Nr. 1 – 2010 - Teknobygg

Nr. 1 – 2010

Vår visjon: 

Sammen utvikler 

vi fremtiden 

Våre verdivalg: 

– Offensiv 

– Effektiv 

– Ærlig 

SAMSPILL 

Leder 

Utgitt av Teknobygg Konsern AS 

Ansv. redaktør: Morten Christensen 

www.teknobygg.no 

Layout, foto, tekst og produksjon: 

Nonstop Reklamebyrå AS 

Forsidebilde: 

Glassfasade på Byscenen 

i Arbeiderforeningen 

Opplag: 1800 

Distribueres gratis til de som ønsker 

det. 

Teknobygg deler ikke nødvendigvis 

synspunktene de intervjuede gir 

uttrykk for i magasinet. Siter oss 

gjerne, men oppgi kilden. 

Rettelser: 

Vi beklager feil i forrige utgave. 

Sjeføkonom Petter Eilif de Lange 

er ansatt i Sparebank 1 SMN. 

Tillitsmann i Teknobygg Tekniske 

er Jan Erik Stenhaug 

Året 2010 vil bli det vanskeligste i bygge- 

og anleggsnæringen på lang tid. 

Når Lehman Brothers gikk over ende 15. 

september 2008 ble det fullstendig stopp i 

salg av klær, sko og forbruksartikler. Men i 

vår næring satt vi med tidenes største 

ordrereserve og så ikke noe særlig til krisen 

før ved inngangen til 2010. 

Markedet er særdeles krevende for tiden. 

Volumet er redusert med ca 15 % og vi har 

opplevd en betydelig prisnedgang fra toppen 

i 2007. Det er mange anbydere, krevende 

forhandlinger, og i tillegg er det mange av 

prosjektene som det ikke blir noe av eller 

legges på is. 

Økt ordrebeholdning i bygg og anlegg 

Men bedringer er underveis. Ifølge SSB ligger 

nå ordrereserven 12 prosent høyere enn den 

var ved utgangen av 1. kvartal i fjor. 

Tilgangen på nye bygge- og anleggsprosjekter 

flatet ut i 1. kvartal i år, etter å ha steget gjennom 

hele 2009. Ordretilgangen i de to siste 

kvartalene ligger 15 prosent under toppnivået 

næringen opplevde i første halvdel av 2007. 

Ordrereservene i anleggssektoren har steget 

med 27 prosent, sammenlignet med utgangen 

av 1. kvartal i fjor, mens beholdningen av 

byggprosjekter økte med 4 prosent i samme 

periode. 

Beholdningen av nye boligbygg økte med 

17 prosent gjennom 1. kvartal i år etter å ha 

ligget på et rekordlavt nivå gjennom hele 

2009. Også beholdningen av andre nybygg 

enn boligbygg økte noe i 1. kvartal, mens 

ordrereserven av rehabiliteringsprosjekter 

var synkende. 

De store tar markedsandeler 

Det som er klare trekk i bildet er at de store 

entreprenørselskapene tar mange av prosjektene 

som er ute. Ordrereservene til de 6 

største har økt med 20 % i første kvartal sammenlignet 

med samme tid i fjor. På tekniske 

fag ser vi akkurat den samme tendensen, de 

største selskapene tar markedsandeler. Så 

her er det avgjørende at vi i Teknobygg også 

er med og er offensive. 

Positivt er det at Grande-gruppen har vært 

dyktige til å skaffe seg nye oppdrag. Med 

de to siste, Rock City i Namsos og Steinkjer 

videregående skole, er ordreboka så godt som 

oppfylt et helt år fremover. 

2 

Tiltak for å tilpasse oss ny markedssituasjon 

I Teknobygg jobber vi hver dag med å bli 

bedre og å tilpasse oss det markedet som til 

enhver tid eksisterer. Alle selskaper er trimmet 

og unødvendige ledd og kostnader skåret 

bort. Vi satser fortsatt fullt på våre kjernesatsinger: 

byggeprosess, energi og miljø. 

Samarbeid og styrking av kompetanse 

mellom Maja, Teknobygg og Grande blir 

stadig bedre og vi arbeider målrettet for å bli 

Midt-Norges ledende Entreprenør og 

Eiendomskonsern. 

Byggekostnadsprogrammet prosjekt for 

Trimmet bygging er nå ferdig og sluttrapporten 

foreligger. Men vi satser videre og har 

fått bevilget penger gjennom Næringsforeningen 

i Trondheim for å videreføre Trimmet 

Bygging prosjektet med innføring av BIM 

(BygningsInformasjonModell) og å søke å 

opprette et Senter for Energieffektivisering i 

Trøndelag. (se egen artikkel i Samspill). 

I tillegg til dette gjør følgende oss til optimister 

for fremtiden: 

• Boligbyggingen i Trondheim stoppet opp 

allerede i 2007. Normalt er behovet 1500 

nye boliger hvert år og vi har allerede nå et 

stort etterslep som må tas igjen 

• Rådgivende Ingeniørers Forening State of 

the Nation konkluderer med at våre bygg 

og anlegg ikke klarer å møte fremtidens 

utfordringer, hvis myndighetene fortsetter 

å drifte, vedlikeholde og investere som i 

dag. Samlet etterslep i Norge er beregnet til 

800 milliarder. 

• Befolkningsvekst, alderssammensetning og 

flyttemønster vil medføre store oppdrag for 

vår næring 

• Økt ekstremvær vil medføre endrede bygge- 

og vedlikeholdsrutiner. 

• Behovet for energieffektivisering og 

redusert miljøbelastning vil også være 

positivt for vår utvikling og oppdragsmengde. 

I dette nummer av Samspill fokuserer vi også 

på næringsutvikling og samarbeid, overlevering 

av spennende prosjekter, industrialisering 

av byggeprosessen og sikkerhetsuka 2010 for 

å nevne noe. 

God lesning og god sommer! 

Konsernsjef

Utsikt 

Kjære venner i Teknobygg 

Av: Ketil Lyng, adm. dir, BNL (Byggenæringens Landsforbund) 

Det er en stund siden jeg besøkte dere i Trondheim og fikk 

gleden av å møte mange av dere. Det var på alle måter et 

givende besøk for meg. Jeg møtte engasjerte og drivende folk 

i et selskap som har ambisjoner og som ønsker å utgjøre en 

forskjell. Et selskap som vil sette standard for morgendagens 

byggenæring. 

Byggenæringen står overfor kjempeutfordringer både på kort 

og lang sikt. I det korte perspektivet, er spørsmålet om de 

mørke skyene er på vei bort eller om nye er på vei inn. I det 

lange perspektivet er det spørsmålet om hvordan byggenæringen 

skal klare å levere på høye forventninger og et akselererende 

behov, som vil være utfordringen. 

BNL er nå i sluttfasen i arbeidet med å stake ut kursen for å 

møte byggenæringens utfordringer i et ti- til tyveårs 

perspektiv. Vi er så heldige å ha Morten med oss i dette 

arbeidet. Når målene for byggenæringen og BNL er satt, er jeg 

sikker på at han vil ta dere med på ferden og forklare våre 

forventninger og mål. Det vi setter oss som mål skal med i 

Stortingsmeldingen om bygningspolitikk som det nå arbeides 

med og i neste Nasjonal Tranportplan. Mye av retningen for 

byggenæringen vil ligge i disse to sentrale dokumentene og vi 

skal være næringens tydligste talerør. 

3 

Jeg må innrømme at jeg er veldig usikker på utviklingen i 

2010 og 2011. For bare et par måneder siden var vi ganske 

sikre på at vi så en klar bedring i konjunkturene. Likevel har 

vi vært veldig klare på at 2010 ville bli nok et vanskelig år, 

men at vi ville merke et taktskifte til det bedre. 

Noen av dere vil kanskje huske at jeg snakket om faren for 

en ”double-dip” da jeg orienterte om markedsutsiktene på 

Taverna på Sverresborg. En ny nedgang, etter en forsiktig 

oppgang, kan bli enda dypere enn den forrige. 

Som BNL og mange med oss har påpekt, kommer kanskje 

avviklingen av de kraftige offentlige stimuleringstiltakene for 

tidlig i forhold til markedets muligheter til selv å stabilisere 

en forsiktig vekst. Dette bekymrer enda mer i dag, når mange 

europeiske økonomier viser seg å være mer skakkjørte enn 

vi trodde. Manipulering av nasjonalregnskaper og med en 

statsgjeld over pipa, må det nå kuttes kraftig både i offentlige 

utgifter og velferdsordninger. Det er nødvendig og på høy tid. 

Men det kan sette utviklingen i revers hos våre handelspartnere 

og vår eksportrettede industri kan bli hardt rammet. 

At vi har penger på bok, gjør også kronekursen sterk. Det 

hjelper heller ikke eksportindustrien. Og den norske økonomien, 

og byggenæringen, påvirkes av dette. I tillegg kommer 

at også vi i Norge skal redusere pengebruken. 

Trøsten er at rentene i Europa og USA vil holde seg lave 

lengre enn vi trodde. Norges Bank er nødt til å ta hensyn til 

dette. En særnorsk høy rente, styrker kronekursen, og så er 

den uønskede spiralen i gang. Det tar ikke Gjedrem sjansen 

på og en fortsatt lav rente vil hjelpe på den innenlandske 

etterspørselen. 

Noen av dere vil kanskje tenke at nå er det nok av pessimisme 

fra meg og BNL. Kan hende det. Men vi må også være realister 

og presse på for en politisk forståelse av at vi ikke nødvendigvis 

er igjennom problemene. Byggenæringens bedrifter 

og Teknobygg må ta høyde for dette. 

Grunnleggende er jeg jo en svoren optimist. Når vi er gjennom 

denne fasen med motbakke, vet vi at etterspørselen 

vil ta seg kraftig opp, både for å ta igjen et oppsamlet behov 

fra 2008 og for å møte behovene for en befolkning som vil 

øke med en takt på rundt 60.000 per år. Sammen med det 

offentliges erkjennelse av flere tiår med forfall i offentlig 

bygningsmasse og infrastruktur, er jeg sikker på at det skal bli 

nok å gjøre for alle mann, og flere til. 

Lykke til videre. Vi sees.

Byscenen 

Luftforsvarets musikkorps leverte både musikk- og lysshow. 

Urbant grendahus 

Teknobygg har gitt Byscenen en ansiktsløftning. Nytt inngangsparti 

med glassfasade og et lite tilbygg er det mest iøynefallende fra utsiden. 

Innvendig er det verneverdige bygget pusset opp, ny scene og 

forbedret akustikk er forbedringer som ikke synes så godt. 

Med faste konstellasjoner for skjerm og projektor, egner 

salen seg nå meget godt for dagkonferanser. Planen er at det 

skal være 140 arrangementer i året her. 

Innspurten i prosjektet ble hektisk. Luftforsvarets musikkorps 

skulle holde åpningskonsert 24.april og da de hadde 

øvelse tidligere i uka, stilte blant annet Ole Edvard Antonsen 

seg tvilende til at det kunne la seg gjøre. Til tross for frenetisk 

aktivitet av håndverkere, fikk de gjennomført øvelsen. 

- Jeg syntes det låt fantastisk med en gang. Vi er utrolig 

stolte over at vi er på plass i eget hus, sa Antonsen under 

konserten. ”Divisjonsmusikken” skal bruke fjerde etasje i 

bygget til kontor og arkiv. De bruker for øvrig lokalene til 

sine øvinger. Antonsen har vært kunstnerisk leder siden 

2006, men gir seg til nyttår. 

4 

Inviterte til fest 

Trondhjems arbeiderforening hadde invitert de viktigste 

støttespillerne i renoveringsprosessen til en åpningskonsert. 

Her var både økonomiske medspillere, fremtredende 

politikere og viktige kulturpersonligheter møtt fram for å se 

det endelige resultatet. 

Luftforsvarets musikkorps, som for anledningen var dirigert 

av selveste Ole Edvard Antonsen, åpnet ballet med å spille 

storslått musikk til et spektakulært lysshow. Deretter kom 

gjenferdet av en av de sentrale grunnleggerne av 

Trondhjems arbeiderforening til syne på scenen, Christian 

Monsen. Han kunne fortelle at i disse lokalene, har både 

Bjørnstjerne Bjørnson, Leif Juster og Ole Bull vært aktive. 

Sirkus, teater, boksing, turn og revy har underholdt byens 

befolkning her, og for ikke å glemme Almas danseskole.

Fremtredende trønderske musikere underholdt i andre økt, 

og publikum kunne blant annet glede seg over kjente toner 

fra veteran Åge Aleksandersen, så vel som nye toner fra 

stjerneskudd Ida Jenshus. 

Sentral aktør 

Sparebank 1 SMN, med Finn Haugan i spissen, ble trukket 

fram som redningsmenn for huset. Uten den økonomiske 

støtten på 20 millioner kroner, ville prosjektet neppe latt 

seg realisere. Det var for øvrig en tilfeldighet at Haugen fikk 

vite om hvor ille det stod til med Byscenen. Han ble tipset 

av frisøren sin i første etasje, og kom deretter i kontakt med 

arbeiderforeningens leder og ildsjel, Paul Flatjord. 

- Jeg sprang rundt for å finne penger for å redde huset. På 

80-tallet mente enkelte at det ville være enkelt å gjøre om 

lokalene til kontor. På slutten var det nesten ingen aktivitet 

her, fortalte Flatjord. Nå kan han glede seg over at bygget 

er pusset opp for 80 millioner kroner, og Trondheim får 

beholde det han omtaler som et lokalt grendahus. Mindre 

enn Olavshallen, men større enn mange av de små scenene 

i byen. Det er plass til 300 sittende gjester her og dobbelt så 

mange ståplasser. 

De storslåtte lokalene har beholdt sitt særpreg innendørs, 

men har fått ny fasade og ny finish 

Gleder seg 

Korkonsulent for Norges korforbund i Sør-Trøndelag, Elly 

Aasegg, gleder seg til å ta i bruk lokalene. 

- Nå er det nesten for flott til å brukes. Jeg håper dette blir 

et vrimlehus for kulturlivet i Trondheim. Det er viktig for 

oss, spesielt for de frivillige organisasjonene. Sangfabrikken 

er et tilbud til barn og unge som liker å synge. De skal 

bruke lokalene til øving og konserter og Aasegg ønsker at de 

får fortsette med det i lang tid framover. Elly håper også at 

den økonomiske terskelen fremdeles vil ligge slik at de små 

organisasjonene får beholde tilbudet her. Finn Haugan og Paul Flatjord stod for den offisielle snorklippinga. 

5

Folk i farten 

Torbjørn Veie (65) 

Br. Vangstad 

Torbjørn begynte i Br. Vangstad i 1985 

og jobber i dag som prosjektleder 

Hvordan er arbeidsdagen din? 

En stor del av arbeidsdagen 

jobber jeg med anbudsregning, 

jobben min er å følge opp 

prosjekter fra A til Å, og det er 

mange prosjekter som går samtidig. Akkurat nå jobber jeg 

med Mindes Hus, med betongarbeider. Et prosjekt med 

verdi på 50 mill kroner. Ellers er jeg mye på byggeplass, 

og følger opp ulike prosjekter som Nord-Trøndelag Event, 

byggetrinn III og Leksvik videregående skole. 

Hva synes du om miljøet? 

Bra! Har nettopp flyttet hit. Holdt til i sentrum tidligere. 

