med.
Hvis kandidaten har klart å si noe fornuftig om taushetsplikten etter at en klient er død, og/eller noe
relevant om niesenes behov for å få opphevet advokatens taushetsplikt på bakgrunn av arveloven § 67
nr 3, så har kandidaten bestått.
Men er besvarelsen satt opp uten en adekvat logisk struktur og fremstår mest som synsing og konkrete
rimelighetsbetraktninger, så kan niesene komme til å lide et rettstap og da er veien til “ikke bestått”
relativt kort for kandidaten.
Veien til ”ikke bestått” blir også relativt kort om kandidaten her hevder at advokaten ikke har
taushetsplikt. Enten fordi det ikke er noe hemmelig her, slik noen har gjort. Eller fordi Regler for god
advokatskikk pkt 1,2, første ledd - plikten til å fremme rett og hindre urett - overstyrer taushetsplikten
i dette tilfellet. Slik også noen har gjort.
Oppgave 4: Oppgaven lyder:
Du er studiekamerat av den nå arbeidsledige advokat Lars Holm. Etter at Lars Holm fikk
varslet om utlegg, tok han kontakt med deg og spurte om råd; hva kunne og burde han gjøre
her. Skriv et kort notat til din advokatvenn Lars Holm om dette.
Også her må kandidaten sette opp et notat som er adekvat både i form og innhold, samt signert. Og
notatet må ha et visst minimum av logisk struktur. Notatet må munne ut i noenlunde adekvate råd til
Lars Holm.
Denne oppgaven er til en viss grad basert på en disiplinærsak inntatt i ADA-2010-D88. Mange har da
også funnet frem til den avgjørelsen.
Kandidatene bør se at et advokatfirma ikke kan være part i en disiplinærsak, bare advokaten personlig,
jfr Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg § 2 første ledd. Videre skal en klage på
salær rettes mot den faktureringsansvarlige advokat. Og får en klager medhold - ja, så er det også den
faktureringsansvarlige advokaten som personlig blir pålagt tilbakebetaling av for mye innbetalt salær,
jfr Behandlingsregler for Advokatforeningens disiplinærutvalg § 10 tredje ledd. Dette selv om
advokaten går på fast lønn i advokatfirmaet.
Avgjørelser om tilbakebetaling fra disiplinærutvalget har ellers ikke tvangskraft, i motsetning til
avgjørelser fra Disiplinærnemnda, jfr advokatforskriften § 5-7, jfr domstolsloven § 227 fjerde ledd.
6

En avgjørelse fra disiplinærutvalget er heller ikke et slikt skriftstykke som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven
§ 7-2 bokstav f). Har imidlertid den forsmådde klient - her Singel & Sand AS - sendt
Lars Holm et påkrav på grunnlag av disiplinærutvalgets avgjørelse, kan dette påkravet i seg selv være
et slikt skriftstykke og danne grunnlag for utlegg i hht tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f). Men
om det har skjedd fremgår ikke av oppgavens faktum.
Kandidaten bør - siden disiplinærutvalgets avgjørelse ikke har tvangskraft - råde Lars Holm til å
fremme innvendinger mot utleggsbegjæringen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-6, eventuelt sende en
klage etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Dette vil kunne stanse utleggsforretningen, og derved kan
Lars Holm også unngå de omkostningene som en utleggsforretning vil kunne påføre ham. Noe som er
et poeng i seg selv her.
Men selv om utleggsforretningen stanses i første omgang, vil likevel manglende tilbakebetaling være i
strid med disiplinærutvalgets avgjørelse. Manglende tilbakebetaling kan Singel & Sand AS da bringe
inn for Disiplinærnemnden. Og en avgjørelse derfra har tvangskraft, jfr bl.a. advokatforskriften § 5-3,
første ledd, annet punktum. Og da kan Singel & Sand AS uansett begjære utlegg.
Ellers er salærklagen i hht oppgaveteksten avgjort 11. september 2011. Klagefristen er således utløpt.
Ei heller får benådningsreglen i advokatforskriften § 5-4, tredje ledd anvendelse her. Om Disiplinærnemnda
likevel skulle fremme saken for behandling, vil det materielle utfallet mest sannsynlig bli
omtrent som i disiplinærutvalget. Og igjen; nemndas avgjørelser er - i motsetning til utvalgets
avgjørelse - tvangskraftige.
Noen mener Lars Holm bør påberope seg benådningsreglen og klage til displinærnemnda under
påberopelse av bl.a. rettsvillfarelse. Tatt i betraktning at Lars Holm selv er advokat, fremstår dette som
lite skjønnsomt.
