NB21 nr. 1 2011 - Nasjonalbiblioteket

den store romantiske tradisjonen fra Mendelssohn
og Schumann. Hjemme i Christiania deltok han i
oppbyggingen av det profesjonelle musikklivet og
skrev musikk som føyde seg fint inn i den nasjonale
stemningsbølgen. Samtidig reiste han verden
rundt som dirigent for de fremste orkestrene.
Metropolitan-operaen i New York prøvde å få ham
til sjefsdirigent.
Svendsen overtok Det Kongelige Kapel i
København i 1883, og tilbrakte de siste 25 årene av
yrkeskarrieren som sjefsdirigent der. Da var det
stort sett slutt på komponeringen, men han etterlot
seg likevel ved sin død i 1911 et imponerende
livsverk, bestående av symfonier, solokonserter,
symfoniske dikt, kammermusikk og sanger.
Veldig mye av denne musikken er ikke lenger tilgjengelig,
og en ny komplett utgave har vært sterkt
imøtesett. Eldre noter er ofte utgått fra forlaget, og
enkelte forlag er nedlagt. Eksisterende utgaver er
ikke alltid til å stole på. En rekke verk har aldri vært
utgitt og forligger kun i manuskript.
Svendsen-utgaven er et pilotprosjekt i Musikkarvprosjektet.
Dette er et nasjonalt musikkedisjonsprosjekt
hvor Nasjonalbiblioteket har ansvaret
for dokumentasjonsarbeidet. Store deler av
kildematerialet som inngår i Musikkarvprosjektet,
oppbevares i Nasjonalbibliotekets samlinger.
Nasjonalbiblioteket arbeider med å katalogisere
alle relevante kilder og gjøre dem tilgjengelig for
edisjonsarbeidet. I selve ederingen er selvsagt notekildene
sentrale, både håndskrifter og eldre trykte
noter. Alle Svendsen-manuskriptene er allerede
tilgjengelig i det digitale biblioteket på nb.no, også
notetrykkene blir nå digitalisert. I tillegg kartlegges
mange andre kilder som brev og dagbøker, arkivmateriale
fra noteforlag samt publisert materiale
som forlagskataloger, aviskritikker og fotografier,
for å nevne det viktigste. Også her har Nasjonalbiblioteket
et stort materiale, blant annet en betydelig
brevsamling.
Svendsen-utgaven blir første skritt i en ny
undersøkelse av musikkens rolle i det Den norske
gullalderen. Svendsens posisjon i denne konteksten
er ikke helt entydig, og hans verk går ikke restløst
opp i den gjengse forestillingen om «den nasjonale
tonekunsten». Kildebasert forskning generelt og
ikke minst edisjon kan være effektive virkemidler i
nyfortolkningen av historisk musikk som er tynget
under senere tiders ideologier. Svendsen-utgaven
kan også ha en slik virkning.
FAKTA
Jørgen Langdalen er ansatt i et fireårig engasjement for å jobbe
med Svendsen-utgaven på heltid. Han er musikkhistoriker og sitter
i redaksjonen for Svendsenutgaven, som ellers teller dirigentene
Bjarte Engeset og Jørn Fossheim samt komponist og musikkforsker
Morten Christophersen ved Institutt for musikkvitenskap, UiO.
25