Ledige stillinger - Steinar Rettedal

Kjøreplan: 

Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi 

E-post: gsrettedal@yahoo.no 

Bankkontonummer: 3213 63 20024 

Lund Prestegjeld 

Frist for stoff 

1. sept.. 

10. nov. 

Ut ca. 

uke 40 

uke 50 

Lund og Heskestad 

Nr. 

3-2010 

4-2010 

Menighetsblad 

Nettversjon: www.menighetsblad.no 

Redaksjon Arne Lindland 

og Layout: Stein Rettedal 

Trykk: Hegland Trykk A/S 

Forsidebilde: Tjæreblomst, S.R. 

Baksidebilde: Strandnelik, S.R. 

Sidsel van der Hagen 

Organist 

Tlf. privat: 408 41 402 

organisten@lund.kommune.no 

Vidar Bogstad 

Kirkeverge og kateket 

Trefftid: tirs. kl.10.00-12.00 

og tors. kl.10.00-12.00 

Tlf. privat: 51 40 13 71 / 467 80 741 

kirkevergen@lund.kommune.no 

Mari Brennsæter 

Menighetspedag i trosopplæring 

Tlf. 51 40 16 63 /414 08 820 

Knut Svenning 

Sokneprest 


og tors. kl.17.00-18.00 

Tlf. privat: 51 40 30 86 / 906 93 119 

soknepresten@lund.kommune.no 

Rolf Petter Eriksen 

Kateket 


og ons. kl.10.00-12.00 

Tlf. privat: 51 40 22 62 

kateketen@lund.kommune.no 

Karen Egeland 

Sekretær 

Tlf. privat: 51 40 18 08 / 909 96 090 

menighetssekretaeren@lund.kommune.no 

Åsmund Drivenes 

Ettåring 

Tlf. 911 65 391 

ettaaringen@lund.kommune.no 

aasmund_drivenes@live.no 

Edith Sandsmark 

Klokker, Heskestad 

tlf. privat: 51 40 09 26 

Tone S. Skjærpe 

Kirketjener Heskestad 

Tlf. privat: 51 40 08 21 

Gretlies Rusdal 

Kirketjener Lund 

tlf. privat: 51 40 23 66 

Magnus Stenberg 

Kirkegårdsarbeider 

Tlf. privat: 51 40 22 47 

DEN NORSKE KIRKE 

Lund Prestegjeld 

www.dalane.kirken.no 

Besøksadresse: Moiveien 7, 4460 Moi 

Postadresse: Moiveien 9, 4460 Moi 

E-post: menighetssekretaeren@lund.kommune.no 

KIRKEKONTORET 

Betjent man.- tors. kl. 08.30-12.30 og 

tors. kl. 17.00-18.00 

Tlf. 51 40 49 00. Faks. 51 40 49 01 

LUND SOKN 

Lund kirke: tlf. 51 40 30 41 

Klokker ved vigsel og gravferd: 

Rolf Eriksen, tlf. 51 40 22 62 

Menighetsrådsleder: 

Aud Asmervik Eriksen, tlf. 51 40 22 62 

HESKESTAD SOKN 

Heskestad kyrkje: tlf. 51 40 09 51 

Klokkar: Edith Sandsmark, 

tlf. 51 40 09 26 

Klokkar ved gravferd: 

Rolf Petter Eriksen, tlf. 51 40 22 62 

Soknerådsleder: 

Bjørg Skjærpe tlf. 51 40 09 23 

LUND KIRKELIGE FELLESRÅD 

Leder: Kjell Erfjord 

tlf. 51 40 18 49, 913 55 077 

KIRKESKYSS TIL 

GUDSTJENESTENE: 

Heskestad kyrkje: 

Dei som ønskjer skyss til gudsteneste 

må melde frå til Lund kyrkjekontor, 

tlf. 51 40 49 00, innan torsdagen før 

gudstenesta. 

Lund kirke: 

tlf. 51 40 30 41 mellom 

kl. 10.00 - 10.15 samme dag. 

KIRKESKYSSEN ER GRATIS! 

AKTUELLE KONTONUMMER: 

Lund Menighetsenter: 

bankkonto: 3213 09 30017 

Lund Givertjeneste: 

bankkonto: 3213 63 19875 

Heskestad Givarteneste: 

bankkonto: 3213 20 13925 

Lund Menighetskasse: 

bankkonto: 3213 63 20040 

Misjonsprosjekt Lund: 

bankkonto: 8220 02 85030 

Misjonsprosjekt Heskestad: 

bankkonto: 3000 15 47107 

Hva skal du gjøre i ferien? Det spørsmålet 

har jeg enten fått fra andre eller 

stilt meg selv hvert eneste år. For jeg 

skal vel gjøre noe? Eller skal jeg bare 

ta dagene som de kommer? Jeg synes 

det er et gode å arbeide og godt å ha fri. 

De fleste av oss tror jeg setter pris på 

denne vekslingen mellom forpliktelse 

og fritid. I alle fall gleder jeg meg til 

ferien. 

Et kall til å være prest er i prinsippet 

en forpliktelse på livstid. Det følger en 

ordinasjon med og et høytidelig løfte 

om å gjøre sin tjeneste i troskap, ved 

den nåde Gud vil gi. Når alt kommer 

til alt er det nåden som er det bærende 

elementet i alt. Mange års erfaring og 

en sunn selverkjennelse gir hjelp til å 

se det. Men når jeg som arbeidstaker 

har ferie, har jeg likevel et kall som er 

større og mer forpliktende enn selve 

arbeidsforholdet, slik jeg ser det. Men 

hvordan er det med deg og ditt prestekall? 

- Jeg er da ikke prest og har ingen slik 

forpliktelse, vil du kanskje si. På sett og 

vis er dette både feil og rett på en gang. 

Apostelen Peter skriver: «Men dere er 

en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, 

et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, 

for at dere skal forkynne hans 

storverk, han som kalte dere fra mørket 

til sitt underfulle lys.» 1Pet 2,9. 

Dette nevnte presteskapet kalles for det 

allmenne prestedømmet. 

Det allmenne prestedømmet handler 

om at alle kristne er forpliktet og med 

i en større sammenheng enn vi kanskje 

ser til daglig. Det er sagt av Martin 

Luther: «Vi er alle prester, men vi 

er ikke alle sokneprester». På norsk er 

ordet for prest og ordet for menighetsprest 

til forveksling likt, men på Bibelens 

originalspråk brukes det ulike ord 

og dreier seg om ulike saker. 

Ordet for prest i det allmenne prestedømmet 

er det samme som brukes om 

prestene i det gamle Israel. De hadde 

som privilegium å leve nær til Gud i 

tjeneste med bønn og ofringer. Vårt privilegium 

er at vi får leve nær til Herren 

i takk og bønn og tjeneste. Vi ofrer ikke 

lenger dyr og matvarer som de gamle 

prestene, men i fellesskap bringer vi 

fram vår lovsang og takk til han som 

gav livet sitt for oss. 

Til forskjell fra dette er vårt ord for menighetsprest 

en fornorskning av første 

del av det greske ordet «presbyteros» 

som betyr «eldste», og sammen med 

andre ord for presteembetet handler det 

om å være menighetens åndelige leder, 

tilsynsmann og hyrde. Presteembetet 

har sitt utgangspunkt i apostelembetet 

og er forbeholdt noen få, mens det 

allmenne gjelder absolutt alle som er 

kristne. 

Nå ligger sommeren foran oss med forhåpentligvis 

rolige dager og noen ukers 

ferie. Ferien kan også være en fin tid 

til å tenke gjennom og søke Gud i hva 

han vil med ditt medlemskap i det allmenne 

prestedømmet. Kanskje svaret 

vil foreligge først til høsten. I alle fall 

er det slik at Herren har bruk for også 

deg som ikke per i dag kjenner din oppgave 

i menighet og kirke. Så er det slik 

at i all tjeneste for Jesus må nåden være 

det bærende element. Det er bare slik vi 

kan ha frimodighet til å si ja når Herren 

kaller. Hører gjerne fra deg til høsten. 

2 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2010 3 

Tekst: Arne Linland 

Sorger og gleder på 

I vinter har Sana Asylmottak på 

Moi fått en del oppmerksomhet 

på grunn av enkelte episoder 

der beboere har vært involvert. 

Unni K. Mydland er daglig leder 

av mottaket. 

Hvordan har det vært for deg å være 

leder av mottaket i denne perioden? 

Det har vært veldig utfordrende. Selv 

om jeg har vært med på mottaket fra 

oppstarten i 2002 og har vært leder siden 

2006, har det vært nye situasjoner 

og nye områder vi har blitt utfordret 

på. På tross av uheldige episoder har 

jeg hatt mange fine samtaler om situasjonen, 

og de aller fleste samtalene har 

vært positive. Jeg er forundret over 

hvor mye godvilje folk har hatt når situasjonen 

har vært vanskelig for mottaket 

og for nabolaget. 

Hva er årsaken til episodene 

i vinter? 

Vi har fått spesielle utfordringer fra 

UDI. Sammensetningen av beboermassen 

har vært krevende. Flere venter på 

oppholdstillatelsen i mange år. Og når 

de får opphold venter de i mange måneder 

på bosetting i kommune. Mange 

kommer med tung bagasje og ødelagte 

liv og ventingen gjør situasjonen verre. 

Noen får avslag, men de har det likevel 

bedre her enn i hjemlandet og ønsker å 

bli her. Noe av årsaken kan nok være 

tilfeldigheter, men det jeg har nevnt har 

nok hatt betydning for episodene. Vi 

4 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2010 

SANA Asylmottak 

ønsker å hindre at slike episoder skjer, 

men vi kan aldri ha helt kontroll over 

andre mennesker. Nå har vi en beboermasse 

som nok er mye mer stabil. Det 

er en forholdsvis stor utskiftning hvert 

år, ca 65 % av det totale antall på 120. 

Vi ønsker oss familier som vanligvis er 

roligere enn enslige beboere, men det 

ønsker alle mottak. 

Det har vært skrevet en del om mottaket. 

Hvordan har dette virket inn 

på dere ansatte og på beboerne? 

Vi ansatte vil alltid leve som en buffer 

mellom beboere og lokalsamfunnet. 

Alt som er skrevet har ikke vært 

korrekt. De fleste problemene løser 

vi internt før de eskalerer. Vi tar opp 

problemene på informasjonsmøtene og 

belyser ulike sider slik at beboerne kan 

forstå lokalsamfunnet og vår kultur. 

Beboerne synes det er leit med negativ 

omtale. 

ØNSKER KONTAKT MED 

LOKALBEFOLKNINGEN 

Beboerne ønsker mer kontakt med folk 

i nærmiljøet. Mange kommer fra varmere 

samfunn der det er vanlig å hilse 

på hverandre når folk møtes på gata. 

Noen asylanter har vært skuffet over å 

ikke ha fått kontakt og smil fra nordmenn 

de møter. 

Beboerne er ulike mennesker med ulike 

behov, men en del kunne nok tenkt seg 

venner utenfor mottaket. Flere barn har 

venner i nabolaget, og da blir det også 

naturlig at foreldrene til barna har kontakt. 

Dessverre er det ofte de enslige 

som faller utenfor og som ikke så lett 

får seg venner. Noen sier de har følelsen 

av at det er ok at de er her, bare de 

holder seg for seg selv. 

Hva er det største hinderet for at lokalbefolkningen 

får kontakt med beboerne? 

For de som ønsker seg kontakt er det 

ingen barrierer. Vi i personalet er vanlige 

”Moiere” og klarer oss rimelig godt i 

det daglige. Språket er ikke noen barriere 

og det er mye vi kan gjøre sammen 

med få ord. 

Flere Moiere har etablert vennskap 

med asylsøkerne opp igjennom årene. 

Men så skjer det at de aller fleste forlater 

Moi, enten ved å reise ut av landet 

eller bli bosatt i en annen kommune. 

Tap av venner skaper sorg hos de som 

stiller seg disponible for vennskap. 

