Energianalyse av et forbrenningsanlegg
Energianalyse av et forbrenningsanlegg Energianalyse av et forbrenningsanlegg
2 FORBRENNINGSANLEGGETS HOVEOKOMPONENTER Et forbrenningsanlegg kan inndeles i følgende hovedkomponenter: • brensellager, - transport og - innmatingssystem (1) • forbrenningsenhet - kjel system (2) • luft- og røykgassystem (3) • regulerings- og alarmsystem I tillegg til hovedkomponentene inngår bygning og system for utnyttelse av produsert energi. Disse forhold blir ikke behandlet i denne sammenheng. I figur 1 er vist en prinsippskisse av et forbrenningsanlegg (avfallsforbrenningsanlegg). (3) (1) (2) Figur 1: Prinsippskisse av et forbrenningsanlegg (avfallsforbrenning). 2.1 Brensellager, - transport og innmatingssystem Lagersystemets utforming er primært avhengig av brenseltype og kan variere fra lagring under åpen himmel (f.eks. kullhauger) til nedgravd tank (f.eks. oljetank). Felles for alle lagersystemene er at de må kunne dekke brenselbehovet over et gitt tidsrom. Dette tidsrommet bestemmes ut fra en vurdering av tilgjengelighet på brenseltransport til forbrenningsanlegget. Ofte dimensjoneres lageret slik at det har en kapasitet på minimum 100 timers drift av anlegg ved fullast. Ved forbrenning av fast brensel benyttes vanligvis en båndtransportør eller skruetransportør for brenseltransport. Innmating til forbrenningssonen foregår ofte gjennom en sluse. Flytende brensel kan pumpes direkte fra lagertank til brennerenhet. Ved fast brenselforbrenning må man være meget kritisk med utforming av brensellager, - transport og - innmatingssystem, da uønsket driftsstans av et anlegg ofte skyldes problemer i disse systemene. 4
2.2 Forbrenningsenhet Forbrenningsenhetens (brennkammer) oppgave er å gi en tilfredsstillende forbrenning. Forbrenningen er primært avhengig av 3 faktorer: • temperaturen som forbrenningen foregår ved • blandingen (miksing eller turbulens) mellom luft (oksygen) og brensel • oppholdstiden i varm forbrenningssone for luft og brensel Generelt kan man si at en økning av en eller flere av disse faktorene medfører en forbedring av forbrenningsresultatet. Brenselets forbrenningstekniske egenskaper er bestemmende for forbrenningsenhetens utforming. 2.3 Kjelsystem Kjelsystemets oppgave er å nyttiggjøre seg røykgassens energiinnhold (varmeinnhold), vanligvis i form av hettvann (varmt vann) eller damp. Det finnes to prinsipielt forskjellige kjeltyper: • Røykrørskjeler • Vannrørskjeler I figur 2 er vist prinsippet for en røykrørskjel. Røykrørskjeler benyttes vanligvis ved mindre forbrenningsanlegg og følgende faktorer er karakteristisk for denne kjeltypen: • kompakt anlegg • betraktelig billigere i innkjøp enn vannrørskjeler • store vannvolumer gir relativt lang oppkjøringstid • manuell rengjøring • begrensninger i trykk og kapasitet pga stort vannvolum Røykrørskjeler leveres vanligvis i størrelser opp til 20 MW og med trykk inntil 10 bar. Figur 2: Røykrørskjel 5
- Page 1 and 2: Energianalyse av et forbrenningsanl
- Page 3: kan indikeres at kostnadene ved en
- Page 7 and 8: de krav som arbeidstilsynet stiller
- Page 9 and 10: η forbr ∑ = 100% − tap på gru
- Page 11 and 12: Figur 7 Røykgasstap som funksjon a
- Page 13 and 14: 4 GASSMÅLINGER 4.1 Innledning For
- Page 15 and 16: Figur 10: Komponenter i måleoppsti
- Page 17: Korrigert til 11% O2, blir dette: (
2 FORBRENNINGSANLEGGETS HOVEOKOMPONENTER<br />
Et <strong>forbrenningsanlegg</strong> kan inndeles i følgende hovedkomponenter:<br />
• brensellager, - transport og - innmatingssystem (1)<br />
• forbrenningsenh<strong>et</strong> - kjel system (2)<br />
• luft- og røykgassystem (3)<br />
• regulerings- og alarmsystem<br />
I tillegg til hovedkomponentene inngår bygning og system for utnyttelse <strong>av</strong> produsert energi.<br />
Disse forhold blir ikke behandl<strong>et</strong> i denne sammenheng. I figur 1 er vist en prinsippskisse <strong>av</strong><br />
<strong>et</strong> <strong>forbrenningsanlegg</strong> (<strong>av</strong>falls<strong>forbrenningsanlegg</strong>).<br />
(3)<br />
(1)<br />
(2)<br />
Figur 1: Prinsippskisse <strong>av</strong> <strong>et</strong> <strong>forbrenningsanlegg</strong> (<strong>av</strong>fallsforbrenning).<br />
2.1 Brensellager, - transport og innmatingssystem<br />
Lagersystem<strong>et</strong>s utforming er primært <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> brenseltype og kan variere fra lagring<br />
under åpen himmel (f.eks. kullhauger) til nedgr<strong>av</strong>d tank (f.eks. olj<strong>et</strong>ank). Felles for alle<br />
lagersystemene er at de må kunne dekke brenselbehov<strong>et</strong> over <strong>et</strong> gitt tidsrom. D<strong>et</strong>te<br />
tidsromm<strong>et</strong> bestemmes ut fra en vurdering <strong>av</strong> tilgjengeligh<strong>et</strong> på brenseltransport til<br />
<strong>forbrenningsanlegg</strong><strong>et</strong>. Ofte dimensjoneres lager<strong>et</strong> slik at d<strong>et</strong> har en kapasit<strong>et</strong> på minimum 100<br />
timers drift <strong>av</strong> anlegg ved fullast.<br />
Ved forbrenning <strong>av</strong> fast brensel benyttes vanligvis en båndtransportør eller skru<strong>et</strong>ransportør<br />
for brenseltransport. Innmating til forbrenningssonen foregår ofte gjennom en sluse. Flytende<br />
brensel kan pumpes direkte fra lagertank til brennerenh<strong>et</strong>. Ved fast brenselforbrenning må<br />
man være meg<strong>et</strong> kritisk med utforming <strong>av</strong> brensellager, - transport og - innmatingssystem, da<br />
uønsk<strong>et</strong> driftsstans <strong>av</strong> <strong>et</strong> anlegg ofte skyldes problemer i disse systemene.<br />
4
Change language