Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Foto: Scanpix<br />
tema > flyktningene åPnet hele verden<br />
Cuba-krisen, drapet på president Ken<strong>ned</strong>y og borgerrettsbevegelsen<br />
i USA førte til økt interesse for internasjonale spørsmål. Men også<br />
i Norge var klimaet farget av den kalde krigen. Mange var tilbakeholdende<br />
med å stå frem med avvikende meninger. Likevel var det noen<br />
saker <strong>som</strong> i kraft av sin moralske tyngde trengte seg på. Avskyen mot<br />
apartheidregimet i Sør-Afrika var stort og et eksempel på at humanitært<br />
engasjement også ofte øker den politiske interessen.<br />
I overgangen mellom 1960- og 70-tallet var det palestinske flyktninger<br />
i Midtøsten, Afrika, tibetanske flyktninger i India og Nepal og<br />
flyktninger fra konflikten i Øst-Pakistan, det nåværende Bangladesh,<br />
det ble fokusert mest på.<br />
verden inn i stua For nordmenn flest var flyktninger, helt frem til<br />
1970-tallet, noe man så på TV. Men internasjonalt humanitært engasjement<br />
var ikke noe nytt. Det fantes sterke strømmer i det norske<br />
samfunnet, både arven fra Nansen, den kristne nestekjærlighetstanken<br />
og arbeiderbevegelsens fokus på internasjonal solidaritet,<br />
24<br />
«Det er det enkelte lands myndigheter <strong>som</strong> er ansvarlig for å beskytte sin egen<br />
befolkning, men i mange tilfeller er det de samme myndighetene <strong>som</strong> står bak<br />
overgrepene eller stilltiende aksepterer at de fortsetter. »<br />
500 nordmenn fra Sørøya på Finnmarkskysten ble evakuert av<br />
britisk/alliert marine i februar 1945.<br />
<strong>som</strong> tydelig fremmet budskap om rettferdighet og ønske om en fredelig<br />
verden. Engasjementet mot Vietnam-krigen, militærkuppet i<br />
Chile og apartheidregimet i Sør-Afrika hadde en sterk humanitær<br />
side, selv om den også ofte var politisk motivert.<br />
«Flyktning 74» var den første TV-aksjonen i Norge og ble starten<br />
på de årlige TV-overførte pengeinnsamlingene. Det ble imidlertid ikke<br />
bare lagt vekt på antall innsamlede kroner, men også holdningsskapende<br />
arbeid blant folk flest. For å gi aksjonen tyngde hadde det<br />
stor betydning at Kronprinsesse Sonja ledet aksjonskomiteen, og at<br />
både utenriksminister Knut Frydenlund og kirke- og undervisningsminister<br />
Bjartmar Gjerde var med. Nyankomne flyktninger fra<br />
Chile og Uganda reiste rundt og mobiliserte skoleelever og studenter.<br />
TV <strong>som</strong> medium beviste sin gjennomslagskraft, og «Flyktning 74»<br />
innbrakte 22,4 millioner kroner. Da <strong>Flyktninghjelpen</strong> på ny fikk TVaksjonen<br />
i 1979, ble beløpet nesten tre ganger høyere.<br />
Det var utviklet en tilnærmet tverrpolitisk enhet om at den nyrike<br />
oljenasjonen Norge ikke måtte distansere seg fra menneskelig lidelse,<br />
selv om den fant sted langt borte. Undersøkelser på 1970-tallet viste<br />
at nest etter kreftsaken, var flyktningsaken det nordmenn hadde mest<br />
sympati for og ønsket å støtte.<br />
På 1970- tallet utviklet det seg også en gryende mistro til den vestlige<br />
sivilisasjonens overlegenhet. Frem til da hadde man, av de få<br />
flyktningene <strong>som</strong> hadde kommet til Norge, forventet en total identifisering<br />
med den norske kulturen. Men på slutten av tiåret ble stadig<br />
oftere begreper <strong>som</strong> kultur, fremmedhet, identitet og etnisitet trukket<br />
inn i den offentlige debatten.<br />
Fremdeles hadde avisene plass til bakgrunnsartikler, og frilansjournalister<br />
på tur i verden var nesten sikret spalteplass ved hjemkomst.<br />
Det skulle imidlertid ikke gå mange årene før dette endret<br />
seg radikalt.<br />
flere På flukt Ved inngangen til 1980-tallet var det ca. 10 millioner<br />
flyktninger i verden, men i løpet av tiåret steg det til hele 17 millioner.<br />
I tillegg var omtrent like mange på flukt i eget land. Det høye<br />
antallet internt fordrevne var et nytt trekk og en utvikling <strong>som</strong> bare<br />
skulle tilta i årene <strong>som</strong> kom. Flyktningkonvensjonen av 1951 er det<br />
viktigste beskyttelsesinstrumentet for mennesker på flukt <strong>som</strong> har<br />
krysset en internasjonal grense. Det sentrale i flyktningretten er at<br />
mennesker <strong>som</strong> ikke kan få beskyttelse i sitt eget hjemland, kan søke<br />
om å få internasjonal beskyttelse. De internt fordrevne kunne ikke<br />
påberope seg vern etter flyktningkonvensjonen.<br />
Det var ikke før i 1998 at FN utarbeidet retningslinjer <strong>som</strong> fastset-
Change language