Dette gjelder både barn og voksne. Og 

mange tap gjør at man til slutt ikke lenger 

orker å engasjerer seg. Dette er en 

naturlig prosess. Men flere har kontakt 

med sine venner, også etter at de har 

reist til hjemlandet. Og så er det stadig 

nye kjekke asylsøkere som kommer til 

mottaket og ønsker seg venner. så ingen 

må være redde for å ta kontakt med oss 

hvis de ønsker et spennende vennskap, 

som også kan vare livet ut. 

Hva har vinterens utfordringer gjort 

med deg som person? 

Som leder har jeg fått ta nye steg gjennom 

de store utfordringene som har 

skjedd. Samtidig har vi oppdaget at 

det er veldig mye hjelp og godvilje i 

UDI, statlige og kommunale etater med 

ordfører i spissen. Det er godt å føle at 

vi som personale ikke står alene og det 

Unni Mydland 

Daglig leder 

Foto: SR 

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2010 

5

har vært fantastisk å ha så gode samarbeidspartnere. 

Det har vært en styrke. 

Hvorfor begynte du å arbeide på 

Sana? 

Jeg fikk tilbud om jobb svarer Unni og 

så ler hun hjertelig. Jeg er veldig glad 

i mennesker og i denne jobben kommer 

vi ganske tett innpå dem. Det å 

stå sammen med mennesker i gleder og 

sorger er spesielt. Ingen dager er like 

og vi vet aldri hva dagen vil bringe. 

I tillegg har vi et fantastisk personale 

og vi gleder oss til hver dag på arbeid. 

Også i vinter, kanskje bortsett fra et par 

av de verste dagene. 

DET ER VIKTIG AT DE FØLER 

DE BLIR HØRT 

De største utfordringene i jobben er 

nok samtaler med de ulike menneskene 

og møte dem på deres plan. Alle trenger 

noen godord og det er viktig å la de 

gå ut av kontoret med en oppmuntring. 

Noen har livskriser som vi må vandre 

sammen med dem i. Det å møte krisene 

i hvert menneske kan være slitende. 

Samtidig er det mange ønsker og behov. 

Når noen har det vanskelig gir dette seg 

ofte utslag i ønsker om materielle goder 

eller noe annet de ikke har. Vi kan ikke 

alltid tilfredsstille disse ønskene, men 

da er det viktig at de kan gå fra samtalen 

og føle at de er blitt hørt. 

Har det noen betydning i jobben at 

du er kristen? 

For meg har det stor betydning at Gud 

er med meg hver eneste dag og det er en 

nødvendighet i mitt liv og spesielt når 

det stormer. Gud er nær meg når jeg 

våkner om morgenen, og når jeg legger 

meg om kvelden. Gjennom hele dagen 

snakker jeg med han om de vanskelige 

tingene. Det er mye godt i alle mennesker 

og de som ikke er kristne kan 

gjøre en like god jobb som meg. Men 

vi har en del kristne beboere i mottaket, 

omtrent halvparten, og de få kanskje en 

litt annen opplevelse fordi de føler vi at 

vi står sammen. 

Vi har mange kristne fra Eritrea og ortodokse 

serbere på Sana. Mange fra 

Eritrea går på Sion og andre går i kirken. 

Lund Kirke har lagt til rette for at 

de ortodokse kan ha messe i kirken. Det 

er vi veldig takknemlige for. 

TROEN GIR MEG TRYGGHET 

Hvorfor er egentlig du kristen? 

Jeg vokste opp i et kristen hjem og en 

kristen menighet. Jeg tok tidlig et bevisst 

valg og det var derfor naturlig å 

fortsette som den jeg var. Jesus betyr 

noe for meg. Jeg føler jeg har Den Hellige 

Ånd med i hverdagen. Jeg føler at 

jeg kan be om ulike ting og få bønnesvar. 

Samtidig gir det meg en trygghet. 

Tvilen kommer til meg som til alle 

mennesker: Hvem er Gud, jeg kan ikke 

se han, er Bibelen sann, hvorfor er ikke 

en annen religion like riktig? Men når 

jeg kjenner at Gud lever i meg, fjerner 

dette tvilen. Jeg har ikke strevd så mye 

med tvil, kanskje fordi jeg ikke har møtt 

så vanskelige ting i livet Mye motgang 

kan nok føre til behov for svar på man- 

Foto: SR 

ge spørsmål, og sette troen på prøve. 

Troen er en stor del av meg og mitt liv. 

Jeg kan glede meg veldig over skaperverket 

og over mennesker. Jeg elsker 

menigheten og lovsangen og dette er en 

enorm stor del av livet mitt. 

JEG ER SÅ BARNSLIG AT JEG 

TROR GUD HØRER MEG 

Hva betyr den kristne tro i dagliglivet 

og hvordan praktiserer du troen? 

Fritida mi dreier seg veldig mye om 

aktiviteter i menigheten. Jeg er veldig 

glad i misjon og bruker andre evner på 

”Når jeg kjenner at Gud lever i meg, 

fjerner dette tvilen” 

ulike områder i menigheten og tar et 

tak der det trengs. Min nære familie 

og stor-familie er også en del av menigheten. 

Jeg snakker mye med Gud i 

hverdagen. Når jeg holder på med noe 

småprater jeg på et vis med Gud. Jeg er 

så barnslig at jeg tror Gud hører meg. 

Beboerne tilhører ulike religioner. 

Hvilke tanker har dette gitt deg i forhold 

til din tro? 

Andre mennesker har vokst opp i en annen 

type tro enn min kristne tro. For 

dem er det like rett å tro på sin Gud som 

det er for meg. Alle mennesker har like 

stor verdi og Gud elsker alle. Jeg har 

fått mer innsikt i andre religioner, men 

det har ikke endret mitt ståsted. 

Du er sikkert i kontakt med mange 

mennesker som har opplevd store 

utfordringer tidligere i livet og som 

trenger stor støtte og hjelp. Klarer 

dere å hjelpe alle? 

Det gjør vi nok ikke. Det er stor forskjell 

på hva slags hjelp ulike mennesker 

trenger og noen gjør seg mer 

utilgjengelige for hjelp og de kommer 

i skyggen av andre som krever mer 

oppmerksomhet. Noen kunne vi fulgt 

opp 24 timer i døgnet, men det har vi 

ikke kapasitet til. Mange har dyp problematikk 

og trenger profesjonell hjelp 

fra helsetjenesten. Her vil vi berømme 

helsestasjonen og legekontoret for 

masse tålmodighet og utrettelig hjelp. 

Barnvernet er også positivt engasjert i 

noen av barna våre, og skolene gjør en 

fantastisk jobb. 

Hvordan oppleves det når noen får 

avslag på opphold og må reise fra 

landet? 

Det har vi opplevd mange ganger og det 

blir på en måte en rutine selv om mennesker 

aldri blir en rutine. Det er vondt 

når de har satt all sin lit på å få være her 

i landet. Mange drømmer blir knust. 

Noen velger å reise selv, mens andre 

velger å bli. Vi må distansere oss, men 

samtidig legge til rette for at beboerne 

skal kunne takle sine utfordringer. Sorger 

og gleder går hånd i hånd på Sana. 

Noen får opphold og noen får avslag og 

vi skal leve midt imellom dette. Vi skal 

være nær den som er lei seg og i neste 

omgang juble sammen med dem som er 

glad. Det skjer at noen får avslag og 

opphold samtidig og da må vi prøve å 

være skånsomme overfor dem som har 

fått avslag. Mye glede kan gjøre sorgen 

enda større og vi må prøve å ta hensyn. 

Er det noe vi i lokalmiljøet kan hjelpe 

dere og beboerne med? 

Det hadde vært veldig hyggelig hvis 

noen ønsket å bli kjent med beboerne 

våre. Vi har kvinnegrupper og mannskafé 

og ulike aktiviteter som fotball, 

svømming og litt aktivitet om kveldene 

for damene som kan brukes som et 

treffsted med lokalbefolkningen. Men 

det er også mulig å bare komme innom 

på dagtid eller kveldstid for å slå av en 

prat. Vi har også flerkulturelle kvelder 

hvor det er plass til mange flere. Rotary 

har gjort en kjempeinnsats i flere år for 

å skape møteplasser mellom beboere 

og Moi’ere. Vi oppmuntrer beboerne 

til å delta i ulike organisasjoner og menigheter. 

Det er fint når vi får spesielle 

invitasjoner. 

Friluftsaktiviteter og turer er veldig 

populært. Vi har vært med ordføreren 

og Dalane Friluftsråd på tur og får ofte 

være med LuMok på arrangementer. 

Ståle og Rani er bare fantastisk inkluderende 

med beboerne våre. 

HVIS DET ER HJERTEROM SÅ 

BARE INNTA OSS 

Vi setter stor pris på invitasjoner fra 

menigheter og det kommer nok flest når 

det blir lagt opp til at asylsøkere blir invitert. 

Tidligere har vi hatt en dame fra 

Lund Kirke som trofast har vært med 

kvinnene på kvinnekafeen en gang pr 

uke. Det er så flott når noen bryr seg! 

Det betyr mye for damene å bli kjent 

med helt vanlige damer utenfor mottaket. 

På 17. mai i fjor fikk Sana stille 

eget lag i konkurranser og det var veldig 

populært. 

Det er flott at misjonsmarka kommer til 

Norge. Vi har drevet misjon i utlandet 

lenge, men nå er de her hos oss. Hvis 

det finns hjerterom og nestekjærlighet 

så bare innta oss. Hvis noen lurer på 

hva de kan bidra med så må de bare ta 

kontakt med personalet på Sana. 

Alle mennesker har stor verdi for Gud 

og vi stiller likt. Vi har en veldig stor 

spennvidde i menneskene, men Guds 

kjærlighet er her for alle. Spesielt gjelder 

dette for mennesker som er i krise 

og de trenger noen som ser dem og bryr 

seg. De alle fleste er ikke farlige! 


Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2010 7 

Foto: SR

Heskestad: 

Gunn-Hild Skjærpe 

Torill Yvone Sørskog 

Lars-Erik Dybing 

Kaj-Owe Hovland 

Stian Ueland 

Leif Erik Vestbøstad 

Frode Øglend 

Konfirmert 2010 

Moi: Hovsherad: 

Maren Støre Bjørgsvik 

Inger Beathe Navrestad 

Louise Brøndum Rosenblad 

Sondre Skåland Eike 

Jone Haukland 

Andre Mydland Kjellesvik 

Joakim Pettersen Mangersnes 

Stian Skåland Gilberg 

Anders Skåland 

Ida Sofie Hamre Halvorsen 

Janne Rasmussen Klungland 

Lisa Margrethe Mydland 

Skarås 

Ole Magnus Egeland 

Tomas Nordli 

Simen Jørgen Orlin 

David Antonio Åvedal 

Eivind Egeland 

Espen Hamre 

Marianne Drivenes 

Astrid Skåland 

Johannes Egeland Stock 

Hans-Magne Røyland Steinberg 

Edward Mæland Winther 

Lotta Hove 

Helene Surdal 

Takk til konfirmantene for god innsats ved fasteaksjonen! 

Det ble rekordinnsamling totalt sett. Moi: kr. 23110,50. Hovsherad: kr. 8312,50, og Heskestad kr. 6842,50. Tilsammen kr. 38265,50. På 

landsbasis kom det inn over 30 mill. kroner, og det er også rekord. 

Foto: S.R. 



Foto: S.R. 

Foto: S.R.

10 

Hei! 

Hva betyr ordet hei? Tja, det er bare hei 

vil nok mange si. Det ligger nok i samme 

kategori som god morgen, god dag osv. 

og disse ordene vet vi hva betyr, men hei? 

Få vet nok hva det egentlig betyr, men et 

hei er likevel et ord med stor betydning 

for oss mennesker i Norge. 

Et hei betyr at vi ser et annet menneske 

og det andre mennesket forstår at det blir 

sett. Det å bli sett gir en visshet om at vi 

betyr noe, og det at vi føler vi ikke blir 

sett kan føre til problemer med vår egen 

selvfølelse. 

Leder av Sana asylmottak, Unni Mydland, 

forteller at mange av deres beboere 

kommer fra andre kulturer med mer 

varme der folk hilser på hverandre. Kanskje 

vi også kan bli flinkere til å si hei? 

