NB21 nr. 1 2011 - Nasjonalbiblioteket

Slyngler, eksosryper og Elvis
20
– Det er ganske utrolig, men det har faktisk
aldri tidigere vært skrevet en dokumentarbok
om hvordan ungdomskulturen oppstod i Norge,
forteller Hans Otto Engvold (43). I over fem år har
statsviteren og amatørhistorikeren arbeidet med
et bokprosjekt som tar for seg hva som skjedde
da det på 1950-tallet utkrystalliserte seg en tredje
alderskategori – en aldersgruppe mellom barn og
voksne – nemlig tenåringene.
– Det genuint nye som oppstod i Norge og
resten av den vestlige verden i siste halvdel av 1950årene,
var at ungdom begynte å se seg selv som en
særegen gruppe med en del interne fellestrekk og
felles interesser, og at også voksenverdenen gradvis
begynte å forholde seg til «tenåringer» som en
spesifikk samfunnsgruppe – og i neste omgang også
som en egen kommersiell kundegruppe. Dette fikk
varige konsekvenser for samfunnsutviklingen og
måten man i dag tenker på.
Tidligere hadde man hatt ulike former for ungdomsaktiviteter
innenfor for eksempel idrett, kor
og korps, speiderlag, bygdeungdomslag og politiske
partier, men langt på vei var alle disse fritidsaktivitetene
underavdelinger av voksenkulturen. Det var
ikke noe som var forbeholdt ungdommene alene.
Men med rocken åpnet plutselig generasjonskløften
seg med et brak – bokstavelig talt.
Boken, med den foreløpige arbeidstittelen
Slyngler, eksosryper og Elvis. Starten på norsk rock og
ungdomskultur, dekker både kulturelle og sosiale
utviklingstrekk i Norge i perioden 1954–64. På
mange måter var særlig Elvis Presley en katalysator
og samlingsfigur for den første fasen av ungdomsopprøret
også her i Norge. Den moderne ungdomskulturen
som oppstod, omfattet imidlertid
ikke bare rockemusikk, men også klær, dans, språk,
snackbarer, motorsykkelgjenger, fritidsproblemer,
økt materiell velferd og en masse andre elementer.
Det dreide seg i bunn og grunn om en helt ny holdning
hos unge mennesker – en litt uklar form for
opprør og frihetstrang som også kunne manifestere
seg ved måten tenåringer turnerte tyggegummien i
munnen mens de hang over mopedstyrene på lokale
gatehjørner. For å virkelig fange opp fenomenet,
holder det ikke med kun å studere rock’n’roll som
en musikkform. Rocken inneholdt langt mer.
Ved siden av å ha intervjuet flere hundre tidsvitner
og nøkkelpersoner fra perioden, har Hans Otto
Engvold hatt god hjelp av Nasjonalbibliotekets ressurser
i arbeidet med boken. – Det er ikke få timer
jeg har brukt på å spole igjennom mikrofilmer i
avisarkivet, og søke i den elektroniske avisdatabasen
Retriever som Nasjonalbiblioteket har til gratis
disposisjon.
Engvold har i tillegg samarbeidet med Nasjonalbibliotekets
seksjon for film og musikk, Oslo byarkiv,
og det nasjonale opplevelsessenteret Rockheim
i Trondheim med å samle og arkivere både fotografier
og annet historisk materiell fra perioden.
Han har også blitt engasjert av Popsenteret i Oslo
til å forhåndskurere deler av senterets permanente
historieutstilling.