Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Haydn-instituttet, hvor den «tyngste» ekspertisen<br />
sitter, svarte at det ikke var tvil om ektheten.<br />
I likhet med originalmanuskripter av de andre<br />
store komponistene på 1700- og 1800-tallet, var<br />
noteark med Haydns noteskrift ettertraktede samleobjekter.<br />
Samtidig var de ennå ikke blitt verdifulle<br />
salgsobjekter for styrtrike samlere. Omkring år 1800<br />
var Haydn det absolutt største navnet i den vestlige<br />
kunstmusikkverden. Det var en tradisjon for at ark<br />
fra betydelige komponisters manuskripter ble gitt<br />
som gave («relikvier») til beundrere. Dette er en<br />
viktig grunn til at de store komponisters manuskripter<br />
finnes spredt i offentlige og private samlinger<br />
over hele verden.<br />
Et helt annet spørsmål var hvordan nettopp dette<br />
manuskriptet hadde havnet i Cappelens forlagsarkiv.<br />
Cappelens forlag og bokhandel ble etablert i<br />
1829 av Jørgen Wright Cappelen (1805–1878). Han<br />
ville egentlig bli misjonær, og gikk på misjonsskole<br />
i Basel. Han var også svært musikkinteressert, og<br />
var en habil fiolinist. Men det var som forlegger<br />
og bokhandler han skulle gjøre karriere. I tillegg<br />
til utgivelse og salg av bøker, drev Cappelen også<br />
en viss virksomhet som musikkforlegger, og han<br />
importerte noter og musikkinstrumenter. Særlig<br />
instrumentsalget fikk etter hvert et betydelig<br />
omfang. Cappelen hadde i alle år personlig kontakt<br />
med europeiske, særlig tyske bok- og musikkforleg-<br />
gere, og han besøkte jevnlig Europas bokmesser.<br />
Det kan ha vært i den sammenheng at han som ivrig<br />
amatørmusiker har fått tak i Haydn-manuskriptet.<br />
På den annen side vet vi ikke om manuskriptet kom<br />
til Cappelen i J.W. Cappelens levetid, eller om det<br />
skjedde senere. En grundig gjennomgang av forlagsarkivet<br />
vil kanskje bringe oss nærmere en løsning på<br />
det mysteriet.<br />
«Vårt» Haydn-manuskript inneholder skisser<br />
til to av hans arrangementer av skotske folketoner.<br />
Mellom 1791 og 1804 arrangerte Joseph Haydn<br />
mer enn 400 folkemelodier fra Skottland, Wales<br />
og Irland på oppdrag fra folketonesamleren George<br />
Thomson og forleggerne William Napier i London<br />
og William Whyte i Edinburgh. De to melodiene<br />
er The Braes of Ballenden og Wandering Willie. Han<br />
laget to heller forskjellige versjoner av hver melodi,<br />
dels for solosang, dels som duett, i begge tilfeller<br />
akkompagnert av en pianotrio (piano, fiolin og<br />
cello). Noe som gjør dette funnet ekstra interessant,<br />
er at det finnes relativt få skisser bevart av Haydns<br />
folketonearrangementer, så <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>s<br />
funn er dermed et bitte lite bidrag til å fylle et stort,<br />
gapende hull. For musikkforskningen gir komponistens<br />
skisser en unik mulighet til å få innblikk i<br />
den kunstneriske prosessen som har ført frem til det<br />
ferdige verket.<br />
55
Change language