Det koster egentlig veldig lite og betyr så 

veldig mye. Kanskje vi kan starte en heibølge 

i Vakre Lund? 

For en stund siden hørte jeg i radioen at 

i forbindelse med at Cittaslowbyen Levanger 

blir 1000 år snart, så ønsket de å 

innføre hilseplikt. Typisk norsk påbud vil 

mange si. Vi kan synes at hilseplikt er 

sært, men det ligger bak et ønske om mer 

varme i vårt samfunn. Og ikke minst tror 

jeg at forslagstilleren har sett hvor viktig 

det er at vi ser hverandre og at vi blir sett. 

I Inderøy kommune har de et hilseprosjekt 

som heter ”Hilseprosjektet hei”. 

Kanskje du heller ikke har tenkt over hvor 

viktig et hei er. Noen mennesker har sikkert 

gått rundt i kommunen i mange dager 

uten at noen har sagt hei til dem. Et 

hei kan også bli begynnelsen til en samtale. 

Og jo flere ganger du sier hei til et 

menneske når du treffer det, jo nærmere 

kommer du mennesket og kan starte en 

samtale. Tenk hvis vi kunne sette i gang 

en heibølge. Blir du med? 

Arne Lindland 

TILGIVELSE 

Brev til en dødsdømt mann, skrevet 

av faren til mannen som fangen 

hadde myrdet. 

Du blir antageligvis overrasket ovar at 

nettopp jeg skriver til deg, men jeg ber 

deg om at du leser brevet i sin helhet og 

at du tar mine ord på alvor. Som far til den 

mannen du tok livet av, har jeg noe svært 

viktigi å si deg. 

Jeg tilgir deg. Av hele mitt hjerte tilgir jeg 

deg. Dette kan kanskje være vansskelig for 

deg å tro på, men det er virkelig sant. Jeg 

var til stede under rettsaken da du tilsto 

forbrytelsen, og jeg tilga deg umiddelbart. 

Jeg kan bare håpe at du tar imot min tilgivelse. 

Jeg er også glad for at jeg får være den 

som kommer med de gode nyhetene til 

deg. Jeg har nemlig snakket med aktor, og 

har kunnet vise til at selv om du er skyldig 

i forbrytelsen, så er titalen mot deg ugyldig. 

Dødsdommen er derfor opphevet, og 

fra og med i dag er du en fri mann. 

Dette er likevel ikke alt jeg har å si. Jeg vil 

også gi deg et tilbud. Du skjønner det, jeg 

hadde bare ett barn. Men jeg vil gjernde 

dele livet mitt og rikdommene mine med 

noen. Derfor lurer jeg å om du vil bli mitt 

adoptivbarn? 

Jeg kan forstå at dette virker underlig for 

deg – mange i mine omgivelser har lurt på 

om jeg har mistet helt forstanden. Men tro 

meg, jeg har tenkt igjennom dette svært 

grundig, og jeg tror at du er verdt det. 

Mange har kalt meg gal som er villig til å 

gjøre alt dette for deg. Du er tross alt en av 

dem som kostet min sønn livet. Men det 

jeg gjør, det gjør jeg av kjærlighet. 

De aller varmeste hilsener 

Gud 

Fra boka Alltid elsket av 

Kristina Reftel 

Tekst: 

Her om dagen var jeg på ”chat”, bibelgruppa 

jeg går i. Kveldens tema var forventningspress, 

og det fikk meg til å tenke litt. 

Forventningspress 

er noe alle utsettes for. Går du på skolen, 

så forventer lærerne at du skal jobbe flittig 

med skolearbeidet, mens enkelte medelever 

forventer at du driter i skolen. Mange venner, 

spesielt blant jenter, forventer at du har 

de riktige klærne, langt hår og fin sminke. 

Dette gjør at mange blir veldig opptatt av 

hvordan de ser ut, hva de har på seg og ikke 

minst hvor tykke eller tynne de er! Dette 

fører ofte til dårlig selvtillit, noe jeg velger 

å tro at de fleste har slitt med i større eller 

mindre grad av livet sitt. 

Man blir og påvirket av alt man ser på TV 

og i blader! Alle vil se ut som de ”perfekte” 

menneskene på framsiden av bladene. Husk 

at de fleste av disse bildene er redigerte! De 

fleste bladene inneholder jo også et eller flere 

tips til hvordan man kan slanke seg. Men 

er dette gode tips? Eller er det bare tips som 

gjør at folk blir enda mer kroppsfikserte? 

Perfekt 

Mange, spesielt unge jenter, velger å ty til 

dietter og ekstreme treningsprogram. De 

vil alltid bli tynnere, bare et par kilo til, så 

er jeg perfekt! Dette gjør at mange utvikler 

spiseforstyrrelser. Og da spør jeg, skal virkelig 

utseende ha så mye å bety? Skal utseende 

være så viktig at folk skal bli syke bare 

for å bli ”perfekte”? Og blir man i grunnen 

lykkelig av å være pen? Statistisk sett så er 

den viktigste faktoren for å bli lykkelig det 

å ha gode og støttende folk rundt seg. 

Oppmuntring 

Det er viktig at vi er stiller opp og støtter 

hverandre. Det koster ingenting å gi et lite 

kompliment til venner og kjente! Kanskje 

det er akkurat det som skal til for at den 

Guro Salvesen 

Foto: SR 

Vær 

STOLT 

av deg selv 

personen skal bli litt mer fornøyd med seg 

selv? 

Alle har et talent 

Andre ting som gjør at folk kanskje blir 

misfornøyde med seg selv, kan være at 

de tror de ikke har noe talent. Vel, da skal 

jeg fortelle deg noe, jeg tror at alle har et 

talent! Alle har fått en nådegave fra Gud! 

Noen av dem er bare mer synlig enn andre. 

Noen kan spille fotball, andre er musikalske, 

men det er jo ikke bare dette som regnes 

som talenter eller nådegaver. Kanskje 

akkurat DU er supergod til å lytte, eller 

kjempeflink til å snakke med folk! Kanskje 

du er spesielt flink til å se når folk ikke har 

det bra, og kanskje du er flink til å dra med 

deg folk som havner litt utenfor? Kanskje 

du har et kjempetalent for å argumentere og 

stå for din sak, eller kanskje du er flink til å 

tale eller holde foredrag? Kanskje du er en 

blivende forfatter, hva vet vel jeg? Men en 

ting er jeg sikker på, alle har en egenskap 

som skiller seg ut! Og jeg unner deg virkelig 

å finne ut hva din egenskap er! 

”Herren din Gud er hos deg, han er en 

helt som har makt til å frelse. Han gleder 

og fryder seg over deg, og gir deg på ny sin 

kjærlighet!” Sef.3.17 

Herren gleder seg over deg 

uansett hvordan du ser ut, uansett hvem du 

er! Han elsker deg, fordi du er skapt perfekt 

i hans bilde! Husk at du er vakker, at 

du er perfekt akkurat som den personen du 

er! Ikke la andre herse med selvbildet ditt, 

husk at all verdens sminke kan aldri utkonkurrere 

skjønnheten som kommer innenfra. 

Ingenting kan gjøre deg penere, med mindre 

du klarer og virkelig være fornøyd med 

å være deg selv, akkurat slik som du er! 

Vær stolt av deg selv! 

11

Tekst og foto: 

Arne Lindland 

Jon Aarsland er 

leder av Familievernkontoret 

i Egersund 

og møter mange 

mennesker som har 

problemer i samlivet. 

I dette intervjuet 

kommer han med en 

del tanker og råd for 

et bedre samliv. 

Siden 2001 har over 10 000 ekteskap 

endt i skilsmisse hvert år. Skilsmisser 

i prosent av antall giftemål har i 

samme tidsrom vært over 40 %. Er 

ekteskapet foreldet? 

Nei. 70 % av ekteskapene varer faktisk 

livet ut. Men statistikk kan brukes 

på ulike måter og vi ønsker å fokusere 

på at de fleste ekteskapene faktisk ikke 

fører til skilsmisse. For barn er ekteskapet 

en trygghet og det vil jeg også si 

for voksne. I forhold til forutsigbarhet 

og arv er det ingenting som kan måle 

seg med ekteskapet. Vi kan diskutere 

hvordan vi skal definere et ekteskap, er 

det når noen har vært i kirka, er det når 

noen har fått felles adresse i folkeregisteret 

eller skrevet samboerkontrakt? 

Uansett så er et tradisjonelt ekteskap 

det mest stabile. Dette kan muligens 

skyldes at ekteskapet er som regel veloverveid 

og seremonien er høytidelig. 

Halvparten av fødte barn i dag fødes 

utenfor ekteskap. 

Vi har mest arbeid med parforhold, 

men vi spør også om vi skal snakke 

med barna når forhold brytes. Når vi 

har kontakt med ungdom på videregående 

skoler møter vi alltid ungdommer 

som sliter etter at foreldrene har gått 

fra hverandre. Spesielt jenter sliter og 

dette fører til en del depresjoner. De 

sliter nok mer enn gutter når de skal bo 

en stund hos far og en stund hos mor. 

DET ER SAMFUNNSØKONO- 

MISK Å HINDRE SKILSMISSER 

Når foreldrene er i konflikt ser vi at 

barna lider og hvis foreldrene fortsetter 

å sloss etter bruddet øker dette problemene. 

Det sies at Barnevernet har for 

mye å gjøre, men vi bør sette fokus på 

hvordan vi kan forebygge i større grad. 

Ved å styrke familien og foreldreskapet 

kan vi forebygge mye. Jo tidligere vi 

kan sette inn forebyggende tiltak i forhold, 

jo bedre er muligheten for å redde 

et forhold. Staten har tidligere støttet 

samlivskurs i norske kommuner (Godt 

Samliv) og disse har vist seg å ha god 

effekt. Nå har staten trukket tilbake 

denne støtten og veldig mange kommuner 

har valgt dem bort fordi de ikke 

tar seg råd. Men hva koster egentlig en 

skilsmisse for samfunnet og ikke minst 

familiene? Barneombudet Reidar Hjermann 

har gått sterkt ut og han mener 

det norske samfunnet ikke har skjønt 

hvor lønnsomt det er å hindre skilsmisser 

når støtten til slike kurs blir trukket 

tilbake. Forskning viser at barn som lever 

sammen med mor og far har mindre 

adferdsproblemer, høyere utdannelse 

og de drikker mindre enn barn til foreldre 

som har gått fra hverandre. 

Stabiliteten i et ekteskap går i sykluser. 

Forskning viser at i de 7 første år 

av et ekteskap ryker mange forhold. Så 

følger 7 litt mer stabile år før det kommer 

7 mer ustabile år. Bakgrunnen for 

dette har nok noe med alderen på barna 

og hvilke utfordringer dette gir. Vi bør 

være oppmerksomme på dette og sette 

inn tiltak for å beholde samholdet ekteskapet 

ut. 

DAGENS DAMER ØNSKER IKKE 

EN DAUSKOLLING TIL MANN 

Hvordan kan vi styrke familien i 

hverdagen? 

For noen kan det være å gå en tur i uka, 

mens for andre er det viktig å dele praktiske 

ting slik at vi ser at vi drar lasset 

sammen. Det kan også være lurt for de 

fleste par å reise bort et par helger i året 

sammen. I dag forventer mange damer 

at menn skal ta del i praktiske gjøremål. 

Vi menn må være flinke til å ta et initiativ 

og selv se hva som trengs å gjøre 

i huset. Dagens damer ønsker ikke en 

”dauskolling” av en mann som ikke kan 

ta støvsugeren eller skifte bleier av eget 

initiativ. Jeg tror ikke vi menn har de 

samme forventningene til damene og 

EKTESKAPET 

utgått på dato? 

det er nok damene som har forandret 

seg mest de siste årene. Vi menn ønsker 

å ta del i arbeidsoppgavene, men 

vi må gjøre det på våre premisser og 

damene må la oss få lov til det uten å 

korrigere oss på at vi ikke gjør ting slik 

de vil vi skal gjøre dem. 

