Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Foto: Scanpix
tema > flyktningene åPnet hele verden
Samtidig var ressursene som var avsatt til internasjonalt flyktningarbeid
svært begrenset. FNs høykommissær for flyktninger
skulle i 1990 utføre det kunststykke å gi hjelp og beskyttelse til dobbelt
så mange flyktninger som i 1980 – uten at midlene hadde økt.
Interne konflikter uten klare frontlinjer gjorde at hjelpeorganisasjonene
stod overfor stadig mer kompliserte situasjoner i forhold
til å gi hjelp og beskyttelse. Det ble klarere enn noen gang at borgerkrig
var vår tids typiske krig. Tiden var derfor overmoden for å utvikle
nye strategier i flyktningarbeidet.
nye utfordringer Masseflukt fra krig og vold gjorde det nødvendig
å innarbeide de grunnleggende sammenhengene mellom bistand
og menneskerettigheter i flyktningarbeidet. Det var i fasen mellom
nødhjelpsprosjekter og langvarige utviklingsprosjekter Flyktninghjelpen
engasjerte seg. Den overordnede målsettingen var å gi beskyttelse
med vekt på varige løsninger. En naturlig konsekvens av dette
var å forholde seg mer aktivt til politiske realiteter og politiske myndigheter.
26
«Nærhetsprinsippet og tabloidiseringen førte til at den politiske konteksten og bakgrunnsstoffet
fra områder utenfor Europa ble skjøvet til side. Det viktigste var å vite
at noe hadde skjedd, og ikke nødvendigvis å forstå det.»
Mennesker på flukt i et sønderskutt Berlin i 1945.
Flyktninghjelpens langvarige samarbeid med FNs høykommissær
for flyktninger ble forsterket i disse årene. Det samme gjaldt
andre FN-organer og organisasjoner utenfor FN-systemet. Et viktig
resultat ble opprettelsen av en sivil, handlekraftig beredskaps styrke
i 1991, som skulle stå til FNs disposisjon. I en akutt massefluktsituasjon
er tid en avgjørende faktor, og personell den viktigste enkeltressurs.
1990-tallet viste behovet for en organisasjon som Flyktning hjelpen.
Men samtidig ble det stadig klarere at det var nødvendig å tilpasse
seg nye krav og utfordringer hvis man skulle bidra effektivt til hjelp
og beskyttelse av mennesker på flukt. Det viktigste var at antallet
flyktninger og internt fordrevne fortsatte å øke, og det var helt nødvendig
å styrke den samlede kapasiteten for å hjelpe. For det andre
ble det stadig tydeligere at beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne
krevde helt spesiell kunnskap, kompetanse og beredskap,
både på den flyktningpolitiske og operative siden. For det tredje ble
det stadig mer åpenbart at flyktningproblemenes politiske natur
krevde at også uavhengige aktører måtte bidra i arbeidet for å få til
varige løsninger. En annen viktig lærdom var at like lite som den
Ungarske flyktninger ankommer Sveits i november 1956.
Foto: Scanpix