Energianalyse av et forbrenningsanlegg

More documents

Recommendations

Info

3 ENERGIANALYSE AV ET FORBRENNINGSANLEGG Med energianalyse menes analyse eller beskrivelse av de enkelte energistrømmer i et forbrenningsanlegg. Energiflyten eller strømmene kan med fordel presenteres i et diagram (Sankey-diagram). Figur 4: Sankey- diagram Et Sankey-diagram gir en god og illustrativ oversikt av energiflyten og dens størrelse i et forbrenningsanlegg. De enkelte energistrømmer eller rettere sagt forholdet mellom dem blir ofte videre benyttet i diverse virkningsgrader. Det er prinsipielt tre forskjellige virkningsgrader som benyttes: • forbrenningsvirkningsgrad • kjelvirkningsgrad • anleggsvirkningsgrad I tillegg ser man ofte benyttet en betegnelse som årsvirkningsgrad. Årsvirkningsgrad er i prinsippet det samme som kjelvirkningsgrad, men regnet ut fra en midlere kjelvirkningsgrad over et helt år. I årsvirkningsgraden vil da inkluderes alle periodene med ugunstig drift, f.eks. oppstart/nedkjøring og lav last på anlegg. Dette medfører at årsvirkningsgraden vil ligge en god del lavere enn kjelvirkningsgraden. Avhengig av driftsforhold kan det antas at årsvirkningsgraden vil være omlag 5-15 % lavere enn kjelvirkningsgraden. 3.1 Forbrenningsvirkningsgrad Forbrenningsvirkningsgraden defineres som tilført energi med brensel fratrukket summen av tap på grunn av uforbrente bestanddeler i fast eller i gassform. 8
η forbr ∑ = 100% − tap på grunn av uforbrent Tap på grunn av uforbrent kan hensiktsmessig inndeles i følgende tap: • ufullstendig forbrente gass komponenter i røykgass • ufullstendig forbrente partikler 3.1.1 Ufullstendig forbrente gasskomponenter Tap på grunn av gassformige uforbrente bestanddeler i røykgassen består av en lang rekke forbindelser som inneholder hydrogen og karbon (hydrokarbonforbindelser). De fleste av disse forbindelsene opptrer i så små mengder at de blir neglisjert i beregning av forbrenningsvirkningsgraden. Et unntak her kan være vedfyring. Den komponenten som i de fleste forbrenningstilfellene har størst betydning er innhold av CO i røykgassen. I figur 5 er dette tapet vist for forbrenning av tungolje. Tilsvarende tap ved bruk av andre brensler vil være i samme størrelsesorden ved samme CO- innhold. Figur 5 Tap i forbrenningsvirkningsgraden på grunn av CO-innholdet i røykgassen 3.1.2 Ufullstendig uforbrente partikler: Dette tapet skyldes at brenselpartikler transporteres ut av varm forbrenningssone før de er fullstendig utbrent. Denne transporten foregår enten ved medriving av røykgassen eller ved avtapping av aske fra forbrenningskammer. Ved olje eller gassfyring er dette tapet vanligvis så lite, at det blir neglisjert i beregning av forbrenningsvirkningsgraden. Ved fast brenselfyring kan imidlertid dette tapet være det tapet som har størst betydning for forbrenningsanleggets virkningsgrad. I figur 6 er tap på grunn av ufullstendig forbrente partikler skissert. Diagrammet er basert på at de uforbrente partiklene består av karbon. Hydrogen har en betraktelig større forbrenningshastighet enn karbon og erfaringsmessig vil uforbrente partikler bestå av karbon (kokspartikler). Hvis forbrenningsanlegget har avtapping av faste partikler (støv/aske/slagg) flere steder i systemet bestemmes tapet ved å summere tap fra de enkelte avtappinger ifra figur 6. 9
Page 1 and 2: Energianalyse av et forbrenningsanl
Page 3 and 4: kan indikeres at kostnadene ved en
Page 5 and 6: 2.2 Forbrenningsenhet Forbrenningse
Page 7: de krav som arbeidstilsynet stiller
Page 11 and 12: Figur 7 Røykgasstap som funksjon a
Page 13 and 14: 4 GASSMÅLINGER 4.1 Innledning For
Page 15 and 16: Figur 10: Komponenter i måleoppsti
Page 17: Korrigert til 11% O2, blir dette: (

Energianalyse av et forbrenningsanlegg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?