Verkstedet er i sentrum. Startet opp som prosjektleder i 

1985. Givende å gå på arbeid. Har ikke noen plan om å gi 

meg. 

Hva gjør du når du ikke er på jobb? 

Jeg er en ivrig trimmer. Jeg går på ski og jogger aktivt. Jeg 

har deltatt i Vasaloppet tre ganger, siste gang i 2008. Og 

vært med på Birkebeineren fem ganger. Ellers holder jeg 

på med treskjæring, skjærer motiv inn i tre på klokker og 

peisblåsere. 

Vegard Evensen 

Teknobygg Entreprenør 

Vegard begynte i Teknobygg våren 

2005 og er utdanne tømrer. Jobber 

som servicemedarbeider 


Travel og variert. Hovedjobben er 

å gå på befaringer på leiligheter 

under byggeprosessen, og før 

overlevering. Videre ta meg av reklamasjoner og sjekke 

opp leverandørene, at de utfører sin del av jobben. Går 

også 1-årsbefaring. Har som regel fire, fem prosjekter 

samtidig, så ingen dag er lik. 

Hva synes du om miljøet ? 

Miljøet er meget godt. Vi har medarbeidere som går godt 

sammen, så jeg trives meget godt med den jobben jeg har 

og har ingen ambisjoner om å flytte på meg. 


Jeg trener tre ganger pr uke og er i bra form. Og så blir det 

å følge opp Kristoffer på 9 år som spiller fotball. Det krever 

sitt å være med på dugnader, seriekamper og cuper. Dette 

tar mye av fritiden min. Utover dette er er jeg interessert 

i fisking. Men liker også godt å slappe av med en god bok 

eller se en bra film. 

6 

Espen Skjerve (41) 

Grande 

Espen begynte i Grande i 1987 og 

jobber med transport og logistikk. 


Arbeidsdagen består av planlegging 

av lager og logistikk, 

som er en administrativ oppgave. 

Men også de fysiske 

jobbene fra A til Å, skrur lagerreoler for å bygge opp et 

nytt lager. Når vi er ferdige skal vi serve 90 snekkere med 

festemidler, tettemidler, spiker og skruer. 


Kjempebra! Får ikke dagen bedre enn du gjør den til selv. 

Jeg har tidligere vært snekker i 23 år. Begynte som lærling, 

så ble det servicebil i 2001. Og i september 2009 startet jeg 

i denne jobben. 


Jeg er hobbybonde og gårdbruker. Så det meste dreier seg 

om hagen og huset. 

Ingrid Taftø Mølnå 

Teknobygg 

Ingrid begynte i Teknobygg høsten 

2000 og har stilling som kontorleder 


Veldig variert. Jobber med ulike 

arbeidsoppgaver som timeregistrering 

av de ansatte i Teknobyggsystemet. 

Står for fakturering 

og anbudsutsendelser, skriver brev og tar telefonen, samt 

fordeler post som kommer inn i huset til de ulike bedriftene. 

Så jeg har nok å henge fingrene i. 


Veldig bra. Alle er på samme plan og det er korte 

kommandolinjer internt. Og jeg føler jeg blir respektert for 

den jobben jeg gjør. 


Jeg bor på Jakobsli og har familie, er gift og har to barn 

og har ingen spesielle fritidsinteresser. Trimmer litt, men 

det er ikke noe å skryte av. Ellers blir det av og til en tur på 

hytta i Nord-Trøndelag og en tur til slekta i Hemne, hvor 

jeg vokste opp.

ByGGEKoSTnADSProGrAMMETS ProSjEKT MED TrIMMET ByGGInG 

Sluttrapporten er klar 

Byggekostnadsprogrammets prosjekt “Organisasjonsutvikling 

og læring knyttet til trimmet bygging” er gjennomført i regi 

av Næringsforeningen i Trondheim med følgende selskaper: 

Teknobygg, Veidekke, Vintervoll, Siemens, Cowi, Helsebygg 

Midt-Norge og SINTEF. Nå foreligger sluttrapporten. 

Prosjektene som ble valgt som case var: 

- ”Miljøbygget” Professor Brochs gate 2 (PB2) 

- Gastro Midt-fløy (St. Olavs Hospital) 

- St. Olavs Hospital, Byggefase 2 

Disse prosjektene ble valgt fordi Trimmet Bygging er en del 

av prosjektene. Videre fordi organisasjonene som medvirker 

i forskningsprosjektet har sentrale roller i case-prosjektene, 

og kunne kunne derfor bidra med dokumentasjon og tilgang 

til relevante personer. 

Hovedkonklusjon 

Det generelle inntrykket med Trimmet Bygging er positivt 

hos alle partene og alle virker motivert for å få prosessen til 

å fungere. Tilbakemeldningen er stort sett at arbeidsflyten 

er bedre og konfliktene mindre. Enkelte entreprenører har 

etablert logistikkprosesser som er tilpasset sine arbeidsområder, 

og enkelte entreprenører har oppnådd betydelig 

rasjonalisering med nye logistikkløsninger. 

Underveis har prosessen med trimmet bygging vært opplevd 

som mer byråkratisk enn tradisjonell bygging, men mot 

prosjektets slutt gis det uttrykk for det motsatte. Prosessen 

er mer krevende med hensyn til planlegging, oppfølging og 

rapportering, men dette vinnes igjen på bedre kvalitet under 

produksjonen og ingen feil og mangler ved overtagelse. 

7 

Byggekostnadsprogrammet 

Resultatrapport prosjekt 14318 

Organisasjonsutvikling og læring knyttet til 

trimmet bygging 




trimmet bygging 

En spørreundersøkelse blant deltakerne i caseprosjektene 

gir positive tilbakemeldinger om erfaringer vedrørende: 

• Trivsel på byggeplass 

• Samarbeid med andre fag og bedrifter 

• Mindre konflikter 

• Ryddighet og orden på byggeplass 

• Planlegging 

• Fremdriftsstyring 

• Klargjøring av byggeplass 

• Ressursstyring 

• Logistikk 

• Kvalitet 

• Mindre sommel og heft 

I sum gis det uttrykk for at Trimmet Bygging har gitt 

kostnadseffektive resultater for alle parter. 

Rapporten kan leses på www.byggekostnader.no

Samarbeidspartner 

Maja satser offensivt 

Teknobygg samarbeider tett med Maja Utvikling og har entreprenøroppgaven 

ved byggingen av boligprosjekter over hele 

Trondheim. I øyeblikket har Maja en rekke spennende prosjekter, 

her en liten oversikt: 

ILSVIKA ExTrA 

140 selveierleiligheter, med tilleggsverdier. 

Leilighetene er tenkt å passe både for den som er godt 

voksen, og den som er i etableringsfasen. 

Tilleggsverdiene skal du kunne nyte godt av enten du er 

frisk og aktiv eller trenger litt ekstra hjelp i hverdagen. 

Tjenestene omfatter vaktmestertjeneste og bemannet 

resepsjon. Vaktmesteren tar seg av de fleste praktiske 

gjøremål i hverdagen, og kan også leies inn for mindre 

oppdrag av beboerne. I resepsjonen får du hjelp til å utføre 

ulike praktiske gjøremål, får svar på spørsmål, eller kanskje 

du bare slår av en prat. 

Tilleggsfasiliteter som fellesrom og trimrom er både praktisk 

og hyggelig, og er med på å øke det sosiale samholdet 

blant beboerne. Her kan du trene, møtes over en kaffekopp 

8 

– og du kan leie fellesrommet til private selskaper og 

arrangementer. 

Her blir det også to gjestehybler, utstyrt med eget minikjøkken 

og bad. Her har dine besøkende mulighet for å 

overnatte. 

Prosjektet har selvsagt P-kjeller og heis – praktisk og 

behagelig, og boligene har trådløs energieffektiviserende 

løsninger med komplett varme- og lysstyring for hele 

leiligheten. 

Prosjektet er i salg nå, og byggestart er anslått til vinteren 

2010. 

PS! Det finnes vel knapt den bydel som har blomstret som 

Ilsvika de senere årene. Her finner du kvaliteter som nærhet 

til sjøen, lett landlig preg – og kort vei til byens sentrum.

nEDrE HUMLEHAUGEn 

250 leiligheter under planlegging 

Området har flott beliggenhet i den vestvendte skråningen 

ned fra Humlehaugen, ned mot Ranheim 

Reguleringsarbeidet er igangsatt og forventes ferdigstilt i 

løpet av 2010. Byggestart for deler av prosjektet antas igangsatt 

i 3. kvartal 2010 med første ferdigstillelse i 2011. 

PrESTHUS 

50 selveierleiligheter 

Sentralt på Ranheim kommer spennende boliger, preget av 

moderne arkitektur i fasadene, og praktiske plan løsninger 

innvendig. Leilighetene vil ha moderne og komplett 

kjøkken, integrerte hvitevarer; kjøleskap, oppvaskmaskin, 

platetopp og stekovn. Dette er et etablert og godt boområde, 

i et sentralt og populært strøk. Byggestart i 3. kvartal 2010. 

Ferdigstillelse i 2011 

MUnKVoLL GårD 

Området på Munkvoll er kjøpt sammen med Prora Eiendom 

AS og ble overtatt 1. februar i år. Etter en idekonkurranse 

ble HUS Arkitekter valgt som leverandør av arkitekttjenster 

for dette prosjektet. Arbeidet med ny reguleringsplan for 

eiendommen er igangsatt. Områdets beliggenhet, med sin 

flotte utsikt og gode lysforhold, er spesielt godt egnet for 

boligutbygging. Planen er at eksisterende bygninger skal 

rives slik at man får en optimal omforming av området. 

Salget starter så snart reguleringsarbeidet er fullført. 

9 

PAULInELUnD 

28 leiligheter I Klæbuveien 

Leilighetene har en flott beliggenhet ved Øya, med ti 

min utters gangavstand til de fleste av byens fasiliteter. Her 

bor du i rolige omgivelser opp mot Høyskoleparken. Ingen 

gjennomgangstrafikk, og gode sol- og lysforhold. Prosjektet 

er under utførelse og ferdigstilles høsten 2010 

BALDErS TErrASSE II: 

32 selveierleiligheter 

På populære Balders terrasse står nå byggetrinn 2 klart. 

Flott beliggenhet på Strindheim med gangavstand til de aller 

fleste fasiliteter. Kort vei til Valentinlystsenteret, KBS senteret 

og til offentlig kommunikasjon. Gode sol og lysforhold. 

Arbeidet med utvikling av Rema-tomta til boliger er startet. 

Dette blir tredje og avsluttende byggetrinn for Balders Terrasse 

AS, og det vil omfatte i overkant av 20 boliger. 

Det forventes salgsstart i løpet av høsten. 

LILjEnDAL 

Dette området i Thoning Owesens gt. 22 og 24 på Leangen 

ble kjøpt desember 2009. Samlet tomteareal er på ca 22,5 

da og har i dag en eksisterende bygningsmasse på 9500 

kvm. Området er i dag under omregulering, og vil inngå 

som en del av det fremtidige bydelssenteret på Leangen. 

Eksisterende bygningsmasse skal på sikt rives og vil gi plass 

til boliger og næringsarealer, totalt ca 33000 kvm. 

Kjøpet av området ble gjort gjennom selskapet Frisk 

Eiendom AS, som eies av Maja Eiendom AS og Trondheim 

private sykehus AS (Frode Samdal). Det er etablert et eier 

og utbyggingsselskap, Liljendal AS, der Frisks eierandel er 

75%. De resterende 25% eies av R. Kjeldsberg AS. Reguleringen 

forventes å være ferdig første halvår 2011.

Trønderhallen 

Store dimensjoner i Trønderhallen 

Ekte idrettsglede! 

Det bygges for fullt på Røstadområdet, og i april 

2011 vil den nye Trønderhallen være klar til å 

taes i bruk. Ikke en dag for tidlig, mener nok 

mange innen idretten i Nord-Trøndelag, men 

helt i rute i henhold til byggeplanene. 

Den nye hallen blir Trøndelags største kombinasjonsbygg, og 

vil inneholde to håndballbaner, et treningssenter og svømmehall 

med tre bassenger. Et opplærings/barnebasseng med sklie 

og lagune, et kortbane basseng 15,5 x 25 meter og et stupe- 

10 

basseng på 12x12 meter. Svømmehallene vil sikkert bli satt 

pris på, for her i området har vannlek og svømmeopplæring 

vært vanskeligere siden Badeland ble stengt. Håndballhallene 

vil garantert bli en kjærkommen avløsning for gamle Levangerhallen, 

og vil ha plass til hele 2000 tilskuere. Treningssenteret 

blir på 1200 kvm, og vil være en del av 3T-kjeden. 

Det er Levanger kommune som er byggherre for prosjektet 

som har et bruttoareal på 8-9000 kvm og en kostnadsramme 

på ca 240 millioner kroner inkl mva. Arbeidet ble igangsatt 

senhøsten 2009, og skal være ferdig i april 2011.

Prosjektleder Trine Hynne 

Leder byggearbeidene 

Trine Hynne er Grandegruppens prosjektleder 

for byggingen av Trønderhallen, en hall idretten 

i Nord-Trøndelag har hatt skrikende behov for 

i mange år. Ikke minst gjelder dette Levangers 

eliteserielag i håndball. Som tidligere aktiv håndballspiller 

for Sparbu gleder også Trine seg på 

idrettens vegne. 

- Levangerhallen er en forferdelig nedslitt hall som er utgått 

på dato, sier hun. Det skal bli flott å se at den nye hallen blir 

tatt i bruk. 

Trine er utdannet sivilingeniør Bygg, ved NTNU og var deretter 

ansatt i SINTEF. Etter fire år i Reinertsen, vendte hun 

nesen hjemover, og begynte i Grandegruppen for fire år siden. 

- Jeg har alltid vært glad i realfag, forteller Trine, som en 

forklaring på valg av utdannelse. Og som en understrekning 

av at det aldri var noe press hjemmefra for å velge byggefag, 

til tross for at far Kåre Hynne er leder av Grandegruppen; det 

måtte bare liksom bli noe innen konstruksjon, matematikk, 

fysikk. 

Hun har tidligere også vært prosjektleder for betydelige 

utbygginger, men Trønderhallen er likevel det største og mest 

komplekse prosjektet så langt. 

- Det er det å bygge noe, se at noe bra blir til, som er artig, sier 

Trine. Og Trønderhallen er en kjempeutfordring det er ekstra 

artig å jobbe med. 

Et kvinneyrke? 

Vi antyder at det kanskje er litt annerledes og mer utfordrende 

for en ung kvinne å lede mannfolk i en bransje som 

i stor grad har vært dominert av menn. Og å være datter av 

direktøren hjelper kanskje heller ikke...? 

- Jeg har aldri oppfattet det som et problem, sier Trine. At 

jeg er i stand til å gjøre en god jobb, må jeg uansett bevise 

hver dag. Mulig jeg som kvinne føler at jeg må bevise det litt 

ekstra, men da får jeg gjøre det. 

- Tonen har alltid vært røff på en byggeplass, og bygningsarbeiderne 

snakker ofte rett fra levra. Det syns jeg er helt greit, 

11 

selv om samtalene oftest dreier seg mer om ”gutteting” enn 

om mine interesser, sier Trine. Samarbeidet i firmaet er godt, 

og det samme er miljøet, uansett hvem du spør. 

Grandegruppen har forøvrig også en kvinnelig prosjektleder 

til; Vigdis Skrove. 

