Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

More documents

Recommendations

Info

Internt fordrevne i det nordlige Sri Lanka bak piggtrådgjerde og voktet av soldater i april 2009 - rett før borgerkrigen ble avsluttet. 30 Foto: Reuters
tema: hjelPen skal frem Mange på flukt er overlatt til seg selv. Årsakene til dette er mange og komplekse – og representerer en av de største utfordringene internasjonale humanitære organisasjoner står overfor i dag. På Sri Lanka ble omlag 280 000 mennesker fordrevet av kampene som i mai 2009 endte med regjeringens seier over Tamil tigrene etter 25 års borgerkrig. I Pakistan strandet minst 300 000 fordrevne i regionene D.I. Khan og Tank etter myndighetenes offensiv mot Taliban i Sør-Waziristan. I Somalia førte en intensivering av kamphandlingene til at et ukjent antall mennesker forlot sine hjem i hovedstaden Mogadishu og flere andre områder i sørlige og sentrale deler av landet. Felles for alle disse konfliktområdene var at det internasjonale hjelpeapparatet, av ulike årsaker, slet med å få tilgang til å gi sivilbefolkningen assistanse og beskyttelse. På Sri Lanka ble de fordrevne til å begynne med plassert bak piggtrådgjerder i militært kontrollerte flyktningleirer, uten bevegelsesfrihet og i strid med internasjonal rett. I praksis var de interneringsleire, og hjelpeorganisasjonene hadde be grenset adgang. FN og andre hjelpeorganisa sjoner besluttet å be grense sin assistanse til livsviktig hjelp da arbeidsforholdene var uholdbare. I Pakistan fikk ikke internasjonalt personell fra hjelpeorganisasjoner slippe inn i området der de fordrevne fra Sør-Waziristan oppholdt seg. I Somalia har sikkerhetssituasjonen vært så uholdbar at de fleste hjelpeorganisasjoner, bortsett fra Flyktninghjelpen og noen andre, har måttet trekke sine folk ut av landet. I et land der den humanitære krisen stadig blir omtalt som en av verdens verste, er det altså bare de færreste som får hjelp. komPlekst årsaksbilde Hjelpeorganisasjonene beskriver ofte situasjonen som at «det humanitære rommet»– deres operasjonelle virkeområde – har krympet. At den «humanitære tilgangen» til ofre for kriger og konflikter begrenses i stadig større grad. At fordrevne blir overlatt til seg selv, uten å få hjelp til det mest grunnleggende – som tak over hodet, mat og vann eller helsehjelp – er ikke en ny utfordring. Hjelpearbeid drives per definisjon i kompliserte og til dels farlige områder som det kan være vanskelig å operere i. Siden 1990-tallet har hjelpeorganisasjoner dessuten økt «På Sri Lanka ble de fordrevne til å begynne med plassert bak piggtrådgjerder i militært kontrollerte flyktningleire, uten bevegelsesfrihet og i strid med internasjonal rett.» RRR sine aktiviteter i krigssoner, noe som naturlig nok har ført til at utfordringene med å nå frem har økt. Det nye er en markant og tiltagende forverring, særlig det siste tiåret. Årsakene til den manglende tilgangen er mange og komplekse. Tidligere var for eksempel konflikter i større grad mellomstatlige, mens de i dag som oftest er interne. Før måtte hjelpeorganisasjonene