Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

More documents

Recommendations

Info

Lysrituale i kirken i Bojayá til minne om de 117 sivile som ble drept i 2002. 6 Foto: Jesus Abad
STEmmEN uTENFRA I mitt hjemland Colombia er over 4 millioner mennesker drevet på flukt. Selv kommer jeg fra Bojayá i delstaten Chocó, som grenser mot Stillehavet. Bojayá ligger i et vakkert område der jorden er fruktbar og rik på mineraler. Størsteparten av Chocós befolkning er afrocolombianere og urfolk, som først i 1991 ble anerkjent av staten som egne etniske grupper med særegne tradisjoner og kulturer. På alle sosiale og økonomiske indikatorer ligger vi langt under gjennomsnittet og tre av fire lever i ekstrem fattigdom. Den væpnede konflikten i Colombia spredde seg til Bojayá i 1996 da paramilitære grupper ankom området. Bare mellom 1996 og 1997 ble mer enn 1500 mennesker drept i vår region, men det var først i 2002 at vi fikk noen oppmerksomhet i Colombia og resten av verden. Inntil da hadde den colombianske stat vært nesten totalt fraværende. Det måtte en større tragedie til før myndighetene og mediene rettet blikket mot oss. 2.mai 2002 raste det voldsomme kamper i området, og jeg grep hånden til min 7 år gamle datter og søkte tilflukt i en kirke sammen med mange andre sivile. De fleste var kvinner og barn. Det oppstod panikk da en bombekastergranat traff kirken og eksploderte. 117 mennesker ble drept og over hundre såret. Som følge av angrepet flyktet jeg og datteren min sammen med 4000 andre innbyggere fra Bojayá til Quibdó, en by litt lenger sør i Chocó. Mange av oss sliter med varige skader og traumer etter denne forferdelige hendelsen. Samme året som vi flyktet, var jeg med på å stifte Asociación de desplazados dos de mayo (ADOM), som kjemper for afrocolombianeres rettigheter. Etter massakren snakket vi mye om hvor viktig det var at ikke frykten fikk overtaket, og vi lyktes. I stedet for handlingslammelse ble folk mer bevisste på å fremme sine rettigheter. En av de største utfordringene mennesker på flukt møter er myndighetenes manglende evne til å gjennomføre tiltak som har blitt bestemt ved lov. Vårt viktigste mål er å kreve av regjeringen at den iverksetter vedtatte lover som skal gi sivile beskyttelse og assistanse. Konstitusjonsdomstolen har ved flere anledninger kritisert den colombianske regjeringen for dens manglende vilje til å bistå oss i konflikten, og dette har gjort at stadig flere fordrives fra sine hjem og mange har mistet tilliten til myndighetene. Et annet stort problem i vår region er ødeleggelsene av miljøet. Chocó er rikt på naturressurser og er derfor et strategisk område for investorer. Utvinning av palmeolje til produksjon av biodrivstoff ødelegger jordsmonn, skog og elver. For oss er naturen hellig, og vi vet at vi må ta vare på vannet, trærne og jorden. Tilsynelatende positive investeringer i næringsutviklingsprosjekter gjør i virkeligheten stor skade på miljø og mennesker. Multinasjonale selskaper har fått tillatelse til å bygge, rive og ødelegge, uten at vi som bor i området har blitt konsultert. Bønder har blitt tvangsfordrevet fra sine områder, og de som har protestert har blitt truet og mange drept. Bitterheten mot myndighetene, som skal garantere for vår sikkerhet, beskyttelse