Utenfor jobben syns Trine det er artig å trene, og med to barn 

(6 og 9 år) som er aktive innen fotball og håndball blir mye av 

fritiden brukt til trening og idrett. 

- Mine barns hobby er min hobby, sier Trine. 

Hun er ofte å se på byggeplassen, kanskje mer enn prosjektledere 

flest. For å takle den tidsklemma de fleste opplever 

kan hun gjerne avbryte arbeidsdagen noe tidligere for å rekke 

hjem til å lage middagen og spise en normalisert familiemiddag, 

for så å returnere til arbeidet senere på dagen. 

Ikke vet vi hva hun og samboer Bjørn Tore Aksnes snakker 

om ved middagsbordet, men muligheten for at det av og 

til kan dreie seg om byggefag er kanskje tilstede siden også 

Bjørn Tore jobber som prosjektleder i Grandegruppen. 

Totalt er 30 medarbeidere fra Grandegruppen engasjert i 

totalentreprisen for Trønderhallen. 

Her er Trine Hynne flankert av noen av de som er med på å reise 

Trønderhallen.

Kattem 

Kattem helse og 

velferdssenter overlevert 

Prosjektleder Svein Olav Sesseng 

12 

Senteret består av 48 sykehjemsplasser, aktivitetssenter 

med bydelskafe, administrativt areal for oppsøkende virksomhet 

og et dagsenter for tjue personer. Området som nå 

er bebygd er i bydelen Kattem ca 10 km sør for Trondheim 

sentrum. 

Prosjektleder for bygget har vært Svein Olav Sesseng, og vi 

har spurt ham om alt har gått etter planen: 

- Alt er ferdig som avtalt, og tatt i bruk på planlagt dato. 

Det aller meste har gått knirkefritt, men som alltid på slike 

byggeprosjekt så støter du på noen utfordringer som må 

løses under veis. 

Hvilke problemer oppstod? 

- Under gravingen dukket det opp et rør for fjernvarme til 

borettslaget like ved. Etter ytterligere graving dukket nok 

et rør opp. Siden ingen av disse var tegnet inn på kart, var 

dette noe uventet. Rørene måtte derfor flyttes slik at de ble 

liggende inne på den tomta de tilhørte.

Andre utfordringer? 

- Under betongarbeidene fikk vi mye ekstraarbeid på grunn 

av mye snø og tele. Det var vi vel ikke alene om i bransjen 

denne vinteren... 

- Ellers måtte vi hele tiden ta hensyn til at det ligger en 

barnehage tett inntil tomta. Så tett at bakre del på vår store 

kran svevde over barnehageområdet når den var i sving. 

Dette medførte bekymring hos foreldre og de ansvarlige i 

barnehagen, og førte til at vi satte inn en rekke HMS-tiltak 

for å sikre oss. 

- Vi hadde visuell kontroll hver uke, og brukte mye tid til 

snørydding av kranen, for å sikre at ikke snø eller steinlodd 

falt ned. 

Bygget er utført med tegl/trepanel i fasader og med bærende 

konstruksjoner i betong. Bygget vil tas i bruk i august 2010, 

da 58 brukere vil overflyttes hit fra Persaunet, men det ble 

overtatt allerede 12.mai. Overlevering vil skje 1.juli. 

13 

FakTa: 

• Entreprenør: Teknobygg Entreprenør AS 

• Byggherre: Trondheim Kommune 

• Arkitekt: HUS arkitekter 

• BrA: 6142 m 2 

• Byggetid: Jan 2008 – mai 2010 

• Totalentreprise 

• Kontraktssum: Ca 100 mill, eks. mva.

Innspill 

Med blikk for fremtiden 

Av styreformann Svein O. Berg 

Som styreleder i Teknobygg AS ønsker jeg å komme med 

noen refleksjoner om fremtiden. Forleden fikk jeg overlevert 

av Morten Christensen jubileumsboken ”Landet bygges” 

utgitt i forbindelse med Entreprenørforeningen – Bygg 

og Anlegg sitt 100 års jubileum. I helgen bladde jeg i den 

med stor interesse. Jubileumsboken beskriver ulike sider 

av utviklingen innenfor byggenæringen gjennom de siste 

100 årene. Beskrivelsene varierer fra å bruke begrep som 

revolusjonerende utvikling om næringen til en næring med 

svak produktivitetsutvikling og lite innovasjon. Selv er jeg 

nok ikke den rette til å gradere hvordan denne utviklingen 

over år har vært innenfor byggenæringen. Jeg har imidlertid 

konstatert at bransjer og næringer som over tid opererer 

skjermet i forhold til krav utenfra har en svakere innovasjon 

og produktivitetsutvikling. Et godt eksempel her er bilbransjen 

som i over 100 år har bygd biler med den samme 

motorteknologien, men som nå ”over natta” og pga. internasjonale 

miljøkrav, har utviklet og utvikler nye teknologier 

som gjør det mulig å produsere biler som knapt forurenser 

det ytre miljø. Konkurranseparametrene har endret seg og 

har resultert i at forbedringene skjer raskere enn noen gang 

hos bilprodusentene. Vi opplever paralleller til dette også 

innenfor entreprenørbransjen og mye er gjort, men min 

påstand er at mye også er ugjort... 

Teknobygg AS er i forhold til 100 års jubilanten en ung 

bedrift. Teknobygg AS har hatt en eventyrlig vekst og er en 

veldrevet entreprenørbedrift som kan vise til gode resul- 

14 

tater. Dette gjelder så vel de økonomiske resultatene som 

produktet som overleveres byggherre. Det siste resulterte 

også i fjor i at Teknobygg AS fikk tildelt prisen ”Årets bygg” 

i en landsomfattende konkurranse. I tillegg ble et annet 

prosjekt hvor Teknobygg hadde totalentreprisen tildelt 

byggeskikkprisen. Mye av årsaken til denne suksessen er 

at selskapet har hatt eiere, ledelse og ansatte som rett og 

slett har tenkt og gjort mye riktig. Teknobygg AS har vært 

en pådriver i å tenke nytt. Nevner her konseptene samspill, 

trimmet bygging og rent tørt bygg. Samtidig vil jeg understreke 

selskapets, og i denne sammenheng også nevne Maja 

Eiendom AS, evne til å gjøre strategiske valg og ikke minst 

evne å styre virksomheten i forhold til disse valgene. Som 

kjent har Teknobygg AS og Maja Eiendom AS de samme 

eierne, men etablerte Teknobygg AS som entreprenøren og 

Maja Eiendom AS som eiendomsforvalteren og eiendomsutvikleren. 

I denne bransjen er det imidlertid farlig å sove 

lenge på sine laurbær… 

Teknobygg AS skal utvikle seg videre innenfor Midt-Norsk 

entreprenørbransje og har som ambisjon å fremstå som den 

ledende entreprenøren for bygging av bolig- og næringsbygg 

i Midt-Norge. Som ledd i denne satsingen kjøpte Teknobygg 

AS ved siste årsskiftet 50% av aksjene i Verdalsbedriften 

Byggmester Grande AS. Byggmester Grande AS har en sterk 

posisjon som entreprenør av bolig- og næringsbygg i Nord- 

Trøndelag. Til sammen vil Teknobygg AS og Byggmester 

Grande AS omsette for over NOK 1 mrd og ha nærmere 400 

ansatte.

Eiere, styret og ledelse i Teknobygg AS og i Byggmester 

Grande AS jobber nå med en ny og felles strategisk plattform 

for det nye konsernet og målsettingen er å få tatt 

viktige beslutninger i løpet av nær fremtid. Suksesskriteriene 

er vi også enige om, nemlig å kunne levere produkter og 

tjenester som har den største nytteverdien for våre kunder 

og våre oppdragsgivere. Dette innebærer at det er ikke pris 

alene som har betydning for kunden, men summen av pris, 

løsning og valgt samarbeidsmodell. Gjennom valg av samarbeidsmodell 

vil vi sammen med kunden og våre leverandører 

forbedre produktet og sikre en bedre gjennomføring med 

redusert risiko for feil. 

Som føringer for våre strategiske valg diskuteres: 

1. Vår suksess er i første rekke avhengig av jobben vi selv 

gjør. Det er vår jobb å tilpasse seg de til enhver tid gjeldende 

rammebetingelser – dvs. utnytte de muligheter 

markedet byr på og tilsvarende håndtere utfordringene. 

Gode bedrifter skaper verdier uavhengig av konjunkturer. 

2. Vi vet at gode resultater oppnår vi gjennom god kommunikasjon 

med andre mennesker. 

3. Vi skal videreutvikle oss på det vi allerede er god på. 

4. Vi skal etablere en tydelig og effektiv organisasjonsmodell 

med klare ansvarsforhold, gode rutiner og alle 

ansatte skal ha en rett på tilbakemelding på jobben de 

gjør. 

5. Vi skal utvikle en prestasjonskultur hvor vi måles både 

på tall og aktivitet. 

6. Vi skal være en kompetansebedrift som behersker og 

utnytter ny teknologi og ny kunnskap og vi skal utnytte 

all kompetanse i konsernet uavhengig av juridiske skillelinjer. 

15 

7. Vi skal ha et nært samarbeide med utdanningsinstitusjonene 

og forskningsmiljøene i Midt-Norge, deriblant 

SINTEF. 

8. Vi skal utvikle oss både som en markedsorientert og 

produksjonsorientert organisasjon. 

9. Vi skal utvikle og rendyrke egne konsepter som gir oss 

konkurransefortrinn. 

10. Vi skal videreutvikle vår merkevare og ha en tydelig 

profil både internt og eksternt. 

11. Vi skal fortsette å skape stolthet og entusiasme både 

internt og eksternt. 

Som styreleder i selskapene Teknobygg AS, Grande 

Teknobygg AS og Maja Eiendom AS føler jeg meg privilegert 

i å få delta i utviklingen av et konsern som skal fremstå som 

ledende i Midt-Norge innenfor sine satsingsområder. Og jeg 

føler meg trygg på at Teknobygg AS med sine partnere har 

de beste forutsetningene til å utvikle seg som et kompetansekonsern 

med varige konkurransefortrinn til beste for 

sine kunder, sine ansatte og sine eiere. Resultatet av den 

strategiprosess vi nå gjennomfører skal gjøre det enklere å 

leve opp til vår visjon: ”Sammen utvikler vi fremtiden”. Vårt 

verdigrunnlag skal vi heller ikke røre da verdiene offensiv, 

effektiv og ærlig bør være et solid fundament å bygge fremtidens 

organisasjon på. 

Svein o. Berg 

Styreleder 

Teknobygg AS, Grande Teknobygg AS, Maja Eiendom AS 

“Landet bygges.” Jubileumsboken fra 

Entreprenørforeningen, Bygg og Anlegg

Ut på tur 

Til Lykkelandet med Harley 

Etter initiativ fra Morten Sørstrøm i Teknobygg Entreprenør 

har vi vært på Harleytur i samarbeid med Bautas. Vi fikk en 

flott tur til Selbu i en blanding av sol og overskyet vær. 

Til sammen 11 stk store tunge Harley Davidson 

motorsykler brummet gjennom Hommelvik, via 

Mostadmarka og ned til Selbustrand hvor vi fikk 

se en innteltet barnehage under bygging. 

alle kom velberget hjem og drømmen om egen 

Harley er nok flyttet litt høyere opp på ønskelisten 

for flere av deltagerne. 

16

Blikk1slageren AS 

Konferansehallen i Sparebank1 SMNs nybygg kles med grønn patinert kobber. 

Med patinert 

kobber og lakkert aluminium 

Blikk1slageren aS er en bedrift i Grandegruppen. 

Bedriften ble etablert i oktober 2007 

og har i dag 6 ansatte. 

Blikk1slageren utfører alle typer blikkenslagerarbeider og har 

erfaring fra alle prosjektstørrelser. 

- Vi har god kompetanse innen båndtekking og fasadearbeider, 

forteller daglig leder Rolf Bakkan. 

Oppdragene spenner fra tilpasninger av beslagsløsninger på 

bolighus til store beslagsarbeider på industri- og leilighetsbygg. 

Som et eksempel på større og krevende oppdrag er bedriften 

nå i full gang med på Sparebank SMNs nybygg i Trondheim. 

Her legges det beslagsløsninger i lakkert aluminium rundt 

vinduer og gesimser, og fasaden til den spektakulære konferansesalen 

kles med grønn patinert kobber. 

- Dette er en meget spesiell utforming, forteller Bakkan. 

Hjørner og overganger fra himling til vegg er buet. Det er også 

slik at himling og veggfasade forlenges gjennom en glassfasade 

og blir utført på samme vis inne i bygget. 

17 

FakTa: 

blikk1slageren as 

Antall ansatte: 6 

Daglig leder: Rolf Bakkan 

årsomsetning: Ca 7 millioner kroner 

Eierforhold: Grande-gruppen 51%, Rolf Bakkan 49% 

En blikkenslager må være forberedt på å jobbe i høyden

Grande 

nye prosjekter 

rock City i namsos 

Bygget skal inneholde kulturhus “Rock City” med kulturskole, 

forsamlingssaler og 2 kinosaler. I tillegg et nytt hotell med ca 100 rom. 

Bygges i sentrum av Namsos, like ved sjøen i ”Vestre Havn” 

Byggetid: ca 15 mnd– ferdig sept 2011 

Kontraktssum: ca 165 mill inkl mva 


Selsbakkveien 3-5 

Arkitekt: Eggen Arkitekter 

Tomtestørrelse: 5 mål 

Antall boliger: 29 

Fremdriftsstatus: Regulering, 

klar for 2. gangs behandling. 

18 

Grande har tidligere bygd ”Namsos Storsenter” 

på nabotomta – et kjøpesenter på ca 18 000 m2 

Prosjektet eies av Prora og Teknobygg. 

Tomta ligger i Selsbakkveien på Byåsen, 

rett ved den gamle trikkestallen. Det 

ligger i dag et gammelt gårdstun på 

tomta med våningshus, stabbur og 

kårbolig samt rester etter en driftsbygning 

hvor det i dag kun ligger igjen 

en låvebro i stein. I tillegg står det også 

en enebolig fra 70 tallet med garasje 

på eiendommen. Det er planlagt totalt 

29 boliger, hovedsakelig leiligheter. I 

samråd med byantikvar skal vi bevare 

og sette i stand det gamle våningshuset 

som står på tomta, og det gamle stabburet 

er tenkt som en lekestue for barna 

i området. Resterende bygningsmasse 

på eiendommen skal rives til fordel for 

nye bygg. De nye bygningene vil ha en 

kombinasjon av saltak og flate tak, og 

vil ligge i all hovedsak på 3 etasjer over 

terreng. Reguleringssaken er ferdig med 

offentlig høring, og skal etter planen gå 

til endelig vedtak i bystyret 26. august 

2010. Etter det vil salget avgjøre hvor 

tidlig man kan igangsette bygging på 

tomta.



Ilsvika Extra 

Leilighetsbygg i Ilsvika 

140 selveierleiligheter. 

Forventet oppstart i begynnelsen på 

2011 

Grande 

Trønderhallen 

Bygges i Levanger på Røstadområdet 

- nabo med HINT 

Byggetid: ca 18 mnd – ferdig april 

2011 


Grande 

Elvestien seniorboliger i Levanger 

Leilighetsbygg med 10 enheter 

spesialtilpasset en ”voksen generasjon”. 

