You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Willy B. stod godt planta i b-kulturen, som<br />
musiker og musikkjournalist, men det er kanskje<br />
som samler han satte dypest spor etter seg. Willy<br />
B.s unike samling av konsertplakater, småtrykk,<br />
pocketbøker og seriehefter ble tidligere i år kjøpt<br />
inn av <strong>Nasjonalbiblioteket</strong>. En viktig, av og til<br />
uglesett og ofte ikke pliktavlevert del av populærkulturen<br />
i etterkrigstida er dermed sikret en plass<br />
i nasjonens hukommelse. På vei fra nattoget til et<br />
ærend i hovedstaden tar Einar Økland seg tid til en<br />
prat med <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> om Willy B. og hans<br />
samling.<br />
Er det noe å spare på?<br />
– Willy B. var nok litt på utsiden sosialt i oppveksten,<br />
antyder Økland, men det var trolig derfor<br />
det fiktive universet ble en så sterk tiltrekning for<br />
ham. Seriebladene, kiosklitteraturens masseproduserte<br />
kriminalmysterier og den kulørte presses<br />
estetikk ble hans univers, hans tilflukt. Et univers<br />
han skulle bruke resten av sitt liv på å forsvare og<br />
bevare.<br />
– Men det var ikke bare barndomsnostalgien<br />
som motiverte Willy B. til å fylle hus og loft<br />
med cowboyer, lettkledde damer og detektiver.<br />
Irritasjonen over at institusjoner som Universitetsbiblioteket<br />
i Oslo ikke var seg sitt ansvar bevisst<br />
når det kom til bevaring av denne delen av vår<br />
felles kulturarv, var nok også en viktig beveggrunn,<br />
mener Økland. Gjennom systematisk innsamling<br />
og nesten kjærlige konservering av b-kulturen og<br />
undergrunnskulturens trykksaker, kjempet Willy<br />
B. en idealistisk kamp mot høykulturens og akademias<br />
nedvurdering av dette materialet.<br />
Som forfatter regnes Einar Økland blant det vi<br />
kan kalle høylitterære forfattere, og han er således<br />
godt synlig og ivaretatt i både akademia og i bibliotek.<br />
Men som samler selv, med en forkjærlighet<br />
for periodika, deler Økland Willy B.s frustrasjon<br />
over at de nasjonale arkiver ikke har hatt en større<br />
bevissthet omkring bevaringen av b-kulturen.<br />
– Kan dei ikkje i det minste føre lister over det som<br />
manglar, sier han oppgitt, og føyer til at den eneste<br />
formen for marginalia (håndskrevne notater i margen<br />
på en bok) han bedriver, er et enkelt pluss- eller<br />
minustegn i margen som indikerer om en referert<br />
tittel er å finne i Bibsys eller ikke.<br />
Fantes egentlig Diesel?<br />
Nå er det vel slik at det er større deler av vår kultur<br />
som går tapt enn det som blir bevart. Men det er et<br />
faktum at dersom Willy B. ikke hadde plukka ned<br />
konsertplakaten til bluesrockbandet Diesel en gang<br />
på 1980-tallet, så er det overveiende sannsynlig<br />
at det ville være umulig for en retrorockinspirert<br />
borger av, tja, la oss si 2037 å finne ut om bandet<br />
noensinne hadde eksistert. Noen av de banda hvis<br />
postere Willy B. samla inn, ga nemlig aldri ut plater,<br />
og Willys samling blir dermed framtidas bevis<br />
på deres eksistens.<br />
– For dette framtidige publikumet si skuld<br />
håpar eg <strong>Nasjonalbiblioteket</strong> vil ta vare på og formidle<br />
dette materialet som ei einskapleg samling,<br />
sier Økland.<br />
Einar økland<br />
Foto: Marte-Kine Sandengen<br />
27
Change language