Alle samfunn har sin måte å innrette 

familielivet på og vi har vår måte for 

å skape trygghet. Det er familien sitt 

ansvar, selv om samfunnet på mange 

områder har overtatt en del av disse 

oppgavene, spesielt overfor de eldre. 

En stor fare i ekteskapet er at vi tar 

hverandre som selvsagt og glemmer å 

snakke om vanlige dagligdagse ting. 

Så treffer vi kanskje en eller ei som er 

så fantastisk å snakke med, men da har 

vi sannsynligvis glemt at vår partner 

også var fantastisk å snakke med den 

første tida. Vi må pleie vennskapet. 

Kvinner går ofte ut av et forhold fordi 

de er leie, menn fordi de har funnet seg 

en ny. Dette bekreftes ved at ca.90 % 

av de som tar ut separasjon er damer. 

De har prøvd å få til endring over tid, 

men ikke klart det, og så tar de det endelige 

skrittet i forhold til å gå. Menn 

sliter ofte mer etter en separasjon og 

bakgrunnen for dette er nok fordi han 

er mer uforberedt på et brudd. Kvinner 

har også som regel større sosial kontakt 

rundt seg. Belastninger i livet som syk- 

dom, arbeidsledighet osv. kan også føre 

til brudd og i slike situasjoner skal vi 

være ekstra varsomme. Det er også en 

samfunnstrend at hvis vi ikke føler vi 

får ut nok av ekteskapet så trekker vi 

oss ut i stedet for å holde på ekteskapet 

selv om ting i perioder butter litt i 

mot. Et par i 90 årene ble en gang spurt 

“Vi må pleie kjærligheten” 

om de aldri hadde tenkt på skilsmisse. 

”Nei, ikke skilsmisse, men heller drap”, 

svarte mannen. Det sier kanskje litt om 

at synet på ekteskapet som institusjon 

har forandret seg noe. 

TILGIVELSE ER IKKE NOE VI 

KAN KREVE, DET ER NOE VI 

GIR 

Det er viktig å vise takknemlighet og 

det er viktig å kunne si unnskyld, men 

et unnskyld må også føre til at adferden 

blir forandret. Faren er hvis et unnskyld 

blir noe vi sier og så fortsette vi med 

samme handling rundt neste sving. Det 

er viktig å kunne tilgi. Men tilgivelse 

er ikke noe vi kan kreve. Tilgivelse er 

noe vi gir. En fare med tilgivelse er at 

det blir lagt lokk på det som har skjedd 

og ikke snakket om. Vi kan tilgi når vi 

er klare for det og den andre part må 

ikke be om det eller kreve det. 

Vi menn kan nok med fordel være 

litt mer romantiske. Damene våre liker 

det og de liker å bli satt pris på i 

hverdagen ved at de for eksempel får 

blomster. Jenter i dag drømmer om å 

bli fridd til, selv om de ønsker likestilling 

på de fleste områdene. Godord om 

hverandre i hverdagen har en positiv effekt 

på samlivet. Det er viktig å ta vare 

på vennskapet og ha felles verdier og 

interesser sammen. 

Gjennom skolen får vi opplæring 

i mange fag. Men opplæring i noe 

av det viktigste i livet, nemlig å leve 

sammen, det er nesten fraværende. 

Er ikke dette et paradoks? 

Jo. Vi har forsøkt å komme inn i videregående 

skole. I typiske ”jentelinjer” 

har vi sluppet til, men i ”guttelinjene” 

har det ikke vært interesse. Vi ønsker 

å få dette inn i litt fastere former. Noen 

skoler er positive, men det er opp til 

den enkelte lærer om de ønsker at vi 

skal bidra. Andre skoler har ikke tid 

for dette. Vi er med på foreldremøter i 

barnehager og skoler og snakker blant 

annet om grensesetting. Vi tilbyr også 

samlivskurs ” Godt samliv” til alle foreldre 

som nettopp har fått barn i samarbeid 

med helsestasjonene. For Lunds 

befolkning tilbyr vi dette sammen med 

Egersund, men hvis det er ca. 7 par i 

Lund samtidig kan vi kjøre egne kurs 

for Lund. Vi har også et kurs som heter 

”Fortsatt foreldre” for foreldre som har 

gått fra hverandre for at disse skal kunne 

samarbeide og unngå konflikter og 


Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2010 13

fokusere på at de skal fortsette å være 

foreldre. Vi tilbyr også kurs for barn 

av skilte foreldre. Deltakerne på samlivskurset 

har vi fått veldig gode tilbakemeldinger 

fra. Men for andre kan en 

fjelltur være like virkningsfullt. 

Hva kan Familievernkontoret tilby 

familier av hjelpetiltak utenom 

kurs? 

Vi har samtaleterapi for par, foreldre og 

barn, terapi i forhold til storfamilie hvor 

noen har mistet kontakten med andre i 

familien av ulike grunner. Dette er et 

slags forsoningsarbeid. Noen tar kontakt 

etter brudd fordi de ønsker hjelp av 

ulike grunner til å komme videre. Vi 

har hatt samtale med fedre som har blitt 

alene som ønsker å være far som har 

lurt på hvordan de skulle gjøre dette. 

De har nok vært litt fjerne til farsrollen 

før bruddet, men de har vertfall forstått 

at de må gjøre noe med det. 

Vi bruker mest tid til å snakke med folk 

før det har oppstått brudd. Vi har også 

en del lovbestemt mekling som er pålagt 

alle foreldre som har barn under 

16 år som går fra hverandre. De må til 

mekling for å få utvidet barnetrygd. Vi 

skal sørge for at barnet får det bra etter 

bruddet. 

ÆRLIGE BRUDD ER LETTERE Å 

LEVE MED 

Samtaler før et brudd har utrolig stor 

virkning og dette støttes også av forskning. 

Noen ønsker å fortsette forholdet 

mens andre igjen ser at de har ikke 

noe å bygge forholdet på. Men de kan 

få snakke ut om bakgrunnen for konfliktene 

og få et ærlig brudd som er lettere 

å leve med etter bruddet. Dårlige 

brudd er brudd hvor den ene parten har 

noe som er årsak til bruddet, men holder 

dette skjult og dette kommer fram 

etterpå. 

Hvordan bør barn ivaretas når en familie 

har problemer? 

Vi utfordrer ofte foreldre på hva de har 

sagt til barna. Barna forstår mye mer 

enn det vi tror og vegger er ikke lydtette 

og de forstår fort hva som skjer. 

Det er viktig å forklare dem ut fra deres 

aldersnivå at vi strever med å være kjærester, 

men at vi skal forsøke å arbeide 

for å være i lag. Hvis vi ikke er åpne 

overfor dem blir de fort usikre på hva 

som skjer. Barna må ikke komme i lojalitetskonflikt 

mellom foreldrene. Da 

mener jeg for eksempel at vi ikke må 

pålegge dem å ikke fortelle noe til den 

andre parten og de må få slippe å velge 

hvem de skal bo hos. De må høres, men 

de voksne må bestemme for dem. 

VI ER KLARE FOR Å HJELPE 

LUNDS INNBYGGERE 

Vi får kontakt med folk på telefon 51 46 

11 80 og så gjør vi avtaler. Vårt tilbud 

er gratis, bortsett fra en liten egenandel 

på kurs. Vi har taushetsplikt og hjelper 

i alle slags problemer som er relatert til 

familier. 

Vi er en privat stiftelse under Stavanger 

Bispedømme og har driftsavtale med 

Bufetat, region vest (Statens barne, 

ungdom og familieetat). Det at vi ligger 

under bispedømmet virker mest positivt. 

Noen ønsker å snakke med aktive 

kristne fordi de tenker at kristne ønsker 

å bevare ekteskapet. Vi møter folk ut 

fra det livssynet de har og det er de som 

kommer som bestemmer hva de ønsker 

å snakke om. Kravet til vi som arbeider 

her er at vi skal ha videreutdanning 

innen familieterapi og at vi skal være 

lojale mot kirkens lære. Vi har teolog, 

psykolog, sosionom, sosialpedagog og 

barnevernspedagog i vår stab og vi er 

til sammen 7 ansatte som er klare for å 

hjelpe blant annet Lunds innbyggere. 

Vi har en veldig givende oppgave og vi 

henter stadig inspirasjon ved at vi ser 

at foreldre og barn får hjelp. Det nytter 

å være glad i mennesker, avslutter 

Aarsland. 

Finn 8 feil... 

BæLuBa 

Kryssordet er laget av 

Terje Gilberg 

Kryssordløsningen 

finner du på side 



Foto: SR 

Smil... 

Her ser du et bilde av Hanne og Ulla som deler ut 6 års boka i kirken 

14.mars. Kan du finne 8 feil på det nederste bildet? 

En mann gikk inn i en butikk og spør om de har en kamuflasjedress. 

- Ja det har vi, sa butikkdamen, men jeg er redd jeg ikke finner den! 

En mann sitter på trappen og beundrer sin nysådde og nyrullede plen. En 

nabo kommer labbende tvers over plenen. 

Mannen reiser seg opp og skriker: - Går du rett over en nysådde plenen min! 

Naboen rister på hodet og sier: - Nei - jeg går ikke… jeg kommer! 

Å takke Gud 

Da jeg var på Madagaskar møtte 

jeg mange fattige barn som ikke 

hadde penger til å kjøpe mat. Det 

var ingen selvfølge at disse barna 

fikk mat hver dag, noen ganger 

gikk de sultne til sengs. 

De fleste barn som bor i Norge får 

mat hver dag. Hvis du tenker etter, 

er det nok ikke lenge siden du 

spiste litt mat, kanskje spiste du til 

og med så mye at du fikk litt vondt 

i magen? 

Gud ønsker å gi deg all den maten 

du trenger, og han er så utrolig glad 

i deg, at han gir deg mer enn nok 

mat hver dag. På Madagaskar ble 

barna veldig glade da de fikk mat. 

De smilte fra øre til øre og takket 

Gud for at de nok en gang kunne få 

spise seg mette. 

Husker du å takke Gud hver gang 

du får mat og spiser deg god og 

mett? 

Tekst: 

Tone Lindland

16 

Lund Menighetsenter Moi Bedehus 

Møtene begynner kl 19.30. 

Bønn kl 19.00 

Mai 

19.05 Fra hjerte til hjerte v/Rolf Eriksen 

26. 05 Møte ved Det norske Misjonsselskap 

Juni 

02.06 Møte v/ Den norske Israelmisjon 

09.06 Fra hjerte til hjerte v/Marit/Fred Lyder Klungland 

16.06 Fra hjerte til hjerte. Felles sommeravslutning v/ 

MR? 

August 

04.08 Utgår 

11.08 Fra hjerte til hjerte v/ Rolf Eriksen 

18.08 Bibeltime v/ Knut Svenning. 

Tema : Menighetsbygging 

25.08 Fra hjerte til hjerte v/ Berit og Kjell Erfjord 

September 

01.09 Basar ved Den Norske Israelsmisjon 

08.09 Fra hjerte til hjerte v/ Jostein Skåland 

15.09 Møte v/ Det norske misjonsselskap 

22.09 Fra hjerte til hjerte v/ Aud A. Eriksen 

29.09 Bibeltime om Maliprosjektet 

Velkommen til menighetens ondagsmøter! 2. Hver onsdag 

har vi møter under tittelen ” Fra hjerte til hjerte”. 

Dette er delemøter der alle kan være med å bidra med 

det som ligger dem på hjerte, og dele opplevelser og 

erfaringer i forbindelse med tro og liv, gjerne knyttet 

til søndagens prekentekst. Samme onsdag er det også 

Cellegrupper hjemme hos noen i menigheten, der det 

tas opp spørsmål i forbindelse med søndagens tekst. I 

oddetallsuker er onsdagsmøtene temamøter eller møte 

ved en organisasjon som for eksempel Israelsmisjonen. 

Vi ønsker deg velkommen til alle våre samlinger der vi 

også synger og har bordfellesskap. 

Drivdalstevne m/basar 

4. juli kl. 13.00 

Se oppslag 

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2 2009 2010 

Mai 

Torsdag 20, kl. 19.30: Bønnemøte. 


Søndag 30, kl. 19.00: Søndagsmøte. 