Egenregiprosjekt i Levanger 

sentrum 


Byggetid: ca 12 mnd 

– ferdig vinter/vår 2011 

0907 - Elvestien 1 Levanger - Fugleperperspektiv sørvest - AS - 161209 

Teknobygg Tekniske 

johan nygårdsvolls vei 4 

Sprinklerjobb inklusive nytt vanninntak 

i kommunal bolig. 

Byggherre: Trondheim kommune. 

Kontraktssum: ca. 0,5 mill. kr. 

Teknobygg Byggfornyelse Teknobygg Byggfornyelse 

Pirbadet 

Teknobygg Byggfornyelse innreder 

kontorer i Pirbadets 4 etg. i totalentreprise. 

Byggherre: Stiftelsen Trondheim 

Pirbad 

Kontraktssum: 4,1 mill eks.mva. 

Sluppenveien 6 

Teknobygg byggfornyelse bygger 

om toalettkjerner og bitrapperom i 

bygningsmessig hovedentreprise. 

Byggherre: Sluppen eiendom AS 

Kontraktssum: 2,3 eks.mva 

19 

Vedlegg E5 

a r k i t e k t e r 

a r k i t e k t e r 

Teknobygg Byggfornyelse 

Ila Kirke 

Rehabilitering, bl.a isolering av loft, 

fuging i murvegger, restaurering av 

vinduer 

Byggetid: Mai 2009 – oktober 2009 

Kontraktssum: ca 5 millioner 


Hoeggen Skole 

Omlegging av utvendig vannledning. 

Byggherre: Trondheim kommune 

Kontraktssum: 0,1 mill. kr. 


Tonstad Borettslag 

Betongrehabilitering av to 

garasjeanlegg à 800 m2. 

oppstart: 14 juni 2010



Tynnavretting/ gulvsparkling 

• Skanska - Berg studentby 

• Sveberg slakteri 

• PrimaHus - Frosta Skole og 

boligprosjekt Stjørdal 

• Spennarmering - Havstein boliger, 

NTNU, Div. Næring/boliger i 

Trondheim 

• Boligprosjekter - Stjørdal, Skatval, 

Åsen og Frosta 

• Godhavn - Sone 5 

• Fosenhus - Lensvik Flerbrukshall 

Teknobygg Byggfornyelse 

orkdal kommune 

Flytting av hjemmetjenesten 

Fannrem. Teknobygg Byggfornyelse 

bygger kontorer for hjemmetjenesten 

i Orkdal kommune i 

eksisterende sykehjem på Fannrem i 

totalentreprise 

Byggherre: Orkdal kommune 

Kontraktssum: 3,9 mill eks.mva 


Serviceavtaler 

• Tilleggsarbeider på Bygger’n, 

kontraktssum ca. 300.000,- 

• Husebyhagen boliggassanlegg, 

kontraktssum ca. 251.000,- 

• 2 jobber på private boliger , kontraktssummer 

hhv 193.600,- og 

178.000,- 

• Serviceavtale, Vinmonopolet Byhaven, 

kontraktssum 100.000,- 

• Thomas Angells hus, sprinkling, 

kontraktssum 78.800,- 

Illustrasjonen er ved 

pka ARKITEKTER 

Grande 

Steinkjer videregående skole 

Byggetrinn 2. Siste del av samlokaliseringen av Egge videregående skole 

(yrkesskolen) og Steinkjer videregående skole (gymnas, handelsskole og 

husmorskole) 

oppstart: 01.07.10 

Ferdigstillelse: 01.01.112 

Kontraktssum: ca 120 mill inkludert mva. 


Statoil på Tangen i Stjørdal 

Teknobygg Entreprenør AS har signert 

kontrakt med Statoil ASA vedr. 

grunn- og betongarbeider for utvidelse 

av Statoils administra-sjonsbygg på 

Tangen i Stjørdal. Statoil skal utvide 

dagens bygg med ytterligere 3 blokker 

20 

P R A K S I S 

sivilarkitekter as 

og parkerings-kjeller, totalt ca. 12.000 

m2. Omtrent halvparten av kontrakten 

er egenproduksjon, resten skal 

utføres av underentreprenører. 

oppstart: 14. juni 

Ferdigstillelse: Primo februar 2011.

Småplukk 

Trondhjems Sjøfartsmuseum 

gjenåpnes lørdag 29.mai 

Spesielt tilrettelagt for barn og barnefamilier. 

Etter å ha vært stengt i lang tid, vil Trondhjems Sjøfartsmuseum 

endelig igjen åpne! Det tror vi spesielt barn og 

barnefamilier vil bli glad for, ettersom de nye utstillingene 

i særlig grad vil rette seg mot dem! Vi har laget ei utstilling 

om seilskutetida og med fokus på landets første seilende 

skoleskip Skoleskipet Tordenskjold – som utdannet ungdom 

til det maritime arbeidsliv i perioden 1900 -1940. Vi har laget 

en film om livet på skoleskipet der en av matrosene fra 1934 

forteller sin historie. 

Videre har vi laget et Lek- og læranlegget som er bygd opp 

ved hjelp av rekvisitter som illuderer dekket på et seilskip og 

der barna får ulike oppgaver. Lyd- og lyseffekter er viktige 

elementer for å skape en følelse av å være til sjøs, som lyden 

av vind, knirking i masta, måkeskrik osv. 

I tillegg har vi laget en utstilling basert på museets gjenstands- 

og fotomateriale der temaene er på den ene side er 

knyttet til sjømannslivet og på den andre side Trondheim 

som sjøfartsby. Vi presenterer tema som navigasjon, ulike 

seilskutetyper, skipskista, skipperens rolle knyttet til sykdom, 

liv og død osv. Videre presenteres kjente kjøpmenn og 

redere på 1700-tallet slik at vi får formidlet sammenhengene 

mellom sjøfart og handelsvirksomhet. Her får publikum både 

historier om kaperfarten og om linjeakevitten. 

Den tredje delen består av et bibliotek med bøker og 

tidsskrifter om skip og sjøfartshistorie, der vi også har en pcstasjon 

med tilgang til databaser med oversikt over sjøfolk, 

skipsregistre m.v. 

”Skipsrotta Siverts aktivitetskrok” er en fjerde del av opplegget 

– her vil det være mulig å kle seg ut, tegne, løse oppgaver 

og bestå ”prøver” av ulik vanskelighetsgrad for å bli 

”dekksgutt”, ”matros” og ”styrmann”. Til sist må vi nevne 

historiene om draugen som det er mulig å høre inne i et veldig 

spennende kott! 

Det vil bli en offisiell åpning for inviterte gjester kl.12.00 og 

kl.14.00 åpner museet for alle! 

Sjøfartsmuseet vil være åpent daglig i perioden 15.juni – 

15.aug kl. 12.00 -16.00 og ellers hver lørdag og søndag og for 

bestilte grupper 

21 

Sykler til jobben! 

Teknobygg har meldt på to lag til Sykle til jobben 2010- 

aksjonen; sykling, løping, svømming og gange både til og fra 

jobb og i fritida, i perioden 4.mai til 30.juni. 

Teknobygg på Facebook 

Nå kan du også følge Teknobygg på Facebook. Følge 

med på små og store nyheter, kommentere, og komme 

med dine meninger og innspill. Det er stadig gode tilbud til 

tilhengere av oss på Facebook, så bli med. 

Arrangement for ansatte i Teknobygg og kontakter: 

St. Hansaften på Sverresborg 

23. juni 2010 

Også i år skal vi feire St. Hansaften på Sverresborg. 

Arrangementet starter kl.17.00 med gudstjeneste i Lo kirke. 

Fra 17.30 blir det hesteridning, leker, fortelling og hekser, 

pinnebrødsteking m.v. Kl.19.00 tennes bålet og fra 19.30 

blir det plattdans med Trio Bravo. Salg av grillmat og 

rømmegrøt. 

Teknobygg inviterer alle ansatte med familie til arrangementet, 

og våre kontakter er også velkommen. Vi disponerer 

Gramgården hvor det serveres saft, kaffe og boller til store 

og små. 

Ønsker du å være med på St. Hansaften 

men har ikke mottatt invitasjon, ta kontakt med Heike, 

tlf. 928 13 714, e-post: hf@teknobygg.no

Verdal kino 

Stor suksess på ny kino i Verdal 

Grande står bak både bygging og deler av 

finansieringen av nye Verdal kino. Det var med 

en viss risiko bygget ble satt opp, men resultatet 

snudde frykt til begeistring. 

Verdal Kino var i 1993 fylkets minst besøkte kino, og det var 

spenstig av kommunen å legge penger på bordet i det som 

virket som et ingenmannsland når det gjaldt kinobesøk. 

I 2003 stod en stor sal med 201 seter og en mindre med 

66 seter klare, i påvente av om verdalingene kjente sin 

besøkelsestid. Suksessen lot ikke vente på seg, og nå er 

kinoen den mest besøkte av alle kinoene i Nord-Trøndelag. 

I 2009 var besøkstallet 79900, noe kinosjefen omtaler som 

ekstremt bra. 

Kompakt og innholdsrikt 

Den gamle kinoen huser nå NAV, kommunens servicekontor 

og bibliotek. Kinoen flyttet hele sin virksomhet inn i et 

nytt og moderne påbygg. I kjelleren er det ungdomsklubb 

og toalett, i første billettsalg i kinokiosken, og 2 kinosaler. 

Lokalet ligger midt i sentrum av Verdal og trekker publikum 

fra blant annet Levanger, Inderøy og Steinkjer. 

- Bygget er utnyttet til hver trevl. Dette er en idéell modell 

22 

på hvordan man skal lage kino, sier kinosjef Eli Røthe. Hun 

sliter med å sette fingeren på hva som er det aller beste med 

bygget, og lander på at det er den totale løsningen og måten 

ting ble løst på i byggefasen som er det hun er mest fornøyd 

med. 

En del grep ble gjort i siste liten. Veggene i den store kinoen, 

var egentlig bestilt i en gråfarge, men da platene ble levert 

og lagt på vegg, ble de nesten hvite. De fikk ”berget” den 

store salen ved at de lyse platene ble byttet ut med metakassetter, 

men den lille er fremdeles litt for lys i følge Røthe. 

Service for alle penga 

Den viktigste jobben hun har gjort for kinoen, er å finne de 

riktige folkene til å møte publikum. 

- Alt har klaffet og jeg har ansatt folk som alle er ivrige på at 

det skal bli bra. Folkene i kiosken skal være serviceminded 

og de er blide og hyggelige. Alle sammen er håndplukket, 

sier Røthe. Tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg, 

og hun tror at de har gjort en så god jobb at de ikke trenger 

å frykte konkurranse når nabokommunene forbedrer sine 

kinotilbud. Verdal kino har hatt tid til å bygge seg opp et 

godt rykte som et trivelig og bra kinotilbud. 

FOTO: Holme

- Ungdommene i Verdal er stolte over kinoen sin. Det var 

veldig positivt og vi har ikke hatt mye tull her. Nå trenger 

ikke verdalingene dra lenger enn på Øra for å se skikkelig 

film, sier dama som har laget egen Facebook-profil for 

kinoen. Det ble en suksess, og folk bruker nettet til å kommunisere 

med kinoen. De lurer på hvilke filmer som kommer, 

og Røthe forteller at enkelte er mer oppdaterte enn det 

hun rekker å være. 

Luksus 

At de benytter enhver anledning til å gjøre noe ekstra ut av 

noen forestillinger, har også gjort sitt til at publikum er lojale. 

Gode stoler som kan legges bakover, god plass mellom 

radene, koppholdere og barnestoler er fasiliteter folk vet å 

sette pris på. Det viktigste er kanskje at lydanlegget ble bra, 

for det er ikke bare å sette inn et THX-system i et stort lokale 

og tro at resten kommer av seg selv. Utbygger har gjort 

en god jobb med installeringen, lydisoleringen og utforminga 

av veggene. Dermed innfrir sal 1 kravene som stilles til 

THX-sertifisering. Sal 2 er bygd etter samme prinsipp, men 

ikke sertifisert og det er økonomiske årsaker til det. 

Den gamle kinoen var eid og drevet av Verdal kommune, 

men nå er det Norsk kinodrift som har overtatt driftsansvaret. 

Heldigvis kom de såpass tidlig inn i prosessen at de 

kunne være med på å utforme de innvendige fasilitetene, 

slik at de fikk en fullverdig og topp moderne kino. 

Skryter av Grande 

- Både kommunen og vi er glade for at vi kom så tidlig inn. 

Kommunen fikk mye mer igjen for pengene gjennom Norsk 

kinodrift sine innkjøpsavtaler via sine eiere som da var 

kinoene i Bergen, Trondheim og Oslo, sier Røthe. Byggearbeidet 

hadde så vidt kommet i gang da de ble engasjert, men 

ble stoppet en kort periode. Planene ble utvidet, og det er 

alle glade for i dag. At det kom kinofagfolk inn i prosessen, 

mener Eli er grunnen til den store suksessen de har opplevd. 

Hadde de visst det de vet i dag, skulle hun ønske at de hadde 

satset på enda en kinosal. 

- Grande var interessert i å levere et bra produkt. Vi vet at 

de er der og at de støtter oss, sier kinosjefen. At Grande også 

er deleiere av kinobygget, ser hun bare positivt på. Når hun 

har gått til dem med forespørsler om økonomisk støtte til 

konkrete ting, er de alltid lydhøre og villige til å forbedre 

fasilitetene. 

revolusjon 

Sal 1 ble digitalisert i 2007, da de var med på et nasjonalt 

prøveprosjekt for digital kino i Norge. 

- Å være med å prøve var spennende. Vi fikk lov til å feile og 

til å lykkes, forklarer hun. De har beholdt utstyret etter at 

testinga var ferdig og kjører nå analogt og digitalt parallelt 

i den store salen. Det forenkler prosessen med å få filmene 

raskt ut til publikum i Nord-Trøndelag. De analoge filmene 

sendes rundt i landet, og man er rangert etter hvor store 

besøkstall man har nasjonalt. 

Med den digitale revolusjonen får alle ei datafil med filmen. 

Spesielt de store filmene er det greit å få ut tidlig, slik at de 

23 

Eli Røthe er en stolt kinosjef og viser fram de flotte salene Grande 

entreprenør bygde for Verdal kommune. 

lokale kinogjengerne ikke trenger å dra til Trondheim for å 

se dem. Filmene har man på et vis til odel og eie, men må 

forholde seg til avtaler med distributørene for hvor lenge 

de kan vise filmen. Så lenge publikum kommer, vil derfor 

filmene bli vist. 

Mannfolk som femåringer 

Dette utstyret har også gjort dem i stand til å investere i 

tilleggsutstyr for å vise filmer i 3D, noe som gjorde at Avatar 

ble den største suksessen gjennom kinoens historie så langt. 

Da kom det hærskarer av folk fra hele fylket, inklusive svensker 

som kjørte fra Østersund for å oppleve film i 3D, 

10 000 besøkende er rekord. 

- Voksne mannfolk som ikke hadde vært på kino på mange 

år, gikk ut som om de hadde vært på tivoli, ler sjefen. 

Nå skal også sal 2 oppgraderes, slik at tilbudet blir enda 

bedre. 

- Det blir herlig å få digitalt utstyr i den lille salen. Det betyr 

at vi kan kjøre filmer vi er litt mer usikre på der, og det ser 

jeg fram til, sier Eli. 

