26.07.2013 Views

I Norge dør vi fortere enn i Sveits - NGI

I Norge dør vi fortere enn i Sveits - NGI

I Norge dør vi fortere enn i Sveits - NGI

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Dør <strong>vi</strong> <strong>fortere</strong> <strong>enn</strong> i <strong>Norge</strong><br />

<strong>enn</strong> i <strong>Sveits</strong>?<br />

Tor<strong>vi</strong>nd Næsheim, tor<strong>vi</strong>nd.naesheim@unn.no<br />

Overlege, anestesiavdelingen, UNN<br />

Overlege, akuttmedisinsk avdeling, UNN<br />

PhD-student, IKM, UiT


Livet er et aerobt prosjekt


Kapillær<br />

Røde blodceller<br />

O2-diffusjon<br />

Vev<br />

Cellene må ha oksygen<br />

Sirkulasjonsproblem<br />

Kvelning Blødning<br />

Væskeopphopning<br />

Blodforgiftning


300 kPa=30 tonn/m 2 , 34 m/s = 120 km/t<br />

Rogers Pass<br />

Mcclung, Annals of Glaciology, 6, pp. 9-14, 1985


Trefftraume<br />

300 kPa=30 tonn/m 2 , 34 m/s = 120 km/t


Kinetisk energi (1/2*m*v 2 )<br />

Kompresjon<br />

Ufri luftvei, CO2narkose,<br />

oksygenmangel<br />

Deformasjon, kompresjon<br />

Varmeut<strong>vi</strong>kling


Kompresjon eller kvelning?<br />

Verdensrekord: 214 meter = 22 atm = 230 tonn/m 2<br />

30 meter = 4 atm = 41 tonn/m 2<br />

30 m?<br />

Snøskred: Opp til 30 tonn/m 2 i anslag, lavere tetthet <strong>enn</strong> vann<br />

Lindholm, J Appl Physiol 106:284-292, 2009


Vassdalen 5. mars1986<br />

Gilbert 1987<br />

Gilbert 1987<br />

Foto: Forsvaret<br />

Stalsberg et al, Virchows Archiv A Pathol Anat (1989) 414:415~422


Kvelning<br />

Brugger, Resuscitation 58 (2003) 81/88<br />

Grissom, JAMA, May 3, 2000—Vol 283, No. 17


Meddragningsulykker


Terrengfeller<br />

n=973<br />

McCammon, International Snow Science Workshop 2008


Hvor mange <strong>dør</strong> egentlig av skader?<br />

Traumemortalitet ca 10%<br />

Hohlrider, High Altitude Medicine & Biology. Spring 2007, 8(1): 56-61<br />

Traumemortalitet ca 5%,<br />

traume bidragende i 15%<br />

McIntosh, Wilderness and En<strong>vi</strong>ronmental Medicine, 18, 293 297 (2007)<br />

Traumemortalitet 24%<br />

Traume bidragende i 33%<br />

Boyd, CMAJ 2009;180(5):507-12


• 279 skredofre i <strong>Norge</strong> mellom 1986 og<br />

1996<br />

– 38 døde<br />

6 % 3 % 3 %<br />

90 %<br />

Kvelning<br />

CNS/medulla<br />

Drukning<br />

Blødning<br />

Snøskredulykker i <strong>Norge</strong> 1986-1996, Stabæk, Ballestad et al.


Hypothermi<br />

Locher, Walpoth 1986: 3.0 C/t C/t<br />

Grissom, 2004: 0,7-1,2 C/t C/t<br />

Putzer, 2010: 9,0 C/t C/t<br />

CO2CO2opphopningopphopning øker øker<br />

nedkjølingen<br />

nedkjølingen<br />

Oftest Oftest ved ved<br />

svært svært lang lang<br />

eksponeringstid<br />

eksponeringstid<br />

eller eller etter etter<br />

utgravning utgravning<br />

Unntakk Unntakk<br />

finnes! finnes!<br />

Spesielt Spesielt<br />

uheldig uheldig ved<br />

samtidig samtidig<br />

traume<br />

traume


Overlevelsesfase<br />

(oksygenreserve)<br />

Asfyksifase (ufri luftvei/manglende luftlomme)<br />

Latensfase (fri luftvei + luftlomme)<br />

•<strong>Sveits</strong>iske snøskred 1981-1991<br />

•422 total begravde skiløpere<br />

•Tid til utgravning overordnet<br />

begravningsdybde<br />

Sendødsfase (oksygenmangel,<br />

CO2-narkose, hypothermi)<br />

Falk et al, Nature, vol 268(3), 1994


Haegeli, Early release, published at www.cmaj.ca on March 21, 2011


Haegeli, Early release, published at www.cmaj.ca on March 21, 2011


Haegeli, Early release, published at www.cmaj.ca on March 21, 2011


Haegeli, Early release, published at www.cmaj.ca on March 21, 2011


Betydningen av å være begravet<br />

• 44 døde, 182 overlevende<br />

90 %<br />

80 %<br />

70 %<br />

60 %<br />

50 %<br />

40 %<br />

30 %<br />

20 %<br />

10 %<br />

0 %<br />

Helt begravet Del<strong>vi</strong>s<br />

begravd<br />

Ikke begravet<br />

Døde<br />

Overlevende<br />

Snøskredulykker i <strong>Norge</strong> 1986-1996, Stabæk, Ballestad et al.


Egenredning/kameratredning<br />

<strong>vi</strong>ktigst!<br />

• 165 overlevende med opplysninger om<br />

redning<br />

73 %<br />

3 %<br />

24 %<br />

Egenredning<br />

Kameratredning<br />

Redningsmannskap<br />

Snøskredulykker i <strong>Norge</strong> 1986-1996, Stabæk, Ballestad et al.


Hypoksi<br />

=<br />

Oksygenmangel<br />

Hypotermi<br />

=<br />

Nedkjølning<br />

Traume<br />

Hypercarbi<br />

=<br />

CO 2 -<br />

opphopning


Hva bestemmer overlevelsessjansen?<br />

• Graden av begravelse<br />

• Fri luftvei og luftlomme<br />

• Varigheten av begravelse<br />

• Snøkvalitet<br />

• Alvorlige skader<br />

Brugger, HIGH ALTITUDE MEDICINE & BIOLOGY, Volume 12, Number 3, 2011


Hver ny pasient begynner med<br />

blanke ark<br />

29 år, begravet 100 minutter på 3 meter,<br />

kjernetemp 22 C, selvpustende, VF uten HLR<br />

15 minutter, 150 minutter hjertestans, varmet<br />

på hjertelungemaskin, ECMO 3 døgn,<br />

utskrevet i god form etter 17 dager.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!