26.07.2013 Views

NB21 nr. 1 2011 - Nasjonalbiblioteket

NB21 nr. 1 2011 - Nasjonalbiblioteket

NB21 nr. 1 2011 - Nasjonalbiblioteket

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

som livets eget språk. Samtidig som han gikk inn<br />

i musikken med all sin tenåringsjubel, tenkte han:<br />

Fra nå av vil livet mitt alltid være fullt av opplevelser.<br />

Sjur hadde senere, på sitt intellektuelle vis, gjort<br />

ham oppmerksom på hvordan unge utøvere, som<br />

de selv hadde vært en gang, måtte uttrykke følelser<br />

og erfaringer de selv ennå ikke hadde hatt i livet.<br />

All musikk var jo transformert erfaring; lidelse,<br />

sorg, melankoli og glede. Når en ung dirigent sto<br />

foran orkesteret og dirigerte Mahlers niende symfoni,<br />

hadde han ingen av de livserfaringer som den<br />

syke komponisten formidlet. Schuberts lidelseshistorie,<br />

det siste året han levde, kunne heller ingen<br />

frisk person sette seg inn i. Allikevel kunne man<br />

bruke sin musikalske intuisjon for å formidle den.<br />

Den gangen Frøydis, Sjur og han selv hadde spilt<br />

Dumky-trioen første gang, hadde de selv ikke livserfaring<br />

nok til å forstå hva de ukrainsk-inspirerte<br />

temaene egentlig uttrykte, selv om Sjur hadde holdt<br />

et langt og veslevoksent foredrag om Dumkatradisjonens<br />

betydning for Dvorak. Den uutholdelige<br />

melankolien, hjertesukket som tredjesatsen<br />

mest av alt uttrykte, det som nå, på en brutal måte,<br />

var blitt Frøydis’ egen historie, den hun valgte å<br />

fremføre, kanskje for siste gang, sammen med sine<br />

gamle venner, men som Sjur antagelig ikke ville<br />

lytte til. Han nærmet seg musikken fra et helt annet<br />

ståsted enn fra det sentimentale eller personlige.<br />

Sannsynligvis ville han ikke engang spørre henne<br />

om hvordan hun hadde det. Hvis Frøydis snakket<br />

om sykdommen, ville han bare vifte det av og<br />

komme med en henstilling om mer øl eller rødvin,<br />

så han kunne komme i stemning til å fortelle siste<br />

nytt om intrigene på universitetet, som han på sitt<br />

nedlatende vis mente de andre kunne ha moro av<br />

å høre. Allikevel, tenkte Peder, ville de tre, uansett<br />

hvor forskjellige de var, kunne klare å spille seg<br />

sammen til ett uttrykk. En veltalende drittsekk,<br />

en seig hverdagssliter og en noteselger uten synlige<br />

ambisjoner. Ved flere anledninger hadde Peder sett<br />

at Sjur kunne få tårer i øynene når han spilte. Men<br />

utenfor musikken kunne han ikke vedkjenne seg<br />

den formen for lettrørthet. Da begynte han heller<br />

å snakke om Adorno, denne merkelige mannen<br />

som alle i Sjurs posisjon elsket, men som hadde<br />

tatt feil på så mange musikkhistoriske punkter. En<br />

middelmådig komponist som hadde fått seg til å si<br />

at Sibelius skrev dårlige symfonier. En bulldoser av<br />

en akademiker.<br />

Hvordan kunne så vidt forskjellige mennesker<br />

samles om den samme musikken? tenkte Peder, der<br />

han stirret ut gjennom flyvinduet og plutselig så<br />

Helgelands-øyene under seg. Frøydis hadde aldri<br />

hatt noe av denne arrogansen ved seg. Hun hadde<br />

aldri prøvd å gjøre seg til noen autoritet på musikkens<br />

område. Alt ved henne hadde vært stille og<br />

tilbaketrukket, langsomt og sindig. Like fullt var<br />

hun den største musikeren av dem. Hun hadde den<br />

beste teknikken, dessuten alle de musikkteoretiske<br />

kunnskapene. Hun var autoriteten de alle trengte.<br />

Og hun hadde ingen problemer med å la et slikt<br />

faktum være uoppdaget av Sjur. Han agerte uansett<br />

som stjernen i ensemblet, lederen av Bekkjarvik<br />

trio.<br />

En svak rystelse i flyet. Peder Vikersund kjente<br />

at han brått ble engstelig. Han hadde aldri likt turbulens.<br />

I det samme hørte han kapteinens stemme:<br />

«Vi flyr inn i et stormområde. Det kan komme<br />

til å huske litt.» Flyet falt plutselig i luften. Noen<br />

skrek. Dette var verre enn han hadde trodd. Kaffen<br />

skvettet over kanten på koppen og ned på buksen<br />

hans. Flyvertinnene løp i midtgangen og prøvde å<br />

avslutte serveringen. Alle var uforberedte. Var det<br />

dette som het kaldfront? Varme og kalde luftlag<br />

59

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!