Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

22 000 bhutanske flyktninger fra leirer i Nepal har blitt gjenbosatt i tredje land. Andre venter fortsatt på varige løsninger.
rapport fra april 2010 slutter bare hver fjerde afghaner nå opp om
president Karzai. Folk oppfatter regjeringen som korrupt, og den
evner ikke å dekke innbyggernes grunn leggende behov, heter det
videre. I tillegg vanskeliggjør sikkerhetssituasjonen det humanitære
hjelpearbeidet, og mange må belage seg på en langvarig fluktsituasjon.
Narkotikaproduksjonen og etniske skillelinjer er andre
hovedutfordringer som kompliserer forsøkene på stabilisering.
I Pakistan ble tre millioner mennesker fordrevet etter at den
pakistanske hæren satte i gang en storoffensiv mot Taliban i april
2009. Ødelagt infrastruktur og en fortsatt vanskelig sikkerhetssituasjon
gjorde at ved årsskiftet 2009/2010 var 1,2 millioner fremdeles
på flukt. Våren 2010 tyder mye på at den pakistanske hæren
og amerikanske droneangrep har tvunget Taliban på defensiven
på flere fronter i Pakistan. Flere analytikere mener imidlertid at
Taliban gjennomfører taktiske tilbaketrekninger og reorganiserer
seg for så å dukke opp i nye områder, for eksempel i Nord-Waziristan.
Både Taliban og al-Qaida har etablert sterke baseområder i
Pakistan. Herfra opererer de også i Afghanistan. Hvis Pakistan utvikler
seg i retning av å bli en ”mislykket stat”, vil dette være katastrofalt
for alle nabolandene. Både USA, India og Afghanistan følger
utviklingen i Pakistan med argusøyne og vet at utviklingen der
vil ha betydning for hele regionen.
India forstår også at et sammenbrudd i Pakistan ikke vil være i
deres interesse. Konflikten i Jammu og Kashmir, samt terrorangrep
der den indiske regjeringen mener å kunne bevise at grupper med
base i Pakistan står bak, har økt spenningen mellom de historiske
erkefiendene. Det var derfor et positivt tegn da Indias statsminister
Manmohan Singh og Pakistans statsminister Yusuf Raza Gilani
møttes i april 2010. Den skjøre fredsprosessen mellom de to landene
har i praksis vært brutt siden terrorangrepet i Mumbai i
november 2008.
Men India sliter også med andre konflikter. I den voldsutsatte
Kashmir-dalen bor det fem millioner mennesker. I Manipur i det
nord østlige India, der separatistbevegelser er aktive, bor det 2,5
millioner, mens den voksende maoistgeriljaen er aktiv i områder
der 450 millioner av de fattigste i India bor. Det er i ”den røde korridoren”
i de sentrale og østlige delene av landet det er grunn til å
RRR
frykte at både konflikten og antallet internt fordrevne vil øke i
årene fremover. India har en voksende middelklasse, atomvåpenarsenal
og avansert it-industri, men samtidig halvføydale forhold
på landsbygda, ekstrem fattigdom og et voksende maoist-opprør.
Den indiske befolkningen lever i ulike århundrer på samme tid.
I Bangladesh, Myanmar og Filippinene har naturkatastrofer de
siste årene ført til store ødeleggelser og hundretusener av mennesker
har mistet sitt livsgrunnlag. I alle disse landene er det også
konflikter med et betydelig antall internt fordrevne. I Bangladesh
har kampen om knappe jordressurser blitt forsterket på grunn av
de stadige naturkatastrofene. Muslimske bengalere fra slettelandet
har tatt over land fra minoritetsgrupper og fordrevet tusenvis av
sivile fra Jummafolket.
NEGlISjErtE GruppEr Flyktninger fra Nord-Korea har vært en
neglisjert gruppe i årevis. Kinesiske myndigheter bryter sine forpliktelser
i henhold til Flyktningkonvensjonen av 1951 når nordkoreanere
blir sendt tilbake med tvang. India og et passivt Vesten
er hovedansvarlige for at myndighetene i Bhutan ikke har møtt
sanksjoner fra det internasjonale samfunn, selv om kongedømmet
står bak etnisk rensing og har fordrevet hver sjette innbygger. Laotiske
myndigheter lot seg imidlertid presse i mars i år til å ta imot
en delegasjon fra UNHCR. De fikk møte flyktninger fra minoritetsgruppen
Hmong som var tvangsreturnert fra Thailand.
fN UNHCR gjør et viktig arbeid i forhold til å hjelpe mange stater i
Asia med å utvikle lovgiving og å styrke kompetansen på asylfeltet.
Samtidig er de en talsmann for at så mange stater som mulig skal
slutte seg til Flyktningkonvensjonen av 1951 og andre relevante
regelverk. I løpet av 2010/2011 kommer Mongolia til å undertegne
Flyktningkonvensjonen og Kina forbereder ny lovgiving på asylfeltet.
I Thailand ser vi imidlertid en motsatt trend. Viljen til å gi
mennesker på flukt beskyttelse snevres stadig inn. Til tross for det
høye antallet mennesker på flukt finnes det ingen regionale organisasjoner
eller konvensjoner i Asia tilsvarende de man har i Afrika,
Amerika og Europa.
Foto: UNHCR / J. Rae
87