Kommunalt ansatt 

Røthe er ansatt av Norsk kinodrift, et kommunalt norskeid 

foretak som gjør kinojobben for kommunene. Det betyr at 

kinoen i Verdal har profesjonelle aktører i ryggen, med gode 

innkjøpsavtaler og kunnskap om kinodrift. Eli har selv lang 

erfaring fra jobb som kinosjef, etter at hun drev Steinkjer 

kino fra 1988 til 2003. 

- Det er akkurat passe stort i Verdal til at jeg klarer å ha 

oversikt over hele driften. Jeg har selvfølgelig delegert en del 

oppgaver til andre, forklarer hun. 

Høsten 2003 ble hun kastet inn i rollen som kinosjef for den 

dårligst besøkte kinoen i kommunen. Hun lurte på hvordan 

det skulle gå, og var uten erfaring med drifting av kiosk. 

Jobben består i å ta ut filmer, sette dem opp, promotere dem 

lokalt og drifte salg i kiosken og billettluka. 

- Det var helt vilt. Vi dro inn så mye penger i kiosken til å 

begynne med og vi sto på for fullt. Den høsten vil jeg helst 

ikke ha tilbake, men det var artig også, sier hun. Det ble 

jobbing døgnet rundt, og familien lurte på om hun hadde 

flyttet. Nå har ting normalisert seg, og hun stortrives i rollen 

som kinosjef for Nord-Trøndelags beste kino.

Stiklestad 

Hotell på historisk grunn 

Stiklestad Nasjonale kultursenter ble offisielt åpnet 29.juli 

1992, og siden 1996 har senteret hatt status som nasjonalt 

knutepunkt med spesielt ansvar for å fortelle historiene om 

Olav den Hellige, og for formidling om Olavsarven. 

Mot slutten av 1998 begynte det å danne seg en idé om et 

hotell i tilknytning til senteret. Idéen ble videreutviklet av 

Grande Holding etter en idédugnad som involverte Martin 

Hynne. Idéen fikk forankring i styret gjennom et samarbeid 

med kultursenteret. Styreleder i Stiklestad Nasjonale 

Kultursenter den gang var Marvin Wiseth, som også var en 

pådriver for prosjektet. 

Parallelt med dette lanserte nåværende hotelldirektør Bjørg 

Åse Aksnes en annen idé for hotellet. En idé som ikke ble 

omfavnet av de som hadde unnfanget den opprinnelige 

idéen. Men etter å ha brukt tid på å fordøye innspillene ble 

det nettopp denne idéen som ble videre bearbeidet – hotell 

sammen med kulturhuset. 

Nå ble det arbeidet videre med idéen, og arkitekter tok fatt 

på sin del av oppgaven. Arbeidet med finansiering ble 

24 

startet. Innovasjon Norge ble kontaktet, og bevilget etter 

hvert 4 millioner kroner til prosjektet. Aksjonærer og 

aksjekapital kom på plass; Sparebank 1, Utstillingsplassen 

Eiendom, Coop Innherred og Grande Holding. Disse utgjør 

også dagens eiere, med Sparebanken 1 som den største, med 

50%. 

Grande Holding var pådriver for hele prosessen, og tok alle 

utviklingskostnadene inkludert arkitekt, fram til finansiering 

var på plass. Spaden ble satt i jorda i 2005, det var også 

Grande som sto for byggingen på vanlige betingelser. 

Stiklestad hotell ligger på stedet der Olav den Hellige falt 

29.juli 1030. Hotellet sto ferdig våren 2007, og er et Rica 

partnerhotell med 52 dobbeltrom og 4 suiter. Tilknytningen 

til kulturaktiviteter gjør hotellet til et populært kurs- og 

konferansehotell. 

FOTO: Holme

Det var her det skjedde 

Slaget ved Stiklestad utgjør et vendepunkt i norsk historie 

og markerer overgangen fra hedendom til kristendom. 

Kongens fall bidro til å styrke rikskongedømmet, 

og kort tid etter ble olav erklært hellig. 

Spelet 

Olsokdagene på Stiklestad har blitt en stor kulturfestival 

med ”Spelet om Heilag Olav” som det absolutte høydepunktet. 

Spelet oppføres på Nordens største og eldste 

friluftsteater, og nærmere 700.000 mennesker har sett 

stykket siden urpremieren i 1954. 

Handlingen i Spelet utspiller seg noen få dager før slaget i 

1030 og viser konfliktene mellom de som støttet kong Olav 

Haraldsson og de som gikk i mot han. 

25 

Slaget 

Olav kom til Trøndelag med en hær han samlet på veien 

nordover i juli 1030, med få betydelige støttespillere. Han 

hadde gjort seg upopulær hos stormennene med sin brutale 

framferd, hos bøndene gjennom tvangskristning og hos sin 

egen familie ved å utrydde konkurrerende tronarvinger. 

Bøndene i Inntrøndelag stilte til strid med full rett, for i 

følge Frostatingsloven var det slik at folk hadde rett og 

plikt til å reise seg mot kongen dersom de mente han hadde 

begått urett mot dem! Og bondehæren var dobbelt så stor 

som kongens hær. 

Ifølge tradisjonen døde Olav Haraldsson etter øksehugg i 

foten og halsen, og med et spyd i magen. Øksa som ga han 

banesår ble senere Olav den Helliges viktigste kjennetegn, 

og finnes fortsatt i det norske riksvåpenet. 

FOTO: Holme

Teknobyggdagen 

Sigmund Haavi, Teknobygg Tekniske, med innlegg om Teknobyggmodellen. 

Nyttig fagdag 

Tredje gang 

Teknobyggdagen har etter hvert blitt en tradisjon og Teknodagen 

2010 ble arrangert på Trøndelag 21. januar. Over 120 

gjester var invitert. Dette er tredje år dagen arrangeres, og 

antall deltagere har aldri vært større. Alt tyder derfor på at vi 

har truffet godt med arrangementet, og kombinasjonen mellom 

gode foredrag, en messe der leverandører og samarbeidspart- 

26 

nere presenterer seg, samt sosial mingling med mat og 

kulturelt innslag ser ut til å dekke et behov i markedet. 

Vi hører mange lovord for at ledsagere også kan delta på 

middagen og på kulturinnslaget etterpå. I år hadde også 

noen politikere takket ja til invitasjonen, noe vi setter stor 

pris på. 

Dagen er også en fin anledning for oss i Teknobygg til å

Aktive deltagere på Teknobyggdagen 2010. Fra venstre: Morten Christensen, Teknobygg, Marvin Wiseth, Sparebank1, Kåre Hynne, 

Byggmester Grande, Svein Berg, styreformann i Teknobygg, og Ingebjørg Saare fra Snøhetta. 

presentere oss selv på en bred måte. Som en av regionens 

ledende entreprenører ønsker vi å være fremtidsrettet og 

bidra til positiv utvikling i egen bransje og i samfunnet forøvrig. 

Derfor passet det godt å kunne presentere vår avtale 

om samarbeid med Grande Gruppen i Nord-Trøndelag. 

Konkurransekraft 

Morten Christensen fra Teknobygg og Kåre Hynne fra 

Grande gav en kort presentasjon av den nye konstellasjonen, 

som omsetter for rundt 1 milliard i året og har 350 

ansatte. Oppdragene består av næringsbygg, offentlige bygg 

og boliger, og omfatter både nybygg og rehabilitering. Sammenslåingen 

er uttrykk for en ambisjon om å bli blant de 

største entreprenørene, og et grep for å kunne konkurrere 

med de største landsdekkende entreprenørene. 

Kvalitetsforedrag 

Mange av deltagerne gav uttrykk for begeistring over 

kvaliteten på foredragene. Ingebjørg Saare fra Snøhetta 

holdt et spennende foredrag om selskapets historie og 

hvordan Snøhetta jobber med utvikling av nye prosjekter. 

Snøhetta er av svært mange ansett som landets beste arkitektkontor, 

og det var svært interessant å høre presenta- 

sjonen, ikke minst de store og spektaktulære planene for et 

nytt Havforskningssenter midt i Trondheimsfjorden. 

Marvin Wiseth fra Sparebank 1 SMN ba oss tenke stort! Han 

snakket om næringsutvikling i Trøndelag med de mange 

muligheter, men også om grenser og stengsler som ofte kan 

stoppe de gode idéer grunnet dårlig samarbeid mellom kommuner 

og fylker. I kjent, humoristisk Marvinstil ledet han 

27 

oss også gjennom sine største fiaskoer, deriblant Trondheims 

OL-søknad! 

Se forøvrig intervju med Marvin Wiseth på side 38 i denne 

utgaven av Samspill. 

Vellykket minimesse 

Også i år inneholdt Teknobyggdagen en vellykket minimesse, 

med firmaene Brødrene Dahl, E.A.Smith, Unicon, 

Maxit, Grande, Vangstad og Teknobygg representert. 

Etter det faglige var det middag i Teatercafeen og teaterforestillingen 

«Pseudonymet», begge deler med ledsager. 

Velsmakende mat i Teatercaféen før teaterforestillingen “Pseudonymet”

Portrettet: 

ola Sirnes 

28

Når både far og farfar jobber i anleggsbransjen, 

er det kanskje naturlig at også sønnen gjør det. 

Ola Sirnes ble derimot kokk. 

Kokken som fant oppskriften 

i anleggsbransjen 

Teknobyggs historie startet med løst prat mellom tre 

arbeidskolleger sent om høsten i 1994. Jula samme år satte 

Jan Erik Steen, Morten Christensen og Ola Sirnes seg ned 

og spikret planen om å starte sine egne bedrifter. 

Ola sier at det var ønsket om å skape noe selv og å være sin 

egen herre, som var drivkrafta. 

- Vi ble styrt helt og holdent av andre, og ville bestemme og 

skape noe for oss selv. Nå er det vel vi som har blitt sånne 

som styrer de som jobber for oss på samme måte, filosoferer 

han. 

Hadde klokkertro 

I mai året etter etablerte Morten og Ola Teknobygg, og Jan 

Erik startet Maja Eiendom sammen med eksterne aktører. 

De to kompanjongene hadde klokkertro på at prosjektet 

skulle lykkes, og de etablerte seg i gunstige tider i byggebransjen. 

- Banken fikk egenkapitalen min og meg, det var alt. Vi følte 

oss ganske trygge. Kona mi syntes nok det var mer spennende 

enn meg, sier Sirnes. 

- Så gikk det et par år før Morten og jeg gikk inn i Maja, og 

da gikk de andre ut. Vi så sammenhengen mellom entreprenøren 

og Maja i forhold til verdikjeden. Da ble det litt 

upraktisk i forhold til eiere som stod helt utenfor og gjorde 

helt andre ting. Samarbeidet og strategiplanen vi la i 94 har 

vi fulgt, med litt pluss og minus, forklarer Ola. 

Trofast mot strategien 

Til å begynne med var det bare de to i bedriften. Nå er de 65. 

Det har utviklet seg til en profesjonell organisasjon, og nå 

nytter det ikke å ta styremøtene over en kopp kaffe i lunsjen 

lenger. 

- Vi måtte ha inn eksterne folk til å se ting utenfra. For oss 

er en del ting selvfølgeligheter, men det er kanskje ikke sånn 

for alle. 

Morten og ola har holdt sammen 

- Det har vært oppturer og nedturer, og vi har hatt noen 

diskusjoner innimellom. Vi har hele tiden sittet i samme 

etasje og vi har fulgt hovedlinjene i strategien fra vi startet, 

forklarer Ola. 

Gode år 

Per dags dato har de ikke hatt kassakreditt og de tjente 

penger fra første dag. Pengene er pløyd tilbake i bedriften, 

29 

men det har blitt noen kroner på boka til Ola også. Nå 

betaler han mer skatt enn det han får i lønn, noe han selv 

synes er litt merkelig. Men skatten sin betaler han. 

Nå står tre store prosjekter i sluttfasen for Teknobygg. Prosjektet 

på Kattem er snart klart for overlevering, Sirkeltomta 

er i sluttfasen og nybygget til Sparebank 1 SMN står klart 

i løpet av høsten. Det betyr at Teknobygg regner anbud så 

kalkulatoren nesten bryter sammen om dagen. Markedet 

er trangere enn det har vært på lenge og konkurransen 

knallhard. 

- Det er ikke enkelt å se hva som skjer fremover, men jeg 

er ikke engstelig for framtida. Vi har hatt store oppdragsmengder 

over tid, og vi skal fremdeles ha Trøndelag som 

nedslagsfelt, forklarer han. 

Etter at de kjøpte 50 prosent av Grande, blir det også 

naturlig med en del mer aktivitet i Nord-Trøndelag. 

Møtte anleggsbransjen tidlig 

Egentlig er Ola Sirnes født i Tydal, men da han var et halvt 

år gammel, flyttet familien til Trondheim. Familien hadde 

tidligere flyttet fra Bodø til Tydal, for faren, Lars Sirnes, var 

med på utbyggingen av Nea kraftverk. Etter hvert bygde de 

hus på Berg, selv om Lars var stasjonert i Nord-Norge. 

- Far var aldri i ro før de siste åra av arbeidslivet sitt, husker 

Ola. Som yngstemann i en søskenflokk på tre gutter, fikk 

han imidlertid gleden av å ha faren mer hjemme fra han var 

ti år gammel. 

Allerede som liten gutt fikk Ola se hva anleggsbransjen 

dreide seg om. Faren hans, Lars, jobbet for AS Anlegg og 

var stort sett utstasjonert i Nord-Norge før Ola begynte på 

skolen. Da fikk Ola være med nordover og så hvordan livet 

på anleggsplassen var. Det var nok noe av grunnen til at han 

valgte en helt annen retning da han selv skulle velge yrke. 

- Den gangen var det annerledes forhold. Seksdagers uke 

og hjemreise et par ganger i året. En gang kom far hjem 

med toget og trodde at han skulle ha ferie. Da stod sjefen på 

perrongen med billetter videre, så det ble ingen ferie, husker 

Ola. 

Far ble mer hjemme 

Fra 1970 ble Lars en av deleierne i AS Anlegg. Sammen 

med tre andre hadde han en eierandel på 25 prosent. Han 

hadde fremdeles ansvaret for region Nord med hovedkon- 

Artikkelen fortsetter på neste side

Artikkelen startet på forrige side 

tor i Hammerfest, men han var nå mer hjemme i Trøndelag. 

Overgangen fra å ta Hurtigruta til å fly, gjorde veien kortere. 

Da fikk far tid til å følge opp guttene på ski. Foreldrene 

kjørte hver helg for at de tre skulle få konkurrere, men Ola 

gav seg som aktiv langrennsløper som 13-åring. De helgene 

det ikke var skirenn, kjørte familien til Tydal, sommer som 

vinter. Der hadde de beholdt huset, som de nå brukte som 

hytte. Den har Ola tatt over, men synes ikke at han får brukt 

den ofte nok. 

Glad i mat 

Så det ble altså kokkeskole på Ola. 

- Etter ungdomsskolen gikk jeg to år på kokk- og stuertskolen. 

Jeg er jo glad i mat, sier Ola. 

Etter endt utdanning var det lite jobber å få, men han fikk 

arbeid på Røros. 

Han fikk også kjæreste. Det tok bare noen måneder før han 

fant ut at de to vanskelig lot seg kombinere for hans del. 

Skiftarbeid og trasige arbeidstimer gjorde at han vendte 

snuten over mot anleggsbransjen og jobbet i to år med litt av 

hvert. Det var da han fant ut at dette var hans vei. 

