Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

13 cubanske båtflyktninger ute av kurs blir plukket opp av det norske skipet Berge Danuta midt ute i Mexicco-gulfen.
«bare» er på jakt etter en bedre fremtid.
USA og det viktige transittlandet, Mexico, har i tillegg sterkt fokus
på å hindre ulovlige grensepasseringer og stoppe kriminalitet.
Konsekvensen er at personer med krav på beskyttelse ikke får
mulighet til å søke asyl i disse landene, eller at asylsøknaden avvises
uten at vedkommendes individuelle situasjon er vurdert.
Narkotikatrafikken er en viktig medvirkende årsak til destabilisering
av stater i Latin-Amerika. I Colombia er både geriljaen og
paramilitære grupper dypt involvert i narkotikatrafikken fra Latin-
Amerika til USA og Europa. Inntektene brukes blant annet til å
finansiere den væpnede kampen. Flere tusen personer i Mexico ble
fordrevet fra sine hjem på grunn av narkotikarelatert vold i løpet
av 2009, ifølge Flyktninghjelpens Senter for internt fordrevne i
Genève (IDMC). I juni gjennomførte et meksikansk narkotikakartell
koordinerte angrep på politistasjoner og politifolk i flere byer
i delstaten Michoacan. Tidligere i 2009 ble åtte ordførere og en
rekke offentlige ansatte i delstaten arrestert mistenkt for å samarbeide
med narkotikabanden.
Narkotikahandelen bidrar også til den høye kriminaliteten i
transitt- og grenseområder mellom Nord- og Sør-Amerika. I disse
områdene tilbyr menneskesmuglere sine tjenester, folk verves til
svart arbeid og kvinner og barn rekrutteres og kidnappes til prostitusjon.
Slike forhold preger både Mexicos sørlige og nordlige
grense.
Asyl I AMERIKA I 2009 var både USA og Canada blant de tre største
mottakerne av asylsøkere i den industrialiserte verden. USA mottok
49 000 asylsøknader. I Canada var tallet 33 000. De tre største
asylgruppene til USA i 2009 var kinesere, meksikanere og salvadorere.
Canada tok imot flest søkere fra Mexico, Ungarn (romfolk)
og Colombia. UNHCR melder at latinamerikanske land mottar en
økende andel asylsøkere og migranter fra Afrika og Midtøsten.
Mange ønsker primært å komme til USA, men en del ender opp
med å søke asyl i et latinamerikansk land.
USAs forrige president, George Bush, fikk kritikk for å la nasjonal
sikkerhet og immigrasjonskontroll stå i fokus for politikken
RRR
også på asyl- og flyktningfeltet. I 2009, da Barak Obama overtok
presidentembetet, håpet mange på en ny politisk kurs. Obamaadministrasjonen
har varslet enkelte endringer, men ved inngangen
til 2010 var det gjennomført få konkrete tiltak.
polItIKK og ØKonoMI Obamas inntreden i Det hvite hus vakte også
håp om at USA i større grad ville vektlegge politiske, fremfor militære,
løsninger på konflikten i Colombia. Så langt har president
Obama viet Latin-Amerika liten oppmerksomhet, og det er ikke
foretatt noen tydelige omlegginger av politikken.
Valget av den venstreorienterte Hugo Chavez til president i
Venezuela i 1998 var starten på en ny politisk utvikling i Latin-
Amerika. I 2006 vant venstreorienterte partier valgene i Ecuador
og Bolivia, og i mars 2009 fikk også El Salvador en venstre regjering
etter 20 år med høyrestyre. De venstreorienterte regjeringene har
gjennomført sosiale reformer og vært kritiske til USAs dominans
på kontinentet. På den andre enden av den politiske skalaen står
regjeringene i Peru og Colombia som er nære allierte av USA. I juni
2009 ble presidenten i Honduras avsatt i et militærkupp. Bakgrunnen
for kuppet var delvis at presidenten hadde samarbeidet med
Venezuela, og at han hadde gjennomført sosiale reformer. De
ideologiske skillene skaper motsetninger mellom landene, men
truer i liten grad freden i regionen.
Indikasjonene på hvordan fattigdomssituasjonen vil utvikle seg
i Latin-Amerika er tvetydig og varierer mellom landene. Finanskrisen
rammet Latin-Amerika hardt i slutten av 2008 og første halvdel
av 2009. Pengestrømmen hjem fra latinamerikanere som jobbet
i andre deler av verden, falt i 2009 sammenlignet med 2008.
I andre halvdel av 2009 tok likevel mange av de latinamerikanske
økonomiene seg opp igjen. De siste årene har økt sysselsetting
blant kvinner og større investeringer i sosiale ordninger redusert
fattigdommen i en del land. Finanskrisen fikk færre sosiale konsekvenser
enn fryktet, men førte allikevel til at en stor gruppe mennesker
skled tilbake i fattigdom. Redusert fattigdom i Latin-
Amerika er en forutsetning for å redusere migrasjonsstrømmen
nordover, men også for økt politisk stabilitet i regionen.
73
Foto: Scanpix