forhandle med statlige myndigheter for å slippe til. I de interne konfliktene er det ofte en broket gruppe aktører, der mange er ikkestatlige grupper, som det er mer komplisert å forholde seg til. Krigens folkerett, de internasjonale reglene som regulerer staters krigføring og krever at partene sikrer et humanitært rom, blir i mindre grad tatt hensyn til av ikke-statlige grupper og utfordres også av mange stater. I mange land nekter myndighetene det internasjonale samfunnet adgang til sivilbefolkningen i visse områder, benekter beho- vene eller legger byråkratiske hindre i veien – som å stoppe nødhjelpssendinger i tollen eller forsinke pengeoverføringer. Den nye krigføringen, med mange aktører og fronter, skaper også et mer uoversiktlig konfliktbilde der sikkerhetssituasjonen raskt og uforutsigbart kan bli endret til det uholdbare. Sist, men ikke minst, begrenses det humanitære rommet av at hjelpeorganisasjoner i mindre grad enn før oppfattes som nøytrale, upartiske og uavhengige. uavhengigheten utfordres Hjelpeorganisasjonene har det siste tiåret – i kjølvannet av «krigen mot terror» – i stadig større grad blitt oppfattet som en del av et vestlig politisk prosjekt. Særlig i muslimske land som Afghanistan, Sudan, Somalia og Irak, men også i et land som Sri Lanka. Selv om organisasjonene arbeider ut fra de humanitære prinsippene om ikke å ta stilling i en konflikt, yte hjelp til alle uavhengig av deres opprinnelse, kjønn, politiske eller religiøse tilhørighet og at hjelpearbeidet skal være tydelig adskilt fra politiske og militære interesser, er det ikke nødvendigvis slik de oppfattes av myndighetene i et land. Eller av deler av befolkningen selv, for den saks skyld. 31 RRR
Page 1 and 2: FLYKTNING REGNSKAPET ALT om mENNESK
Page 3 and 4: ANSVARLIG REDAKTØR: Elisabeth Rasm
Page 5 and 6: STEmmEN uTENFRA I mitt hjemland Col
Page 7 and 8: vELKommEN TIL FLYKTNINGREGNSKAPET 2
Page 9 and 10: YKTNINGBILdET 43,2 mILLIoNER mENNES
Page 11 and 12: Foto: UNHCR begrenses som følge av
Page 13 and 14: Foto: UNHCR Gjennom bistand fra FN
Page 15 and 16: ukraina ■ 26 066 Kypros ■ 13
Page 17 and 18: tema: de mest neglisjerte fluktsitu
Page 19 and 20: yene har fått noen form for assist
Page 21 and 22: neglisjering av fluktsituasjonen, o
Page 23 and 24: tema: flyktningene åPnet hele verd
Page 25 and 26: Den vietnamesiske sivilbefolkningen
Page 27 and 28: Oppslag i Aftenposten i 1982 i forb
Page 29: Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelp
Page 33 and 34: Å nå frem med humanitær assistan
Page 35 and 36: tema: klimaendring og flukt - På t
Page 37 and 38: Omfatttende flom i Senegals hovedst
Page 39 and 40: VEST- SAHARA SIERRA LEONE GUINEA LI
Page 41 and 42: Innbyggere i Somalias hovedstad Mog
Page 43 and 44: KONGO Luanda ANGOLA NAMIBIA DR KONG
Page 45 and 46: NIGER NIGERIA TSJAD LIBYA DEN SENTR
Page 47 and 48: IGER GERIA KAMERUN KONGO TSJAD DEN
Page 49 and 50: GAMBIA GUINEA-BISSAU SENEGAL GUINEA
Page 51 and 52: MALI BURKINA FASO BENIN TOGO ELFENB
Page 53 and 54: KAMERUN GABON KONGO DEN SENTRAL AFR
Page 55 and 56: VEST- SAHARA MAURITIANIA MAROKKO MA
