NB21 nr. 1 2011 - Nasjonalbiblioteket

More documents

Recommendations

Info

Svartmetallets potensial GIULIANO D’AMICO 46 Hjelp, vi er i popbransjen! skrek forfatteren og svartmetallmusiker Cornelius Jakhelln i sin kronikk om svartmetallets tiår 1993–2003 i Samtiden 3/2003. Åtte år etter vil man neppe tvile på at svartmetallet er blitt en viktig del av det norske næringslivet. Det høres fra alle kanter at black metal er blant Norges fremste musikkeksportvarer. Spellemannsprisen i kategori metal er nesten utelukkende gått til svartmetallband i de siste årene. Infernofestivalen i Oslo organiserer konferanser for ansatte i bransjen og tar med turister til black metal-tur i hovedstaden. Sigurd Wongraven i Satyricon har nylig startet sin karriere som vinprodusent.
Hver påske samles tusenvis av metal-fans frå hele verden til Infernofestival i Oslo. Mistur var et av bandene som deltok da festivalen i 2010 ble arrangert for tiende gang. Foto:Stian Lysberg Solum / SCANPIX Typisk norsk Anerkjennelsen av svartmetallet har imidlertid ikke vært helt problemfritt. Suksessen blir ofte møtt med en blanding av skepsis og ironi. Er man troverdig når man går rundt med ansiktsmaling, øks og fakkel? Er svartmetallet et kulturelt fenomen i det hele tatt? Problemet kulminerte i en sending i programmet Typisk norsk for noen år siden. De intervjuet en gruppe studenter ved Universitetet i Roma, som lærte seg norsk på grunn av svartmetallet. Se, italienerne har også ansiktsmaling! Hør, de snakker gebrokkent norsk! – det var stemningen den gangen. Ikke et lyst punkt i norsk fjernsynshistorie, spør dere meg. Bjørn som danser er aldri morsomt å se på. Pedagogisk ressurs For det må vel ikke mye til for å snu et sånt bilde av svartmetallskultur. For det første kunne man tenke på svartmetallet i Roma som en pedagogisk ressurs. Hvorfor i all verden skulle utlendinger lære seg norsk fremfor andre språk? Som norsklærer ved Universitetet i Torino får jeg ofte svartmetallstudenter. Det er bare gøy det. Utfordringen ligger bare i å forklare at norsk kultur faktisk består av noe mer enn black metal. Men når man har lokket deres interesse – hvorfor ikke med svartmetall? – er halve kampen vunnet. Litterater og filosofer Dessuten har norsk svartmetall et stort kulturelt potensial på tvers av forskjellige kunstneriske uttrykk. Så tidlig som i 1995 leverte Darkthrone en ypperlig musikkommentar til Tarjei Vesaas’ dikt Snø og granskog. En av Norges fremste unge lyrikere, Cornelius Jakhelln, kommer fra svartmetallmiljøet og bruker noen av diktene sine som låttekster for bandet sitt, Solefald. Kjetil-Vidar «Frost» Harald- stad fra Satyricon hadde en fabelaktig performance/ installasjon på et kunstgalleri i Milano for ikke lenge siden. I tillegg har akademia begynt å vise interesse for black metal-studier. Nicola Masciandaro, førsteamanuensis ved Brooklyn College i New York, holder årlige symposier om svartmetall og filosofi. Resultatene er overraskende friske – det går an å snoke litt på blackmetaltheory.blogspot.com. Norsk kulturarv Etter mange år med journalistikk på fanzine-nivå, ser det også ut som om norsk svartmetall har begynt å få en kritisk skole. Svein Egil Hatlevik, som har en fortid som musiker i bransjen, leverte et av tidenes beste bidrag til svartmetallkritikken i sin anmeldelse av Burzums Belus i Morgenbladet i fjor. Samme år kom Håvard Rem med innlysende outsider-betraktninger om sjangeren og miljøet i sin bok Innfødte skrik. Det er fortsatt en lang vei å gå til å løfte svartmetallet til et helhetlig kulturelt fenomen, men mye synes å peke på at vi er på riktig spor. I denne sammenhengen må <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> gratuleres med innkjøp av en svartmetallsamling. At en sånn institusjon satser på svartmetallet, betyr ikke annet enn at sjangeren er blitt – fest setebeltet, folkens – en del av den norske kulturarven. Det er mye igjen å gjøre, men en slik satsing kan bli hovednøkkelen til en bedre forståelse av hva norsk svartmetall var og er blitt, for både interesserte og for folk flest. Da er det bare å dyrke og forvalte materialet – keep the black flame alive, som det heter blant de initierte. Jeg ser frem til å se resultatene. Artikkelforfatteren er stipendiat ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo 47
Page 1 and 2: NB21
Page 3 and 4: Innhold «Musik ska byggas ut av gl
Page 5 and 6: «Musik ska byggas utav glädje» V
Page 7 and 8: Dette er et fragment av en liturgis
Page 9: Utlån av digital musikk Biblioteke
Page 14 and 15: 14 Informasjon frå publikum? Kva m
Page 16 and 17: 16 Foto: Ketil Born
Page 18 and 19: Boye Andersen om bileta: 1. The Van
Page 20 and 21: Slyngler, eksosryper og Elvis 20 -
Page 22 and 23: Plakat fra samlingen etter Roald St
Page 24 and 25: 24 jørgen Langdalen Foto: Ketil Bo
Page 26 and 27: Ville gjenskape sine barndoms drøm
Page 28 and 29: Musikkformidling i Nasjonalbibliote
Page 30 and 31: 30 Foto: Ketil Born høre Geirr Tve
Page 32 and 33: 32 Foto: Ketil Born
Page 34 and 35: Foto: Scanpix 34 Randi Heide Steen
Page 37 and 38: Sjefsteknikar og forskar ved fonogr
Page 39 and 40: tillegg til å produsere og distrib
Page 41 and 42: sertar med både kjent og ukjent mu
Page 43 and 44: yens Cantor sang, av nogle Stemmer,
Page 45: som bestod av Violipaa en ubarmhjer
Page 49 and 50: Platecover til Darkthrone’s Under
Page 51 and 52: Å gå gjennom gangen hos EMI i Kar
Page 53 and 54: 24 år gamle minnet. - Likevel er d
Page 55 and 56: Haydn-instituttet, hvor den «tyngs
Page 57 and 58: noteselger i en musikkbutikk i Oslo
Page 59 and 60: som livets eget språk. Samtidig so
Page 61 and 62: «Jeg har øvd, jeg også,» forsik
Page 63 and 64: jenny jenssen. Foto: Ketil Born Lid
Page 65 and 66: Musikk som språk Helt siden jeg l
Page 67 and 68: storm, men alle bergar seg og får

NB21 nr. 1 2011 - Nasjonalbiblioteket

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?