Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Høy arbeidsledighet og manglende utvikling, spesielt på landsbygda, preger situasjonen i Serbia.
Norge er en del av Dublinregelverket, og den norske regjeringen
skriver for eksempel i stortingsmelding om Norsk flyktning- og
migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv fra mars 2010 at ”Norge
er sjelden det første landet i Europa som asylsøkere kommer til.
Norge har derfor stor nytte av et velfungerende Dublinsamarbeid,
da vi i en stor andel saker vil kunne tilbakeføre asylsøkeren til et
annet land innenfor Dublinsamarbeidet”.
Debatten i EU har utløst en rekke tiltak for å utjevne byrdene.
Tiltakene går langs tre hovedspor: økt patruljering langs grensene,
økonomisk og personellmessig støtte til land som mottar uforholdsmessig
mange asylsøkere og inngåelse av samarbeidsavtaler med
transitt- og opprinnelsesland. EU ønsker i større grad å inkludere
samarbeidsavtaler på dette feltet i sin generelle utenrikspolitikk. I
tillegg har EU vedtatt en frivillig ordning der land kan gjenbosette
flyktninger som har fått beskyttelse i et annet unionsland. I 2009
tok for eksempel en del EU-land imot flyktninger fra Malta.
litEn EndRing FOR intERnt FORdREvnE I 2009 var rundt 2,4 millioner
mennesker internt fordrevet i Europa. Antall internt fordrevne
falt med fire prosent i 2009. Det skyldtes hovedsakelig at en del av
dem som ble fordrevet i forbindelse med krigen mellom Russland
og Georgia i august 2008, kunne vende hjem. Vedvarende konflikter
i Tyrkia, Kaukasus og på Balkan er med på å holde antall internt
fordrevne oppe i Europa. Over hele Europa tilhører de fleste fordrevne
den fattigste delen av befolkningen.
I de russiske republikkene i Nord-Kaukasus har myndighetene
oppfordret til og i noen grad forsøkt å legge til rette for retur. Økende
vold fra opprørsgrupper og regjeringsstyrker gjør imidlertid situasjonen
usikker, og det er vanskelig å gjennomføre hjelpetiltak.
De to størst gruppene internt fordrevne i Europa finnes i Aserbajdsjan
og Tyrkia. Til tross for at krigshandlingene stort sett er
over, sliter begge disse landene med uløste konflikter som gjør det
vanskelig for de fordrevne å vende hjem. Kurdere i Tyrkia utgjør
rundt 40 prosent av de internt fordrevne i Europa. Mange fordrevne
i Tyrkia har blitt en av del den fattige bybefolkningen. Verst er
RRR
situasjonen for kvinner.
Det er også store grupper internt fordrevne i de tidligere jugoslaviske
republikkene. I mange områder hindrer fremdeles etniske
motsetninger folk å reise tilbake til hjemstedet sitt. Flere steder i
Europa har det blitt lagt økende vekt på at det må skapes varige
løsninger for de fordrevne der de bor.
ASylSøkEndE EUROPEERE I 2009 kom om lag 15 prosent av asylsøkerne
i den industrialiserte verden fra et europeisk land. Russland har
i mange år vært Europas største flyktningprodusent. I 2009 var Russland
det fjerde største opprinnelseslandet for asylsøkere til den
industrialiserte verden. Antallet russiske asylsøkere holdt seg stabilt
i 2009 sammenlignet med året før. Det var derimot en kraftig økning
av romfolk, særlig fra Ungarn og Tsjekkia som søkte asyl. Romfolk
er blant Europas aller fattigste og utsettes for diskriminering i en
rekke land. I 2008 og 2009 ble det rapportert om en oppblomstring
i alvorlige voldelige angrep mot romfolk flere steder i Europa.
ASyldEbAttEn FORtSEttER i EUROPA Europas rolle som flyktningprodusent
er i liten grad tema for europeisk asyldebatt. Det er Europa
som mottaker av asylsøkere som står i fokus, og det legges ofte vekt
på problemer knyttet til ulovlig innvandring og såkalt grunnløse
asylsøkere. Til tross for at de fleste som søker asyl i Europa kommer
fra krigsherjede land, handler en stor del av debatten om hvordan
man kan redusere antallet asylsøkere.
Også EUs debatt om byrdefordeling viser så langt at unionen i
stor grad forsøker å løse problemene ved å redusere antallet asylsøkere
som kommer seg til Europa. Kritikerne hevder at EUs mange
tiltak for å hindre økt asyltilstrømming også gjør det umulig for
personer med et reelt beskyttelsesbehov å ta seg frem til en europeisk
grense for å søke asyl.
115
Foto: UNHCR/M. Jankovic