26.07.2013 Views

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

MAKEDONIA<br />

IA<br />

HELLAS<br />

EUROPA R tyRkiA<br />

BULGARIA<br />

StORmAkt mEd Få FlyktningREttighEtER<br />

Tyrkia har en stor andel internt fordrevne kurdere etter kampene<br />

mellom regjeringshæren og den kurdiske separatistbevegelsen PKK<br />

på 1980- og 1990-tallet. Regjeringen gjennomfører en del tiltak for<br />

å bedre situasjonen for de internt fordrevne, men tiltakene har til<br />

nå ikke resultert i omfattende tilbakevending. Kurderne utsettes<br />

fremdeles for omfattende diskriminering, både fra myndighetene<br />

og samfunnet ellers.<br />

dEn kURdiSkE kOnFliktEn Bakgrunnen for konflikten mellom tyrkiske<br />

myndigheter og PKK er ønsket om kurdisk selvstyre. Den væp<strong>ned</strong>e<br />

kampen mellom regjeringsstyrker og PKK startet i 1984. Konflikten<br />

har variert i intensitet, og i perioden 1999 til 2004 var det<br />

våpenhvile mellom partene. Sikkerheten i de kurdiske områdene <strong>som</strong><br />

ligger sør og øst i Tyrkia har blitt mye bedre på 2000-tallet. Det er<br />

likevel ikke slutt på krigshandlingene, og antallet trefninger har fått<br />

et oppsving etter at våpenhvilen endte i 2004. Ifølge <strong>Flyktninghjelpen</strong>s<br />

senter for internt fordrevne i Genève (IDMC) ble omtrent en<br />

million personer fordrevet <strong>som</strong> følge av konflikten med PKK i perioden<br />

1984 og 1999. Per juni 2009 anslo tyrkiske myndigheter at<br />

rundt 150 000 av disse har kunnet vende hjem.<br />

Flere forhold i de kurdiske områdene er til hinder for tilbakevending.<br />

Regjeringsoppnevnte paramilitære grupper vokter landsbyene.<br />

Disse gruppene var en alvorlig trussel mot sivilbefolkningen<br />

da konflikten var på sitt verste, og de utfører fremdeles drap og overgrep<br />

mot kurderne. I grenseområdene mot Syria og Irak er landminer<br />

en trussel mot alminnelig ferdsel. De kurdiske områdene er preget<br />

av fattigdom og få muligheter for arbeid og utdanning. Oppblomstringen<br />

i kamphandlinger gjør det vanskeligere for de fordrevne å<br />

vende hjem, og det er også fare for at nye grupper drives på flukt.<br />

138<br />

Ankara<br />

TYRKIA<br />

GEORGIA<br />

ARMENIA<br />

nØkkeLtaLL > tyrkIa<br />

Folketall (mill) 74,8<br />

Areal km 2 780 580<br />

Flyktninger fra Tyrkia 155 680<br />

Internt fordrevne 954 000 - 1 201 000<br />

Flyktninger i Tyrkia fra andre land 16 337<br />

Frivillige tilbakevendinger til Tyrkia i 2009 –<br />

Asylsøkere fra Tyrkia til Norge i 2009 82<br />

Tall ved inngangen til 2010<br />

REFORmER De fleste internt fordrevne bor i utkantene av Tyrkias fire<br />

største byer og byer i de kurdiske områdene. Her har de blitt en del<br />

av den fattige bybefolkningen. Myndighetene har de siste årene jobbet<br />

med å få på plass en mer helhetlig politikk overfor de internt fordrevne.<br />

I november 2009 forpliktet regjeringen seg til å ivareta kurderes<br />

menneskerettigheter og la frem en nasjonalplan <strong>som</strong> skal redusere<br />

militært nærvær i kurdiske områder, gi full frihet til å bruke kurdisk<br />

språk og gjøre det enklere for internt fordrevne å vende tilbake.<br />

Planen er delvis utarbeidet i samarbeid med organisasjoner i de<br />

kurdiske områdene. Myndighetenes plan får likevel kritikk blant<br />

annet fordi den ikke tar på alvor diskriminering av kurdere og problemene<br />

med paramilitære grupper. Den omfatter heller ikke tiltak<br />

for internt fordrevne i byer utenfor det sørøstlige Tyrkia.<br />

vAnSkElig å SøkE ASyl Tyrkia behandler ikke selv asylsøknader fra<br />

personer med opprinnelse utenfor Europa. Søknader fra ikkeeuropeere<br />

behandles derfor av UNHCR. De <strong>som</strong> tar seg ulovlig over<br />

grensen, risikerer å bli internert. De er ikke garantert å få snakke<br />

med UNHCR, eller å få søke om asyl. Mange blir deportert omgående.<br />

I løpet av 2009 ble 6000 flyktninger overført fra Tyrkia, hovedsakelig<br />

til USA, Canada, og Australia. Antall asylsøknader til Tyrkia<br />

har økt de siste årene, men i 2009 gikk det <strong>ned</strong> med 40 prosent.<br />

glObAl AktøR Håpet om å bli EU-medlem er en av årsakene til at<br />

Tyrkia bedrer menneskerettighetssituasjonen for kurdere. Asylregelverket<br />

og grensekontrollen skal også harmoniseres med EU. Etter<br />

planen skal Tyrkia begynne å behandle asylsøknader fra ikke-europeere<br />

i løpet av 2012.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!