Last ned PDF-utgave her - Folkets Gave
Last ned PDF-utgave her - Folkets Gave
Last ned PDF-utgave her - Folkets Gave
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Positivitet – livets beste<br />
Knut Straumstøyl. Foto: May Britt Haugland<br />
Se for deg at du får en gjest som verken er invitert eller velkommen. Det er en gjest som man ikke kan be høflig om<br />
å gå, og man kan heller ikke kaste han på dør. Det er en gjest som er kommet for å bli. Skal gjesten få okkupere hele<br />
huset, skal man stenge han inne i ett kott med lås og slå? Eller er det bedre å gi han et eget rom og sette døra på<br />
gløtt? La meg så presentere deg for gjesten. Hans navn er kronisk sykdom.<br />
Av May Britt Haugland<br />
Knut Straumstøyl har lidd<br />
av sykdommen barneleddgikt<br />
femti av sine syv og seksti år.<br />
Han har nok kanskje gått glipp<br />
av noen fisketurer på Hardangervidda<br />
og klatreturer i fjellveggen,<br />
men har valgt å ikke se<br />
tilbake på det han ikke har fått<br />
gjort. Hans fokus er alle de mulighetene<br />
som han faktisk har<br />
hatt og ikke minst har.<br />
I disse finanskrisetidene kan<br />
man se på min sykdom som et<br />
skikkelig børskrakk. Man kan<br />
ikke gå rundt å irritere seg over<br />
14<br />
aksjene man har mistet, man må<br />
se fremover. Ellers graver man<br />
sin egen grav.<br />
Opptur eller <strong>ned</strong>tur –<br />
fokuset er fremover<br />
uansett<br />
Knut sin sykdom har gått i<br />
sakte berg og dal bane. Det<br />
har vært oppturer og <strong>ned</strong>turer,<br />
men humøret og positiviteten<br />
ser ikke ut til og hatt noe påvirkning<br />
av dette. Han har fått<br />
byttet ut fire ledd, to hofter og<br />
to knær. Han har prøvd utallige<br />
typer medisiner og behandlin-<br />
Desember 2009 – Informasjonsavis www.folketsgave.no<br />
ger, alt fra sprøyter med gull i, til<br />
råkostbehandling i Danmark.<br />
- Jeg hadde min tøffeste periode<br />
på begynnelsen av 80 tallet.<br />
Jeg hadde egentlig ikke sett<br />
svart på sykdommen min før akkurat<br />
da. Jeg var da innlagt på<br />
sykehus i 7 mnd i løpet av halvannet<br />
år. Jeg opererte begge<br />
hoftene mine i denne perioden,<br />
jeg kunne ikke gå, knapt bevege<br />
meg. Barna mine var små, den<br />
minste var 3 år, og det var veldig<br />
sårt å ikke engang kunne løfte<br />
opp minsten. Men selv om denne<br />
perioden var vannvittig tøff<br />
så prøvde jeg å se mulighetene<br />
og ta en dag av gangen. Jeg var<br />
jo hjemme hele dagene og fikk<br />
mye tid med barna, jeg kunne<br />
ikke være så aktiv sammen med<br />
de, men lærerkarrieren min<br />
kom godt med. Jeg kunne hjelpe<br />
dem med lekser og var alltid<br />
tilgjengelig for en koselig prat.<br />
Hodet mitt var det jo ikke noe<br />
galt med.<br />
- Operasjonene styrket<br />
livskvaliteten min<br />
Knut er i dag avhenging av<br />
jevnlig trening med fysiotera-<br />
peut og årlig rehabiliteringopphold<br />
på Revmatismesykehuset i<br />
Haugesund. Han er sikker på at<br />
hadde han ikke hatt dette tilbudet<br />
ville det vært krise for helsa<br />
hans.<br />
Jeg kan trygt si at uten reumakirurgi<br />
hadde jeg ikke kunne<br />
gått nå. Jeg tørr ikke tenke på<br />
hvordan jeg hadde vært faktisk.<br />
Operasjonene har betydd at jeg<br />
ikke har smerter i de leddene<br />
jeg har operert. Rehabiliteringen<br />
gjør at jeg kan gå mange<br />
må<strong>ned</strong>er omtrent smertefri, og<br />
det hjelper jo selvfølgelig på ak-