Et endelig valg 

To års Teknisk fagskole i Stjørdal førte til jobb i AS Anlegg, 

som formann på betong på Røros. 

- Jeg var formann på betong og kom opp til Røros på 

søndagskvelden. Mandag morgen møtte jeg karen som 

hadde prosjektet og fikk tegningene og forklaring på jobben 

på brakka. Så dro han klokka elleve. Det var en kraftig 

læringskurve, husker Sirnes. Til tross for tøffe dager og 

lange uker, syntes han den tida var artig. Samtidig tok han 

etterutdanning til arbeidsledelse som kveldskurs. 

Ikke så mye bedre arbeidstid foreløpig altså 

- Vi levde sammen i 24 timer i døgnet, forteller Ola. Han var 

unggutten i laget av eldre arbeidere, og ble selvfølgelig lurt 

trill rundt hver gang anledningen bød seg. Men han lærte 

mye og i dag drar han nytte av at han har vært med på å bygge 

mye med ren håndkraft. I begynnelsen var det få tekniske 

hjelpemidler og kommunikasjonen også noe helt annet enn 

i dag. En gang det hastet, ble tegninger til et bygg sendt via 

faks. Den måtte klippes opp i tre deler og limes sammen etter 

at den var skrevet ut. Det ble med den ene gangen. 

jobbet seg opp 

Da Ola begynte i AS Anlegg, jobbet han sammen med faren. 

På den tida bodde han også hjemme hos mor og far, og det 

krevde egne regler. 

- Det var en utfordring å jobbe og bo sammen med faren 

sin. Hjemme diskuterte vi ikke arbeid, forteller Sirnes. Helt 

forferdelig var det nok ikke, for Ola var knyttet til faren sin 

og bygde senere eget hus et steinkast unna, i Blomsterbyen. 

Begge brødrene bor i området også. 

Etter hvert ble Ola anleggsleder og til slutt prosjektleder. I 

løpet av 80- og 90-tallet har han fått oppleve en voldsom 

utvikling på anleggsplassene. I begynnelsen måtte de pro- 

30 

dusere sement på byggeplassene selv, bruke enkle maskiner 

og bo i sovesal på brakkerigg. Å installere telefoner på 

byggeplassene tok tre til seks måneder. Nå snakker leddene 

sammen med telefoner, sementblandere leverer mørtel rett 

ned i gulvet og heisekran og lift har gjort livet lettere for 

dem som bygger store bygninger. HMS er et begrep som har 

kommet i løpet av tida Ola har jobbet, og arbeidstakerne har 

fått rettigheter han bare kunne drømme om da han startet. 

Hektisk 

Forventningene til de som skal ha husene ferdig har også 

økt i takt med den økende konkurransen. Byggene kan ikke 

stå ferdig fort nok for utbyggerne, men naturlovene får ikke 

en gang Ola Sirnes gjort noe med. 

- Betongen må tørke, gliser han. 

Innimellom slaga fikk Sirnes tid til å lage tre barn og målet 

han satte seg om at han skulle være hjemme om ettermiddagene, 

har han klart å innfri. Tre jenter som nå alle er myndige. 

Foreløpig er det ikke noe som tyder på at de vil følge 

opp familietradisjonen yrkesmessig. 

- De må gjøre det de trives med. Mulighetene er så mye 

større i dag og spesielt når det gjelder kommunikasjon, 

mener far. 

nytt perspektiv 

Han har imidlertid ikke bare gode minner fra firmaet. På en 

firmatur i 2007 gikk det fryktelig galt ute på sjøen. De var på 

fjordrafting på Hitra og red på bølgene. Båten var på vei opp 

og Ola på vei ned etter et luftig svev. Sammenstøtet var så 

hardt at Ola brakk ryggen og ble liggende momentant. Selv 

husker han ikke mye av det som skjedde etterpå, men da 

kollegene bar ham i land, hørte han at kona ropte. 

Da røntgenlegen fikk se bildene, var hans umiddelbare reaksjon 

”flaks”. Det var millimetere om å gjøre at Ola kanskje 

aldri kunne stått på egne ben igjen. 

- Synet på livet endrer seg når det ikke er en selvfølge å få 

på seg sokkene lenger, forteller Ola. Han var sengeliggende 

mer eller mindre i tre måneder og fikk satt inn ei skinne for 

å avstive ryggen. I ett år var han sykemeldt og forteller at 

han ikke var trivelig å være i hus med. Mannen som liker å 

skape ting, hadde nok med å komme seg ut av senga og ble 

sur og grinete. I dag mener han at han er helt frisk, men han 

kommer ikke til å dra på fjordrafting igjen. 

Ola og de andre stifterne av Teknobygg har sin bakgrunn fra tradisjons- 

rike AS Anlegg. Her et oppslag fra bedriftsbladet “Anleggsprat” fra 1952.

Bedriftsidrett 

Golf 

Teknobygg BIL har en aktiv golfgruppe med ca 10 spillere. 

Det er tidligere holdt kurs i samarbeid med Byneset Golfsenter 

og det er mange som viser interesse for sporten. 

De to siste vintrene er det benyttet golf-simulator i Trondheim 

Golfsenter på Lade for å holde formen ved like. 

I vinter er det også spilt innendørs-serie hvor konkurranseinstinktet 

har vært på topp. Interessen har vært stor og det 

er rift om plassene i simulatorene. 

Bjørn Borg fra Teknobygg Entreprenør er et talent og toppet 

serien etter 24 spilte runder. Tor Even Smevik kom på andre 

plass og Morten Sørstrøm tok tredjeplassen. 

Bortsett fra førsteplassen var det kamp til siste runde om de 

neste plassene 

I bedriftsserien deltar Teknobygg i år med to lag. Serien 

spilles på Klæbu golfbane og varer fra mai til september. 

Nytt for i år er at kravene for golfspill forenkles. Dette for å 

gjøre sporten mer attraktiv og inngangsterskelen lavere. 

Det blir mer fokus på praksis og alle prøver er tatt vekk. 

Norges Golfforbund skriver: 

Med Veien til Golf blir tilnærmingen langt mer praktisk: 

• et obligatorisk kurs på minimum 12 klokketimer hvorav 

minimum ni timer som praksis på et utendørs golfanlegg. 

• alle får et treningskort med øvelser som skal 

gjennomføres i praksis. 

• ingen obligatoriske prøver, hverken teoretiske eller 

praktiske. 

• undervisningsmateriellet friskes opp og forenkles. 

• eget opplegg for barn opp til og med 12 år. 

• alle deltagere skal få tilbud om oppfølging etter 

avsluttet kurs. 

31 

Langrenn 

Onsdag 17.02 2010 stilte Teknobygg for første gang i historien 

lag i bedriftskarusellen i langrenn sitt kretsmesterskap i 

stafett (Sør-Trøndelag bedrifts- og mosjonskrets). 

Med 6-8 minusgrader, jevne smøreforhold og flotte løyper 

ved Søbstadmyra skistadion på Heimdal var det duket for en 

spennende stafett. En runde på 4,3 km skulle gås 2 ganger 

i klassisk stil og 2 ganger i fristil. Teknobygg endte til slutt 

som nr. 17 av 25 lag i herreklassen. Sluttida var 1:00:11. 

Teknobyggs lag: 

1. etappe Helge Wekre 

2. etappe Bjørn Sandvold 

3. etappe Håvard Mathisen 

4. etappe Steinar Røe 

Lagets medlemmer var enige om at med litt større treningsmengder 

skal det være mulig å klatre på resultatlista i neste 

års kretsmesterskap! 

jentebølgen 

Teknobygg stiller i år med et jentelag i Jentebølgen! 

Det er første gang at Teknobygg stiller lag, og med tanke 

på at det er 5 stk på laget, utgjør dette nesten 100% av alle 

jenter i Teknobygg. Da er det på plass med en hyllest til 

damene! Jentene har på seg Teknobygg-logo så de er lett å 

få syn på. Så regner vi med at mange “Teknobygg-gutter” 

stiller langs veien og heier på jentene! Med boller og blåbærsuppe, 

vannbøtter og svamper! 

Go girls, Go! 

Bowling 

Grande Gruppen har hatt et av regionens beste bedriftslag 

i bowling gjennom flere år. Laget spiller i 

2.divisjon, som består av 16 

lag, og våre tre spillere har 

vunnet serien flere år på rad. 

I sesongen er det seriekamp 

omtrent en gang for uken. 

Kampene spilles på 

Moan i Levanger.

Sikkerhetsuka 2010 

”Helskinna hem” 26. – 30.april 

Snakk om 

Trimmet Bygging! 

Sikkerhetsuka var vedtatt som en aktivitet i årets handlingsplan 

for HMS 2010, i samarbeid mellom bygghelsetjenesten 

Midt-Norge og Teknobygg Entreprenør AS. 

Vi ville fokusere på ett hovedtema, og valget falt på forebygging 

av muskel- og skjelettplager siden byggebransjen totalt 

sett har en stor del av sykefraværet sitt grunnet muskel- og 

skjelettplager. 

- Jeg må få skryte av arbeidsgiver og øverste leder Krister 

Jacobsen, sier leder for prosjektet Jorid Oliv Jagtøyen fra 

Bygghelsetjenesten. Gode holdninger og rutiner innen HMS 

må forankres og tydliggjøres i toppen av organisasjonen. 

Godt HMS-arbeid vises også på bunnlinja i bedriftens 

økonomi – bedre styring og gjennomføring av bygg, lavere 

sykefravær og bedre samarbeid er gevinsten. 

- Skryt også til alle samarbeidsvillige og positive prosjektledere 

på byggeplassene! 

Det er ikke bare tunge løft og lite hjelpemidler som er årsak 

i belastningsplager, men også hvordan en har det på jobb, 

det med trivsel, samarbeid og organisering av arbeidet for 

å forebygge stress og tidspress. God kommunikasjon og 

informasjon er viktig. 

32 

Helskinna hem? 

- Jeg spurte adm.dir hva som er HMS-målsetting for 

Teknobygg, forklarer Jagtøyen. 

- Jo, det er ingen skader og ulykker – og at alle kommer seg 

helskinna hem. Det handler om å komme seg hjem fra jobb 

hver dag og hver uke, i hvert prosjekt, uten skader og plager 

– men også at en går pensjonisttilværelsen helskinna i møte. 

Målet er ikke å slippe å gå ut av arbeidslivet ufør, men at en 

jobber tida ut og får ha en god alderdom til å drive på med 

det en har lyst til. Da er det viktig å tenke forebyggende 

arbeidslivet igjennom! 

I tillegg ville vi fokusere på fysisk trening som faktor for å 

forebygge helseplager. Jo bedre form en er i – jo mer rustet 

er man i en tung og travel arbeidsdag! 

Det ble valgt ut 4 byggeplasser med formål å skape ekstra 

fokus på arbeidsmiljøet, skape aktivitet og engasjement, og 

få innspill fra alle: Paulinelund (40 mann), Gjevingåsen (15 

mann), Sirkeltomta (60 mann) og Sparebank 1 (120 mann) 

• Vi fikk inn 70 RUH (Rapport Uønsket Hendelse) 

i løpet av uka. (Målet var 100) 

• Det ble gått ergonomisk vernerunde på alle plasser

• Innspill fra alle faggrupper på bygget – hva er risiko på 

dette prosjekt, og hva kan bli bedre? Bygghelsetjenesten 

v/fysioterapeut Øystein Holanger og bedriftssykepleier 

Jorid Oliv Jagtøyen snakket med alle fag under 

matpausene. 

• Det ble gjennomført EnergiTrim på alle byggeplassene 

Innspillene fra faggruppene skal gi Teknobygg Entreprenør 

grunnlag for å legge til rette for en enda bedre arbeidsdag for alle, 

bedre helse, mindre skader og bedre trivsel – altså helskinna hem. 

- Vi er veldig godt fornøyd med gjennomføringen av Sikkerhetsuka, 

forteller Jagtøyen. Vi klarte å gjennomføre alle aktiviteter på 

alle bygg og fikk veldig positive tilbakemeldinger fra flere bedrifter 

på alle byggeplassene. Noen ønsket innføring av fast trim på 

byggeplassen. 

- Vi har fått inn 60 risikomomenter i forhold til muskel- og 

skjelettplager og like mange forslag til tiltak. Dette er veldig bra og 

vi er fornøyde med alle innspillene! 

- Alle RUH’ene er behandlet på hver byggeplass, men også sendt 

oss for oppsummering. Vi ser en gjenganger på mangler på 

stillasje, rydding, bruk av verneutstyr og generelt HMS. 

Vi har fått inn svar fra de fleste fagene på alle byggeplassene på 

spørsmålene 

• hva kan utgjøre en risiko i forhold til muskel- og 

skjelettplager på denne byggeplass i forhold til 

ergonomiske, organisatoriske og mellommenneskelige 

forhold. 

• hvilke tiltak kan forebygge dette? 

Alle innspillene er oppsummert i egne handlingsplaner for hver 

enkelt byggeplass, og prosjektlederne har fått frister på å utbedre 

det som kan gjøres på kort sikt. Andre tiltak kan være momenter å 

ta med seg inn på nye byggeprosjekter. 

En stor del av innspillene omhandler logistikk, lagring, bæring, 

frakt, og innlossing av materialer. Her viser det seg at tre av fire 

byggeplasser har forbedringspotensial. Mye forbygging skjer i 

planleggingsfasen. Nok kraner, vareheiser tidlig inn i prosjektet, 

lasteramper, hjelpemidler og frakttraller og sikker og god adkomst 

til bygget er forbedringsforslag. 

I tillegg er det flere innspill på hva hver enkelt kan bidra med selv, 

som god planlegging av arbeidsoppdraget, rullering av arbeidsoperasjoner 

så ikke en jobber ensidig over lengre tid og kunnskap 

om løfting og trening. 

God kommunikasjon og informasjon mellom fagene, en god fremdriftsplan 

og god planlegging er også gode innspill å ta med for 

hovedentreprenøren som legger premissene på byggeplassen. 

Trimmen 

Elexia stilte med to instruktører på alle byggeplassene og gjennomførte 

felles trim med rocka musikk og uttøying etterpå. Vi 

hadde 100% oppmøte på Paulinelund og Gjevingåsen og nesten 75 

mann stilte opp på Sparebank 1. Totalt har vi trimmet 170 mann 

på disse fire dagene! Veldig bra og gode tilbakemeldinger på at 

dette var bra og kunne med fordel blitt kjørt flere ganger. Mye 

latter, humor, svette mannfolk og stive muskler. 

33

Støtte fra Innovasjon norge til 

Bedriftsnettverkprogrammet 

Det er innvilget støtte til en forstudie og til et forprosjekt 

som skal avklare interesse og mulighet for å etablere et 

Senter for Energieffektivisering i Trondheim/Trøndelag 

(”SETT”). Næringsforeningen i Trondheim vil formelt stå 

som oppdragsgiver/administrator for prosjektet og to av 

bedriftene som er med er Teknobygg og Grande. 

For å oppnå betydelig økt satsning på energieffektivisering 

trenger byggherrer og entreprenører romsligere prosjektøkonomi. 

