You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
60<br />
som braket sammen? Han hadde opplevd det før<br />
en gang, over alpene, på vei til Roma. Voldsom<br />
turbulens i sol og klarvær. Han lukket øynene.<br />
Skulle det være mulig? Var det han som skulle bli<br />
den første til å dø, allikevel?<br />
Han oppdaget at han hadde foldet hendene.<br />
Det var ingen bønn. Det var avmakt. Han trengte<br />
ingen gud, for han hadde musikken. Tankene<br />
raste gjennom hodet hans. Frøydis og Sjur som<br />
spilte i begravelsen. Brahms eller Beethoven. Eller<br />
Dumky-trioen, uten celloen. Som om det skulle<br />
være mulig. Det var ikke mulig. Dumky-trioen<br />
klarte seg ikke uten cello. Kanskje han ikke trengtes<br />
i livet, i notebutikken, i det miljøet som var hans<br />
privatliv, der han hadde mange bekjente, men<br />
ytterst få virkelige venner. Der ville han være fort<br />
glemt. Men han trengtes i musikken, i Frøydis’<br />
liv akkurat nå, i Dumky-trioen han skulle spille<br />
om noen timer, ytterst ute i havgapet. Han hadde<br />
gledet seg sånn, selv om bakteppet var dystert: en<br />
av dem skulle snart dø. Men hvor mange millioner<br />
mennesker hadde ikke gledet seg, sekundene før de<br />
døde? Øyeblikkene før flystyrten, før tsunamien,<br />
før bilkollisjonen. Han fortsatte å holde øynene<br />
lukket. Et voldsomt fall igjen. En lyd fikk ham til<br />
å åpne øynene. Han så en flyvertinne som hadde<br />
spent seg fast til klappsetet foran ved cockpit. Hun<br />
virket redd, selv om hun prøvde å smile beroligende<br />
til alle som nettopp nå stirret på henne, med<br />
ville blikk: Kunne det gå bra? Holdt de seg oppe i<br />
luften, med de livsfarlige fjellene under seg? Fløy de<br />
ikke ut av kurs? Ville de fortsatt leve? Det kom en<br />
rystelse og et smell, som om den ene vingen brakk.<br />
Motorene ruset. Flyet falt nedover med et brak.<br />
Så stanset fallet brått, noen hundre meter lenger<br />
nede. Man kunne kjenne det. De hadde truffet luften<br />
igjen. Bærekraftig luft. Alt ble brått helt rolig.<br />
Flyet suste videre som om ingenting var hendt.<br />
Han merket at musikken inne i hodet hadde<br />
skiftet fra se<strong>nr</strong>omantisk skrekk til andre satsen<br />
i Brahms’ dobbeltkonsert. Han hadde alltid et<br />
soundtrack i hodet. Musikken fulgte ham, i alle<br />
situasjoner. Nå kjente han seg skamfull, skjelvende,<br />
lettet. Hvorfor var han alltid så engstelig? tenkte<br />
han. Det var en egenskap som sjelden kunne brukes<br />
til noe.<br />
Flyet landet trygt på Bardufoss. Vinden var sterk<br />
da Peder Vikersund gikk ned landgangen og bort<br />
til terminalen. En jevn motvind som heller ikke<br />
flyet hadde latt seg merke med da det nærmet seg<br />
rullebanen. Frøydis Marstrander sto og ventet på<br />
ham ved bagasjebånden. Han så at hun var blekere<br />
enn han husket henne. I øynene var det sorg. Men<br />
armene var sterke da hun omfavnet ham.<br />
«Jeg har nettopp overlevd en nesten-ulykke,» sa<br />
han. «Jeg kunne ikke tro at fly kunne falle så fort.<br />
Noen ganger føltes det som om vi skulle kantre. Jeg<br />
var sikker på at vi kom til å styrte.»<br />
Hun stirret på ham med et deltagende blikk.<br />
«Stakkars deg,» sa hun. «Været kan være lumsk<br />
her oppe om våren. Men man blir vant til det.»<br />
«Gjør man?»<br />
Han merket at han skalv. Så festet han blikket på<br />
henne igjen. Plutselig kunne han se hvor syk hun<br />
var, hvor lite det var igjen av henne. Han følte seg<br />
så selvopptatt.<br />
«Tenk at vi skal spille sammen,» sa han. «Er<br />
Sjur kommet?»<br />
Hun nikket. «Han står på rommet sitt, med<br />
utsikt mot havet, og øver som en gal. Han vil vel<br />
vise seg fra sin beste side.»<br />
«Noen er mer forfengelige enn andre.»<br />
«Ikke forfengelige,» korrigerte hun. «Pliktoppfyllende.<br />
Musikken krever det av oss.»
Change language