Noen kandidater drøfter om Lars Holm bør begjære gjenopptakelse i hht § 12 i Behandlingsregler for
Advokatforeningens disiplinærutvalg. Men heller ikke det har noe for seg. Vilkårene for gjenopptakelse
er ikke tilstede. Om gjenopptakelse likevel skulle bli tillatt, er det vanskelig å se – ut fra
oppgavens faktum – at en ny behandling kan føre til et annet resultat for Lars Holm, jfr for øvrig også
den ovenfor nevnte avgjørelse i ADA-2010-D88.
Noen kandidater tar også opp mulig dekning av tilbakebetalingskravet over advokat Lars Holms
ansvarsforsikring. Men en ansvarsforsikring dekker ikke dette. Noe også flere kandidater ser, men ikke
alle. Dette dreier seg ikke om noe erstatningskrav/ansvarskrav. Rettslig sett er dette et krav om
prisavslag. De ordinære forsikringsvilkårene for advokatansvar utelukker da også uttrykkelig slike
tilbakebetalingskrav fra forsikringsdekning.
Mange kandidater anbefaler Lars Holm å saksøke sin gamle arbeidsgiver Reodor Hjul. Og det er for så
vidt - på litt sikt - en god idè. Men det vil ikke løse Lars Holms akutte problem nå i forhold til namsmannen
og utleggsbegjæringen. Siden Reodor Hjul alt har nektet å betale tilbakebetalingskravet, må et
eventuelt søksmål tas etter hvert. De som tar opp regress mot Reodor Hjul AS, må i så fall også si noe
om grunnlaget for et slikt regresskrav; hjemmelen for dette. Da er det ikke nok – som en del gjør – å
bare vise til konkret rimelighet.
Mange ser i denne sammenhengen tilbakebetalingskravet som et erstatningskrav og påberoper seg
både skadeserstatningsloven, domstolsloven § 232 annet ledd, og annet, og utleder også Lars Holms
regresskrav fra dette. Det er imidlertid helt feil. Dette dreier seg ikke om noe erstatningskrav. Og det
foreligger heller ikke noe erstatningsgrunnlag for Reodor Hjul AS.
Berikelse for advokatfirmaet - som en del også nevner - er videre i seg selv neppe grunnlag for regress
her. Riktig nok har Reodor Hjuls AS fått innbetalt det ulovlig høye salæret. Men det foreligger også en
bonusordning for Lars Holm, basert på størrelsen av de salærer han tar inn. Så advokatfirmaet er neppe
7

automatisk forpliktet til å holde sin tidligere ansatte Lars Holm skadesløs. Her må man også ta i
betraktning at det var Lars Holm selv som opptrådte i strid med regelverket, med den følge at
disiplinærmyndighetene påla ham tilbakebetaling.
Noen kandidater tar også opp stillingsvernsak mot Reodor Hjul AS. Men søksmålsfristene i arbeidsmiljøloven
er nok utløpt, jfr aml § 17-4. Skjønt om Lars Holm bare vil kreve erstatning, er
søksmålsfristen 6 måneder. Men et regresskrav mot advokatfirmaet, fordi Lars Holm ble pålagt å
tilbakebetale for mye salær, er ikke et erstatningskrav. Et slikt regresskrav kan i det hele ikke tas med i
en stillingsvernsak, jfr § 17-1 (2).
Lars Holm er imidlertid ikke uten rettigheter overfor sin gamle arbeidsgiver. Men kandidaten må da ta
utgangspunkt i den alminnelige obligasjonsrett. Advokatoppdraget var etablert mellom Singel & Sand
AS og advokatfirmaet Reodor Hjul AS. Oppdraget var videre en gjensidig bebyrdende obligasjonsrettslig
forpliktelse mellom disse to. Når det er krevd og betalt mer for den tjenesten som advokatfirmaet
har levert - gjennom sin ansatte advokat Lars Holm - enn det tjenesten var verd, har
advokatfirmaet, som kontraktspart, gjort seg skyldig i kontraktsbrudd. Et krav om tilbakebetaling av
for meget innbetalt salær er et obligasjonsrettslig prisavslagskrav. Og dette prisavslagskravet mot
Reodor Hjul AS er det Singel & Sand AS som i utgangspunktet har. Når så Lars Holm - på grunn av et
helt annet regelverk - må betale dette kravet i første omgang, trer han inn i prisavslagskravet mot
Reodor Hjul AS. Han kan deretter kreve regress hos Reodor Hjul AS. Om nødvendig gjennom et
søksmål. Men et søksmål her vil ta for lang tid til å kunne løse Lars Holms akutte problemer nå.
Kandidaten bør etter dette råde Lars Holm til å betale Singel &Sand AS i første omgang, samt varsle
namsmannen og få stoppet utleggsforretningen, slik at ikke unødige utgifter påløper. For deretter å gå
på Reodor Hjul AS med regress.
