Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Omfatttende flom i Senegals hovedstad, Dakar, i august 2009.
lingsutkastet er referansen til klimarelatert fordrivelse, som Flyktninghjelpen
blant annet kjempet for å få med i forhandlingene i
København, videreført. De første formelle forhandlingsmøtene fant
sted i Bonn i april og juni 2010. Ytterligere to møter gjenstår før
Mexico, og fokuset på at klimarelatert fordrivelse og migrasjon blir
med i en eventuelt endelig avtale vil bli opprettholdt så lenge klimaforhandlingene
pågår.
beskyttelse Erkjennelse av de humanitære konsekvensene av klimaendringene,
nedfelt i en juridisk bindende klimaavtale, representerer
én utfordring. Et annet sentralt spørsmål er hvordan verden skal
beskytte de klimafordrevne – enten de flykter internt i eget land eller
over landegrensene. Det avgjøres i andre fora enn på toppmøtet i
Mexico, men krever også internasjonalt samarbeid.
I Norge ble det i opptakten til klimatoppmøtet i København tegnet
et bilde av «klimaflyktninger» som velter inn over landegrensen
vår på jakt etter tørr grunn under føttene. Faktum er at de aller fleste
fordrives innenfor grensene av sitt eget land.
Internt fordrevne har allerede et visst vern gjennom United
Nations Guiding Principles on Internal Displacement. FNs retningslinjer
anerkjenner eksplisitt at menneskeskapte naturkatastrofer er
blant hovedårsakene til at folk fordrives internt. En ny konvensjon
om internt fordrevne, vedtatt av den Afrikanske Union (AU) i 2009,
nevner også eksplisitt klimarelatert fordrivelse. Det er imidlertid
en lang vei å gå før FNs retningslinjer blir fulgt opp i alle land og før
AU-konvensjonen blir mer enn ord på et papir.
Selv om de fleste vil fordrives internt av klimaendringer, vil også
noen presses ut over sitt eget lands grenser. Igjen er Bangladesh et
eksempel. Stadig flere må flykte over grensen til India. Bangladesh
er overbefolket, og det blir stadig mindre å vende tilbake til. Naturfenomener
som før var midlertidige er i økende grad blitt permanente
– slik innbyggerne på øya Padma Pakur frykter den daglige tidevannsflommen
er blitt.
Men India vil ikke ha dem. De er i ferd med å bygge en mur på
grensen for å hindre flyktningene fra å ta seg inn i landet.
De som flykter over landegrensene på grunn av klima, har et
svakere vern enn de internt fordrevne. Internasjonal rett er nemlig
basert på å beskytte folk fra forfølgelse. Derfor mener mange at
Flyktningkonvensjonen bør endres. Flyktninghjelpen er ikke blant
dem. Organisasjonen mener at å utvide flyktningbegrepet i konvensjonen
til syvende og sist vil svekke det totale vernet av alle typer
flyktninger. For i dagens politiske klima er det liten vilje til å utvide
konvensjonsbeskyttelsen. Et alternativ er å bygge på eksisterende
beskyttelsesmekanismer og god statspraksis.
På legspråk vil det si at det er mulig å utnytte det internasjonale
lovverket som allerede finnes. Med litt velvilje. Et eksempel på god
statspraksis basert på retten til liv finner vi i Danmark – som lenge
lot være å returnere spesielt sårbare til tørkerammede områder i
Afghanistan. Men mer arbeid må til for å finne gode beskyttelsesløsninger
for folk som drives på flukt av klimarelaterte naturkatastrofer.
Vi må begynne med en forståelse av at klimaendring fører
til nye utfordringer for beskyttelse av fordrevne, og at problemet er
økende.
Et annet utfordrende premiss for internasjonal beskyttelse av
flyktninger, er tvang. At mennesker oppleves som ikke å ha noe annet
valg enn å flykte. Det er lett å få forståelse for at et menneske som
får landsbyen skylt på havet av en orkan tvinges til å etablere seg et
nytt sted. Det blir en større utfordring å skape samme forståelse for
dem som fordrives av de snikende klimakatastrofene, som hyppigere
tørke og flom. For hvor går grensen for når bonden som mister
avling etter avling på grunn av tørke tvinges til å flykte?
Det haster nå med å ta politisk grep for å redusere de menneskeskapte
klimagassutslippene og å legge penger på bordet til reelle
tilpasningstiltak
Av Marianne Alfsen
Kilder: Rapporten «Monitoring disaster displacement in the context of
climate Change» fra OCHA og IDMC (2009), Rapporten «Future floods
of refugees» fra Flyktninghjelpen (2008), Senter for klimaforskning (Cicero),
Bjerknessenteret for klimaforskning, United Nations Framework Convention
on Climate Change (http://unfccc.int/2860.php), Human Development
Report 2007/2008, Human Development Report 2009, rapporten
«Klimarelaterte kostnader for Bangladesh» fra Kirkens Nødhjelp (2009), artikler
fra VG, Dagsavisen, Adresseavisa, yr.no og The Washington Times.
Foto: Nancy Paulus / IRIN
37