6 et musikkarvprosjekt sammen med Institutt for musikk ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo som går ut på å få registrert flest mulig komposisjoner som ikke hittil er registrert for å bidra til at de fortsatt lever, kan forskes på og spilles. Johan Svendsen er den første vi studerer i dette perspektivet. Jørgen Langdalen skriver om det i sin artikkel. Dokumentasjon, arkivet både fysisk og digitalt er en solid grunnmur i vårt hus for musikk. «Så stig in känn er som hemma om ni vill» Rockheim i Trondheim er et hus som bygger på <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>s musikk-grunnmur. Som en kan lese i artikkelen om Rockheim kjenner mange som er opptatt av pop og rock seg heime der. Om lag 70 000 besøkte museet de første fem månedene. I <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> er vi stolte over at vedtak i Stortinget la grunnlaget for at vi kan være arkiv for pop og rock og samarbeide med det nasjonale rockemuseet i Trondheim som er profesjonell på formidling. For med rocken åpnet plutselig generasjonskløften seg med et brak – bokstavelig talt, eller slik Hans Otto Engvold sier det i artikkelen «Slyngler, eksosryper og Elvis»: bråket seg inn i kulturarven og kjente seg hjemme der. I dag kommer den kanskje til syne som et Iron Maiden-album i hendene på barnebarnet. «Hva er dette, mormor?», slik en ansatt hos EMI forteller. Det er lett å forkaste, glemme, gjemme, men i <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>s arkiv kan det finnes igjen til forskning og dokumentasjon på tiden som var. Det hjelper oss til å forstå dagen i dag, eller enda viktigere; hva vi vil og hva vi kan bli. Eller bare til glede. Mange stiger på også når musikk formidles i <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>s lokaler. For å synliggjøre denne delen av våre samlinger, lages utstillinger og arrangeres konserter. I forbindelse med avskjeds- konsertene til a-ha trakk utstillingen «Hunting High and Low: a-ha gjennom 25 år» flere tusen besøkende til <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>. Men i Nasjonalbioblioteket finnes ikke bare pop og rock, men musikk fra alle ge<strong>nr</strong>e, alle tidsepoker, eller for igjen å si det med Lill Lindfors: «Mitt hus ar sju oktaver högt, cirka sexton takter brett. Som skorsten har jag en dragbasun och ena flygeln är en spinett. En vägg består av symfonier, entreen är et preludium.» Innenfor veggene, i entreer, laboratorier, skuffer, skap og magasiner, finnes Black metal og 1700talls musikk, a-moll konserten i originale noter er nennsomt plassert i egnet rom, den som lytter kan fortsatt høre utdødde språk samlet av nesten glemte etnologer. Det lever på vinyl, magnetbånd, voksruller, shellac og som ettall og nuller i digitale filer. «Här mår jag bra, hur känner ni er? Vi bygger ständigt till så får ni rum» Jeg håper dere trives med musikken i dette nummer av <strong>NB21</strong>, men også at dere kommer inn og opplever at vi stadig bygger nye rom. Det nyeste er «rommet» til Willy B. Willy B. som samlet på det som av mange ble ansett som mindreverdig og ikke finkulturelt nok. Pocketbøker, konsertplakater og den slags. I <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> har vi rom for en slik samling som dermed også er sikret en plass i nasjonens hukommelse. For at denne hukommelsen skal bli så lett tilgjengelig som mulig, har vi bygd et nytt fysisk rom i <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> i Oslo: Mediateket. Der kan en lytte til musikk og se på film, en kombinasjon som gjør gleden enda mere glederik. Og film – det vil vi ha som tema i neste nummer av nb21. «Så stig in känn er som hemma om ni vill.»
Dette er et fragment av en liturgisk sangbok (antiphonarium) kopiert i annen halvdel av 1100-tallet, sannsynligvis i Norge. Vi vet ikke hvordan det kom i <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>s eie, men tre andre fragmenter fra samme bok har vært benyttet til å binde inn lensregnskaper for Hardanger og Halsnø som nå er i Riksarkivet. Boken de har vært en del av, ble sannsynligvis benyttet i Bergen bispedømme i middel- alderen. Det er musikknotasjon på fire røde linjer. 7
Change language