og våre rettigheter, er derfor stor. Dessverre blir ikke menneskerettighetene respektert av noen av de væpnede aktørene i konflikten. Folk er redde i Colombia. Mange føler at de er overlatt til seg selv uten å ha noen de riktig kan stole på. Flere som er på flukt nekter til og med å registrere seg som internt fordrevne i myndighetens register, av frykt for at informasjonen faller i gale hender. Banker en uniformert person på døren midt på natten, vet ikke folk om han er gerilja, paramilitær eller regjeringssoldat. Folk forsøker å holde seg unna alle de væpnede gruppene, men allikevel havner de ofte mellom barken og veden blant aktørene, og kan bli truet av flere grupper på samme tid. Kvinner og barn har spesielt behov for beskyttelse, og blir daglig ofre for vold og overgrep. Voldtekt og seksuelle overgrep mot kvinner og barn, samt tvangsrekruttering av barnesoldater, rammer spesielt mange internt fordrevne. Den colombianske regjeringen må derfor gi beskyttelse og følge opp FNs Sikkerhetsråd resolusjon 1820, der seksualisert vold ses på linje med andre våpen i krig og som et våpen som truer menneskeheten. Det samme gjelder resolusjon 1325 i Sikkerhetsrådet om kvinner, fred og sikkerhet. Skal vi lykkes i å oppnå fred i hjemlandet mitt, må kvinnene inkluderes i fredsprosessen. Flyktninghjelpen og andre humanitære organisasjoner gjør et svært viktig arbeid med å gi assistanse og beskyttelse til mennesker på flukt i Colombia. Dette er med på å ”humanisere” konflikten og bidrar også til en forbedring av menneskerettighetssituasjonen. Den internasjonale humanitære tilstedeværelsen har uten tvil vært med på å redde mange menneskeliv. I tillegg har støtten vært med på å gi folk verdigheten tilbake. Å inkludere mennesker på flukt, de mest sårbare og tilsidesatte i hele Colombia, i positive prosesser der de igjen kan få følelsen av å ta tilbake kontrollen over eget liv, er avgjørende for at landet mitt kan bevege seg i riktig retning. Delis Palacios Herrón, leder i ADOM 7 Foto: Ragnhild Welle Jordheim, Flyktninghjelpen
Page 1 and 2: FLYKTNING REGNSKAPET ALT om mENNESK
Page 3: ANSVARLIG REDAKTØR: Elisabeth Rasm
Page 7 and 8: vELKommEN TIL FLYKTNINGREGNSKAPET 2
Page 9 and 10: YKTNINGBILdET 43,2 mILLIoNER mENNES
Page 11 and 12: Foto: UNHCR begrenses som følge av
Page 13 and 14: Foto: UNHCR Gjennom bistand fra FN
Page 15 and 16: ukraina ■ 26 066 Kypros ■ 13
Page 17 and 18: tema: de mest neglisjerte fluktsitu
Page 19 and 20: yene har fått noen form for assist
Page 21 and 22: neglisjering av fluktsituasjonen, o
Page 23 and 24: tema: flyktningene åPnet hele verd
Page 25 and 26: Den vietnamesiske sivilbefolkningen
Page 27 and 28: Oppslag i Aftenposten i 1982 i forb
Page 29 and 30: Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelp
Page 31 and 32: tema: hjelPen skal frem Mange på f
Page 33 and 34: Å nå frem med humanitær assistan
Page 35 and 36: tema: klimaendring og flukt - På t
Page 37 and 38: Omfatttende flom i Senegals hovedst
Page 39 and 40: VEST- SAHARA SIERRA LEONE GUINEA LI
Page 41 and 42: Innbyggere i Somalias hovedstad Mog
Page 43 and 44: KONGO Luanda ANGOLA NAMIBIA DR KONG
Page 45 and 46: NIGER NIGERIA TSJAD LIBYA DEN SENTR
Page 47 and 48: IGER GERIA KAMERUN KONGO TSJAD DEN
