Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

tema R klimaendring og flukt – På tide å ta affære
klimatoppmøtet i mexico 2010
Conference of the Parties (COP) er det
årlige møtet mellom de 194 partene i FNs
klimakonvensjon. Københavnmøtet i desember
2009 var det 15. i rekken (COP15). I
desember 2010 møtes partene igjen i Mexico
(COP16). Siden partene ikke kom frem til
en juridisk bindende avtale i København,
ble det besluttet å fortsette forhandlingene.
Sterke krefter ønsker at det videre kun skal
forhandles om temaer der man har mulighet
til å få til en avtale. Verden trenger en juridisk
bindende avtale som kan ta over når Kyotoprotokollens
første periode opphører i 2012.
Om man lykkes i Mexico gjenstår å se.
set lå på å kutte utslipp for å hindre videre klimaendringer.
Samtidig er det nå en erkjennelse av at vi må forholde oss til de
endringene som allerede har skjedd eller er uunngåelige. På toppmøtespråket
heter det «klimatilpasning». Myndighetene i Bangladesh
har æren for at bistand til mennesker som tvinges til å flykte
fra klimaendringer stod oppført som et klimatilpasningstiltak i forhandlingsgrunnlaget.
Verdenssamfunnet må gjøre alt vi kan for å forebygge at mennesker
tvinges på flukt. Vi må både redusere klimagassutslipp og
satse på klimatilpasningstiltak som hjelper folk til å takle de stadig
hyppigere naturkatastrofene – som å bygge flere diker eller beskytte
jordbruksproduksjonen. Likevel vil mange tvinges på flukt. I
enkelte tilfeller vil migrasjon i seg selv være et fornuftig tilpasningstiltak,
som det må legges til rette for.
Referansen til fordrivelse fikk ikke plass i slutterklæringen i
København. Det ble heller ingen juridisk bindende, verdensomfattende
klimaavtale – kun en begrenset erklæring i regi av en håndfull
land, blant annet USA, Kina, India, Brasil og Sør-Afrika. Det knappe
tre sider lange dokumentet ble kun tatt «til etterretning» på Københavnmøtet.
Skuffelsen over resultatet var stor, men det er lyspunkter. Behovet
for klimatilpasningstiltak anerkjennes av partene, og det er
politisk vilje blant deltakerlandene til å anerkjenne viktigheten av
tiltak rettet mot klimarelatert fordrivelse. En vilje det er avgjørende
å bygge videre på frem mot neste klimatoppmøte – som starter i
Mexico 29. november 2010.
et lite fremskritt En hovedutfordring i forhandlingene om klimatilpasningstiltak
er: Hvem skal betale? I København stod utviklingslandene
sterkt på prinsippet om at forurenseren betaler. Utviklingslandene
rammes av de største konsekvensene av klimaendringene,
til tross for at de bare står bak 30 prosent av klimagassutslippene.
Verdensbanken anslår at global oppvarming på to grader i 2050
(som var målet for en klimaavtale i København, og videreføres til
Mexico) vil koste utviklingslandene mellom 75 og 100 milliarder
dollar i klimatilpasningstiltak.
Bangladesh har allerede brukt 10 milliarder dollar på å takle kli-
36
Foto: Mohamed Gaarane / IRIN
I Somalia har tusentalls dyr dødd på grunn av tørke.
marelaterte katastrofer de siste 30 år. I 2008 opprettet myndighetene
et eget klimafond og en fast årlig budsjettpost for klimatilpasning.
Blant planlagte tiltak er heving av veier, bygge hus på påler og
utvikle jordbruksprodukter som tåler våtere klima. 45 millioner
dollar er satt av i klimafondet, men utgiftene vil være langt større.
Bangladesh er avhengig av utenlandske donorer – til blant annet å
kunne ta seg av de millioner av mennesker som må forlate sine hjem
når naturkatastrofene rammer i tiden som kommer.
En av de få, gledelige resultatene av klimaforhandlingene i København,
er at industrilandene lovet å bidra med 30 milliarder dollar
de neste tre årene til klimatilpasningstiltak og utslippskutt i utviklingsland,
og minst 100 milliarder dollar årlig innen 2020. Københavnerklæringen
sier imidlertid ingenting konkret om hvordan
dette skal finansieres. Det er dessuten usikkert om pengene virkelig
vil komme i tillegg til den utviklingsstøtten som allerede gis i dag.
De videre klimaforhandlingene skal bygge på et nytt forslag til
forhandlingstekst, som ble lagt frem i mai 2010. I dette forhand-
Både i 2007 og 2009 ble Bangladesh rammet av sykloner som
førte til store ødeleggelser.
Foto: Espen Rasmussen