NB21 nr. 1 2011 - Nasjonalbiblioteket

yens Cantor sang,
av nogle Stemmer,
n havde bragt til den
Musikalsk tidsfordriv
».
for 250 år siden
Musikalsk sett er 1700-tallet en spennende tid i Norge. Det finnes noen
velbrukte og fargerike sitater som mer enn antyder at musikklivet ikke var
helt på høyde med det beste i Europa for øvrig.
HANS OLAV GORSET
Musikkpedagogen Lars Roverud oppsummerer
kort og nådeløst situasjonen i 1815 slik: «Nationen
kjender neppe Musik meer end af Navn», og den
musikalske oppvartningen ved et kongebesøk i
1704 beskrives som en katastrofe: Kongen måtte
utholde en «Concert Musique, som bestod av Violiner,
hvis Strenge man paa en ubarmhjertig Maade
strøg» og en «elendig Aria, som Byens Cantor
sang, og som blev geleidet av nogle Stemmer, som
Øl og Brændevin havde bragt til den allersidste
Yderlighet».
Heldigvis har vi også andre vitnesbyrd om musikalsk
aktivitet fra tiden mellom 1704 og 1815. De
forholdsvis få komponistene som holdt til i Norge,
slike som Bertouch, Berlin, Freithoff og Høeg, er
behørig beskrevet i norske musikkhistorieverk. De
har etterlatt seg manuskripter med sonater, konserter
og kantater, men dette er ikke hele musikkhistorien,
og det var nok ikke melodier herfra folk
nynnet på og gledet seg over, og brukte i festlige
anledninger og til hverdags. Slike melodier, som
vi også kan kalle «bruksmusikk», er nedtegnet i
håndskrevne notebøker fulle av alle slags småstyk-
ker beregnet for «Claver» (ulike tasteinstrumenter),
gitar, sister, fiolin, fløyte, blokkfløyte, obo og
viola da gamba, samlet på og brukt av embetsmenn,
godseiere og bønder, kjøpmenn, musikkstudenter
og amatører, fra praktisk talt hele det befolkede
Norge.
Mange av disse bøkene er vel forvart i Nasjonalbibliotekets
gjemmer, og i katalogene kalles de
ofte «samlebind» eller «dansebøker». Og her
er så absolutt dansemusikk i mange former, fra
elegante menuetter hentet fra solkongens Paris til
fengende engelskdanser og kontradanser, poloneser
og polsdanser og de aller eldste valsene. Her
finner vi også salmemelodier, arier fra populære
syngespill, marsjer og diverse «Haand-Stykker
at bruge til Fornøyelig Tiids-fordriv». Side om
side er de notert, tilsynelatende planløst og med
varierende grad av nøyaktighet og notekyndighet.
Mange av notebøkene har overstrykninger og
rettelser som tyder på personlig bruk, mens andre
er mer representative og sannsynligvis innkjøpt til
undervisning, eller «Information udi Musiquen»,
fra profesjonelle kopister.
43