Juni 

Torsdag 3, kl. 19.30: Nattverdmøte. 







August 







September 







Tirsdag 19 – Søndag 26: Møter NLM 

v/Willmore Gundersen 

Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30. Aldersgruppe: Fra 5. 

klasse 

Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30. Aldersgruppe: 

Fra 4 år – 4. klasse 

Ungdomskvelder: Annenhver fredag 

kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 7. klasse 

Bibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 

16 år 

Søndagskole: Annenhver søndag kl. 10.30. 

Døpte Jordfestet “Herre, lær oss å telle 

Lund: 

Jesus sier: “La de små barn 

komme til meg, og hindre 

dem ikke!. For Guds rike 

hører slike til!” 

Mark. 10.14 

21.02.2010 Alma Rusdal 

04.04.2010 Vilde Stenbegr Åvedal 

25.04.2010 Torger Surdal 

25.04.2010 Chris Sandro Stenlund 

25.04.2010 Adrian Moi 

Heskestad: 

07.03.2010 Anders Refsland 

04.04.2010 Emil Refsland 

02.05.2010 Victoria Lind 

Det skjer i 

Heskestad: 

Steine 

Gudsteneste/stemne 

Søndag 8. aug. kl. 11.00 

på skulehuset 

Ta med mat og drikke og noko 

å sitja på dersom veret er bra. 

Takkoffer til skulehuset 

Lund: 

våre dager, så vi kan få 

visdom i hjertet!” 

Salme 90.12 

08.02.2010 Ingeborg Haukland 

25.02.2010 Nancy Kjellaug Håverstad 

26.03.2010 Bertine Surdal 

16.04.2010 Henry Bjarne Bakken 

Heskestad: 

24.03.2010 Tora Dyrskog 

Bygdedag 

Gudsteneste med bygdedag 

Søndag 29. aug. kl. 11.00 i kyrkja 

Etter gudstenesta blir det sal av mat. 

Hjarteleg velkomen! 

Takktil 

alle som kjøpte lodd 

og gav gevinstar til utloddinga 

soom Heskestad 

sokneråd hadde i mars til 

inntekt for gjevartenesta. 

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 3 2010 2009 

17

Sø n d a g e r k i r k e d a g Sø n d a g e r k i r k e d a g 

TREENIGHETSSØNDAG 30.MAI LUND KIRKE KL 11.00 

Matt 28,16-20. Familiegudstjeneste. Offer til Menighetsarbeidet. 

2. S. E. PINSE 06.JUNI LUND KIRKE KL 19.00 

Luk 12,13-21. Kveldsgudstjeneste. Nattverd. Ungdom deltar. 

Offer til Misjonshøgskolen i Stavanger. 

BæLuBa kl 11.15 på Menighetssenteret. Sommer avslutning. 

3 S. E. PINSE 13.JUNI HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 

Luk 19,1-10. Høgmesse. Nattverd. Offer til Gjevartenesta. 

Eldres søndag 

4. S. E. PINSE 20. JUNI LUND KIRKE KL 11.00 

Luk 15,11-32. Offer til Gadjiwan. Eldre spesielt velkomne. 

Kirkekaffe. 

5. S.E. PINSE 27. JUNI LUND KIRKE KL 11.00 

Joh 8,2-11. Offer til Menighetsarbeidet. Nattverd 

6. S. E. PINSE 04 .JULI HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 

Matt 16,13-20. Offer til Sjømannskirken 

7. S. E. PINSE 11. JULI LUND KIRKE KL.11.00 

Matt 16,24-27. Offer til Daudi.- vennskapsmenigheten i Tanzania 

8. S. E. PINSE 18. JULI HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 

Jes 49,13-16. Offer til Kirkens bymisjon, Rogaland. Nattverd 

9. S. E. PINSE 25.JULI LUND KIRKE KL.11.00 

Matt 7,21-29. Lekmannsgudstjeneste. Offer til Sjømannskirken 

10.S. E. PINSE 01.AUG.| LUND KIRKE KL 11.00 

Luk 12,42-48. Nattverd. Offer til menighetsarbeidet 

11.S. E. PINSE 08. AUG STEVNE PÅ STEINE KL 11.00 

Joh, 6,66-69. Offer til Skulehuset 

ÅPEN KIRKE I SOMMER 

Lund kirke holder åpent alle søndager i juli fra kl. 15 – 18. Det blir da anledning for besøkende å se kirka uten at det er et 

arrangement som foregår. Det vil hele tida være en person fra menigheten som kan orientere litt om kirka. Haien er som 

regel også åpen i dette tidsrommet og tar i mot besøk. 

Men det er ikke bare besøkende som kan komme. Kanskje du også har behov for en stille stund i en benk eller ved alteret 

for deg selv? 

Kirka har vært åpen i juli i flere år og besøkende fra inn og utland har kommet. Frammøtet har variert en del, men vi håper 

at mange vil benytte seg av denne anledningen i sommer til å vise den flotte kirka vår til andre eller ha litt stillhet alene. 

12. S. E. PINSE 15. AUG. UTEGUDSTJENESTE I ”HAIEN” KL 11.00 . 

Sal 32,1-5. Familiegudstjeneste 

12. S. E. PINSE 15. AUG. KONSERT I LUND KIRKE KL.18.00 

v/ Rita og Frank Eriksen 

13. S. E. PINSE 22.AUG. LUND KIRKE KL 11.00 

Matt 5,38-42. Nattverd. Offer til Menighetsarbeidet. 

Gullkonfirmanter invitert. BæLuBa 

14. S. E. PINSE 29.AUG HESKESTAD KYRKJE KL.11.00 

Matt 5,38-42. Bygdedag . Offer til Tibetmisjonen. 

15.S. E. PINSE 05. SEPT. LUND KIRKE KL.11.00 

Joh 5,1-15. Offer til Ungdomsarbeidet. 

Presentasjon av konfirmanter. BæLuBa 

16. S. E. PINSE 12. SEPT. LUND KIRKE KL11.00 

Luk 10,38-42. Nattverd. Offer til 

Daudi- vennskapsmenighet i Tanzania. BæLuBa 

17. S. E. PINSE 19. SEPT. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 

Luk 7,11-17. Hausttakkefest.Offer til Sambolabbo. 

Presentasjon av konfirmanter. 

18. S. E. PINSE 26. SEPT. LUND KIRKE KL 11.00. 

Joh 8,31-36. Offer til IKO. BæLuBa 

19. S. E. PINSE 03.OKT. LUND KIRKE KL.11.00 

Mark 10,17-27. Høsttakkefest. Offer til Gadjiwanprosjektet. 

Nattverd. 

20. S. E. PINSE 10. OKT. LUND KIRKE KL 19.00 

1. Mos 9,8-17. G2- kveldsgudstjeneste. 

Offer til Norges Kristelige Stundent og Skoleungdomslag 

Velkommen til kirken! 

Lovsangskonsert 

Lund Kirke 

2. pinsedag 24. mai kl. 19.00 

Medvirkende: 

- Eternal life Apell 

- Candela 

- Lundbago KOM OG HØR! 

Aurefestival 

Søndag 15. august 

- Familiegudstjeneste i Haien kl. 11.00 

- Konsert i Lund Kirke kl. 18.00 

med Rita Eriksen Trio 

Biletter kjøpes ved Lund kommune, 

Rådhuset og ved inngangen. 

Se ellers egen annonse om konserten. 





Dåpsfest 

TRIPP TRAPP 

22 

Glade ettåringer på dåpsfest 

- BESØK PÅ SYKEHJEMMET 


Foto: Knut Svenning 

En torsdag ettermiddag i mars – ballonger 

blåses opp, sprellengler henges opp 

i taket, og det pyntes bord med serpentiner, 

lys og servietter til fest. Anledningen 

er dåpsfest. 

Når ettårsdagen for dåpsdagen nærmer 

seg blir dåpsbarnet med foreldre, faddere 

og besteforeldre invitert til dåpsfest 

som en markering av dagen. Dette 

er en del av menighetens systematiske 

trosopplæring, og ble første gang gjennomført 

i fjor høst. 

Med noen småjusteringer fra fjorårets 

dåpsfest ble ca. 13 dåpsbarn invitert 

til fest i mars. Her hadde Mari en 

sangstund med de fremmøtte barna, 

hvor det blant annet ble brukt bevegelsessanger. 

I tillegg fikk barna utlevert 

musikkinstrumenter til stor glede for de 

minste. 

Etterpå ble det laget håndavstøping 

i gips til evig minne for både stor og 

liten. Festen ble avsluttet på skikkelig 

festmanèr med is, kake og frukt. Under 

maten ble det gitt litt informasjon om 

trosopplæringen i Lund og Heskestad 

Menighet. Takk til alle dere som kom, 

og til de som leverte mat. 

Onsdag 21. juni besøkte de største av 

barna på Tripp Trapp sykehjemmet. 

Her sang de for lydhøre beboere, som 

storkoste seg med barnesang. 

Tripp Trapp har flere ganger vært på 

besøk på sykehjemmet for å synge for 

de eldre, og vi voksne ser at dette er 

til gjensidig glede for både barn, unge 

og eldre. De fleste eldre liker barn, og 

det gjør noe med dem når de ser barn. 

Vi håper at dette kan være et positivt 

avbrekk i deres hverdag på sykehjemmet. 

Samtidig tror vi at det er viktig 

for barna å få kontakt med de eldre på 

en positiv måte, og se hvordan de har 

det. 

Etter besøket ble det servert varm 

kakao og spist medbrakt mat utenfor 

på lekeplassen. 

6-års samling med PÅSKEVANDRING 

Det er torsdag 18. mars – klokken nærmer 

seg 17.00 og alt er klart for 6-årssamling. 

Det kribler litt i magen hos to 

menighetspedagoger, men snart myldrer 

det av 6-åringer med foreldre og 

vi er i gang. Temaet er påskevandring 

i kirken for dernest å fortsette med aktivitet, 

lek og kveldsmat på Menighetssenteret. 

Dette er et nytt opplegg, men vi har 

jobbet en stund med det i forhold til 

planlegging, manus og kostymer, og vi 

gledet oss veldig til å treffe 6-åringerne 

med deres foreldre/foresatte. Det var 

godt 20 påmeldte. Det er veldig bra. 

Opplegget starter med at alle som har 

lyst får lov å kle seg ut i drakter som 

folk gikk med på Jesu tid. Deretter bes 

alle velkommen og vandringen begynner 

bakerst i kirken ved Palmesøndag. 

Her blir der dratt paralleller til julekrybben 

og Mari forteller om da Jesus 

kom ridende inn i Jerusalem. Etterpå 

får barna oppleve hvordan det foregikk 

ved at noen av dem går i opptog 

inn i kirken viftende med palmegreiner 

mens alle synger: ”Hosianna, Davids 

sønn”. Barna var ganske fascinerte av å 

få en ekte palmegrein i hånden. 

Lenger fremme i kirken venter skjærtorsdag 

med fotvasking og måltid. Det 

ble litt fnising i krokene da Hanne lekevasket 

føttene på noen av barna. Etterpå 

fikk de smake et stykke brød hver. De 

ble også fortalt at Jesus gjorde alt dette 

fordi han var veldig glad i vennene sine, 

og han ville vise dem hvordan venner 

skal være mot hverandre: Gode venner 

er tjenere for hverandre. De hjelper 

hverandre. Samtidig var Jesus trist fordi 

Alle tekster: Hanne B. Eidsheim 

han visste at dette var siste gangen han 

skulle spise påskemåltid sammen med 

dem. Snart skulle det skje mye vondt 

og leit med ham, og derfor var Jesus 

redd. Da vi var ferdige med fotvasking 

og alle hadde fått smake brødet flyttet 

vi oss videre til Langfredag. 

Langfredag bar preg av tristhet. Etter 

hvert som langfredagens fortelling 

skred frem ble stearinlyset slukket av 

et av barna, samtidig som lyset i kirken 

ble slukket. Det ble lagt en svart duk på 

alterbordet, og det ble spilt trist musikk 

for de fremmøtte. Etter hvert endret 

musikken seg til glede, og vandringen 

fortsatte frem mot alteret og Påskedag. 

