elendig Aria, som B g som blev geleidet om Øl og Brændevi llersidste Yderlighet FOTO: Ketil Born 42
yens Cantor sang, av nogle Stemmer, n havde bragt til den Musikalsk tidsfordriv ». for 250 år siden Musikalsk sett er 1700-tallet en spennende tid i Norge. Det finnes noen velbrukte og fargerike sitater som mer enn antyder at musikklivet ikke var helt på høyde med det beste i Europa for øvrig. HANS OLAV GORSET Musikkpedagogen Lars Roverud oppsummerer kort og nådeløst situasjonen i 1815 slik: «Nationen kjender neppe Musik meer end af Navn», og den musikalske oppvartningen ved et kongebesøk i 1704 beskrives som en katastrofe: Kongen måtte utholde en «Concert Musique, som bestod av Violiner, hvis Strenge man paa en ubarmhjertig Maade strøg» og en «elendig Aria, som Byens Cantor sang, og som blev geleidet av nogle Stemmer, som Øl og Brændevin havde bragt til den allersidste Yderlighet». Heldigvis har vi også andre vitnesbyrd om musikalsk aktivitet fra tiden mellom 1704 og 1815. De forholdsvis få komponistene som holdt til i Norge, slike som Bertouch, Berlin, Freithoff og Høeg, er behørig beskrevet i norske musikkhistorieverk. De har etterlatt seg manuskripter med sonater, konserter og kantater, men dette er ikke hele musikkhistorien, og det var nok ikke melodier herfra folk nynnet på og gledet seg over, og brukte i festlige anledninger og til hverdags. Slike melodier, som vi også kan kalle «bruksmusikk», er nedtegnet i håndskrevne notebøker fulle av alle slags småstyk- ker beregnet for «Claver» (ulike tasteinstrumenter), gitar, sister, fiolin, fløyte, blokkfløyte, obo og viola da gamba, samlet på og brukt av embetsmenn, godseiere og bønder, kjøpmenn, musikkstudenter og amatører, fra praktisk talt hele det befolkede Norge. Mange av disse bøkene er vel forvart i <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>s gjemmer, og i katalogene kalles de ofte «samlebind» eller «dansebøker». Og her er så absolutt dansemusikk i mange former, fra elegante menuetter hentet fra solkongens Paris til fengende engelskdanser og kontradanser, poloneser og polsdanser og de aller eldste valsene. Her finner vi også salmemelodier, arier fra populære syngespill, marsjer og diverse «Haand-Stykker at bruge til Fornøyelig Tiids-fordriv». Side om side er de notert, tilsynelatende planløst og med varierende grad av nøyaktighet og notekyndighet. Mange av notebøkene har overstrykninger og rettelser som tyder på personlig bruk, mens andre er mer representative og sannsynligvis innkjøpt til undervisning, eller «Information udi Musiquen», fra profesjonelle kopister. 43