Dette vil vi forsøke å oppnå gjennom økt fokus på 

Trimmet Prosjektering, Trimmet Bygging og Building 

Information Modelling (BIM). Ved å ta i bruk nye metoder 

og virkemidler som bedrer produktivitet og prosjektøkonomi 

i byggeprosjektene, vil man få økte ressurser til 

å investere i energiøkonomisering. Vi vil finne ut om økt 

lønnsomhet i byggeprosessen kan føre til at entreprenører 

og byggherrer er villig til å satse mer på energi og miljø. 

Ambisjonen er å gjøre bygge- og anleggsnæringen i Trondheim 

og Trøndelag mer attraktiv ved å bygge opp et bredt 

nettverk for å få økt kompetanse og konkurransekraft. 

Gjennom forstudie og forprosjekt ønsker initiativtakerne å 

undersøke grunnlaget for å opprette en permanent, samarbeidende 

gruppe av aktører innen bygg og anleggsbransjen 

i Trondheim/Trøndelag som vil satse offensivt på energieffektivisering 

og produktivitetsøking som konkurransefortrinn. 

Initiativtakerne representerer bred kompetanse 

innen dette feltet og danner et godt utgangspunkt for å 

bygge et bredt nettverk som kan være en drivkraft på 

området. 

Næringsforeningen i Trondheim (NiT) har vært initiativtaker 

og prosjekteier til et følgeforskningsprosjekt i regi 

av Sintef som i årene 2008-2009 har forsket på moderne 

byggeprosesser i sentrale prosjekter Trøndelag, nemlig 

St Olavs Hospital (det største landbaserte byggeprosjekt i 

Norge) og KLP-bygget i Prof Brochs gt i Trondheim, kåret 

til Norges mest energivennlige kontorbygg. I begrunnelsen 

vises det nettopp til kombinasjonen av økt produktivitet og 

satsning på energieffektivisering. 

34 

I løpet av våren 2010 ble utvalgte bedrifter med lokal 

forankring invitert til å danne et bedriftsnettverk for å 

videreutvikle den læring som kom ut av nevnte cases. 

Under ledelse av en dedikert prosjektleder vil man kjøre en 

prosess for å lage en forretningsplan for et ”cluster”. 

Forretningsplanen vil bli ferdigstilt tidlig på høsten 

2010. Formålet med prosjektet er å øke verdiskapingen 

og redusere risikoen i hver enkelt nettverksbedrift ved å 

samordne planer og etablere ulike former for forpliktende 

forretningssamarbeid. 




trimmet bygging

Elementproduksjon 

Industrialisering er fremtiden 

Grande har drevet med elementproduksjon i tre siden 

tidlig på 1980 tallet og har i dag egen produksjonsenhet/ 

fabrikk for slik produksjon i Verdal. 

Det største og viktigste prosjektet for slik produksjon så langt 

var i forbindelse med levering av ”Deltakerlandsbyen” på 

Lillehammer. I dette prosjektet gikk vi så langt i graden av 

prefabrikasjon at byggetiden på plassen ble redusert til ca 

1, 5 dag pr enhet (bolig på ca 140 m2 golvflate). Det viser at 

det er mye å gå på når det gjelder tidsbruk på byggeplass. 

Dette er likevel ikke den viktigste grunnen til at det nå ser 

ut til at prosessen med industrialisering igjen skyter fart. 

Forskrifter og krav til bygninger og bygningsdeler er skjerpet 

og produksjon under tak i klimakontrollerte områder ser ut til 

å bli viktig for å oppnå gode nok resultater. 

Bygging under kontrollerte forhold 

Elementbygging med treelementer har tidligere ofte blitt 

karakterisert som ”lemmbygging” og har ikke alltid hatt 

det beste ryktet. Og det har da også vært mange modeller 

i markedet som ikke har holdt mål kvalitetsmessig. Når 

vi snakker om moderne elementbygging er det snakk om 

spesialdesignede/-konstruerte elementer som har beste 

kvalitet både eksteriørmessig og kvalitetsmessig. Fordelen 

kvalitetsmessig er at en innendørs kan jobbe med detaljer på 

en helt annen måte enn hva som er mulig fra en stillas og i all 

35 

slags vær. Fordelen er videre at når bæresystemet/konstruksjonen 

er på plass, kan bygget lukkes på meget kort tid og en 

kan gå videre umiddelbart med de innvendige arbeidene. 

Stor oppdragsmengde 

Graden av ferdigstillelse kan variere fra prosjekt til prosjekt 

avhengig av hvilken kledning som skal benyttes. Utvendig kan 

derfor veggen avsluttes med f.eks bare vindtetting eller med 

helt ferdig vegg, dvs alle vinduer, dører, ventiler etc på plass. 

Grande har i Trondheimsområdet i den senere tiden levert 

ytterveggselementer til flere store prosjekter, f.eks mange 

ti-talls tusen m 2 til St.Olavs Hospital , både trinn 1 og trinn 2, 

og til det nye Sparebankbygget. Grande har også levert ferdige 

spesialdesignete elementer til flere prosjekt i Osloområdet. 

Lys fremtid 

Fremtiden vil etter vår mening bli mer og mer preget av 

prefabrikkerte/industrialiserte løsinger i byggeprosessen. 

Grande har ved disse omtalte produksjonene kommet godt 

i gang og det satses nå sterkt sammen med Teknobygg på å 

videreutvikle dette. 

FOTO: Holme

overlevering 

36

Sirkeltomten 

Sirkeltomten er den siste tomten på Nedre Elvehavn i Trondheim som 

bygges ut i regi av Nedre Elvehavn aS. Næringsdelen av bygget ble 

overlevert 1.januar 2010. Prosjektleder for utbyggingen har vært 

Lars Finserås hos Teknobygg Entreprenør. 

Tre funksjoner 

Portalen har tre funksjoner; varehus, kontorer og boliger 

– under ett og samme tak – alle med parkering i to underetasjer. 

I varehusdelen er Rema 1000 på plass, med den 

suverent største Remabutikken i sentral-Trondheim. 3T er 

på plass med et stort og selvsagt flunkende nytt treningssenter, 

og Studio Slettvoll er etablert med sitt møbel- og 

interiørkonsept. I hver sin etasje i kontordelen finner vi 

blant annet Deloitte AS og Kjeldsberg. 

Vi har spurt Lars Finserås hvilke utfordringer de har støtt på 

under byggeprosessen. 

- I det store og hele har hele prosessen gått greit, men samtidig 

har det ikke manglet på utfordringer, sier Lars. Siden 

næringsdelen, som vi har bygget, er den siste som ble satt i 

gang, var det tidsmessige en utfordring i seg selv for å rekke 

overleveringen ved årsskiftet. 

- Det har også vært krevende å bygge i et så tett befolket 

område. Med langvarig spunting, graving og trafikk til og 

fra, er det ikke til å unngå at vi lager støy. Vi har derfor gjennomført 

møter med den lokale velforeningen en gang hver 

måned gjennom hele byggeperioden. 

37 

Lars Finserås har vært prosjektleder for Sirkeltomen 

Grave- og støpearbeidene har også vært en omfattende jobb. 

Det er gravd 6 meter ned i bakken, det vil si 1,5 meter under 

havnivået. Dette har selvsagt gitt mange problemer med 

innsig av vann, og med masse som har rast tilbake i gropa. 

- Adkomst for levering av betong har heller ikke vært enkelt 

på den trange tomta. Støpingen av grunnplata gikk over fem 

etapper, hver med kontinuerlig arbeid over 2 døgn. 

På deler av området på plan 3 skal det også være en takhage. 

Teknobygg vil være engasjert i arbeid med denne frem til 

jul. 

NØkkELTaLL: 

Totalentreprenør: Teknobygg Entreprenør AS 

Byggestart: 30.06.2008 

Kontraktssum kr. 244.448.141,- eks. mva 

Ca 26000 m 2 

Parkering 8000 m 2 

Forretning 10000 m 2 

(Bolig 4000 m2) 

Kontor 4000 m 2

If you can’t dream it, 

you can’t do it 

Vi møtte Marvin Wiseth til en samtale om nytenking og næringsutvikling, 

passende nok i lokalene til Sparebank1-bygget rett over gaten for det 

nye bankbygget til Sparebank1 SMN. Her bygger Teknobygg for fullt på 

det som skal bli ny arbeidsplass for Marvin Wiseth og resten av staben i 

Sparebank1 SMN 

- Det finnes ingen regjering som er så parlamentarisk svak 

at den ikke kan kjøre over oss i Midt-Norge, sjokkåpner 

Marvin Wiseth som en kommentar til en av sine hjertesaker, 

at vi samarbeider for lite og for dårlig over fylkesgrensen. 

- Det er jo ikke slik at Trøndelag får tildelt ting fordi noen 

syns synd på oss. Det det handler om er hva vi har å by på, 

og da kan vi ikke fremstå som splittet. Som et eksempel 

bruker han de strandede samarbeidsplanene mellom NTE 

og Trondheim Energi. 

38 

Morten Christensen (t.v) i samtale med Marvin Wiseth 

- Tenk hvilken sterk næringskonstellasjon det ville vært 

for landsdelen, og så blir det ikke noe av fordi man ikke 

blir enige om hovedkontoret skal ligge i Trondheim eller 

Steinkjer! 

regionen er fremtiden 

Fremtiden ligger i å tenke region, er Wiseths visjon. Han 

syns det er uforståelig at f.eks Nord-Norge klarer å fremstå 

som en samlet landsdel, mens Trøndelag kan krangle 

innbyrdes mellom Trondheim og Steinkjer.

- Tilliten mangler. Vi ser ut til å være litt for mistenksomme 

for om vi blir lurt. Dette må bort! Dessverre tror jeg fortsatt 

det er kortere vei fra Steinkjer til Trondheim, enn fra Trondheim 

til Steinkjer. Og det er alt for mange trondhjemmere 

som fortsatt ikke har sett spelet på Stiklestad! 

Trondheim må være rause 

- Her må Trondheim utvise en større grad av raushet overfor 

resten av Trøndelag, mener han. 

- Selvsagt er Trondheim det opplagte navet i dette systemet, 

lokomotivet i landsdelen. Men da må vi også oppføre oss 

som lokomotivet, dra de andre med oss. Vi må bli enige oss 

i mellom. 

- Vi må huske at Trondheim aldri blir sterkere enn Trøndelag 

totalt sett. Vi har felles arbeidsmarked, felles kulturarv, 

felles markeder... 

- Jeg er først og fremst trønder, sier Wiseth, dernest er jeg 

trondhjemmer. 

Gledelig samarbeid 

- Derfor gleder det mitt hjerte å se det samarbeidet som 

Teknobygg og Grande har fått i stand. To store bedrifter 

som samarbeider på tvers av fylkesgrensen og som tør å 

tenke nytt. 

Når den gang ”lille” Grande dro til Lillehammer i ’94 og 

markerte seg på OL-kartet – så tok det jo av. Da tenker du 

rett, og det er fantastisk å oppleve ledere som er visjonære 

og som utfordrer de etablerte måtene å tenke på. 

Den fylkesgrensen må ikke få bli et stengsel for oss! 

Sintef og NTNU er en ressurs som Wiseth mener gir landsdelen 

et stort fortrinn, og burde vært utnyttet enda bedre av 

næringslivet i Midt-Norge. 

- Dette burde gitt oss flere fortrinn. Universitetsmiljøene er 

ikke bare rare folk i fotformsko på morgenflyet til Oslo, som 

mange synes å tro. De har noe å tilføre! 

- I tillegg må vi ha en plan! Du vet, vi nordmenn er det 

eneste folkeslaget som går tur uten mål og mening. Og 

vi driver nok litt butikk på den måten også. Litt på måfå. 

Riktignok er vi dyktigst i klassen til å ta ting på sparket, men 

det ikke alt som bør løses etter innfallsmetoden. Hvis jeg 

skal gå tur vil jeg vite; hvor langt vi skal gå? Er det servering 

under veis? Når er vi fremme? 

Den tidligere Trondheimsordføreren er Direktør for 

Kommunikasjon og samfunn i Sparebank1 SMN. Og det er 

ikke få millioner som har funnet veien derfra og til kultur, 

humanitære formål, og til næringslivsstøtte. 

- Det som gagner regionen, gagner også banken, forklarer 

Wiseth. Derfor er vi engasjerte i et mangfold av aktiviteter 

over store områder. Næringslivsmessig er det blant annet 

gitt støtte til Åre flyplass og til en professorstilling ved 

høgskolen i Molde. 

- Vår oppgave er blant annet å få kapital til å gå inn i en 

spennende bedrift, sier Wiseth. 

Lokalt engasjement 

Wiseth oppfatter det også som helt avgjørende at lokalsamfunnet 

er levedyktig, bedriften kan ikke være seg selv nok. 

39 

- Vi trenger personer med den rette gløden til å være med på 

å skape vinnerkulturer. Dette er psykologisk undervurdert. 

Derfor er det viktig å engasjere seg i lokalsamfunnet slik 

f.eks Grande har gjort i Verdal, blant annet gjennom Verdal 

kino og ved hotellet på Stiklestad, Teknobygg ved Norsk 

Folkemuseum Sverresborg. 

- Det er kamp om de beste hodene, og den kampen mener 

jeg avgjøres av velferdsutbyttet. Hvordan har samboeren 

min det her på stedet? Finns det jobb for samboeren? Hvordan 

er oppvekstmuligheten for barna? Hva kan vi gjøre etter 

arbeidsdagen? Her mener jeg vi i Midt-Norge står sterkt, for 

vi har flott natur, vi har et levende kulturliv osv. 

- Husk; det største hinderet for å vokse er ikke kapital, men 

kompetanse. Og en viss størrelse må du ha for å få de mest 

interessante oppdragene, de beste folkene, de gunstigste 

innkjøpene. 

nye idéer 

- Jeg er patriot, sier Wiseth. Jeg klarer f.eks ikke å se at det 

skal være et problem at Norge presterer godt i OL. Det skal 

liksom gjøre oss for selvgode etter manges mening. Jeg er 

helt uenig, og overbevist om at den selvtilliten f.eks et godt 

norsk OL gir oss, gir styrke til å være åpen for nye ideer. 

- Det er få landsdeler som har Trøndelags fortinn. Tenk bare 

på den kompetansen vi har tilgang på via Hist, Hint, NTNU 

og SINTEF. Trøndelag har jo verdens høyeste IQ pr kvadratmeter! 

Og som folkeferd er vi kreative kunstnersjeler, vi er 

ikke bare opptatt av å bli rike i en fei, men også av å leve 

livet. Vi er livskunstnere. Folkelige, og regnes for å være en 

forholdsvis grei rase å ha med å gjøre! 

Vi skulle bare hatt litt større ambisjoner, tenkt litt større. 

If you can’t dream it, you can’t do it! 

Og vi burde holdt mer sammen, fått til en bedre 

samhandling i hele Trøndelag, tenkt regionalt uavhengig 

av fylkesgrensen. Jeg tror det kommer. 

Marvin Wiseth

Fylkesmannen Inge Ryan tror at det vil være mange 

oppdrag for bygg- og anleggsbransjen i åra som kommer.

Fylkesmannen 

gir terningkast seks 

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gir Grande toppscore etter 

egne erfaringer, og tror at byggebransjen i Nord-Trøndelag 

vil ha gode tider framover. 

Ryan benyttet seg av Grande når han skulle restaurere sitt 

nye hjem. Bygget var fra 1911 og i dårlig stand. Inge og kona 

Bjørg ønsket å sette det i stand i den stilen det opprinnelig 

ble bygget. Det bød på en del ufordringer, men de kom i mål 

til planlagt tid, takket være et fleksibelt byggefirma. 