Page 49 and 50: GAMBIA GUINEA-BISSAU SENEGAL GUINEA
Page 51 and 52: MALI BURKINA FASO BENIN TOGO ELFENB
Page 53 and 54: KAMERUN GABON KONGO DEN SENTRAL AFR
Page 55 and 56:
VEST- SAHARA MAURITIANIA MAROKKO MA
Page 57 and 58:
MALI BURKINA FASO BENIN TOGO ELFENB
Page 59 and 60:
BENIN TOGO NIGER NIGERIA KAMERUN GA
Page 61 and 62:
IGERIA NIGER KAMERUN GABON KONGO TS
Page 63 and 64:
KONGO ANGOLA NAMIBIA DR KONGO ZAMBI
Page 65 and 66:
MALI BENIN TOGO ALGERIE NIGERIA NIG
Page 67 and 68:
Dakhla VEST- SAHARA MAURITANIA MARO
Page 69 and 70:
Humanitær innsats for barn på flu
Page 71 and 72:
USA MEXICO CANADA Et kontinent i en
Page 73 and 74:
13 cubanske båtflyktninger ute av
Page 75 and 76:
NICARAGUA COSTA RICA PANAMA Bogotá
Page 77 and 78:
MEXICO GUATEMALA BELIZE HONDURAS EL
Page 79 and 80:
MEXICO Mexico by USA BELIZE GUATEMA
Page 81 and 82:
NICARAGUA COSTA RICA PANAMA ECUADOR
Page 83 and 84:
BELIZE HONDURAS NICARAGUA COSTA RIC
Page 85 and 86:
SYRIA LIBANON IRAK ISRAEL JORDAN DE
Page 87 and 88:
22 000 bhutanske flyktninger fra le
Page 89 and 90:
INDONESIA PAPUA NY GUINEA AUSTRALIA
Page 91 and 92:
IRAN PAKISTAN INDIA NEPAL Thimphu B
Page 93 and 94:
IRAN AFGHANISTAN PAKISTAN INDIA New
Page 95 and 96:
TYRKIA SYRIA LIBANON Bagdad IRAK IS
Page 97 and 98:
GEORGIA SYRIA LIBANON DET PALESTINS
Page 99 and 100:
TYRKIA SYRIA LIBANON DET PALESTINSK
Page 101 and 102:
TYRKIA Beirut LIBANON ISRAEL JORDAN
Page 103 and 104:
IRAK SAUDI- ARABIA D. F. A. E IRAN
Page 105 and 106:
OMAN USBEKISTAN AFGHANISTAN TADSJIK
Page 107 and 108:
INDIA Colombo SRI LANKA THAILAND KA
Page 109 and 110:
BANGLADESH TAIWAN INDIA MYANMAR VIE
Page 111 and 112:
Utviklingen i Øst-Timor går i rik
Page 113 and 114:
STORBRITANNIA SPANIA BELGIA FRANKRI
Page 115 and 116:
Høy arbeidsledighet og manglende u
Page 117 and 118:
ARIA TYRKIA RUSSLAND GEORGIA ASERBA
Page 119 and 120:
ITALIA KROATIA BOSNIA- HERCEGOVINA
Page 121 and 122:
BRITANNIA NORGE DANMARK SVERIGE FIN
Page 123 and 124:
IA RIA MOLDOVA UKRAINA RUSSLAND GEO
Page 125 and 126:
SPANIA FRANKRIKE SVEITS ITALIA Roma
Page 127 and 128:
FRANKRIKE SPANIA SVEITS ITALIA ØST
Page 129 and 130:
SPANIA FRANKRIKE SVEITS ITALIA ØST
Page 131 and 132:
ERLAND GIA SVEITS DANMARK TYSKLAND
Page 133 and 134:
ITALIA KROATIA BOSNIA- HERCEGOVINA
Page 135 and 136:
IRLAND STORBRITANNIA London FRANKRI
Page 137 and 138:
FRANKRIKE NEDERLAND BELGIA SVEITS D
Page 139 and 140:
FRANKRIKE NEDERLAND BELGIA SVEITS D
Page 141 and 142:
Foto: EPA/Carlos de Saa Med livet s
Page 143 and 144:
På flukt verden over Land Folke -
Page 145 and 146:
Land Folke - tall (mill) 1) aMERika
Page 147 and 148:
Land Folke - tall (mill) 1) MidtØs
Page 149 and 150:
land hvor flest mennesker er drevet
Page 151 and 152:
Viktigste opprinnelsesland for flyk
Page 153 and 154:
største frivillige tilbakevendinge
Page 155 and 156:
asylsøkere til industriland i 2009
Page 157 and 158:
asylsøkere til norge i 2009 etter
Page 159 and 160:
Om STATISTIKKene Flyktningregnskape
Page 161 and 162:
FN-konvensjonen om økonomiske, sos
Page 163 and 164:
lanD som er tilslUttet Fns FlYktnin
Page 165 and 166:
FlYktningkonvensjonen: FNs Konvensj
Page 167 and 168:
tilbakevenDingsstøtte: Alle person
Page 169 and 170:
norGE Flyktninghjelpens hovedkontor
show all

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?