For det gode med påskebudskapet er 

at fortellingen ikke ender så trist. Jesus 

døde, men han stod opp igjen, og 

hans disipler var jublende glade. Noen 

av barna fikk ta av den svarte duken, 

og lyset ble igjen tent i kirken. Det ble 

fortalt om engelen som Maria og Maria 

Magdalena møtte ved graven. Engelen 

som tok bort steinen og sa at Jesus ikke 

lenger var der. For et fantastisk budskap. 

Jesus døde på korset og sto opp 

igjen, slik at du og jeg skal få komme til 

himmelen. Til slutt fikk alle barna legge 

blomster på alterbordet. 

Etter vandringen ble det laget mosaikkkors 

av mosegummi på Menighetssenteret. 

Hele samlingen ble avsluttet med 

kveldsmat, før alle dro hver til sitt med 

påskebudskapet ferskt i minne. Dette 

var en utrolig fin måte å fortelle påskebudskapet 

på, gjennom lek, sang og 

sanseopplevelse. Takk til alle dere som 

kom – dere er en utrolig fin gjeng. Også 

en takk til dere som var med og hjalp 

på kjøkkenet. Vi kunne ikke ha klart oss 

uten. 

I forkant av 6-årssamlingen hadde vi 

utdeling av bok både i Heskestad og i 

Lund kirke med mange oppmøtte. Håper 

dere har fått lest i boken! 

Kort tid etter påske sto det en artikkel 

med Prosten i Agder angående påskebudskapet. 

Hun mente at de færreste 

barn ikke kjenner til innholdet i påskebudskapet. 

Etter til sammen 14 påskevandringer 

for alle barneskolene i Lund 

Kommune, samt to samlinger med 

barnehagen, tror jeg nok at de fleste av 

barna i vår kommune kan noe om påskens 

innhold. Vi har hatt en travel periode 

på kirkekontoret, men det har vært 

utrolig gøy. Tiden vil vise hva neste år 

bringer! 

Trosopplæring 

Høsten 2010 

September: 

- Dåpsfest 

Oktober: 

- 9-årssamling 

- Konfirmantweekend 

November/desember: 

- Utdeling av 4-årsbok 

- 4-årssamlinger/adventsklubb 

Med forbehold om forandringer! 

Foto: SR 


24 

Tekst: Knut Svenning 

I februar tilbrakte jeg fem dager 

på Peterstiftelsens pilegrimsgård 

i Son, en perle ved Oslofjorden 

litt nord for Moss. Stedet 

ligger idyllisk til på en høyde 

med utsikt mot fjorden. Her 

tilbys det åndelig veiledning, 

retreat og undervisning, men 

også retreatskole. Grunnlegger 

og primus motor for stedet 

er Joachim Grün. Hans aksent 

røper tysk bakgrunn. – Det var 

i min studietid i Tyskland at 

visjonen tok bolig i mitt hjerte, 

sier Joachim Grün. Men det tok 

mer enn tjue år før visjonen ble 

til Peterstiftelsen i Son. 


Peterstiftelsen - 

enhet i Kristus 

Intervju med Joachim Grün 

Hva var din visjon den gang? 

Visjonens kjerne er å finne i Jesu egen 

bønn til Faderen om enhet mellom de 

troende: 

«Jeg ber at de alle må være ett, likesom 

du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal 

også de være i oss, for at verden skal 

tro at du har sendt meg.» Joh 17,21. 

Alliansebønneuken oppstod i 1848, sier 

teologen Grün, og forklarer at bønn og 

enhet henger i hop. – Visjonen er å kunne 

bygge arbeid for enhet ut fra bønnens 

rom, og i fellesskap arbeide for 

enhet. Grün understreker at det er Gud 

selv som skaper enhet i våre liv når vi 

forenes i troen på Den treenige Gud, og 

at dette er en enhet som er på forskjellige 

nivåer. 

For det første 

er bønnens vei Kristusmystikkens vei, 

sier Grün. Ut av dette oppstod enhet 

mellom de troende. I tråd med dette 

arbeider Peterstiftelsen for større enhet 

blant Guds folk i alle kirkesamfunn. 

For det andre 

sier Grün, handler enhet også om større 

sammenheng mellom hode og hjerte i 

oss mennesker. I tråd med dette arbeider 

Peterstiftelsen for at spiritualitet 

og teologi må henge sammen og finne 

hverandre også i utdannelsen innen 

kristendom og teologi. Da blir det 

slik at det vi mennesker tenker og det 

vi erfarer i hjertet blir ett, mystikk og 

dogmatikk forenes. Dette er det andre 

enhetsnivået. 

Tredje nivå 

Joachim Grün minner også om at det i 

følge Martin Luther var viktig at bønn 

og yrke fant sammen. – Å leve bedende 

i yrket er å hellige hverdagen. Luther 

gikk ut av klostrene for å bringe klosteret 

til kirken. Bønnen kan gjennomsyre 

alt vi gjør. Vi er nemlig kalt til å 

finne Gud i alt og be uavlatelig. Å hjelpe 

mennesker er å finne sitt kall i sitt 

yrke og leve bedende i det. Dette er det 

tredje nivået. 

Det fjerde nivået 

for enhet er, sier Grün, at vi gjennom 

fellesskapet bidrar til å minske kløften 

mellom vårt forbruk og skaperverket, 

og mellom vår rikdom og den fattige 

verden. Slik skal vi gjennom bønn og 

et bedende fellesskap komme til en 

livsform som forener og forsoner, som 

forener oss dypere med de fattige og 

det lidende Guds skaperverk. 

Åndelig veiledning 

viser seg å være en viktig hjelp for 

stadig flere, med tanke på å overvinne 

oppsplittethet mellom den personlige 

erfaringens vei og den intellektuelle 

erkjennelsen, men også for å virkelig 

lære å be og søke dypere enhet. Disse 

forskjellige nivåene har alle sitt utgangspunkt 

i hjertet, sier Grün. – Alt 

skjer ut av bønn. Slik kan Gud bli alt i 

alle. Mitt håp er at et sted som lever etter 

dette kan bidra til at denne enheten 

vokser fram. 

Hvor står vi i forhold til kristen enhet 

i dag? 

De siste femti år har vi innen kirken 

funnet mange måter å overvinne det 

som stenger for fellesskap. Grunnleggeren 

av Peterstiftelsen sier at det som 

stenger for fellesskapet i dag er den nye 

kirkesplittende læren, og at veien videre 

går gjennom å overvinne denne. 

- Jeg håper på 

en apostolisk fornyelse som på sikt kan 

føre til en forening om nattverden for 

de kirker som bevarer en apostolisk 

tro, sier Grün. Han har fått nytt håp for 

dette gjennom at det i Europa de siste år 

har oppstått en helt ny mellomkirkelig 

bevegelse som heter «Gemeinsam für 

Europa», eller på norsk «Sammen for 

Europa». Ortodokse, katolske, protestantiske 

kristne, pinsevenner og anglikanere 

har gjennom denne bevegelsen 

funnet fram til en åndelig enhet og glede 

som ingen har kunnet forvente. Her 

er mange viktige medlemmer med, men 

ikke nødvendigvis de øverste lederne. 

Mange kristne kan glede seg over dette. 

Det gir håp for at Europa kan gjenvinne 

sin kristne skjel. 

- Retreatbevegelsen 

er med på å skape enhet gjennom bønn, 

retreat og åndelig veiledning. Og i likhet 

med den karismatiske bevegelse, bidrar 

dette også til enhet. Vi går tilbake 

til kirkens røtter og opphav, til ørkenfedrene 

og klosterlivet. Dette er kilde til 

dypere enhet blant Guds folk. Noen har 

et kall til bønn og klosterliv. Man må 

Joachim Grün. Foto Knut Svenning 

gjøre noe for å skape nære og gode fellesskap 

for folk som kan kjenne at dette 

kan forløse deres kall. 

- Når det gjelder fellesskap 

har min visjon utviklet seg, sier Grün. 

– Jeg ser for meg fellesskaper på lokalplan 

som er knyttet til lokale menigheter, 

men som samtidig ivaretar et fast 

bønneliv, der mennesker som har særlige 

evner og behov for bønn kan leve 

tettere sammen og dele et nærere fellesskap 

enn folk flest har mulighet til. 

Mitt opphold 

var en retreat. En retreat er å søke Gud 

i stillhet og bønn over tid. Man trekker 

seg tilbake fra hverdagen for en avmålt 

tid. Her praktiseres tidebønner morgen, 

middag og kveld. Måltidene er i stillhet. 

Man snakker ikke sammen, men 

nyter maten til bakgrunnsmusikk innen 

den klassiske sjangeren. Dette og tidebønnen 

er uvant for mange. Man får 

assosiasjoner til klostrene. Hvorfor all 

denne stillheten, Joachim Grün? 

Stillhet 

- Stillheten er det rommet hvor vi lettere 

kan høre det Gud vil si til oss. Det rommet 

hvor vi igjen og lettere kan komme 

tilbake til oss selv. Støy og høy hastighet 

fører til at vi oftere ikke er hjemme 

hos oss selv. Og Gud banker på vår dør, 

og for å åpne må vi være hjemme. 

Etter hvert som det ble stille rundt meg, 

merker jeg at jeg blir mer lydhør for 

de små impulser og de stille tanker. Så 

kom jeg til å tenke på det bibelordet 

som sier: 

«Herren er god mot dem som venter på 

ham og søker ham. Det er godt å være 

stille og vente på hjelp fra Herren.» 

Klag 3,25-26. 

Stemmer dette med din erfaring at det 

alltid er godt å være stille og søke Gud, 

eller kan det også være smertefullt og 

skremmende? 

- Det kan også være smertefullt og 

skremmende. Og ørkenen kan være en 

del av en retreat og bønnens vei, men 

som Gud sier til sitt folk vil han feire en 

fest i ørkenen. Det å møte seg selv, også 

med sine sår, det som også kan være 

fortrengt kan skape spenninger, men 

ved å bringe det inn for Gud, gjerne 

også ved veiledning, kan det bli til en 

dypere helbredelse. Det erfarer mange. 

Først foredrag og kurs 

Mitt opphold startet med foredrag og 

kurs om apostolisk tro og korsets spiritualitet. 

Det var før vi gikk inn i stillheten. 

Hva menes med apostolisk tro? 

Er det noe forskjell på den apostoliske 

troen og den vanlige barnetroen? 

- Den vanlige barnetroen er del av den 

apostoliske troen. Vi bekjenner hver 

søndag at vi tror på en kirke som er én, 

hellig, apostolisk og allmenn, det vil si 

over alt. Slik er vår tro apostolisk hvis 

den er kristen, fordi den går tilbake til 

apostlene. Dette er jo en retreat for prester, 

og mitt anliggende er at vår 


26 

personlige spiritualitet og bønneliv forstås 

og leves i samklang med kirkens 

apostoliske tro. Det er viktig for prester 

å se hvordan liv og lære er ett. 

Korsets spiritualitet handler om at som 

Jesus gikk inn i smerten og døden på 

korset, slik møter han også oss i smerten. 

Nå er det jo slik at smerten, lidelsen 

og sorgen hører med til alle menneskers 

kår i verden. Hvordan utgjør korset for 

kristne noen forskjell? 

Smerte og lidelse 

- Vi er nå i pasjonstiden, og den gir 

oss en god ramme for å være sammen 

med Kristus i hans lidelse og vandre 

sammen med ham mot korset. Det er en 

avgjørende forskjell om vi bærer våre 

lidelser alene, eller om vi bringer våre 

lidelser og smerter til ham og hans kors. 

I åndelig veiledning ser vi også hvordan 

dype smerter som er behandlet i terapi 

får en dypere forløsning når vi bringer 

dette til den korsfestede. Det ligger en 

dyp sannhet i det Paulus skriver om at 

en troende blir korsfestet med Kristus. 

Jesus lider i vår lidelse fordi vi er ett. 

Bare for spesielt interesserte? 