Page 57 and 58: MALI BURKINA FASO BENIN TOGO ELFENB
Page 59 and 60: BENIN TOGO NIGER NIGERIA KAMERUN GA
Page 61 and 62: IGERIA NIGER KAMERUN GABON KONGO TS
Page 63 and 64: KONGO ANGOLA NAMIBIA DR KONGO ZAMBI
Page 65 and 66: MALI BENIN TOGO ALGERIE NIGERIA NIG
Page 67 and 68: Dakhla VEST- SAHARA MAURITANIA MARO
Page 69 and 70: Humanitær innsats for barn på flu
Page 71 and 72: USA MEXICO CANADA Et kontinent i en
Page 73 and 74: 13 cubanske båtflyktninger ute av
Page 75 and 76: NICARAGUA COSTA RICA PANAMA Bogotá
Page 77 and 78: MEXICO GUATEMALA BELIZE HONDURAS EL
Page 79 and 80: MEXICO Mexico by USA BELIZE GUATEMA
Page 81 and 82:
NICARAGUA COSTA RICA PANAMA ECUADOR
Page 83 and 84:
BELIZE HONDURAS NICARAGUA COSTA RIC
Page 85 and 86:
SYRIA LIBANON IRAK ISRAEL JORDAN DE
Page 87 and 88:
22 000 bhutanske flyktninger fra le
Page 89 and 90:
INDONESIA PAPUA NY GUINEA AUSTRALIA
Page 91 and 92:
IRAN PAKISTAN INDIA NEPAL Thimphu B
Page 93 and 94:
IRAN AFGHANISTAN PAKISTAN INDIA New
Page 95 and 96:
TYRKIA SYRIA LIBANON Bagdad IRAK IS
Page 97 and 98:
GEORGIA SYRIA LIBANON DET PALESTINS
Page 99 and 100:
TYRKIA SYRIA LIBANON DET PALESTINSK
Page 101 and 102:
TYRKIA Beirut LIBANON ISRAEL JORDAN
Page 103 and 104:
IRAK SAUDI- ARABIA D. F. A. E IRAN
Page 105 and 106:
OMAN USBEKISTAN AFGHANISTAN TADSJIK
Page 107 and 108:
INDIA Colombo SRI LANKA THAILAND KA
Page 109 and 110:
BANGLADESH TAIWAN INDIA MYANMAR VIE
Page 111 and 112:
Utviklingen i Øst-Timor går i rik
Page 113 and 114:
STORBRITANNIA SPANIA BELGIA FRANKRI
Page 115 and 116:
Høy arbeidsledighet og manglende u
Page 117 and 118:
ARIA TYRKIA RUSSLAND GEORGIA ASERBA
Page 119 and 120:
ITALIA KROATIA BOSNIA- HERCEGOVINA
Page 121 and 122:
BRITANNIA NORGE DANMARK SVERIGE FIN
Page 123 and 124:
IA RIA MOLDOVA UKRAINA RUSSLAND GEO
Page 125 and 126:
SPANIA FRANKRIKE SVEITS ITALIA Roma
Page 127 and 128:
FRANKRIKE SPANIA SVEITS ITALIA ØST
Page 129 and 130:
SPANIA FRANKRIKE SVEITS ITALIA ØST
Page 131 and 132:
ERLAND GIA SVEITS DANMARK TYSKLAND
Page 133 and 134:
ITALIA KROATIA BOSNIA- HERCEGOVINA
Page 135 and 136:
IRLAND STORBRITANNIA London FRANKRI
Page 137 and 138:
FRANKRIKE NEDERLAND BELGIA SVEITS D
Page 139 and 140:
FRANKRIKE NEDERLAND BELGIA SVEITS D
Page 141 and 142:
Foto: EPA/Carlos de Saa Med livet s
Page 143 and 144:
På flukt verden over Land Folke -
Page 145 and 146:
Land Folke - tall (mill) 1) aMERika
Page 147 and 148:
Land Folke - tall (mill) 1) MidtØs
Page 149 and 150:
land hvor flest mennesker er drevet
Page 151 and 152:
Viktigste opprinnelsesland for flyk
Page 153 and 154:
største frivillige tilbakevendinge
Page 155 and 156:
asylsøkere til industriland i 2009
Page 157 and 158:
asylsøkere til norge i 2009 etter
Page 159 and 160:
Om STATISTIKKene Flyktningregnskape
Page 161 and 162:
FN-konvensjonen om økonomiske, sos
Page 163 and 164:
lanD som er tilslUttet Fns FlYktnin
Page 165 and 166:
FlYktningkonvensjonen: FNs Konvensj
Page 167 and 168:
tilbakevenDingsstøtte: Alle person
Page 169 and 170:
norGE Flyktninghjelpens hovedkontor
show all

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?