Trivsel i Levanger 

Fylkesmannen er forpliktet til å bo i sitt eget fylke, men 

ordninga med fylkesmannsbolig er det slutt på for lenge 

siden. Ekteparet Ryan falt for Levanger, et sted med sjel, 

historie og sjarmerende trehusbebyggelse. Her fant de et 

hus som Grande eide, og kjøpte det. 

- Til tross for at det har vært en lang og kald vinter, og et 

komplisert prosjekt, har Grande klart å holde framdrift i det. 

Det er flinke folk, sier Ryan. Han er spesielt fornøyd med 

jobben som bas Frode Gren gjorde. 

- Han må være verdt terningkast seks, mener fylkesmannen. 

Fornøyd med resultatet 

Resultatet er et tradisjonelt utseende hus, bygget på en 

moderne og funksjonell måte. Innflyttinga skjedde ved 

påsketider, og i mai hadde møbelsnekkeren fått ferdig det 

meste av møblene i den gamle stilen. Da inviterte Ryans alle 

involverte til fest, for å gi dem en påskjønnelse for den gode 

jobben. 

38 personer møtte opp, og det var langt fra alle. 

- Det var mye forskjellige folk innom i bygginga, med forskjellige 

biler og arbeidsdresser, men vi forholdt oss bare til 

Grande. 

Verdifull kompetanse 

En del utfordringer dukket opp underveis i prosessen, og 

det ble noen diskusjoner. Sammen med Grande fant de gode 

løsninger, uten at det gikk på bekostning av tidspunktet for 

ferdigstillelsen. Den erfaringa de fikk med dette bygget, kan 

bli gull verdt og et godt referanseprosjekt i den nærmeste 

tida. 

Inge Ryan håper at Grande får brukt den nye kompetansen 

sin mer i Levanger. Han forteller at riksantikvaren har lovet 

betydelige ressurser til restaurering av den gamle trehusbebyggelsen 

i byen. 

41 

Mange oppdrag på trappene 

En del kommuner har planer om å bygge både hotell, 

kulturhus, skoler og treningshaller i de kommende åra. Det 

betyr flere prosjekter for næringslivet, og det ser ikke ut 

til at det kommer noen nedkonjunktur med det første. At 

Grande ser ut til å sysselsette hele arbeidstokken sin ut 2011 

i prosjekter i fylket, er godt å høre for en fylkesmann. 

- Det er mange planer på gang, og det handler bare om å få 

finansiering og sette i gang. Offentlige bygg i fylket må hele 

tida restaureres også, forteller han. En annen utfordring han 

ser, kommer til å gagne byggebransjen. Den store bølgen 

av eldre vil kreve både varme hender og varme hus. Noen 

kommuner velger små enheter og andre store institusjoner. 

Noe for enhver, med andre ord. At det kommer til å svinge i 

antall oppdrag er ingen store nyheter for anleggsbransjen. 

Huset Inge Ryan fikk restaurert og satt tilbake til sin opprinnelige stil 

fra 1911, fremstår som moderne og klassisk i dagens utgave.

Eggen Arkitekter AS 

Bredt spekter av boligtyper 

Eggen arkitekter aS har vært i markedet helt siden 1963, da Nils Henrik 

Eggen etablerte arkitektkontor. I dag har de etablert seg som en stødig 

og vidtspennende aktør i arkitektbransjen. 

Arkitektkontoret jobber for tida tett med Maja Eiendom på 

prosjektet Nedre Humlehaugen. Her skal 250 boenheter 

reise seg i været i form av blokkleiligheter, rekkehus og 

eneboliger. En barnehage skal også bygges her, men den har 

Maja Eiendom satt bort til andre aktører. 

Humlehaugen 

- Vi har hatt et veldig fint samarbeid med Maja Eiendom. 

De skiller seg fra andre eiendomsutbyggere ved at de har en 

veldig god basis i det bygningsfaglige, sier medeier i Eggen 

Arkitekter AS, Jon Morten Breidablik. Han mener at det 

gjør Maja i stand til å gripe fatt i bygningsmessige utfordringer 

på et tidlig stadium. De oppfattes også som veldig 

Det meste av tegninga arkitektene gjør, foregår på datamaskin. Det gamle tegnebrettet fungerer 

nå mest som avlastningsbord til de mange tengningene Jon Morten Breidablik skal ha kontroll på. 

42 

strukturerte. Roger Holmgren er den mannen de forholder 

seg mest til, og delvis Torleif Håheim. 

Inngangen til prosjektene for arkitektkontoret, skjer enten 

ved at utbygger tar kontakt eller at det utlyses en konkurranse. 

I dette tilfellet var det Maja som tok kontakt og jobben 

med å analysere reguleringsplanene startet. Rammene 

for arkitektenes arbeid, settes mye ut fra reguleringsplanene. 

I tillegg skal de ta overordnede hensyn til samfunnet 

og bomiljøet. 

Modellerer 

- Vår oppgave er å finne en god plan for hele området. Alle

slike prosesser bærer preg av samarbeid. Vi har 

gruppemøter og diskuterer oss fram til et alternativ som vi 

utvikler videre, forklarer Breidablik. 

Den utvendige og innvendige arkitekturen henger tett 

sammen. Hensyn til innsyn, utearealer, utsikt og lys avgjør 

mye av hvordan tegningene og modellene blir. I dag tegnes 

prosjektene på data, og det gamle tegnebordet fungerer 

mest som bord for papirene Breidablik har liggende på 

kontoret sitt. 

I tillegg liker Eggen Arkitektene å bygge modeller, som et 

verktøy for å oppdage løsninger og utfordringer. 

- Vi lager modeller på nesten alle prosjekter, selv om vi kan 

jobbe med digitale 3D-tegninger. Man ser ting på en annen 

måte i modellene. Det gjør oppdragsgiver mer delaktig og 

det synes vi er viktig i et samarbeid, sier Jon Morten. 

Det er noe også plankontoret har stort utbytte av. En håndfast 

modell er lett å oppfatte og enkel å diskutere rundt. Jobben 

med å lage modellene gjør arkitektene selv, ved å skjære 

ut klosser i styropor. 

Flere kokker 

Et team på tre jobber med prosjektet sammen med Maja. 

I hektiske perioder kan de være flere og innimellom færre. 

At man er flere gjør at utbygger kan forholde seg til flere, og 

ikke er avhengig av kun en person i firmaet. 

- Vi jobber mye med å definere problemet til å begynne med. 

Det er viktig å ha forskjellige meninger, slik at vi kan finne 

de beste løsningene. Vi må tenke konstruksjon i alt vi gjør, 

forteller Breidablik. 

Stor takhøyde og et godt arbeidsmiljø, med halvparten av 

de ansatte av hvert kjønn, skaper diskusjoner om kreative 

løsninger. Det trengs, når offentlige reguleringer setter klare 

krav til hvordan boligene kan utformes. Å kombinere det 

kreative med det profesjonelle er viktig for å få til spennende 

og funksjonelle boliger. Eggen Arkitekter AS har 19 

ansatte, hvorav 15 er arkitekter. 

For at prosjektene skal være så godt planlagt som mulig, 

trekker arkitektene inn andre faggrupper så tidlig de kan. 

Geoteknikere, fagpersoner på vann og avløp, og landskapsarkitekter 

bør være med fra starten. 

Konkurrerer 

- Vi vant nettopp en konkurranse om den katolske kirken 

som vi skal i gang med, forteller Jon Morten. Skoleprosjekter, 

sykehjem og andre boligprosjekter ligger også på tegneblokka 

i mer eller mindre ferdig format. Eggen Arktitektkontor 

tar for seg nesten hele spekteret av byggeprosjekter. 

De ønsker å favne vidt i stedet for å spesialisere seg innenfor 

en nisje. Både fordi det er spennende for arkitektene å gjøre 

forskjellige ting, og fordi de kan dra med seg erfaringer og 

ideer på tvers av prosjektene. Det gjør dem dessuten mindre 

sårbare for konjunktursvingninger. 

Dermed har de mer enn en type oppdragsgiver å forholde 

seg til. Det kan være en kommune som skal utvikle en skole, 

eller en privat oppdragsgiver som har hørt hva de driver 

43 

med. At tidligere 

kunder kommer 

tilbake, ser de på 

som en tillitserklæring. 

De 

fleste oppdragene 

har de i Midt- 

Norge. De vil ha 

nærhet til prosjektene, 

slik at de 

kan følge opp best 

mulig. For jobben 

deres slutter ikke 

i det de leverer fra 

seg tegninger og 

modeller. 

Delaktige 

- Vi lager 

produksjonstegninger, 

diskuterer 

løsninger og 

Jon Morten Breidalblik med modellen over 

Nedre Humlehaugen som skal settes i gang på 

Ranheim. 

deltar på byggeplassen. Det vil alltid være justeringer som 

må foretas underveis, forklarer Breidablik. Målsetningen til 

arkitektene er alltid at så mye som mulig skal være avklart 

tidlig. Det gir prosjektene bedre flyt og det er lettere å holde 

tidsplanen for de som skal sette opp bygningsmassen. 

- Arkitektkontoret jobber veldig for at selve bygginga av 

prosjektene skal begynne tidlig. Entreprenørene har også 

sett at det er nyttig, sier Jon Morten. Selv om tidsplanene er 

viktige å forholde seg til, avhenger mye av flyten i framdrifta 

i hvor godt den tidligste fasen er gjennomført. Arkitektene 

er ikke ferdige med et bygg før garantitida er over, men det 

blir mindre å gjøre når byggene er i ferd med å reise seg. 

Liker utfordringer 

Jon Morten har jobbet i firmaet siden 1986 og vært deleier 

fra 1997. Noen forandringer har det vært i bransjen, og han 

har merket at deler av den har blitt mer profesjonelle. Den 

teknologiske utviklinga har slått ut både i planleggingsfasen 

og utførelsen. Offenlige krav stiller også stadig høyere krav 

til profesjonaliteten. Det setter også stadig større trykk på de 

som skal finne kreative løsninger, og dermed mer planlegging 

i alle ledd. 

I løpet av et år deltar arkitektkontoret i flere konkurranser. 

Det krever tid og ressurser som ikke alltid fører til et 

oppdrag. Likevel synes Jon Morten at dette er spennende 

arbeid, og det gir også god markedsføring opp mot mulige 

oppdragsgivere. De får presentert seg grundig når de må 

levere planer til et helt prosjekt og får vist hva de kan klare 

innenfor gitte rammer. Breidablik synes selv det er veldig 

spennende å jobbe med prosjekter der oppdragsgiveren har 

en visjon. 

oppdragsmengden framover ser ut til å være bra 

- Det ser bra ut i forhold til for et par år siden, men vi må ha 

påfyll. I denne bransjen kan man ikke hvile på laurbærene, 

avslutter Jon Morten Breidablik

Vi gratulerer Vitsestafetten 20 spørsmål 

20 år 

Thomas Halsen 09.02.1990 

Vegard Opland 19.02.1990 

erlend r. Devik 18.02.1990 

Thomas Heggem 16.06.1990 

bjørnar Hermann 20.08.1990 

Jan-ingvar Helgesen 2.10.1990 

Ole einar Fjeldheim 19.11.1990 

30 år 

Morten sørstrøm 24.01.1980 

Ole Martin salthammer 05.02.1980 

Trond Åge Flått 20.03.1980 

anders næss 21.06.1980 

stian Haugan 02.08.1980 

Vidar granda 03.08.1980 

40 år 

Jan reidar rørvik 23.01.1970 

Tor even smevik 03.04.1970 

ben Didrik Vaags 29.05.1970 

rune Morten Haug 05.07.1970 

50 år 

arnt berset 05.01.1960 

arild Olav solberg 20.04.1960 

geir Morten Forbregd 17.05.1960 

roger Hepsø 31.05.1960 

svein Magne lian 20.07.1960 

60 år 

Torgeir elverum 01.04.1950 

Nyansatte 

Teknobygg Konsern AS Ansettelsesdato 

Heike Freese 01.01.2010 

Teknobygg Entreprenør AS Ansettelsesdato 

steinar røe 01.02.2010 

Teknobygg Byggfornyelse AS Ansettelsesdato 

Martin kongshaug 

bergkvist 01.12.2009 

Teknobygg Tekniske AS Ansettelsesdato 

stina Marita n. levik, 

lærling 08.02.2010 

Byggmester Grande AS Ansettelsesdato 

siv anita Valstad 11.01.2010 

Vitsen kommer 

denne gang fra 

Ola Sirnes, 

Driftsleder i 

Teknobygg. 

Han utfordrer 

Sturla Kaasa 

hos Weber 

(Maxit) 

På MED LySET! 

Ekteparet hadde vært gift i mer enn 

20 år. 

Hver gang de hadde elsket, hadde 

mannen alltid insistert på at lyset 

skulle være slukket. 

Men etter 20 år, syntes kona at det var 

latterlig. 

Hun lurte på hvordan hun skulle få 

ham til å komme over denne 

fjollete vanen. 

Så en natt, mens de var midt i en vill, 

høylydt, men dog romantisk 

omgang, tente hun lyset... 

Hun så ned ... og hun så sin mann 

holde et batteridrevet 

fornøyelsesapparat.... en vibrator! 

Bløt, vidunderlig og større enn den 

ekte varen. 

Hun gikk fullstendig amok. 

‘Din impotente skitt.’ Hun skrek til 

ham: ‘Hvordan kunne du lyve for meg 

i alle disse årene? Du har noe å 

forklare!’ 

Mannen så henne rett i øynene, og sa 

rolig: ‘Jeg forklarer leketøyet ... 

Du forklarer barna.’ 

God 

sommer 

1. Er Norges Biljardforbund medlem av 

Norges Idrettsforbund? 

2. Hva kjennetegner en “south paw”-bokser? 

3. Når ble Erichsens konditori grunnlagt? 

4. Hvilket av verdenshavene er størst? 

5. Hvor ble de olympiske sommerlekene 

arrangert i 1988? 

6. Hvem vant det første Europamesterskapet 

i fotball for menn i 1960? 

7. Hvem var ordfører i Trondheim 

1983 - 1986 

8. Er Sør-Trøndelag større enn 

Nord-Trøndelag i areal? 

9. Når ble Lerkendal stadion innviet? 

10. Wilhelm Rasmussen har utført en kjent 

statue i Trondheim. Hvilken? 

11. Kan en emu fly? 

12. Vokser det kristorn i Norge? 

13. Hvilket land tilhører øya Korsika? 

14. I hvilket land i verden produseres det 

mest sement? 

15. Hvilken kommune i Sør-Trøndelag har 

færrest innbyggere? 

16. Hva er William Booth (1829 - 1912) 

kjent for? 

17. Hva het fruktbarhetsguden i norrøn 

mytologi? 

18. Hvem fikk Amanda for beste mannlige 

skuespiller både i 1987, 1996 og 2000? 

19. Hvem spilte både i filmene “Easy Rider”, 

“Gjøkeredet” og “Batman”...? 

20. Hvem var USAs president 1981 - 1989? 

Send dine svar til ingrid@teknobygg.no 

Vinneren får Norgeskniven Brusletto. 

Frist 1. september 2010. 

Vinneren av “20 spørsmål” 

i forrige utgave av Samspill var 

Rudi Jørgensen, Trondheim Stål AS

Nr. 1 – 2010 - Teknobygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?