Mitt opphold på Peterstiftelsens pilegrimsgård 

var sammen med teologer og 

prester. På spørsmål om en retreat kun 

er for spesielt interesserte, svarer Grün 

at det stort sett er for folk flest, men at 

det også finnes spesielle retreater som 

grupper ønsker. Avslutningsvis legger 

han til at vanlige retreater nå finnes utlyst 

mange steder, og at det er bare å 

henvende seg om noen ønsker tid for 

stillhet og bønn. 


Tekst. Jon-Geir Dittmann 

Norsk Misjon i Øst 

Folket i Burma 

gir ikke opp! 

Burma forbinder vi oftest med 

Aung San Suu Kyi som mottok 

Nobels fredspris i 1999, 

og munkeopprøret sommeren 

2007. Men landet er herjet av 

en grusom borgerkrig som har 

vart i mer enn 60 år. Militærregimet 

holder hele befolkningen 

i et jerngrep. 

Regjeringshærens (SPDC) jerngrep 

En burmeser er en person som bor i 

Burma, mens en burmaner tilhører den 

største etniske gruppen i landet. Burmanerne 

bor hovedsakelig i det sentrale 

Burma rundt hovedstaden Rangoon. 

Her har regjeringshæren, med 

det villedende navnet State Peace and 

Development Council (SPDC), full 

kontroll. SPDC kjemper også for å få 

kontroll over de etniske gruppene i 

landets randsoner. Her holder en rekke 

andre store etniske grupper til, som Karen, 

Karenni, Shan og Chin. Disse har 

opprettet egne stater innen Burma og 

kjemper for å beholde selvstyre og en 

viss grad av frihet til å leve etter egne 

tradisjoner. Noen av dem har inngått 

våpenhvile med SPDC-hæren, men 

flere av statene har sterke motstandsbevegelser 

som ligger i strid med SPDC. 

Blant minoritetene finnes det en høy 

andel kristne. 

SPDCs strategi 

går ut på å presse disse befolkningene 

ut av deres naturlige boområder og 

stadig nærmere mot grensen til nabolandene. 

Dermed blir de fredelige om- 

rådene, der de kan dyrke jorden, stadig 

mindre. Dette har skapt et enormt 

flyktningproblem med omkring én million 

internflyktninger. I tillegg har flere 

hundre tusen flyktet inn i nabolandene 

Thailand, India og Bangladesh. Her bor 

mange i mer eller mindre permanente 

flyktningleirer der utenlandske frivillige 

organisasjoner, som Kirkens Nødhjelp, 

gjør en betydelig innsats. I Karen-, 

Karenni- og Shan-statene er det 

fortsatt en aktiv motstandsbevegelse. 

Her svarer SPDC-hæren med å angripe 

og drepe sivile, plyndre og brenne ned 

landsbyer, voldta kvinner og jage folk 

på flukt. De legger ut landminer som 

fører til at barn og voksne mister ben og 

armer. I disse områdene er det få som 

våger seg inn med hjelp til de mange 

som lider. Free Burma Rangers er et hederlig 

unntak. 

Terrror mot sivile 

SPDC-hæren fører en politikk som 

kalles for «Four Cuts-strategy». Den 

består i å hindre de etniske gruppene, 

som byr dem motstand, tilgang til mat, 

penger, soldatrekrutter og kontakt med 

andre opprørsgrupper. Både FN og 

USA har beskrevet dette som terror mot 

sivile. Juntaen spiller på frykt og isolasjon 

og nekter internasjonal bistand. 

Da syklonen Nargis rammet Irrawaddy-deltaet 

i mai 2008, strømmet det inn 

hjelpesendinger fra hele verden, men 

SPDC-junaten viste sin forakt for egen 

befolkning ved å hindre hjelpearbeidet. 

130 000 mennesker omkom, men tragedien 

kunne vært mindre dersom hjelpen 

hadde nådd fram til de trengende. Mye 

av maten ble i stedet delt ut til regimets 

soldater. 

Foto: Free Burma Rangers/Partners 

Mange barn er på flukt i Burma og opplever grusomme ting som setter dype spor. 

Mange flykter 

Mange innbyggere orker ikke mer. De 

flykter og håper på opphold i et annet 

land. De fleste ender opp i fattige flyktningleirer, 

men noen få kommer seg videre. 

En stor del av kvoteflyktningene 

Norge har tatt imot gjennom FN-systemet 

de siste årene, er politiske flyktninger 

fra Burma. Tross liten hjelp fra omverdenen 

gir ikke folket i Burma opp 

kampen mot undertrykkelsen. I flere av 

de etniske statene har de lokale hærene 

fortsatt kontroll i noen områder, og med 

små midler klarer de å gi befolkningen 

en viss trygghet – enn så lenge. 

FREE BURMA RANGERS – 

EN MODIG SPEIDERTROPP 

Free Burma Rangers er navnet på en 

annerledes organisasjon, som med fare 

for liv og helse våger seg inn i krigssonen. 

De har en kristen forankring og 

setter ofte Johannesevangeliet 10,10 

som overskrift over sin tjeneste: «For 

tyven kommer bare for å stjele, drepe 

og ødelegge, men jeg er kommet for å 

gi dere liv i overflod.» Med full oppakning 

på ryggen går grupper på 4-6 personer 

i dagevis gjennom tett jungel for 

å nå fram til en nedbrent landsby eller 

en gruppe som er blitt drevet på flukt 

inn i jungelen. 

De har med seg mat og medisiner, de 

snakker med folket de møter om hva de 

har opplevd, de deler evangeliet, trøster 

og lindrer, og de dokumenterer overgrep. 

Hvert av teammedlemmene har 

sine spesialoppgaver. Én er sykepleier 

som behandler sårede og syke, én dokumenterer 

overgrep som har skjedd 

og rapporterer det videre, og én har ansvar 

for radiokommunikasjon. Det siste 

er meget viktig for at de skal vite om 

hærens bevegelser og militære etterretning, 

slik at de ikke utsetter seg selv og 

dem de skal hjelpe for unødig fare. 

Barna 

Hvert team har også med en ansvarlig 

for et konsept rettet mot barna: Good 

Life Club. En av dem som står bak ideen 

med Good Life Club, Steve Gumaer, 

forteller: 

– Barna og deres mødre er meget utsatte. 

Folkets framtid er avhengig av 

barna, så det er viktig å hjelpe dem med 

deres psykiske og åndelige behov. Derfor 

har vi startet opp Good Life Club. 

Det er et konsept Free Burma Rangersteamene 

alltid har med seg. Når de 

treffer befolkningen i en landsby som 

har opplevd grusomme ting, samler de 

barn og kvinner, snakker med hver enkelt, 

bearbeider vonde inntrykk og ber 

for dem. Når forholdene er mindre dramatiske, 

arrangeres det fellesskapssamlinger 

med kristen sang og bønn. Hele 

landsbyen møter opp og deltar aktivt. 

Barna får klesplagg som de sårt trenger. 

De får også undervisning om hygiene 

og ernæring. 

Norsk Misjon i Øst har i 2010 gått 

inn i et samarbeid med Free Burma 

Rangers om å støtte deres arbeid 

med «Good Life Club». Informasjonsrådgiver 

Marianne Haugerud 

har besøkt Free Burma Rangers sitt 

hovedkontor i Thailand. Free Burma 

Rangers og Good Life Club er i fokus 

under årets «Søndag for de forfulgte». 

Babysang på 

TRIPP TRAPP 

Babysang på Tripp Trapp er nå godt i 

gang, og trafikken av barnevogner med 

kurs for Menighetssenteret har i vår 

vært økende. 

Her treffes babyer og deres foreldre 

til en variert opplevelse av glede og 

samspill gjennom bruk av sanger, rim, 

regler og bevegelser. Alle babyer har 

både nytte og glede av musikalske 

opplevelser som tar i bruk flere sanser. 

Både kroppsbevissthet, språk og følelser 

stimuleres gjennom babysang. 

Ingen trenger å være spesielt musikalsk 

eller flink til å synge. For barnet er 

stemmen til mamma eller pappa den fineste 

som fins! Samlingen varer ca. 30- 

40 min, og etterpå er det sosialt samvær 

med formiddagsmat med de andre som 

er på Tripp Trapp. 

Det har vært god oppslutning om tiltaket, 

og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger 

på dette. Med andre ord - det 

virker som både store og små storkoser 

seg! Siste dato for babysang før sommerferien 

er onsdag 2. juni. Det blir 

oppstart igjen etter sommerferien – se 

etter oppslag. 

Mari Brensæter 

Hanne B. Eidsheim 


27

28 

Tekst og bilder: Anne Brit Fjelland 

I vinter fikk jeg oppleve livet på 

misjonsstasjonen i Harar der 

Erik Fjelland Moi er stasjonert. 

Reisen 

Nå var det et halvt år siden Erik reiste 

ut som misjonær, og jeg savnet ham, og 

jeg hadde lyst å se hvordan livet er på 

basen deres i Etiopia. Reisen min gikk 

via Stockholm, med nattfly til Addis 

Abeba, hovedstaden i Etiopia. Derfra 

med et lite innenriksfly opp til Dire 

Dawa, nabobyen til Harar, og derfra var 

det en times reise med minibuss. 

På et blunk ble jeg 8 år yngre. ”Reis til 

Etiopia og bli 8 år yngre ” lover turistreklamen, 

og de lover også 13 måneder 

i året med sol. Etiopia bruker den etiopiske 

kalenderen, og feiret derfor overgangen 

til år 2000 syv år etter resten 

av verden natt til 12. september 2007. 

De er i år 2002 nå. 12 måneder har 30 

dager og den trettende måned har 5-6 

dager. 

Begeistret 

Jeg ble svært begeistret for Etiopia. Det 

er et flott land, med nydelig natur, var 

frodig og grønt på denne tiden. Vennlige, 

hyggelige og gjestfrie folk, og 

masse deilig mat. Og selvsagt god sol 

og varme. Jeg var på basen i en uke, 

og fikk oppleve en del av deres hverdagsliv. 

Det var spennende å ta del i livet på basen. 

Der bodde de 11 flotte mennesker; 

svensker, nordmenn, en amerikansk 

kvinne gift med Samuel, som er leder 

på basen, og 3 etiopiere; herav ett ektepar 

som hadde sønnen Naftali på 5. De 

to innfødte mennene var ansatt som tolker 

og med pastorer i den lokale kirken 

Harar Church of Joy. 

Støm, internett og TV, av og til 

Livet på basen var bra, de hadde innlagt 

vann og strøm. Å dusje i kaldt vann fant 


Reisebrev fra Etiopia 

jeg ut gjorde godt. Drikkevann måtte 

bestilles, og ble levert ukentlig i store 

flasker. Strømforsyningen fungerte 

stort sett, men ikke alltid når du trang 

det som mest. En lærte seg tålmodighet, 

og var svært takknemlig når det 

fungerte. De satt stor pris på det som 

vi her hjemme tar som en selvfølge. 

De var ikke rådløse. Når maten skulle 

kokes, og strømmen uteble, da gikk de 

over til gass å koke på. Gassen ble også 

levert en gang i uka, på store beholdere. 

Det var ikke alltid at de bestilte varer 

kom i rett tid, men hadde de ikke gass, 

da kokte de på en liten vedgrue utenfor 

. Internett hadde de også, men ikke 

like forutsigbart når det virket. Jeg var 

der under de olympiske vinterlekene, 

og når vi fikk melding fra Norge at vi 

hadde vunnet gull, så skrudde vi på Tv 

for å få et glimt av en stolt vinner. Men 

afrikanske Tv stasjoner viste ingen interesse 

for slikt. 

Ulike aktiviteter 

Gjennom uka fikk jeg være med på de 

ulike aktivitetene som de drev, barne- 

arbeid, evangeliseringsmøter, kvinnegrupper, 

og husfellesskap. Jeg fikk 

også være med på Bibelskolen deres 

og på søndagens Gudstjeneste. Det er 

stor åndelig lengsel blant innbyggerne. 

De ønsker sannhet, frelse, frihet, og få 

oppleve Guds helbredende kraft. 