Det vesentlige for kandidatenes besvarelse av denne oppgaven er argumentasjon og judisium, samt at
det vises et adekvat praktisk advokatskjønn. Kandidaten bør herunder si noe om Holms ansvar i
forhold til Regler for god advokatskikk, om tvangskraft for disiplinærmyndighetenes avgjørelser, om
forholdet til namsmannen, samt også noe om regress mot advokatfirmaet. Hvis kandidaten har påpekt
nevnte forhold og har klart å argumentere noenlunde relevant og logisk, bør kandidaten bestå. Men om
de aktuelle rettsregler ikke er sett eller drøftet, eller besvarelsen for øvrig glir ut i irrelevante detaljer,
synsing og rimelighetsbetraktninger, uten nevneverdig juridisk verdi, kan Lars Holm komme til å lide
rettstap og da er veien til “ikke bestått” kort for kandidaten.
Oppgave 5: Oppgaven lyder:
”Har noen av advokatene her for øvrig brutt noen regel i Regler for god advokatskikk? I så
fall hvilke og på hvilken måte?
Det er egentlig ikke så mange brudd på Regler for god advokatskikk som følger av oppgavetekstens
faktum. Likevel er det en del kandidater som blir nokså ”oppfinnsomme” her.
1. Advokat Lars Holm:
1.1. Lars Holm tok seg for godt betalt på vegne av advokatfirmaet. Men dette er allerede er
avgjort av disiplinærutvalget. Og da skal ikke kandidatene bruke mye tid på denne problemstillingen.
1.2. Når man klager på et høyt salær, blir det ofte også spørsmål om brudd på Regler for god
advokatskikk pkt 3.1.5, hvor det bl.a. heter: ”Hvis omkostningene i forbindelse med et
oppdrag må antas å bli uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling eller
de interesser saksforholdet gjelder, skal advokaten i tide gjøre klienten oppmerksom på
dette.” Men oppgavens faktum gir egentlig ikke så mye opplysninger for å vurdere om Lars
8

Holm har forbrutt seg mot også denne reglen. Dog fremgår det at klienten her er en
profesjonell næringsdrivende. Så ”klientens økonomiske stilling” har neppe utløst noen
informasjonsplikt. Det er ikke sikkert at de interesser som saken gjelder heller gjør det, tatt i
betraktning at hovedforhandlingen varte i tre dager og omfattet tre parter. Men siden Lars
Holm heller ikke har sendt en oppdragsbekreftelse, kan han likevel få et problem her, jfr
ellers nedenfor.
1.3. Videre nektet Lars Holm å drøfte den betalte fakturaen med administrerende direktør i Singel
& Sand AS. Dette er på den annen side et klart brudd på Regler for god advokatskikk pkt.
3.3.1, hvor det heter: ”Klienten har krav på å få opplyst hvordan advokaten har beregnet sitt
salær. Salæret skal stå i rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av
advokaten.” Dette selv om fakturaen allerede var betalt uten innsigelser.
Lars Holms opptreden i denne sammenheng kan også representere et brudd på Regler for god
advokatskikk pkt. 1.3, hvor det heter: ”En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt.
Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.” Det
var åpenbart ukorrekt å avvise administrerende direktørs henvendelse på den måten Lars
Holm gjorde.
1.4. Lars Holm hadde heller ikke sendt oppdragsbekreftelse. Noen anser dette som et brudd på
Regler for god advokatskikk. Men manglende oppdragsbekreftelse er – enn så lenge – ikke i
seg selv brudd på Regler for god advokatskikk. Men ved manglende oppdragsbekreftelse, og
eventuell senere uenighet mellom advokat og klient om oppdraget og/eller vilkårene for dette,
herunder om de økonomiske vilkårene, vil regelmessig tvilen gå ut over advokaten.
1.5. Det er også noen som mener at den bonusordningen som Lars Holm hadde som ansatt
advokat var i strid med Regler for god advokatskikk pkt. 2.1.2, hvor det bl.a. heter at: ”En
advokat må ikke påta seg oppdrag hvor hans personlige økonomiske interesser kan komme i
konflikt med klientens interesser eller ha innflytelse på hans frie og uavhengige stilling som
advokat.” Det blir imidlertid direkte uskjønnsomt. At advokatvirksomhet også er forretningsvirksomhet,
hvor hensikten er å tjene penger, bringer ikke noen advokat i konflikt
med denne bestemmelsen, enten advokaten har en bonusordning eller tjener pengene direkte
selv. Dersom kandidaten bruker mye tid på denne problemstillingen, bør hun/han i så fall
trekkes en god del for det.
2. Advokat Peder Ås:
2.1. Når det gjelder advokat Peder Ås, er det enkelte som mener at han krenket Regler for god
advokatskikk pkt 3.1.3, siden han ikke gjorde mer for å forlike saken, etter at kommunen
hadde avslått et forlikstilbud på kr 150.000.
