lysark Kap 20-23.pdf - Akademika forlag

Tabell 21.1
Noen viktige familier av organiske forbindelser.
Karakteristiske
Familie strukturelle trekk a Eksempel
Hydrokarboner Bare C og H tilstede:
Grupper av hydrokarboner:
Alkaner: bare enkeltbindinger CH 3 CH 3
Alkener: C = C CH 2 = CH 2
Alkyner : C ∫ C HC ∫ HC
Aromatiske forbindelser:Benzenring
Alkoholer ROH CH 3 CH 2 OH
Etere ROR’ CH 3 OCH 3
Aldehyder O O
|| ||
RCH CH 3 CH
Ketoner O O
|| ||
RCR’ CH 3 CCH 3
Karboksylsyrer O O
|| ||
RCOH CH 3 COH
Estere O O
|| ||
RCOR’ CH 3 COCH 3
Aminer RNH 2 , RNHR’, RNR’R" CH 3 NH 2
CH 3 NHCH 3
CH 3
|
CH 3 NCH 3
Amider O R"(H) O
|| | ||
RC—NR’(H) CH 3 CNH 2
a R, R´og R" står for hydrokarbongrupper – alkylgrupper – definerte i teksten.

Alkaner med rette kjeder
Tabell 21.2
IUPAC Molekyl- Struktur Koke- Smelte- Tetthet
Navn formel punkt ( oC) punkt ( oC) (g mL-1, 20 oC) Metan CH4 CH4 -161,5 -182,5
Etan C2H6 CH3CH3 88,6 -183,3
Propan C3H8 CH3CH2CH3 42,1 -189,7
Butan C4H10 CH3 (CH2 ) 2CH3 0,5 -138,4
Pentan C5H12 CH3 (CH2 ) 3CH3 36,1 -129,7 0,626
Heksan C6H14 CH3 (CH2 ) 4CH3 68,7 - 95,3 0,659
Heptan C7H16 CH3 (CH2 ) 5CH3 98,4 - 90,6 0,684
Oktan C8H18 CH3 (CH2 ) 6CH3 125,7 - 56,8 0,703
Nonan C9H20 CH3 (CH2 ) 7CH3 50,8 - 53,5 0,718
Dekan C10H22 CH3 (CH2 ) 8CH3 174,1 -29,7 0,730

Polymerer av substituerte alkener
Tabell 21.3
Polymer Monomer Anvendelse
Polyvinylklorid CH 2 = CHCl Isolasjon, kredittkort, plastflasker, plastrør
(PVC)
Saran CH 2 = CCl 2 og Innpakningsplast, fibre, rør
CH 2 = CHCl
Teflon F 2 C = CF2 Ikke-klebrige overflater, ventiler
Orlon CH 2 = CHC ∫ N tekstiler
Polystyren —CH = CH 2 Skumplast, isolasjon
Lucit CH 3
|
CH 2 = CCO 2 CH 3
Naturgummi
vinduer, overtrekk, støpte
gjenstander
CH 3
|
Gummi CH 2 = CCH = CH 2 dekk, slanger, støvler

Tabell 22.1
Hovedtyper av stråling utsendt fra radioaktive kjerner.
Omtrentlig
Stråling masse (u) Ladning Symbol Type
Alfa 4 2+ 4
2He Partikkel
Beta 0 1- -0 1e Partikkel
Gamma 0 0 g Elektromagnetisk stråling
Nøytron 1 0 1
0n Partikkel
Proton 1 1+ 1
1p ( 1 1H) Partikkel
Positron 0 1+ 0
1e Partikkel
Endringene som skjer ved en kjernereaksjon slik som nedbrytningen av 238
92U kan representeres
ved en kjerneligning. Som eksempel kan den kjernereaksjonen vi nettopp beskrev
representeres ved kjerneligningen

Konsentrasjon av radioaktiv isotop uttrykt i cpm
(counts per minutt)
Figur 22.2
log (kons.)
Tid Tid
Konsentrasjon av isotop
t 1/2
Figur 22.3
Tid

Partikkelbane
Tynt
vindu
Katode
Anode
Figur 22.4
Argongass
Tabell 22.2
Omtrentlig gjennomtrengningsevne for ulike typer stråling a
Strålingstype Tørr luft Dyrevev Bly
Alfa 4 cm 0,05 mm 0
Beta 6 til 300 cm 0,06 til 4 mm 0,005 til 0,3 mm
Gamma 400 m 50 cm 30 mm
a Gjennomtrengning avhenger også av strålingens intensitet.
Høyspentkilde
Til forsterker

Antall nøytroner
Figur 22.6
Stabile kjerner
faller innenfor
dette området
Antall protoner
Tabell 22.3
Noen grunnstoffer dannet i partikkelakseleratorer
238
92 U + 4 2He Æ 239
94Pu + 3 1 0n 239
94Pu + 4 2He Æ 240
95Am + 1 1H + 2 1 0n 239
94Pu + 4 2He Æ 242
96Cm + 1 0n 244
96Cm + 4 2He Æ 245
97Bk + 1 1H + 2 1 0n 238
92U + 12 6C Æ 246
98Cf + 4 1 0n 238
92U + 14 7N Æ 247
99Es + 5 1 0n 238
92U + 16 8O Æ 249
100Fm + 5 1 0n 253
99Es + 4 2He Æ 256
101Md + 1 0n 246
96Cm + 13 6C Æ 254
102No + 5 1 0n 252
98Cf + 10 5B Æ 257
103Lw + 5 1 0n 249
98Cf + 12 6C Æ 257
104Unq + 4 1 0n

Lantanider
Aktinider
Superaktinider
Figur 22.8

Betastabilitet - rygg (kam)
Protoner
Nøytroner
Magisk
rygg
Figur 22.9
Undervannsrygg
USTABIL SJØ
Magisk
fjell
Undervannsfjell

Bindingsenergi per kjerne, MeV
Fusjon
Figur 22.10
Område for størst stabilitet
Massetall, A
Fisjon

Figur 22.11

Reaktor
Primærkjølemiddel
Pumpe
Vann
Figur 22.12
Vanndamp
Varmeveksler
Turbin Generator
Kondensator
Elektrisitet

Figur B.1
Destruktiv interferens gjør
elektrontettheten mellom
kjernene mindre
Konstruktiv interferens
gjør elektrontettheten
mellom kjernene større
antibinding
binding

Figur B.2
antibinding
binding
antibinding
binding

Energi
Atomorbital
for atom
Molekylorbitaler
Atom a Atom b
Molekylorbitaler
Figur B.3
Atomorbital
for atom
Figur B.4
Figur B.5