Mange blir frelst 

Folk var svært mottakkelige for evangeliet 

om Jesus. Det var stadig mennesker 

som ble frelst, ble helbredet og lot seg 

døpe. På tirsdag ettermiddag pleide det 

å være dåp, ofte både to og tre som ble 

døpt hver uke. På bildet til høyre kan 

dere se dåpsbassenget; ”det enkle er 

ofte det beste” sier Rema reklamen. En 

solid presenning over to hagebenker, 

og noen solide kanner pluss litt vann er 

nok. Dåpsbassenget gjorde nytten. 

Det var fantastisk å se hvordan Gud 

møtte deres behov, og gav bønnesvar i 

massevis.. 

Nytt liv i en gammel taxi 

Det er mange venner i Norge som har 

støttet Erik og arbeidet på basen økonomisk. 

Han og de andre uttrykker stor 

takk for gavene, og de ba meg hilse og 

si at det kom godt med. . De ønsket 

seg penger slik at de kunne kjøpe seg 

en bil. De fant en gammel taxi, 20 år 

gammel. Ny bil var dyrt (dyrere enn i 

Norge), men denne fikk de for 35.000. 

Bilen var god den, og etter hvert ble 

den fin å se på. De skulle bruke bilen 

når de skulle frakte utstyr til kirken 

eller ut på evangeliseringsturene som 

bibelskoleelevene hadde ansvaret for. 

Det var 12 elever på Bibelskolen, og de 

hadde undervisning 3 kvelder i uken. 

”...min frelser har gitt meg 

mening med livet” 

De hadde ikke råd å være heltidselever. 

Men for en iver de hadde etter å lære 

om Gud. Fantastisk å få lov å oppleve 

slikt. Kathrine, en norsk svensk jente, 

var god til å flikke og fikse på bilen, og 

alt annet av tekniske saker håndterte 

hun fenomenalt. Det var nødvendig å 

ha ei som var så nevenyttig, for her var 

mange ting som ikke alltid fungerte etter 

oppskriften. 

Gudstjenesten 

Jeg fikk være med på søndagens gudstjeneste. 

Kirken var i et stort lager loka- 

le, enkelt innredet, men gjorde nytten. 

Her var lovsang og her var god forkynnelse. 

Her var glede, og nytt liv. Menigheten 

hadde 65-70 besøkende på hver 

gudstjeneste, et tall som var økende. 

Medlemmene var ivrige, og inviterte 

sine venner med seg. 

Mustafa fikk bønnesvar 

Jeg traff en ung gutt Mustafa, fattig 

og bodde under åpen himmel. Han var 

nettopp kommet til tro, og var lykkelig. 

Han brant etter å dele sin nyvunne tro 

med sine venner, og andre han møtte. 

Han sa til dem; ”kom og hør om Jesus, 

min Frelser som har gitt meg nytt håp, 

nytt liv og mening med livet.” Han var 

umettelig, deltok hver ettermiddag på 

det som var av husfellesskap, bibelundervisning 

osv. Etter hvert kom alle 

hans kamerater også til tro. Og så en 

dag hørte vi stor jubel, de hadde fått ett 

fantastisk bønnesvar; de hadde fått en 

plass å bo! 

Også besøk hos frisør måtte vi prøve, 

dvs. jeg gikk ikke oppi barberstolen, 

men å være tilskuer var ok. 

Klippekirkene i Lalibela 

Jeg ønsket å se mer av dette flotte landet, 

og inviterte Erik til en liten rundreise 

nordover. Vi reiste nordover for å 

se de kjente Klippekirkene i Lalibela, 

en samling av elleve kirkebygninger. 

Området er oppkalt etter kong Lalibela 

(1181-1221). Kongen oppholdt seg en 

tid i Jerusalem, der han fikk en åpenbaring 

om dette byggverk. Han ville spare 

pilgrimmene fra Etiopia for den lange 

reisen til Jerusalem. Kirkene er hugget 

ut av fjellet på 1200-tallet. Anlegget 

er et populært turistmål, og ble vedtatt 

som verdensarvsted allerede i 1978. 

Det var noen fantastiske bygninger, og 

kirkene er i bruk den dag i dag. 

Med slektsbånd til Lund 

Vi avsluttet min ferie med noen dager i 

hovedstaden Addis Abeba, der vi bodde 

på den norske skolen på gjestehuset. 

Vi hadde det godt der, og traff andre 

nordmenn ute i forskjellige ærend, i 

arbeid og som turister. Jeg traff også 

en som hadde 2 søskenbarn i Hovsherad 

og en annen som hadde tante og et 

søskenbarn på Moi. Vi traff to tidligere 

legemisjonærer der, den ene var utsendt 

av Universitetet i Oslo for å undervise 

medisinstudenter i fødsel og kvinnesykdommer, 

og den andre utsendt av 

Radiumhospitalet for å undervise leger 

i onkologi (kreftbehandl). 

Språket 

Det var kjekt å reise sammen med Erik 

fordi han hadde lært å snakke amharisk. 

Folk tok kontakt og ville prate med 

ham når de forstod at han snakket det 

innfødte språket. De ville også høre hva 

han gjorde i dette landet. 

Gjestfrihet 

Vi ble invitert hjem til folk, vi ble tilbudt 

bilskyss, og vi fikk innfødt priser 

på markedene. Vi ble også den siste 

søndagen før jeg reiste hjem, invitert 

med i en Gospelkirke til gudstjeneste 

De pleide å være 4000 besøkende på 

hver av de to gudstjenestene de hadde 

hver søndag. Også det kirkebygget så 

ut som en lagerbygning, både utvendig 

og innvendig, men når gudstjenesten 

begynte oppvarmingen kl.10,30 med 

lovsang så ”eksploderte ”rommet. Fantastisk 

å få lov å oppleve dette. Utenlandske 

gjester måtte også tilkjennegi 

seg (vi var blitt observert), og vi fikk 

applaus og tilbudt headset slik at vi 

kunne få gudstjenesten på engelsk. 

Etter fjorten dager i Etiopia begynte 

hjemreisen. Det var deilig å komme 

hjem igjen: Borte bra, men hjemme 

best. Men jeg ønsker meg tilbake . … 

På kafe, mens vi venter på bussen hjem til Harar 

Dåpsbassenget 

På vei hjem fra møte i et husfellesskap. 

Den ”nye”bilen, med basen deres i bakgrunnen. 

Drramatisering av bibelfortellinger. 

Under: Anne Brit på besøk hos en gjestfri familie. 


Ledige stillinger 

30 

Kan du tenke deg å være 

ettåring i Lund menighet? 

Lund Menighet har ledig stilling som 

ettåring fra 01.08.10. Det er ca 2400 

medlemmer og tilhørige i menigheten, 

og det er et godt utbygd barne- og ungdomsarbeid. 

Menighetsrådet ønsker å 

styrke dette arbeidet ved å engasjere 

en ungdom over 18 år som ettåring for 

kommende skoleår. Arbeidsoppgavene 

vil særlig være knyttet til Moi Kristelige 

Ungdomsklubb, samt ulike arrangement 

for barn og unge i menigheten. 

Lønn og arbeidsvilkår etter avtale. Etter 

endt tjeneste får ettåringen en 2 ukers 

reise til menighetens misjonsprosjekt i 

Mali. 

Ta kontakt: 

For flere opplysninger ring/send mail: 

Åsmund Drivenes (Ettåring) 91165391 

aasmund_drivenes@live.no 

Karen Egeland, 90996090/51404900 

menighetsekrtaeren@lund.kommune.no 

Søknadsfrist: 30. juni 

Søknad sendes til: 

Lund Kirkekontor, Moiv. 9, 4460 Moi. 

Menighetspedagog: 

Det er ledig en 50 % vikarstilling fra 

01.08.2010 til 31.07.2011, med gode 

muligheter til utvidelse og forlengelse. 

Menighetspedagogen har ansvar for 

trosopplæringen i Lund og Heskestad 

sokn: planarbeid, planlegging og gjennomføring 

av samlinger. 

Det forutsettes medlemskap i Den norske 

kirke. 

For mer informasjon og full utlysningstekst, 

se www.lund.kommune.no under 

”ledige (kommunale) stillinger” og ved 

henvendelse til Lund kirkekontor, tlf. 

51404900/ 46780741. 


«Vi song våren inn» 

Ein aktiv vår for 

Heskestadkoret. 

Første onsdag etter påske bad Heskestadkoret 

inn til vårkonsert på Kulturhuset, 

Eide. Mange sette av denne 

kvelden som blei svært triveleg. Dirigent 

Sidsel hadde saman med koret sett 

saman eit variert program med kor- og 

allsong. Svanhild Vassshus las dikt og 

Loyd Stene fortalde stubbar på ein lun 

og humoristisk måte. God mat blei servert. 

På 11-årsdagen 18. april song koret i 

Heskestad kyrkje. Dette var på dagen 

11 år sidan koret debuterte på same 


staden. Fred Lyder Klungland var prest 

denne søndagen som då. Fred Lyder er 

flink til å halda orden på åremålsdagar 

og set pris på koret. 

To dagar etter var koret igjen på farten. 

Denne gongen på Lund Omsorgssenter. 

Litt av det same programmet som 

ein nytta på «vårkvelden» blei brukt 

for å gleda bebuarane. Denne samlinga 

har vore ein tradisjon sidan koret blei 

starta, og det er minst like gjevande for 

songarane som for dei som høyrer på. 

Ingvar Vasshus 

Kryssordløsning fra side 15. 

Gullkonfirmanter Heskestad 

Gullkonfirmantene møtte opp til kaffe 

og smørbrød i Kyrkjestova før gudstjenesten. 

Tradisjonen tro var de til stede 

på temagudstjenesten og på konfirmantfesten 

på Samfunnshuset senere 

på kvelden. 

Disse gullkonfirmantene var til stede i 

Heskestad (Fra venstre): Rolf Ollestad, 

Steinar Grøssfjell, Solveig Mossige, 

Ingvar Vasshus, og Ottar Aarrestad. 

Ny nettside 

Lund og Heskestad menigheter har fått 

egen nettside. Det vil ta noe tid før den 

finner sin endelige form, men allerede 

nå kan du finne informasjon om gudstjenester, 

trosopplæring og mye annet 

som skjer i menighetene. 

Nettadressen er: 

www.lund.kirken.no. 

Temagudstjeneste i 

Heskestad kyrkje 

Fredag 23.april deltok konfirmantene i 

Heskestad sokn på temagudstjeneste i 

Heskestad kyrkje. Kateket Rolf P. Eriksen 

og konfirmantene brukte rollespill 

og illustrasjoner for å formidle temaet 

glede. Flere konfirmanter fra Moi deltok 

med sang og musikk både på gudstjenesten 

og på konfirmantfesten som 

var på Samfunnshuset. 

Disse konfirmantene var med fra Heskestad: 

Gunn-Hild Skjærpe, Torill 

Yvonne Sørskog, Lars-Erik Dybing, 

Kaj-Owe Hovland, Stian Ueland, Leif 

Erik Vestbøstad, Frode Øglend. 

Disse spilte fiolin: Gunn-Hild Skjærpe 

og Louise Brøndum Rosenblad. 

Gitar: Joakim Pettersen Mangersnes 

Piano: Ida Sofie Hamre Halvorsen 

Trommer: Simen Jørgen Orlin 

Sang: Gunn-Hild Skjærpe, Louise 

Brøndum Rosenblad, Maren Støre 

Bjørgsvik, Inger Beathe Navrestad 



Eg vil sjå 

når det demrar 

av dag 

som skal gry 

sjå nattsvarte skuggar må fly 

sjå sol stige opp 

spreida purpur på sky 

eg vil takke 

for dag som er ny 

Eg vil sjå 

vesle blomen 

falde seg ut 

mot den ljose 

solvarme dag 

sjå morgondogg glimma 

sjå livet som gror 

sjå ein glimt 

av Guds andlets drag 

Retur: Lund og Heskestad Menighetsblad, 4460 Moi 

All skapninga 

vitnar 

om fullkomne verk 

ein Skapar 

ufatteleg stor 

undrande står 

i morgonen still 

ein vandrar 

eit støv – utan ord. 

Martha Jordebrekk

Ledige stillinger - Steinar Rettedal

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?