I Regler for god advokatskikk pkt 3.1.3 heter det: ”En advokat skal søke å oppnå minnelige
ordninger i den utstrekning klientens interesser tilsier det”. Tatt i betraktning at kommunen
fikk tilkjent nær kr 500.000 i rettssaken, mens det forlikstilbud Singel & Sand AS’ fremmet
var på kr 150.000, så kan ikke Peder Ås bebreides her.
En annen ting er at unge advokat Lars Holm - på vegne av Singel & Sand AS - kanskje burde
jobbet noe mer for å få til et forlik i saken. Men av oppgavens faktum kan det ikke trekkes
noen slutning i den sammenheng.
2.2. Advokat Peder Ås mottok ellers sitt oppdrag fra kommuneingeniøren. I utgangspunktet er det
imidlertid bare ordføreren som har fullmakt til slikt, jfr. kommuneloven § 9, nr 3, annet
punktum. Men dennes myndighet kan delegeres og er også ofte det. Men det står intet i
oppgaven om at kommuneingeniøren hadde fullmakt til å engasjere advokat, herunder til å gå
til søksmål på kommunens vegne. Og hvis han ikke hadde slik fullmakt, kan for så vidt
9

advokat Peder Ås ha krenket Regler for god advokatskikk pkt 3.1.1, hvor det blant annet
heter: ”En advokat må ikke påta seg oppdrag uten etter anmodning direkte fra klienten …..
eller fra et kompetent organ.”-
Hvis noen i denne sammenheng har blander inn tvisteloven § 2-5, om hvem som kan være
stedfortreder under rettergang, så er det feil. I forhold til Regler for god advokatskikk er det
her spørsmål om hvem i kommunen som kan kjøpe advokattjenester, samt også starte en
rettssak på kommunens vegne, med de utgifter dette kan pådra kommunen utover det vedtatte
budsjettet. Og en advokat må avklare om vedkommende har de nødvendige fullmakter.
3. Advokat Reodor Hjul:
3.1. Når det gjelder gamle advokat Reodor Hjul, er det en del kandidater som problematiserer at
han satte opp det gjensidige testamentet for både Embret Lien og kona Berte, uten å ha et
direkte oppdrag fra også Berte Lien. Noen mener da at Advokat Hjul har opptrådt i strid med
Regler for god advokatskikk pkt 3.1.1, hvor det bl.a. heter: ”En advokat må ikke påta seg
oppdrag uten etter anmodning direkte fra klienten, … ”. Slik imidlertid oppgavens faktum er
beskrevet, er det problemfritt for en advokat å bistå bare den ene av ektefeller ved selve
utformingen av et gjensidig testament. Embret Lien tok selv med seg utkastet hjem til Berte
og fikk avsluttet testasjonen der sammen med henne og vitnene; uten advokatens medvirkning.
3.2. Noen mener også at advokat Reodor Hjul har krenket Regler for god advokatskikk pkt 3.2.2,
fordi Embret og Berte Lien kunne ha motstridende interesser. I Regler for god advokatskikk
pkt 3.2.2 heter det ”I samme sak må ikke en advokat rådgi, representere eller handle på
vegne av to eller flere klienter hvis det foreligger eller oppstår motstridende interesser
mellom dem i saken eller det er en klar risiko for dette.” På tilsvarende måte som ovenfor,
kan jeg imidlertid ikke se at advokat Reodor Hjul her har opptrådt i strid med Regler for god
advokatskikk. Det var bare Embret Lien som var Reodor Hjuls klient.
Ellers er det en del kandidater som legger inn forutsetninger som faktum i oppgaven ikke gir grunnlag
for og derved konstruerer situasjoner hvor det er – eller kan være – brudd på Regler for god
advokatskikk. Er dette håndtert på en rimelig grei og kortfattet måte, får det passere. Men blir dette
utflytende og dominerende, må det trekkes kraftig for det. Særlig hvis slikt også blir vel fantasifullt.
For å bestå på denne deloppgaven, bør kandidaten ha fått med seg pkt 1.3 ovenfor og for øvrig ikke ha
blitt for fantasifull i forhold til andre mulige brudd på Regler for god advokatskikk.
……………
For å bestå samlet, må i alle fall fire av fem deloppgaver være udiskutabelt bestått. Er det stryk på to
deloppgaver vil dette normalt føre til at kandidaten ikke har bestått. Er èn deloppgavene bedømt til
ikke bestått og en annen deloppgave er meget svak, er også veien til ”ikke bestått” kort, med mindre
de tre øvrige deloppgavene er svært godt besvart.
For øvrig bør heller ikke kandidater som klart har gått over begrensningen på 6 effektive sider bestå.
Noe av prøven her er – som i det virkelige liv – å holde seg innenfor de rammer som gjelder for et
oppdrag.
Jørgen A. Bull
10