Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

tema R hjelPen skal frem
I Afghanistan og flere andre land er det et dilemma at sikkerhetstiltakene bidrar til å innsnevre det humanitære
rommet de er ment å øke.
Det er lett å identifisere årsaker til at tvilen om bakenforliggende
agendaer oppstår. En rekke land fremstiller bevisst humanitære
organisasjoner som andre lands forlengede utenrikspolitiske arm.
Samtidig er det for eksempel i et land som Afghanistan ikke lett for
folk å se at det er forskjell på det mange oppfatter som vestlige okkupasjonsstyrker
og de vestlige hjelpearbeiderne. Dette stiller humanitære
organisasjoner og deres evne til å operere i tråd med de humanitære
prinsippene under betydelig press.
Hjelpeorganisasjonene opererer ikke alene i det humanitære
rommet. For USA og deres allierte, deriblant Norge, er det en uttalt
militær strategi «å vinne hjerter og
hjerner» i Afghanistan. Det søker de
å oppnå gjennom å la militære offensiver
og nødhjelpstiltak gå hånd i
hånd. De bringer altså militær strategi
inn i det humanitære rommet,
og leverer humanitær bistand der
det finnes humanitære aktører til å
gjøre det. De militære uttrykker også
ofte ønske om at humanitære aktører skal underlegges militær koordinering.
Det har ført til knallhard kritikk fra hjelpeorganisasjonene.
Foruten å vanne ut prinsippet om at humanitær assistanse skal gis
på grunnlag av behov alene, og ikke styres av hvor man øyner en
mulighet til å oppnå politiske eller militære mål, mener hjelpeorganisasjonene
at sammenblandingen gjør jobben både farligere og
vanskeligere for dem. Og enda viktigere, den setter mottakerne av
hjelp i fare – fordi det å ta i mot hjelp kan oppfattes som å støtte
fienden.
FNs mange hatter bidrar også til å viske ut linjene. FN som organisasjon
har ofte, i henhold til sitt mandat, både politiske, militære
og humanitære oppgaver i ett og samme land. Trippelrollen FN har
i Somalia har for eksempel gått ut over organisasjonens humanitære
spillerom, særlig fordi de militære og politiske operasjonene
har vært feilslåtte og nytt liten folkelig støtte. Andre humanitære organisasjoner
trekkes med i dragsuget og oppleves som å stå sammen
32
«... der hjelpearbeidere tidligere
i større grad ble tilfeldige ofre
for krig og konflikt, er de i dag
blitt et direkte angrepsmål.»
med FN bak en skjult, vestlig, politisk agenda. Hele det humanitære
systemet opplever en troverdighetskrise i flere land.
å skaPe rom I arbeidet med å utvide det humanitære rommet har
særlig sikkerhetsutfordringene hatt høy prioritet de siste årene. Det
har aldri vært trygt å være hjelpearbeider. Men der hjelpearbeidere
tidligere i større grad ble tilfeldige ofre for krig og konflikt, er
de i dag blitt et direkte angrepsmål. I 2008 ble 260 hjelpearbeidere
drept, kidnappet eller skadet i målrettede angrep. Sudans Darfurregion,
Afghanistan og Somalia stod for 60 % av angrepene og er
blant de farligste landene i verden å
drive hjelpearbeid i. Hjelpeorganisasjo-
nene har tatt mange grep, og til dels
lykkes, med å øke sikkerheten – og dermed
kunnet yte fortsatt hjelp til mennesker
i nød, selv i land der sikkerhetsutfordringene
er store.
Sikkerhetsutfordringene representerer
én av de mange ytre faktorene som
påvirker den humanitære tilgangen, og som hjelpeorganisasjonene
har liten makt til å endre på. Nå mener stadig flere i det humanitære
miljøet at organisasjonene må rette blikket mot seg selv, mot
de indre faktorene.
Det humanitære rommet er ikke noe som er der, lagt til rette for
dem som skal hjelpe. Det er noe som i stor grad skapes, også av hjelpeorganisasjonene.
Noen mener sågar at hjelpeorganisasjonene selv
sitter med en av de viktigste nøklene til en vesentlig utvidelse av det
humanitære rommet i mange land. Nøkkelen heter aksept.
selvinnsikt og aksePt Hvordan hjelpeorganisasjonene oppfattes
på bakken, er ikke utelukkende styrt av ytre forhold. Det har mye
å si hvordan organisasjonene opererer i felt. Måten man jobber og
ter seg på, holdninger og tilnærming er viktige faktorer. Det er en
tøff, men nødvendig øvelse å ta tak i selve den humanitære organismen.
En øvelse som inngår i den større og pågående diskusjonen om
Foto: Reuters / Nibola Solic